Etablering av et test- og demonstrasjonsprogram Demo 2020 for havvindteknologi og havenergi i Norge.

Transkript

1 1 Til : Olje- og energidepartementet, ved avdelingsdirektør Ann Ingeborg Hjetland. Nærings- og handelsdepartementet, ved avdelingsdirektør Kjerstin Spjøtvoll Bergen, Stavanger, Trondheim, Verdal februar 2010 Etablering av et test- og demonstrasjonsprogram Demo 2020 for havvindteknologi og havenergi i Norge. Innledning Norske myndigheter har bevilget midler til to forskningssentre på havvindenergi (Nowitech i Trondheim og Norcowe i Bergen). I tillegg støtter Innovasjon Norges Arenaprogram to prosjekter for å utvikle slagkraftige industriklynger av leverandørindustri til havvindteknologi. Den ene med base i Midt-Norge og den andre på Vestlandet. Disse fire har innledet et unikt samarbeid, og vil etter hvert utvikle en nasjonal industri- og forskningsklynge som foreløpig strekker seg fra Verdal til Kristiansand, og inkluderer mer enn 100 bedrifter, 5 universitet og 4 forskningsinstitutt. Dette firkløveret samarbeider om å utvikle og kvalifisere norsk industri slik at internasjonale markedsposisjoner innen havvindteknologi kan utvikles. Siden vi ikke har et norsk hjemmemarked for denne industrien, argumenterer vi i dette notatet for nødvendigheten av et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram for å gi industrien nødvendige referanser slik at man kan bli kvalifisert for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt program være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere FoU resultatene fra forskningssentrene. Leveranser fra verfts- og verkstedsindustrien til havvind prosjekter, særlig i Storbritannia og Tyskland vil være med å dempe den spådde ordretørken fra olje- og gassektoren. En slik videreutvikling av verfts- verksteds- og olje og gassrelatert industri langs kysten er neppe mulig uten et test og demonstrasjonsprogram. Markedet Noen av de raskest voksende markedene i verden er markedet for havvind energi. Disse markedene er i hovedsak oppstått som en konsekvens av politiske beslutninger i form av

2 2 incentiver, lover, regler og internasjonale avtaler truffet av og mellom politiske myndigheter for å møte klimautfordringene og sikre energitilførsel. Det er forventet at det vil bli investert i størrelsesorden 750 milliarder kroner i havvindkraft i Europa alene de neste ti årene, med en årlig vekst på 30%. De viktigste faktorene for dette er Storbritannias tredje runde, der det nettopp er tildelt lisenser til å utvikle 32 GW, med byggestart planlagt i I Tyskland må prosjekter være ferdige og turbiner startet opp før 1. januar 2016 dersom man skal få den høyeste feed-in tariffen. Norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer er verdensledende innen en rekke disipliner som er relevante for den storstilte utbyggingen av vindkraft på britisk og tysk sektor av Nordsjøen. For eksempel innen marine operasjoner, marine strukturer, marin logistikk, marine kraftsystemer, og drift og veldikehold offshore. Det er imidlertid ikke fullkommen konkurranse. Selv om norsk næringsliv har et godt utgangspunkt, så er det ikke sannsynlig at de vil komme i posisjon til å levere uten et samordnet test- og demoprogram. Faktorer som hindrer en inntreden i markedet er: Referanser på havvindprosjekter er sentralt for å bli kvalifisert tilbyder. Mens selskaper i andre land har etablert referanser gjennom nasjonale demoprogram og kommersielle prosjekter de siste 20 årene, har man ikke hatt liknende prosjekter i Norge. Dette er spesielt problematisk ettersom hvert enkelt prosjekt nå er veldig stort. Det setter enda større krav til referanser. Havvind er fortsatt en ung bransje, der de teknologiske løsningene ikke fult ut er industrielt modne. Det er vanskelig å tenke seg at markedet kan håndtere den store risikoen med å kvalifisere ny teknologi, uten at myndighetene bidrar. Det mangler i de fleste sammenhenger etablerte relasjoner mellom kunder og leverandører. Bransjen er umoden iforhold til kontraktsstandarer, sertifisering og lignende. Dette er et betydelig handicap for norsk leverandørindustri som ikke har fått anledning til å trene seg opp på mindre prosjekter. Erfaring viser at myndigheter prøver å tilrettelegge sine rammebetingelser slik at utstyrleveranser kommer fra egen industri. Skal norsk industri være konkurransedyktige i andres hjemmemarkedet, stiller dette ekstra store krav til gode referanseprosjekt i Norge. Med andre ord, her eksisterer en betydelig markedssvikt. Ny teknologi og nye løsninger på miljøområdet vil kreve aktiv statlig medvirkning. For å bøte på dette har eksempelvis EU vedtatt et eget direktiv for miljøforbedringer, og det såkalte supergruppeunntaket som frem til 31. desember 2013 gir et unntak fra EUs forbud mot statsstøtte og forenklet behandling av slik støtte.

3 3 Norges situasjon Den europeiske satsingen på havvindenergi har i tillegg til å bidra til å nå miljøpolitiske målsettinger, også en viktig næringspolitisk dimensjon. De nye markedene skaper grunnlag for en ny og vekstkraftig industri på global basis. Norsk verfts- og verkstedsindustri står overfor store utfordringer med hensyn til manglende oppdrag. Selv om det er lite trolig at Norge kommer til å bygge ut havvindkraft på egen sokkel på kort og mellomlang sikt, vil deltakelse for verfts- og verkstedindustrien i de store utbyggingene i Europa kunne være med å avdempe krisen i denne industrien. Men det blir tydeligere at det er nærmest umulig for leverandører å komme inn i disse europeiske prosjektene, uten å ha referanser til relevante havvind prosjekter. Siden man starter å velge leveranser og leverandører til runde 3 i Storbritannia i 2013, er det på kort sikt viktig å få startet et test- og demoprogram i 2011 dersom industrien skal bli kvalifisert til å levere til britisk sektor. I Tyskland er det tilsvarende tidskritisk med å få referanser slik at norske leverandører kan komme i betraktning. Det norske offshore hjemmemarkedet for nyinstallasjoner innen olje og gass svekkes, og havvind representerer en ny mulighet for denne delen av norsk industri. Den gryende norske havvindindustrien, som i stor grad drar veksler på 40 års erfaring innenfor offshore olje og gass, kan levere tjenester og produkter langs hele verdikjeden fra utvikling av offshore vindparker til installasjon og drift. Områder hvor norsk leverandørindustri har fortrinn er: Utvikling og bygging av både stål- og betongfundamenter Leveranser av komplette transformatorstasjoner til havs Leveranser av kabler for å knytte sammen turbiner, transformatorplattform og nett på land Norsk kompetanse innen marine operasjoner offshore inkludert installasjon av utstyr både over og under vann, er direkte overførbar til havvind og representerer en stor markedsmulighet. Drift, vedlikehold og modifikasjoner av offshore installasjoner. Norge har et videre stort fortrinn innen flytende vindturbiner og dette må ivertas gjennom å inkludere dette i Demo 2020 programmet. De to Arena-klyngeprosjektene driver for tiden med en kartlegging av norsk teknologi og tjenester for å identifisere referanser fra industrien og mulighetene for å skalere dette opp gjennom en demo. Denne kartleggingen vil også synliggjøre eksisterende referanser fra norske bedrifter som allerede har levert. Det tas sikte på at øvrige bedrifter kan lære av disse foregangsbedriftene.

4 4 Målsetning med Demo 2020 For å møte leverandørindustriens ambisjoner om å delta i markedet for havvindteknologi, er det viktig å opprette en arena for test- og demonstrasjonsprosjekter ( Demo2020 ). Dette vil sikre følgende: Være et utstillingsvindu for relevant norsk teknologi og tjenester, og samtidig sikre relevante referanser for å komme inn i internasjonale markeder. Sikre en helhetlig tilnærming til utstyrs- komponent og tjenesteutvikling slik at disse lett kan integreres i større vindkraftprosjekt. Skape grunnlag for utbyggingsprosjekter nasjonalt og internasjonalt gjennom utvikling og kvalifisering av mer konkurransedyktig og kostnadseffektiv teknologi og tjenester. Skape nye produkter og tjenester for et globalt marked, og dermed konsolidere og etablere arbeidsplasser i Norge. Sikre forskningsmiljøene muligheter for uttesting av komponenter og utstyr under reelle betingelser, samt tilgang på data for å verifisere modeller og teorier. Overføre forskningsresultater til industriell realisering. Utvikle havvindspesifikk utbyggings- og driftserfaring hos norske energiselskap. Sikre Norges ledende posisjon innen flytende havvindenergi. Et helhetlig og integrert demonstrasjonsprogram vil gi et tett samarbeid mellom leverandørindustrien (i førersetet), forsknings- og utdanningsinstitusjonerinstitusjoner (kompetanseoppbygging/overføring og ny teknologi/tjenester), og utviklere av vindparker (premissleverandør). Demo 2020 bør sikte seg inn på å kvalifisere norsk teknologi og tjenester til de store markedene i Tyskland og Storbritannia, hvor leverandørkvalifisering og anskaffelser kommer for fullt i 2013 og utover. Samfunnsnytte Det er et stort potensial for å utvikle en slagkraftig nasjonal industri- og forskningsklynge innen havvindteknologi og -tjenester. Dette vil igjen gi økt sysselsetting og verdiskaping blant norske leverandørbedrifter. Det er et stort kommende marked rundt Nordsjøen som vil bli dagens hjemmemarked for norsk leverandørindustri. Demo 2020 vil derfor ivareta en nasjonal, målrettet satsning for klyngeutvikling innen det norske havvindmiljøet hvor flere studier har pekt på og dokumentert de positive effektene av industriklynger på verdiskaping og arbeidsplasser (f.eks. SINTEF Rapport A Vindkraft offshore og industrielle muligheter). Et test- og demonstrasjonsprogram vil trene aktørene i samhandling og dermed gjøre aktørene mer konkurransedyktige da anbud ofte er sammensatte og krever integrerte leveranser fra flere bedrifter.

5 5 Demo 2020 vil akselerere en igangsatt prosess hvor enkelte norske bedrifter har kjempet seg inn i det internasjonale havvindmarkedet og fått referanser. Demo 2020 vil skape og beholde kunnskapsbaserte industriarbeidsplasser og verdiskaping langs kysten hvor industriutvikling er i fokus. Demo 2020 vil sikre et markedsbasert kompetansenettverk, kvalifisering av ny teknologi, utløse innovasjon og ikke minst utvikle norsk næringsliv mot framtidsrettede arbeidsplasser og verdiskaping. Demo 2020 vil sikre at resultatene fra de nye Forskningssentrene for Miljøvennlig Energi (FME) som behandler havvindteknologi (Nowitech og Norcowe) blir industrialisert og gir norsk industri økt internasjonal konkurransekraft. Hva er et demonstrasjonsprogram? Definisjoner: Kraftverk Turbin, fundament, tårn. Infieldkabler kabler fra hvert kraftverk frem til offshore substasjon Nettinfrastruktur offshore substasjon, eksportkabel og oppkopling til nett på land. Kraftsystem - ferdig installert kraftverk med infieldkabler og nettinfrastruktur som er knyttet til nettet. Et demonstrasjonsprogram må sikre infrastruktur til testing og kvalifisering av ny og/eller forbedret teknologi. Et demonstrasjonsprogram innen havvindkraft må ha: en systemdel, dvs full skala demonstrasjon av hele kraftsystem. en komponentdel, dvs skalerte tester, komponenttester, fabrikasjonsmetoder, installasjonsmetoder og prosesser. For systemdelen av programmet er det viktig at tiltenkt vindpark har nødvendige konsesjoner slik at Demo 2020 kan starte opp uten mulige forsinkelser som en konsesjonssøknad kan medføre. Kraftverkene kan være del av en eller flere kraftsystemer avhengig av hvilken infrastruktur som velges. Kostnader og tidsplan for Demo 2020 Demo 2020 må komme raskt i gang for å være effektivt i forhold til markedene i Tyskland og Stobritannia. Derfor må ferdigstillelse av de første kraftverkene skje i løpet av Det betyr at anbudsinnbydelse bør skje tidlig i 2011 etter en første engineeringfase. Vi ser for oss at denne første fasen består av minimum 2 kraftverk med nødvendig infrastruktur, slik at forskjellige leverandører kan få nødvendig referanse for å komme inn i runde 3 i Storbritannia.

6 6 Bygging og installasjon av et kraftverk vil trekke med seg flere underleverandører. For å få industriell og kommersiell læringseffekt bør man etter vår erfaring, repetere operasjonene. To kraftverk av hver type ansees som et minimum for å kvalifisere produkt, prosess og samhandling. Variasjoner i bunnforhold og andre faktorer gjør at det vil være en portefølje med ulike teknologier som vil benyttes i utbyggingen i Storbritannia og andre markeder de nærmeste årene. For å sikre kvalifisering av en kritisk masse av leverandører og løsninger, bør minimum fire ulike teknologier og leverandørgrupperinger slippe til. Det betyr at systemdelen av Demo 2020 bør være 8 kraftverk av fire ulike typer som er ferdig innstallert innen Komponentprogrammet må organiseres slik at det gir norske leverandører markedsmessige fortrinn, både for å levere til demoprogrammets systemdel, og også internasjonalt. Komponentdelen av programmet må gjennomføres i parallell til systemdelen. FME ene har søkt NFR om finansiering av en forskningsinfrastruktur, og dersom denne søknaden går igjennom, må man sørge for at det er en tett og god integrasjon mellom FME ene og Demo Uansett må forskningssentrene trekkes med i planleggingen av prosjekter under Demo 2020, slik at disse kan få data som trengs for verifikasjon av modeller, programmer og teorier, samtidig som kommersialisering og industrialisering av FoUresultater betinger en slik tett kobling. Vi anslår at et program med 8 havvindmøller med tilhørende infrastruktur innkludert en nødvendig komponenttestdel (utvikling, testing og kvalifisering av deler, komponenter, delsystemer og prosedyrer ) vil ha en økonomisk ramme på 2,5 4 milliarder kroner. Statens bidrag i dette, for å redusere finansiell risiko ved introduksjon av ny teknologi, må være tilstrekkelig til at aktørene kan delta.

7 7 Oppsummering Den norske leverandør- og forskningsklyngen innen havvind teknologi representert ved de to Arenaprosjektene, Vindklyngen og Norwegian Offshore Wind, og de to FMEene, Nowitech og Norcowe, har som felles målsetting å styrke norsk industris konkurransefortrinn i det internasjonale markedet for havvindteknologi og -tjenester. For å sikre dette, er vi helt avhengig av et statlig støttet nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram, Demo Vi har beskrevet hvordan dette bør legges opp, og inviterer med dette notatet til en dialog med myndighetene slik at programmet kan bli en realitet. Med vennlig hilsen Arena Norwegian Offshore Wind Yngve Aabø (sign) Arena Vindenergi Viggo Iversen (sign) Norcowe Kristin Guldbrandsen Frøysa (sign) Nowitech John Olav Tande (sign) Initiativet er støttet av Norwea og Navitas (Leverandørnettverk for olje, gass og vindenergi)

8 8 Vedlegg: Hva er en havvindpark? En havvindpark består av følgende komponenter, som vist i Figur 1: Elektrisk infrastruktur - en strømeksportkabel knytter selve transformatorplattformen til havs til nettet på land. Kabler internt i havvindparken AC kabler som knytter sammen transformatorplattformen og hver enkel vindturbin. Fundament dette står på havbunnen og sikrer et solid fundament for selve vindturbinen. Type fundament kan variere for ulike parker mellom stål- og betingløsninger. Vindturbin selve vindturbinen (inkludert tårn) som produserer elektrisk kraft står på toppen av fundamentet. Figur 1: Komponentoversikt for en typisk havvindpark Figur 2: Detaljoversikt turbin- og fundamentløsning (jacket fundamenttype)