Vurdering og kriterier hva og hvordan

Transkript

1 Bygg- og anleggsteknikk lokale læreplaner og vurderingskriterier 7. november 2008 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Arbeidsplan Lokale læreplaner forslag til verktøy Gruppearbeid: Utprøving av verktøy Vurdering og kriterier hva og hvordan Lunsj Gruppearbeid: Utvikling av kriterier Holdningsutvikling Læreplan i Kulepunkt 1 Kulepunkt 2 Elevenes forkunnskaper Lokale forhold Bedrifter Lærerkompetanse Skolens profil Lokal læreplan For kulepunkt 1: For Kulepunkt 2 Undervisning Læreplaner Vg3 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på Komp.mål måloppnåelse Kjennetegn på 2b Over Komp.mål måloppnåelse middels 2b Over Komp.mål middels2b+3a Middels Over middels Middels Under Middels middels Under middels Under middels Vurdering Vurdering og kriterier hva og hvordan Hvorfor vurderingskriterier? Logikken i målstyring Jus og etikk Pedagogikk Hvorfor vurderingskriterier? U-dir i heftet Vurdering Slik OECD ser det, kunne et større fokus på systematisk oppfølging begrenset omfanget på det de betrakter som en uforholdsmessig stor andel elever i en såkalt tail of underachievers (s.1) Forskning og utredninger dokumenterer fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring i den norske skolen, både på individog systemnivå. (s.1) 1

2 Logikken i systemet Kultur for læring: En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene i læreplanene er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering.(s39) Når karakterer skal settes må vi kunne identifisere grad av måloppnåelse = kjennetegn/kriterier Jus/etikk og vurderingskriterier Elevrettigheter: Forskrift til opplæringslova 4-4. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. etikk (evalueringsmakt, og subjektivitet) og kriterier/lokal læreplan 4-5. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Mindre subjektivitet Demokrati: Spredning av makt forutsetter at systemet er gjennomsiktig. kriftlig beskrevne kriterier gir innsyn og grunnlag for diskusjon U.Dir sin pedagogiske begrunnelse Kjennetegn på måloppnåelse i fag skal være til hjelp for å identifisere og beskrive hva som er ulik grad av måloppnåelse i faget. Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og lærlingene, og tydelig vise hva kompetansen vurderes opp mot, vil elevene og lærlingene ha større mulighet for å: forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå Ref: Elev- og lærlingvurdering Pedagogisk begrunnelse Vurdering for læring Forskning viser at læring stimuleres/ økes når: tydelige læringsmål og vurderingskriterier og tilbakemeldinger eleven har kunnskap om læringsmål og kriterier Eleven opplever mestring og positiv tilbakemelding. Bare i allmennfagene? Nesten 60% av elevene svarer at læreren 1-3 ganger per måned eller sjeldnere forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Elevundersøkelsen 2007, ref Vurdering, U.dir. Det er vanskelig å ikke ha fokus på og si det de ikke mestrer S.37Underveisrapporten Evaluering av vurdering for læring 2

3 Krav til fokus på mestring Alle komp To typer vurderingspraksiser Normbasert Nivå relativt til medelever / Sammenlikner elevene med hverandre Godt som middels flink, versus Lg og Sg Eks. Gaussbasert Mål- eller kriteriebasert Grad av måloppnåelse vurdert med en fast standard Hybrid : innsikt og forståelse brukt som kriteriet på måloppnåelse normert med utgangspunkt i over og under middels. Vurdering er målrelatert i den forstand at målene for vurderingen er innsikt og forståelse. Men vurderingen er også grupperelatert i og med at elevene blir sammenlignet med hverandre i forhold til hvem som er over og under middels. Vurderingspraksiser og mestring Normbasert Karaktersystemet medførte således at en kunne tale om mange elever med manglende faglig dyktighet. Hybrid over middels måloppnåing i faget, middels måloppnåing i faget og under middels måloppnåing i faget ( 4-12). Bare de som hadde over middels måloppnåelse, kunne oppleve mestring av fagets mål Sensorveiledninge: allerede på karakteren 4 begynner å vurdere ut fra en tankegang om at en besvarelse er mindre fullstendig i svar, noe uklar og upresis, at oppgaven er lite original eller lite selvstendig. Kriteriebasert Kan lettere fokusere på mestring? Typer vurdering Underveisvurdering Fokus på læring Sluttvurdering Fokus på oppnådd nivå og karaktersetting Samme vurderingskriterier brukes! Vurderingens formål Diagnostisk vurdering Før undervisningen tar til. Gi bedre grunnlag for planlegging av undervisningen. Undervegsvurdering For å kunne halda fast på ein utvikling, motivere, ta stilling til om arbeidet fører i retning av måla, gi grunnlag for justeringar. Sluttvurdering For å vurdere kor nær ein er målet på eit visst tidpunkt, samt lege grunnlaget for ein ny diagnostisk vurdering. Forskrift til opplæringslova Kapittel 4. Vurdering i vidaregåande opplæring 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 framifrå kompetanse i faget. 3

4 Kjennetegn / kriterier Mens kompetansemålene sier noe om hva som skal nåes, beskriver kjennetegnene hvordan elevene mestrer kompetansemålene. ref Vurdering, U.dir s.5 Rammer Vurderingskriteriene utarbeides: med utgangspunkt i læreplanene for grupper av kompetansemål i det enkelte fag på årstrinn med kompetansemål på flere kompetansenivåer (lavt, (middels), høyt) På en språklig enkel og forståelig måte Læreplan i Kulepunkt 1 Kulepunkt 2 Elevenes forkunnskaper Lokale forhold Bedrifter Lærerkompetanse Skolens profil Lokal læreplan For kulepunkt 1: For Kulepunkt 2 Undervisning Læreplaner Vg3 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på Komp.mål måloppnåelse Kjennetegn på 2b Over Komp.mål måloppnåelse middels 2b Over Komp.mål middels2b+3a Middels Over middels Middels Under Middels middels Under middels Under middels Vurdering Et eksempel på vurderingskriterier I faget mat og helse på 10. trinn skal elevene blant annet kunne planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hva for næringsstoff matvarene inneholder informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Ulik grad av måloppnåelse for denne gruppen med kompetansemål: Høy grad av måloppnåelse Eleven tar ansvar for valg og handlinger under hele arbeidsprosessen og vurderer prosesser og resultat ut fra helsemessige, etiske, estetiske, kulturelle og miljømessige perspektiv Middels grad av måloppnåelse Eleven tar initiativ i planlegging og gjennomføring av oppgaver i matlaging og argumenterer for valg ut fra helsemessige, etiske, estetiske, kulturelle og miljømessige perspektiv Lav grad av måloppnåelse Eleven planlegger og utfører enkle oppgaver i matlaging i samarbeid med veileder, følger retningslinjer og oppskrifter og forklarer sammenhengen mellom mat, helse og kultur Hvordan utvikle kriterier basert på læringsmål i lokal læreplan? Tre (fire) forslag til strategier 1. Bloom-reduksjon 2. Kompleksitetsreduksjon 3. Oppklipping Blooms taksonomi Vurdere Vurdering, Syntese Bruke Analyse, Anvendelse Reprodusere Forståelse, Reproduksjon 4

5 Målnivåer - Blooms kunnskapstaksonomi 1. Kunnskap: Lære og kunne gjengi ferdigstrukturert kunnskap 2. Forståelse: Gjengi med andre ord, tolke 3. Anvendelse: Bruk av kunnskap i nye situasjoner 4. Analyse: Dele opp i enkelte bestanddeler. Finne sammenheng. 5. Syntese: Sette deler sammen til ny struktur. Problemløsninger. 6. Vurdering: Bedømme noe for et spesielt formål. Fatte beslutning. (Bloom 1956) Verb relevante i Blooms kunnskapsstige KOMPETANSE PÅ ØVERSTE TRINN: (Anvende og skape ) vurdere kritisere drøfte utlede diskutere dokumentere generalisere trekke slutninger planlegge realisere improvisere beherske videreutvikle presisere styre justere kombinere integrere beslutte påvirke produsere utvide forme fornye utvikle integrere verdier KOMPETANSE PÅ MELLOMSTE TRINN: (Anvende, ikke skape ) påvise forklare gjøre rede for bruke sammenlikne anvende kommunisere organisere fortelle imitere verdsette tilpasse forberede velge utføre ta initiativ formulere ta ansvar for løse fortolke beregne KOMPETANSE PÅ NEDERSTE TRINN: (på stedet hvil!) reprodusere gjenta gjenkjenne liste opp beskrive angi gjengi navngi definere beskrive Bloom-reduksjon Formuler kompetanser på lavere kognitivt nivå eller ferdighetsnivå Når kompetansemålet er på middels eller høyt taksonomisk nivå Formuler positivt (Kan gjengi ) Unngå å formulere som mangel på nivået over! ( kan ikke anvende ) Læring innbærer å koble ideer sammen Sollys lysenergi klorofyll Kjemisk bundet energi inneholder inneholder absorberes i transformeres i fotosyntesen Sukker stivelse danner CO 2 omdannes til Materie Vann næring fungerer som Bloom-reduksjon - eks. fotosyntese Mål: Kunne greie ut om fotosyntesen Lav: Gjengi eller kjenne igjen navn, tegning, en setning om funksjon. Middels: Forklare samspill, relatere til grønn natur. Høy: Vurdere viktighet, relatere til generell biologi (eks næringssyklus og kjeder, vurdere en planens trivsel i et miljø (kunstig lys?) Bloom-reduksjon - eks. Bygg- og annleggsteknikk Mål: forklare og bruke ergonomisk riktige arbeidsteknikker og arbeidsstillinger Lav: Kjenne igjen eksempler på riktig løfteteknikk og sittestilling Middels: Kan bruke riktig løfteteknikk og sittestilling i kjente situasjoner Høy: Kan bruke og forklare riktig løfteteknikk og sittestilling i nye situasjoner 5

6 Simpsons taksonomi for det psykomotoriske området Persepsjon Handlingsberedskap Imitasjon og veiledet praksis Innarbeidet praksis Utføre komplekse operasjoner med stor sikkerhet Tilpassing til nye situasjoner Skape nye arbeidsmåter for nye situasjoner (Simpson 1972) Mestring med hjelp eller hjelpemidler Eksempler Under veiledning Lage produkt basert på halvfabrikata Ikke lage, men kan følge ferdige tegninger Med utgangspunkt i stikkord Forklare på grunnlag av observasjon eller animasjon Skrive basert på maler Innebærer egentlig lavere Bloom-nivå! - eks. fotosyntese Mål: Kunne greie ut om fotosyntesen Lavt: Sette rett navn på deler på tegning av celle eller forklare basert på en animasjon. Middels: Forklare basert på stikkord. Høyt: Forklare selvstendig - eks. Bygg- og annleggsteknikk Mål: forklare og bruke ergonomisk riktige arbeidsteknikker og arbeidsstillinger Lavt: arbeide riktig under veiledning og kan forklare hvordan hun da arbeider Middels: arbeider riktig ved påpeking og kan forklarer med utgangspunkt i tegning Høyt: arbeider riktig og forklarer selvstendig Forslag til vurderingskriterier i naturfag fra Naturfagsenteret Fotosyntesen 6

7 2 Kompleksitetsreduksjon Mestre når antall elementer eller operasjoner er ferre eller abstraksjonsnivået lavere Når tema eller arbeidsoperasjoner er komplekse 2 Kompleksitetsreduksjon - eks. fotosyntese Mål: Kunne greie ut om fotosyntesen Lavt: Kan gjengi noen navn, enkel tegning og forklare med en setning om funksjon Middels: Kan gjengi mange navn, mange deler, og forklare flere prosesser. Høyt: Kan gjengi og forklare funksjonen til en mengde detaljer knyttet til oppbygging og virkemåte, både på cellenivå og på molekylært nivå 2 Kompleksitetsreduksjon - eks. Bygg- og anleggsteknikk Mål: bruke verktøy og utstyr på en riktig måte i følge regelverk og normer Lavt: bruke enkle verktøy på en riktig måte i følge hovedregler Middels:? Høyt: bruker mange ulike typer komplekse verktøy korrekt under henvising til ulike regelverk og normer 3 Oppklipping Identifisere ulike relevante kompetanser uten at det er snakk om ulike nivå Teller antall kompetanser eleven behersker Naturfaglig kompetanser i PISA 1. Kunne identifisere naturvite. problemstillinger Avgjøre om et spørsmål er mulig å utforske naturvitenskapelig Identifisere nøkkelord for å søke etter naturfaglig informasjon Kjenne til de viktigste trinnene i en naturvitenskapelig undersøkelse 2. Kunne forklare fenomener naturvitenskapelig Anvende kunnskap i eller om naturfag i en gitt situasjon Beskrive eller forklare fenomener naturvitenskapelig Identifisere riktige beskrivelser, forklaringer og forutsigelser 3. Kunne bruke naturvitenskapelig evidens Bruke naturfaglig evidens til å trekke konklusjoner Gi grunner for eller imot konklusjoner og identifisere antakelser som ligger under når konklusjoner er trukket Kommunisere konklusjoner og de resonnementer og den evidens de bygger på Kjærnsli m.fl. (2007): Tid for tunge løft, s.41 Kompetanseklasser i nat. i PISA (2003) 1. Beskrive, forklare og forutsi naturvitenskapelige fenomener 2. Forstå naturvitenskapelige undersøkelser 3. Tolke naturvitenskapelig evidens og konklusjoner (jf. Bloom og læreplaner R94/L97 og L06) 7

8 Aspekter eller krav til lesemåte i PISA De tre skalaene representerer altså det som i PISA blir regnet som de tre mest sentrale lesemåtene: Retrieve: hente ut informasjon Interpret: tolke og trekke slutninger Reflect: reflektere over det man har lest Originalt fem i rammeverket Vise forståelse for hva teksten handler om ( form a broad understanding ) Hente ut informasjon fra teksten ( retrieve information ) Tolke teksten ( develop an interpretation ) Reflektere over tekstens innhold ( reflect on the content ) Reflektere over tekstens formelle trekk ( reflect on the form ) 3 Oppklipping - eks. Bygg- og anleggsteknikk Mål: bruke verktøy og utstyr på en riktig måte i følge regelverk og normer Lavt: bruke noen verktøy på en riktig måte i følge regelverk og normer Middels:? Høyt: bruke mange typer verktøy på en riktig måte i følge regelverk og normer Hvor står eleven? Presise kompetansemål, entydig tolkning Lett å fastslå om målet er nådd: Kan vs. kan ikke Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett (matematikk) Mindre entydige kompetansemål Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastninger enn andre. (T&D i Naturfag) Elevers beskrivelser fra enkle til avanserte Ulike ferdighets- og kompetansenivå kan knyttes til en formulering av kompetansenivå Lokal læreplan For kulepunkt 1: For Kulepunkt 2 Læreplaner Vg3 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på Komp.mål måloppnåelse Kjennetegn på 2b Over Komp.mål måloppnåelse middels 2b Over Komp.mål middels2b+3a Middels Over middels Middels Under Middels middels Under middels Under middels Vurdering Utvikling av vurderingskriterier På flere kompetansenivåer; lavt, (middels), høyt Med utgangspunkt i læreplanene For grupper av kompetansemål i det enkelte fag På en språklig enkel og forståelig måte Forslag til strategier 1. Bloom-reduksjon 2. Kompleksitetsreduksjon 3. Oppklipping Forslag til mal for vurderingskriterier 8

9 Gruppeoppgave Gå i grupper fordelt på læreplaner Identifiser kompetansemål som kan gis felles vurderingskriterier Lag forslag til vurderingskriterier Kombiner alle strategier som er relevante Det viktigste er at kriteriene gir god faglig mening og er forstålige 9