Sameksistens mellom fiskeri, havbruk, oljevirksomhet, skipsfart og miljøinteresser. Sluttrapport fra Miljøforums arbeidsgruppe for fisk/olje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sameksistens mellom fiskeri, havbruk, oljevirksomhet, skipsfart og miljøinteresser. Sluttrapport fra Miljøforums arbeidsgruppe for fisk/olje"

Transkript

1 Sameksistens mellom fiskeri, havbruk, oljevirksomhet, skipsfart og miljøinteresser Sluttrapport fra Miljøforums arbeidsgruppe for fisk/olje Desember 2002

2 Innhold: Sameksistens mellom fiskeri, havbruk, oljevirksomhet, skipsfart og miljøinteresser Sammendrag Innledning Mandat Arbeidsgruppens sammensetning Utslipp og miljø Innledning Beskrivelse av nåsituasjonen Miljøstatus i norske havområder utslipp og påvirkning Miljøsituasjonen i havområdene Utslipp og miljøpåvirkninger fra olje- og gassvirksomheten Utslipp og miljøpåvirkninger fra fiske Havbruk Utslipp og miljøpåvirkninger fra skipsfarten Utslipp og miljøpåvirkninger fra andre kilder Nullutslipp til sjø Bakgrunn Nullutslippsbegrepet og myndighetenes regulering Industriens gjennomføring Teknologiske muligheter Kunnskapsdatabase Informasjonsbehov Hva er tilgjengelig av informasjon Kunnskapssbehov Felles kunnskapsdatabase behov og tilrettelegging Sameksistens og behov for konfliktløsning Felles hav og felles bruk Eksisterende og potensielle konflikter Arealkonflikter Kommunikasjon Oljevernberedskap Nåsituasjonen Fremtidig utvikling Kriterier for tilfredsstillende beredskap Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger Referanseliste og anbefalt litteratur Side 2 av 75

3 1 Sammendrag Oljeindustriens Miljøforum nedsatte i 2001 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere mulige tiltak som kan bidra til at de ulike aktører har tilgang på tilstrekkelige data vedrørende de ulike brukere av havområdenes påvirkning av det marine miljø. Denne rapporten gir en oversikt over de norske havområders miljøstatus og status for de enkelte sektorer når det gjelder utslippsoversikter og de miljømessige påvirkninger av utslippene. En hovedobservasjon er at mens enkelte sektorer som olje- og gassvirksomheten og til dels havbruksnæringen har omfattende oversikter, er det manglende oversikter og statistikker over utslipp til havet og tilhørende miljøpåvirkninger fra skipsfart, fiske og landbasert virksomhet. Myndighetene har etablert et nullutslippsmål som olje- og gassvirksomheten skal møte i 2005, andre sektorer i hhv og Olje- og gassvirksomheten arbeider etter et program som skal sikre at dette målet nås. Denne virksomheten har også bidratt til å utvikle teknologi som gjør det mulig å operere nye feltutbygginger uten utslipp av produsert vann og boreavfall, som har vært de dominerende utslipp fra virksomheten så langt. Det er fremdeles kunnskapsmangler når det gjelder miljøpåvirkninger fra brukerne av havet. Dette omfatter både oversikter over utslipp og langsiktige miljøpåvirkninger av disse. Kunnskaper om bunnforholdene i norske havområder, inkludert de biologiske ressursene og andre miljøforhold er lite tilfredsstillende på grunn av dårlig kartlegging. Det er identifisert en rekke eksisterende og potensielle konfliktområder mellom brukerne av havet og mellom bruk av havet og miljøinteresser. Konfliktområdene er imidlertid av en slik karakter at det allikevel er godt grunnlag for fortsatt sameksistens. Arealbruken anses å være et kritisk konfliktområde. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til spørsmålet om petroleumsfrie fiskerisoner. Risikoen for store oljesøl fra olje- og gassvirksomheten og skipsfarten er fremdeles til stede i norske havområder. Arbeidsgruppen mener at fremtidige tiltak innen oljevernberedskap primært bør konsentreres om forebyggende virksomhet i tillegg til styrking av beredskapen og utvikling av bedre oppsamlingsutstyr. Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et havmiljøforum med representanter for alle viktige interesseparter med mandat til å styrke sameksistensen og tilrettelegge nødvendig informasjon for å sikre en bærekraftig utvikling i havområdene. Videre anbefales det å iverksette tiltak for å fylle de identifiserte kunnskapshull Side 3 av 75

