INNHOLD. Bergarter 11 Sandsteinsreservoar fra Nordsjøen 12 Student med tro på fremtiden 13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Bergarter 11 Sandsteinsreservoar fra Nordsjøen 12 Student med tro på fremtiden 13"

Transkript

1 INNFØRING I GEOLOGI Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og endring. Geofagene setter oss i stand til å forstå hvordan jorden har utviklet seg gjennom 4,5 milliarder år. Kunnskap innen geofagene er helt nødvendig for å utnytte de rike naturressursene under havbunnen utenfor kysten vår. 1

2 2

3 INNHOLD Jordens dannelse og oppbygging 5 Platebevegelser 5 Dannelsen av norsk kontinentalsokkel 5 Fossiler 6 Jordskarpa sprakk opp 7 Jordplater 7 Fra studier til jobb 8 Jordas tidsepoker 9 Bergarter 11 Sandsteinsreservoar fra Nordsjøen 12 Student med tro på fremtiden 13 Dannelse av olje- og gass 15 Feller 16 Reservoaregenskaper 17 Klokt og spennende valg 17 Leting etter olje og gass 19 Geofysiske undersøkelser 19 Seismiske undersøkelser 21 Leteboring og brønnkontroll 21 Boreslam og borekaks 23 Logging 23 Testing 23 Utbygging og produksjon 23 Fra lærerstudiet til geologi 24 Geologisk ordliste 25 Hvordan bli geolog? 26 3

4 4

5 JORDENS DANNELSE OG OPPBYGGING Kontinentene beveger seg på jordoverflaten med noen centimeter i året og skaper mektige fjellkjeder når de kolliderer. Leire kan avsettes med en millimeter per 1000 år på havbunnen og likevel danne tykke lag. Planter og dyr utvikler seg langsomt, men vi ser av fossilene at det har skjedd dramatiske endringer. Jorda ble dannet for omtrent 4,6 milliarder år siden. Vi kan bestemme alderen til forskjellige bergarter rundt i verden, på grunnlag av kunnskap om radioaktiv nedbrytning av forskjellige grunnstoffer og det vi vet om om fossiler. Platebevegelser Jorda kan deles inn i tre soner: skorpa, mantelen og kjernen. De tre sonene har ulikt trykk, temperatur og kjemisk sammensetning. Jordskorpa er den ytre delen av det solide skallet som kalles litosfæren (0 70 km). Astenosfæren ( km) er en delvis smeltet sone. På grunn av de store variasjonene i trykk og temperatur er det store bevegelser i det indre av jorda. Disse bevegelsene fører til havbunnsspredning og får kontinentene til å bevege seg. Dannelsen av norsk kontinentalsokkel De store kontinentene beveger seg på jordskorpa. For rundt 400 millioner år siden (i silurtiden) ble store deler av den mektige fjellkjeden man finner i Norge dannet, da de amerikanske og de skandinaviske landområdene kolliderte. Jordskorpa 0-70km Mantel km Kjerne km 5

6 FOSSILER Fossiler er bevarte rester av dyr og planter. De er vanligvis dannet av kalk eller andre mineraler. De fleste fossiler er dannet ved at døde dyr er blitt raskt tildekket, slik at råtnings- og nedbrytningsprosessene er blitt stoppet. Fossiler er vanligst i marin kalk- og leirstein. Fossilene varierer i alder fra 600 millioner år til noen tusen år. Vitenskapen om fossiler kalles paleontologi. Fossiler er viktige for å forstå utviklingen av planteog dyrearter, og avslører tidligere tiders klimatiske forhold. Fossiler har stor betydning når det gjelder aldersbestemmelsen av geologiske lag, og kan gi informasjon om miljøet for avsetning av sedimentære lag. Fossiler finnes i relativt store mengder i Oslo-området. Alderen på disse fossilene varierer fra 570 millioner år til 395 millioner år. Utenfor Oslo-området består den norske fjellgrunnen hovedsakelig av bergarter hvor det sjelden finnes fossiler. I de sedimentære lagene på norsk sokkel er det mye fossiler. I forbindelse med boring og kjernetaking blir mikro-fossiler studert. De mest vanlige typene kalles foraminiferer, men også pollenkorn blir benyttet til aldersdatering og klimatiske studier. Rester av alger og mikroorganismer er hovedbestanddelen i kildebergarter. 6

7 Jordskorpa sprakk opp Etter denne tiden begynte kontinentene å bevege seg fra hverandre. I den første fasen sprakk jordskorpa opp og sank inn en rekke steder, før den store spredningssonen man i dag finner midt i Atlanterhavet (og som Island er en del av) ble dannet. I dag beveger de to kontinentene seg fra hverandre med flere centimeter per år. I den tidlige spredningsfasen (Juratiden) sank Nordsjøen, Norskehavet og deler av Barentshavet inn. Dette førte til at store elver bygde deltaer, slik vi i dag ser Mississippi bygge sitt delta i Mexicogolfen. Det største deltaet kalles Brentdeltaet, og det utgjør hovedreservoaret på Gullfaksfeltet, Osebergfeltet, Statfjordfeltet og en rekke oljefelt på britisk side. Tilsvarende deltaer ble dannet i Norskehavet og Barentshavet, og reservoarene for felt som Åsgard, Heidrun, Norne og Snøhvit består også av deltaavsetninger. Etter at området fortsatte å synke inn, ble disse deltaene begravd hovedsakelig av leirstein, og sanden ble fastere, det som nå kalles sandstein. Det kan være opptil 30 prosent olje i denne sandsteinen. Den midtatlantiske spredningsryggen. kontinentene til å bevege seg. Det geologiske faguttrykket for denne prosessen er platetektonikk. Gjennom hele jordas historie har jordskorpa vært i konstant bevegelse. Kontinentene har beveget seg i forhold til hverandre og fjellkjeder er blitt dannet. Når disse platene skurer mot hverandre, eller brytes ved at en plate trykkes under naboplaten eller sprekker på annen måte, kan energi frigis i et jordskjelv. JORDPLATER jorda - et lappeteppe Jordskorpen er et lappeteppe av jordplater som beveger seg på det flytende laget innenfor. På grunn av de store variasjonene i trykk og temperatur er det strømmer i det indre av jorda. Disse strømmene er drivkreftene som forårsaker havbunnsspredning og får Det finnes forskjellige typer grenser mellom jordplatene. Ved konstruktiv grense beveger platene seg bort fra hverandre, og ny skorpe dannes imellom. Hvis derimot platene støter inn i hverandre har vi en destruktiv grense. I eksempelet nedenfor blir den ene platen presset under den andre og vi får en dyphavsgrøft. 7

8 Fra studier til jobb Ida-Beate Mølmesdal angrer ikke på at hun valgte å studere geologi. Det bar rett fra studier til fast jobb. Det hele var litt tilfeldig hva jeg begynte å studere. Jeg hadde 100 ting jeg ville begynne på. Til slutt var det geologi som fristet mest fordi jeg liker å vite hvordan jordkloden har utviklet seg. Jordkloden har ikke alltid sett ut slik som den gjør i dag. Den har hatt andre fjell, andre dyrearter og et annerledes klima. Dette er noe av de tingene en kan lære mer om ved å studere geologi, forteller Ida-Beate. Dannelsen av olje og gass Det at man i dag finner olje i Nordsjøen er i seg selv ganske interessant. Etter å ha studert geologi, tenker jeg ikke bare på at landet Norge tjener penger på oljen, men at det er forskjellige lag på havbunnen som gjør at oljen blir dannet og ikke minst holder seg i jorda, slik at vi kan hente den ut, sier hun. 8

9 JORDAS TIDSEPOKER 9

10 10

11 BERGARTER Gjennom hele jordas historie har jordskorpa vært i konstant bevegelse. Kontinentene har beveget seg i forhold til hverandre, og fjellkjeder og bassenger er blitt dannet. Den stadige bevegelsen fører til at det blir dannet en rekke forskjellige bergarter. En bergart består av ett eller flere mineraler. Bergarter blir klassifisert ut fra dannelsesmåten, opptreden, mineralsammensetning, tekstur (form og størrelse på mineralkornene) og kjemisk sammensetning. Bergarter med lik kjemisk sammensetning kan ha svært forskjellig mineralsammensetning og derfor forskjellige fysiske egenskaper. Hovedinndelingen av bergarter er basert på dannelsesmåten: Magmatiske bergarter er dannet ved størkning av lava på overflaten eller magma dypt nede i jordskorpa. Metamorfe bergarter er dannet ved omdanning av andre bergarter ved økt trykk og/eller temperatur. Sedimentære bergarter består av omarbeidet materiale, som sand og leire, som er avsatt i vann eller på landjorda. Sedimentære bergarter er en forutsetning for at det kan danne seg olje- og gassansamlinger. Opphavsmaterialet til sedimenter og sedimentære bergarter er eldre bergarter som er forvitret mekanisk eller kjemisk. På grunn av platebevegelser og kollisjoner vil det i forskjellige områder bli dannet oppløftede områder som blir utsatt for vær og vind, og som derfor blir raskt erodert. Det eroderte materialet kan bli transportert til lavereliggende områder, bassenger, ved hjelp av elver, vind eller utrasing og avsetter seg i tykke lag av sedimenter. Disse avsetningene kan herde og danne sedimentære bergarter. De fleste sedimentære bergarter består av grus, sand og leire, men man kan også finne salt fra inndamping og kalkrester etter døde dyr. Den geologiske lagdelingen er i stor grad påvirket av lokale og regionale svingninger i havnivået og av tilførselen av sedimenter. Ved å studere hvordan sedimenter og sedimentære lagrekker avsettes, kan man ved hjelp av data fra borehull gjenskape historien flere kilometer nede i havbunnen. Sedimentene kan kategoriseres etter kornstørrelsen: leire, silt, sand, grus, stein og blokk, eller etter avsetningsmåten. Avhengig av den energien som var til stede ved avsetningen, vil man ofte finne innslag av mer enn én komponent, men sjelden så mye som tre. Når dette materialet herder, blir det dannet leirstein/skifer, sandstein og konglomerat. Sedimenter danner kilde-, tak- og reservoarbergarter, og det er avgjørende viktig å kunne skille mellom dem i forbindelse med leting og produksjon av petroleum. 11

12 Sandsteinsreservoar fra Nordsjøen Kjerneprøver er viktig for å vurdere bergartens egenskaper som kilde-, reservoar- og takbergart. Kjerneboring er kostbart fordi man må skifte utstyr etter meter for å kutte en ny kjerne. Skifer Skifer som ble avsatt i dypt vann. Fordi den er tett, fungerer skiferen som en kappebergart og hindrer petroleum i å vandre videre oppover i bergartene. Denne skiferen inneholder 3 10 % organisk materiale og er dermed også en kildebergart for petroleum. Sandstein Sandstein avsatt i en elv. Sedimentstrukturene er et resultat av sedimenttransport som over lang tid har bygget opp sandbanker på elvebunnen. Sandstein av denne typen kan være meget porøs og er derfor ofte en god reservoarbergart. I flere av petroleumsfellene i Nordsjøen finner vi en rekke elveavsetninger over hverandre. Tykkelsen på slike formasjoner kan bli flere hundre meter. Kull Kull blir dannet ved at planterester utsettes for høyt trykk og høy temperatur. Kull kan være en kildebergart for gass. Sandstein Sandstein med tynne lag av skifer. Denne sandsteinen er avsatt i et elvedelta. På overflaten av en sandbanke har det vokst planter. Røttene sees som små mørke streker i sandsteinen. Denne typen sandstein kan være en dårlig reservoarbergart, fordi leirpartikler fyller opp hulrommene i sandsteinen slik at porøsiteten og permeabiliteten blir lav. Sandstein Sandstein avsatt under marine forhold. Strukturene i steinen er dannet av bølger og tidevann som har laget små rygger i sanden på havbunnen. Denne typen sandsteinslag har vanligvis stor utbredelse og tykkelse. Den har god porøsitet og er derfor en god reservoarbergart. 12

13 Student med tro på fremtiden Atle Jørgen har alltid vært interessert i natur og landskap, og vært meget fascinert av våre landskapsformer. Nysgjerrigheten har vært drivkraften til å lære om hvorfor og hvordan jorden utvikler seg, og hvorfor den ser ut akkurat slik den gjør i dag. God blanding av teori og praksis Det beste med å studere geologi er at det både er teoretisk og praktisk. Teoretiske forelesninger kombineres med praktiske øvelser som gir deg økt forståelse for faget. Og det artigste av alt; feltkurs! Som geologistudent har jeg hatt en enestående mulighet til å være mye i naturen og studere geologien i praksis. Jeg har vært privilegert som har fått reise mye i studietiden, for eksempel til Finse, Oslo, Hellas, Spania, Italia og USA! Dette har helt klart gjort studentene til en godt sammensveiset gjeng, sier Atle Jørgen. Ønsker seg inn i oljebransjen Bachelorstudiet inneholder grunnleggende fag innen de fleste hovedretninger i geologi, som sedimentologi, strukturgeologi og kvartærgeologi. I tillegg har jeg tatt noen realfag, som matematikk og kjemi. I mastergraden har jeg hatt fordypning i petroleumsgeologi, som er rettet mot oljebransjen. Dette er et utrolig spennende fagfelt, og jeg ser frem til å være en del av denne bransjen etter endt studie, sier han. Et hav av muligheter Det er et hav av muligheter som geolog, mange spennende oppgaver og muligheter; både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har stor tro på fremtiden, og ser frem til utfordrende oppgaver i årene som kommer! 13

14 14

15 DANNELSE AV OLJE OG GASS Det blir dannet store mengder organisk materiale på jordas overflate, spesielt i havområdene. Det meste av dette materialet blir brutt ned, men deler av det blir begravd sammen med slam og leire. I havområder hvor det er lite tilførsel av oksygen, kan større mengder organisk materiale bli bevart. Slik var det på norsk sokkel i slutten av Juratiden. Slik organisk rik leirstein kalles kildebergart. Når kildebergarten blir begravd, øker temperaturen med rundt 25 grader per kilometer. Samtidig øker trykket. Prosessen med økt trykk og temperatur fører til at det blir dannet olje og gass, som blir presset ut av leirsteinen og inn i nærliggende reservoarbergarter, hvor den erstatter det vannet som var der fra avsetningen. Oljen blir dannet mellom 60 og 120 grader. Hvis temperaturen blir høyere dannes hovedsakelig gass. Hvis temperaturen overstiger 250 grader, «brenner» hydrokarbonene opp. Hvis kildebergarten er kull, dannes det hovedsakelig gass. De mest vanlige reservoarbergartene består av sand som opprinnelig ble avsatt i et delta eller et strandmiljø. Mellom de enkelte sandkornene er det små porerom fylt med vann. Dette kalles porøsitet. Hvis porøsiteten er høyere enn rundt 10 prosent, kalles sandsteinen reservoarbergart. De ørsmå porene er ofte bundet sammen av mikroskopiske kanaler. Hvis bergarten er svært porøs (20 30 prosent), kan den lagre store mengder olje og gass i porene. Permeabiliteten forteller hvor lett olje, gass og vann kan flyte gjennom forbindelseskanalene i en porøs bergart. Fordi hydrokarboner (olje og gass) er lettere enn vann, vil de bevege seg oppover i en porøs bergart som inneholder vann. Hydrokarbonene vil reise gjennom porer og tynne kanaler i retning av overflaten. Vandringen til olje og gass (migrasjon) skjer over tusener av år og kan strekke seg over flere mil. Petroleum vandrer altså opp gjennom porøse, vannfylte berglag, helt til den blir stoppet av tette lag. Et slikt lag kalles takbergart eller forseglingsbergart. Den mest vanlige takbergarten er leirstein. Mye av oljen og gassen som dannes, vil lekke ut til overflaten uten å bli stoppet av tette lag. Hvis det finnes kilde-, reservoar- og takbergarter, er forutsetningene til stede for at det kan være olje- og gassansamlinger. Imidlertid er det viktig at reservoarbergarten har en form som gjør at oljen samler seg. Dette kalles en felle

16 FELLER Strukturelle feller er dannet ved at jordskorpa har beveget seg og dannet folder (a), eller ved at jordskorpa har beveget seg langs en forkastning, slik at porøse og tette bergarter er blitt liggende mot hverandre (b). Lagdelte feller er dannet ved at porøse lag er avsatt ved siden av tette lag (c). De mektige oljefeltene Statfjord, Oseberg, Gullfaks, Snorre, Åsgard og Heidrun er strukturelle forkastningsfeller. a) Strukturell felle b) Strukturell felle c) Lagdelt felle d) Kombinasjon av strukturell- og lagdelt felle Saltstokk Kalkstein Olje Fin sandstein Leifskifer Grov sandstein 16

17 RESERVOAREGENSKAPER Et reservoar bør være slik at man kan produsere fort og enkelt. Jo bedre gjennomstrømning reservoarbergarten har, desto lettere strømmer oljen og gassen ut av reservoaret. Mellom kornene i sedimentære bergarter finnes små hulrom som kalles porerom. Noen sedimentlag som f.eks. sandstein har relativt stor mengde porerom. Vi kaller slike sedimentlag reservoarbergarter fordi de har evnen til å lagre væsker eller gasser mellom sedimentkornene. I Nordsjøen finner vi de beste sandsteinsreservoarene i lag av Midt Jurassisk til Trias alder ( millioner år siden) og i lag fra Paleocen til tidlig Eocen perioden, som var for 65 til 50 millioner år siden. En annen viktig reservoarbergart finnes i Ekofiskområdet sør i Nordsjøen, og er i en oppsprukket finkornig kalkbergart av kritt. Denne bergarten er avsatt i den geologiske perioden Kritt, som var for millioner år siden, og er vanligvis ikke et reservoar, da de små porerommene ikke henger sammen. I Ekofisk-området har det vært folding av lagene og den harde krittbergarten er gjennomsatt av store og små sprekker som holdes åpne av trykket. Disse sprekkene gir både ekstra porøsitet og effektive strømningsveier for oljen i reservoaret. I de beste reservoarene av sandstein er opp til 1/3 av bergartsvolumet porøsitet. Porerommet er da omtrent like stort som rommet mellom potetene som fylles med vann under potetkoking. Ved økt overleiring avtar porevolumet ved at sedimentkornene kittes tettere sammen i en prosess som kalles kompaksjon. Samtidig som bergarten begraves dypere foregår også kjemisk utfelling (sementering) som ytterligere reduserer porerommet. For å ha et godt reservoar er det viktig med god porøsitet, men likeså viktig er det at hydrokarboner og vann kan bevege seg lett gjennom bergarten. Gjennomstrømningsegenskapen kalles permeabilitet og bestemmes oftest av de trangeste passasjene mellom sedimentkornene, porehalsene. Geologistudier kan vise seg å være et klokt valg med tanke på fremtidige jobbmuligheter, men det var ikke det som var avgjørende for denne master studenten. Klokt og spennende valg Med en bachelorgrad fra universitetet i Bergen i lommen, valgte Ingunn å ta fatt på en master i geologi med fordypning i petroleum ved NTNU. Jeg har alltid vært fasinert av naturen og er vokst opp på landet, det har kanskje hatt noe å si. Jeg ville velge et yrke hvor interessen kom først. Geologi ble derfor valget, sier Ingunn. Det er et ganske langt studium, men det er en del reising eller feltkurs underveis som gjør det til et veldig kjekt studie. Så det er absolutt å anbefale! 17

18 Seismisk fartøy sleper luftkanoner på leting etter olje- og gassforekomster

19 LETING ETTER OLJE OG GASS Oljeleting er en komplisert oppgave der eksperter fra mange forskjellige fagområder samarbeider. Avanserte geofysiske data og geologiske modeller er nødvendig for å skaffe best mulig kunnskap om interessante leteområder. All leting i Norge skjer til havs. Første fase i letearbeidet er å lage geofysiske og geologiske kart over området. Disse kartene baserer seg på seismikk og kunnskap om sedimenter og fossiler. Hvis forutsetningene for dannelse av olje og gass er til stede og man kan identifisere en felle på grunnlag av seismiske data, kalles dette et prospekt. Det er bare boring som med sikkerhet kan avgjøre om det finnes olje eller gass i et prospekt. Sannsynligheten for å gjøre funn varierer, men er i gjennomsnitt på rundt 20 prosent. Geofysiske undersøkelser Geofysiske undersøkelser er studier og målinger av jordoverflaten i leteområdet. Undersøkelsene omfatter målinger av jordas tyngdekraft og magnetiske felt. Den viktigste geofysiske undersøkelsesmetoden er seismikk. Slike målinger gjennomføres både på land, fra fly og fra båt

20 20 Ved hjelp av avanserte datasystemer tolker geologene de seismiske dataene

21 Seismiske undersøkelser Ved seismiske målinger registrerer man hvordan lydbølger forplanter seg og reflekteres nedover i jordskorpa. Når seismiske undersøkelser gjennomføres til havs, lager en luftkanon, som blir slept etter et seismisk fartøy, lydbølger som forplanter seg fra havoverflaten ned til havbunnen og videre nedover i berglagene. Lydbølgene forplanter seg med ulik hastighet i ulike bergarter. Dermed kan geologene og geofysikerne skille de forskjellige bergartene fra hverandre. All informasjon om hvor lang tid lydbølgene bruker gjennom jordskorpa blir lagret og senere bearbeidet ved hjelp av kraftige datamaskiner. Arbeidet er omfattende og kan ta flere måneder. Datamaskinene setter sammen et bilde av berglagene (seismiske seksjoner), og ved hjelp av dem kartlegger geologene hvilke bergarter som finnes i leteområdet, og hvordan de ligger i dypet. Leteboring og brønnkontroll Vi skiller mellom leteboring og produksjonsboring. En letebrønn er den første brønnen som bores i et leteområde. Et langt rør med en borekrone i enden dreies rundt slik at boret arbeider seg ned gjennom berglagene på havbunnen. Borekronen og røret utgjør borestrengen. Til den nederste delen av borestrengen brukes spesielle vektrør som gir den ekstra tyngden (50 70 tonn) som trengs for at boret skal trenge nedover i lagrekken. Etter hvert som borekronen arbeider seg nedover, må borestrengen forlenges. Rørlengder heises opp i boretårnet og kobles til enden av strengen. Det er også utviklet spesielle motorer som er plassert på borestrengen rett bak kronen, og Ut i fra seismiske bilder som dette, kan geologer avgjøre om det er vits å bore etter olje og gass i området. som drives ved at man pumper boreslam gjennom borestrengen. Motorer er særlig egnet når man skal retningsbore og bore i harde lag. Fra plattformen ute i havet eller et kontrollrom på land kan borekronen styres med millimeterpresisjon flere tusen meter under havbunnen. Oljeselskapene starter å bore et hull med store borekroner (75 90 cm i diameter). Senere skifter man til mindre og mindre borekroner jo lenger ned det bores. De minste er 15 cm i diameter. Når det skal skiftes til en mindre borekrone, blir hele borestrengen trukket opp. Selve borehullet blir foret 21

22 FREMTIDENS LETEMETODE? Det koster gjerne kroner i timen å bore en brønn. Derfor blir det hele tiden arbeidet for å utvikle ny og mer effektiv teknologi. Stavangerfirmaet Badger Explorer har utviklet en helt ny måte å lete etter olje og gass. Oversatt blir firmanavnet en grevling som utforsker - altså en som graver etter olje og gass i undergrunnen, uten bruk av rigg og tungt utstyr. Det nye boreredskapet kan på egen hånd tygge seg gjennom havbunnssedimentene. Det skjer uten hjelp av det vanlige kostbare og ressurskrevende utstyret som borerigger, fôringsrør og borevæske. Etterpå tetter den igjen hullet og begraver seg selv. Massen som er knust av boret, blir liggende igjen bak boreverktøyet som en plugg. 22

23 med stålrør. Foringen kan være flere hundre meter. Deretter pumpes det sement ned i borehullet. Sementen blir presset opp på utsiden av fôringsrørene slik at rørene blir støpt fast til brønnveggen. Dette forhindrer at veggen raser sammen, og det stopper olje og gass fra å trenge ukontrollert opp til overflaten på utsiden av fôringen. Når boringen starter igjen, bruker man en mindre borekrone som passerer gjennom fôringsrøret. Boreslam og borekaks Boreslam er en blanding av leire, kjemikalier, vann eller olje. Under boringen blir boreslammet pumpet ned gjennom borestrengen og ut gjennom hull i borekronen. Deretter presses slammet på utsiden av borestrengen tilbake til plattformen på overflaten. Der renses boreslammet og pumpes tilbake i brønnen. Slammet har flere viktige funksjoner. Det smører og kjøler borekronen under boringen, og fører utboret masse til overflaten. Geologer undersøker biter av utboret masse fra undergrunnen for å få informasjon om bergartene man borer i. Steinbitene kalles borekaks og er som regel mindre enn 1 centimeter i diameter. Ved hjelp av mikroskop og analyser kan geologene avgjøre hvilke bergarter det blir boret i, sammenlikne med prøver fra andre borehull og se etter indikasjoner på olje og gass. Borekaks blir også sendt til laboratorier på land for å få undersøkt innholdet av mikrofossiler. Ved hjelp av mikorfossilene er det mulig å aldersdatere sedimentene, og det blir gjort geokjemiske undersøkelser for å se etter spor av petroleum og kildebergarter. montert på borestrengen mens man borer. Testing For å finne ut om et berglag virkelig inneholder petroleum som lar seg utvinne, tar man borestrengen opp, sirkulasjonen av boreslam stanses, og ventiler som skal kontrollere trykket i brønnen, blir satt inn. Deretter skytes det hull i fôringsrøret, slik at vann, olje eller gass kan trenge inn i brønnen. Denne testingen gir en pekepinn på hvor mye olje eller gass som kan produseres i døgnet. Dette har betydning for drivverdigheten av funnet. Det er også utviklet mindre testutstyr montert på kabel som kan gi verdifull informasjon om trykket, og som kan brukes til å samle inn væskeprøver. Illustrasjon? Utbygging og produksjon Når det er funnet olje eller gass, blir det boret avgrensningsbrønner for å bestemme hvor stort feltet er. Hvis feltet er økonomisk lønnsomt, blir det besluttet å bygge det ut. Gassfelt må i tillegg ha en avtale for salg av gass. Oljeselskapene utarbeider en plan for utbygging og drift av feltet (PUD) som blir oversendt myndighetene for godkjenning. Fra et felt er funnet til det er i produksjon, kan det gå fra 4 til 15 år, og i enkelte tilfeller lenger. Boreslammet motvirker også at veggen i borehullet raser inn, og det holder trykket i brønnen under kontroll (trykkbalansering). Er vekten av boreslammet for liten, kan trykket i brønnen presse olje eller gass til overflaten. Dersom vekten av boreslammet er for høy, kan slammet forsvinne inn i reservoaret og tette igjen porene. Derfor må vekten av boreslammet avpasses etter trykket i sedimentene det bores gjennom. Logging Under boringen er det vanlig å foreta en rekke målinger av bergartenes egenskaper ved å senke måleinstrumenter på en kabel ned i borehullet. Det blir blant annet foretatt målinger av elektrisk motstand, lydhastigheten og radioaktiviteten i bergartene. Undersøkelsene gir informasjon om egenskapene til bergartene og om de inneholder olje eller gass. Denne typen målinger kalles logging. For å spare tid er det blitt mer og mer vanlig å foreta en rekke av disse målingene ved hjelp av instrumenter Borekronen knuser berglagene det blir boret gjennom. En borekrone for harde bergarter må ha hardere stål og kortere tagger enn en krone for myke bergartslag. For spesielt harde lag benytter man borekroner uten dreibare kjegler og industri-diamanter i taggene. Noen ganger kan boret skjære seg gjennom 70 meter i timen, mens det i harde bergarter går svært sent. 23

24 Fra lærerstudiet til geologi Etter tre år på lærerstudiet skulle Hans Harald fordype seg i et fag. Valget falt da på ressursgeologi ved Høgskolen i Sogndal. Han trivdes så godt med faget at det endte i en bachelorgrad. For meg er geologi et skikkelig detektivarbeid, der nye ting og sammenhenger dukker opp overalt. Man kan lese historien til planeten vår fra begynnelsen og frem til nå, ved å studere de prosessene som skjer i dag, forteller Hans Harald. Lærerike turer Det første vi gjorde på studiet var å reise på en todagers bretur med sekker, seler, tau, stegjern og isøkser. Folk i klassen ble kjent med hverandre, isen ble brutt kan man vel kanskje si, og miljøet var kjempebra! Vi hadde muligheten til å studere i utlandet hvis vi ville, så jeg og madammen endte i Tyskland ett år, der vi jobbet på et forskningssenter. Vi reiste og opplevde masse, fikk mange venner og lærte et nytt språk, sier han. 24

25 GEOLOGISK ORDLISTE Kildebergart: finkornet bergart som, -der den ligger i dag-, har avgitt tilstrekkelige mengde olje og gass til å danne en petroleumsforekomst. Betingelsen for å få dannet en kildebergart er at det har vært avleiret sedimenter med høye innhold av mikroskopisk små planter og dyr. Disse må dertil ha blitt bare delvis nedbrutt under oksygenfattige forhold. I heldigste fall, vil det kunne samle seg 1-4 prosent organisk karbon i bunnsedimentene. For å kunne avgi olje eller gass, må et slikt sediment ha blitt begravet under et par kilometer tykke, yngre avleiringer og varmet opp til C gjennom geologisk lange tidsrom. Fra slike modne kildebergarter kan oljen eller gassen ha vandret til en passende porøs reservoarbergart og samlet seg under et tett bergartslokk i en geologisk felle. Magma (av gresk mag for å kna, deig ): bergartssmelte; varmt, flytende og bevegelig materiale som dannes inne i Jorden. Strømmer det ut på overflaten, kalles det lava. Reservoarbergart : magasinbergart, i petroleumsgeologien en steinmasse som er gjennomtrengelig og så porøs eller sprekkfylt at den har samlet olje og gass til en petroleumsforekomst. Oljen og gassen har sivet inn fra en kildebergart og samlet seg under et lokk av en ugjennomtrengelig bergart. Takbergart : sagt om en tett, lite gjennomtrengelig (lite permeabel) bergart som ligger over et porøst, olje- eller gassførende lag og danner et tett lokk over forekomsten. Felle (petroleumsfelle): i geologien vil felle vanligvis stå for en struktur som har fanget opp olje eller gass i jordskorpen. Porøse eller sprekkefylte bergarter under tettende lokk av skifer, leirstein eller steinsalt kan fylle kravene til slike feller. Permeabilitet : gjennomtrengningsevne, vanligvis brukt for hvor raskt vann, olje eller gass kan strømme gjennom bergarter. Måles i cm/sek. Les mer på 25

26 HVORDAN BLI GEOLOG? Flere universiteter og høgskoler rundt om i landet tilbyr studier i geologi og geofysikk. Nedenfor kan du lese hvordan de presenterer seg selv og fagene. Universitetet i Tromsø Bachelor i geologi Bachelorprogrammet i geologi ved Universitetet i Tromsø er bygd opp av emner innenfor alle de forskjellige fagområdene i geologi, og gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning. Master i geologi/berggrunnsgeologi Institutt for geologi i Tromsø tilbyr tre ulike studieretninger innen Master i geologi: Berggrunnsgeologi, Arktisk marin geologi & geofysikk, Sedimentologi & kvartærgeologi. Det er mulig å ta emner ved UNIS, Universitetssenteret på Svalbard. Universitetet i Oslo Bachelorprogram og master i geologi og geofysikk Geologi og geofysikk er den studieretningen som er opptatt av hvilke ressurser vi har på og i jordskorpa, hvordan vi kan utvinne og utnytte disse ressursene. I dag er olje vår viktigste naturressurs. Geologene er opptatt av de prosessene som foregår på og i jorda vår i ulike skalaer - fra mikrofossiler til bevegelser av jordskorpeplater. Forekomst av mikrofossiler hjelper oss til å tidfeste ulike lag i jordskorpa og sier oss noe om hvilke omgivelser de levde i (klima, vannkvalitet). Geologi og geofysikk dekker blant annet fagfelt som mineralogi, paleontologi, sedimentologi, anvendt geofysikk, stratigrafi, uorganisk og organisk geokjemi, strukturgeologi, miljøgeologi, seismologi. NTNU Bachelorprogram i geologi For å kunne utnytte de geologiske ressursene på en bærekraftig måte, er det viktig å forstå hvordan jordas utvikling har foregått og vil foregå i framtiden. Dette kan vi gjøre ved å studere de krefter og prosesser som virker i dag og som former jorda både på overflaten og i dypet. Geologi som vitenskap har utviklet seg fra å være en beskrivende vitenskap, til å ta i bruk moderne kvalitative og kvantitative metoder hvor både datainnsamling, bearbeiding og tolkning er avhengig av stadig mer avansert instrumentering og modelleringsverktøy. Dette betyr at det er nødvendig med solide kunnskaper innen basale realfag som matematikk, statistikk, informasjonsteknologi, kjemi, fysikk og biologi. Masterprogram i geologi Ved NTNU er det mulig å kombinere geologi med teknologiske fag, og mastergradsutdanningen er i stor grad direkte rettet mot en karriere i industrien. Masterstudiet skal utvide ditt faglige grunnlag og gi deg forskningsmessig fordypning innen et av følgende spesialområder i geologi: Arktisk geologi, miljø- og geoteknologi og berggrunns- og ressursgeologi Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig i geofag og petroleumsteknologi Studiene hos NTNU er tverrfaglige og åpner for samarbeid på tvers av tradisjonelle fagskiller. Geologi, miljø- og naturressursteknikk, geofysikk, boring, petroleumsproduksjon, reservoarteknikk, petrofysikk og utvinning av mineraler er sentrale fag som krever kunnskaper innen mange fagområder. 26

INNHOLD. Bergarter 11 Sandsteinsreservoar fra Nordsjøen 12 Student med tro på fremtiden 13

INNHOLD. Bergarter 11 Sandsteinsreservoar fra Nordsjøen 12 Student med tro på fremtiden 13 INNFØRING I GEOLOGI Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og endring. Geofagene setter oss i stand til å forstå hvordan jorden har utviklet seg gjennom 4,5 milliarder år. Kunnskap innen geofagene

Detaljer

Geologi er læren om jordens

Geologi er læren om jordens Innføring i GEOLOGI Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og endring. Geofagene setter oss i stand til å forstå hvordan jorden har utviklet seg gjennom 4,5 milliarder år. Kunnskapen er helt

Detaljer

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN JENTER I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN Stadig flere jenter velger å utdanne seg i retninger som leder mot en jobb i olje- og gassindustrien enten de studerer real- og teknologifag eller om de velger en yrkesrettet

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

LITT OM MIKROFOSSILER OLJEGEOLOGI

LITT OM MIKROFOSSILER OLJEGEOLOGI LITT OM MIKROFOSSILER OLJEGEOLOGI Av Morten Smelror. OG Mikrofossiler omfatter ørsmå skall og rester etter dyr, planter og bakterier. De fleste mikrofossilene stammer fra encellete planter eller dyr og

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning. BACHELORPROGRAM VED INSTITUTT FOR GEOLOGI Det blir et felles bachelorprogram i geologi ved Universitetet i Tromsø. Programmet gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Studiet starter H1 med Ex.

Detaljer

MNT 2011. Realfagenes samfunnsrelevans Iver Martens Front Exploration

MNT 2011. Realfagenes samfunnsrelevans Iver Martens Front Exploration MNT 2011 Realfagenes samfunnsrelevans Iver Martens Front Exploration Tema De unge. Realfag, hva er triggerne? Hva er attraktive jobber? CV 27 år. Født og oppvokst i Tromsø Allmennfaglig grunnutdanning,

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

FASIT til SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

FASIT til SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! FASIT til SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret.

Detaljer

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN JENTER I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN Stadig flere jenter velger å utdanne seg i retninger som leder mot en jobb i olje- og gassindustrien enten de studerer real- og teknologifag eller om de velger en yrkesrettet

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!

SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst

Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst Vedlegg til melding til Stortinget om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Introduksjon... 7 Metode

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Game Guide THE QUEST FOR OIL. En spel med det overordnede mål å gi detaljert innsikt i geologi, seismikk og den globale oljebransjen.

Game Guide THE QUEST FOR OIL. En spel med det overordnede mål å gi detaljert innsikt i geologi, seismikk og den globale oljebransjen. Game Guide THE QUEST FOR OIL En spel med det overordnede mål å gi detaljert innsikt i geologi, seismikk og den globale oljebransjen. Vinne Quest for Oil Du kan spille Quest for Oil alene (enkeltspillermodus)

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN JENTER I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN Stadig flere jenter velger å utdanne seg i retninger som leder mot en jobb i olje- og gassindustrien enten de studerer real- og teknologifag eller om de velger en yrkesrettet

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

BACHELOR-/MASTERPROGRAM GEOLOGI 2015-2016

BACHELOR-/MASTERPROGRAM GEOLOGI 2015-2016 Trykt på Profisilk. Papiret er miljøvennlig og oppfyller kravene til ISO 14001, PEFC, FSC, og Svanemerking. Produksjon: Trykkpartner AS NTNU Det skapende universitet Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013

Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013 Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013 1 Vi har bekreftet at vi har en undertrykks «depleted» formasjon, et sandsteins reservoar, som kan

Detaljer

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering

Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Strøm av olje og vann i berggrunnen matematisk model, simulering og visualisering Hans Fredrik Nordhaug Matematisk institutt Faglig-pedagogisk dag, 01.02.2000. Oversikt 1 Oversikt Introduksjon. Hva er

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Gullfaks: Geografigruppa

Gullfaks: Geografigruppa Gullfaks: Geografigruppa 1. Gass til Europa Gå inn på internettsiden: www.tekniskmuseum.no. Klikk på "Utstillingene", velg Oversikt/alfabetisk, og deretter Olje og gass. Gå ned til det aller siste avsnittet

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Kartlegging og ressursberegning, Jan Mayen

Kartlegging og ressursberegning, Jan Mayen Kartlegging og ressursberegning, Jan Mayen Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Introduksjon... 5 Metode for beregning av mulige petroleumsressurser i Jan Mayen-området... 7 Oljedirektoratets datainnsamling

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Økende behov for seismiske undersøkelser

Økende behov for seismiske undersøkelser Økende behov for seismiske undersøkelser Presentert av Dr Scient. Ole E. Næss, Statoil OLF seminar: Fisk og Seismikk Bodø 17.02.2005 2 Innhold: Økende behov for seismiske undersøkelser Innledning Generell

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Hvordan var det? Å tolke fossiler

Hvordan var det? Å tolke fossiler Hvordan var det? Å tolke fossiler Anette E.S. Högström Den som en gang har stått med et fossil i hånden, vet at det bobler opp spørsmål som ofte forblir ubesvarte: Hva er det? Hvor gammelt er det? Er det

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Skriftlig eksamen. PTEK100 - Introduksjon til petroleums- og prosessteknologi Torsdag 2. desember 2010 kl. 0900 1100

Skriftlig eksamen. PTEK100 - Introduksjon til petroleums- og prosessteknologi Torsdag 2. desember 2010 kl. 0900 1100 UNIVERSITETET I BERGEN BOKMÅL Skriftlig eksamen PTEK00 - Introduksjon til petroleums- og prosessteknologi Torsdag. desember 00 kl. 0900 00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet har 50 spørsmål med

Detaljer

A1999-10 11.08.99 Konkurranseloven 3-10, henvendelse fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse

A1999-10 11.08.99 Konkurranseloven 3-10, henvendelse fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse A1999-10 11.08.99 Konkurranseloven 3-10, henvendelse fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse Sammendrag: Konkurransetilsynet har vurdert en klage fra Logtek AS vedrørende en leveringsnektelse av

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Ekskursjon ved Rønvikjordene. Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

L-C. Røsberg. Hvordan dannes olje og gass?

L-C. Røsberg. Hvordan dannes olje og gass? L-C. Røsberg Hvordan dannes olje og gass? Institutt for geofag Universitetet i Oslo Våren 2004 1 Forord Denne rapporten er skrevet med den hensikt og gi leseren en god og lettfattelig innføring i hvordan

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011

KAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011 PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 15 Innledning En av ODs viktige oppgaver er å lage estimat over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. God forvaltning av petroleumsressursene

Detaljer

TEMAHEFTE. Quest for Oil

TEMAHEFTE. Quest for Oil TEMAHEFTE Quest for Oil Temahefte Side 2 A. Innholdsfortegnelse Temahefte 1. Bakgrunn: Oljeeventyret historie og betydning 1.1 Betingelser for oljeutvinning... 3 1.2 Geologiske betingelser for å finne

Detaljer

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refleksjonsseismikk anvendt på løsmasser er tilpasning og modifisering av konvensjonelle refleksjonsseismiske teknikker. I mange tilfeller kan refleksjonsseismikk

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Fase 1: Prosjekterings- og letefase I denne fasen skal det hele prosjekteres, det skal letes etter olje og penger skal investeres.

Fase 1: Prosjekterings- og letefase I denne fasen skal det hele prosjekteres, det skal letes etter olje og penger skal investeres. Oljematematikk Et undervisningsopplegg om olje og matematikk Forestill deg at dere driver et oljeselskap. Ikke noe lite filleselskap, men et stort et som hver dag både tjener og bruker millioner av kroner.

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL)

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) SIDE 75 2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 2.4.1 INNLEDNING Geologi er læren om jordas oppbygning og utvikling fra dannelsen

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

GEUS. Leter kun ett GEUS

GEUS. Leter kun ett GEUS Leter kun ett Andre steder i verden leter oljeselskapene etter "elefanter". Men de trives visst ikke i kaldt klima. I havområdene utenfor Vest-Grønland (på breddegrader tilsvarende Kristiansund til Bodø

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen

Olje og Gass i Norge. Begynnelsen Olje og Gass i Norge Begynnelsen Midtlinjen i Nordsjøen! Geneve konvensjonen krever en folkerettslig avgjørelse om delingsprinsippene til havs. I 1964 ble forhandlingene ferdigstilt og midtlinjedelingen

Detaljer

State of the art Boreteknikk

State of the art Boreteknikk State of the art Boreteknikk Arne Schram Simonsen, Multiconsult og Geir Veslegard, Hallingdal Bergboring 2014-01-15 1 Metode for boring med støttevæske uten rør i løsmasser og berg med moderat trykkstyrke

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane

Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning

Detaljer

HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM

HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM De som arbeider på plattformene ute i havet er spesialister innen sine felt. Selv i verdensmålestokk er arbeidsoppgavene avanserte og varierte. Tett samarbeid mellom fagdisipliner

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

NGU Rapport 2011.029. Beskrivelse av sedimentkjerner tatt med gravitasjonsprøvetaker av Oljedirektoratet i sørlige Barentshavet i 1976-1978

NGU Rapport 2011.029. Beskrivelse av sedimentkjerner tatt med gravitasjonsprøvetaker av Oljedirektoratet i sørlige Barentshavet i 1976-1978 NGU Rapport 2011.029 Beskrivelse av sedimentkjerner tatt med gravitasjonsprøvetaker av Oljedirektoratet i sørlige Barentshavet i 1976-1978 NGU Norges geologiske undersokelse GttiogkI1ISun-eyufNorl.'IJf

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo

FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo FME SUCCESS SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy Hvor står vi og hvor skal vi? Climitdagene 2010 Per Aagaard Universitetet i Oslo Slide 1 / 12-Oct-10 SUCCESS Fossil fuel Electricity

Detaljer

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Nils Rune Sandstå, Harald Brekke, Morten Sand, Christian Magnus, Steinulf Smith-Meyer og Robert Williams 12. juni 2013 Tema Introduksjon Data innenfor Jan

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer