Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 20. januar 2005

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2004 Nov. 19. Lov nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) Nov. 26. Lov nr. 74 om endr. i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar Des. 3. Lov nr. 75 om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund i forbindelse med tariffrevisjonen Des. 10. Lov nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) Des. 10. Lov nr. 77 om endr. i skatte- og avgiftslovgivningen mv Des. 10. Lov nr. 78 om endr. i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv Des. 10. Lov nr. 79 om endr. i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Des. 10. Lov nr. 80 om endr. i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikringsvirksomhet) Des. 10. Lov nr. 81 om endr. i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.) Des. 10. Lov nr. 82 om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven) Des. 10. Lov nr. 83 om endr. i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning Des. 10. Lov nr. 84 om endr. i lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler Des. 23. Deleg. av myndighet til Statens legemiddelkontroll etter legemiddelloven 2 annet ledd (Nr. 1651) Nov. 19. Delv. ikrafttr. av lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) (Nr. 1489) Nov. 19. Deleg. av myndighet til Justis- og politidepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet etter stiftelsesloven (Nr. 1490) Nov. 19. Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter bokføringsloven 17 (Nr. 1498) Nov. 26. Deleg. av myndighet til Barne- og familiedepartementet etter barnelova 85 andre ledd (Nr. 1525) Nov. 26. Deleg. av myndighet til Fiskeri- og kystdepartementet etter lov om lostjenesten m.v. 13 Des. Des. Des. første ledd nr. 1 (Nr. 1527) Ikrafttr. og overgangsregler til lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) (Nr. 1531) Ikrafttr. av lov 10. desember 2004 nr. 83 om endring i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (Nr. 1581) Ikrafttr. av lov 10. desember 2004 nr. 84 om endringer i lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (Nr. 1582) Kunngjøring av stortingsvedtak 2004 Nov. 25. Stortingets skattevedtak for inntektsåret (Nr. 1547) Nov. 25. Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 (Nr. 1548) Nov. 25. Vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2005 (Nr. 1549) Nov. 25. Vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2005 (Nr. 1550) Nov. 25. Vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005 (Nr. 1551) Nov. 25. Vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2005 (Nr. 1552) Nov. 25. Vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005 (Nr. 1553) Nov. 25. Vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2005 (Nr. 1554)

3 Forskrifter 2004 Nov. 2. Forskrift om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 1441) Sept. 29. Forskrift for kompensasjon ved slakting av gris med ekstra lave vekter (Nr. 1446) Nov. 8. Forskrift om bachelorgraden ved Politihøgskolen (Nr. 1449) Nov. 12. Forskrift om årlig regulering av medlemspremien i pensjonstrygden for fiskere (Nr. 1452) Juni 24. Forskrift om nasjonal transportstøtte (Nr. 1461) Nov. 8. Forskrift om eksamen ved Politihøgskolen (Nr. 1464) Nov 15. Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2005 (Nr. 1466) Nov. 15. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (Nr. 1468) Nov. 18. Forskrift om nærmere regler for gjennomføringen av Rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av klimaanlegg til husholdningsbruk (Nr. 1474) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter reker med trål i Nordsjøen og Skagerrak i 2005 (Nr. 1476) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter sei med not sør for 62 N for fartøy under 27,50 meter største lengde i 2005 (Nr. 1477) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap i nordsjøen sør for 62 N i 2005 (Nr. 1480) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell i 2005 (Nr. 1481) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter nordsjøsild sør for 62 N i 2005 (Nr. 1482) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for fartøy på eller over 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap i 2005 (Nr. 1483) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 N i 2005 (Nr. 1484) Nov. 18. Forskrift om adgang til å delta i fisket etter sei med not nord for 62 N for fartøy under 27,5 meter største lengde i 2005 (Nr. 1485) Nov. 19. Forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond (Nr. 1488) Nov. 23. Forskrift om omsetningsforbud for chilipulver merket L3280 og med best før dato oktober 2005 (Nr. 1500) Nov. 26. Forskrift om omsetningsforbud, inntil videre, for Dole Rucola Mix (Nr. 1505) Nov. 27. Forskrift om omsetningsforbud, inntil videre, for Rucola salat, Vitanature, fra Linea d'oro, Italia (Nr. 1506) Nov. 26. Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2005 (Nr. 1509) Des. 1. Forskrift om omsetningsforbud for rucolasalat av typen Alfano Thomaso (Nr. 1511) Nov. 17. Forskrift for frivillig førtidsslakting av høns i 2005 (Nr. 1523) Nov. 26. Forskrift (Nr. 129) om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (Nr. 1524) Nov. 30. Forskrift om bingo (Nr. 1528) Des. 6. Forskrift om forbud mot å fiske lodde i Barentshavet i 2005 (Nr. 1545) Des. 6. Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i fiskevernsonen ved Svalbard i 2005 (Nr. 1546) Nov. 30. Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (Nr. 1557) Des. 1. Forskrift om bokføring (Nr. 1558) Des. 2. Forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. (Nr. 1563) Des. 3. Forskrift om forbud mot fiske i et nærmere bestemt område i internasjonalt farvann (ved Rockall) i 2005 (Nr. 1564) Des. 6. Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2005 (Nr. 1565) Des. 6. Forskrift om forbud mot å fiske lodde i fiskevernsonen ved Svalbard i 2005 (Nr. 1566) Des. 6. Forskrift om forbud mot å fiske lodde i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2005 (Nr. 1567) Des. 6. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i Des (Nr. 1568) Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2005 (Nr. 1569) Des. 6. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2005 (Nr. 1570)

4 Des. Des. 6. Forskrift om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterforskriften) (Nr. 1573) Forskrift om åpning av fisket etter sei nord for 62 N for fartøy over 28 meter som fisker med konvensjonelle redskap (Nr. 1574) Endringsforskrifter 2001 Des. 20. Endr. i forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler (Nr. 1710) Okt. 15. Endr. i forskrift om stopp i fisket etter norsk vårgytende sild i 2004 (Nr. 1429) Nov. 2. Endr. i forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern (Nr. 1430) Nov. 4. Endr. i forskrift om revisjon m.m. for Longyearbyen lokalstyre (Nr. 1431) Nov. 4. Endr. i forskrift om stopp i fisket etter norsk vårgytende sild i 2004 (Nr. 1432) Nov. 8. Endr. i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer (Nr. 1433) Nov. 8. Endr. i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer (Nr. 1435) Nov. 5. Endr. i forskrift om energimerking mv. av nye personbiler (Nr. 1442) Nov. 5. Endr. i forskrift om grossistvirksomhet med legemidler (Nr. 1443) Nov. 9. Endr. i forskrift om endring i forskrift (Nr. 24) vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v. (Nr. 1444) Nov. 9. Endr. i forskrift om endring i forskrift (Nr. 121) om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet (Nr. 1445) Nov. 4. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (Nr. 1447) Nov. 5. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 1448) Nov. 10. Endr. i forskrift om tilskott til avløysing (Nr. 1450) Nov. 12. Endr. i forskrift om næringsmiddelhygiene (Nr. 1451) Nov. 15. Endr. i forskrift om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (Nr. 1453) Okt. 28. Endr. i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Oslo (Nr. 1462) Nov. 1. Endr. i forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar (Nr. 1463) Nov. 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62 N i 2004 (Nr. 1465) Nov. 15. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien (Nr. 1467) Nov. 16. Endr. i forskrift om fôrvarer (Nr. 1469) Nov. 16. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 1470) Nov. 16. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 1471) Nov. 17. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 1472) Nov. 17. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 1473) Nov. 18. Endr. i forskrift til tolloven (Nr. 1475) Nov. 1. Endr. i forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler (Nr. 1478) Nov. 17. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1479) Nov. 18. Endr. i forskrift om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området (Nr. 1486) Nov. 19. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser til patentloven og patentforskriften (Nr. 1487) Nov. 19. Endr. i forskrift til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften) (Nr. 1491) Nov. 15. Endr. i forskrift om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. (Nr. 1496) Nov. 19. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1497) Nov. 23. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Hellas og Spania (Nr. 1499) Nov. 23. Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten (BSL A 2 1) (Nr. 1501)

5 Nov. 24. Endr. i forskrift om forsøksvirksomhet for reaktivisering av uførepensjonister (Nr. 1502) Nov. 25. Endr. i forskrift om ivaretakelse av dødt vilt (Nr. 1504) Nov. 4. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) (Nr. 1507) Nov. 24. Endr. i forskrift til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi (Nr. 1508) Nov. 29. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 1510) Nov. 26. Endr. i forskrift om høsting av tang og tare (Nr. 1526) Nov. 30. Endr. i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (Nr. 1532) Nov. 30. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2004 (Nr. 1533) Nov. 30. Endr. i forskrift om adgang til å permittere utover begrensningen i lønnspliktloven samt adgang til å utvide dagpengeperioden for samme tidsrom (Nr. 1534) Nov. 30. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1535) Des. 1. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1536) Des. 1. Endr. i forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret (Nr. 1537) Des. 1. Endr. i forskrift om veterinærvakt (Nr. 1538) Des. 2. Endr. i forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering, i forskrift om endring i forskrift om prospekt for verdipapirfond og i forskrift om prospekt for verdipapirfond (Nr. 1539) Des. 2. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2004 (Nr. 1540) Nov. 3. Endr. i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner og i forskrift om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet (Nr. 1541) Des. 3. Endr. i forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget (Nr. 1542) Des. 3. Endr. i forskrift om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) (Nr. 1543) Des. 3. Endr. i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister (Nr. 1544) Okt. 7. Endr. i forskrift om transport av levende dyr (Nr. 1555) Nov. 28. Endr. i forskrift om gebyrer for Norsk Akkrediterings tjenester (Nr. 1556) Des. 2. Endr. i forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere (Nr. 1559) Des. 2. Endr. i forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip (Nr. 1560) Des. 2. Endr. i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (Nr. 1561) Des. 2. Endr. i forskrift om kontroll med roroferger, hurtiggående passasjerfartøyer uansett flagg i rutetrafikk (vertsstatskontroll) (Nr. 1562) Des. 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer i fiskevernsonen ved Svalbard (Nr. 1571) Des. 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter uer i Svalbards territorialfarvann og indre farvann (Nr. 1572) Des. 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei nord for 62 N i 2004 (Nr. 1575) Des. 7. Endr. i forskrifter om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser og forskrift om delegering av myndighet etter lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) utenlandsk farskap (Nr. 1578) Des. 7. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser til patentloven og patentforskriften (Nr. 1579) Des. 8. Endr. i forskrift om kontroll med eiermessige endringer i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjø (Nr. 1580) Diverse 2002 Feb. 6. Vedtak om vigselsrett for norsk prest i Bangkok (Nr. 1916) Nov. 8. Opph. av forskrift om trykkluftanlegg (Nr. 1434) Nov. 24. Vedtak om korrigering av ansvarlig departement i Lovdata på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) ansvarsområde (Nr. 1503) Nov. 30. Opph. av forskrift om særskilt rapportering av finansielle transaksjoner til og fra Burma (Myanmar) (Nr. 1529)

6 Des. 1. Opph. av forskrift om omsetningsforbud, inntil videre, for Dole Rucola Mix (Nr. 1530) Des. 7. Opph. av forskrift om omsetningsforbud, inntil videre, for Rucola salat, Vitanature, fra Linea d'oro, Italia (Nr. 1576) Des. 7. Opph. av forskrift om omsetningsforbud for rucolasalat av typen Alfano Thomaso (Nr. 1577) Rettelser Nr. 18/2003 s (i forskrift 28. november 2003 nr om endring i forskrift 14. desember 1999 nr om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler) Nr. 6/2004 s. 940 (i forskrift 14. mai 2004 nr. 747 om gjennomføringsregler for direktiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av elektriske stekeovner til husholdningsbruk) Nr. 11/2004 s (i forskrift 30. juni 2004 nr om nærmere regler for gjennomføringen av direktiv 92/75/EØF, med hensyn til energimerking av kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside

7 19. nov. Lov nr Norsk Lovtidend 2025 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 20. januar 2005 Nr nov. Lov nr Lov om bokføring (bokføringsloven). Ot.prp. nr. 46 ( ), Innst.O. nr. 107 ( ) og Besl.O. nr. 4 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 21. og 28. oktober Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 19. november Endringer i følgende lover: 1 Lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. 2 Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). 3 Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). 1. Lovens virkeområde Loven gjelder bokføringspliktige som nevnt i 2. Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der. 2. Bokføringspliktige Enhver som har regnskapsplikt etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. har bokføringsplikt etter denne loven. Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven har bokføringsplikt etter denne loven for den virksomhet som drives. Ligningskontoret, fylkesskattekontoret eller sentralskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet bokføringsplikt etter denne loven for den virksomhet som drives. Slikt pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i loven. Pålegget kan bare gis for to år av gangen. For bokføringspliktige etter annet ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak for særlige tilfeller fra bestemmelsene i denne loven. 3. Pliktig regnskapsrapportering Med pliktig regnskapsrapportering menes i denne loven årsregnskap og annen rapportering av historiske regnskapsopplysninger til eksterne parter, gitt i skriftlig form til fastsatt tidspunkt og med et forhåndsdefinert innhold, og som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Departementet fastsetter i forskrift hva som er pliktig regnskapsrapportering etter denne loven. 4. Grunnleggende bokføringsprinsipper Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper: 1. Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. 2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. 3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. 4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. 5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. 6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. 7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering.

8 19. nov. Lov nr Norsk Lovtidend Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. 9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap. 10. God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk. 5. Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering For hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned, skal det utarbeides: 1. bokføringsspesifikasjon, 2. kontospesifikasjon, 3. kundespesifikasjon, 4. leverandørspesifikasjon, 5. spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet, 6. spesifikasjon av salg til eiere og deltakere, 7. spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte. For hver periode med pliktig regnskapsrapportering skal det i tillegg utarbeides: 1. spesifikasjon av merverdiavgift, 2. spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser. Departementet gir i forskrift nærmere regler om innholdet i spesifikasjoner som nevnt i første og annet ledd. 6. Regnskapssystem mv. Regnskapssystemet skal kunne gjengi spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i 5 på papir. Departementet kan i forskrift fastsette krav til annen gjengivelse. Det skal foreligge dokumentasjon av regnskapssystemet som beskriver kontrollmulighet og hvordan systemgenererte poster kan etterprøves, herunder aktuelle koder og faste data, dersom det er nødvendig for å kontrollere bokførte opplysninger. Departementet kan i forskrift fastsette krav til dokumentasjon av elektroniske forsystem. 7. Bokføring og ajourhold Bokføringspliktige skal bokføre alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i 5 og pliktig regnskapsrapportering. Bokføring skal skje så ofte som virksomhetens og transaksjonenes art og omfang tilsier. Bokføringen skal være à jour innen fristene for pliktig regnskapsrapportering og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra kravet om ajourføring hver fjerde måned for bokføringspliktige med få transaksjoner. Kontanttransaksjoner skal registreres daglig, med mindre det benyttes fast kasse. 8. Bokføringsvaluta Bokføringen skal skje i norske kroner, med mindre departementet i forskrift bestemmer noe annet. 9. Retting av bokførte opplysninger Bokførte opplysninger skal ikke endres eller slettes etter at fristene som nevnt i 7 annet ledd er utløpt. Etter at disse fristene er utløpt, skal retting skje med ny, dokumentert postering. Slike korreksjoner skal skje ved at den opprinnelige posteringen i sin helhet reverseres. Når opplysninger slettes, skal dette fremgå av dokumentasjonen eller spesifikasjonen. 10. Dokumentasjon av bokførte opplysninger Bokførte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse. Dokumentasjonen skal ikke endres etter utstedelse. Dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter, skal det være referanse fra primærdokumentet til øvrige dokumenter. Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fra dokumentasjon via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering. Det skal likeledes på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte opplysningene. Dokumentasjonen skal være systematisert på en måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig. Departementet kan i forskrift fastsette krav til dokumentasjonens format. 11. Dokumentasjon av balansen Ved utarbeidelse av årsregnskap skal det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige. For bokføringspliktige etter 2 annet ledd gjelder bestemmelsen tilsvarende for balansepostene i næringsoppgaven. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om dokumentasjon av de enkelte balansepostene. 12. Krav til språk Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i 5 og dokumentasjon av regnskapssystemet skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk, med mindre departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.

9 19. nov. Lov nr Norsk Lovtidend Oppbevaring Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes: 1. årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning, 2. spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i 5, 3. dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger, dokumentasjon av regnskapssystemet mv. og dokumentasjon av balansen, 4. nummererte brev fra revisor, 5. avtaler som gjelder virksomheten, med unntak av avtaler av mindre betydning, 6. korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon i tilknytning til en bokført opplysning, 7. utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger på papir på leveringstidspunktet, 8. prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller forskrift. Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt. Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 5 til 8 skal oppbevares i Norge i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være tilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll. Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden. Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i annet ledd om oppbevaringssted, oppbevaringstid og elektronisk tilgjengelighet. 14. Bistand og informasjon til kontrollmyndighet Bokføringspliktige skal gi offentlige kontrollmyndigheter nødvendig bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet og stille til disposisjon utstyr og programvare for dette. Dersom den bokføringspliktige helt eller delvis har overlatt til en annen å foreta bokføring og oppbevaring av regnskapsmateriale etter denne lov, gjelder pliktene etter første ledd også for den dette er overlatt til. 15. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte. Den som for øvrig forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Har den som dømmes etter første ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes med inntil det halve. Har den som dømmes etter annet ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes til fengsel inntil seks måneder. Foreldelsesfristen for straffbare forhold som omfattes av første ledd, løper ikke under konkurs- og gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne bestemmelsen. 16. Forskriftshjemmel Departementet kan gi forskrifter som utfyller bestemmelsene i denne lov og fastsette ytterligere krav, når det finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. 17. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsregler. 18. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer ikraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal 32 første ledd lyde: Beløp som nevnt i 29 medtas i oppgaven for den termin de er bokført i regnskapssystemet etter bestemmelsene i bokføringsloven eller i medhold av loven, med mindre annet bestemmes av departementet. 2. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres følgende endringer: Følgende bestemmelser oppheves: 1 2 annet og tredje ledd. Kapittel 2 (kapitteloverskriften og 2 1 til 2 8) første og annet ledd annet og tredje punktum syvende ledd.

10 26. nov. Lov nr Norsk Lovtidend skal lyde: Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. 3. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: 4 31 annet og tredje ledd skal lyde: (2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven. (3) Skattyter som har bokføringsplikt, men ikke regnskapsplikt, gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi annet og tredje ledd skal lyde: (2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven (3) Skattyter som har bokføringsplikt, men ikke regnskapsplikt, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi første ledd skal lyde: (1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder likevel bare for skattyter med regnskapsplikt første ledd skal lyde: (1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov sjette ledd skal lyde: (6) Departementet kan gi forskrift om at grupper av skattytere uavhengig av regnskapsloven og bokføringsloven skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld første ledd skal lyde: (1) Denne paragraf gjelder ikke for virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. 26. nov. Lov nr Lov om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar. Ot.prp. nr. 64 ( ), Innst.O. nr. 1 og Besl.O. nr. 1 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 21. og 28. oktober Fremmet av Utdannings- og forskningsdepartementet. Kunngjort 26. november I I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) blir det gjort følgende endringer: 1 4 nytt andre ledd skal lyde: Departementet kan etter søknad gjere unntak frå første ledd for verksemd som er nært knytta til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Ny 1 5 Forsøksverksemd skal lyde: Departementet kan etter søknad frå ein frittståande skole gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk. 2 1 nytt sjette ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknad om godkjenning av ein frittståande grunnskole. 2 2 skal lyde: 2 2. Godkjenning av vidaregåande skolar Frittståande vidaregåande skolar som oppfyller dei krava som følgjer av lova, har rett til godkjenning og offentlege tilskot. Retten til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket. Vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka. Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd, gjeld ikkje norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet, internasjonale frittståande vidaregåande skolar i Noreg og frittståande vidaregåande skolar oppretta for

11 26. nov. Lov nr Norsk Lovtidend 2029 funksjonshemma. Departementet kan likevel, etter ei samla vurdering, godkjenne slike skolar. Før ein internasjonal frittståande vidaregåande skole eller ein vidaregåande skole for funksjonshemma blir godkjend, skal vertsfylket gi fråsegn i saka. Frittståande skolar som har til formål å gi vidaregåande yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar, kan godkjennast etter reglane i kapittel 6A. Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register. For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek femte ledd til å gjelde frå det tidspunktet departementet fastset. Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknad om godkjenning av ein frittståande vidaregåande skole. 2 3 skal lyde: 2 3. Innhald og vurdering Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planen kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Frittståande skolar skal anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova 2 1 første ledd og 3 4 første ledd. Ellers har skolen sin undervisningsfridom. Departementet kan gi forskrifter om vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon. 2 4 andre ledd skal lyde: Opplæringslova kapittel 9A gjeld også for skolar godkjende etter lova her. Departementet er klageinstans. 3 1 skal lyde: 3 1. Inntak av elevar Dei frittståande skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar. Dette gjeld òg norske skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg. Ved inntak til frittståande vidaregåande skolar skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3 1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 4A 3. Skolar for funksjonshemma kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. Heimfylket skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kan takast inn som elev ved ein frittståande vidaregåande skole. Norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet kan ikkje ta inn vaksne. Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser prioriteringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for prioritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet skal liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven av søkjarane som skal takast inn. Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal sendast til heimkommunen til eleven. Melding om inntak til vidaregåande skolar skal sendast til heimfylket til eleven. Skolen skal melde frå til heimfylket om behovet for læreplass når eleven er teken inn på vidaregåande kurs I. Departementet kan gi forskrifter om inntak av vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og om inntak av utanlandske søkjarar. Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2. Departementet er klageinstans. Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan departementet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd. 3 2 andre ledd skal lyde: Elevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter denne lova, nyttar retten sin til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3 1 og 4A femte ledd skal lyde: Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstilbod som er spesielt organisert for vaksne. 3 7 femte ledd skal lyde: Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstilbod som er spesielt organisert for vaksne. 4 2 endres slik: 4 2 andre ledd blir 6A 4 første ledd. Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd. 4 2 fjerde ledd siste punktum skal lyde: Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova 54D. 4 4 endres slik: Siste punktum blir 6A 5.

12 26. nov. Lov nr Norsk Lovtidend første ledd skal lyde: Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har: a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole, b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt råd, c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har slikt råd, d) ein representant for undervisningspersonalet ved skolen, e) ein representant for andre tilsette ved skolen, f) dagleg leiar av skolen. 6 1 første ledd skal lyde: Frittståande grunnskolar som er godkjende etter 2 1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Dette gjeld likevel ikkje skolar oppretta for funksjonshemma, sjå tredje ledd skal lyde: Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. 6 1, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommunen det er naturleg å samanlikne seg med, men som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departementet om å få godkjent høgare skolepengar. Skolen kan ikkje krevje noka form for betaling frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne føresegna. 6 3 skal lyde: Offentleg tilskot til frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter 2 2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Dette gjeld likevel ikkje skolar oppretta for funksjonshemma, sjå For vidaregåande skolar som er godkjende etter 2 2, blir 85 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn. 2. Godkjende norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 85 % av ein normalsats pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn. Departementet kan gi forskrifter. 6 4 tredje ledd skal lyde: Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. 6 3, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole det er naturleg å samanlikne seg med, men som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departementet om å få godkjent høgare skolepengar. Nytt kapittel 6A skal lyde: Kapittel 6A. Vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar 6A 1. Godkjenning av skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar Departementet kan etter ei samla vurdering godkjenne vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar. For skolar godkjende etter paragrafen her, gjeld reglane i dette kapitlet. Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknad om godkjenning av ein skole etter reglane i denne paragrafen. 6A 2. Innhald og vurdering Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planane kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolen skal ha læreplanar som er på nivå med planar for offentleg vidaregåande opplæring. Departementet kan gi forskrifter om vurdering av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon. 6A 3. Inntak av elevar Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar.

13 26. nov. Lov nr Norsk Lovtidend 2031 Ved inntak skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3 1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 4A 3. Skolane kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser prioriteringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for prioritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet skal liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven av søkjarane som skal takast inn. Departementet kan gi forskrifter om inntak av utanlandske søkjarar. Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2. Departementet er klageinstans. Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan departementet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd. 6A 4. Kompetansekrav til undervisningspersonalet For undervisningspersonalet ved skolar godkjende etter 6A 1, fastset styret krav til kompetanse, dersom departementet i det einskilde tilfellet ikkje har fastsett noko anna. Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava etter første ledd, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli. Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova 54D. 6A 5. Lønns- og arbeidsvilkår Ved skolar godkjende etter 6A 1 fastset styret lønns- og arbeidsvilkåra. 6A 6. Bortvising Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga. Elevar kan visast bort i inntil fem dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven etter vedtak av styret visast bort frå resten av det kurset eleven er teken inn på. Manglande betaling av skolepengar kan føre til bortvising. Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen vurdere andre hjelpe- eller refsingstiltak. Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslova. Avgjerd om bortvising er enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2. Departementet er klageinstans. 6A 7. Andre føresegner For skolar som er godkjende etter 6A 1 gjeld 1 1 om formålet med lova 1 2 om verkeområdet 1 4 om verksemda til skolen 2 2 femte og sjette ledd om registrering i Einingsregisteret 2 4 om undervisningsrom, utstyr og skolemiljø 3 3 tredje ledd om skolegangen, jf. 6A om tilpassa opplæring 3 8 om om helsetilsyn 3 9 om ordensreglement og liknande 3 11 om rådgiving 4 1 om leiing 5 1 om styret, med unntak av bokstavane a) og c) 5 2 om styret sine oppgåver, med unntak av bokstavane a) og e) 5 3 om elevråd, med unntak av første ledd første punktum 7 1 om budsjett, rekneskap og revisjon 7 2 om tilsyn m.m. 7 3 om teieplikt 7 4 om opplysningsplikt til barneverntenesta 7 5 om opplysningsplikt til sosialtenesta. 6A 8. Offentleg tilskot For skolar godkjende etter 6A 1 blir 75 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarer til eit halvt skoleår. Skolar for funksjonshemma får tilskot etter 6 6. Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 25 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget fastset, jf. 6 3, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Styret kan søkje departementet om å få godkjend høgare skolepengar dersom skolen har driftsutgifter som ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget.

14 10. des. Lov nr Norsk Lovtidend 2032 Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om offentleg tilskot. Denne loven trer i kraft 1. desember III Departementet kan i forskrift fastsette overgangsregler for skoler som allerede er godkjent. II 3. des. Lov nr Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund i forbindelse med tariffrevisjonen Ot.prp. nr. 10 ( ), Innst.O. nr. 11 og Besl.O. nr. 10 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 18. og 26. november Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 3. desember Tvisten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. 2. Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten. Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse. 3. Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten. 10. des. Lov nr Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). Ot.prp. nr. 62 ( ), Innst.O. nr. 12 og Besl.O. nr. 9 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 18. og 26. november Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 10. desember Følgende lov oppheves: Lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting. Endringer i følgende lover: 1 Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. 2 Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. 3 Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. 4 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Kapittel 1 Formål og virkeområde 1. Formål Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. 2. Virkeområde Kapittel 1 7 gjelder for alle personer med lovlig opphold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet i Norge. Aetat skal også yte tjenester til andre rettssubjekter når dette følger av internasjonale forpliktelser. Kongen kan fastsette særlige regler for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan gi forskrift om at virkemidler med hjemmel i denne lov kan anvendes utenfor landets grenser når dette er hensiktsmessig for å fremme lovens formål, og om tjenester Aetat yter som følge av internasjonale forpliktelser. Kapittel 2 Aetat 3. Aetats oppbygging Aetat utøver den offentlige arbeidsmarkedspolitikken under styring av departementet. Aetat Arbeidsdirektoratet leder Aetats virksomhet. Arbeidsdirektøren har den daglige ledelsen av Aetat Arbeidsdirektoratet. Aetat skal være representert på de steder som Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer. 4. Brukermedvirkning Aetat skal sørge for at brukerrepresentanter blir hørt i forbindelse med planlegging og evaluering av Aetats tjenester. 5. Aetats hovedoppgaver Aetat har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken ved å bistå arbeidssøkere med å få jobb, bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft og forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet.

15 10. des. Lov nr Norsk Lovtidend 2033 Sentrale oppgaver er å innhente informasjon om arbeidsmarkedet, gi informasjon til arbeidssøkere og arbeidsgivere om arbeidsmarkedet, veilede brukerne, formidle og kvalifisere arbeidssøkere til arbeid, bistå arbeidsgivere ved rekruttering og omstilling, organisere og gjennomføre arbeidsmarkedstiltak og forvalte ytelser etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, tjenestemannsloven 13 nr. 6 og loven her. Det skal føres kontroll med forvaltningen av disse ytelsene. De tjenester Aetat tilbyr etter denne lov skal være vederlagsfrie. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om Aetats virksomhet og kan pålegge Aetat andre oppgaver enn dem som følger av denne bestemmelsen. 6. Samarbeid Aetat skal samarbeide med andre når dette kan bidra til å løse de oppgavene som etaten er pålagt. Kapittel 3 Arbeidsgivers meldeplikt 7. Arbeidsgivers plikt til å melde ledige stillinger Arbeidsgiver skal straks melde ledig stilling til Aetat. Blir det med en gang satt en inn i stillingen, faller meldeplikten bort. Meldeplikten gjelder ikke når stillingen er blitt ledig på grunn av lockout eller streik som er godkjent av hovedsammenslutning for de arbeidsgivere eller arbeidstakere konflikten gjelder, og den ikke er kjent ulovlig ved dom. En arbeidsgiver som har henvendt seg til Aetat for å få arbeidskraft, skal straks melde fra til Aetat dersom oppdraget faller bort. Arbeidsgiver som selv ønsker å annonsere etter arbeidskraft uten å oppgi sitt navn, skal samtidig med melding etter første ledd oppgi grunnen til en slik fremgangsmåte. Kongen kan gi forskrift om unntak fra bestemmelsene i første ledd for ledige stillinger i staten, fylkeskommuner, kommuner og hel- og halvoffentlige institusjoner. Kongen kan videre gi forskrift om i hvilken utstrekning disse skal benytte Aetat når de skal tilsette arbeidstakere. 8. Arbeidsgivers meldeplikt og Aetats oppfølging ved masseoppsigelser og permitteringer Arbeidsgiver som vurderer å gå til masseoppsigelser, jf. arbeidsmiljøloven 56 A nr. 1, skal tidligst mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger, gi Aetat melding som fastsatt i arbeidsmiljøloven 56 A nr. 3. Tilsvarende melding skal gis Aetat dersom arbeidstakerne vil bli permittert uten lønn eller i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent. Melding skal også gis ved masseoppsigelser eller permitteringer av arbeidstakere som omfattes av tjenestemannsloven. Meldingen skal gis til Aetat i det distriktet virksomheten ligger. Planlagte masseoppsigelser får tidligst virkning 30 dager etter at Aetat er underrettet. Dersom det er nødvendig for å få til slik avtale som nevnt i arbeidsmiljøloven 56 A nr. 2, kan Aetat forlenge fristen etter første punktum med inntil 30 dager. Dersom Aetat endrer denne fristen, skal det gis skriftlig melding til arbeidsgiver om dette. Fristen kan ikke forlenges når en virksomhet opphører som følge av en rettsavgjørelse. Aetat skal benytte fristen etter tredje ledd, første eller andre punktum, til å finne løsninger på de problemer som de planlagte oppsigelsene reiser. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan retten til utsettelse av oppsigelser skal nyttes og Aetats rolle ved utsettelse. Aetat Arbeidsdirektoratet kan fastsette innskrenkninger i meldeplikten. Kapittel 4 Informasjon, registrering og behovsvurdering 9. Informasjon om Aetats tjenester Enhver som henvender seg til Aetat har rett til informasjon om retten til å registrere seg som arbeidssøker, hvilke tjenester Aetat tilbyr og hvilke ytelser den forvalter. 10. Registrering som arbeidssøker Enhver som omfattes av denne lov har rett til å bli registrert som arbeidssøker hos Aetat. For å ha rett til å stå registrert, må arbeidssøker melde seg til Aetat på slik måte og så ofte som Aetat bestemmer. 11. Behovsvurdering Registrerte arbeidssøkere har rett til å få vurdert sitt behov for bistand og tjenester fra Aetat. Vurderingen skal ta utgangspunkt i arbeidssøkerens real- og formalkompetanse, sett i forhold til mulighetene på arbeidsmarkedet. Det skal vurderes om bistand utover Aetats ordinære formidlings- og oppfølgingsbistand anses nødvendig og hensiktsmessig. Ved vurderingen skal Aetat blant annet ta i betraktning søkerens helse, alder og ledighetsperiode sett i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet. Slik bistand kan blant annet omfatte virkemidler som veiledning, avklaring, handlingsplanlegging eller kvalifisering. Det skal angis hvilke virkemidler som kan være aktuelle og når disse antas å kunne tas i bruk. Det skal fastsettes en frist for når videre oppfølging skal skje. Ved vesentlige endringer i arbeidssøkerens situasjon i forhold til arbeidsmarkedet, skal Aetat foreta en ny behovsvurdering.

16 10. des. Lov nr Norsk Lovtidend 2034 Kapittel 5 Arbeidsmarkedstiltak 12. Arbeidsmarkedstiltak Arbeidsmarkedstiltak skal utformes og organiseres i samsvar med lovens formål, de mål og retningslinjer som ligger til grunn for Stortingets bevilgninger, tildelingsbrev fra departementet og forskrifter. Departementet kan gi nærmere regler om arbeidsmarkedstiltakene og fastsette nærmere formål, innhold, personkrets og organisering av tiltakene. 13. Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak Departementet kan fastsette nærmere vilkår for og størrelsen på ytelser til tiltaksdeltakere, og vilkår for og størrelsen på tilskudd til tiltaksarrangører. Departementet kan gi bestemmelser om arbeidsgivers lønnsplikt overfor deltakere i tiltak. Departementet kan gi nærmere regler om tilskudd i oppholdsperioder mellom dagpenger og tiltak og mellom ulike tiltak og om vilkårene for og størrelsen på slikt tilskudd. Kapittel 6 Saksbehandlingsregler 14. Generelle saksbehandlingsregler Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. I saker som gjelder dagpenger under arbeidsløshet og ytelser under yrkesrettet attføring gjelder saksbehandlingsreglene mv. i folketrygdloven kapittel 21, 22 og Hvor krav om stønad skal settes fram Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel 5 i denne loven, settes fram for Aetat på vedkommendes bosted eller oppholdssted. 16. Begrepene part og enkeltvedtak i visse saker Flere som har behov for eller ønsker den samme tjenesten, regnes ikke som parter i samme sak, og kan ikke klage over at en annen har fått tjenesten. Aetats avgjørelser overfor en tiltaksarrangør om etablering av en tiltaksplass regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder for avgjørelser som arbeidsgiver treffer på vegne av Aetat om inntak på arbeidsmarkedstiltak eller opphør av tiltaksforholdet. 17. Klagefrist Fristen for å klage over enkeltvedtak er seks uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. For Aetats tildeling av tiltaksplass hos en arbeidsgiver gjelder likevel tre ukers klagefrist fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til arbeidssøker. 18. Underretning om vedtak Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av ytelse av grunner som er åpenbart kjent for parten, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse bortfaller i slike tilfeller. 19. Opplysningsplikt overfor Aetat Aetat kan pålegge arbeidssøkere, arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner, Statens lånekasse for utdanning, forsikringsselskaper, banker, private pensjonsordninger og tiltaks- og formidlingsaktører å gi opplysninger som er nødvendige for at Aetat skal kunne utføre sine oppgaver etter denne loven. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse. Opplysningene skal gis uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt. 20. Særlige begrensninger i taushetsplikten Lovhjemlet taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger om utbetalte ytelser kan gis til skattemyndighetene for kontrollformål. Lovhjemlet taushetsplikt er heller ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Aetats organer og det eller de organer som er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven tredje ledd. 21. Bistand og opplysningsplikt overfor sosialtjenesten Aetat skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. Aetat skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan bare gis etter samtykke fra klienten eller med hjemmel i lov. Opplysninger om ytelsessaker og arbeidsforhold kan gis uten hinder av taushetsplikt. Aetats plikter etter paragrafen her gjelder tilsvarende i forhold til kommunenes virksomhet etter lov 6. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.

17 10. des. Lov nr Norsk Lovtidend 2035 Kapittel 7 Tilbakekreving mv. 22. Tilbakekreving Dersom noen har mottatt en ytelse i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves tilbakebetalt dersom mottakeren eller noen som har handlet på dennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra Aetat eller annet organ som foretar utbetaling på Aetats vegne, og mottakeren burde ha forstått dette. I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. Dersom det etterbetales lønn eller erstatning for lønn for tidsrom det allerede er utbetalt dagpenger under arbeidsløshet for, kan det for mye utbetalte beløp for samme tidsrom kreves tilbakebetalt. Dersom ytelser etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 eller ytelser etter denne lov utbetales som forskudd, kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake. Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan tilbakebetalingsbeløpet reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen. Aetat kan fra utbetalingstidspunktet kreve renter med 0,5 prosent pr. måned ved tilbakekreving av ytelser etter første ledd første punktum. Det kan ellers ikke kreves renter. 23. Innkreving og tvangsgrunnlag Aetat Arbeidsdirektoratet kan bestemme at innkreving skal skje gjennom Statens innkrevingssentral. Krav på tilbakebetaling etter 22 første og tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Aetat og Statens innkrevingssentral kan inndrive krav som nevnt i andre ledd ved trekk i lønn og andre liknende ytelser etter reglene i dekningsloven 2 7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravet ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven 7 9 første ledd. Innkreving kan videre skje ved motregning etter reglene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. 24. Statens partsstilling i innkrevingssaker Ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig inndriving og sikring av krav som skriver seg fra Aetats virksomhet, utøver Aetat lokal statens partsstilling. Dersom kravet innkreves gjennom Statens innkrevingssentral, jf. 23 første ledd, utøver denne statens partsstilling. Aetat Arbeidsdirektoratet kan bestemme at direktoratet eller Statens innkrevingssentral skal overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker, i grupper av saker eller på bestemte stadier ved inndrivingen eller sikringen av kravet. I forhandlinger om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven utøver Aetat lokal statens partsstilling med mindre annet er bestemt i medhold av andre ledd. Ved alminnelige søksmål som er knyttet til Aetats virksomhet utøves statens partsstilling av departementet. Departementet kan delegere utøvelsen av partsstillingen til Aetat Arbeidsdirektoratet i enkeltsaker. Kapittel 8 Privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere 25. Definisjoner og virkeområde Med privat arbeidsformidling menes all aktiv kobling mellom arbeidssøker og arbeidsgiver som utføres av andre enn Aetat i den hensikt å etablere et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold. Med utleie av arbeidstakere menes leie av arbeidstakere fra en arbeidsgiver (utleier) til en oppdragsgiver (innleier) der de innleide er underlagt oppdragsgivers ledelse. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hva som menes med privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder virksomhet som drives i Norge. 26. Privat arbeidsformidling Virksomhet som driver privat arbeidsformidling, kan ikke kreve betaling av arbeidssøkeren for formidlingstjenesten. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette særlige regler for virksomheter som driver formidling av sjøfolk. 27. Utleie av arbeidstakere Virksomheter som leier ut arbeidstakere må oppfylle følgende betingelser: 1. Virksomhet som har leiet ut en arbeidstaker, kan ikke begrense arbeidstakerens mulighet til å ta arbeid hos innleier etter at ansettelsesforholdet hos utleier er avsluttet.

18 10. des. Lov nr Norsk Lovtidend Virksomheten kan ikke leie ut en arbeidstaker til en av arbeidstakerens tidligere arbeidsgivere før det har gått seks måneder siden arbeidstakeren sluttet hos denne. 3. Virksomheten kan ikke kreve betaling av arbeidstakeren for utleietjenester. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av utleievirksomheten. Kapittel 9 Sanksjoner 28. Utestengning Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke fyller rimelige krav Aetat stiller i forbindelse med sine tjenester, kan utestenges fra hele eller deler av Aetats tilbud for en tidsavgrenset periode. 29. Straff for å gi uriktge opplysninger og for å ikke gi nødvendige opplysninger Dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud, straffes med bøter a) den som etter bestemmelse eller pålegg med hjemmel i denne loven plikter å gi opplysninger og meldinger, men som forsettlig eller uaktsomt forsømmer å gjøre dette, b) den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven. Påtale etter denne bestemmelsen finner bare sted etter krav fra Aetat Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt. 30. Straff for overtredelse av bestemmelser fastsatt eller med hjemmel i 26 og 27 Dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud, straffes med bøter den som forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelser som er fastsatt i eller med hjemmel i 26 og 27. Overtredelser etter første ledd påtales bare dersom allmenne hensyn tilsier dette. Kapittel 10 Sluttbestemmelser 31. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 32. Endringer i annen lovgivning Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i annen lovgivning: 1. Lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting oppheves. 2. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: I oversikten, innledningsvis i kapittel 4, strykes det siste strekpunktet, slik det lyder i dag. Nytt siste strekpunkt skal lyde: utestengning står i skal lyde: Utestengning Dersom et medlem har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til dagpenger under arbeidsløshet og vedkommende var klar over eller burde vært klar over dette, kan Aetat gjøre vedtak om å utestenge vedkommende fra retten til dagpenger i inntil tolv uker første gang og inntil 26 uker ved gjentakelser innen de siste tre årene. Det samme gjelder dersom vedkommende har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad. Departementet kan gi nærmere forskrifter om utestengningstidens lengde skal lyde: Medlemmets opplysningsplikt En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at trygdens organer skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette trygdens organer om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse. Trygdens organer kan kreve at den som mottar eller har mottatt en ytelse, gir de opplysninger og leverer de dokumenter som er nødvendige for å kontrollere ytelsens størrelse eller vilkårene for rett til ytelsen. Trygdens organer kan kreve at den som krever eller mottar en ytelse, lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom de finner at det er nødvendig skal lyde: Innhenting av opplysninger og uttalelser Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter denne loven har trygdens organer rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, tidligere arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank,

19 10. des. Lov nr Norsk Lovtidend 2037 forsikringsselskap, privat pensjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens lånekasse for utdanning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse. De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens regning, plikter etter krav fra trygdens organer å gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at trygdens organer skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter denne loven. Det samme gjelder andre særskilt sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Trygdens organer kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter. De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt. Trygdens organer har videre rett til å innhente nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i tvistemålsloven, eller ved politiet skal lyde: Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til trygdens organer om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven. Departementet gir forskrifter om samarbeid mellom trygdens organer og barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere nytt fjerde punktum skal lyde: Adgangen til å fastsette nytt dagpengegrunnlag er uttømmende regulert i tredje ledd skal lyde: Opplysninger til andre forvaltningsorganer, se forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan gis bare når det er nødvendig for å fremme trygdens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse. I saker om dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 og yrkesrettet attføring etter kapittel 11 kan nødvendige opplysninger utveksles mellom Aetat og trygdeetaten uten hinder av taushetsplikten. En brukerkontakt som nevnt i femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde, uten hinder av taushetsplikten nytt tredje ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av dagpenger eller ytelser under yrkesrettet attføring av grunner som er åpenbart kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse bortfaller i slike tilfeller A skal lyde: Klage og anke i trygdesaker Aetat Aetats vedtak etter folketrygdloven kan påklages til det nærmest overordnede forvaltningsorgan. Klagen fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Vedtak i klagesak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, og vedtak i klagesak etter arbeidsmarkedsloven 22 om ytelser etter folketrygdloven kan ankes inn for Trygderetten etter bestemmelsene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Fristen for klage og anke er seks uker. Vedtak som nevnt i bestemmelsen her, kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut skal lyde: Ytelser ved yrkesrettet attføring Aetat gjør vedtak om forhold som etter andre ledd i paragrafen her ikke skal avgjøres av trygdeetaten. Trygdeetaten gjør vedtak om a) de medisinske vilkår etter tredje ledd, b) hvorvidt særreglene i kommer til anvendelse. Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 settes fram for Aetat på vedkommendes bosted. En person som oppholder seg i utlandet skal sette fram krav for det organ Aetat Arbeidsdirektoratet bestemmer skal lyde: Dagpenger under arbeidsløshet Aetat gjør vedtak om dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4. Krav om dagpenger under arbeidsløshet settes fram for Aetat på vedkommendes bosted eller oppholdssted. Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og fangstmenn etter 4 18 behandles av de organer og etter de regler som departementet bestemmer. Lovhjemlet taushetsplikt er ikke til hinder for nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Aetats organer og de organer som er fastsatt med hjemmel i tredje ledd.

20 10. des. Lov nr Norsk Lovtidend femte ledd skal lyde: Trekk etter tredje ledd og avregning etter tredje ledd avbryter foreldelse. Det samme gjelder for trekk etter arbeidsmarkedsloven 23. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte femte ledd skal lyde: For dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 og ytelser under yrkesrettet attføring etter kapittel 11 gjelder arbeidsmarkedsloven 22 og femte ledd oppheves. 3. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten gjøres følgende endringer: 11 første ledd skal lyde: Anke til Trygderetten skal fremsettes skriftlig eller muntlig til vedkommende trygdekontor når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Rikstrygdeverket, til Aetat i vedkommendes distrikt når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Aetat Arbeidsdirektoratet, og for øvrig til den institusjon som saken hører under. 11 tredje ledd skal lyde: Trygdekontor, Aetat eller vedkommende annen institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part. 23 fjerde skal lyde: Departementet skal anses som part i relasjon til bestemmelsen i andre og tredje ledd etter lovgivning som hører under Aetat Arbeidsdirektoratet. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. 4. I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer: 56 A skal lyde: Informasjon ved masseoppsigelser 1. Med masseoppsigelser menes oppsigelser som foretas overfor minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelsene er begrunnet i de enkelte arbeidstakeres forhold. Andre former for opphør av arbeidskontrakter som ikke er begrunnet i de enkelte arbeidstakeres forhold, skal tas med i beregningen såfremt minst fem sies opp. 2. Arbeidsgiver som vurderer å gå til masseoppsigelser, skal så tidlig som mulig innlede drøftinger med arbeidstakernes tillitsvalgte med sikte på å komme fram til en avtale for å unngå masseoppsigelser eller for å redusere antall oppsagte. Dersom oppsigelser ikke kan unngås skal de uheldige sidene ved dem søkes redusert. Drøftingene skal omfatte mulige sosiale tiltak med sikte på blant annet støtte til omplassering eller omskolering av de oppsagte. Arbeidstakernes representanter kan la seg bistå av sakkyndige. Arbeidsgiver har plikt til å innlede drøftinger selv om de planlagte oppsigelsene skyldes andre enn arbeidsgiver og som har beslutningsmyndighet overfor denne, f.eks. en konsernledelse. 3. Arbeidsgiver har plikt til å gi arbeidstakernes tillitsvalgte alle relevante opplysninger, herunder skriftlig melding om grunnene til eventuelle oppsigelser, antall arbeidstakere som vil kunne bli oppsagt, hvilke arbeidsgrupper de tilhører, antall arbeidstakere som normalt er ansatt, hvilke arbeidstakergrupper som normalt er sysselsatt og over hvilken periode oppsigelsene vil kunne skje. Den skriftlige meldingen skal også inneholde kriterier for utvelgelse av de som eventuelt skal sies opp og kriterier for beregning av eventuelle ekstraordinære sluttvederlag. Meldingen skal gis tidligst mulig, senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger. Tilsvarende melding skal også gis til Aetat, jf. arbeidsmarkedsloven Arbeidstakernes tillitsvalgte kan kommentere meldingen direkte overfor Aetat. 5. Planlagte masseoppsigelser får tidligst virkning 30 dager etter at Aetat er underrettet. Aetat kan forlenge fristen i henhold til arbeidsmarkedsloven 8 tredje ledd. 5. I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring: Ny 3 a skal lyde: Meldeplikt til offentlig myndighet (Aetat) Før permittering skal arbeidsgiver gi melding til offentlig myndighet (Aetat) i henhold til arbeidsmarkedsloven 8.