4 2 Innledning Sammen med fiskeri, havbruk og skipsfart er olje- og gassvirksomheten på sokkelen de største brukere av norske havområder. Disse næringene er samtidig blant Norges viktigste verdiskapere. I MILJØSOKs sluttrapport (ref/1/), ble det understreket at det er viktig at olje- og gassvirksomheten fortsatt drives på en slik måte at den ikke reduserer havets og kystfarvannenes evne til å opprettholde det økologiske miljø og å produsere sjømat, med hensyn på så vel kvalitet som kvantitet. Miljøforum er opprettet av Oljeindustriens Landsforening (OLF) for å videreføre den arenaen for meningsutveksling om miljøspørsmål som ble skapt under MILJØSOK, en arena der også interessentene utenfor olje- og gassvirksomheten kan delta i prosessene med å prioritere mellom mål og bygge kunnskap og innsikt på tvers av næringssektorer i Norge. Første møte i Miljøforum i oktober 2001 konkluderte at de ulike interessepartene har ulikt syn på utfordringene knyttet til sameksistens mellom næringene, og at dette i stor grad kan skyldes ulikt datagrunnlag og ulik forståelse av datagrunnlaget. Miljøforum vedtok derfor å opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å danne basis for etablering av et felles datagrunnlag og felles forståelse av dette datagrunnlaget. Arbeidsgruppen er bedt om å presentere sitt arbeid på neste møte i Miljøforum 12. november Denne rapporten inneholder arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger. Det er også tatt med et avsnitt som summerer opp status når det gjelder utslipp til det marine miljø i norske havområder og som også påpeker de viktigste miljøpåvirkningene som et bakteppe for de konklusjoner og anbefalinger som er gitt. Rapporten omfatter ikke utslipp til luft fra virksomhet som bruker norske havområder. Rapporten inneholder en oversikt over miljøsituasjon i norske havområder og de enkelte brukersektorers miljøpåvirkning av områdene (kapittel 5). Konfliktsituasjoner innbyrdes mellom brukere av havet og mellom de enkelte brukersektorer og miljøet er diskutert i kapittel 6. Behovet for kommunikasjon er også behandlet og arbeidsgruppen vurderinger fremkommer i kapittel 7. Arbeidsgruppen har også vurdert oljevernberedskapen, kapittel 8. Konklusjoner og anbefalinger er gitt i kapittel 9. 3 Mandat Målsettingen med arbeidsgruppen oppgave er å bidra til at sentrale aktører kan tilegne seg tilstrekkelige basiskunnskaper i forhold til: Side 4 av 75

5 Forskjellige aktiviteters (fiskerier, olje- og gassindustri, oppdrettsnæring og skipsfart) miljørisiko og bidrag til påvirkning av det marine miljø, årsak og virkninger, med spesiell vekt på olje- og gassvirksomheten. Å fremme etablering av en nasjonal felles strategi for å sikre fortsatt sameksistens mellom fiskerier, olje- og gassindustri, oppdrettsnæring og skipsfart. Dette betyr å støtte opp om arbeidet med å få til helhetlige forvaltningsplaner. Miljømyndighetenes og olje- og gassindustriens strategi for null utslipp av mulig miljøfarlige stoffer fra eksisterende og nye felt på norsk sokkel. Dette innebærer følgende hovedoppgaver: Vurdere behov for, samt eventuelt å legge til rette for etablering av et forum med tilhørende kunnskapsdatabase for å sikre sameksistensen mellom ulike brukere av havet Identifisere kunnskapsbehov utover det som omfattes av eksisterende programmer. Holde fiskeriinteressene orientert om miljøvernmyndighetenes og olje- og gassindustriens arbeid med utslippsreduserende tiltak for å oppnå null mulig miljøfarlige utslipp fra eksisterende og nye felt på norsk sokkel i tråd med intensjonene i St. meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav. Utarbeide og iverksette en kommunikasjonsstrategi for resultatene av gruppas arbeid. Foreslå kriterier for hvilke elementer som bør inngå i en tilfredsstillende oljevernberedskap. 4 Arbeidsgruppens sammensetning Gruppas sammensetning har vært som følger: Jan Skjærvø, Norges Fiskarlag, leder. Jon E. Johnsen, Norges Rederiforbund. Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet. Frederic Hauge, Bellona. Inger Helene Madland, Oljedirektoratet. Per Eidsvik, Nordland Fylkeskommune. Aina Valland, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening. Harald Bollvåg, Landsdelsutvalget for Nord Norge. Jarle Kolle, Fiskeridirektoratet. Erik E. Syvertsen, SFT. Ståle Johnsen, Statoil. Odd Raustein, OLF, Geir Husdal, Novatech, sekretær Side 5 av 75

6 Norges Rederiforbund har ikke deltatt i arbeidsgruppens møter, men har levert bidrag. Frederic Hauge fra Bellona har ikke deltatt i arbeidsgruppens arbeid, men Bellona har vært representert med henholdsvis Cato Buch og Christine M. Karlsen Side 6 av 75

7 5 Utslipp og miljø 5.1 Innledning Havet har til alle tider fungert som en søppelplass for menneskelig virksomhet, bl.a. fordi forurensningsaspektet ved dette ikke har vært identifisert eller hatt fokus. Dette forholdet har endret seg over de siste hundre år, noe som skyldes flere forhold: utslippenes omfang har økt dramatisk og har truet eller overskredet naturens tålegrense på flere steder den tekniske utvikling har medført at havet tilføres stoffer som det har liten eller ingen kapasitet til å bryte ned vitenskaplige arbeider har vist at utslipp til havet kan få store miljøkonsekvenser på sikt om det ikke settes inn mottiltak. forurensning av havet har fått fokus i den offentlige opinion og i nasjonal og internasjonal politikk. På enkelte områder er kunnskapsnivået høyt, mens det på andre områder fremdeles er mangelfullt. Miljøkunnskap er ingen eksakt vitenskap. Dette medfører at uansett hvor mye kunnskap en bygger opp, vil det alltid dukke opp nye problemstillinger og nye spørsmål som ikke kan besvares tilfredsstillende med den kunnskap en har tilgjengelig. Selv om de kunnskapshull som er identifisert i denne rapporten blir fylt, vil det alltid dukke opp nye, både som følge av ny kunnskap og fordi påvirkningene og forurensningene endrer seg. Dette kapitlet gir innledningsvis en overordnet status for utslippene til og påvirkningene på norske havområder, med spesiell fokus på utslippene fra oljevirksomheten. Videre beskrives arbeidet med nullutslipp i norske havområder. Behovet for å forbedre tilgangen på informasjon blir diskutert og avslutningsvis blir det pekt på de viktigste kunnskapsbehovene. Det finnes ingen eksakt oversikt over hvilke og hvor mye miljøfarlige og miljøskadelige stoffer som tilføres havet, både fordi det skjer utslipp utenfor kontroll og fordi registrerings- og rapporteringsrutinene er svært varierende, både innen bransjer og fra land til land. Innenfor noen områder er det bygget opp relativt gode oversikter, mens det er dårligere kvalitet på andre områder. Det er for eksempel god oversikt over hva som tilføres elver og vassdrag på land, men det er vanskeligere å beregne hvor mye av disse utslippene som faktisk tilføres havet. I tillegg kan rapporteringsmåten og rapporteringskravene være forskjellig, slik at det blir vanskelig å sammenlikne tall mellom bransjer og land Side 7 av 75

8 Kunnskapene om de enkelte stoffenes iboende egenskaper (miljøfarlighet) og miljøskadepotensial varierer også mye. For noen stoffer er kunnskapene gode, mens de er mangelfulle for andre. Et illustrerende eksempel er de hormonforstyrrende stoffene. Det at enkelte kjemiske stoffer har egenskaper som påvirker individers forplantingsevne, og i noen tilfeller hele bestanders formeringsevne, er en relativt ny erkjennelse. En har ingen garanti for at ikke nye, i dag ukjente skadelige egenskaper ved enkelte stoffer kan bli funnet i årene fremover. I tillegg vet vi lite om hvordan stoffene kan virke sammen slik at effektene blir annerledes enn når de virker hver for seg. Noe forenklet kan utslippsstoffer fordeles på to hovedkategorier (ref. også til avsnitt 5.3.2): 1 Stoffer som forekommer naturlig i miljøet Eksempler på dette er næringssalter og biologiske nedbrytingsprodukter. Råolje kommer i denne kategori. Dette er stoffer som naturen har utviklet mekanismer for å kunne håndtere (leve med eller bryte ned) innenfor de konsentrasjoner og mengder som forekommer naturlig i det aktuelle miljøet. Når slike stoffer slippes ut i mengder og konsentrasjoner som overstiger naturens tålegrense oppstår det miljøskader. Dette kan inkludere både forgiftning og akkumulering i næringskjeden. Overgjødsling og oljesøl er velkjente eksempler på utslipp av naturlige komponenter som kan skape miljøskader. Slike miljøskader er ofte lokale og leges over tid dersom utslippene stanses. Fortsetter utslippene kan skadene bli store. 2 Syntetiske stoffer som ikke finnes i naturen. Naturen har varierende evne til å håndtere stoffer innen denne kategorien. Noen slike stoffer har naturen ingen eller svært mangelfull evne til å bryte ned. Stoffer som ikke brytes ned eller bare brytes ned svært langsomt i naturen kalles persistente. Flere av disse stoffene kan også akkumuleres i planter og dyr og i næringskjeden. Miljøskadene fra utslipp av persistente stoffer kan over tid bli globale og true både bestander og arter. Et kjent eksempel er utslippene av DDT på 50- og 60-tallet. Internasjonale regelverk er etablert for å forhindre utslipp av persistente stoffer. Det finnes i dag teknologi og metoder som gjør det mulig å estimere et stoffs biologiske nedbrytningsevne og bioakkumuleringspotensial ut fra stoffets strukturformel. En rekke av de syntetiske stoffene er imidlertid lett nedbrytbare og har ingen påviste bioakkumuleringsegenskaper. I forvaltningen og i forbindelse med kategoriseringen av kjemiske stoffer benyttes begrepene miljøfarlig og miljøskadelig: Miljøfarlig: Stoffer eller grupper av stoffer som er giftige, persistente og/eller bioakkumulerbare. Dette refererer seg til stoffenes iboende egenskaper, og Side 8 av 75

9 stoffene reguleres ut fra disse egenskapene. De farligste miljøfarlige stoffene kalles miljøgifter. Miljøskadelig: Begrepet brukes når vi snakker om den skaden et utslipp kan medføre i et aktuelt tilfelle, og avhenger av bl.a. utslippsmengde, tid og sted for utslippet. Et miljøskadelig stoff kan være et miljøfarlig stoff, men det kan også være et stoff som ikke har slike iboende egenskaper at det faller inn under denne kategorien. Et eksempel på det siste kan være rent borekaks fra petroleumsvirksomheten som ikke er miljøfarlig, men som kan skade for eksempel et korallrev dersom det slammes ned. Det er gjennom internasjonale konvensjoner etablert noen prinsipper som legger grunn for bedre styring med utslipp: Overholdelse av naturens tålegrense. Dette er spesielt relevant for utslipp av stoffer i kategori 1 ovenfor. Føre var-prinsippet. Dette kommer til anvendelse for alle typer stoffer og utslipp, men særlig i forbindelse med stoffene i kategori 2 ovenfor. I praksis innebærer føre var-prinsippet at bevisbyrden snus, slik at det er den som vil ta i bruk og slippe ut et kjemikalium som må dokumentere at dette ikke vil føre til miljøskade (St.meld.nr.58 ( )). Forurenser betaler. Utslipp til sjø kan forurense både de frie vannmassene, bunnsedimentene og kystsonen og skade arter og økosystemer. Myndighetene har etablert strategiske mål for helse- og miljøfarlige kjemikalier: Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Strategiske mål for oljeforurensning: Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. For å nå disse målsetningene er det etablert en rekke nasjonale resultatmål på mer detaljert nivå. 5.2 Beskrivelse av nåsituasjonen Miljøstatus i norske havområder utslipp og påvirkning Side 9 av 75

10 I kapittel 5.2 er det gitt en overordnet nåtidsbeskrivelse av miljøsituasjonen i norske havområder. Beskrivelsen er ikke ment å være komplett. Den er tatt med for å gi leseren en overordnet innsikt i miljømessig status og de miljømessige utfordringene som brukerne av havet representerer Side 10 av 75

11 5.2.2 Miljøsituasjonen i havområdene Beskrivelser av miljøsituasjonen og de ytre forhold i de aktuelle havområder er gitt i følgende dokumenter: Miljøsoks Ståstedsbeskrivelse, (Ref 1), Rapporten fra den 5. Nordsjøkonferansen (2002) (ref /22/), AMAPs statusrapport (2002) (ref /18/), Havets miljø 2002 (ref /19/), Havets ressurser 2002 (ref /217) "Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten Barentshavet" (ref /21/). En oppsummering er gitt i etterfølgende underkapitler. Norske havområder kan deles i tre: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet ( se kart). Nordsjøen ble åpnet for oljevirksomhet i 1965 og er i dag etter mange års aktivitet inne i en relativt moden fase. Norskehavet og Barentshavet Sør ble åpnet for letevirksomhet i I Norskehavet er Halten-terrassen en moden leteprovins, mens dypvannsområdene og områdene utenfor Lofoten enten er lite utforsket eller ikke åpnet. I Barentshavet er området rundt Snøhvitfeltet inne i en relativt moden fase mens resten av Barentshavet enten er lite utforsket eller ikke åpnet for letevirksomhet. For de enkelte havområder er det først gitt en status for forurensningssituasjonen, deretter bestandsituasjonen når det gjelder fisk Havområdene generelt I våre havområder påvirkes miljøet bl.a. gjennom fiske, skipstrafikk og operasjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, samt utslipp til sjøen av en rekke forurensningskomponenter fra landbasert og marin virksomhet. De åpne norske havområdene er generelt rene. Forurensningsnivået ligger godt under det som antas å være faregrensene og avtar fra syd mot nord. Unntakene er områder tett opp til utslippskilder i havet og områder langs kysten. Enkelte norske fjorder kan være sterkt forurenset, slik at økosystemene har tatt skade og det er satt kostholdsrestriksjoner for konsum av fisk og skalldyr. Det forholdet at havet er rent betyr ikke at det ikke er utslipp som kan representere en miljøfare, ei heller at det ikke er potensiale for eller grunn til å arbeide for forbedringer. Forurensninger som kommer fra avløp fra de store befolkningssentra og industrikonsentrasjoner i Vest- og Sentral-Europa og fra Østersjø-landene transporteres nordover og inn i våre havområder med de dominerende hav- og luftstrømmer og kommer som et tillegg til forurensning fra lokale kilder Side 11 av 75

12 Figur 1 Kart over norske havområder åpnet for olje- og gassvirksomhet (kilde: OD) Side 12 av 75

13 Figur 2 Kart som viser havområder der det er innført borebegrensninger (kilde OD) Side 13 av 75

14 Naturlige variasjoner i det fysiske og biologiske miljøet gjør det vanskelig å vurdere i hvor stor grad observerte endringer skyldes menneskeskapte (antropogene) forstyrrelser. I det marine miljøet finnes de fleste naturlig forekommende stoffer i små konsentrasjoner (bakgrunnsnivå). Menneskeskapte stoffer som ikke hører hjemme i naturen, for eksempel PCB og plantevernmidler, finnes imidlertid spredt i alle havområder på grunn av langtransport via luft og havstrømmer. For å kunne vurdere miljøtilstanden i et gitt område, kreves det kunnskaper om det eksisterende naturlige bakgrunnsnivå. Man må også kunne skille påvirkning fra lokale og regionale kilder fra langtransport for å kunne sette in avbøtende tiltak. Samtidig må en ta i betraktning alle disse forurensningsfaktorene og eventuelt samvirke mellom dem for å kunne gi et helhetlig bilde av miljøtilstanden Nordsjøen Figur 3 viser Nordsjøen med dybdeangivelser og de dominerende havstrømmer. Figur 3 Nordsjøen. Røde piler: atlantisk vann, grønne piler: kystvann (kilde Havets miljø 2002, ref /19/) Side 14 av 75

15 Forurensningssituasjonen Utover nittitallet har det vært en nedadgående trend i nivået av tungmetaller i planter og dyr i Nordsjøen. Innholdet av tungmetaller i sedimenter i kystområdene i Nordsjøen er, imidlertid ca dobbelt så høyt som i åpne havområder i Atlanterhavet. I Norskerenna, som er et område med høye sedimenteringshastigheter, er det også registrert høyere konsentrasjoner enn i Atlanterhavet. Innholdet i sedimentene er, med unntak av for bly, blitt mindre det siste tiåret i områder som rutinemessig overvåkes. Nivået av totale hydrokarboner (THC) i vannsøylen varierer med en faktor på 100, høyest i Kattegat og lavest i den nordlige delen av Nordsjøen. Hovedkildene for tilførsel av hydrokarboner til norske havområder er utslipp fra skip, offshore olje- og gassvirksomhet, naturlige lekkasjer fra havbunnen og avrenning fra land. PAH nivået er opp til 4000 ganger så høyt i kystnære områder i den sørlige delen som i den sentrale delen av Nordsjøen. Lokalt rundt produksjonsplattformene i Nordsjøen, og spesielt de eldste, er det forhøyede nivåer av THC og PAH i bunnsedimentet, og bunnfaunaen er negativt påvirket. Effektene er størst nær plattformene og avtakende med økende avstand fra disse. Rutinemessig miljøovervåking viser at arealet av de sjøområdene som har vært mest påvirket (de eldste installasjonene) er avtakende, men samtidig skjer det en spredning til nye områder. En rekke tungt nedbrytbare stoffer (miljøgifter) forekommer i dag over hele Nordsjøen, i vannmassene, sedimentet og i planter og dyr. Disse skriver seg fra avrenning fra land, dumping av kjemikalier og spredning via atmosfæren. PCB, DDT og flere andre slike stoffer er forbudt i de fleste land, og dette er sannsynligvis årsaken til at det er registrert en avtagende trend i nivåene de siste tiår. Tilførselen av næringssalter (nitrat og fosfat) til Nordsjøen er dominert av innstrømmingen av atlantisk vann. Kystnære områder og fjordene er imidlertid sterkt påvirket av avrenning fra land. Den antropogene delen av tilførselen fra land har økt betydelig de siste hundre år, for en stor del som følge av økt gjødselbruk i landbruket og kloakkavløp fra økende befolkningskonsentrasjoner. I de siste årene er det brukt mye ressurser på å redusere utslippet av næringssalter til elver og kystområder rundt Nordsjøen (Nordsjøerklæringene). Nivået av radioaktivitet i Nordsjøen er lavt, men det skjer blant annet en jevn tilførsel fra Østersjøen og behandlingsanlegget i Sellafield. Dumpet søppel, særlig fra skipsfart og fiskeriaktiviteter, er et problem for hele Nordsjøen, spesielt i sørlige og østlige deler. Fiskeriene representerer en sterk fysisk påvirkning på økologien. I den sørlige delen er store bunndyrarter, arter med lav egenbevegelse og revbyggende organismer (korallrev) tildels betydelig redusert i antall og utbredelse. Spredning av kjemiske forbindelser med potensial for bioakkumulering gir også grunn til fortsatt bekymring. De mange kildene og transportveiene gjør kontroll og reduksjon av disse stoffene vanskelig, og effektene kan bli store, spesielt i kystnære områder. Tilstanden til de viktigste fiskebestandene Side 15 av 75

16 I Nordsjøen er bestandssituasjonen for mange av bunnfiskbestandene bekymringsfull. Det internasjonale råd for Havforskning (ICES) mener at torskebestanden er utenfor sikre biologiske grenser med liten gytebestand og lav rekruttering. Sannsynligheten for kollaps i bestanden med dagens fangstnivå er stor, og ICES tilrår full stopp i torskefisket. Hvitting og hysebestandene er også utenfor sikre biologiske grenser og det blir tilrådd reduksjon i fangstene av disse artene. Et lyspunkt er seibestanden som er innenfor sikre biologiske grenser. Pelagiske arter som nordsjøsild er i relativt bra forfatning på bestandsnivå. Makrellbestanden i Norskehavet-Nordsjøen er i bra forfatning og har gitt en fangst på omlag tonn de siste årene, hvorav Norge fisker ca. 30 %. Bestandskomponenten av makrell i Nordsjøen har imidlertid vært på et lavmål i over 20 år. Norskehavet Figur 4 viser Norskehavet med dybdeangivelser og de dominerende havstrømmer. Figur 4 Norskehavet. Røde piler: atlantisk vann, grønne piler: kystvann, blå piler: arktisk vann. (kilde Havets miljø 2002, ref /19/) Side 16 av 75

17 Forurensningssituasjonen I Norskehavet er det gjennomført færre miljøundersøkelser enn i Nordsjøen, og datagrunnlaget for enkelte forurensningskomponenter er derfor mer begrenset. I de åpne havområdene er nivået av de ulike forurensningskomponentene lavt, også i sedimenter. I nærområdet til eksisterende oljeinstallasjoner er det forhøyede verdier av tungmetaller og petroleum hydrokarboner. Forurensninger av tungmetaller, petroleum hydrokarboner, tungt nedbrytbare organiske forbindelser og næringssalter regnes, med få lokale unntak, ikke å være et problem i Norskehavet. Verdiene for radioaktiv forurensning i Norskehavet er lave og som for Nordsjøen er årsaken primært utslipp fra gjenvinningsanlegget i Sellafield i Storbritannia og i avrenning til Østersjøen. I forbindelse med undersøkelser som Havforskningsinstituttet og petroleumsindustrien har gjort på Haltenbanken er det avdekket svært store skader på revbyggende organismer (korallrev). Det meste antas å skyldes trålvirksomhet. Generelt kan Norskehavet betraktes som et område med liten forurensning. Tilstanden til de viktigste fiskebestandene I Norskehavet blir norsk vårgytende sild forvaltet med forsiktighet gjennom en kyststatsavtale mellom nasjoner som har rettigheter til bestanden. Etter kollaps i bestanden rundt 1970, tok det 25 år før den igjen kom opp på gammelt nivå. I årene ble det fisket opp mot 1.5 millioner tonn norsk vårgytende sild pr. år. Nå ligger fangsten på ca tonn pr. år. Kolmule blir utsatt for et hardt fiskepress, men bestanden har vist seg meget produktiv de siste årene Barentshavet Figur 5 viser Barentshavet med dybdeangivelser og de dominerende havstrømmer Side 17 av 75

18 Figur 5 Barentshavet. Røde piler: atlantisk vann, grønne piler: kystvann, blå piler: arktisk vann. (kilde Havets miljø 2002, ref /19/) Forurensningssituasjonen Resultater fra undersøkelser av tungmetaller og hydrokarboner i sedimenter i åpne havområder, viser at det generelle nivået er lavt og sammenlignbart med bakgrunnsnivået i sedimenter fra kystnære områder. Naturlige olje- og gasslekkasjer antas å kunne forklare til dels høye konsentrasjoner av aromatiske hydrokarboner i sedimentene i det nordvestlige Barentshavet og områdene rundt Svalbard. I sentrale områder av Barentshavet er det funnet høye konsentrasjoner av PAH i sedimentet. Is er en mulig faktor for fordeling og transport av lufttransporterte aromatiske hydrokarboner som faller ut på isen i det nordlige Barentshavet og i Polbassenget. Konsentrasjonen av tungt nedbrytbare og bioakkumulerbare organiske forbindelser (for eksempel PCB, plantevernmidler) i sjøvann og i sedimenter i sentrale deler av Barentshavet er lavt, men bioakkumulering av disse stoffene fra sjøvann gjør at nivået på de høyeste trinnene i næringskjedene, som sjøfugl og isbjørn, kan være langt over faregrensen i mange områder. Dette har blant annet ført til sterke hormonforstyrrende effekter på isbjørn i en slik grad at det kan true bestanden. Det er i dag ikke indikasjoner på overgjødsling i de åpne vannmassene i Barentshavet. Nivået av radioaktivitet i bunnsedimentene og i fisk tyder på en beskjeden radioaktiv forurensning Side 18 av 75

19 Generelt kan Barentshavet betraktes som et område med lav forurensning, men som nevnt over kan bioakkumulering føre til betydelige effekter av langtransporterte miljøgifter Side 19 av 75

20 Tilstanden til de viktigste fiskebestandene I Barentshavet, inkludert Lofoten har fangstene av torsk avtatt fra rundt tonn på midten av 90 tallet til om lag tonn nå. Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser med lav gytebestand og til dels dårlig rekruttering de siste årene. Hyse og spesielt seibestanden er i bedre forfatning. Uer-artene har hatt en dårlig bestandsutvikling med lav rekruttering de siste årene. Loddebestanden svinger betydelig, men er innenfor sikre biologiske grenser Utslipp og miljøpåvirkninger fra olje- og gassvirksomheten Regelverk og myndighetskrav Petroleumsloven og forurensningsloven er i dag myndighetenes viktigste virkemidler i arbeidet med å redusere forurensende utslipp til sjø, og gjelder for alle faser av petroleumsvirksomheten, fra leting til feltavslutning. Det er imidlertid særlig viktig at miljøhensyn og lovverkets krav kommer inn tidligst mulig i utviklingen av nye felt. Det er i planleggingsfasen at det er mulig å finne de beste løsningene og planlegge de mest effektive tiltakene for å sikre at utbygging og drift blir minst mulig miljøbelastende og tar optimale hensyn til andre brukere av havet som for eksempel fiskerinæringen. Petroleumsloven krever at det utføres konsekvensutredning av letevirksomhet før åpning av et nytt område for petroleumsvirksomhet. I denne forbindelse blir det gjort vurderinger av blant annet de miljømessige, økonomiske og sosiale virkninger letevirksomheten kan ha, og virkningen på andre næringer, som f.eks. fiskeri, skal vurderes. Petroleumsloven krever også at utbygger utfører en feltspesifikk konsekvensutredning som en del av planen for utbygging og drift (PUD) Petroleumsloven krever en tilsvarende utredning som del av avslutningsplanen. Der er også åpnet for at operatørene i et større område samlet kan lage regionale konsekvensutredninger for å vise hvordan endringer i virksomheten påvirker regionen. Det har vært en betydelig utvikling i internasjonale avtaler og i nasjonalt og internasjonalt regelverk på miljøområdet siden petroleumsvirksomheten startet på norsk sokkel. Siden mange av forurensningene kan være grenseoverskridende er det etablert internasjonale regelverk gjennom OSPAR (Oslo and Paris Convention) som Norge har forpliktet seg til å følge. På samme måte har Arktisk Råd etablert retningslinjer for blant annet konsekvensutredning og for petroleumsvirksomhet. Forurensningsloven fastslår at det er forbudt å forurense. Petroleumsvirksomheten og annen virksomhet må derfor søke om tillatelse til forurensende utslipp. Som et vilkår i utslippstillatelsene kreves det at forurenser skal ha detaljert kunnskap om sammensetningen av utslippene og at utslippene skal rapporteres til myndighetene. I tillegg kreves det at forurenser skal overvåke forurensningene i miljøet og de effekter dette kan ha på arter og økosystemer. Etter hvert som kunnskapen om kjemikalier og Side 20 av 75

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Petroleumsvirksomheten og miljøet Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oslo, 18/06/2003 Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr.

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

N-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway

N-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway Tittel: Petoro årsberetning ytre miljø 2007 Kunde: Petoro AS Postboks 300 Sentrum 4002 Stavanger Kontaktperson(er) Britt Bjelland Utarbeidet av: Novatech as Tlf: +47 51 95 00 00 Postbox 163 Side 1 Fax:

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer

GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE

GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE Unn Orstein, Oljeindustriens Landsforening (OLF) Toril Røe Utvik, Hydro Marianne B. Tangvald, Statoil Ståle Johnsen,

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar

FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007 - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007 Av Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Aktivitet i 2006 - Ca. 95 seismiske undersøkelser har vært til vurdering i Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver

Detaljer

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning

RFO-aktiviteter på Edvard Grieg oljeeksportrørledning Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v./reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo, 06.01.2015 Deres ref.: AU-EGP-00025/AU-DPN OW-00077 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8135 Saksbehandler: Mihaela Ersvik RFO-aktiviteter

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd 0LOM RJXWYLNOLQJ 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG /DQJWLGVYLUNQLQJHUIUD XWVOLSSWLOVM IUD RIIVKRUHVHNWRUHQ 5DPPHQRWDW Norges forskningsråd &RS\ULJKW 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Et restaureringsprosjekt. Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Storvannet midt i byen Hammerfest og Storvannet Litt om Storvatnet:

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. HAVET DEN STORE SKATTEKISTEN. Svolvær 6. mai 2004 Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. Av politisk rådgiver

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Blir vi oljemillionærer på Værøy? Blir vi oljemillionærer på Værøy? Værøy, sommeren 2007 Sentralt midt i havet Dagens Værøy framstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten. Årlig omsettes det verdier her for mer

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN. Kilder til forurensning i Nordsjøbassenget

REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN. Kilder til forurensning i Nordsjøbassenget REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING NORDSJØEN Kilder til forurensning i Nordsjøbassenget Stavanger, juni 2006 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no Regional

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer