FAGLIG-PEDAGOGISK DAG Det norske olje-eventyret - tanker omkring olje, energi og miljø.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGLIG-PEDAGOGISK DAG 2006. Det norske olje-eventyret - tanker omkring olje, energi og miljø."

Transkript

1 FAGLIG-PEDAGOGISK DAG 2006 Det norske olje-eventyret - tanker omkring olje, energi og miljø. Inst. For Geofag Universitetet I Oslo

2 Hvordan olje dannes - avsetning av sedimenter med høyt innhold av organisk materiale

3 Modning og migrasjon av olje. Dette skjer ved temperaturer fra C. Dette svarer til 3-4 km overleiring.

4 The properties of sedimentary rocks are a function of provenance, depositional environment and diagenesis.

5 Oljehistorie Olje som har strømmet ut på bakken har til alle tider vært brukt til forskjellige formål. f.eks til brensel, medisin og til å tette båter og kurver. I 1859 ble det for første gang boret etter olje i Oil Creek i Pennsylvania og på kort tid ble oljeindustrien startet. I de første 100 år (frem til 1960) hadde USA en helt dominerende rolle når det gjaldt oljegeologi og teknologi. I 1920 til 1940 årene ble de store oljeforekomstene i Midtøsten kartlagt og det ble etter hvert klart at 2/3 av verdens oljereserver finnes der. I dag er de største deler av verden kartlagt så godt geologisk at vi har en rimelig god oversikt over mulighetene bortsett fra polare områdene.

6 Sedimentary basins where large amounts of oil and gas might be, and have been found

7 Boring etter olje startet i Oil Creek i Pennsylvania i ) 1964 så det slik ut

8

9 Grubedrift på olje årene ved Santa Paula California.

10

11 Antiklinalstrukturer, Ventura, California

12

13 Knut. BjørlykkeUniv. i Oslo Profil gjennom Midt-Østen Store antiklinalstrukturer dannner enorme feller for olje

14

15 The Groningen Gas Discovery We (19 have reasons for believing that the geological basin in which large reserves and the 1962 Application of natural gas have been discovered in Holland may be extended northward into the Norwegian portion of the North Sea. Therefore, Phillips Petroleum Co. is interested in obtaining from the Norwegian government: Groningen: 2700 bill.sm 3 (in place)

16

17 Brent-deltaet for ca 170 mill år siden. Brent sandsteinen som ble avsatt i dette deltaet er reservoar for de fleste feltene i den nordlige Nordsjøen Sediment er Vulkansk Land omr.

18 Oljefelt nær grensen UK/Norge Brent/Statfjord Area: 1971: Brent Field Discovery (UK) 1974: Statfjord Field Discovery STATFJORD BRENT Source: DTI Oil Fields Gas Fields

19 Kildebergarten fra Ø. Jura (Kimmeridge Clay) er bare moden i de sentrale delen av Nordsjøen (brun farge)

20

21 Profil over Haltenbanken (Terrassen) Figure 3 (Paper #1)

22 Kjerner av reservoarbergarter fra Haltenbanken

23 Reservoarsandstein fra Kristinfeltet på Haltenebanken. Oljen finnes i porene mellom sandkornene Skala 0.5mm

24 The Lofoten Vestfjorden Area A' Utrøst Ridge Træna Sub-Basin Ribban Basin Lofoten Vestfjorden Basin A 0,0 0,0 1,0 1,0 2,0 2,0 TWT (sec.) 3,0 4,0 3,0 4,0 TWT (sec.) 5,0 6,0 Jurassic Cretaceous Triassic/Permian 5,0 6,0 7,0 7,0 8,0 8,0 0 R

25 The Arctic Challenge 25% of the world s undiscovered resources lie in the Arctic N. Africa, Caspian Sea, M. East Arctic Rest of the World IBCAO, Martinsson et al 2000 Source: USGS, Statoil

26 Mid line

27

28 Fig 1 Produserte og gjenværende olje og gass ressurser på norsk sokk fra 6,5 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter til 12,2.

29 Total Norwegian petroleum production 2003: Record production: 4,5 MMBOEPD 2004: about the same level as /2004

30 Statens inntekter fra oljevirksomheten

31 Growth in resources and sizes of discoveries during the last 30 years Vi finner mindre ny olje, men vi produsere en større andel av den oljen vi finner.

32 Energikilder

33 Typer av fossilt energiråstoff Vanlig olje (Type Brent Crude) Kondensat petroleum som er gass i reservoaret og som blir veske når den kommer opp. Tungolje- Olje som er delvis brutt ned av bakterier og som er seig. Tjæresand Olje som er så seig (fast) at den må graves ut. Oljeskifer Skifer som kan varmes opp og produsere olje. Gass og kull kan også gjøre om til bensin. Gasshydrater Gass (metan) som fast stoff (krystaller) under permafrost eller under havbunnen.

34

35 Oljeskifer Oljeskifer representerer en meget stor reserve for produksjon av olje. Vi har minst 350 Gt ( tonn) olje som kan utvinnes av oljeskifer. Dette svarer til 2600 milliarder fat olje(480 sm 3 o.e ) Dette svarer omtrent til verdens reserver av vanlig olje. Mer enn 80% av verdens kjente oljeskifer reserver er i USA og en av de viktigste oljeskiferene er The Green River Shale som finnes I Colorado, Utah of Wyoming. Det er imildertid ikke lett å utvinne denne oljen på en miljøvennlig måte.

36 Oil seep Carpenteria South of Santa Barbara. California

37

38

39

40

41 Oil seep in chert Santa Maria north of SB

42 Olje på havet utenfor Santa Barbara, Ca Dette skyldes naturlig forurensning.

43 Sel som lever på fisk som er anriket på grunn av høy biologisk produksjon på grunn av gjødslingen av olje. Utenfor Santa Barbara. Ca

44 Fangst av laks etter oljeutslippet I Alaska (Valdez) i 1989

45 Sunset oil field, California Tungolje produseres med dampinjeksjon

46 Atahbasca Tar Sand Alberta Canada 300 milliarder fat olje kan utvinnes her

47 Atabasca Tar Sand, Alberta, Canada

48 Atahbasca tar sand

49 Andre energikilder enn fossile brennstoffer: Kjernekraft. Solenergi Vannkraft Geotermal Varmepumper Vindenergi Tidevann og bølgeenergi Bioenergi

50 Hydrogen Hydrogen er et meget miljøvennlig brensel som bare avgir vann ved forbrenning. Men hvis hydrogenet skal dannes av kull eller olje går mye energi tapt og effektiviteten er bare omkring 30%. Det betyr at CO 2 utslippet i realiteten er større enn ved å brenne oljen direkte. Hvis man bruker elektrisitet fra vannkraftverk eller kjernekraftverk til å lage hydrogen taper man også energi i forhold til å bruke strømmen direkte.

51 Verdens reserver av olje og gass Milliarder fat ( m 3 ) Produksjon (forbruk) ca 84 millioner fat pr dag -30 milliarder fat pr år. Gass reserver 5500 TCF (5, ft 3 )( sm 3 ) Årlig forbruk 2, sm 3 Reservene av gass er større enn av ollje 1 Barrel = 159 Liter= 0,159 Sm 3 1Scf = = 0,028 Sm Sm 3 Gass = 1 Sm 3 Olje ekvivalent

52 Energy Supply

53

54

55 Konklusjon Det finnes begrensete mengder av vanlig olje som det er billig å produsere. Dette betyr at det er slutt på billig olje. Det finnes imidlertid mye tungolje, tjæresand, oljeskifer, gass, gasshydrater og kull, men denne energien blir dyrere og det er også større miljøproblemer knyttet til slike alternative fossile energikilder. Økt energi forbruk i Asia, USA og deler av Europa vil måtte dekkes med økt bruk av kull eller kjernekraft. Norge må satse på mange former for miljøvennlig energiproduksjon og i forhold til en del av alternativene er norsk petroleumsproduksjon miljømessig ganske gunstig.

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639 Generell informasjon navn OSEBERG ØST Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår 1981 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 43639 Bilde

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.

Blått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. Blått gull Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. august 2012 Ukonvensjonell olje og gass o I prinsippet forekomster

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43725

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43725 Generell informasjon navn TORDIS Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/7-12 Funnår 1987 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43725 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt Generell informasjon navn TUNE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/8-1 S Funnår 1995 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 853376 Bilde Funn

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506 Generell informasjon navn EKOFISK Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår 1969 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Tananger NPDID for felt 43506 Bilde Funn

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Hva kan vi vente oss fremover? Hans Henrik Ramm. Ramm Kommunikasjon. Ålesundskonferansen 2009 28. mai 2009

Hva kan vi vente oss fremover? Hans Henrik Ramm. Ramm Kommunikasjon. Ålesundskonferansen 2009 28. mai 2009 Hva kan vi vente oss fremover? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Ålesundskonferansen 2009 28. mai 2009 Voksende energietterspørsel ExxonMobil des 2008 Det meste av veksten i fremvoksende økonomier og

Detaljer

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011 PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 15 Innledning En av ODs viktige oppgaver er å lage estimat over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. God forvaltning av petroleumsressursene

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/10-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43699

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/10-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43699 Generell informasjon navn GULLFAKS SØR Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/10-2 Funnår 1978 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 43699 Bilde

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Sokkelåret 2007 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Leteåret 2007 Det er påbegynt 32 letebrønner: 20 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner. 33 letebrønner er avsluttet.

Detaljer

Fortsatt vekst på norsk sokkel

Fortsatt vekst på norsk sokkel Fortsatt vekst på norsk sokkel Muligheter og utfordringer Gro Gunleiksrud Haatvedt, Direktør Leting Norge, Statoil Stortingsmelding 28 (2010-2011) Et godt grunnlag for veien videre Klargjør petroleumsindustriens

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Norwegian Centres of Expertise

Norwegian Centres of Expertise Rådgiversamling i Hordaland - etterutdanningstilbud 22. august 2011, Straume, Trond Olsen trond.olsen@ncesubsea.noolsen@ncesubsea no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn SKARV Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6507/5-1 Funnår 1998 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Sandnessjøen NPDID for felt 4704482

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 25/1-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43555

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 25/1-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43555 Generell informasjon navn FRIGG Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Shut down Funnbrønnbane 25/1-1 Funnår 1971 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43555 Bilde Funn inkludert

Detaljer

Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR

Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar 2009 Anders Dahle NORSAR Grader Celsius Exploring the Earth 350 300 250 200 150 100 50 0 Jordskorpens temperatur 1 2 3 4 5

Detaljer

Eksamen 04.06.2013. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.06.2013. REA3009 Geofag 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.06.2013 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Vedlegg som skal leverast Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 9/2-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43807

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 9/2-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43807 Generell informasjon navn YME Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Shut down Funnbrønnbane 9/2-1 Funnår 1987 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43807 Bilde Funn inkludert Funn

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Licence interests on the Norwegian continental shelf

Licence interests on the Norwegian continental shelf Licence interests on the Norwegian continental shelf Relinquishment of full production licences in 2001: Production licences 114, 114B and 114C. Transfers in 2001 Licence From: To: Share: 006 Amerada Hess

Detaljer

Utvinning av ressurser i Nordområdene

Utvinning av ressurser i Nordområdene Utvinning av ressurser i Nordområdene Møteleder og innledning: Professor Snorre Olaussen/ UNIS - Johan Petter Barlindhaug/ North Energy: «Petroleumsutvinning nord hvor og hvordan?» - Ole Arve Misund/ UNIS:

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år 252 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Produksjonsteknisk konferanse Clarion Gardermoen, 6. mars 213

Detaljer

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager

Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984. NPDID for felt 2053062.

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984. NPDID for felt 2053062. Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status PRODUCING Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det Innledning Rotary 12.10.2015 Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det? Jan Petter Hansen Department of Physics and Technology University of Bergen De nye teknologienes «eksponentielle»

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft. Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter

Detaljer

FASIT til SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

FASIT til SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! FASIT til SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret.

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Veiledning til klassifisering av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel

Veiledning til klassifisering av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 1 Veiledning til klassifisering av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel Oljedirektoratet juli 2001 Sist endret april 2013 (kap. 4.2.3) 2 1 INNLEDNING... 4 2 RESSURSKLASSER OG RESSURSKATEGORIER...

Detaljer

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011 Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning Dialogmøte Oslo, 28. september 2011 1 - Classification: Internal 2011-09-28Classification: 2011-09-13 mill boepd Vår strategi Opprettholde vårt

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Total Primary Energy Supply Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Elektrisitetsproduksjon Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Transport

Detaljer

Ukonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming

Ukonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming Ukonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming Det er påvist svært store mengder skifergass og annen ukonvensjonell gass. Ved forbrenning dannes det mye mindre CO 2 per energienhet

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Trøndelagsrådet. En presentasjon av Norges nest største operatørselskap - et uavhengig norsk oljeselskap

Trøndelagsrådet. En presentasjon av Norges nest største operatørselskap - et uavhengig norsk oljeselskap Trøndelagsrådet En presentasjon av Norges nest største operatørselskap - et uavhengig norsk oljeselskap Norsk sokkel er ung (2003 tall for UK og GoM) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Antall feltoperatører 70

Detaljer

INTSOK. Regionaldirektør Håkon Skretting. Resultater av avsluttet prosjekt: Prosjekt for partnerskap mellom russisk og norsk olje og gassindustri.

INTSOK. Regionaldirektør Håkon Skretting. Resultater av avsluttet prosjekt: Prosjekt for partnerskap mellom russisk og norsk olje og gassindustri. INTSOK Resultater av avsluttet prosjekt: Prosjekt for partnerskap mellom russisk og norsk olje og gassindustri. Prosjekt under etablering: Russisk norsk industrisamarbeid mot nordområdene Regionaldirektør

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/11-1 Funnår NPDID for felt

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6507/11-1 Funnår NPDID for felt Generell informasjon navn ÅSGARD Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6507/11-1 Funnår 1981 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 43765

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013 SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013 Innsikt i fremtidens Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, Aker Brygge, 31.05.2013 Petter Hieronymus Heyerdahl, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB Verdens

Detaljer

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007 Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES

Detaljer