Halvard Kårstein. Flåbygd-målet. slik eg hugsar det frå og åra. a --- å. Ord og vendingar.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Halvard Kårstein. Flåbygd-målet. slik eg hugsar det frå 1930- og 1940- åra. a --- å. Ord og vendingar."

Transkript

1 Halvard Kårstein Flåbygd-målet slik eg hugsar det frå og åra. a --- å Ord og vendingar.

2 - 1 - Innhald. 2 Føreord. 3 Litt tjuvtrening i uttalen 4 Alfabetisk ordna oppslag. 294 Dialekt i forandring. 297 Munnleg tradisjon 297 Ordtak og uttrykk. 312 Bildebruk i daglegtalen ans, -ande, -ende. 320 Ordpar. 325 Eigeforma. 327 Ord om tid og stund. 331 Standard-replikkar. 334 Med på kan du få sagt så mangt. 336 Ein liten i kan vere god å ha. 340 Slik me snakka til dagleg. 344 Ord som fortel. 346 Nokre døme på flittig bruka lånord. 349 Endingane -ug og -ute. 350 Litt om vokalane i Flåbygd-målet. 358 Au og øy. 359 Ord som forandrar seg. 360 Dialektar møtest. 362 Vokaljamning. 363 Kløyvd infinitiv. 364 Sterke verb. 368 Den uryddige l-lyden. 370 kv-lyden. 370 Ein tydeleg g-lyd i orda. 371 Mn eller vn. 371 Austnorsk påverknad. 372 Mange ord for mest det same. 373 Veit du hått? 374 Bustadnamn i Øvre Flåbygd. 375 Nokre av dei mest brukte personnamn i Øvre Flåbygd. 376 Slik omtala me kvarandre. 379 Flåbygdmålet litt etterrakst

3 - 2 - FØREORD. Flåbygd-målet er tenkt som ei lita, uhøgtideleg påminning om bygdedialekten vår, om lag slik eg og andre i bygda opplevde han rett før midten av førre hundreåret.. Det er ikkje noko samlararbæid, og heller ikkje nokon freistnad på fagkunnig språkgransking. Det er helst å rekne for ei samling nyoppfriska språkminne frå ei tid da lesnad, radio og fjernsyn enno ikkje hadde greidd å einsrette talemålet i småbygdene. Mange av desse mimrestundene fekk eg lov å dele med Agnes i Kårstæin, faster mi, som hugsa mykje av det gamle bygdemålet. Oppslagsorda heilt til venstre på heftesidene er langt på veg haldne i vanleg normert rettskriving, henta anten frå nynorsk eller bokmål, alt etter som det høver med dialekten vår.såleis blir oppslagsorda ei temmeleg fargerik blanding av nynorsk, bokmål og dialekt, og tener mest som påskot til å leite fram Flåbygd-variantane (mimring på bygdemålet). Nest etter oppslagsorda følgjer ei kort og omtrentleg stadfesting av ordklasse. Forkortinga a-v indikerer at dialekt-verbet får a-ending i fortid, medan e-v indikerer at verbet får -te / -de-ending. Det viktigaste dinest blir så å finne ut kva form og uttale oppslagsordet kan / kunne ha i bygdemålet. Det er ikkje alltid like lett, med di det ofte fanst fleire konkurrerande variantar, både når det gjeld form og uttale. I somme høve fell det så vidare naturleg å syne korleis sentrale ord blir bøygde i tid eller tal. Det gjeld til dømes uregelrette gjerningsord. Vanskelegaste oppgåva blir likevel å finne og praktisere ein tilpassa lydskrift-variant, som kan fortelje noko vesentleg om uttalen utan å gjere ordbilda for kryptiske og uleselege. Dei tjukke l-lydane har eg fræista å gje att med feit bokstavtype, noko som dessverre ikkje alltid visest like tydeleg. Dei andre tjukke (retroflekse) konsonant-gruppene Rn, Rt, og Rs er tydeleggjorde ved hjelp av ein stor R. Kolon-teiknet (:) i etterkant av enkel vokal er meint å skulle fortelje noko om vokallengd og stavingstrykk. Mange av døme-setningane ville i munnleg tale kunna seiast og uttrykkast på ulike måtar, og med ulik vektlegging. Slik blir dei oppførde trykk-markeringane helst som mogelege forslag å rekne. Døme-setningane vil truleg i rikt monn syne kor mykje vakling det alt for seksti år sidan var mellom konkurrerande ordformer og uttalevariantar. (fluge - flyge, sjøl - sjav, sjå - se, slik - sånn, vatn vann) Visseleg hadde hundretals av det me reknar for bymålsord eller bokord alt den gong fått sin trygge plass i bygdedialekten. Ei vidare dialektgeografisk definering av Flåbygd-målet får me kan hende komme tilbake til ved eit anna høve. Døme-setningane, som elles er noko av hovudsaka i denne framstillinga, er så langt mogeleg, knytte til daglegdagse samtale-situasjonar, utan å pynte på korkje ord eller meining. Det er det folkelege kvardags-målet eg gjerne vil minne om, med dei sosiale fargeleggingane det også måtte indikere. Elles kan ein knapt seie at dialekten byr på mange eller store overraskingar. Det er rett og slett ein lokal variant av det norske folkemålet. Rett nok med visse særkjenne, men vel utan språklege sensasjonar av noko slag. Det som imponerer er korleis folk i kvardagslaget tok seg tid og bry med å leite fram nettopp det ordet eller uttrykket som best kunne gje utsegna fullgod og tilsikta meining. Språkleg nyansering og ordrikdom fortel om eit vel utvikla samtalemål, der folk ikkje rasjonerte på orda. Det var nok ei hovudsak å få sagt meininga si både klårt og rimeleg nyansert. Mykje av dette målet er no på veg ut, og finn nok litt etter kvart vegen inn både i den personlege og den sams gløymeboka. For oss som levde opp med dette målet, og som var eitt med desse menneska, kan det lett kjennast som eit sakn og tap. Visst finst det aller meste nedteikna og tatt godt vare på i både litteratur og trygt arkiverte ordsamligar; men folka attmed Stræumen vil etter denne tid knapt ha same del i den lokale ordkunsten som før dei hadde. Mai 2011.

4 - 3 - Litt tjuvtrening i uttalen. De va kje fy:ri da, om me konne få litt regn på påte:trane (sterkt ønske). De va mykkji gjort a o å sjå: te den stakkær*n (prisverdig). De va nå væ:l fø:r æu om eg ikkje skulle hjølpe te litt (en selvfølge). Eg vi kje kåmmå te færtrengsel færr nokkon (oppta plass). De skull ikkje færondre meg de minste granne. Han rådd ikkje rektig me: seg på slutten (uklar). Denna vesle skryllen e kje nokko å regne færr (ubetydelig). Færr me:g kvittær de ett me hæile græia (likegyldig). Eg kåmmer te såmmår n, viss eg e la:ig te å le:va (lever og har helsa). De har gjinge ha:lt på ve:en i vinter (lite igjen). Brennvin skjy:r n som pesten. De får ikkje hjølpe at pressen har gjinge or buksune. De va kje de granne færr mykkji om n to:k seg litt a gamlingane somtir. Ja, dær sprakk jammen ma:ttrølle æu (barn som raper). De hadd ikkje vorre ma:kan te litt go:væ:r nå æi bæite (ønske). Jæu, Gaml -O:la va æin ha:l æitill da n va: i sin bra:gje. Ka:rane ho:la i: seg så lenge de va: nokko ( ete grådig). Hæime gå:r n jamnast båtte langhæ:lt å skjeggut (uklipt). Me får vel bæ:ra å:ver me n denna gången æu (vise forståelse). Har du vont færr å hø:re lite? (spøk). D*e ræint nokko ra:rt å sjå: så fi:ne bøllær n må:lær. Ja, så hendug å væ:lhent me ell den skapte ting. Han e et ri:vjønn i arbæie, et ekta arbæisjønn. Næi, nå har de visst gjinge fullstendig ront færr n. Denna ste:gan har eg ba:re te lå:ns nokka da:gær. Eg tru:r nå min santen n gå:r på lå:na te jamnan. Mannvonne bikkjur e ille, men mannvonne kjærringær e kje sto:rt li:kære. Ja, d e akkoratt som du se:r Gaml -Ola lifs le:vans. Han har nå slikt å te:li:kas på begge si:ur / kantær (ligner på begge foreldrene). Eg ville ikkje sja:ve meg så vont færr nokkon pris. Ja, da kan o ha: de så gått æu, den tøtta (til pass). Ho vi nå næimen ikkje bæ:re ha: de heller (selvforskyldt). Me va kje på de ræine me at det va så: ri:v ruskene gæ:le fatt. Hæ:r sprang me på do: i eninga elle sammen (omgangssyke). De va nå ræint færr gæ:le æu at du skulle gå ennsless den lange ve:gen. Takk ska du ha, å gjift ska du bli: (spøk). De gjærr eg nå som eg vi: me færr de:g. De sto så på: færr o å pra:ta me den ny:e presten (sjenert). Me hølt kånn me ma:ten sja:ve vi:ko te ennes (egen nistemat). Eg blir jamt så oppsett å vinnfull a denna stampegræuten. Mørkredde følk gjekk heller å kni:pte seg mang æin gång (do i uthuset). Somme ha:r te færvi:s å ø:se seg så opp færr aller så li:te (stresse). D e vel ingen ve:g omkring denna gången (ikke til å unngå). De gjekk ha:lt inn på o detta bygdesnakke. Næi, detta må eg sæi eg tru:r som eg vi: om (skepsis). Den færske rå:ve: n lå:g u:te skværr hønnkla:ken. Dom sa:e n te ti:er konne rå:kå te værra litt ha:l på flaska. Ka:ri e sand læg ut å fi:ngå:r me den nye fjeggen sin. På to:ne va elt i ett æinaste ro:t. Fiskegå:na lå:g dærr i ett uss.

5 - 4 - Alfabetisk ordna oppslag A abc s abbese, Abbesea kånses hadde æin sto:r, gvi:t hana på ba:ksi:a. Abbesea var den fysste bo:ka som va mi:, å som eg egde hæilt færr meg sjø:l. ablegøye s O:la fant jamt på: så mange ablegøyur at du vi kje tru: de sant (morsomhet). absolutt adv Konne nå detta vorre så appsolutt på:kre:vd i kvell da? (helt nødvendig). adskillig adv Me hadde nåkk fonne adskjillig meire ty:tebær i fjo:l ve detta be:l (betydelig). I å:r få:r me visst adskjillige settapåte:ter te å:vers æu, ser de u:t te. Følk på So:lsi:a hadde adskjillig å u:tsetta på den gamle kjø:reve:gen te Lonne. advare a-v a:dva:ra, Hugs at nå: ha:r eg a:dva:ra deg, å de: innstendig æu. Me ongane blæi jamt så a:dva:ra, væit du, mot den stygge drekkinga. agg s Hadde lissom æin liten agg te n, trur eg, ifrå ti:lægære æu (uvilje). agn s Måtte fyst gra:va egnemakk. Men eg li:ka klæint å setta æi le:vans agn på kro:ken. agn s egnir ell. så:ir e de ysste ska:le på kønne. Sli:ke egnir e kje go:e å få i hællsen. ake a-v a:ka, Me a:ka kånn på ma:gan inn onner lå:ven å fant dæi ny:føtte kattongane. Rant på spark, å me rant på kjølke; men me a:ka kånn på ba:ken æu ne: dæi bratte ufsa. akke a-v Følk sutrær å akkær seg færr ell værdens skafte ting som e: æu (syte). akkedas s akkeda:s, De enna jamnast me æin dra:belæg akkeda:s dom imellom (trette). akkedere e-v akkede:re, Detta vesle dæ:r e nå plukkene li:te å akkede:re om (trette). Akkede:Rte gjo:le me visst, så busta fæuk mang æin gång, om elt å ingenting. akkord s a:kort, Ka:rane fekk æin tem læg go: a:kort på denna ve:ahøgsten da de læi på. akkurat adv De stemte akkoratt på kro:na å ø:re. Ja:, de: va: nå akkoratt likt o æu (typisk). D e akkoratt som å hø:re mo:r hennærs, nårr ho la:e u:t i de vi:e å det bræie. aks s Nårr kønne gu:lnær å stå:r me fulle aks, si:er me gjønne at å:ker n e skjæ:r (moden). aksel s åksel ell. aksel, aksla, akslir, aksline (skulder). Dro:g bare på aksline så vitt de va:. Dæi onge aksline har fått tongt å bæ:ra. Bræie akslebla:. O:la ba:r kønnstæurane hæim på åksla, å la:e dom fi:nt teba:rs onner lu:go. Heng aksla som Ferdinan i Varden. BøRsa hang ikkje på: n. aksje s aksi, aksi n, aksiær, aksiane, Me hadde æin æinaste aksi i Handelsla:ge. aksle a-v Denna sko:gmesteren akslær seg fram over elt. Sto: bar å aksla seg (viste uvilje). akte v Eg akta ikkje på dekkan i farten Ta: deg i akt færr denna hællgjefylla! al s a:l Gri:sea:l e vel rett å slett den tingen å a:la / å fo:re opp slaktegri:sær. aldeles adv allde:les, Jenta va allde:les ifrå: seg a sårgj å skuffels den fyste ti:a etterpå. Detta va: nå ræint færr gæ:le æu,- allde:les færr gått. Å: eg e: nå kje allde:les to:kig heller. alder s elder, De kommer gjønne me elderen, væit du, båtte de æine å de andre. Må vel sæi at Vesl-O:la e tem læg sto:r færr elder n. Elstemann i syskjinflåkken. Følk sa:e ho hadde te færvi:s å lu:ge litt på elder n sin. Kåmmå te skjells å:r å elder. Men du væit d e nå kje annsless, me dra:r på elder n nokkon hvæ:r a kånn. O:la bæ:rer elder n sin gått. Søtti e: nå kje nokkon elder færr følk i da:g. aldri adv aller ell. eller, Aller i værden. Aller a flekken (nekting). Du ska aller sæi aller. De blæi ingenting te å:vers a hæimesmø:re,- aller æin be:ta heller. O:la sma:kær ikkje stært, aller æin drå:på. De knatt ikkje i: n, aller et o:l. Eller som n så:g meg æin gång (hoven). Hadde aller æin helseda:g mæire. Har aller i mine le:veda:gær hø:rt værre. Har eller i mitt sønduge li:v sett på ma:kan. Aller de skapte granne. Aller de minste fnugg att i sekken, aller de spøtt /et plukk. Aller i li:ve at eg gje:r meg på detta. Dæ:r blæi me sittans å vente aller så lenge. Eller så gæ:le at de ikkje e gått færr nokko. Eg kan aller tru: dom kåmmer i kvell. Huff slikt stell!, - d e nå vel aller Vesl-Ola som har slefft ut tuppune igjen? De bli:r lissom aller nokko me: n, nokkon ting (titaksløs). Aller ta:l om (umulig).

6 - 5 - Ka:ri sa:e eller et knyst hæile kve:len. Detta gå:r eg ikkje me: på, aller ta:l om. Detta skjiller ikkje me:g de granne, aller filla heller. Bæ:re sæint heller aller. ale v a:la, a:lær, a:la, har a:la. Bli:r fårm læg a:la opp te la:tsabbær,- æiger ikkje te:ta:k. Onner kri:gen a:la følk opp villagri:sær å:r om a:na (år etter år). aleine adv alæine, Dæ:r satt o att alæine me fi:re små:. Mo:n spe:k alæine om elt sammen. Gu:d alæine væit håsse detta vi gå:. Måtte græie seg alæine. Eg e lu:ta læi hæile kjå:ke. Ja:, de: e du kje alæine om, må du tru:. Å ligge alæine bestandig e nå så si: sa:k æu de (ikke så greit). alen s æi æln, ælna, ælnir, ælnine, Sette opp æin ry:eve:v på tredve ælnir å væ:l så de:. Ta:r eg ikkje mykkji fæil, e vell syst ra æi æln a samre sla:ge (stor likhet). alke a-v I fylla ælkær n seg lissom innpå ell n kåmmer innatt, eller i næ:rheten a( terge). alkove s allkå:ve, Asken me ju:letrepynten stå:r på hjellen i allkå:ven (lite loftsrom). all adj ell, ellt, elle, Eg la:r de bero: innte vi:ære,- ell den ti: eg ha:r så eg græier meg. Næi, Ikkje færr elt i værden. Elt i elt har me hatt æin go: såmmår hæ:r sø:rpå. Bygdefølke stillte opp, elle som æin. De va ba:re Anne de færr elle pengane. Pengær e kje elt i denna værden. Ja, nå vå:ras de ell fort, da:g færr da:g. aller adv e:ller ell. a:ller, Hæimeko:ka pri:m e de eller beste eg væit på ka:keskji:va. De: va: nå de eller siste eg ville ønske nokkon i denna værden. Eller mest de regner, så kåmmer de æi sku:l. Detta va den eller siste venne eg så:g n. allereie adv Næi, har fuggel n elleræie flu:ge da? D e visst elleræie sengeti: færr små:trøll. allslags adj ellslaks, Pønskær u:t ellslaks reme:liær / fanteri du kan tenke deg. alltid adv (lite brukt) bestandig, jamt, Bestandig ska nå e:g sitta hæime å ku:re. D e kje jamt de går så: smærtefritt færr seg. Æingång bonne, allti bonne. Sja:va få:r nå jamnast siste o:le, nårr de e: nokko. Jamt å støtt. Jamt å trutt. alltids adv elltiss, Eg kan nå elltiss bli me: dekkan et stykkji på ve:gen (saktens). Nokko e elltiss bæ:re heller ingenting. Eg ha:r nå elltiss slikt å gjærra. allting pro ellting, Du tenker nå på ell ting æu du. Ellting kle:der den smukke. Intrese:rær seg færr ell den ting som finns. Blannær seg opp i ell ting. La:r lissom ell ting gå: innåver seg (følsom). Snokær opp ell den ting ront i bygda. alm s alm ell. ælm, almebårk, De va mange som møttas me Den store almen (møtested). Hadde fattigfølk æin alm eller to:, va dom i u:år aller rektig ma:tlæuse. almanakk s ællnakka, Ællnakka va lissom hværdagsbi:bel n te følk de. alminnelig adj allmind læg, Hæilt allmind læg å sjå: te. Ja:,i allmind læghet e de så:. Me pra:ta ba:r om allmind læge ting. Gjekk hæilt allmind læg kledd. alskens adj På dynga kasta følk allskens subb å a:fall hulter te bulter. Allskens fantepakk. I etterkant kåm de opp allskens vidderværdigheter alt etter som adv D e nå elt etter som de rå:kår me de: da, sær du. Elt etter som ti:a gå:r. alter s elter, eltre, De va gjønne dæi samre følka som gjekk te elters hvæ:r gång. Va: de åfring i kjørka, gjekk følk fram å ront eltre med pengane. alterert adj antere:rt, Satt dær så spent å antere:rt å venta på tu:ren sin (nervøs). altfor adv eltfær, Du e nå så e:ltfær go: i: deg, ska eg sæi deg (dumsnill). Du ska: nå kje værra så e:ltfær sikker på de: da. Me kåm så eltfær ti:læg. altså adv ellså ell. allså. Ja, så si:er me de sli:k da ellså. Ellså, i må:rå klåkka elve presi:s. alvor s ållvår, Nå må: de sna:rt bli ållvår me denna ny:ve:gen. Snakke ållvår. Me får nå sna:rt gjærra ållvår a denna møltetu:ren æu. Nå bynnær kri:gen færr ållvår. Eg tru:r n mente de på ramme ållvår. alvorleg adj allvå:rlæg, D e nåkså allvå:rlæge græiur detta, ska eg sæi deg. Ta:r de døssens allvå:rlæg, den minste ting. Gra:v allvå:rlæg som i kjørka. ambolt s Ambølten stå:r lissom planta i gølvet mitt i smi:o, stø: som fjell. ampe s ampe, Knåtten va den værste ampa me hadde på hæile tu:ren (plage).

7 - 6 - amper adj amper, Gubben sja:v kan te si:ne ti:er værra båtte amper å lo:nute (brysom). Å:vertrøtte ongær kan værra litt ampre å ha me å gjærra. AmpeRt væ:r hæile vi:ko. an adv a:n ell. ann, De kåmmer nå a:n på håsse detta vi gå: i de lange lø:p. De gå:r ikkje a:n å stelle seg sli:k me / imot følk i grannla:ge (uhørt). Legge ann på nokkon (klynge seg til). Me får sjå: væ:re ann te i må:rå (avvente). anbefale v anbefa:le, De: vi eg nå allde:les ikkje te:rå på denna å:rsens ti:. D e kje terå:d læg å gå: fjo:li:sen på æi go: stonn enda. and s ann ell. ånn, anna, ennær, ennane, Ånnedo:n, men annedam. andføttes adv Dæi to: minste lå:g annføttes i den sma:le sla:gbenken. To: jamlange ståkkær va lagt annføttes å:ver den stri:e ælva. andlet s annlett, Færskre:mt, så o va hæilt grå:gvi:t i annlette. Smilte åver hæile annlette (glad). Va som dri:gen i annlette (trist). Gre:lane kåm å gjekk i annlette på n (svært sint). Ba:re ledd n bæint opp i annlette (frekk). Skuffelsen kåm som et sla:g i annlette. Lang i annlette (skuffet). Skrukkur i annlette. Små:lett. Bræilett. Langlett. Ræulett. Po:sen i annlette. Annlettsfi:n som æi dåkke. andpusten adj annpusten, Blir fort annpusten i dessa bratte knæikane / klæivane. ane e-v Me a:nte ingen ting om detta på få:rhånn. A:nte fre: å ingen fa:re. De a:nte meg æu at de konne gå: sli:k Næi, eg a:ner ikkje hått n mente. anelse s a:nels, Suppa e æin a:nels færr selt. Ha kje den minste a:nels / a:ning om detta. Ha kje minste pæiling på sli:ke ny:mo:tens reme:liær. angående adv anngå: ne, Nem te O:la nokko færr de:g anngå: ne denna gamlefesten? Anngå:ne drekkans va:rur va visst flå:bygningane lenge henvi:st te Kångsbærr. (I farten kunne ordet flåbygding bli til flåbygning) Færr så vitt me:g anngå:r, så e den sa:ka opp å a:gjort færr lengst. ank s Anne gjekk ront me æin ank i seg da:gen te ennes (uro). Den anken ta:r o me: seg hårr o gå:r nårr nokko ekstra står på:. anke a-v Du ankær deg nå færr ell værdens ting æu (bekymret). Ligger nåttesti: å ankær seg færr dessa pappera i banken æu. anledning s De konne vel by: seg æin anle:dning sæinære æu æin gång. Eg tru:r me ska benytte denna annle:dningen mens me ha:r n. I sli:ke anle:dningær ta:r gjønne karfølka på seg gvi:t sti:vskjurte. anlegg s Må regne me litt svinn på så: sto:re anlegg,væit du (helst spøk). Eg ha:r ikkje anlegg færr dans å slikt nokko,- ikkje kortspell heller. anlegge e-v O:la si:er n vi anlegge kneblær eller fippskjegg te vå:ren. anmarsj s annan pro annenhver annmars, D e visst to:levæ:r i annmars æu. At sto:rkri:gen va i anmars tenkte me li:te på: i påsk hælhja nittenførti. æin a:en, æi a:na, ett a:na, nokka andre. De va kje a:na å vente heller. Anne hadde følgje me æin a:en æin fy:ri O:la,- æin ne:shærring va de visst. De gå:r vel i gløymebo:ka de: som elt a:na. De: va andre ti:er de (nostalgi). De blæi kje nokka a:na rå:, dom blæi nøtt te å selja den æine ku:a. Nå: tenker eg de blir andre bullur. Da: bli:r de nåkk æin a:en dans, ska du sjå:. pro A: enværr æin hadde i denna begra:velsen fått litt i hu:e utåver kve:len. Detta konne ta: seg oppatte a:navært å:r, færr ikkje å sæi hvætt bi:dige. annleis adv annsless, D e nå aller annsless, væit du, me sli:ke framslengur (helt naturlig). Hæilt grett færr min de:l,- de kan vell ikkje annsless værra me den tingen. Dessa tu:rfølka som lå:nte prå:men, fo:r så fi:nt fram, - konn ikkje ansless ha vorre. D e annsless færr følk langs me Fjo:len, væit du, som e henvi:st te i:sen vintersti:. anse s anse, Eg ansa ikkje på: detta ve:gskjelte i færbi:farten. Ansa seg ikkje i elt stå:ke. anstrenge e-v Å:verannstrengte æugune sine me denna sti:ringa. Et annstrengans fi:narbæi. D e anstrengans å snakke med tonghø:rte følk færr lenge a gången.

8 - 7 - anten k enten ell. anten, Men du e pokka nøtt te å ræise, enten du vi: eller æi. De va enten eller de,- ingen ve:g omkring. Fram ska: me, anten de stuppær eller stå:r (ganske nødvendig). Bru:ra va kje anten fi:n eller stygg, ba:re nokko sånn mitt imellom. antydning s De va kje minste anty:dning te myggel på små:ka:kune ifrå jul. Tru: som æin tre:sko;- så:g aller anty:dning anten te smi:l eller tå:rir. anvendelig adj Tøljekni:ven e æin anvend læg resskapp, båtte færr sto:re å små:. Anvend læg te hått de ska værra, båtte inne å u:te (brukelig). ap s a:p, Du ska kje dri:ve a:p me ånd læge ting, gutt! Høller a:p ba:kafærr ryggen på følk. apal s a:pal, Den gamle su:ra:pal n har på de nærmaste slutta å bæ:ra (ingen frukt). Va: nå aller nokkon sø:ta:pal nettopp, denna megga ne:ate by:n (ganske streng). ape v a:pe, Følk a:pær nå etter elle ny:mo:tens på:fonn æu, om dom e bønnær eller så mykkji. apotek s U:lefåss appete:k lå:g tett attme Sto:rve:gen, langt oppme Lanna. appelsin s appelsi:n, appelsi:na, appelsi:nur, appelsi:nune. (Uttalen abbelsi:n kunne også forekomme). april s a:prill, Gå a:prillsnarr. Påska kåmmer somtir i mars å somtir i a:prill. arbeid s O:la ligger jamt borte på arbæi hæile vi:kune. Gå:r på arbæi. Sånt arbæi gjærr seg ikkje sjø:l. Arbæi på spreng. Et arbæisjønn. Slontre onna i arbæie. Dri:tarbæi. Sja:vilsarbæi (unødig arbeid) Innearbæi. Fi:narbæid. Gro:varbæi. Anne li:kær best u:tearbæi. Arbæisgjærruge følk onner seg mest ikkje ma:tro: æin gång. Arbæisløsten å ma:tløsten føljas sto:rt sett hæ:r på lannsbygda. Arbæiskle:a hadde aller nokka skåm a seg (reine og heile). Arbæishestær få:r sjella stå på stellen å homre, enten d e hælgj eller værke. arbeide v arbæi, arbæir, arbedde, har arbedd, I ånnine arbedde følk te langt på kve:len. O:la arbæir seg snuft i hæ:l me denna vræitinga. Æin ekta gnu:l te å arbæi. Arbedde på spreng te langt på nått mang æin gång. Arbæir færr ma:ten (uten lønn). Anne arbæir meste færr to: ho, nårr o fyste klemmer i ve:g. Arbæisskjy: la:tsabb. arbeider s arbæider, arbæider n, arbæid rær, arbæid rane. Æin ekta arbæismæur. Arbæisfølk hadde sitt æige partti å stemme på. Skogsarbæider i sinn å skjinn. ard s a:l, Æin a:l e mest å regne færr æin liten lettsty:rt plo:g. arda v a:la, Me må visst sna:rt få a:la ti:lægpåte:trane kånses æu (rauke). arg adj ærg, Eg se:r meg så ærg på dessa hærsens læusbikkjune (irritert). argens adj, argens, De va et argens ma:s på / me dessa uli:dlæge ongane. arm adj arm, Arm som æi lu:s. Arme seg u:t te ingen ting. Følk visste mest ikkje sine arme rå: (opprådd). Etterpå va o så arm at o slang. arm s arm, armen, armær, armane. Langarma skjurte. Stuttarma kjo:le. O:la ba:r nå gjønne Anne på armane, væit du, visst n fekk lå:v. Detta to:k n på stra:k arm, uten vi:ære (grei sak). Me oppbretta skjurt armær. De: te:bå:e ta:r sikkert følk imo:t me åpne armær. Gått å så:vå på armen te nokkon. armbåndsur s Armbånnsu:re e lissom kåmme i sta:en færr lommeklåkka. armkriken s Vesla li:kær seg i armkro:ken te mor si. armlengd s Æi krå:ke sette seg på slette bærgje ba:r et par armlengdur onna kånn. armod s arrmo, De va: ba:re svarte armoa fystons. Dom bygger seg ræint i armoa. I tredveå:ra græin armoa imo:t deg elle sta:ær (synlig fattigdom). armodsleg adj De så:g tem læg armos(k)læg u:t elt sammen, båtte u:te å inne. armodslune s Få:r eg æi armoslo:ne, må eg jamt setta meg ende ne: æi stonn (slapphet). armstaup s Eg kjenner svetten piplær i armstæupa (armhule). arte v a:rte, Eg væit ikkje håssen detta vi arte seg nårr de li:r på litt. Håssen artær denna sjugdommen seg færr de:g?

9 - 8 - arv s ærv ell. arv, Ma:ri hadde fått den vesle stu:go i arv etter færeldra sine. Mo:Rsarven. Men den arven va visst fort oppe:ten. Jo:la gå:r jamt i arv ifrå fa:r te sonn. arve v ærve ell. arve, arvær, arva, har arva, Håkke har n nå arva det ræue hå:re etter? arveleg adj Æin ærvelæg ell. arvelæg skavank e kje go: å bli kvitt. arving s ærving ell. arving, Jentongen hadd ikkje brø:ær, å va æinaste arving te gå:len. as s Et evind læg a:s å kja:s ifrå vøgga te gra:va, ba:re færr å hølle skattane a: seg. ase a-v a:sa, Bygdegølk a:sær seg støtt så opp færr denna ællgjjakta om høsten (stresse). Eg vi kje a:sa meg fullstendug u:t te inga nytte heller. ask s ask, asken, askær, askane, Æin tom fy:rask me ba:re svarte stikkur / negrær. aspekte s Du skulle sjå: færr æi aspekte nårr o rektig få:r sta:sa seg opp (underlig syn). at prep a:t, Som du fa:rer a:t dæi go:e kle:a dine (stelle stygt med). Me gå:r a:t færr hværr da:gen som gå:r (ser forskjell). k At du værk læg vi gjærra deg te kjeltring færr så li:te. atgåeleg adj attgå:læg, De e: vel attgå:læg me rennans springvatten i hu:se (merkbart). De veldig attgå:læg nårr dæi vaksne ongane fløttær hæimate færr godt. atskillig adv adskjillig, Presten har nå fått et adskjillig romsklægære hu:s å bu: i (betydelig). att adv Att å fram e li:ke langt. De: får du att færr slæivkjeften din. Fekk ikkje lå:v te å setta att ma:t om me va aller så mette (må spise opp). Ta att (forsvare seg). Gå att (spøke). Gje att (svare med samme mynt). Æin da:g måtte Jens sitta att færr n hadde spru:ta vatten på jentongane (straff). atte adv Nå bli:r du så fi:n atte. Me hadde de så snå:lt atte (koselig). attafor prep attafærr, Sett ifrå deg kjærra attafærr ellhu:se å sett inn hesten i stellen (bak). Anne har la:ga te blomstersengir båtte frammafær å attafær hu:se. attegrodd adj No:ljo:le e på de nærmaste attegrodd me melleståkk å gjessko. attende adv (Lite brukt ord, oftere teba:rs.) Vesla stå:r kje teba:rs i nokkon ting. Fram å teba:rs e li:ke langt. Kan du gje: teba:rs på hondrekro:ning? atterbod s atterbå, Hugs å gje: atterbå: om så: skulle værra. De kåm atterbå: i siste li:ta. attergløyme s Gu:ro blæi te slutt sittans hæime som æi attergløyme (ugift jente). atterønt adj Brattræinbakkane e meste atterønt me o:rekjærr å siljopiskur (tilvokst). attigjen adv Låkk attigjen dynna etter deg! Å:, guttetraven kåmmer nåkk attigjen, ska du sjå:. De stå:r attigjen ba:re tri: fårrir me mariussær (poteter). attkjennande adj Ka:ren va mest ikkje attekjennans me de sto:re, si:e skjegge. attmed prep attme, Kåm å sett deg hæ:r attme ømmen du æu! Bu:r tett attme Stræumen. D e tørrsamt å e:ta gammal stomp færuten nokko attme. attover adv Besta hella seg færsiktig attåver / ba:kover i ruggesto:len sin. Ba:kåversvæis. attpåtil adv Attpåte: fekk me fri: skjuss hæim att utpå må:råsi:a. Attpåte: e: n visst søkkri:k æu. attpåklatt s Vesl-O:la kåm nå visst som æin attpåklatt han, som ingen hadde regna me:. Den vesle attpåklatten brå:na fort i vå:rso:la (nysnø). attre a-v Næi gutt, nå: e de færr sæint å attre seg (ombestemme seg). atvare a-v Eg a:dva:ra o på de innstendigste på få:rhånn. Ba: så innstendig eg konne. au k æu Du må bli me: kånn på bæ:rsjæu i må:rå du æu. Lu:ger du æu, din tusenlu:gær.? Me ha:r a skjyllfølk på by:kanten me: æu, - ikkje så få: heller. aud adj De så:g så ø:de å færlatt u:t eller sta:ær me kåm stu:lshu:sa. De bli:r så øtt å stille nårr følk fløttær, å hu:sa blir stå:ans atte tomme. aue a-v Detta vesle dæ:r e vel ikkje nokko å æue / øye seg så fæ:lt færr (ynke). auge s æugæi æugæie, æugur, æugune. Da: gjo:le følk sto:re æugur, kan du tru:. Måtte mest ha æugur i nakken. Satt me æugune på stølkær (nysgjerrig). Ikkje mæire heller du kan legge på æugestæinen min (svært lite). Vill ikkje sjå: n mæire færr æugune sine (uvilje). Himle me æugune (uskyldig mine).. Gjærra opp onner fi:re æugur. Måtte rektig gnu: meg i æugune (forundra).

10 - 9 - Rusk i æugæie. Fekk ikkje svevn / sømn æugune hæile nåtta (søvnløs). De kan nå elle sjå: me et halt æugæi. De: må me nåkk sjå: i æugune (innse). De kåmmer a:n på æugune som se:r. Kan ikkje låkke æugune færr de: (overse). Ha et gått æugæi te nokkon (like). Slu:ke me æugune (stirre grådig). Kaste glo:r i æugune på nokkon (narre). Æi tå:re i æugekro:ken / øgnekro:ken.. Du: som har så gått øgnemå:l (vurdere avstand). Glippe me æugune. Følk ha:r ikkje rektig fått æugune opp færr detta enda (innse). Jens fekk ikkje æugune ifrå: denna ly:shæ:lde krulltåppen i bu:na (betatt). Du kan ikkje sleppe æugune a: n (må passes). To:k æugune te: seg (blikket veik). Blæi stå:ans så færglodd, at æugune spratt mest or hæusen på n. Næi, nå: se:r o kje på n me bli:e æugur lenger, ska eg sæi deg. Da sett o et par æugur i meg, kan du tru: (ublid mine). Den skjønna kan me somtir sjå: me (de) blåtte æuga (godt synlig). De har eg sjø:l sett me egne æugur. Gjekk me på detta me åpne æugur. Brillune dine ligger rett frammafær æugune på deg (har blingsen). Hæ:r må følk ha æugune me: seg,- å de: te gagns æu (være obs). Mitt i æugesy:na på hæile bræie bygda (så alle kan se). Ma:gan bli:r mett før æugune. Rulle me æugune. De svartna færr æugune. Sto:røgd. Blå:øgd (naiv). Skjæ:løgd. Ho:løgd, Ku:løgd. Gvassøgd. Sti:røgd. Ti:røgd. Små:øgd. Sma:løgd. augefare st-v øgnefa:ra, Eg så:g n øgnefo:r elle som va te sta:es (granske nøye). augestein s Ikkkje så mykkji som du vi legge på æugestæinen min (slett ingenting). Hansemann e: å bli:r æugestæinen te Besta håkke som (gromungen). augne v øgne, Kan du øgne ti:ur n utpå my:ra? (få øye på). Næi, dom gå:r ba:re etter øgnemå:l; å de: e nå kje se:tans bestandig. auke a-v æuke, æukær, æuka, har æuka, De æukær sæint i bæ:rspanne i da:g. Vinnen bare æuka på: utåver kve:len. Ma:tæuk hadde mest gjinge i blo:e på kånn. aule a-v æule, De æula a gvi:te makkær i dæi u:tskjemte kjøttbe:tane. aure s æure, Æuren va:ker jamt å samt nå om kvellane (hopper). På vinnstille kvellær kan me sjå: små:fisken håppær etter knått / hygg / my:hank. Æin si:k å fi:re æurær va hæile fangsten. Færsmå:r ikkje stekt æure te du:gul. ause e-v æuse, æuser, øsste, har øsst, Ska me kje kåste på å æuse prå:men litt fyst (ta bryet). De regner så de æuser ne. Æi vassæuse. Kjeftæuse. Æuse o:r seg (bruke munn). Glæi, å datt på fu:a mitt i æusen. Æusekåppen va helst ba:re ein rusta pø:s. av prep a: Hårre blæi de a: kni:ven min? Slikt vi me kje vetta a: hæ:r i bygda! (godta). Me va: meste a: i ryggen etterpå. Øksa har gjinge a skafte ell. skjefte. Eg vill ikkje værra a: me denna bikkja færr elt i værden (gi fra seg). Onner kri:gen va de lett å færr bønnane bli a: me hæimesmø:re sitt (få solgt). Besta ga: seg a li:ve færr kleggen på krøttura værste so:lda:gene. Ho va a: seg kåmmen me elt å:te (stikkinsekt) på ku:ine i såmmårværmden (opprådd). Dæi ongane hadde aller visst a: nokko li:kære hæimifrå: heller (kjenne til). Blå:bæ:ra e fæ:le te å le:ta a: seg på gångkle:a (misfarge). Me setter / legger a: nokka kro:nur hvæ:r må:na te et nytt vinnfang (spare). Jens e somtir litt sæin a: seg om må:rå n (treg). Legge a: æin u:va:na. Dæi følka ha:r nå jamnast li:te å ingenting å værra a: me (gjerrig). Konn du værra a: me prå:men din nokka da:gær te vi:ko? (låne bort). Eg har kåmme så a ma:ten etter denna ma:gasjæuen (dårlig appetitt). Du kan vel skju:le a: deg på ne:vane onner ta:kdrå:pe. Så: ba:r de a ga:le me: dom åver ståkk å stæin så fort bæina ville lystre. Me får vente æi stonn te n har gjinge værste sinne a seg (roe seg ned).

11 Hæile hurven sto: på: å arbedde, så de va æi ræin løst å sjå på. Så ståppa de pluss læg opp, å me kåm ikkje a tværre stikka. Ta: / ha: gjønne a: dekkan på bæina uti bi:sla:ge. Næi, de hadd ikkje vorre a ve:gen me æin ma:tbe:ta nå: (på høy tid). (Dialekten har mange ord på av-, uttalt med ell. uten -v.) Eksempler uten uttalt -v kan være: a:bry:te, a:fall, a:li:ve, a:ta:, a:kjø:le, a:ly:se, a:fø:ring, a:setning, a:skaffe, gje a:kall på, a:sla:g, a:slutte, a:ta. avat adv avatt, Pass deg, så du ikkje plompær rett avatt! (ut i vannet). avbakleg adv Detta besø:ke kåm så aba:klæg mitt i tra:vlaste slåtten (upraktisk). Dæ:r lå:g skjy:teba:nen så aba:klæg te: mitt i svarte sko:gen. avbrekk s De blæi et tem læg langt a:brekk i arbæie,- de va:ra å rakk te frampå vå:ren. avdanka adj Fekk kjøft kånn nokka a:danka møblær på æin akksjonn på Uvdæ:l. av garde adv a ga:le, De ba:r a ga:le i full fart. Ska du elt a ga:le igjen da? avhengig adj Eg vi: nå kje gjærra meg a:hengig a hjølp te den minste ting heller. De a:henger nå litt håsse lo:ne n e: i den da:gen. avlegge e-v De to.r eg nå a:legge æi på,- høgt å hellig æu (sverge). av og til adv a:våte:/ a:vnåte:, O:la kikkær innom te kånn a:vnåte: nårr n e: på dessa kantær. avensere v avense:re, Eg li:kær å avense:re litt hvæ:r da:g (bevege seg). avertere e-v avente:re, Dom hadde avente:rt så mykkji om denna akksjonn i avi:sune. avfeie v a: fæie, Gubben ba:re a:fæiær elt o si:er u:ten vi:ære (ignorere). avfinne seg st-v Me må nåkk bare a:finne kånn me tinga sli:k som dom e: (godta). avgjere v a:gjærra, a:gjærr, a:gjo:le, a:gjort. Me får a:gjærre detta nærmære åver hælgja. Detta e opp å a:gjort færr lenge se:a færr kånses de:l. De kåm så kort å a:gjort. avgjerd s (Lite brukt, heller bestemmels ). Æin dom bestemmels. Må ta: æin bestemmels. avgjort adj a:gjort, Skogsstu:gune va enkle å li:te a:gjort (uten stas). avhol s a:vhå:l, Dom bu:r nå i et fæ:lt a:vhå:l æu, etter mi mæining (isolert). avkom s Gæuken passær ikkje sto:rt på a:kåmme sitt. A:kåm etter skji:re ta:ter. avkrok s Æin a:vkro:k a bygda. Fanten gjøymer seg helst bort I værste a:vkro:kane. avl s avl, smi:avl, Hessko n lå:g ræuglø:ans mitt i smi:avlen. avle a-v avle, avlær, avla, har avla, Somme avla sin æigen tobbakk onner hæile kri:gen. avleggar s Kjæringane de:lte jamt me: seg a a:vleggærane sine (stikling). avleggs adj Slikt fjo:sstell e hæilt a:vleggs nå: te dags (umoderne). avleta adj a:le:ta, Tøye har a:le:ta i so:la (falma). Bikkja måtte a:li:vas på flekken avlåten adj Den vå:rbæ:re ku:a e på de nærmaste a:lå:ten nå (uten melk). Du få:r ikkje sto:rt mjølk a æi a:lå:ten ku:. avmålt adj a:må:lt, O:la e somtir så a:må:lt i pra:ten (knapp, formell). Sva:re kåm så kort å a:må:lt. Men dæi små: rasjo:nane va nøyaktig te:må:lt. avse st-v a:se, Skulle nokkon værra færlæien færr nokko, har o sjella nokko å a:se. (gi bort). Skulle dekkan ha: æi tunne påte:ter å a:se te høsten? (selge). avsides adv Gå:len ligger nåkkså a:vsi:es te: innpå ville hæia. Et ve:gløst å a:si:esliggans:bru:k. avskapeleg adj Nokko så: aska:p læg ska du læite lenge etter (lite pent). Aska:p læg på la:ge (dårlig fassong). avskjed s Få a:vskje:d på grått papper (kort prosess). avskrekke a-v De blæi kje så a:skrekkans dy:rt heller. Ikkje så a:skrekkans langt å gå:. avsmak s Fattigfølk flest har fått sli:k a:vsma:k på denna kni:pne bonnepollitikken (uvilje). avspise e-v Konne jamt bli a:spi:st me takk færr hjølpa å æin-to-tri egg i æin papperpå:så. avstand s a:vstann Somme ting (jentur æu) ta:r seg fi:nast u:t på a:vstann. Mange li:kær å hølle seg på avstann så fort de bryggær opp te nokko. avstikkar s Me gjo:le æin liten a:vstikkær bortom den gamle stu:go på Vesle-Ve:nem.

12 To:k æin kort a:vstikkær innom butikken på hæimtu:ren. avstompe a-v Følk blir bare a:stompa a dessa billige fillebla:a / rø:værbla:a (sløve). avtrekk s Sæin i a:(v)trekke (somlete). Men dæi vå:te støvlane e trånge i på:trekke. avund s a:vonn, Nå e:ter eg a ba:re a:vonn (grådighet). avundsjuk adj D e vont å værra a:vonnsju:k (misunnelig). A:vonnsju:ken ku:rerær du ikkje me drå:pår eller smørjo. avveda adj Avve:a emne e kje go:e å få la:g på (ugrei vokster). B bable a-v Hått e: de du bablær om? (snakke utydelig). Nokko babbel ingen færsto:. bade a-v ba:de, ba:dær, ba:da, har ba:da, Læuge seg. Ba:destamp. Dæ:r lå:g bygda framfær kånn, som o va ba:da i må:råso:la. Skråttevasken om lu:dagen va nå jamgått me ba:ding de: æu, kan du sæi. Stræumvatne e jamt i kellaste laget te ba:ding å sømming. badstu s bastu ell. bastæu, Beste græutemjø:le va jamt bastæutørka byggmjø:l. Varmt som i æi bastæu. Men hoss kånn va bastæua långe gjinge a bru:k. bagatell s Tåll ongær på samre ræiken va visst færr hennær æin ræin baggatell. Men lu:ka du vekk elle baggatellane i li:ve, blæi de vell li:te att å fa:ra me. bajas s O:la li:ka å spella bajjass, nårr n va: på den lo:na (finne på tull å moro). Men følk ville ha: de te de: at værste bajjassane hølt te: på Må:såsi:a. bak s Hente ri:s te æigen ba:k. Kjyss deg ba:k! Da: kan du ta: deg ba:k (avvisende). Få: tre:sma:k i ba:ken (hard stol). Den skreppa snudde jammen ba:ken te meg. Kjo:len strammær åver ba:ken (trang). Eg så:g o ba:re på skrå: ba:kate (bakfra). Vå:t i ba:ken. Kåmmå i ba:kleksa (i etterhanda).gå: på ba:ke me nokko (sladre). Vent te du få:r nokka flæire å:r på ba:ken (blir voksen). Få: et spark i ba:ken (avvist). Me dæi ba:kglatte tre:skji:a kom eg ingen veg i dæi bratte knæikane. Vesla fekk jamt sitta ba:kpå me nokkon, nårr ongdommen va u:te i ve:gen (på sykkel). Følk sette seg helst ba:ki, nårr de va le:dig på ba:ktåfta (rotur). Ronn åver ba:ken. Ingen sta: voks nåsla bæ:re heller ba:kafærr den gamle u:tedo:en. Kåm u:t dynna me ba:ke:en fy:ri (hivd på dør). Ba:re sitter på ba:ken (passiv). Håss du snu:r deg, har du fu:a ba:k. Fattigfølk hadde plassane sine ba:k i kjørka. bak fram adv Du har tatt ba:k fram på genser n i da:g. Satt å skre:va fram på grinnsto:len. Ka:rane snudde gjønne sikspensen ba:k fram i mo:tvinn. baka a-v ba:ka, De ba:kær gått hæ:r i so:lveggen. Hæimba:ka gvæiteka:ke. Ba:ka søyleka:kur. Kjærringane va gjønne ti:læg u:te me å ba:ka te ju:l. Å ba:ka fattigmann va inga sa:k nårr me så mange le:vans modellær. bakafor prp ba:kafær, Ba:kafær elle blå:nær. Bygdefølk le:r ba:kafær ryggen på n. Vesla har jamt te færvi:s å gjøyme seg ba:kafær dynna. Skri:vans følk gjekk somtir me bly:anten attafær ø:ræie. Å pisse ba:kafær veggen va kje hæilt som de skulle, om de nå va eller så mørt. bakar s æin ba:kær, ba:kær n, ba:kærær, ba:kærane. D e sønn å gje ba:kær n brø:. bakaromn s ba:kærøm, De hente æu at rå:veen måtte æin tu:r innom ba:kærømmen fysst. Ka:kune blæi grondig langstekte i den gamle ba:kærømmen etter langbesta. Ba:kærbi:len hadde bræi dynn ba:k; å dæ:r lå:g grislestompen i æi sto:r kasse. bakbeina s Da: sette n seg ræint på ba:kbæina (protest). Bro:na reste seg på ba:kbæina (steile). bakende s ba:ke:en. Blitt vå:t i ba:ke:en. Ro:sno:ra lå:g i ba:kskåtten på prå:men. Så:g bare ba:ke:en a: n ide: n forsvant. Dåbbraø:le sette visst ingen i ba:kru:s. Kjærringa satt helst på ba:ktåfta å pe:ka ve:gen mens gubben sja:v rodde.

13 baketter adv D e ba:ketter å kåmmå me detta nå:(for seint). Ba:ketter ba: n så tunt færr seg. D e ba:ketter å danse nårr festen e slutt. Pass opp, hingsten kan sparke ba:ketter / -ut! Ba:ketter brygga n tunt øl (gråte). bakhand s D e bestandig gått å ha: nokko (omframs) i ba:khånna (i reserve). bakke s Hæ:r i bygda e de bakke opp å bakke ne: hæile ve:gen (bakkete). Me hadde onnabakke ne: færbi: kjørka. Ne:færbakke. Oppfærbakke. Etter detta sto: dom skværr på ba:rbakke att (uten midler). Håppa lukt i bånn a bakken. Sitta på gra:sbakken. Gjekk boms i bakken me et bra:k. Hengebratt u:tfærbakke. Me håppa a lasse i dæi tyngste mo:tbakkane. Rant ne: Sku:lussbakken. Ta: æin pust i bakken. Da: mått n i bakken (gi seg). Sjå: i bakken (motløs). bakkekam s Fyst måtte me å:ver æin liten bakkekam. Bakkeknæik. Bakketåpp. baklasta adj Pass læg ba:klasta prå:m e lettast å sty:re i mo:tvinn. Ba:ktongt lass. bakleksa s I å:r e eg kåmmen så ræint i ba:kleksa me vinterve:en (forsinka). bakpå prp Du kan gått sitta ba:kpå me me:g hæimåver (på sykkelen). bakse a-v Dæ:r baksa ka:rane me nokka di:gre kampestæinær aller så lenge (streve). bakst s Besta e fæ:lig me klingbaksten færr denna gången. Bakstekjærring. baksterfjøl s Strøyer fi:nsikta gvæitemjø:l på bakstefjø:la gång på gång. De tre:le:ta, bæinlæuse bakstebo:le va me:o i prå:men bygda på ront. Små:høggen grå:nve: e go: baksteve:. Flabbrøbakst. Ju:lebakst. bakstuss s Fekk seg æin åntlæg dult i ba:kstussen (bakende). baksøle s Sno:gen gå:r sæint hæ:r i ba:ksø:le. På Strengesi:a e de heller ba:ksø:lt. baktanke s Den lu:ringen hadde nåkk æin ba:ktanke me dæi ræue blommane sine. Gubben fekk seg æin re:all ba:ksmell da de læi på litt (uventa problem). bakveg s Eg høller meg færr go: te å gå ba:kve:gær me sli:ke sa:kir (fare med lureri). bakvendt adj Næi, nå: snakkær eg ba:kvent æu. Å bakke snakkvent (spøk). No:l å su: blæi hæilt ba:kvent færr meg i den tjukke skødda. Eg hadde tatt på meg sko:a ba:kvent,- eller på gæ:lne bæin. I Ondusdæ:lane hadde me tatt skværr ba:kvente ve:gen vi:ære. Denna du:gna n kåm nå litt ba:kvent færr meg (passa dårlig). Satt så ba:kvent te: de, - fekk lissom ikkje ållbå:gå meg som eg ville (forkjært). bal s bø:l, Dom har hatt så mykkji bø:l me mottorr n nå: på si:kasten (plunder). balansere e-v balangse:re, Pi:nlæg nøye, særdu,- som å balangse:re på æin kni:vsegg. bale a-v bø:la, Hått e de guttongane bø:lær me? De gå:r så bø:lute færr meg i da:g (ugreit). ball s ball, ballen, ballær, ballane, men fu:bellane. Spratt som æin viskleball. Sno:gballane sjo:ga ront ø:rune på kånn somtir. Pressa høyballær. Jentongane hy:sa ball imot skul usveggen (leik). Slå: langball. balsam s Æin da:g på hæia e ræine balsam færr båtte kråpp å sje:l. balure a-v O:la li:kær å sty:re å balu:re nårr de e: nokko omframs på gang (sjaue). band s Pæ:Rlebann. Klåkkebann. Såkkebann. Men armbånnsu:r. Følk vi kje ha nokko bann på seg, væit du, - te nokkon ting (ingen forpliktelse). Legge bann på seg (beherske seg). Bikkja står i bann. Prå:mbanne. bane a-v Me måtte ba:na kånn ve:g igjønnom følkestimmel n. bane s æin ba:ne, ba: en, ba:nær, ba:nane. Skjyttærla:ge sty:rte me den ny:e skjyttærba: en. Detta e nåkk i lange ba:nær færr me:g (flust). Skjæiseba:ne. Ma:ri va aller vant te å tenke i dæi ba:nær. Ongane sja:ve sty:rte me skjæiseba: n. Flæire a ka:rane hadde vorre me: å arbedd på Ba: en (jernbanen). bange adj Mange hadde nåkk gjinge me bange a:nelsær dessa a:prillda:gane i nittenførr. bank s Sikker som banken. Setta pengær i banken. O:la Bank va bankkasse:ræren kåns. banke a-v De bankær på dynna. Så: banka o a: seg sno:gen u:te på trammen. Kjente hjærtæie banka som et treskevæk. Fekk aller banka inn denna ni:gangen.

14 Me kjente kånn mest som møyrbanka etter ve:asjæuen. Ja, bank i bo:le! (magi). Dæ:r fekk n såmenn bank,- å de: re:alt æu. Banketre:. banne a-v Den styrvillen bannær å sværtær hårr n gå:r. Ja, de: kan du banne på. Bannær så de ly:ser. De to:r eg banne på. Bannær å stæiker værre. D e banna bæin detta (ingen spøk). Læusbikkjur skulle bannly:sas. bar adj Nå: sto: n skværr på ba:rbakke att, uten så mykkji som æin skjilling i lomma. De blir ti:læg ba:rt i å:r, ser de u:t te. KjøRte ve:en fram på ba:rmark. Ba:rfråst. bar s Me la:e jamt grå:nba:r frammafær trammen hæime. Ba:rstikkune drø:ser fort vekk. barbeint adj barrbæina, SåmmåRsti: e de gått å gå barrbæina i gra:se. bardus adv barduss, Så ba:r de barduss asta: te dåkter n. De kåm så barduss på kånn detta (plutselig). bare adv De gå:r som ba:re de: (tempo). D e nå ba:re blå:bæ:r detta (ikke noe å snakke om). Stå:r på: som ba:re tu:san døgne ront (sterk innsats). Ba:re te pønt. Ba:re te brydd ri. Ba:re bå:ne (ikke voksen). Ba:re te å le: a elt sammen (useriøst). Gå: læus på nokko me ba:re (tørre) ne:vane. Stillte opp i ba:re netto n (naken). Ba:re så vitt de gjekk. D e kje ba:re, ba:re me denna ståkkmæuren (ingen spøk). Ja, du kann ba:re prø:ve deg! Me gjo:le de ba:re på lissom, ba:re færr mo:ro skull. Ba:re så vitt du væit de te æin a: en gång (streng advarsel). Ba:re nokko tunt skvi:p. D e va som ba:re rakkær n æu da! Ba:re denna kulla ville slå: seg nå: så (ønske). bare seg v Eg konn ikkje ba:re meg færr å le: dær eg sto: (holde tilbake). barhovda adj ba:rhu:a, Du må kje gå ba:rhu:a i denna sprengkulla. barka adj De va ha:lbarka ka:rær elle sammen (tøffe). Bro:nbarka a so:l å vinn. barke a-v Ondras håsse detta vi barke i ve:g (utvikle seg). D e visst så vitt de barkær. Dessa stu:tepæisane barkær isammens te jamnan (slåss ofte). barn s bå:n ell. ba:rn, (barn heiter ellers oftest onge / ongær). Ræivonge (spebarn). Heldig færr de:g de at eg e så bå:nekjæ:r (spøk). Sli:k æin bå:nsonge da (stakker). Anne gjekk visst bå:ntong på den ti:a (gravid). Måtte u:t på te:neste ba:re bå:ne. Li:ke bå:n læikær best. Kjæ:Rt bå:n har mange namn. Uskuldig som bå:ne i mo:rs li:v. Minstebå:ne. Du får værra bå:ngjø:le færr bro:r din du mens e:g går te fjo:se (barnepike). Bå:nsull (voggesang). Bå:nsonge (spebarn). Bå:nlæikur. Glatt som æi bå:nerompe. Bå:nestreker (umodenhet). barnsbein s bå:nsbæin, Ongane måtte hjølpe te: hæime hæilt ifrå bå:nsbæin a. barndømme s bå:ndømme, Næi, nå: tru:r eg du gå:r i bå:ndømme (husker feil). barnsleg adj bå:nsklæg, De hø:rtas så bå:nsklæg u:t at eg mest måtte le: dær eg sto:. Denna fy:rasken e kje nettopp nokka bå:nlæike heller. Bå:nklæin. barrøyte s Ræumæuren myldrær å kry:r hæ:r i ba:rrøyta (visne barnåler). barselseng s ba:rseng, Ka:ri har visst ny:læg ligge i ba:rseng (fødsel). barsøl s gå i ba:rsø:l, (gratulasjonsbesøk etter fødsel). Ba:rsølskjærring. bas s O:la li:kær å værra ba:sen (sjef). Han e nå sjølve ba:sen, sær du, te å årdn opp. base a-v ba:sa, Ongane li:kær å ba:sa å ka:va i læussno:gen da:gen lang (boltre seg. basere e-v De li:te å base:re seg på slikt klatt arbæi i lengda. basse s Æin sto:r, tjukk basse. Æin ekta villbasse. Bromlebasse. Basselusk. baste a-v På denna må:ten e: me båtte basta å bonne (ufri). Å dærme basta! bate a-v ba:ta, Tru:r knapt nokkon vi ba:ta nokko større på detta (tjene). bate s Fekk li:ten ba:te a den sto:re arven sin (nytte). Fly:tebru:ine va te sto:r ba:te færr hæile bygda. a-v Ingen ba:tær på sli:kt e:vig kjekkel. baug s A:en-plass va hæilt frammi bæugen på Telemarken. De tårna seg opp færr n på elle bæugær å kantær (alt ble vanskelig).

15 baus adj Ka:ri e jamt båtte bø:s å bæus nårr o kåmmer ansti:ganes (dominerende). baute a-v Me måtte bæute kånn fram i issørpa hæile ve:gen,- båtte fram å teba:rs. (kave). be st-v be:, be:r, ba:, har bett. Ma:ri ba: seg fri: ifrå fjo:se den kve:len. Jammen ba: den tra:ven så tunt færr seg at de va ræint sønd læg å hø:re. Han e eller træu / vonn å be: på nårr nokko stå:r på (straks villig). De gjo:le nå aller de granne heller at kjensfølk kåm sjø:lbett te gå:ls. Anne gløymer aller å be: færr se:g å si:ne nårr da:gen e slutt. Fø:r ba: følk båtte te brølløpp å begra:vels. Men kjø:gemester n ba: kånn te bo:ls. Ba:fi:nt om færla:dels. Måtte be: på sine ba:re kne:. Ba: seg fri: ifrå fjo:se den kve:len. Da O:la bynna å morske seg, måttte kjekkassen sand læg be: om gått væ:r æu. bed s bedd, Vesla har sådd så fi:nt et blomsterbedd uttafærr stu:goveggen. bededag s be:dagen, Om be:dagen gjekk mest elle te kjørka hæ:r i bygda. bedelag Etter gammalt hø:rer ikkje Kå:sa me: te detta be:ærla:ge (distrikt). bederve a-v Gammal å bedærva Stræumfisk luktær dø: å færdærvels lang ve:g (råtten). bedra st-v Ja:, han bli:r kje bedri:gen den som få:r Anne te kjærring. Kjø:per du katta i sekken, kan du fort bli bedri:gen. Skjinne bedra:r. bedre adj go:, bæ:re, best. Jau de har nåkk i si: ti: sett bæ:re da:gær detta kvennhu:se. Ikkje bæ:re heller eg væit. Eg tru:r ikkje jentongen visste bæ:re, stakkær. De kan gå: bæ:re heller du tru:r. Best å slutte mens læiken e og:. De va kje bæ:re da å la detta bero: nokka da:gær? Ingenting va bæ:re heller de:, væit du. Bæ:re fy:ri va:r heller etter sna:r. Jens vi: nå kje bæ:re ha: de heller, nårr n tu:rær fram på denna må:ten. bedrite st-v Dom to: va: sli:ke stend rær fø:r, men nå: e: de blitt så gårr bedri:te (uforsonlig). bedrøvelse s De va: nå me sju: sårgjir å åtte bedrø:velsær detta kåm i stann. bedugga adj Jens blæi nåkk litt bedugga da de læi utpå nåtta (berusa). befaren adj befatte a-v Gje:r seg nå u:t færr å værra så befa:ren i sli:ke ting. Væ:l befa:ren i elt. Eg vi kje befatte meg me slikt fanteri,- næimen om eg de: vi:.. Jens hadde visst aller nokkon befatning me sty:re å stell i bygda. Håssen va: de nå (be)fatt me dessa tomtepappera? (korrekt utført?). befengt adj Nokka samvittighet va: visst aller denna gubben befengt me, tru:r eg (plaget av). befippelse s Denna va:s kølla må: vel ha kåmme seg att etter værste befippelsen. begeistre a-v Jens e så begæistra færr denna ny:e butikkjenta at de e kje me må:te.. Eg kan nå sty:re mi begeistring færr denna jassmusikken. begje st-v Eg måtte begje: meg da de pluss læg bynna å pø:sregne (fallere). Me får begje: kånn på detta færr i da:g. End læg konne me begje: kånn på hæimve:g. beglo e-v Somme li:kær å bli beglodd,- andre kan ikkje færdra: de (stirre på). begrava st-v Fa:r hennærs ligger begra:ven ne:st ne:e på kjørrgå:len. Han e nå dø: å begra:ven færr mange hærrens å:r sea. begravelse s begra:vels, Me e bett te begra:vels i neste vi:ko,- hæile grannla:ge te: å me:. De va æin sto:r begra:vels me flæire bo:lsetningær te meddagen. begredeleg adj Æi tværs igjønnom begre:delæg sa:k, vi eg sæi (trist). begrep s Ma:ri har lissom ikkje de minste begre:p om pengær å slikt (forstand på). begripe st-v Kan du fatte å begri:pe deg på sli:ke følk? D e hæilt ubegri:pelæg håsse slikt kan gå te: / gå: færr seg. begynne a- ell.e-v bynna ell. begjynna, bynnær, bynnte ell. bynna, har bynna ell. har bynt. Detta bynnær å gjærra seg gjellans hæ:r på lansbygda æu. Dom si:er n har bynna å drekke. Ba:re du får bynna, e de værste gjort. Me ha:r visst bynna ifrå gællne e:en. Bynna ba:katte. Bynna i de små:. De va litt stre:vsamt te å bynna me. Me hadd ikkje fø:r bynna, så pø:srengte de. Nå: bynnær de jammen å hjølpe seg på ty:tebæ:ra æu (snart modne).

16 Me må: visst bynna framatte a ny:om. Bynna på nytt la:g. Bynna på sku:len. begynnelse s bynnels, I bynnelsen så:g elt så åverkåmmelæg ut, reint lå:vans, vi eg sæi. Ba:re som æin liten bynnels. De mille væ:re ga: kånn æu æin go: bynnels. behag s Ja, hvæ:r sin tyss - sma:k å beha:g kan ingen diskute:re. behjelpeleg adj Eg ska: nå værra behjølpelæg me detta så langt eg færmå:r. beholde st-v behølle, O:la har behølt de go:e humø:re sitt fram te denna da:g. Behøller ikkje ma:ten (magebesvær). Dæi kro:nune kan du ba:re behølle. s Eg ska sørgje færr å ha mine o:l i behøll (være pålitelig). Me li:ve i behøll. Me mo:te i behøll. Kåm seg nå hæim att i go: behøll. behøve e-v Du behø:ver aller bry: deg. Detta behøfs ikkje færr min de:l. bein adj, adv E: detta så appsolutt behø:velæg i kvell da? (nødvendig). Jens gjekk bæine ve:gen hæim att,- å så: bæint inn å la:e seg. Eg sa:e de bæint i hå:le på n, uten å fi:ne på det (uten omsvø:p). O:la e så endete å bæintfram som nokkon kan få blitt (ukomplisert). De va: kje fullt så bæintfram detta, som eg fysst hadde tenkt meg (enkelt). Prø:v nå å sitta bæint i prå:men da ongær! Sikta bæint på: å brente a:. Å ro: bæint etter Stræumen kjentes mest som æi æ:ressa:k de færr vaksne ka:rær. Den rakkærfanten to:k de bæint færr æugune / ne:sa på meg. bein s Me få:r vell kåmmå kånn på bæina igjen. De kriblær i bæina. Ha bæin i ne:sa (stø). Besta kan mest ikkje setta bæin onner seg mæir (gikt). Stable nokko på bæina. Eg ny:ter ikkje a: detta vonne bæine (skade). Va ti:læg på bæina i da:g. E du elt på bæina igjen? (frisk). Så:g rett innpå gvi:te bæine (dypt sår). I kjørka ha:r n visst eller sett sine bæin. Fekk ti:læg læ:re å stå: på egne bæin. Går du barrbæina, kan du lett bli så:rbæina. Slå: bæina onna (styrte). Da: gjeller de å hølle hu:e kelt å begge bæina på jo:la (være sindig). To:k te bæins de fortast n konne. Rebba te skjinne. Ska:va te bæine. Så: gjekk de hurra meg ront me bæina i væ:re (stor festivitas). Satt på bryggekanten å dingla me bæina. Vesla e kell på bæisane sine. Måtte inn å skjifte på bæina (bytte sko). Gjekk på sine egne bæin ratt te U:lefåss. Eller at eg setter mine bæin innafærr dynnståkken dæ:r mæir (uvennskap). Då:lig te bæins. Setta seg på ba:kbæina. Setta bokkebæin (protestere). Setta bæinkro:k Jente som har bæin i ne:sa (sterk vilje). Hø:ge kja:kabæin. Langbæina. Hju:lbæina. Kælvbæina. Snublebæina. Stomlebæina (ustø). Tunn som et bæinrangel. Ba:re æi bæingrinn (skjelett). Æivinn Bæinlæus (vinden). Dra: bæina (treg). Legge / ta: bæina på nakken. Hesten reste seg på to:- bæin (steile). E du så ti:læg på bæina? Nå må du sjå: å få: me deg bæina (gå fortere). Den flåksa flu:ger meste bæina a seg. Da: to:k n te bæins de fortast n konne. Dæi små: bæinstubbane gå:r som trommestikkur. Ba:re ho:le bæinpipune. Trång imellom bæina (går seint). Sjå: nå å få: me deg bæina da! Me gjekk meste bæina a kånn i dæi blæute my:rane (strev). Nå:såbæin. De va mange om bæine.ta: me vengebæine (stagge). Satt bæine sitt då:ve. Stikke rompa imellom bæina å ta: u:t (være feig). To:bæining. Fi:rbæining. beine seg a-v Eg e kje så go: te å bæine meg i u:lenne lenger. beingind s Gamla tvesslas lissom bort; - de ba:re bæinginna att a o (avmagret). beinke s benke, Eg ska vel elltiss få gjort n æi benke igjen (gjenydelse). a- v Me får benke kånn etter hina: n så gått me kan (lempe, se gjenke). De benkær seg vel nårr de får sta:e æi stonn (rette seg). beinkjørt adj Den ka:ren e: kje så bæinkjø:rt som n ser u:t te. Bæinkløvd ve:. beinlag s Vesl-O:la får just samre bæinla:ge som far sin. beinrangel s Tunn å innskrompa,- se:r mest u:t som et beinrangel (skjelett).

17 beinstig s Bæinsti:gen langs fjø:rune konne somtir værra fu:l å finne i mørkre. beintrakke a-v Me bæintråkka æi sma:l stølp i ny:sno:gen. Setta bæinkro:k (få til snuble). beinveg s De blæi visst æin bæinve:g me kro:k på. To:k bæinve:gen tværs åver my:ra. beis s Næi, e Vesla så kell på bæisane sine da? (barnespråk - føttene). beisk adj besk, Besk som åspebårk. De sma:ka bekst. (beskt blir til bekst). Nårr mu:sa e mett, bli:r mjø:le bekst. Ja, beska de:! (kraftuttrykk). beit s E du i bæit færr pengær? (mangel). Eg blæi så ille i bæit færr å le: (lattermild). Ka:ri e så i bæit me detta vonne bæine sitt (opprådd). Du trenger ikkje stå i bæit, væit du (hjelp å få). Nå må du kje gjærra deg i bæit sja:v da (ta fra deg selv). beite e-v å bæite, bæiter, bette, har bett, Ku:ine har snæubett hæile ekra. Gått bæite. beite s Ska me kje gvi:le æi lita bæite? (stund). Eg hadde æi lita bæite te å:vers (ledig). Detta to:levæ:re gje:r seg nåkk ikkje fyste bæita. De blæi kje lange fri:bæitune. Elt sammen va gjort onna på æi kvellsbæite. I meddagsbæita å:t me nista kånses. De sno:gær i bæitevi:s. He:tabæite. De va:ra nå æi go: bæite (lenge). bek s Sitta i be:ke (komme i knipe). SvaRt som be:k. Be:ksvaRt. Be:kengel. Nå sitter eg fi:nt i be:ke (i knipe). D e kje grett, sa mannen, han fekk be:k i hå:re. Tjy.ro å be:k høller ve:ta u:te. Sæuma sko:a me be:ktrå:. Be:ksæumstøvlær. Gjekk hæimatt i be:kmørkre. bekar s Be:kær n gå:r i hoppes me dæi andre sæuine (saubukk). Be:kærane stangas. bekende adv Den æine lammongen va be:kenne svart på le:t. Be:kenne mørt u:te. bekk s Me henta drekkevatten i bekken. (Bekk betyr enten lita elv ell. brønn). Fy:ri sno:gen kåmmer, ventær me gjønne bekkerensken (regnvær). Mjølka stå:r å kjø:ler ell. kjø:lnær seg a: i bekkhu:se (lite hus over brønn). beksel s beksel, beksle, beksel, beksla. Læie hesten i beksle. bekvemme seg a-v Tru:r du du konne bekvemme deg te å hente æi vassbytte? (gidde). belage a-v bela:ga Må nåkk bela:ga kånn på æin kell vinter i å:r æu (være forberedt). bel s I fjo:l ve detta be:l va me långe fæ:lige me slåtten (tidspunkt). Ve ju:lebe:l. belar s De va mange be:lærær pa farten da Anne va i sin bra:gje (frier). beleileg adv Denna sonnavinn kåm så belæilæg æu, mest som bestilt (medvind). Eg li:kær ikkje å kåmmå u:belæilæg, væit du (på galt tidspunkt). belemre a-v Han e kje belemra me då:lig samvittighet, den ka:ren (plaget). belesen adj Så bele:sen å bibelsprengt at d e ræint et mira:kel å hø:re. belgje a-v bælgje, Eg bælgjær i meg uståppelæg mykkji vatten i denna he:tan. belgmørkt adj bælgjmørt, I bælgjmørke høstkvellær e lyktelampa go: å ha: færr hånn. belje a-v Dessa stu:tepå:såne bu:rær å bæljær så du må gru:e deg.d e kje ø:rens ly: å få:. belme a-v bælme, Ikkje bælm i: deg elt detta skvi:pe nå: te kve:len (drikke mye). belte s Måtte akte på: de: o ba:r onner belte / bringa (foster). Løyse på belte (stappmett) belåten adj Takk å pri:s, men nå e eg væ:l belå:ten (godt forsynt). bend s Dæi lange ståkkane hadde kåmme i benn (klemmer). Fekk bæine mitt i benn. bende e-v Bøyge å benne (tvinge på plass). D e nokko som stå:r å benner (til hinder). benk s benk benken, benkær, benkane ell. benkir, benkine. Sku:lebenk. Kjørkebenk. Ha:gabenk. Færondringsbenk. Den gamle sla:gbenken sto: mitt imellom vønnæia på su:veggen. Strekke på pi:nebenken (plage lenge). Na:sipresten pre:ka færr tomme benkir. be(i)nke s Så fi:n æi benke du ha fått te i da:g (lage skill i håret). benke seg a-v Nå benkær me kånn ront de sto:re bo:le i stu:go (ta plass). bennil s (holder løse ting sammen). Æin fi:n bennill e mest færr et natu:rsmykke å regne. bere st-v bæ:ra, bæ:rer, ba:r ell. bo:r, har bo:re. Eg ha kje sto:rt å bæ:ra på (lite bagasje). Du må kje bæ.ra deg sli.k! (ståke). Den skreppa bæ:rer elt ho hø:rer på bygda (sladre).

18 Bæ:ra utå:ver (sladre). Næi, trøste å bæ:re! (medfølelse). Detta bæ:rer gæ:le i ve:g. Somtir i fylla ba:r n seg som æin villmann. De bæ:rer ne: li.ke færhærda (snør). Du ska vel ikkje bæ:ra ut ju:la færr kånn heller (uten traktering). Bæ:ra elder n gått. Får bæ:ra å:ver me n så lenge me kan (tåle). Måtte tenke på de: o bo:r onner belte. Da:gro:s ska bæ:ra fystons i ma:i (kalve). Vi du bæ:ra inn ve: å vatten te kve:len? Me vi kje bæ:ra ve: te bå:le heller (gjøre vondt verre). Bæ:ra i fange. Bæ:ra på åksla. Næi, eg gå:r ikkje å bæ:rer på gammalt na:g. Nå: får de bæ:ra heller breste. berede seg e-v Me må nåkk bere:de kånn på æin ha:l tø:rn i må:rå (samle krefter). De gjeller å værra berett nårr den ti: kåmmer. Me va slettes ikkje berett på slikt åverhendig væ:r, kan du vetta. beretre s børtre, Eg så:g ikkje mange børtre i bru:k i mi: ti: (åk til vannbæring). berg s bærgj, Satt å gvi:lte på slette bærgje. D e løngt hæ:r innonner bærgje (fjell). Tru: kan fløtta bærgj. Bærgjekro:ken va lissom æi lita grenn færr seg sja:v. berge a-v bærgje, Følk måtte jamt bærgje seg som best dom konne (greie). Ska me kje bærgje i lann dessa ve:astranglane? (samle rekved) Nå: e me bærgja me ve: færr lange ti:er framåver. Fekk bærgja inn kle:a på sno:ra. Plentune har bærgja seg igjønnom dæi siste fråstnettane æu. De va kje værst at dom gredd å bærgje den skamfarne ku:a. Så: e me bærgja å:ver de værste færr denna gången æu. Bærgje skjinne sitt (redde æra). Bærgje høye tørt i hu:s. Sjø:lbærgja me elt. Æi bytte påte:ter ikkje sto:rt ba:re som æi lita næubærgjing (nødhjelp). berke a-v Dæi ny:bærka ståkkane skji:ner i vå:rso:la (fjerne bork). Bærkespa:e. bero e-v Me får la de bero: te sno:gen ræiser (utsette). De bero:r på så mykkji, båtte væ:r å fø:re (avhenge). s Me får la de i bero: få:rlø:big,- så få:r me sjå:. (utsette). berørt adv Eg tru:r dom kjente seg ille berø:rt elle sammen (lei seg). Me kåm sjella i berø:ring me dæi tyske soldatane (kontakt). besatt adj De va: da som besett æu me denna stri:e no:lavinnen. Følk e nå hæilt besett æu etter dessa stakkærs møltekortane. D e ræine besettelsen (mani). Dri:ver på: som besett allde:les. beskaffa adj Du må værk læg lu:re på håsse sli:ke følk e beskafne? (innretta). besinne a-v Da: besinna o seg visst i siste li:ta (ombestemte seg). besne a-v besne, Denna ryggkjinken besnær nå ell fort, da:g færr da:g (blir bedre). De besna litt me væ:re æu nå: på slutten a slåtten. Mange ting må lissom værsne før dom kan bynna å besne - så ra:rt de kan hø:ras. besparelse s D e som æin liten bespa:rels de: æu, nårr de kni:per. Sko:bespa:r(els ) (Robust stålstift til vern av sole og hæl). bespottelig adj Bespått læg snakk. D e ræin bespåttels å harsele:re me slikt. bestandig adv O:la e bestandig så gry:ti:læg på: n om må:rån (alltid er mindre brukt). Bestandig ska e:g sitta hæime me ongane, nårr de e: nokko. Li:ke bli: e: o bestandig, anten de gå:r mo:t eller me:. Me de: rest o lukst ifrå: n, å de: færr bestandig æu. besta s Den æine besta mi budde i de vesle stu:go oppå s. Så kella eg o Besta Oppå. beste adj Følk skjønner ikkje sitt æia beste. Te beste / ba:te færr hæile bygda. Ongane hadde jamt Jens litt te beste færr detta skjæive bæine (gjøre narr av). De beste e gått nåkk. Va: nåkk ikkje de: me kellær mo:rs beste bå:n nettopp. bestemme e-v D e nå kje du: som bestemmer hæ:r i hu:se. Nå: får du sna:rt bestemme deg. Besta hadde bestemt seg færr å sitta på stu:len den såmmår n æu. D e nåkk Anne som bestemmer hårre skå:pe ska stå:. Me må vel snart få tatt æin bestemmels om detta springvatne.

19 bestille e-v Hått bestiller du om da:gen? (drive med). Go:væ:re kåm som bestilt. besvære a-v Du hehø:ver ikkje besvæ:ra deg me detta du: (ha bry med). besøk s Nå: må du sna:rt kåmmå på besø:k te kånn. D e mo:ro å få besø:k a skjyllfølka. betakke seg a-v Den hjølpa / mo:roa tru:r eg eg vi: betakke meg færr (unngå). betale e- ell a-v Ja: vel, da beta:lær e:g (att) me samre mynt (gjengjelde likt). Eg vi: nå beta:le færr meg, væit du, så sant de finns rå:. Beta:le skulla si. Du få:r kje beta:la hannom færr nokko,- ikkj om du bry:ter n a: på mitten. betaling s De va kje ra:re beta:linga o fekk heller, ba:re nokka egg i æin på:så. betatt adj Eg tru:r Ma:ri va litt betatt a den stramme by:ka:ren, som dukka opp ifrå ti: te a:en. bete s be:ta, Ja, du: e meg æin fi:n be:ta, Jæu, dekkan e nokka fi:ne be:tær (lett bebreidelse). Så ho:l at n ta:r gjønne be:ta n or kjeften på følk (grådig). Setta i æin fjø:lbe:ta. Me å:t opp hvæ:r bi:dige be:tan. Dæ:r fekk du: siste be:ta n. Sukkerbe:ta te kaffe n. Hær stå:r att æin græutebe:ta ifrå igjå:r. Ba:re æin li:ten sma:kebe:ta, så vitt de e:. D e lenge te kve:len; så me får ta: æin bi:ebe:ta (mellommåltid). Smadra i små:be:tær. Tæ:ler du be:tane i meg æu? (gjerrig). Me hadde spa:ra æin go:be:ta te kve:len. Ka:ka har gjinge i be:tavi:s, skværr i fillebe:tær. Nå ta:r me kånn æin ma:tbe:ta. betenke e-v Næi, de vill eg nåkk betenke meg på, lenge æu. E: nå detta væ:l betenkt da tru? Betenkelæge græiur elt sammen i gronn (tvilsom). Eg bli:r betenkt nårr eg se:r håsse detta gjærr seg gjellans (skeptisk). betennelse s betennels, De har sett seg betennels i så:re. De har hissa seg. betids adv betiss, Du må prø:ve å værra betiss te må:lti:a. Kåmmå i betiss (rett tid). betruelse s Ho hadde æin betru:ls ho så gjønne ville de:le me meg (hemmelighet). betutta adj Så:g så betutta u:t at de va ræint vont. Satt så betutla å stræi me grå:ten. bety e-v Hått i klo:dens namn ska detta bety:? Pengær bety:r mykkji, men ikkje elt. Skjyllska:pen be:tyr mykkji færr gamle følk. Kri:gen betydde full ståpp på ny:vegen. beundre a-v Eg må: meste beondre Anne færr elt de: ho: rekker å:ver om da:gen. Beondre meg hæ:r å beondre meg dæ:r, vi vell andre sæi. Ne:segru:s beondring. bevare a-v De go:e humø:re sitt har O:la beva:ra te denna da:g. Beva:re kånn væ:l færr et væ:r! Beva:re meg væ:l som de sno:gær. Gullrøttane e kje så go:e å beva:ra vinter n åver. Næi, beva:re mitt sønnduge li:v! Fri: å beva:re meg færr å kåmmå u:t færr slikt nokko. Eg tru:r ikkje ho: kan værra væ:l beva:ra,- næimen om eg de: tru:r (litt smårar). bevares adv beva:rs, Kan eg bli me dekkan på festen? Ja, beva:rs, ba:re kåm du. bevendt adv De va heller smått bevent me tobbakk på denna ti:a (knapt). De va snøtt li:kære bevent me vette heller hos dæi som rådde i lanne. bidig adj Dåkter n e u:t å luftær bikkja si hvæ:r bi:dige da:g. Den bikkje snu:sær litt på hvæ:r bi:dige æin o mø:ter. bidra st-v D e kje ra:re græiune Jens ha:r å bi:dra me på dessa vennemø:ta (ingen taler). Dæi stramme rasjo:nane bi:dro:g te svartebø:rs å:ver æin lå:g sko: (ulovlig pris). bie a-v Nå må du nåkk bi:e i skjinne ditt du: æu (vente). Han bi:ær ingen sta: (ustadig). bie s I yngre å:r va o nå vill som æi bi:e. Bi:une sværmær. Høll dekkan onna bi:kubbane! biebeta s Eg tru:r eg må ta: æin bi: be:ta (mellommåltid). biff s Den sa:ka e biff færr lenge se:a (ordnet). Den biffen ska eg kla:re sjø:l, ba:re vent! bikke a-v Me måtte båtte bikke å benne før ennane gjekk i hoppes. Hæile lasse bikka å:ver på s:a å blæi liggans skværr i å:velta (vippe). bikkje s D e flæire flekkute bikkjur heller prestens. Læupærbikkjur trifs ikkje hæime. De enna i et re:alt bikkjeslagsmå:l. Gneldrebikkja stå:r å ni:gjøyr på æin tomsekk. Fli:rebikkja le:r a elt å ingenting. Læusbikkje. Somme pussa bikkja på fanten æu. Du vi: vell ikkje værra bikkje færr et bæin. Klæ:rebikkje (kresen person). bikse s Ma:ri har fonne seg æin ri:k bikse bortate Bøhærra æin sta:.

20 bil s Mjølkebi:len hadde rom færr tri: stykkji i sty:russe. Men de: va: i trångaste la:ge. Ba:kærbilen konn du kjenne på den go:e lukta. Smø:rbi:len. Fiskebi:len. Plantebi:len. billig adj Fekk de færr æin billig penge, hæile sta:sen. Kåm i gronn billig ifrå: hæile græia. Ja, i da:g ska fisken bli billig (mye i garna). binde st-v binne, binner, bant, har bonne, Ka:ri har bonne seg ny:e tvi:bannsvåttær. Te:nesjenta vill ikkje binne seg te mæir heller denna eine vinter n. Binne li:mær. På denna må:ten e me bonne båtte på hennær å føttær (ufri). Binne prå:men. At vettuge følk kan bli så: binngælne. Detta e binnans færr tri: samfulle å:r. bi(t)sk adj Ho kan værra tem læg bisk nårr o e: på den lo:na (ilter). Se:r så bisk u:t (streng). bisk s Næi, så fi:n æin liten bisk (hund). Bissevov. Kåm da bisken! bisn s D e et bissen (under) å sjå: så mykkji dæi kvinnfølka elt hadde rokke å:ver (flittig). bisne a-v De va litt a hvært å bisne på i den gamle smi:o (undre seg over). Følk som bu:r så a:si:es, e gjønne litt bisnefulle nårr de e: nokko (full av undring). bit s Vesla to:k et sto:rt be:t a eple. Bikkja to:k mest hæile pølsa i ett æinaste be:t. Bikkjebe:t e kje hæilt uskuldig. Men høggårmbe:t e værre.fisken va kje på be:t i kvell. bite st-v bi:te, bi:ter, bæit, har bi:te, Eg vi kje bi:te meg u:t me grannane (bli uvenner). Eg hadde o:la på tonga, men bæit dom i: meg att. Dæi o:la bæit. Du får nåkk læ:re å bi:te ifrå: deg du: æu. Måtte bi:te i de su:re eple (finne seg i). De bi:ter ikkje på: n nokkon ting heller, hværken gått heller vont (ufølsom). Blei a:bi:ten som æin a:en sku:l onge. (avbrutt). Bi:tans su:r vinn bæint i gla:ninga. Bi:te isammens tennane å hølle u:t. Bi:te seg i lippa (i tvil). Bi:te hu:e a skåmma (late som ingenting). Hæ:r ska du få: litt å bi:te i (mat). Tre:ga så på dæi o:la at eg konne ha bi:te tonga a meg. Bi:te negglær. Bi:t nå kje å:ver meire heller du græier å svølgje. Øksa bi:ter ikkje lenger. Ba:re kåm inn vell, eg bi:ter ikkje. Kulla bæit i kja:kine. Eg bæit meg mærke i den bro:ne vorta på ho:ko hannoms / han hadde på ho:ko. Eg bi:ter ikkje på: hått som helst heller (godtar). Kleggen bi:ter som besett. bitol s Du får ha:bi:tå:l æi stonn enda (tålmodighet). bitt s Dom to:k me: seg rubbel å bitt (alt). De ska: så bitte li:te te: førr n furtær. Nokka bittene små: sukkermæur. Skjøtte ikkje te: de minste, aller de bitt (null). bivre a-v bevre, Eg så:g de bevra i monnvikine på o (skjelve). Fræus så o bevra. O:la bevra litt i må:le da n skulle legge på kransen. Æi aller så li:ta bevring i læuve. bjelle s Da:gro:s har fått ny: bjelle. Ku:bjelle. Sæu bjelle. Bjellelå:t. Henge bjella på katten. Da: blæi de æin a: en klang i bjella. De va bjelleku:a som sy:nte ve:gen te stu:len. bjugre a-v Hått e de du bjugrær me? Detta bli:r ba:re nokko elendig bjugger (plunder). bjørk s æi bjørk, bjørka, bjørkær, bjørkane. Bjørkenevver. Bjørkeri:s. Hengebjørk. bjørn s bjønn, Stærk som æin bjønn. Buksebjønn. Bjønnonge. Så:ver som æin bjønn. Bjønnebæina (klumpfot). Best å la bjønnen så:vå i fre:. bla e-v ble:, Du må ble: fi:nt i skjildrebo:ka! De va kje sto:rt å ble: på (velge i). O:la bledde opp tu:sen kro:nur på flekken. Me bledde u:t de li:kaste ju:letre:e me fant. Du må ble: etter dæi største påte:trane du finner (velge). blafre a-v Somtir sto: me lange stonner å så:g no:lly:se blafra på nåtthimmelen. Ju:lely:sa blafra å brant så lenge de va: nokko att a dom. blakk adj Blakk som æi kjørkeråtte (pengelens). Eg vi kje blakke meg hæilt heller. Dæi små: blakke hestane va lette å spre:ke, å gått skjikka på æin gå:l. blande a-v Eg vi kje blanne meg opp i denna akkeda:sen. Blanningsdråps. Dæi følka blannær seg lissom ikkje me håkke som helst. Fakta fo:rblanning. Dom sa:e så jamt færr spø:k de va blanning a høggårm å gjæit. Blanningsve:. Ikkje blann deg opp i detta du: da! Dæi fleste å:t blanna smø:r te hværrdags. blank adj Detta e blank løgn. Ri:s på blanke messingen. Utta blank å inna krank.

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslag: Stian Hole. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslag: Stian Hole. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9 Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Omslag: Stian Hole Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9 Om denne boka Tidleg ein sommar flyttar Agnes og dottera Maja

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Det var ein gong ein liten geitekilling som hadde lært å telje til ti. Da han kom til ein vasspytt, stod han lenge og såg på spegelbiletet sitt i vatnet,

Detaljer

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006

Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Johan Dalsegg født 12.1.1922 død 16.1.2006 Vårsøg No skin de sol e høgste Svealiå. No bli det vår, de kjenne e så vel. De søng så tongt kring alla dalasiå, å synnavinn han kjem å gjer me sel. Når sommarn

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman Trude Teige Lene seg mot vinden Roman Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med Havet syng, oppfølgeren Lene seg

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Hallo i nedslagsfeltet!

Hallo i nedslagsfeltet! Hallo i nedslagsfeltet! Her i Valdres flyg tida av stad, og eg har det supert! Kvar dag skjer det nye og spanande ting, og eg har storkosa meg dei siste vekene, sjølv med ribbeinsbrudd. Logisk nok har

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde Det norske språk- og litteraturselskap 2010. Olav Duun: Menneske og maktene. Utgave ved Bjørg Dale Spørck. ISBN: 978-82-93134-46-6 (digital, bokselskap.no), 978-82- 93134-47-3 (epub), 978-82-93134-48-0

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman Lars Ove Seljestad Isberg Roman 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35312-3 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

SANGER, RIM OG REGLER.

SANGER, RIM OG REGLER. SANGER, RIM OG REGLER. Her har vi lagd et lite utvalg av sanger, rim og regler fra Gunhilds Minne. Pitt Pott Nøtt Pitt Pott Nøtt skulle ut og gå, men han hadde ingen bukse på. Så tok mor et rutet skjørt,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN FORLAGET OKTOBER 2015 Første akt Solveig: detta er ikke noe epos det er ikke den uendelige, udødelige

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer