Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011"

Transkript

1 Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011

2 II

3 FORORD Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen. Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det gjøres sektorvise vurderinger av miljøkonsekvenser. Utredningene er utarbeidet på grunnlag at utredningsprogrammer, samt innspill og kommentarer som kom inn i løpet av en tre måneders høringsrunde. Endelige utredningsprogrammer ble lagt fram 4. februar Denne rapporten er skipsfartssektorens utredning av miljøkonsekvenser i forvaltningsplanområdet i Nordsjøen og Skagerrak. En arbeidsgruppe ledet av Kystverket har vært ansvarlige for datainnhenting og utformingen av rapporten. Arbeidsgruppen har bestått av: Rolf Jørn Fjærbu (Kystverket leder og redaktør) Jens Henning Koefoed (Sjøfartsdirektoratet - Nestleder) Geir Høvik Hansen (Sjøfartsdirektoratet) Runar Mathisen (Klima- og forurensningsdirektoratet) Tor Fadnes (Oljedirektoratet) Nils Øien (Havforskningsinstituttet) Jens A. Wathne (Fiskeridirektoratet) Alice Newton (Norsk institutt for luftforskning) Hilde Skjerdal (Statens strålevern) Andreas Vatne, Rolf Rødven (Forsvaret) Morten Hauge (Kystverket) Claus W. Kamstrup (Kystverket) Rolf Jørn Fjærbu Arendal, februar 2012 Jens Henning Koefoed III

4 IV

5 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Kystverket Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet ISBN-nummer (Frivillig å bruke) TA-nummer 2830/2011 Rolf Jørn Fjærbu Marianne Kroglund SPFO-nummer År 2011 Sidetall Klima- og forurensningsdirektoratets kontraktnummer Utgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Forfattere Rolf Jørn Fjærbu (Kystverket leder og redaktør) Jens Henning Koefoed (Sjøfartsdirektoratet - Nestleder) Geir Høvik Hansen (Sjøfartsdirektoratet) Runar Mathisen (Klima- og forurensningsdirektoratet) Tor Fadnes (Oljedirektoratet) Nils Øien (Havforskningsinstituttet) Jens A. Wathne (Fiskeridirektoratet) Alice Newton (Norsk institutt for luftforskning) Hilde Skjerdal (Statens strålevern) Andreas Vatne/Rolf Rødven (Forsvaret) Morten Hauge (Kystverket) Claus W. Kamstrup (Kystverket) Tittel - norsk og engelsk Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak Impacts of vessel activity in the North Sea and the Skagerrak Sammendrag summary 4 emneord Nordsjøen, skipstrafikk, konsekvens, forvaltningsplan 4 subject words North Sea, management plan, impact, vessel traffic V

6 VI

7 Innhold: SAMMENDRAG 1 HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK Innledning Geografisk avgrensning Utredningsarbeidet økosystembasert forvaltning Sektorvise utredninger av konsekvenser felles metodikk Utredning av konsekvenser av skipstrafikk SKIPSTRAFIKKEN I NORDSJØEN Innledning Trafikkomfang Godstrafikk Passasjertrafikk Petroleumsrelatert skipstrafikk Forsvarets aktivitet i forvaltningsplanområdet Fritidsbåttrafikken Trafikkmønster Havner i Nordsjøen Omfang og struktur av havneaktiviteten Havnestatskontroll Anløpstrafikken Skipstyper i trafikkbildet Godsomslag DRIFTSUTSLIPP OG INNRAPPORTERTE HENDELSER Forutsetninger og tilnærmingsmåte Beskrivelser av utslippskomponenter Drivstofforbruk Estimert drivstofforbruk Utslipp til luft Estimert utslipp til luft Utslipp til sjø Utslipp fra Forsvarets fartøyer Mottaksordninger for skipsavfall Innrapporterte akutte hendelser fra skip i området Kunnskapsmangler - behovet for ny kunnskap og utvikling KONSEKVENSER AV DRIFTSUTSLIPP TIL SJØ Innledning Konsekvenser av skipstrafikk på sjøfugl Mulige konsekvenser for sjøfugl av mindre utslipp av oljeholdig avfall Konsekvenser for sjøfugl av kloakk Konsekvenser for sjøfugl av utslipp av søppel Oppsummering konsekvenser for sjøfugl 2009 og Søppel og konsekvenser for marint liv Regelverksutvikling Olje i lensevann og vaskevann Skadelig bunnstoff Ballastvann og begroing på skipsskrog Sinkanoder, hylseolje med mer Skipsvrak i Nordsjøen Undervannsstøy fra skip Bruk av sonar VII

8 Støybilde generert av sivile fartøyer Kunnskapsmangler - behovet for ny kunnskap og utvikling KONSEKVENSER AV DRIFTSUTSLIPP TIL LUFT Innledning Virkninger av utslipp til luft Global oppvarming Forsuring Overgjødsling Bakkenær ozon Konsekvenser i områder med sårbare miljøressurser INTRODUSERTE ARTER SOM FØLGE AV SKIPSTRAFIKK Innledning Trusselbilde: økosystemer, fiskeriinteresser, havbruk og turisme Identifisering av risiko for introduksjon av fremmede organismer Ballastvannkonvensjonen og regelverksutvikling Kunnskapshull Konklusjon OLJEVERN, BEREDSKAP OG AKUTTE UTSLIPP Internasjonalt beredskapsarbeid Organisering av oljevernberedskapen Kjemikalieberedskap Privat beredskap Kommunale beredskap Statlige beredskap Beredskap om bord i skip Trafikkseparasjonssystem (TSS) i Nordsjøen og Skagerrak Sannsynlighet for akutte utslipp Inndeling av forvaltningsplanområdet Nordsjøen Skipstrafikk i 2009 og prognoser for Bidrag fra transportert mengde risikolast Estimering av ulykkesfrekvenser Kvantitativ vurdering av tiltak for Analyse av utslippsfrekvens Estimert utslippsmengde for alle skipstyper Utvelgelser av scenarier og simulert beredskapsaktivitet Oljevernets begrensninger og muligheter AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG EKSEMPLER PÅ KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Særlig verdifulle områder Miljørisiko Mulige konsekvenser for sjøfugl Skagerrak Fedjeosen Vågsøy Oppsummering konsekvenser av akuttutslipp skipsfart Konsekvenser for sjøfugl av faktiske uhellshendelser skipsfart MS Godafoss MV Full City MS Server MS Rocknes Oppsummering konsekvenser for sjøfugl av faktiske akuttutslipp Kunnskapsbehov spesielt i forhold til sjøfugl Konsekvenser på fisk, fiskelarver og sjøpattedyr VIII

9 8.6 Mattrygghet Konsekvenser for mattrygghet ved akutte utslipp av olje fra skipstrafikk Geografisk omfang og varighet Erfaringer fra Full City Konsekvenser av akutte hendelser på kulturminner KONSEKVENSER AV EN POTENSIELL ULYKKE MED RADIOAKTIVT MATERIALE LANGS NORSKEKYSTEN (NRPA) Scenario 1: Ulykke ved transport av brukt brensel Kildeterm og scenario Resultat og diskusjon Doser til marine organismer Konsentrasjon av radionuklider i marine organismer/sjømat Kollektive doser til mennesket Doser til kritiske befolkningsgrupper Scenario 2: Ulykke med reaktordrevet ubåt Utslippscenario Doser til marine organismer Konsentrasjon av radionuklider i sjømat Kollektive doser til menneske Usikkerhet og kunnskapsmangler Oppsummering av konsekvenser for felles utredningstema og undertema Konklusjon MULIGE AREALKONFLIKTER Innledning Fiskeri og havbruk Forsvarets arealbruk/interesser i kystsonen Dumpefelter for ammunisjon Mineleggingsområder Senking av målfartøy Kulturminner Kulturminnelovens Skipsfunn Steinalderlokaliteter Fritidsbruk av kystsonen Konflikt mellom sjøpattedyr og skipstrafikk SAMFUNNSMESSIG VURDERING AV SKIPSFARTSSEKTORENS BETYDNING I 2009 OG Skipsfartens betydning for sysselsetting og verdiskaping Samfunnsmessige konsekvenser av akutte oljeutslipp Havbruk Fiskeri Turisme og reiseliv Øvrige samfunnsforhold Saneringskostnader Referanser Vedlegg: IX

10 X

11 SAMMENDRAG Sektorutredningen skipsfart i Nordsjøen og Skagerrak gir en beskrivelse av skipstrafikken i Nordsjøen og Skagerrak, samt vurderinger av konsekvenser på miljø og samfunn. Skipstrafikken påvirker miljøet hovedsaklig gjennom: Risiko knyttet til akutte hendelser som for eksempel grunnstøtinger og ordinære driftsutslipp til sjø og luft. Skipstrafikken Skipstrafikken i Nordsjøen fordeler seg samlet på 27 % i norsk økonomisk sone (NØS) og 73 % i Nordsjøen utenfor NØS i I 2030 forventes andelen av den totale skipstrafikken til og reduseres til i overkant av 25 % i NØS og økes til nesten 75 % i Nordsjøen utenfor NØS. Dette gjenspeiles i en forventning om større vekst i skipstrafikken i Nordsjøen utenfor NØS sammenliknet med skipstrafikken i NØS frem mot Det forventes en vekst i utseilt distanse i Nordsjøen utenfor NØS på totalt 18 %, mens veksten i utseilt distanse i NØS forventes å utgjøre totalt 11 %. Mens gasstankere står for den relativt største veksten i utseilt distanse i NØS, forventes bulkskip å stå for den relativt største veksten i Nordsjøen utenfor NØS. I NØS er de to største skipstypene stykkgodsskip og passasjerskip i forhold til utseilt distanse både i 2009 og I Nordsjøen utenom NØS utgjør stykkgodsskip og kjemikalie-/og produkttankere de to største skipstypene med hensyn til utseilt distanse i begge år. Skipene i NØS er gjennomgående mindre enn skipene lenger sør i utredningsområdet. Passasjerskip og fiskefartøy var de eneste skipstypene som i 2009 hadde lengre utseilt distanse i NØS enn Nordsjøen utenfor NØS. Dette bildet forventes også i Driftsutslipp Større skip har større driftsutslipp enn mindre skip pga. høyere drivstofforbruk. Dette gjenspeiles i estimerte driftsutslipp til luft og potensielle utslipp til sjø for skip i NØS og Nordsjøen utenom NØS. Mens skip i Nordsjøen utenfor NØS tilbakela 73 % (2009) og 75 % (2030) av samlet utseilt distanse totalt, utgjør andelen om lag 80 prosent av driftsutslippene til luft for estimerte utslippskomponenter i 2009 og Driftsutslippsberegningene viser en nedgang i driftsutslippene av CO 2, NO x, SO 2, CO, og PM fra 2009 til I Nordsjøen utenfor NØS forventes en nedgang i CO 2 -utslippne fra skip med 5 % og tilsvarende; NO x (40 %), SO 2 (85 %), CO (21 %) og PM (52 %). Selv om de forventede utslippsreduksjonene i Nordsjøen utenfor NØS har størst betydning viser like fullt reduksjonene i NØS å være relativt enda større: CO 2 (12 %), NO x (44 %), SO 2 (86 %), CO (26 %) og PM (53 %). Potensielle utslipp av olje i lensevann, svartvann og søppel er beregnet for 2009 og I 2030 forventes at produksjonen av søppel og svartvann går opp med 17 % i NØS og 14 % i Nordsjøen utenfor NØS. Akutte hendelser Sannsynligheten for akutte oljeutslipp i forvaltningsplanområdet viser at tiltakene trafikkseparasjon (TSS), slepebåtberedskap og trafikkovervåking (VTS) reduserer sannsynligheten for ulykkeshendelser betraktelig. Det er særlig når disse tiltakene virker sammen at de har stor effekt. Miljøkonsekvenser Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) anser at konsekvensene av driftsutslipp fra skipstrafikk for ulike miljøressurser er små eller at kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å trekke bastante slutninger. Særlig luftutslippene bidrar imidlertid til klimaendringer som indirekte kan ha store konsekvenser for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. XI

12 De største konsekvensene av skipstrafikken på miljø i forvaltningsplanområdet kommer av akutte hendelser som skipskollisjoner og grunnstøtinger, hvor utslipp av ulike petroleumsprodukter utgjør den største faren. Det er viktig å erkjenne at akutte hendelser og ukontrollerte utslipp på ulike steder og på ulike tidspunkt kan ha fundamentalt forskjellige konsekvenser på miljø. Små hendelser nær særlig sårbare områder under hekking og gyting kan ha store konsekvenser for regionale bestander av sjøfugl og fisk, mens større hendelser på andre steder og tidspunkter kan ha mindre alvorlige konsekvenser. Kystverkets miljørisikoanalyse viser at miljørisikoen går ned i forvaltningsplanområdet frem mot 2025 til tross for økt skipstrafikk. Dette skyldes primært nye tiltak i 2011 som innføring av trafikkseparasjonssystemer fra Stad til Oslofjorden. Samfunnskonsekvenser Sysselsettingen i skipsfartsrelaterte næringer i forvaltningsplanområdet (utenriks, innenriks og fiske og fangst) er beregnet til personer i 2009 og personer i Inklusive ringvirkninger i øvrige næringer vurderes sysselsettingen til i alt personer i 2009 og personer i Dette tilsvarer henholdsvis 2,8 % og 2,5 % av den samlede sysselsettingen i fylkene som grenser til forvaltningsplanområdet i de to årene. Verdiskapingen (bruttoproduktet) i skipsfartsrelaterte næringer er beregnet til 39,8 mrd. kroner i 2009 og 65,2 mrd. kroner i Verdiskapingen knyttet til forvaltningsplanområdet, inklusive ringvirkninger, utgjør anslagsvis 57 mrd. kroner i 2009 og 86 mrd. kroner i Dette tilsvarer 4,7 % av den samlede verdiskapingen i forvaltningsplanområdet både i 2009 og XII

13 Summary The sector evaluation of shipping in the North Sea and Skagerrak describes the shipping traffic density in these areas together with assessments of its impact on the environment and society. There are two main challenges associated with shipping: Firstly there are challenges related to the risk associated with emergencies such as ship groundings and secondly there are challenges related to operational discharges of pollutants to sea and air. Ship traffic North Sea traffic is distributed with 27% in the Norwegian Economic Zone (NEZ) and 73 % outside of the NEZ. By 2030 these values will be expected to be reduced to around 25 % within the NEZ and with an increase to nearly 75 % outside of the NEZ. For ship miles outside of the NEZ there is expected to be an increase of 18 % from 2009 to For ship miles within the NEZ there is expected an increase of 11 %. Whilst gas tankers account for the relative largest increase for ship miles within the NEZ, bulk shipping will account for the relative largest increase outside of the NEZ. Within the NEZ, general cargo and passenger ships account for the largest amount of ship miles for both 2009 and Outside of the NEZ general cargo, chemical and product tankers account for the largest amount of ship miles for both 2009 and It is important to add that ships within the NEZ are generally smaller than ships outside of NEZ. Passenger and fishing vessels where the only ship type categories in 2009 that had longer ship miles distance within the NEZ than outside of the NEZ. This is also expected to be the same case by Shipping-related emissions Larger ships have larger emissions due to their larger fuel consumption. This is reflected in the difference between estimated emissions to air from vessels within the NEZ and for vessels outside of the NEZ. Vessels outside of the NEZ for had a proportion of 73 % of total ship miles in 2009 and estimated to 75 % by 2030, this accounts for around 80 % of the total emissions to air for estimated emission components. Emission estimates show a total reduction of CO 2, NO x, SO 2, CO and PM from 2009 to 2030 for both areas due to technological improvements, regulations and an expected increase of use of bio fuel. Outside of the NEZ, CO 2 emissions are expected to decrease by 5%, NO x (44 %), SO 2 (86 %), CO (26 %) and PM (53 %) respectively and 2030 estimates for potential discharges to sea have been calculated. In contrast to emissions to air there is expected to be an increase in potential discharges. By 2030 it is expected that the potential discharge for waste and black water will increase by 17 % within the NEZ and 14 % outside of the NEZ. Acute incidents The estimated probability for acute oil spill within the management plan area shows that measures such as imposed traffic separation schemes (TSS), emergency tug boats and traffic monitoring reduce the probability for accidents considerably. In particularly when these measures are combined the estimated probability for acute oil spill is estimated to be lower. Environmental effect The Institute of Maritime Research in Norway (IMR) and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) consider that the consequences of shipping-related emissions on environmental resources are minimal or that the knowledge base is too weak in order to conclude categorically. Air emissions XIII

14 however contribute to environmental climate changes that indirectly can have consequences for seabirds, fish and sea mammals. The largest potential environmental impact due to shipping within the management plan area stems from incidents such as ship collisions and groundings where accidental discharge of petroleum products constitutes the greatest hazard. It is important to recognize that acute incidents may have very different consequences depending on the area and time they occur. Minor incidents close to particularly vulnerable nesting and spawning grounds can have a dramatic impact whereas significantly larger discharges can have less serious consequences if they occur at a less vulnerable time and location. An upcoming environmental impact analysis from the Norwegian Coastal Administration (NCA) indicates a reduction in environmental risk within the management plan area towards 2025 in spite of increased traffic. This is primarily due to the introduction of new traffic separation systems in 2011 from Stad to the fjord of Oslo. Social effects The number of people employed in shipping related industries within the area covered by the management plan area (international, national and fisheries) was in This is estimated to increase to by Including the spill-over effects in related industries, the number of people employed was in 2009 and is estimated to be by These numbers correspond to 2.8 % and 2.5 % of the total workforce in the counties which borders to the management plan area in 2009 and 2030 respectively. The value (gross product) in shipping related industries is estimated to MNOK in 2009 and MNOK in Including spill-over effects to other industries the corresponding numbers are MNOK and MNOK. This corresponds to 4.7 % of the total value in the counties both in 2009 and in XIV

15 1 HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK 1.1 Innledning Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015 (St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand). Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II, side 58) sagt at den vil legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren Forvaltningsplanen skal basere seg på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Denne kunnskapen skal framkomme gjennom en trinnvis utredningsprosess. Arbeidet styres av en interdepartemental styringsgruppe for helhetlig forvaltning av norske havområder, som ledes av Miljøverndepartementet. Det er etablert en faggruppe som koordinerer det faglige arbeidet. Denne ledes av Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) og består av: Direktoratet for naturforvaltning (DN) Fiskeridirektoratet (Fdir) Havforskningsinstituttet (HI) Kystverket (KyV) Oljedirektoratet (OD) Petroleumstilsynet (Ptil) Sjøfartsdirektoratet (Sdir) Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) Statens strålevern (NRPA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 1.2 Geografisk avgrensning Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak (figur 1.1). Dette omtales som forvaltningsplanområdet. 1.

16 NØS Utenfor NØS Figur 1-1 Avgrensningen av området som omfattes av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak og norsk økonomisk sone (NØS). Områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet kan også ha betydning for vurderinger innenfor forvaltningsplanområdet (boks 1). Områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone skal derfor utredes der dette er relevant for å beskrive sektorenes påvirkning. Det samlede området som forventes å være relevant i utredningsprosessen omtales som utredningsområdet. Det faglige arbeidet skal dekke hele dette området, mens tiltak i planen kun vil omfatte områder under norsk jurisdiksjon. 2

17 1.3 Utredningsarbeidet økosystembasert forvaltning Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak skal være en økosystembasert forvaltning. Stortingsmelding nr 12 (2001-2) Rent og rikt hav, definerer økosystemtilnærming slik: Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet. En integrert og helhetlig forvaltning innebærer at en må se alle sektorenes påvirkning under ett, og at økosystemet legger rammene for hvor stor totalpåvirkning som kan tillates (Biodiversitetskonvensjonen). Forvaltningsplanen skal baseres på kunnskap om konsekvenser av aktiviteter som kan påvirke: miljøtilstanden ressursgrunnlaget samfunnsforhold mulighetene for å utøve næringsaktivitet i havområdet Først og fremst gjelder dette mulige effekter av petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs, fiskeri og skipstrafikk. I tillegg vurderes aktiviteter i utredningsområdet som har følger i forvaltningsplanområdet. Figur 1.2 Oversikt over faktagrunnlag og utredninger som danner grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Det er referert til de respektive punkter i faggruppens nåværende mandat Utredningene skal ha et perspektiv fram til 2030, men framtidsbildene for klima kan om nødvendig gå lenger fram. Det er lagt opp til flere høringer i løpet av prosessen. Planprogrammene og sektorutredningene blir lagt ut på høring. I tillegg skal følgende rapporter ha 3 måneders høring: Sammenstilling av samlet påvirkning og konsekvens 3

18 Interessekonflikter mellom næringer og mellom næringer og miljø Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 1.4 Sektorvise utredninger av konsekvenser felles metodikk I henhold til Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal det utarbeides flere sektorvise utredninger. Resultatene fra sektorutredningene skal videre benyttes som underlag for en sammenstilling av sårbarhet i forhold til påvirkning (jf pkt. 6.4a i faggruppens mandat) og en sammenstilling av samlede påvirkninger og konsekvenser for miljø (jf. pkt. 6.4b i faggruppens mandat). Det er derfor viktig at sektorutredningene så langt det er mulig benytter samme fremstillingsmåte, og bygger på en felles framgangsmåte og metodikk. For ytterligere informasjon om felles metodikk, se endelig utredningsprogram del 1: Felles mal for utredning av miljømessige konsekvenser. 1.5 Utredning av konsekvenser av skipstrafikk I henhold til Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal det utarbeides flere sektorvise utredninger. Forslag til program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk ble lagt frem 1. oktober 2010 og presentert på en høringskonferanse 2. desember Høringsfristen ble satt til 2. januar 2011, og svarene ble systematisert og gjennomgått av medlemmene i arbeidsgruppen. Høringsuttalelsene ga mange nyttige innspill, særlig med hensyn til grenseflatene mellom de seks ulike arbeidsgruppene. Denne utredningen bygger på: Program for utredning av konsekvenser, felles generell del hvor metodene blir beskrevet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse Utredning Samfunnsmessige forhold i planområdet Statusbeskrivelse for skipstrafikk 1 Resultatene fra sektorutredningene skal videre benyttes som underlag for en sammenstilling av sårbarhet i forhold til påvirkning (jf pkt. 6.4a i faggruppens mandat) og en sammenstilling av samlede påvirkninger og konsekvenser for miljø (jf. pkt. 6.4b i faggruppens mandat). 1 Rapporten kan lastes ned fra KLIF sine nettsider: 4

19 2 SKIPSTRAFIKKEN I NORDSJØEN 2.1 Innledning I dette kapittelet vil skipstrafikken i Nordsjøen i basisåret 2009 og prognostiserte trafikktall for 2030, bli omtalt. Det vil bli presentert skipstrafikkdata både i forhold til total utseilt distanse og fordelt på skipstyper for 2009 og For ytterligere informasjon om forventet utvikling i skipstrafikken frem mot 2030, se vedlegg 2. Skipstrafikken i norsk del av Nordsjøen er påvirket av en rekke aktiviteter som har sitt opphav i andre land og havområder. I sørlige del av Nordsjøen finner vi noe av den tetteste skipstrafikken som finnes i verden. Havner i Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland ligger tett og Østersjøområdet er også svært trafikkert. I dette området finnes alle typer handelsskip med alle typer laster, og i miljøsammenheng, alle kjente former for lasterester og lovlige (og ulovlige) utslipp. Det må igjen understrekes at sett i forhold til situasjonen lengre sør, er skipstrafikken i vår del av Nordsjøen inkludert Skagerrak, beskjeden. Selv om skipstrafikken i forvaltningsplanområdet for en stor del består av lokal skipstrafikk til og fra havner på Østlandet, vil vi både ha innslag av transittrafikk mellom russiske havner i Østersjøen og i Barentshavet, og av skipstrafikk fra Østersjøen ut i Atlanterhavet. Skipstrafikkbildet i Nordsjøen er vesentlig forskjellig fra Norskehavet og Lofoten-Barentshavet blant annet ved at: havområdet geografisk er mye mindre, samt at det for en stor del er avgrenset av andre lands territorialfarvann og økonomiske soner Nordsjøen og innseilingen til Østersjøen har verdens antagelig tetteste trafikktetthet, alle mulige kategorier skip og alle typer last Nordsjøen er spesielt område for utslipp av olje (Vedlegg I til MARPOL) og søppel (Vedlegg V til MARPOL) og ECA 2 Østersjøen får i utredningsperioden strengere regler mht kloakkutslipp fra store passasjerferger (turistskip) enn resten av verden. En mer inngående beskrivelse av dagens skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak finnes i underlagsrapporten: Statusbeskrivelse for skipstrafikk Nordsjøen og Skagerrak (Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, 2010). 2.2 Trafikkomfang 2009 Denne utredningen omhandler trafikkomfanget i Nordsjøen delt inn i skipstrafikk i norsk økonomisk sone (NØS) og skipstrafikk utenfor norsk økonomisk sone. Summen av disse to områdene omtales i forvaltningsplanarbeidet som utredningsområdet. NØS sammenfaller i stor grad med forvaltningsplanområdet, men innebefatter i tillegg områdene innenfor grunnlinjen. Begrepet utseilt distanse har en sentral plass i utredningen, og det er synonymt med begrepet trafikkarbeid 3. Fremtidig endring i utseilt distanse i forhold til år 2009 vil komme som en funksjon av 2 ECA (Emission Control Area) definerer et område som etter IMO regelverk har særskilte regler for utslipp av SO og NOx. 2 5

20 endringer i antall skip som seiler i området eller som endringer i seilingsdistansen for det enkelte skip. Drivkreftene bak det første forholdet vil være endringer i økonomiske og sosial aktivitet ved at antall tonn og antall reisende øker, eller at skipene blir større og kan frakte flere tonn og passasjerer på hver seilas. Drivkreftene bak det andre forholdet vil være endringer i lokaliseringsmønster (i og utenfor området), og dermed seilingsmønsteret for fartøyene. I tillegg kommer naturlig nok organisering, effektivisering osv. av selve transportavviklingen med utnyttelse av returlaster, tomkjøringsandeler, med mer. For analyse av skipstrafikken i planområdet og kystnært område er de identifiserte skipene inndelt i 13 skipstyper og 7 størrelseskategorier. Tabell 2-1 illustrerer med tydelighet et vesentlig poeng relatert til skipstrafikken i Nordsjøen. Nesten ¾ av den samlede skipstrafikken målt i utseilt distanse foregår utenfor norsk økonomisk sone (NØS), mens om lag ¼ av den samlede skipstrafikken foregår innenfor NØS. For å begrense kompleksiteten i datamateriale har man i denne utredningen valgt å gruppere skipstrafikken i 13 internasjonalt anerkjente skipskategorier. Tabell 2-1 Utseilt distanse per skipskategori Nordsjøen 2009 Skipstype Utseilt distanse Nordsjøen Norsk økonomisk sone Nordsjøen utenfor NØS (2) Totalt for Nordsjøen 1000 x % 1000 x nm % 1000 x nm % nm Oljetankere 878 1,3 % ,3 % ,6 % Kjemikalie- /produkttankere ,8 % ,2 % ,0 % Gasstankere 462 0,7 % ,3 % ,0 % Bulkskip 844 1,3 % ,9 % ,2 % Stykkgodsskip ,9 % ,1 % ,0 % Konteinerskip 306 0,5 % ,9 % ,4 % Ro Ro lasteskip 280 0,4 % ,3 % ,7 % Kjøle-/fryseskip 424 0,6 % 943 1,4 % ,1 % Passasjerskip ,1 % ,2 % ,3 % Offshore supply skip ,6 % ,1 % ,7 % Andre offshore service skip 320 0,5 % 776 1,2 % ,7 % Andre aktiviteter ,7 % ,1 % ,8 % Fiskefartøy ,9 % ,4 % ,3 % Ukjent(1) ,5 % ,8 % ,3 % Total ,9 % ,1 % % (1) Skip det ikke er mulig å identifisere pga manglende data om IMO nr, kallesignal, etc. (2) Inklusive estimert utseilt distanse for Tysk sone. Trafikken i Nordsjøen domineres av stykkgodsskip og kjemikalie-/produkttankere med henholdsvis 22 % og 11 % av totalt utseilt distanse, etterfulgt av passasjerskip, konteinerskip og Ro Ro lasteskip. Som beskrevet over står skipstrafikken i området Nordsjøen utenfor NØS for om lag 73 % av totalt utseilt distanse. Ser en på de enkelte skipskategorier er det imidlertid store variasjoner. Konteinerskip og Ro Ro lasteskip har for eksempel ca. 95 % av sin utseilte distanse i Nordsjøen utenfor NØS. Passasjerskip og fiskefartøy har imidlertid en overvekt av sin utseilte distanse i NØS. 3 Utseilt distanse er innen sektoren skipstrafikk synonymt med begrepet trafikkarbeid. Begrepet omfatter både skip som seiler med og uten last. Mens transportarbeidet på godssiden, angitt i tonnkilometer, reflekterer flyten av varer i utredningsområdet, er trafikkarbeidet knyttet opp til selve skipsbevegelsene for skip som frakter varer. Man kan derfor si at mens transportarbeidet kun er knyttet opp til fartøyer og seilaser med last, vil trafikkarbeidet inkludere fartøyer som seiler med og uten last. 6

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Konsekvenser av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Konsekvenser av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Konsekvenser av skipstrafikk KYSTVERKET Mai 28 I. FORORD Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Egil Dragsund Maritime Solutions DNV Avgrensinger - definisjoner Vurderingen: Inkluderer ikke operasjonelle utslipp (bilge water, skittent ballast vann etc.)

Detaljer

Rapport Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte distanser og driftsutslipp for skip. Kystverket Sørøst

Rapport Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte distanser og driftsutslipp for skip. Kystverket Sørøst Rapport Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte distanser og driftsutslipp for skip Kystverket Sørøst Rapportnr./DNV Referanse nr.: / 2011-0469 Rev. 0, 2011-04-04 Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte

Detaljer

Statusbeskrivelse for skipstrafikk

Statusbeskrivelse for skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Statusbeskrivelse for skipstrafikk 24.08.2010 TA-nummer: 2666/2010-1 - Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse:

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Dato: 12.09.07 KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Innspillene til utredningsprogram Norskehavet. I tillegg til innspillene på høringskonferansen

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst

Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

SJØSIKKERHETSANALYSEN

SJØSIKKERHETSANALYSEN SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Analyse av sannsynligheten for ulykker med tap av menneskeliv og akutt forurensning fra skipstrafikk i norske farvann i 2040 Kystverket Rapport Nr.: 2015-0177, Rev. F. Dokument

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen. Kystverket Sørøst

DET NORSKE VERITAS. Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen. Kystverket Sørøst Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen Kystverket Sørøst Rapportnr./DNV Referansenr.: / 13NBY1D-2 Rev., 2011-09-02 Oppdragsgiver: Kystverket Sørøst Serviceboks 625 4809 ARENDAL Norway

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk September 2007 Forord Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMOhva, hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMO; SAFE, SECURE AND EFFICIENT SHIPPING ON CLEAN OCEANS IMO er FN's organisasjon for skipsfartssaker IMO's

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Faglig grunnlag til oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet skipstrafikk

Faglig grunnlag til oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet skipstrafikk Faglig grunnlag til oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet skipstrafikk 2012 2 Framside: Utbedring av farled ved Lepsøyrevet 3 1 Innledning Stortingsmeldingen om en helhetlig forvaltning av

Detaljer

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann Sammendrag: Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann TØI rapport 1333/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Elise Caspersen, Inger Beate Hovi, Torkel Bjørnskau og Christian Steinsland

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 Undersøkelsen er utført av Amland Reiselivsutvikling v/trond Amland på oppdrag av Cruise Norway AS, Cruise

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...6 3 INNLEDNING...11

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...6 3 INNLEDNING...11 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...6 3 INNLEDNING...11 4 SKIPSTRAFIKKENS BETYDNING FOR SYSSELSETTING OG VERDISKAPING...13 4.1 ANGREPSMÅTE...13 4.1.1 Avgrensninger...13 4.1.2

Detaljer

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond NOx-reduserende tiltak - virkemidler Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond Stord, 24. oktober 2012 Nox-avgift i Norge siden 2007 Avtale mellom 15 næringslivsorganisasjoner og norske myndigheter

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Prognoser for skipstrafikken mot 2040

Prognoser for skipstrafikken mot 2040 SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Prognoser for skipstrafikken mot 2040 Kystverket Rapport Nr.: 2014-1271, Rev. C. Dato: 2015-02-13 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING... 4 1.1 Situasjonen i 2013 4 1.2 Metode

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger

Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Om forslag til ny forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger Innledning Sjøfartsdirektoratet foreslår å samle de fleste reglene knyttet til miljømessig sikkerhet i en ny forskrift

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Bente Tornsjø. Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner. 2001/6 Rapporter Reports

Bente Tornsjø. Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner. 2001/6 Rapporter Reports 2001/6 Rapporter Reports Bente Tornsjø Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports

Detaljer

Høringskonferanse om Bergen Havn 20 Januar 2009. Ole Sævild Managing Director Sea Cargo

Høringskonferanse om Bergen Havn 20 Januar 2009. Ole Sævild Managing Director Sea Cargo Høringskonferanse om Bergen Havn 20 Januar 2009 Ole Sævild Managing Director Sea Cargo PROGRAM: Luftslott ved sjøen? Hva skal vi med ny storhavn på Vestlandet SEA-CARGO Sea-Cargo connecting West-Coast

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Sammendrag: Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Forfattere: Anne Madslien, Vegard Østli, Chi Kwan Kwong og Elise Caspersen Oslo 2013 126 sider På oppdrag for Direktoratet

Detaljer

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03 info@nordic.greenpeace.org Postboks 6803 St Olavs Plass 0130 Oslo Telefax 2220 5114 Telefon 2220 6206 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet Oslo,

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET KYSTDIREKTORATET Mai 2004 I. FORORD Foreliggende delutredning beskriver konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet.

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

VEDLEGG VEDLEGG PROSJEKTRAPPORT JUNI 2011. Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk

VEDLEGG VEDLEGG PROSJEKTRAPPORT JUNI 2011. Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk VEDLEGG A PROSJEKTRAPPORT JUNI 2011 Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk VEDLEGG K VEDLEGG A PROSJEKTRAPPORT JUNI 2011 Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

Sjøtrafikk med hensyn 1l miljø

Sjøtrafikk med hensyn 1l miljø Sjøtrafikk med hensyn 1l miljø Mari1m areal- planlegging Lise Chapman, Møreforsking Grøn Fjord - Geiranger 23. januar 2014 Helhetlig planlegging / forvaltning av sjøtraffik Hensyn 7l Ø Mennesker, Ø Miljø,

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Petroleumsvirksomheten og miljøet Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc. Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 2014-11-11 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen September 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Fra og

Detaljer

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje

Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Sist endret: 28-11-2014 Vedlegg I Regulering for å hindre forurensning av olje Dette kapittelet inneholder kriterier for oljeutslipp. Operasjonelle utslipp av olje fra oljetankskip er tillat, kun når alle

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER VEILEDNING FRA FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Statusbeskrivelse av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Statusbeskrivelse av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Statusbeskrivelse av skipstrafikk KYSTVERKET November 2007 I. FORORD Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring Til adressater ifølge liste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS

Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 2014-11-26 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen OKTOBER 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Denne statistikken

Detaljer

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket

Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Erfaringer med kollisjoner på norsk sokkel og konsekvensene på regelverket Arne Kvitrud, Petroleumstilsynet Seminar om kollisjonsrisikoanalyser ESRA, Oslo, 20.11.2013 Innhold Rammeforskriften om maritimt

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Vedlegg 5: Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Ytre påvirkning 1 Radioaktivitet Flere høringsinstanser ønsker et forsterket fokus på Sellafield og Thorp som bekymrer,

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Kathrine Idås Seniorrådgiver BEA Kystverkets beredskapsplan Utvides til å omfatte

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Vardø trafikksentral NOR VTS

Vardø trafikksentral NOR VTS Dato frigitt: 013-11-19 Vardø trafikksentral Petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, Melkøya og Nordøstpassasjen oktober 013 Oljetransporter langs kysten i nord, oktober 013 Innledning Trafikksentralen

Detaljer

REGLER OM HINDRING AV AVFALLSFORURENSNING FRA SKIP

REGLER OM HINDRING AV AVFALLSFORURENSNING FRA SKIP Nedenfor gjengis den internasjonale konvensjon om hindring av forurensing fra skip vedlegg I om hindring av avfallsforurensing (MARPOL 73/78 annex V) slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen

Detaljer