Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011"

Transkript

1 Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011

2 II

3 FORORD Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen. Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det gjøres sektorvise vurderinger av miljøkonsekvenser. Utredningene er utarbeidet på grunnlag at utredningsprogrammer, samt innspill og kommentarer som kom inn i løpet av en tre måneders høringsrunde. Endelige utredningsprogrammer ble lagt fram 4. februar Denne rapporten er skipsfartssektorens utredning av miljøkonsekvenser i forvaltningsplanområdet i Nordsjøen og Skagerrak. En arbeidsgruppe ledet av Kystverket har vært ansvarlige for datainnhenting og utformingen av rapporten. Arbeidsgruppen har bestått av: Rolf Jørn Fjærbu (Kystverket leder og redaktør) Jens Henning Koefoed (Sjøfartsdirektoratet - Nestleder) Geir Høvik Hansen (Sjøfartsdirektoratet) Runar Mathisen (Klima- og forurensningsdirektoratet) Tor Fadnes (Oljedirektoratet) Nils Øien (Havforskningsinstituttet) Jens A. Wathne (Fiskeridirektoratet) Alice Newton (Norsk institutt for luftforskning) Hilde Skjerdal (Statens strålevern) Andreas Vatne, Rolf Rødven (Forsvaret) Morten Hauge (Kystverket) Claus W. Kamstrup (Kystverket) Rolf Jørn Fjærbu Arendal, februar 2012 Jens Henning Koefoed III

4 IV

5 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Kystverket Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet ISBN-nummer (Frivillig å bruke) TA-nummer 2830/2011 Rolf Jørn Fjærbu Marianne Kroglund SPFO-nummer År 2011 Sidetall Klima- og forurensningsdirektoratets kontraktnummer Utgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Forfattere Rolf Jørn Fjærbu (Kystverket leder og redaktør) Jens Henning Koefoed (Sjøfartsdirektoratet - Nestleder) Geir Høvik Hansen (Sjøfartsdirektoratet) Runar Mathisen (Klima- og forurensningsdirektoratet) Tor Fadnes (Oljedirektoratet) Nils Øien (Havforskningsinstituttet) Jens A. Wathne (Fiskeridirektoratet) Alice Newton (Norsk institutt for luftforskning) Hilde Skjerdal (Statens strålevern) Andreas Vatne/Rolf Rødven (Forsvaret) Morten Hauge (Kystverket) Claus W. Kamstrup (Kystverket) Tittel - norsk og engelsk Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak Impacts of vessel activity in the North Sea and the Skagerrak Sammendrag summary 4 emneord Nordsjøen, skipstrafikk, konsekvens, forvaltningsplan 4 subject words North Sea, management plan, impact, vessel traffic V

6 VI

7 Innhold: SAMMENDRAG 1 HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK Innledning Geografisk avgrensning Utredningsarbeidet økosystembasert forvaltning Sektorvise utredninger av konsekvenser felles metodikk Utredning av konsekvenser av skipstrafikk SKIPSTRAFIKKEN I NORDSJØEN Innledning Trafikkomfang Godstrafikk Passasjertrafikk Petroleumsrelatert skipstrafikk Forsvarets aktivitet i forvaltningsplanområdet Fritidsbåttrafikken Trafikkmønster Havner i Nordsjøen Omfang og struktur av havneaktiviteten Havnestatskontroll Anløpstrafikken Skipstyper i trafikkbildet Godsomslag DRIFTSUTSLIPP OG INNRAPPORTERTE HENDELSER Forutsetninger og tilnærmingsmåte Beskrivelser av utslippskomponenter Drivstofforbruk Estimert drivstofforbruk Utslipp til luft Estimert utslipp til luft Utslipp til sjø Utslipp fra Forsvarets fartøyer Mottaksordninger for skipsavfall Innrapporterte akutte hendelser fra skip i området Kunnskapsmangler - behovet for ny kunnskap og utvikling KONSEKVENSER AV DRIFTSUTSLIPP TIL SJØ Innledning Konsekvenser av skipstrafikk på sjøfugl Mulige konsekvenser for sjøfugl av mindre utslipp av oljeholdig avfall Konsekvenser for sjøfugl av kloakk Konsekvenser for sjøfugl av utslipp av søppel Oppsummering konsekvenser for sjøfugl 2009 og Søppel og konsekvenser for marint liv Regelverksutvikling Olje i lensevann og vaskevann Skadelig bunnstoff Ballastvann og begroing på skipsskrog Sinkanoder, hylseolje med mer Skipsvrak i Nordsjøen Undervannsstøy fra skip Bruk av sonar VII

8 Støybilde generert av sivile fartøyer Kunnskapsmangler - behovet for ny kunnskap og utvikling KONSEKVENSER AV DRIFTSUTSLIPP TIL LUFT Innledning Virkninger av utslipp til luft Global oppvarming Forsuring Overgjødsling Bakkenær ozon Konsekvenser i områder med sårbare miljøressurser INTRODUSERTE ARTER SOM FØLGE AV SKIPSTRAFIKK Innledning Trusselbilde: økosystemer, fiskeriinteresser, havbruk og turisme Identifisering av risiko for introduksjon av fremmede organismer Ballastvannkonvensjonen og regelverksutvikling Kunnskapshull Konklusjon OLJEVERN, BEREDSKAP OG AKUTTE UTSLIPP Internasjonalt beredskapsarbeid Organisering av oljevernberedskapen Kjemikalieberedskap Privat beredskap Kommunale beredskap Statlige beredskap Beredskap om bord i skip Trafikkseparasjonssystem (TSS) i Nordsjøen og Skagerrak Sannsynlighet for akutte utslipp Inndeling av forvaltningsplanområdet Nordsjøen Skipstrafikk i 2009 og prognoser for Bidrag fra transportert mengde risikolast Estimering av ulykkesfrekvenser Kvantitativ vurdering av tiltak for Analyse av utslippsfrekvens Estimert utslippsmengde for alle skipstyper Utvelgelser av scenarier og simulert beredskapsaktivitet Oljevernets begrensninger og muligheter AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG EKSEMPLER PÅ KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Særlig verdifulle områder Miljørisiko Mulige konsekvenser for sjøfugl Skagerrak Fedjeosen Vågsøy Oppsummering konsekvenser av akuttutslipp skipsfart Konsekvenser for sjøfugl av faktiske uhellshendelser skipsfart MS Godafoss MV Full City MS Server MS Rocknes Oppsummering konsekvenser for sjøfugl av faktiske akuttutslipp Kunnskapsbehov spesielt i forhold til sjøfugl Konsekvenser på fisk, fiskelarver og sjøpattedyr VIII

9 8.6 Mattrygghet Konsekvenser for mattrygghet ved akutte utslipp av olje fra skipstrafikk Geografisk omfang og varighet Erfaringer fra Full City Konsekvenser av akutte hendelser på kulturminner KONSEKVENSER AV EN POTENSIELL ULYKKE MED RADIOAKTIVT MATERIALE LANGS NORSKEKYSTEN (NRPA) Scenario 1: Ulykke ved transport av brukt brensel Kildeterm og scenario Resultat og diskusjon Doser til marine organismer Konsentrasjon av radionuklider i marine organismer/sjømat Kollektive doser til mennesket Doser til kritiske befolkningsgrupper Scenario 2: Ulykke med reaktordrevet ubåt Utslippscenario Doser til marine organismer Konsentrasjon av radionuklider i sjømat Kollektive doser til menneske Usikkerhet og kunnskapsmangler Oppsummering av konsekvenser for felles utredningstema og undertema Konklusjon MULIGE AREALKONFLIKTER Innledning Fiskeri og havbruk Forsvarets arealbruk/interesser i kystsonen Dumpefelter for ammunisjon Mineleggingsområder Senking av målfartøy Kulturminner Kulturminnelovens Skipsfunn Steinalderlokaliteter Fritidsbruk av kystsonen Konflikt mellom sjøpattedyr og skipstrafikk SAMFUNNSMESSIG VURDERING AV SKIPSFARTSSEKTORENS BETYDNING I 2009 OG Skipsfartens betydning for sysselsetting og verdiskaping Samfunnsmessige konsekvenser av akutte oljeutslipp Havbruk Fiskeri Turisme og reiseliv Øvrige samfunnsforhold Saneringskostnader Referanser Vedlegg: IX

10 X

11 SAMMENDRAG Sektorutredningen skipsfart i Nordsjøen og Skagerrak gir en beskrivelse av skipstrafikken i Nordsjøen og Skagerrak, samt vurderinger av konsekvenser på miljø og samfunn. Skipstrafikken påvirker miljøet hovedsaklig gjennom: Risiko knyttet til akutte hendelser som for eksempel grunnstøtinger og ordinære driftsutslipp til sjø og luft. Skipstrafikken Skipstrafikken i Nordsjøen fordeler seg samlet på 27 % i norsk økonomisk sone (NØS) og 73 % i Nordsjøen utenfor NØS i I 2030 forventes andelen av den totale skipstrafikken til og reduseres til i overkant av 25 % i NØS og økes til nesten 75 % i Nordsjøen utenfor NØS. Dette gjenspeiles i en forventning om større vekst i skipstrafikken i Nordsjøen utenfor NØS sammenliknet med skipstrafikken i NØS frem mot Det forventes en vekst i utseilt distanse i Nordsjøen utenfor NØS på totalt 18 %, mens veksten i utseilt distanse i NØS forventes å utgjøre totalt 11 %. Mens gasstankere står for den relativt største veksten i utseilt distanse i NØS, forventes bulkskip å stå for den relativt største veksten i Nordsjøen utenfor NØS. I NØS er de to største skipstypene stykkgodsskip og passasjerskip i forhold til utseilt distanse både i 2009 og I Nordsjøen utenom NØS utgjør stykkgodsskip og kjemikalie-/og produkttankere de to største skipstypene med hensyn til utseilt distanse i begge år. Skipene i NØS er gjennomgående mindre enn skipene lenger sør i utredningsområdet. Passasjerskip og fiskefartøy var de eneste skipstypene som i 2009 hadde lengre utseilt distanse i NØS enn Nordsjøen utenfor NØS. Dette bildet forventes også i Driftsutslipp Større skip har større driftsutslipp enn mindre skip pga. høyere drivstofforbruk. Dette gjenspeiles i estimerte driftsutslipp til luft og potensielle utslipp til sjø for skip i NØS og Nordsjøen utenom NØS. Mens skip i Nordsjøen utenfor NØS tilbakela 73 % (2009) og 75 % (2030) av samlet utseilt distanse totalt, utgjør andelen om lag 80 prosent av driftsutslippene til luft for estimerte utslippskomponenter i 2009 og Driftsutslippsberegningene viser en nedgang i driftsutslippene av CO 2, NO x, SO 2, CO, og PM fra 2009 til I Nordsjøen utenfor NØS forventes en nedgang i CO 2 -utslippne fra skip med 5 % og tilsvarende; NO x (40 %), SO 2 (85 %), CO (21 %) og PM (52 %). Selv om de forventede utslippsreduksjonene i Nordsjøen utenfor NØS har størst betydning viser like fullt reduksjonene i NØS å være relativt enda større: CO 2 (12 %), NO x (44 %), SO 2 (86 %), CO (26 %) og PM (53 %). Potensielle utslipp av olje i lensevann, svartvann og søppel er beregnet for 2009 og I 2030 forventes at produksjonen av søppel og svartvann går opp med 17 % i NØS og 14 % i Nordsjøen utenfor NØS. Akutte hendelser Sannsynligheten for akutte oljeutslipp i forvaltningsplanområdet viser at tiltakene trafikkseparasjon (TSS), slepebåtberedskap og trafikkovervåking (VTS) reduserer sannsynligheten for ulykkeshendelser betraktelig. Det er særlig når disse tiltakene virker sammen at de har stor effekt. Miljøkonsekvenser Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) anser at konsekvensene av driftsutslipp fra skipstrafikk for ulike miljøressurser er små eller at kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å trekke bastante slutninger. Særlig luftutslippene bidrar imidlertid til klimaendringer som indirekte kan ha store konsekvenser for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. XI

12 De største konsekvensene av skipstrafikken på miljø i forvaltningsplanområdet kommer av akutte hendelser som skipskollisjoner og grunnstøtinger, hvor utslipp av ulike petroleumsprodukter utgjør den største faren. Det er viktig å erkjenne at akutte hendelser og ukontrollerte utslipp på ulike steder og på ulike tidspunkt kan ha fundamentalt forskjellige konsekvenser på miljø. Små hendelser nær særlig sårbare områder under hekking og gyting kan ha store konsekvenser for regionale bestander av sjøfugl og fisk, mens større hendelser på andre steder og tidspunkter kan ha mindre alvorlige konsekvenser. Kystverkets miljørisikoanalyse viser at miljørisikoen går ned i forvaltningsplanområdet frem mot 2025 til tross for økt skipstrafikk. Dette skyldes primært nye tiltak i 2011 som innføring av trafikkseparasjonssystemer fra Stad til Oslofjorden. Samfunnskonsekvenser Sysselsettingen i skipsfartsrelaterte næringer i forvaltningsplanområdet (utenriks, innenriks og fiske og fangst) er beregnet til personer i 2009 og personer i Inklusive ringvirkninger i øvrige næringer vurderes sysselsettingen til i alt personer i 2009 og personer i Dette tilsvarer henholdsvis 2,8 % og 2,5 % av den samlede sysselsettingen i fylkene som grenser til forvaltningsplanområdet i de to årene. Verdiskapingen (bruttoproduktet) i skipsfartsrelaterte næringer er beregnet til 39,8 mrd. kroner i 2009 og 65,2 mrd. kroner i Verdiskapingen knyttet til forvaltningsplanområdet, inklusive ringvirkninger, utgjør anslagsvis 57 mrd. kroner i 2009 og 86 mrd. kroner i Dette tilsvarer 4,7 % av den samlede verdiskapingen i forvaltningsplanområdet både i 2009 og XII

13 Summary The sector evaluation of shipping in the North Sea and Skagerrak describes the shipping traffic density in these areas together with assessments of its impact on the environment and society. There are two main challenges associated with shipping: Firstly there are challenges related to the risk associated with emergencies such as ship groundings and secondly there are challenges related to operational discharges of pollutants to sea and air. Ship traffic North Sea traffic is distributed with 27% in the Norwegian Economic Zone (NEZ) and 73 % outside of the NEZ. By 2030 these values will be expected to be reduced to around 25 % within the NEZ and with an increase to nearly 75 % outside of the NEZ. For ship miles outside of the NEZ there is expected to be an increase of 18 % from 2009 to For ship miles within the NEZ there is expected an increase of 11 %. Whilst gas tankers account for the relative largest increase for ship miles within the NEZ, bulk shipping will account for the relative largest increase outside of the NEZ. Within the NEZ, general cargo and passenger ships account for the largest amount of ship miles for both 2009 and Outside of the NEZ general cargo, chemical and product tankers account for the largest amount of ship miles for both 2009 and It is important to add that ships within the NEZ are generally smaller than ships outside of NEZ. Passenger and fishing vessels where the only ship type categories in 2009 that had longer ship miles distance within the NEZ than outside of the NEZ. This is also expected to be the same case by Shipping-related emissions Larger ships have larger emissions due to their larger fuel consumption. This is reflected in the difference between estimated emissions to air from vessels within the NEZ and for vessels outside of the NEZ. Vessels outside of the NEZ for had a proportion of 73 % of total ship miles in 2009 and estimated to 75 % by 2030, this accounts for around 80 % of the total emissions to air for estimated emission components. Emission estimates show a total reduction of CO 2, NO x, SO 2, CO and PM from 2009 to 2030 for both areas due to technological improvements, regulations and an expected increase of use of bio fuel. Outside of the NEZ, CO 2 emissions are expected to decrease by 5%, NO x (44 %), SO 2 (86 %), CO (26 %) and PM (53 %) respectively and 2030 estimates for potential discharges to sea have been calculated. In contrast to emissions to air there is expected to be an increase in potential discharges. By 2030 it is expected that the potential discharge for waste and black water will increase by 17 % within the NEZ and 14 % outside of the NEZ. Acute incidents The estimated probability for acute oil spill within the management plan area shows that measures such as imposed traffic separation schemes (TSS), emergency tug boats and traffic monitoring reduce the probability for accidents considerably. In particularly when these measures are combined the estimated probability for acute oil spill is estimated to be lower. Environmental effect The Institute of Maritime Research in Norway (IMR) and the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) consider that the consequences of shipping-related emissions on environmental resources are minimal or that the knowledge base is too weak in order to conclude categorically. Air emissions XIII

14 however contribute to environmental climate changes that indirectly can have consequences for seabirds, fish and sea mammals. The largest potential environmental impact due to shipping within the management plan area stems from incidents such as ship collisions and groundings where accidental discharge of petroleum products constitutes the greatest hazard. It is important to recognize that acute incidents may have very different consequences depending on the area and time they occur. Minor incidents close to particularly vulnerable nesting and spawning grounds can have a dramatic impact whereas significantly larger discharges can have less serious consequences if they occur at a less vulnerable time and location. An upcoming environmental impact analysis from the Norwegian Coastal Administration (NCA) indicates a reduction in environmental risk within the management plan area towards 2025 in spite of increased traffic. This is primarily due to the introduction of new traffic separation systems in 2011 from Stad to the fjord of Oslo. Social effects The number of people employed in shipping related industries within the area covered by the management plan area (international, national and fisheries) was in This is estimated to increase to by Including the spill-over effects in related industries, the number of people employed was in 2009 and is estimated to be by These numbers correspond to 2.8 % and 2.5 % of the total workforce in the counties which borders to the management plan area in 2009 and 2030 respectively. The value (gross product) in shipping related industries is estimated to MNOK in 2009 and MNOK in Including spill-over effects to other industries the corresponding numbers are MNOK and MNOK. This corresponds to 4.7 % of the total value in the counties both in 2009 and in XIV

15 1 HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK 1.1 Innledning Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015 (St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand). Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II, side 58) sagt at den vil legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren Forvaltningsplanen skal basere seg på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Denne kunnskapen skal framkomme gjennom en trinnvis utredningsprosess. Arbeidet styres av en interdepartemental styringsgruppe for helhetlig forvaltning av norske havområder, som ledes av Miljøverndepartementet. Det er etablert en faggruppe som koordinerer det faglige arbeidet. Denne ledes av Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) og består av: Direktoratet for naturforvaltning (DN) Fiskeridirektoratet (Fdir) Havforskningsinstituttet (HI) Kystverket (KyV) Oljedirektoratet (OD) Petroleumstilsynet (Ptil) Sjøfartsdirektoratet (Sdir) Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) Statens strålevern (NRPA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 1.2 Geografisk avgrensning Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak (figur 1.1). Dette omtales som forvaltningsplanområdet. 1.

16 NØS Utenfor NØS Figur 1-1 Avgrensningen av området som omfattes av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak og norsk økonomisk sone (NØS). Områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet kan også ha betydning for vurderinger innenfor forvaltningsplanområdet (boks 1). Områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone skal derfor utredes der dette er relevant for å beskrive sektorenes påvirkning. Det samlede området som forventes å være relevant i utredningsprosessen omtales som utredningsområdet. Det faglige arbeidet skal dekke hele dette området, mens tiltak i planen kun vil omfatte områder under norsk jurisdiksjon. 2

17 1.3 Utredningsarbeidet økosystembasert forvaltning Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak skal være en økosystembasert forvaltning. Stortingsmelding nr 12 (2001-2) Rent og rikt hav, definerer økosystemtilnærming slik: Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet. En integrert og helhetlig forvaltning innebærer at en må se alle sektorenes påvirkning under ett, og at økosystemet legger rammene for hvor stor totalpåvirkning som kan tillates (Biodiversitetskonvensjonen). Forvaltningsplanen skal baseres på kunnskap om konsekvenser av aktiviteter som kan påvirke: miljøtilstanden ressursgrunnlaget samfunnsforhold mulighetene for å utøve næringsaktivitet i havområdet Først og fremst gjelder dette mulige effekter av petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs, fiskeri og skipstrafikk. I tillegg vurderes aktiviteter i utredningsområdet som har følger i forvaltningsplanområdet. Figur 1.2 Oversikt over faktagrunnlag og utredninger som danner grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Det er referert til de respektive punkter i faggruppens nåværende mandat Utredningene skal ha et perspektiv fram til 2030, men framtidsbildene for klima kan om nødvendig gå lenger fram. Det er lagt opp til flere høringer i løpet av prosessen. Planprogrammene og sektorutredningene blir lagt ut på høring. I tillegg skal følgende rapporter ha 3 måneders høring: Sammenstilling av samlet påvirkning og konsekvens 3

18 Interessekonflikter mellom næringer og mellom næringer og miljø Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 1.4 Sektorvise utredninger av konsekvenser felles metodikk I henhold til Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal det utarbeides flere sektorvise utredninger. Resultatene fra sektorutredningene skal videre benyttes som underlag for en sammenstilling av sårbarhet i forhold til påvirkning (jf pkt. 6.4a i faggruppens mandat) og en sammenstilling av samlede påvirkninger og konsekvenser for miljø (jf. pkt. 6.4b i faggruppens mandat). Det er derfor viktig at sektorutredningene så langt det er mulig benytter samme fremstillingsmåte, og bygger på en felles framgangsmåte og metodikk. For ytterligere informasjon om felles metodikk, se endelig utredningsprogram del 1: Felles mal for utredning av miljømessige konsekvenser. 1.5 Utredning av konsekvenser av skipstrafikk I henhold til Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal det utarbeides flere sektorvise utredninger. Forslag til program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk ble lagt frem 1. oktober 2010 og presentert på en høringskonferanse 2. desember Høringsfristen ble satt til 2. januar 2011, og svarene ble systematisert og gjennomgått av medlemmene i arbeidsgruppen. Høringsuttalelsene ga mange nyttige innspill, særlig med hensyn til grenseflatene mellom de seks ulike arbeidsgruppene. Denne utredningen bygger på: Program for utredning av konsekvenser, felles generell del hvor metodene blir beskrevet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse Utredning Samfunnsmessige forhold i planområdet Statusbeskrivelse for skipstrafikk 1 Resultatene fra sektorutredningene skal videre benyttes som underlag for en sammenstilling av sårbarhet i forhold til påvirkning (jf pkt. 6.4a i faggruppens mandat) og en sammenstilling av samlede påvirkninger og konsekvenser for miljø (jf. pkt. 6.4b i faggruppens mandat). 1 Rapporten kan lastes ned fra KLIF sine nettsider: 4

19 2 SKIPSTRAFIKKEN I NORDSJØEN 2.1 Innledning I dette kapittelet vil skipstrafikken i Nordsjøen i basisåret 2009 og prognostiserte trafikktall for 2030, bli omtalt. Det vil bli presentert skipstrafikkdata både i forhold til total utseilt distanse og fordelt på skipstyper for 2009 og For ytterligere informasjon om forventet utvikling i skipstrafikken frem mot 2030, se vedlegg 2. Skipstrafikken i norsk del av Nordsjøen er påvirket av en rekke aktiviteter som har sitt opphav i andre land og havområder. I sørlige del av Nordsjøen finner vi noe av den tetteste skipstrafikken som finnes i verden. Havner i Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland ligger tett og Østersjøområdet er også svært trafikkert. I dette området finnes alle typer handelsskip med alle typer laster, og i miljøsammenheng, alle kjente former for lasterester og lovlige (og ulovlige) utslipp. Det må igjen understrekes at sett i forhold til situasjonen lengre sør, er skipstrafikken i vår del av Nordsjøen inkludert Skagerrak, beskjeden. Selv om skipstrafikken i forvaltningsplanområdet for en stor del består av lokal skipstrafikk til og fra havner på Østlandet, vil vi både ha innslag av transittrafikk mellom russiske havner i Østersjøen og i Barentshavet, og av skipstrafikk fra Østersjøen ut i Atlanterhavet. Skipstrafikkbildet i Nordsjøen er vesentlig forskjellig fra Norskehavet og Lofoten-Barentshavet blant annet ved at: havområdet geografisk er mye mindre, samt at det for en stor del er avgrenset av andre lands territorialfarvann og økonomiske soner Nordsjøen og innseilingen til Østersjøen har verdens antagelig tetteste trafikktetthet, alle mulige kategorier skip og alle typer last Nordsjøen er spesielt område for utslipp av olje (Vedlegg I til MARPOL) og søppel (Vedlegg V til MARPOL) og ECA 2 Østersjøen får i utredningsperioden strengere regler mht kloakkutslipp fra store passasjerferger (turistskip) enn resten av verden. En mer inngående beskrivelse av dagens skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak finnes i underlagsrapporten: Statusbeskrivelse for skipstrafikk Nordsjøen og Skagerrak (Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, 2010). 2.2 Trafikkomfang 2009 Denne utredningen omhandler trafikkomfanget i Nordsjøen delt inn i skipstrafikk i norsk økonomisk sone (NØS) og skipstrafikk utenfor norsk økonomisk sone. Summen av disse to områdene omtales i forvaltningsplanarbeidet som utredningsområdet. NØS sammenfaller i stor grad med forvaltningsplanområdet, men innebefatter i tillegg områdene innenfor grunnlinjen. Begrepet utseilt distanse har en sentral plass i utredningen, og det er synonymt med begrepet trafikkarbeid 3. Fremtidig endring i utseilt distanse i forhold til år 2009 vil komme som en funksjon av 2 ECA (Emission Control Area) definerer et område som etter IMO regelverk har særskilte regler for utslipp av SO og NOx. 2 5

20 endringer i antall skip som seiler i området eller som endringer i seilingsdistansen for det enkelte skip. Drivkreftene bak det første forholdet vil være endringer i økonomiske og sosial aktivitet ved at antall tonn og antall reisende øker, eller at skipene blir større og kan frakte flere tonn og passasjerer på hver seilas. Drivkreftene bak det andre forholdet vil være endringer i lokaliseringsmønster (i og utenfor området), og dermed seilingsmønsteret for fartøyene. I tillegg kommer naturlig nok organisering, effektivisering osv. av selve transportavviklingen med utnyttelse av returlaster, tomkjøringsandeler, med mer. For analyse av skipstrafikken i planområdet og kystnært område er de identifiserte skipene inndelt i 13 skipstyper og 7 størrelseskategorier. Tabell 2-1 illustrerer med tydelighet et vesentlig poeng relatert til skipstrafikken i Nordsjøen. Nesten ¾ av den samlede skipstrafikken målt i utseilt distanse foregår utenfor norsk økonomisk sone (NØS), mens om lag ¼ av den samlede skipstrafikken foregår innenfor NØS. For å begrense kompleksiteten i datamateriale har man i denne utredningen valgt å gruppere skipstrafikken i 13 internasjonalt anerkjente skipskategorier. Tabell 2-1 Utseilt distanse per skipskategori Nordsjøen 2009 Skipstype Utseilt distanse Nordsjøen Norsk økonomisk sone Nordsjøen utenfor NØS (2) Totalt for Nordsjøen 1000 x % 1000 x nm % 1000 x nm % nm Oljetankere 878 1,3 % ,3 % ,6 % Kjemikalie- /produkttankere ,8 % ,2 % ,0 % Gasstankere 462 0,7 % ,3 % ,0 % Bulkskip 844 1,3 % ,9 % ,2 % Stykkgodsskip ,9 % ,1 % ,0 % Konteinerskip 306 0,5 % ,9 % ,4 % Ro Ro lasteskip 280 0,4 % ,3 % ,7 % Kjøle-/fryseskip 424 0,6 % 943 1,4 % ,1 % Passasjerskip ,1 % ,2 % ,3 % Offshore supply skip ,6 % ,1 % ,7 % Andre offshore service skip 320 0,5 % 776 1,2 % ,7 % Andre aktiviteter ,7 % ,1 % ,8 % Fiskefartøy ,9 % ,4 % ,3 % Ukjent(1) ,5 % ,8 % ,3 % Total ,9 % ,1 % % (1) Skip det ikke er mulig å identifisere pga manglende data om IMO nr, kallesignal, etc. (2) Inklusive estimert utseilt distanse for Tysk sone. Trafikken i Nordsjøen domineres av stykkgodsskip og kjemikalie-/produkttankere med henholdsvis 22 % og 11 % av totalt utseilt distanse, etterfulgt av passasjerskip, konteinerskip og Ro Ro lasteskip. Som beskrevet over står skipstrafikken i området Nordsjøen utenfor NØS for om lag 73 % av totalt utseilt distanse. Ser en på de enkelte skipskategorier er det imidlertid store variasjoner. Konteinerskip og Ro Ro lasteskip har for eksempel ca. 95 % av sin utseilte distanse i Nordsjøen utenfor NØS. Passasjerskip og fiskefartøy har imidlertid en overvekt av sin utseilte distanse i NØS. 3 Utseilt distanse er innen sektoren skipstrafikk synonymt med begrepet trafikkarbeid. Begrepet omfatter både skip som seiler med og uten last. Mens transportarbeidet på godssiden, angitt i tonnkilometer, reflekterer flyten av varer i utredningsområdet, er trafikkarbeidet knyttet opp til selve skipsbevegelsene for skip som frakter varer. Man kan derfor si at mens transportarbeidet kun er knyttet opp til fartøyer og seilaser med last, vil trafikkarbeidet inkludere fartøyer som seiler med og uten last. 6

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.

Detaljer

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser

Detaljer

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Konsekvenser av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Konsekvenser av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Konsekvenser av skipstrafikk KYSTVERKET Mai 28 I. FORORD Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Statusbeskrivelse for skipstrafikk

Statusbeskrivelse for skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Statusbeskrivelse for skipstrafikk 24.08.2010 TA-nummer: 2666/2010-1 - Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse:

Detaljer

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Egil Dragsund Maritime Solutions DNV Avgrensinger - definisjoner Vurderingen: Inkluderer ikke operasjonelle utslipp (bilge water, skittent ballast vann etc.)

Detaljer

Rapport Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte distanser og driftsutslipp for skip. Kystverket Sørøst

Rapport Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte distanser og driftsutslipp for skip. Kystverket Sørøst Rapport Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte distanser og driftsutslipp for skip Kystverket Sørøst Rapportnr./DNV Referanse nr.: / 2011-0469 Rev. 0, 2011-04-04 Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Bestilling oppdatering av deler av faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet

Bestilling oppdatering av deler av faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Hovedkontoret Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2011/2366-28 Arkiv nr.: Saksbehandler: Trond Langemyr Dato: 13.10.2016 Bestilling oppdatering av deler av faglig

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer

Detaljer

Forum for samarbeid om risiko knyttet til akutt forurensing i norske havområder (Risikogruppen) Ulf Syversen Kystverket, Hovedkontoret, KFA

Forum for samarbeid om risiko knyttet til akutt forurensing i norske havområder (Risikogruppen) Ulf Syversen Kystverket, Hovedkontoret, KFA Forum for samarbeid om risiko knyttet til akutt forurensing i norske havområder (Risikogruppen) Ulf Syversen Kystverket, Hovedkontoret, KFA Forvaltningsområder Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Detaljer

Kartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk

Kartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Kartlegging av utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Pedersen Internasjonalt arbeid Norge en internasjonal maritim stormakt Sjøfartsdirektoratet, Omfattende

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Forslag til blokker til utlysning i 21. konsesjonsrunde - innspill fra kystverket

Forslag til blokker til utlysning i 21. konsesjonsrunde - innspill fra kystverket HOVEDKONTORET Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 OSLO Deres ref 200900909- /LF Vår ref 10/00921-6 Arkiv nr 008 Saksbehandler Trond Langmyr m.fl Dato 30.4.2010 Forslag til blokker til

Detaljer

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Dato: 12.09.07 KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Innspillene til utredningsprogram Norskehavet. I tillegg til innspillene på høringskonferansen

Detaljer

Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst

Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

SJØSIKKERHETSANALYSEN

SJØSIKKERHETSANALYSEN SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Analyse av sannsynligheten for ulykker med tap av menneskeliv og akutt forurensning fra skipstrafikk i norske farvann i 2040 Kystverket Rapport Nr.: 2015-0177, Rev. F. Dokument

Detaljer

Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover

Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Nye farledstiltak hvordan planlegger Kystverket fremover Rita Svendsbøe Haugesund, 14.11.2017 Strekningsvise tiltak Hittil har vi hovedsakelig planlagt for enkelttiltak, f.eks. «Vestre Storesund flu, Vatlestraumen,

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen. Kystverket Sørøst

DET NORSKE VERITAS. Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen. Kystverket Sørøst Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen Kystverket Sørøst Rapportnr./DNV Referansenr.: / 13NBY1D-2 Rev., 2011-09-02 Oppdragsgiver: Kystverket Sørøst Serviceboks 625 4809 ARENDAL Norway

Detaljer

Eksempler på beregning av kwh-potensial

Eksempler på beregning av kwh-potensial Eksempler på beregning av kwh-potensial Konkurranse om støtte til landstrøm med søknadsfrist 31. mars 2017 Veiledning for hvordan det obligatoriske vedlegget «Beregning av kwh-potensial» skal fylles ut.

Detaljer

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i verdensarvfjordene.

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i verdensarvfjordene. Bjørn Pedersen avdelingsdirektør Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i verdensarvfjordene. SJØFARTSDIREKTORATETS KARTLEGGINGSPROSJEKT BAKGRUNN Skipene Cruise skip: 10 000GT 130 000gt Passasjerer: 400stk

Detaljer

Affald fra Skibe og Modtageordninger i Havne Hotel Føroyar, Tórshavn, Færøerne. Onsdag 6 November 2007 Aage Bjørn Andersen.

Affald fra Skibe og Modtageordninger i Havne Hotel Føroyar, Tórshavn, Færøerne. Onsdag 6 November 2007 Aage Bjørn Andersen. Affald fra Skibe og Modtageordninger i Havne Hotel Føroyar, Tórshavn, Færøerne Onsdag 6 November 2007 Aage Bjørn Andersen Mentum AS Håndtering av avfall om bord på fiskefartøyer og mindre fartøyer Nordisk

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk September 2007 Forord Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Faglig grunnlag til oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet skipstrafikk

Faglig grunnlag til oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet skipstrafikk Faglig grunnlag til oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet skipstrafikk 2012 2 Framside: Utbedring av farled ved Lepsøyrevet 3 1 Innledning Stortingsmeldingen om en helhetlig forvaltning av

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Pedersen avdelingsdirektør Forhold som dette i verdensarvfjordene er årsaken til at Klima- og miljødepartementet ga Sjøfartsdirektoratet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Prinsipper for beregning av kwhpotensial

Prinsipper for beregning av kwhpotensial MARITIME Prinsipper for beregning av kwhpotensial Landstrøm til skip i norske havner Enova - 4. utlysningsrunde Harald Gundersen 30 August 2017 1 DNV GL 2017 30 August 2017 SAFER, SMARTER, GREENER Beregning

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikk i forvaltningsplanområdet Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikk i forvaltningsplanområdet Nordsjøen. Rapport Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikk i Kystverket Rapportnr./ Rev. 2 DRAFT, 2011-08-19 Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikk i Oppdragsgiver:

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMOhva, hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum 4.04.2013 IMO; SAFE, SECURE AND EFFICIENT SHIPPING ON CLEAN OCEANS IMO er FN's organisasjon for skipsfartssaker IMO's

Detaljer

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 Undersøkelsen er utført av Amland Reiselivsutvikling v/trond Amland på oppdrag av Cruise Norway AS, Cruise

Detaljer

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser)

* Utseilt distanse er en avgjørende inngangsverdi for analyse av sannsynlighet for akutt hendelse (sannsynlighetsanalyser) Havbase Havbase inneholder posisjonsdata fra AIS. Disse posisjonsangivelsene berikes så med tall på utslippskoeffisienter og estimat på utseilt distanse. Utslippstallene er estimert på grunnlag av skipets

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Bente Tornsjø. Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner. 2001/6 Rapporter Reports

Bente Tornsjø. Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner. 2001/6 Rapporter Reports 2001/6 Rapporter Reports Bente Tornsjø Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellom norske havner Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Februar 2011 Forord Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner

Detaljer

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN Status 25.03.10 Helhetlig økosystembasert forvaltning Samordning av departementene og underliggende etater. 1. Helhetlig kunnskapsgrunnlag om menneskelig

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands-Norge

DET NORSKE VERITAS. Rapport Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands-Norge Rapport Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Kystverket, Beredskapsavdelingen Rapportnr./DNV Referansenr.:2010-0085 / 12NA8X8-3 Rev. 06, 2010-11-16 Innholdsfortegnelse

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...6 3 INNLEDNING...11

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...6 3 INNLEDNING...11 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 2 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...6 3 INNLEDNING...11 4 SKIPSTRAFIKKENS BETYDNING FOR SYSSELSETTING OG VERDISKAPING...13 4.1 ANGREPSMÅTE...13 4.1.1 Avgrensninger...13 4.1.2

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond NOx-reduserende tiltak - virkemidler Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond Stord, 24. oktober 2012 Nox-avgift i Norge siden 2007 Avtale mellom 15 næringslivsorganisasjoner og norske myndigheter

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann Sammendrag: Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann TØI rapport 1333/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Elise Caspersen, Inger Beate Hovi, Torkel Bjørnskau og Christian Steinsland

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Prognoser for skipstrafikken mot 2040

Prognoser for skipstrafikken mot 2040 SJØSIKKERHETSANALYSEN 2014 Prognoser for skipstrafikken mot 2040 Kystverket Rapport Nr.: 2014-1271, Rev. C. Dato: 2015-02-13 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING... 4 1.1 Situasjonen i 2013 4 1.2 Metode

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Dato frigitt: Vardø trafikksentral Årsrapport 2012 Petroleumsprodukter til/fra russiske havner i nord samt årsrapport utskipning Melkøya.

Dato frigitt: Vardø trafikksentral Årsrapport 2012 Petroleumsprodukter til/fra russiske havner i nord samt årsrapport utskipning Melkøya. Dato frigitt: 213-2-4 Vardø trafikksentral Årsrapport 212 Petroleumsprodukter til/fra russiske havner i nord samt årsrapport utskipning Melkøya. ÅRSRAPPORT 212 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone

Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet ( ) juni 2011 med hjemmel i lov 17. april 2009 om havner og farvann 13, jf. kgl.res.

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Inspeksjon ved Hydro Karmøy

Inspeksjon ved Hydro Karmøy Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.304.I.KLIF

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

NFAS - Regelverk og flaggstat

NFAS - Regelverk og flaggstat NFAS - Regelverk og flaggstat Olav Akselsen, sjøfartsdirektør Charles Holland Duell Leiar av US Patent and trademark office, sa i 1899: Everything that can be invented has been invented Auka miljø krav

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Analyse av AIS data og beregning av ventetid. Kystverket

DET NORSKE VERITAS. Rapport Analyse av AIS data og beregning av ventetid. Kystverket Rapport Analyse av AIS data og beregning av ventetid Kystverket Rapportnr./DNV Referansenr.: 2010-1858/ 12S79JQ-2 Rev. 1.0, 2010-12-20 Oppdragsgiver: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Norway Oppdragsgivers

Detaljer

LNG som drivstoff for skip

LNG som drivstoff for skip LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift

Detaljer

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet

Detaljer

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat

Detaljer

Petroleumsvirksomheten og miljøet

Petroleumsvirksomheten og miljøet Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra

Detaljer

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Bistår sjøtrafikken Kystverket er en nasjonal etat for: Kystforvaltning Sjøsikkerhet Sjøtransport

Detaljer

AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg

AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg AIS basert ferjeanalyser - Skisse over arbeidsopplegg AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og for å kunne forbedre

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet OLF-seminar Bodø 17. februar 2005 Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet Geir Klaveness Miljøverndepartementet Visjoner Europeisk Marin Strategi:... that both we and our future generations

Detaljer

Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk ved Jan Mayen

Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk ved Jan Mayen Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET KYSTDIREKTORATET Mai 2004 I. FORORD Foreliggende delutredning beskriver konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet.

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer