ENGLISH NTNU SINTEF Nyttige lenker SISTE NUMMER <-- TIL HOVEDSIDEN REPORTASJE SØK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENGLISH NTNU SINTEF Nyttige lenker SISTE NUMMER <-- TIL HOVEDSIDEN REPORTASJE SØK"

Transkript

1 Page 1 of 7 ENGLISH NTNU SINTEF Nyttige lenker SISTE NUMMER <-- TIL HOVEDSIDEN REPORTASJE SØK Vinn vind Plattformene i Nordsjøen går ut på dato. De kan erstattes av havmølleparker - gigantiske leverandører av ren energi. Greier vi det? ABONNEMENT: Abonnere på Gemini? Ønsker du å endre eller stoppe ditt abonnement, KLIKK HER. Fritekstsøk i arkivet. Søk i Gemini GEMINI PÅ PDF (5 MB) Tidligere utgaver av Gemini Om Gemini Gemini vant priser igjen! Les mer powered by FAST FASTE SPALTER: Kortnytt Pusterommet Oljeutslipp - hva gjør vi? Tema: Havmøller Forskerintervjuet Neste Gemini har blant annet disse sakene. Tlf Redaktør Åse Dragland E-post: Postadresse: Gemini SINTEF, 7465 Trondheim FAKTA Med utfasing av oljeæraen får Norge en enorm ledig kapasitet innenfor verkstedindustrien og offshore knowhow generelt. For år siden konstruerte norske teknologer plattformer verden ikke hadde sett. Nå er de klar for en ny, teknologisk kraftprestasjon. Illustrasjon: Solberg Production/StatoilHydro Du store kineser Harald Justnes brenner for det kinesiske miljøet. Bokstavelig talt. Les mer Tlf Redaktør Nina Tveter E-post: Postadresse: Gemini NTNU, 7491 Trondheim Ansvarlige redaktører: Informasjonssjef Christian Fossen, NTNU Inger Reistad Rygh, Sjef SINTEF Media Hvordan få en spiker til å stå stabilt oppreist i åpent hav, med et tungt hode, påmontert en propell som hele tiden dreier og vender på seg, ivrig etter å trekke mest mulig energi ut av vindkastene - samtidig som den tar imot konstant juling i form av lumske kastevinder, brottsjø og en og annen orkan? Hvordan unngå at all den avanserte teknologien ruster i stykker av saltvannet som trenger inn overalt? Hvordan skifte deler og drive vedlikehold på en spiker som dupper opp og ned i et alltid opprørt hav? Hvordan feste denne evig rastløse, aldri stillestående, kjempespikeren til en kabel slik at energien den produserer, kan bli ført til land? En rekke nøtter må knekkes. Norge har gjort det før. Kan vi gjøre det igjen? Kanskje. Da er det ikke sikkert at det er teknologien som er det største problemet, men politikken. Å TREFFE SPIKEREN PÅ HODET - På Valsneset i Bjugn ute på Fosen prøver noen ingeniører i et liten bedrift å flytte hodet på spikeren ned til vannflaten. Spikerhodet i denne sammenhengen er vindmøllerotoren med turbin, girboks og generator. Til sammen veier dette tonn. Med denne nye løsningen som testes ut her, er girboksen erstattet av et hydraulisk system for kraftoverføring, som gjør det mulig å flytte generatoren ned til overflaten. Dermed kan vekten oppe i «nacella» (spikerhodet) reduseres til halvparten. Kikkhullet Miljøsmarte grøfter Nytt om nytt: Nye produkter Jeg prokrastinerer av Kari Slaatsveen Selskapet som forsøker å få til dette, heter Chapdrive AS og springer ut av forskningsmiljø ved NTNU. Oppgavene er å knekke den første store teknologiske nøtten å få flyttet spikerhodet ned, og dermed fjerne en vesentlig hindring for etablering av vindmølleparker til havs. HALVERER VEKTEN Firmaet For ellers vil oppgaven være vanskelig, på grensa til det umulige. Klimaet i åpent hav er så røft at den

2 Page 2 of 7 Chapdrive har utviklet et patentert system for hydraulisk kraftoverføring i vindmøller. Det reduserer vekten oppe i nacella (maskin - huset) med minst 50 prosent. Her betrakter Chapdrives daglige leder, Åsmund Furuseth, en hydraulisk motor på vei ned i en tom nacelle. Foto: Vegard Eggen klassiske konstruksjonen, med en klump på 400 tonn på toppen, neppe vil tåle den ekstreme belastningen over tid. Men med en slankere, lettere konstruksjon er en viktig hindring passert. Historien om senkingen av spikerhodet er illustrerende for den fasen framtidas «Havmølle- Norge» muligens er på vei inn i: Det fins en del forskere, ingeniører og politikere som har en visjon, de er overbevist om at nasjonen har midlene som behøves for å realisere den - og de vet at store teknologiske utfordringer må overvinnes dersom Norge skal komme dit. Akkurat slik situasjonen var da «Olje-Norge» skulle realiseres. VISJONEN - Vår ambisjon er at fornybar energi er noe Norge skal leve av når oljen tar slutt. Det er statssekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet som sier dette, og hun taler på statsråd Åslaug Hagas og regjeringas vegne. Haga har tidligere skrevet i en kronikk i Dagens Næringsliv at «Lykkes vi med å utvikle havvindmøller i stor skala, vil de kunne produsere mangedoblet dagens forbruk av elektrisitet i Norge i dag Jeg har stor tro på at havvindmøller kan være en evigvarende kilde til fornybar energi i framtida.» Rene ord for pengene. Hvilke tall snakker vi om? Tallet er Vi snakker om TWh - terawattimer. I året. Hvor mye er det? For å si det sånn: Norge som nasjon forbrukte i fjor 120 TWh i elektrisitet. Derfor er i denne sammenhengen et absurd høyt tall, og det uttrykker et teoretisk potensial for vindkraftressursene på norsk kontinentalsokkel. Hvor mye av dette som er realistisk å utnytte, er en annen sak. NTNU og SINTEF anslo nylig det realistiske potensialet til 25 TWh per år om 25 år. I 2050, mener vindkraftforskere, kan det økes opp mot 100 TWh. Altså: Jevnt over blåser det mer jo lenger ute i åpent hav man kommer. Kommer man langt nok ut, blåser det i praksis hele tida. Når man befinner seg i åpent hav, er det dessuten ikke hyttefolk, stillhetselskende kystboere, økoturister eller andre som kan irritere seg over skjemmende konstruksjoner som bråker og forstyrrer. Dermed er det mulig å ankre opp så mange møller man vil, og så tett man vil (så lenge møllene ikke står så tett at de forstyrrer hverandre). - Offshore kan det bygges svære vindmølleparker, for eksempel på ti ganger ti kilometer. Ti slike parker tilsvarer dagens energiforbruk på olje- og gassplattformene. Dette er bare begynnelsen. Dette sier seniorforsker John Olav Tande i SINTEF Energiforskning. For ordens skyld: Plattformene i Nordsjøen står for 25 TWh, eller tjue prosent av det totale norske strømforbruket. Bunnfaste havmøller er et skritt på veien. Disse vil imidlertid aldri kunne få samme omfang og produksjonskapasitet, siden de vil måtte monteres på grunt vann, og dermed omfattes av den samme diskusjonen som landfaste møller når det gjelder estetikk og lokalmiljø. De to mest aktuelle konstruksjonene her er Owec og Monopile. Owec bygger på tradisjonell offshoreerfaring. Tårnet står på en såkalt jacket som er forankret med pæler banket ned i havbunnen. Monopile bygger på hvordan vindmøller konstrueres på land. Tårnets nedre del bankes ned i grunnen mens hovedtårnet plasseres opp i fundamentet. Bunnfaste møller i sjøen tjener likevel en viktig funksjon gjennom at man får testet ut konstruksjoner og deler med hensyn til hvordan de tåler saltvann og et barskt klima. FARE FOR UTFLAGGING - Når vi snakker om havmøller, snakker vi om mye penger. I fjor ble det omsatt vindkraft i Europa for 150 milliarder kroner. I 2020 anslås tallet til sannsynligvis å ligge på det tredobbelte. Og dette er bare begynnelsen. - Mulighetene er enorme. Men vi må begynne nå. Ellers så kan den industrielle kompetansen og forskningen forsvinne ut av landet. Det sier professor og instituttleder Johan E. Hustad ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU. Han leder også Senter for fornybar energi, som er drevet av NTNU, SINTEF og Institutt for energiteknikk (IFE). Ved disse institusjonene er den nasjonale forskningskompetansen på vindmøller og fornybar havenergi samlet. På Gløshaugen alene jobber tretti forskere med vind. De første prøvende vingeslagene foretas i disse dager. Chapdrive er nevnt. Den første flytende havmølla vil bli sjøsatt i løpet av året. Derfra er det tida og veien. MORGENDAGEN BEGYNNER I DAG Det tar flere tiår å bygge opp et flunkende nytt kraftsystem. Det skal forskes, utvikles og testes. Morgendagens system må derfor planlegges idag, sier

3 Page 3 of 7 NTNU-professoren, SINTEF-forskeren og statssekretæren seniorforsker John Olav presenterer det samme budskapet: Norge kan bli Tande i SINTEF. Foto: verdensledende på forskning på flytende offshore vindkraft. Geir Mogen/Sintef Media Vi har en verkstedsindustri som har opparbeidet en unik kompetanse på området. Med utfasingen av petroleumsæraen er vi i ferd med å få en ledig kapasitet på dette feltet. Mulighetene ligger til rette for konstruksjonen av et nytt, industrielt lokomotiv til havs. Flere lokomotiver, for å være nøyaktig. Det første er klart for utprøving, det neste befinner seg fremdeles mer eller mindre på tegnebrettet. I tillegg har vi en tredje teknologisk løsning, som i dette tilfellet framstår som en utfordrer. TEKNOLOGIENE - Hvis vi ikke greier å få de ulike tekno - logiene til å virke sammen i én løsning, tror jeg ikke dette blir noen suksess. Det sier professor Robert Nilssen ved NTNUs Institutt for elkraftteknikk, gruppe for energiomforming. Professor Nilssen arbeider selv med testing og utvikling av en teknologisk løsning som framstår som et alternativ til Chapdrive: en såkalt permanentmagnetgenerator. Den kommersielle betegnelsen er Smartgenerator. - Det fins en rekke gode løsninger, men de må kunne integreres i en flytende havmølle som må ha lang levetid (med minimum av vedlikehold) og som blir konkurransedyktig i pris (lav vekt), poengterer han. Løsningen han forsker på, representerer et forsøk på få de to behovene til å gå sammen. For de store effektene vi snakker om - fra 5 til 12 megawatt - synes kravet til driftsikkerhet at det blir nødvendig å få bort girboksen fra «nacella» - det vi kalte spikerhodet på mølla. - Girboksen får i mindre anlegg opp turtallet fra rotoren til generatoren. Når giret nå fjernes, så går generatoren med samme lave turtall som propellen, og dette fører til at man behøver en langt større generator, forklarer professor Nilssen. Utfordringen er dermed å klare å lage girløse generatorer som blir konkurransedyktige i pris. Smartgenerator er en generator utstyrt med permanente magneter i stedet for viklinger i rotor. Med en permanentmagnetløsning kan generatoren gjøres langt mer kompakt. Det bør være mulig med opp til førti prosents vektreduksjon og bortimot tre ganger så mange kw på volumenhet, tror Nilsen. Både Chapdrive og Smartgenerator er teknologier som har vokst ut av forskningsmiljø ved NTNU, og har begge som mål å gi oss konkurransedyktig kraft fra flytende vindmøller. Chapdrive forsøker å fjerne giret ved å innføre hydraulikk som igjen kan drive billige generatorer, mens Smartgeneratoren er montert på samme aksel som propellen. Uavhengig av hvilken teknologi som til syvende og sist viser seg å fungere best, er møllene de skal integreres i, etter all sannsynlighet en av de følgende: I: HYWIND - Hywind er konseptet som i størst grad er basert på eksisterende teknologi. Med kjent teknologi fra oljevirksomheten i Nordsjøen vil man bruke flytende betongkonstruksjoner som understell for offshore vindmøller. Modelltesting har pågått i SINTEF Marinteks havlaboratorium i Trondheim. Dette er den løsningen som nå skal testes ut i farvannet utenfor Utsira på Sørlandet. Enova har gitt Statoil- Hydro 59 millioner kroner i støtte til å bygge et demonstrasjonsanlegg for dette. Ei hywindmølle består av et rundt 200 meter langt tårn - en spiker - som strekker seg langt over vannflaten (80 meter), og langt under (110 meter). Tårnet er i utgangspunktet konvensjonelt konstruert, selv om også denne løsningen vil fungere svært mye bedre når Chapdrives løsning er ferdig utprøvd og tårnet kan gjøres lettere og slankere. Tårnet holdes i posisjon med tre forankringer, som er festet på oppdriftspunktet. Hver av forankringene har en klumpvekt som fungerer som støtdemper når været er spesielt hardt. Hywind er ellers en såkalt oppvinds konstruksjon, noe som innebærer at rotoren peker «mot» vinden. Mens «understellet» er fast forankret, roterer overdelen i et ledd, nacella, og det er på dette viset at rotoren kan vri seg mot vindretningen. Denne mølla har en effekt på et sted mellom tre og fem megawatt og forventes å produsere 12 og 20 GWh per år. II: SWAY - Mens Hywind-konseptet er kommet såpass langt at det kan testes ut i praksis, befinner Sway seg fremdeles på tegnebrettet. Sways prototyp vil koste mellom 200 og 240 millioner kroner. Sway har hittil fått 2,5 millioner kroner fra Forskningsrådet, og har, som Hydros Hywind, søkt Enova om støtte. Hele Sways konstruksjon består av ett rør. Det tykkere hovedtårnet er festet til et tynnere undertårn med et rotasjonsledd. I motsetning til Hywind er rotoren på Sway montert nedvinds: Rotoren peker bort fra vinden. Dette skaper nye utfordringer når det gjelder belastningene på konstruksjonen. Utformingen på møllas hode blir vesentlig endret - i og med at rotorbladene vender bort fra vinden, vil vinden passere langs hodet før den treffer bladene. Dette stiller helt andre krav til den aerodynamiske utformingen: Man må forhindre at hodet forstyrrer vindstrømningene og tar energi ut av vinden før den treffer rotoren. Mens Hywinds overdel roterer i et ledd, roterer hele strukturen for Sways del. En egen innretning i selve forankringen gjør det mulig for mølla å hele tida snu seg slik at den står gunstigst mulig i forhold til vindretningen. Sway mener selv at mølla skal tåle tretti meter høye bølger gjennom levetida, som er stipulert til 25 år. At rotoren dreier nedvinds, vil også gjøre at den tåler mer slitasje.

4 Page 4 of 7 Sways produksjonspotensial er om lag tre ganger så høyt som Hywinds - omkring tolv megawatt per mølle. En rekke investorer står bak Sway. Etter senere tids oppkjøp er Statkraft, kraftselskapet Lyse, Norwind og Rosenberg Verft de største eierne i konsortiet bak dette møllekonseptet. Sway håper å ha pilotmølla på vannet i 2010, trolig utenfor Kvitsøy i Rogaland. III: WINDSEA - Dette er outsideren i feltet. Wind- Sea er designet ut fra et annet prinsipp enn Hywind og Sway: Mens de to foregående består av en rotor og turbin montert på ett tårn, er Wind- Sea tre rotorer montert sammen på en flyter. Flyteren er formet som et likebeint triangel hvor sidene er 75 meter. En mast er plassert i hvert av de tre hjørnene, for å sikre maksimal stabilitet. Hver mast har sin turbin med rotor, med produksjonskapasitet på 3,2 megawatt, noe som gir en samlet produksjon på 9,6 megawatt. To av turbinene er oppstrøms, mens den «bakerste» er nedstrøms. Forankringen er plassert i triangelets sentrum. Ankeret er festet til en svivel med en vertikal akse. Det gjør at flyteren kan rotere fritt og til enhver tid orientere seg i forhold til vindretningen. Det bakerste tårnet er designet som et seil, for å virke til at flyteren hele tida snur seg riktig i forhold til vinden. Siden alle tre rotorene vil bli stående i samme vindretning, kan avstanden mellom dem reduseres til et minimum. Mens Sway stikker minimum åtti meter ned i havet, har WindSea en dybde på tjue meter. Produsentene bekrefter at de planlegger å sjøsette en prototyp av WindSea i løpet av året. Selskapet Force Technology AS er etablert for å bygge WindSea. Selskapet er lokalisert til Sandvika utenfor Oslo. Bak dette står danske Vestas, verdens største vindmølleprodusent. Dette er de tre aktuelle konseptene for dyphavs vindmøllebasert energiproduksjon. Mens Hywind er det konseptet som i størst grad baserer seg på eksisterende teknologi, velger Sway nye løsninger, en ny kurs. Om de lykkes, vil mer energi bli produsert. WindSea på sin side velger å gjøre dette på helt annet vis, deres løsning ligner mer på en «vindmølleplattform». UNDER UTPRØVING En mølle langt til havs får grov juling av både vind og bølger, og må konstrueres på andre måter enn en landmølle. Foreløpig er tre hovedkonsepter under utprøving i Norge: Sway (t.v.) består av ett rør som er forankret i og roterer i ett punkt. Rotoren er montert nedvinds, den peker altså bort fra vinden. Ill: Sway/StatoilHydro Hywind (i midten) er et svært høyt tårn med tre forankringspunkter. Understellet er fast, mens overdelen roterer i nacella. Rotoren er montert oppvinds, altså rett mot vinden. Ill: Solberg Production WindSea (t.h.) består av tre rotorer montert på en plattform. Her roterer hele plattformen. To av rotorene er montert oppvinds, den tredje nedvinds. Ill: Force Technology NØTTENE Uansett hvilket konsept som fungerer best i det lange løp, må alle forholde seg til den samme virkeligheten. De må løse de samme problemene: En mølle til havs må tåle kontinuerlig juling av naturkreftene. Den må tåle saltvann. Den må kunne vedlikeholdes og repareres når det er nødvendig. Energien den produserer, må kunne føres til land. Ingen av disse utfordringene gjelder for eksisterende, landbaserte møller. Problemene er nye, og fordrer nye løsninger. KORROSJONEN - Alle konstruksjoner som skal stå i eller nær saltvann, må forholde seg til rust som et nærværende problem. Det fins en del møller som «er våte på beina», det vil si at de står på fast grunn langs sjøen, men er plassert på grunt vann. Spesielt langs den danske og tyske kysten finner man slike møller. De er i bunn og grunn landmøller plassert

5 Page 5 of 7 ute i vannet, sier professor Geir Moe ved Marin byggteknikk, NTNU. - Dagens møllebyggere har tatt eksisterende teknologi og anvendt dem i et annet element. Det har ikke fungert optimalt. Girbokser ruster fordi de ikke tåler salt sjøluft. Turbinene skal beskyttes. Utbyggerne har ikke lagt inn luftfilter som kunne gjort noe med dette problemet. Produsentene har i det hele tatt gått for fort fram, fastslår professor Moe. KONSTRUKSJONEN - En vindmølle på land settes sammen der den skal stå, som enhver annen bygning. Dette kan ikke gjøres når den befinner seg på dypt vann. Her følger utviklingen mønsteret til offshore oljeindustri, forteller professor Moe: I begynnelsen prøvde konstruktørene seg med å montere deler av plattformene i havet, men gikk over til å gjøre mest mulig ferdig i dokk, for så å sette overdelen på understellet og så slepe den ferdige plattformen ut. Dette er også havmøllenes framtid. Men hvordan får man fraktet en mølle på meter i opprørt hav? Svaret er enkelt - og vanskelig: Spikeren fløtes ut dit den skal stå, for deretter å vippes opp fra horisontal til vertikal stilling. Deretter skal turbinen monteres, og til slutt rotoren. Dette vil ventelig ikke bli lett, og spørsmålet er hvor høy bølgegang møllene vil tåle under operasjonen. Man vil også behøve en havgående kran som kan løfte opptil 500 tonn 120 meter i været. Her har WindSea åpenbare fordeler, siden den kan bygges ferdig, som en plattform, før den slepes ut på feltet. VINDEN - Vindforholdene i åpent hav er ikke helt som på land, sier professor Moe. - Man vil oppleve til dels store forskjeller i temperaturen i luft og hav, noe som vil gi svært mye turbulens enkelte dager. Dette vil være spesielt merkbart om vinteren, da havet er varmere enn lufta. Bakken er jo som regel også varmere enn lufta, så det høres selvmotsignede ut, men dette er mer et spørsmål om at temperaturforskjellene forblir store. For havet og lufta finner ikke en temperaturbalanse, slik det øverste jordlaget og lufta gjør. Havet kan nemlig oppta utrolig mye varme før temperaturen endres. Dermed kan turbulensen bli større enn under sammenlignbare forhold på land. Slike uregjerlige vinder fordrer stivere rotor, hvis den skal tåle slik belastning over tid. Karbonfibre vil her være mer egnet enn glassfiber som brukes i dag, men karbon er langt dyrere, og den forlengede levetida er usikker. Kastevindene vil også rive og slite i rotorene på et vis som gjør det nødvendig med mer effektiv styring av rotorbladene for å hente energien ut av vinden. Når vingespennet er på over femti meter, har hvert blad en lang vei å gå. Chapdrive tester ut et system med individuell styring av hvert rotorblad, slik at hvert blads vinkel kan endres nærmest sekund for sekund i sin gang. Et kapittel for seg er hvordan selve rotoren vender seg mot vinden, hvor raskt den makter å justere seg i forhold til endringer i vinden - og hvordan vindmølla håndterer situasjoner hvor vind og bølger ikke går i samme retning. For Hywinds del er stabiliteten sikret gjennom de tre ankrene. Det er usikkert hvor raskt dette systemet tillater rotoren å følge skiftende vindretninger. Når det gjelder Sway, er rotorens «nese» og selve tårnet designet slik at hele konstruksjonen vender seg med vinden. Her er det et åpent spørsmål hvordan tårnet vil reagere i situasjoner hvor vind og bølger går ulike retninger. WindSea er konstruert slik at den bakerste, nedvinds mølla fungerer som seil. Spørsmålet er også her hvor hurtig konstruksjonen vil følge endringer i vindretningen. VEDLIKEHOLDET - Hvordan komme til en konstruksjon som står nedsenket i et hav som nesten alltid er opprørt, i et klima hvor det alltid blåser, ofte voldsomt? Utfordringen er todelt. For det første skal det være mulig å drive kontinuerlig vedlikehold, for å hindre at noe går i stykker. For det andre skal deler kunne repareres, eventuelt skiftes, når de går i stykker. -Adkomst er problemet, sier professor Moe. -Hadde det vært en oljeplattform, kunne utbyggerne konstruert et helikopterdekk i tilknytning til mølla, og landsatt mannskap etter behov. Men en oljeplattform produserer svært mye energi i forhold til en havmølle. Det er ikke regningssvarende å sende ut et helikopter for å fikse en enkelt vindmølle. Det blir for dyrt. Dermed tvinger alternative metoder seg fram, sier han. Et alternativ er fjerndiagnostisering. Det kan bygges systemer for overvåkning av funksjoner fra land, slik at vedlikeholdspersonell kan gå inn og foreta nødvendige justeringer, omtrent som med en satellitt i bane. Det gjenstår å se hvor effektive slike systemer kan bli. SINTEF-forsker Tande tror slike systemer kan fungere godt. - Stikkordet er planlegging. Reparatørene må vite når deler bør/må skiftes, og ha sensorer som gir detaljert informasjon om tidspunkt, og så legge dette inn i tider på året med «værvinduer» som tillater utskifting og vedlikehold. KRAFTNETTET - En utfordring med offshore vindkraft er å få kraften til land. Kunsten er å finne kostnadseffektive løsninger, ikke bare for den enkelte vindpark, men for en totalløsning. Her må offshore vindkraft sees i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, og med nye utenlandsforbindelser. Tande poengterer hvor viktig det er å unngå et lappverk av kabler. En offshore nettstruktur for el-transport må være helhetlig planlagt, slik at norsk sokkel kan sees

6 Page 6 of 7 under ett. I planleggingen av en slik nettstruktur er det også viktig å tenke gjennom akkurat hvor disse havmølleparkene bør plasseres. Her er det en rekke hensyn å ta - fiskeriene, for eksempel. Man kan ikke ha en situasjon hvor trålerne kjører sikksakk mellom møllene med trålen ute. (En side av dette er at havmølleparkene kan bli en frisone for truede fiskearter!) Et annet hensyn er hvor energien skal føres i land - til Norge, til de britiske øyer, eller til kontinentet? POLITIKKEN - Morgendagens kraftsystem må plan - legges i dag, sier Tande. EU 20 I 2020 EU har som ambisjon at tjue prosent av medlemsstatenes energiproduksjon skal komme fra fornybare energikilder i Her kan Norge bli en tung leverandør. Illustrasjon: Mads Nordtvedt - Det tar tid å bygge et flunkende nytt kraftsystem. Vi kan forske i tjue år, og finne opp gode teknologier - som industrien muligens behøver enda tjue år på å teste ut slik at de blir industrielt lønnsomme i stor skala. Derfor er det viktig at vi kommer i gang nå. Norge er i gang. Hywinds prototyp er oppe til neste år, Sway og WindSea følger på, muligens året etter. - Etter en serie med prototyper er det aktuelt med demoparker sammen med en bred, industriell satsing, sier Tande. Men skal det være mulig, behøves et nasjonalt krafttak. Norge har begått flere slike gjennom historien. For hundre år siden bygde vi ut vannkraft i stor stil. Vi gikk fra småkraftverk til å bygge de store demningene, som leverte elektrisitet som ga støtet til den kraftkrevende industrien. For førti år siden startet oljeeventyret. Den norske stat besluttet å pumpe milliarder ut i Nordsjøen, og fikk tifold tilbake. Nå er tida inne for et nytt krafttak. FOR FRAGMENTERT SAMFUNN? - Det tok lang tid å kapitalisere investeringene. Det sier professor Hustad. Han snakker om EU 20 I 2020 EU har som ambisjon at tjue prosent av medlemsstatenes energiproduksjon skal komme fra fornybare energikilder i Her kan Norge bli en tung leverandør. - Disse krafttakene har vært preget av langsiktighet. Skal vi gjøre noe liknende igjen, behøves den samme evnen til å tenke langt. Så er spørsmålet om evnen til langsiktig tenkning er like god i dag som under tidligere tiders kommandoøkonomi. Gir vår tids fragmenterte, markedsøkonomiske virkelighet de rette rammebetingelsene for en bred, langsiktig satsing på en teknologi som vil kreve store investeringer uten umiddelbar gevinst? Professor Knut H. Sørensen ved NTNUs Institutt for tverrfaglige kulturstudier har forsket på energi og samfunn i en årrekke. Han er optimist. - Tidlig på nittitallet ble politikken satt til side av det liberaliserte kraftmarkedet. Denne tenkningen, som overlater beslutningene til markedsaktørene, er noe jeg tror vil tape terreng. Forestillingen om at «markedet» vil finne de beste løsningene, er svekket. Jeg mener å se tegn til en vilje til å tenke mer dynamisk og langsiktig i forhold til investeringer og kostnadseffektivitet for nye energikilder og -teknologier. Teknologene er ikke alene om å drømme om gigantiske møllemarker i havet. Også samfunnsviteren Sørensen ser dette som interessant: - Norske fagmiljøer er ganske gode på marin teknologi, og vi har forutsetninger for å løse vanskelige utfordringer som for eksempel korrosjonsproblemene. Men for å snu på det: Norge er gjennomelektrifisert allerede, og vi er ikke så svært langt unna å være selvforsynt med strøm. Hvorfor skal vi elektrifiseres videre? - Fordi oljen og gassen må erstattes. Med mindre det skjer noe radikalt nytt med bioenergi, så har vi i første rekke to alternativ: hydrogen og elektrisitet. Det trengs strøm for å produsere hydrogen, så elektrisitet kommer vi ikke utenom. I denne sammenhengen er havmøller meget interessant, mener professor Sørensen. STOREKSPORTØR - Norge skal bli storeksportør av elektrisitet i framtida. Dette er business for oss. Derfor er det viktig hva vi gjør nå, når Norge skal ta skrittet fra den fossile tidsalderen over til den fornybare tidsalderen. Dette sier statssekretær Guri Størvold i Oljeog energidepartementet.

7 Page 7 of 7 I februar ble rapporten Energi21 overrakt energiminister Åslaug Haga av innovasjonsdirektør Sverre Gotaas i Statkraft. Energi21 er en samlet nasjonal strategi for forskning, utvikling og kommersialisering i energisektoren. Rapporten slår fast at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger til å bli Europas fremste energiog miljønasjon. En av fem anbefalte strategier er at Norge må øke eksporten av klimavennlig kraft til resten av Europa. Her nevnes spesielt utbygging av vindkraft til land og til havs, satsing på vannkraft og solenergi. DEN NESTE OLJE - Statsråd Haga har tidligere gitt uttrykk for at vindmøller til havs har potensial til å bli den nye oljen. Størvold følger opp. - Vi har en stor sokkel, der det blåser mye og konstant. Men det fordrer at vi greier å utvikle teknologi vi ikke har i dag, at vi klarer å koble vindkraft og vasskraft slik at vi kan levere på sikker basis, sier hun. Energi21 er blitt kritisert blant annet fra miljøvernorganisasjoner som Bellona for å være for luftig, for mye preget av festtaler og for lite konkret i sine målsettinger. Størvold kommer kritikken i forkjøpet ved å poengtere at Norge har en lang vei å gå før vi kan bli noen havmøllenasjon. DET HASTER - Mulighetene er enorme. Men hvis vi ikke begynner nå, kan den industrielle kompetansen og forskningen forsvinne ut av landet, sier NTNUprofessor Johan E. Hustad, leder av Senter for fornybar energi. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix/NTNU Info - Dette blir lett en rosa drøm. Ved siden av de store teknologiske utfordringene er det mange hensyn å ta: Havmølleparkene skal avpasses av hensyn til skipstrafikken, til fiskeriene, til petroleumsproduksjonen. Hun advarer også mot å se enøyd på havmøller. - Noen tror at det bare er å bygge møller langt ute i havet, og så har vi reddet klimaet. Så enkelt er det ikke. Vi vil også se på vindmøller til lands: Dette dreier seg om velprøvd teknologi. Ved økt satsing på landbaserte vindmøller bygger vi ut kompetansen, både når det gjelder forskning, produktutvikling og byggeteknikker. Dette behøver vi når mølleparkene til havs skal bygges. PENGER? - Regjeringa jobber for å innføre grønne sertifikater, for å bedre på finansieringsforholdene for fornybar energi generelt. - For tida gir dette omkring 25 øre per KWh i Sverige, sier Størvold. -Inntil grønne sertifikater kan komme på plass, har vi forbedret Enovas investeringsstøtteordning. Dette innebærer at for eksempel vindkraftprosjekt kan søke om så mye støtte de mener de trenger for å realisere prosjektet det vil variere hvor mye penger og hvor mye dette tilsvarer i støtte per kilowatttime. I dag fins det ingen spesifikk støtte for produksjon av fornybar energi. I for eksempel Tyskland er støtten på over en krone per produsert kilowatttime. Det er denne markedstenkningen, troen på at dersom alternativ energi er bra, så vil markedsmekanismene ta seg av saken, professor Sørensen kritiserer og som han mener å se er på retur. Det fins ikke noe konsesjonssystem for bygging av vindmøller utenfor fjæresteinene i dag. Dette jobbes det med. Statlige subsidier må også på plass. Men Størvold mener det ikke er støtte per kilowattime produsert fra havenergi som er det avgjørende nå. - I denne fasen er det støtte til forskning og demonstrasjonsanlegg som er det essensielle. Vi bevilger 150 millioner til et demonstrasjonsprogram for fornybar energiteknologi offshore neste år. EU har som mål at tjue prosent av energiforbruket skal komme fra fornybar energi innen Her har Norge en gyllen mulighet, både økonomisk og energipolitisk, sier Guri Størvold. - Vår ambisjon er å komme opp i en årlig bevilgning til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering på 600 millioner kroner per år innen Dette vil være ett av flere viktige grep for å komme EUs målsetting for 2020 i møte, sier Guri Størvold Når du nå har arbeidet deg gjennom denne teksten, som har handlet om hvor vanskelig det vil bli -hvor mange tiår det vil gå før noe får fart på seg, hvor mye som kan gå galt: Når du har lest ferdig disse linjene, lukk øynene. Tenk deg noen år fram i tid, til år Tenk deg at du seiler over Nordsjøen en gang i løpet av dette århundrets første sommer, i et passasjerskip som tar energien ut av vind og sol. Det er en forholdsvis stille sommerdag, men her, langt sør i Nordsjøen, er det aldri helt stille, og de meter lange bladene i havmølleparkene skipet passerer, vandrer dovent rundt sin egen akse. Dere passerer så nært at du hører det dype bulderet fra gangen deres. Det er hundrevis av dem, noen av møllene er gamle og ikke så store, andre er nylig sjøsatte og voldsomme. Sammen holder de en underlig, evigvarende konsert i basstoner for forbi - passerende skip. Men først må noen nøtter knekkes. Lukk øynene nå. Av Tore Oksholen

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Offshore vind i Statoil

Offshore vind i Statoil Offshore vind i Statoil Energidager på UMB Vår fornybar energi strategi Lønnsomhet Vekstmuligheter Kjernekompetanse 2 Utvikling av offshore vindkraft i Statoil Sheringham Shoal Dogger Bank Hywind 3 Hvordan

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010 Vindmøller til havs Ove Tobias Gudmestad UiS Ope Hus mars 2010 Kvifor skal vindmøllene til havs? Kva med vindmøller til lands? Dei store vindmøllene til lands fører med seg låg frekvent støy slik at mange

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Uttak av energi fra tidevann og havstrøm Hvorfor energi fra havet? Tidevannets fortreffelighet Teknologikonsepter Vår teknologi Potensial Fremdrift våre planer Hvorfor energi fra havet? Verdens fokus på

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid?

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fremtidens fornybare energikilder hva gjør Statkraft?

Fremtidens fornybare energikilder hva gjør Statkraft? Fremtidens fornybare energikilder hva gjør Statkraft? Sverre Gotaas, Innovasjonsdirektør Statkraft Ledende i Europa innen fornybar energi EUROPA Produksjon (TWh) fra vann- og vindkraft Statkraft EdF Vattenfall

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Norsk, landbasert vindkraft

Norsk, landbasert vindkraft Norsk, landbasert vindkraft Energiseminar BI 24. Mai 2016 Arne Festervoll Disposisjon 1. Kan landbasert vindkraft bli lønnsom, direkte eller indirekte? (med andre ord: Hvilke muligheter har vi når potensialet

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Agenda Om Scatec Scatecs utvilklingsmodell Eksempler fra Scatecs satsinger NorWind NorSun Scatec Solar Energinasjonen

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet 1 Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF 2 Mulegheiter innan fornybar energi frå havet Jørgen Hals, Senter for fornybar energi Stortingsauditoriet, 18. juni 2007 Om du ønsker, kan du sette

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen Eksempler VEKST I BEDRIFTER Eksempler: Fornybar energi FEDEM TECHNOLOGY AS 1,15 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen til å utvikle software for offshore vindkraft Illustrasjon:

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

FLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as

FLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as FLUMILL TIDEVANNSKRAFT TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as OFFSHORE PRODUKTER 2 Hvorfor Fornybar Energi? Vi (og Norge) trenger flere ben å stå på etter oljen tar

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE PTK - 5. mars 2012 Olav Rommetveit Foto: R. Myre Innhold Status for vindkraft i Norge i dag. Hva kan bygges nå? Barriere 1: Barriere 2: Konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

Næringslivets klimaerklæring

Næringslivets klimaerklæring Vindkraft i Nordland en driver for nærings- og kompetanseutvikling Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland NHO Nordlands medlemsundersøkelse 2009 Næringslivets klimaerklæring Prinsipper og grunnholdninger:

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer