Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Transkript

1 Verdighet- senteret Omsorg for gamle

2 = Eldreomsorg + Demensomsorg + Palliasjon + Frivillig innsats

3 Konseptet Sosial solidaritet = å ta vare på de svakeste gamle Opprette kompetansesenter for eldreomsorg På sykehjem, for kommunal eldreomsorg Dra nytte av nasjonale og internasjonale konsepter og utfordringer Gi kompetanse og påfyll til fotfolket Sette Bergen og Norge på verdenskartet for optimal eldreomsorg

4 Store prosjekter: Ett-årig opplæring 3 seminarer a 3 dager: Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom Frivillighetskoordinering eldreomsorg Lokale prosjekter i >120 kommuner Lokale dagsseminarer > 3000 deltakere årlig

5 Utfordringen er Å sikre god palliasjon for alle Uavhengig av alder / diagnoser eller oppholdssted = Kompetanse til alle døgnets tider, året rundt Men de sårbare gamle trenger ikke bare palliasjon de siste uker og dager av sine liv De trenger god eldreomsorg, med kompetent vurdering, behandling, omsorg og aktivitet I sine siste leveår

6 Frivillige til eldreomsorg Pensjonister millioner i dag >1,5 millioner i 2050 Skolebarn/ Ungdommer og voksne Psykiatriske pasienter Rusmiddelavhengige / Straffedømte

7 Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø

8 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

9 Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve Og hold meg ikke i live når døden er på vei

10 Håpløshet Kreft i overkjeven Smerter Lidelse Krenkelser Kompetanse Sårstell Smertelindring Sjelesorg Sårbarhet Tilstedeværelse Tåle smerte

11 Løgstrup. Den etiske fordring. Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, en opplagthet man får til å visne, eller som man vekker, en lidelse som man fordyper eller lindrer. Men det kan også være mye, slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke.

12 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

13 Hvor dør vi?

14 Levealder 49 år 30 % døde før alder av 20 år Alle familier erfaring med dødsfall hjemme Liket var hjemme til begravelsen Levealder over 80 år Vi tok livet av døden! Den flyttet inn på institusjon Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde hjemme Få har sett et lik

15 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

16 Informert samtykke Pasienter med samtykkekompetanse Forklar utrednings- og behandlingsalternativ Innhent informert samtykke Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker Vi avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig

17 Håpets fotskifte Det er håp: Om å overleve Om å gjenvinne helse Da kjemper vi sammen Og aksepterer det meste av belastninger Det er ikke håp: Om å overleve Om å gjenvinne helse Da kommuniserer vi sammen Om håp, om tvil, om tro og mening, holdning, verdighet Og farvel

18 Alvorlig syke og døende Spørsmål Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ situasjonen? Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn?...si mer om det... Jeg vil gjerne snakke åpent med deg om tiden du har fremfor deg...?

19 Formidle dårlige nyheter Tid/ tillit/ rom/ basal vennlighet Aldri samtaler om pasienten uten pasienten Unntak: bevisstløs, dement, døende Optimalt: Lege og en pleier Senest i 3. setningen hovedbudskapet Pause/ avvent reaksjoner, følelser, spørsmål Stopp når det er nok og avtal neste samtale Dokumenter samtalen

20 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

21 Formodet samtykke Pasienter uten samtykkekompetanse Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen er formodet samtykke Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? De pårørende er sentrale informasjons- kilder til formodet samtykke Også: personale, lege, vennner Mitt Livstestamente, Formynder

22 1967 William Utermohlen

23 1996

24 1997

25 1998

26 1999

27 2000

28 Hos demente med kognitiv svikt Er autonomi ofte marginal Det blir da å lese, forstå, og ta hensyn til, respektere deres Livsprosjekt Som blir grunnlaget for deres verdighet

29 Respekt for livsprosjektet Kartlegge livsprosjektet hos alle alvorlig syke og døende pasienter Spesielt hos alle gamle som er avhengig av langtids omsorg og pleie Dokumentere det Aktivt bruke livsprosjektet som referanse for daglig omsorg og pleie

30 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

31 Smerte og symptomlindring Kommunikasjon Etikk Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt Kropp, psyke, sosialt, sjel Døden som en del av livet Ritualer og sorg Pasient og pårørende Hjemme Sykehjem Sykehus Uavhengig av alder og diagnose Tverrfaglig teamarbeid Husebö, Klaschik. Palliativmedisin Eide Forlag 1998

32 Gro 89 år, helt dement, hjertesvikt Pasient på sykehjemmet siste 3 år Tiltagende appetittløs og sengeliggende To måneder siden: akutt hjertesvikt Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre Tilbake til BRKS: Slapp, sengeliggende Sønn på hjemstedet, datter i Tromsø

33 GRO 89 NILS død 46 år siden OLA DØD 8 ÅR Døde 59 år siden LARS 66 ELISABETH - 52 NILS 41 PETRA - 26 Vibeke 39 OLA - 24

34 Gro får pånytt hjertesvikt Sønnen Lars kontaktes Vi forklarer at Gro er døende Han mener hun må få være på sykehjemmet Vi også Datteren Elisabeth ringer og forlanger at Gro sendes til sykehus Hva gjør vi?

35 Tre gode spørsmål Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? (Formodet samtykke) Hva er et godt liv for mor? (Induksjon) Du er veldig glad i mor, ikke sant? (emosjon)

36 Plan for Omsorg ved livets slutt Gro Nilsen lider av langt fremskritt demens og alvorlig hjertesvikt Ved alvorlige, livstruende komplikasjoner skal hun ikke innlegges på sykehus, se journalnotat Målsettingen er da god palliasjon og ikke livsforlengende tiltak Ring datter Elisabeth Ved akutt dyspnø eller smerte: 10 mg morfin sc Ved panikk eller uro: 5 mg Dormicum sc Ved dødsralling: mg Scopolamin sc Ved kvalme eller delir: 1mg Haldol sc. Ved spørsmål er legens mobil:

37 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Pasient og pårørende ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

38 Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp.

39 Håp er ikke optimisme Det er ikke overbevisningen om at alt vil ende godt Men bevisstheten om at Noe gir mening Uavhengig av hvordan det ender Vaclav Havel

40 TOTAL PAIN TOTAL CARE SJELEN PSYKET KROPPEN SOSIALT

41 Å dø hjemme Bør være målsettingen Det må være et hjem Det må være noen hjemme som ønsker at pasienten kan dø hjemme Kompetent hjemmesykepleie til alle døgnets tider Kompetent lege til alle døgnets tider Frivillig innsats og avlastning

42 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Etterpå Pasient og pårørende ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

43 Verdighet- senteret Omsorg for gamle

44 = Eldreomsorg + Demensomsorg + Palliasjon + Frivillig innsats

45 Konseptet Sosial solidaritet = å ta vare på de svakeste gamle Opprette kompetansesenter for eldreomsorg På sykehjem, for kommunal eldreomsorg Dra nytte av nasjonale og internasjonale konsepter og utfordringer Gi kompetanse og påfyll til fotfolket Sette Bergen og Norge på verdenskartet for optimal eldreomsorg

46 Store prosjekter: Ett-årig opplæring 3 seminarer a 3 dager: Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom Frivillighetskoordinering eldreomsorg Lokale prosjekter i >120 kommuner Lokale dagsseminarer > 3000 deltakere årlig

47 Utfordringen er Å sikre god palliasjon for alle Uavhengig av alder / diagnoser eller oppholdssted = Kompetanse til alle døgnets tider, året rundt Men de sårbare gamle trenger ikke bare palliasjon de siste uker og dager av sine liv De trenger god eldreomsorg, med kompetent vurdering, behandling, omsorg og aktivitet I sine siste leveår

48 Frivillige til eldreomsorg Pensjonister millioner i dag >1,5 millioner i 2050 Skolebarn/ Ungdommer og voksne Psykiatriske pasienter Rusmiddelavhengige / Straffedømte

49

50 Hva er verdighet? Stein Husebø

51 Verdighet (Status) En medfødt verdi - (ghet) som er ukrenkelig Verdighet som holdning, adferd, karakter Møter som er «dignified»=verdighetsskapende Å behandle noen med verdighet Moody / Rosen

52 Mine refleksjoner Når vi møter mennesker slik de er, med deres svakhet og mangler: Gjør vi dem mindre Når vi møter mennesker med det de har lykkes med, deres godhet og mål: Gir vi dem verdighet og vekst

53 Immanuel Kant Det som har en pris Kan erstattes av noe tilsvarende Det som er hevet over enhver pris Har sin verdighet

54 Kant - Autonomi Kant baserte verdighet på Autonomi / selvbestemmelse Forutsetningen for autonomi er å forstå situasjonen og valgmulighetene uten undertrykkelse/ manipulasjon utenifra.

55 Vår verdighet Plikten mot oss selv Består i at vi mennesker bevarer Menneskehetens verdighet I vår egen person Immanuel Kant

56 Dag Hammarskjöld Den eneste verdighet som er uerstattelig Er den som ikke kan ødelegges Av andres likegyldighet

57 En sykepleier om verdighet: Dersom jeg på slutten av mitt liv trenger pleie, omsorg og behandling Og ikke lenger kan få det hjemme Er jeg takknemlig for plass på sykehjem Men om noen tar fra meg min BH Uten å vurdere om jeg hadde ønsket det Er jeg i stand til å drepe

58 Den største krenkelse av verdighet jeg kan forestille meg: At en døende pasient meningsløst blir transportert: til legevakt, sykehus eller sykehjem - i timene eller dagene før de dør

59 Autonomi Respekt Smertelindring Mening Tro Mat Ære Glede Fred Verdighetsordene Livsprosjekt Håp Frihet Kjærlighet Sorg

60 Verdighet - motsetninger Selvrespekt Ære Autonomi Privat Aktivitet Stil Likestilt Voksen Integritet Individ Skam Krenkelse Avhengighet Eksponert Oppbevaring Atferdsproblemer Favorisert Barn Fortvilelse Objekt

61 En verdig alderdom?

62 Aldersgruppe Aldersutvikling - Norge Antall Tilvekst > % > % > % %

63 Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår 100% Trivsel Mosjon Vitaminer Fastlege Familie Venner Dans Robust midt i livet Noe sviktende helse år

64 Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår 100% Trivsel Mosjon Vitaminer Fastlege Familie Venner Dans 90% Syk/ frisk Omsorg Pleie Hjemme Sykehus Sykehjem Omfattende helseproblemer Kognitiv svikt år Robust midt i livet Noe sviktende helse år

65 Alderdommen > 80 år De siste 20 leveår 100% Trivsel Mosjon Vitaminer Fastlege Familie Venner Dans 90% Syk/ frisk Omsorg Pleie Hjemme Sykehus Sykehjem 70% Syk Omsorg Pleie Hele døgnet Siste levetid 0 2 år Omfattende helseproblemer Kognitiv svikt år Robust midt i livet Noe sviktende helse år

66 Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår 100% Trivsel Mosjon Vitaminer Fastlege Familie Venner Dans 90% Syk/ frisk Omsorg Pleie Hjemme Sykehus Sykehjem 70% Syk Omsorg Pleie Hele døgnet Siste levetid 0 2 år Omfattende helseproblemer Kognitiv svikt år Pall Care Robust midt i livet Noe sviktende helse år

67 De gamles status Jordbruk og fiske Nomader Sosialstat? Industrisamfunn

68 Old Navnet

69 Old Navnet Gammel (Ca. 1600)

70 Old Navnet Gammel (Ca. 1600) Eldre (Ca. 1900)

71 Old Navnet Gammel (Ca. 1600) Eldre (Ca. 1900) Seniorer (Ca. 1990)

72 Old Navnet Gammel (Ca. 1600) Eldre (Ca. 1900) Seniorer (Ca. 1990) 50+

73 Quelle: World Population Prospects UNO 2002 % Innbyggere over 60 år Norw Öster Irland Spania Tschech

74 Quelle: World Population Prospects UNO 2002 Befolkningsendring i % Norw Öster Irland Italia Estland -55

75 Antall arbeidende pro pensjonist ,4 4 3,7 3 2, J.1950 J.2004 J.2020 J.2050

76 Kvinneperspektiv Kvinner / Menn Frauen Männer 0 Alter 65 Alter 85 Alter 100

77 Long Term Care Samfunnets utgifter i % av BNP 3 2,5 2 2,7 2,5 1,5 1 0,7 0,8 0,9 Total Home Care 0,5 0,4 0,2 0,1 0 S N D Sp

78 Hvem er pasientene på sykehjem? 65% bodde alene Alder 86 år (69 101) 6.7 diagnoser > 85 % kvinner Mean oppholdstid 6 måneder (0-6 år) % demens

79 Diagnose/ Antall år med betydelig redusert helse LANCET , ,5 8, Dem Apop Deg Herz/K Krebs 2,4

80 Medikamentforbruk N= % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % sove depresj neuro ved beh. avfør aug.97 apr.98

81 Når medikamenter til gamle? Medisinsk indikasjon som gir nytte til: Pasienten? Pårørende? Pleiepersonal? Andre?

82 Medikamenter på sykehjem > 80 år: < 4 medikamenter > 85 år: < 3 medikamenter > 90 år: < 2 medikamenter kontroll av alle medikamenter hver måned ved den minste tvil om effekt, bivirkninger, interaksjoner: prøveseponering 2-4 uker

83 Vår fremtid de neste 50 år % er pensjonister 70 % er helt avhengig av pleie og behandling de siste måneder/ år 10 20% dør plutselig (ønskedrømmen) Demens: 2005: 2% 2040 > 4% 80-åringer: 20%, - 90-åringer: 50%, 95-år< 10% 40% kommer på sykehjem, kvinner > 60%

84 De fem globale utfordringer Fred Frihet Fattigdom Miljø Eldreomsorg

85 Påskeaften, ikke planlagt visitt antall diagnoser/pasienter Pneumoni - 3 Lårhalsbrudd - 1 Unødige smerter 2 For mye morfin 1 Døende 2 Døende som har våknet til 1 Behandlingsendring - 2 Urinveisinfekt - 2 Uklar feber 1 Unødige bleier 1 Låste dører 1 Kommunikasjon pårørende - 4 Sykepleier trenger beroligende behandling - 1

86 Sykehjem - ressurser Sykehus Sykehjem Plasser Leger (1.3) 300 (130) Pleiepersonale (1.5) (0.72) Sommer Samme eller stengt 50% vikarer eller mer Vakt-leger Døgnvakt Brannslukking timer pr. uke

87 Fem hovedtyper tvang: Fysisk påvirkning (uten at pasienten ønsker det: holde noen fast, nedleggelse, dytting, puffing, mm.) Mekaniske tvangsmidler (belter, hansker, remmer, tvangstrøyer mm.) Isolering (innesperring i rom, deler av hus, avlåsing av ytterdører, mm.) Farmakologiske midler (tvangsmedisinering) Psykisk tvang (trussel om tvang, verbalt eller på annen måte, også økonomisk tvang) Røkke-utvalget 1994

88 De demente og svakeste gamle Nye ord i ordboken Fastbinde, innesperre Tvangsfjernsyn Tvangsbleier Tømmedag Medikamentell fiksering (Tyskland) Nedsprøyte (Österrike) Tvangsernæring (for å opprettholde vekten)

89

90 Å leve uten å bli gammel... Mange ønsker å leve uten å bli gammel. De blir i virkeligheten gammel uten å leve. A. Mitscherlich

91 Gamle mennesker er. som museer. Det avgjørende er ikke fasaden, men skattene på innsiden. Jeanne Moreau

92 Dagens håp: Detaljene Hvilken rett har vi til å foreskrive hva som er Et godt liv?

93 Vi trenger et nytt samfunn Hvor eldre, pensjonister og gamle fortsatt er en aktiv, sentral del av samfunnsaktivitetene Hvor vi får flere barn Hvor unge og gamle lærer av hverandre Hvor omsorg anerkjennes som verdiskapende arbeid Hvor vi lærer av sykdom, svakhet, alderdom, død og sorg som en del av livet

94 Eldreomsorg/ palliasjon - løsninger Fortsatt sterk satsing på offentlig eldreomsorg Eldreomsorg i familien Omsorgslønn Betydelig oppgradering av sykehjemsleger Kompetanse: palliasjon/ etikk/ kommunikasjon til alle! Forskningssentere på universitetene Frivillig innsats: Eldre hjelper eldre Barn, ungdom, skoler, vanlige folk Planlegge alderdommen= forberedende samtaler NÅ!

95

96 De siste timer og dager Medlex Forlag 2005 Stein Husebø Tlf:

97

98 Alvorlig syke og døende - overordnede målsetninger Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet av 24 timer: God smerte- og symptomlindring! Forberedende kommunikasjon med pasient og pårørende Omsorg, trygghet og kompetanse hele døgnet Dokumentasjon og oppfølging Er pasienten døende?

99 Sykehjem forventede dødsfall før N=107 Etter N= forventet forberedelse tilstede Før Etter Husebø. Old and given up for dying? Palliative care in nursing homes. Illness, Loss and Crisis 2004;1:75-89.

100 Når er pasienten døende? Hun eller han: lider av en irreversibel sykdom med dårlig prognose er ytterst svak er sengeliggende er i lengre perioder knapt kontaktbar er mer eller mindre orientert for tid og sted er tiltagende desinteressert i mat og drikke finner det vanskelig å svelge er tiltagende desinteressert i livet

101 Er pasienten døende? Hver pasienten må vurderes individuelt Av en lege som kjenner: Pasienten og sykdomstilstanden Aktuelle behandlingsmuligheter og prognose I vurderingen må det kommuniseres med: Pasient (om mulig) og sentrale pårørende Sentrale medarbeidere R- er forbudt Dokumentasjon er påbudt! Vurderingen må fornyes om tilstanden endrer seg!

102 Sykehjem/ Palliativavdeling Antall pasienter/ medikamenter de siste 24 timer morfin scopolamin haldol midazolam S-før S-etter Pallavd

103 Symptomlindring de siste dager og timer Alle medikamenter kan administreres subcutant, ( Medikament Indikasjon Dosering Døgndose i parentes! Morfin Smerte, dyspnoe 5-10-? mg hver 4. Time Scopolamin Haloperidol Haldol Midazolam Dormicum Dødsralling, sekret, ileus mg inntil x 4 ( mg) Kvalme, forvirring mg x 2 ( 1 5 mg) Panikk, angst, uro mg inntil x 4-6 (5 10 -? mg) Novalgin Smerte, feber g x 4

104 Morfin bivirkninger: Vanlige: Obstipasjon +++ Sedering ++ Kvalme + (30%) 10% blodtrykksfall Senker trykket i lungekretsløpet Eufori / Dysfori Sjeldne: Respirasjonsdepresjon Gode eller vonde drømmer og tanker Hallusinasjoner Så godt som aldri allergiske reaksjoner

105 Døende - symptomlindring Butterfly når det gir fordeler Tørr munn, svelgeproblemer, usikkert medikamentopptak Alle medikamenter med butterfly Intens opplæring av leger og pleiepersonale Dokumentasjon Mobiltelefon (Vårt nummer: )

106 Buttefly subcutant Legges sc. på det stedet som gir minst ubehag (bryst, overarm, buk, lår) Dekkes med klar folie Skiftes ved lokal hudirritasjon/ infeksjon (som regel 7-10 dager) Bruk buttefly tilkobling må ikke skylles Gi om mulig alle medikamenter i butterfly (fjern morfinplaster) + pumpe?

107 Palliativ plan Når er pasienten døende? Hvem skal det kommuniseres med? Om hva? (Tidsplan, etikk, palliativ plan) Plan for palliativ innsats Smerte og andre symptomer OBS!: Hjertsvikt og dyspnoe Kontakttelefon (utenom legevakt) Dokumentasjon og oppfølging

108 Plan for Palliativ Care Kartlegging av nettverk Iverksettelse av informasjon Etikk Konkret planlegging av symptomlindring: Eksisterende symptomer Sannsynlige symptomer Nødsituasjoner (lungeødem)

109 Døende pasienter: I løpet av 24 timer Avslutt alle unødige tiltak Unødige medikamenter = Alle som ikke bidrar til økt livskvalitet den tiden pasienten har igjen å leve Intravenøs væske eller ernæring Sug Oksygentilførsel Livsforlengende behandling Fysioterapi? Mobilisering? Dekubitusprofylakse?

110 Hvorfor ikke suge? Fordi blind suging i munn og svelg fører til: mer irritasjon, mer slim, mer blødning Fordi det egentlige problem sitter i luftrøret = trachealsug Fordi trachealsug krever spesialkompetanse, og er mer enn veldig plagsomt

111 Døende hvorfor ikke Surstoff? Fordi: Surstoffmettningen i blodet ikke øker uten en tett sittende maske Knapt noen ønsker å dø med en slik maske Målsettingen ikke lenger er å forlenge livet Morfin er den beste behandling for dyspnoe hos døende Hovedfokus ikke lenger bør være surstoff..

112 Henge opp drypp til døende? For Lindre tørste Ikke gi opp Pårørende forlanger det Forebygge nyresvikt Forebygge delir Bedre effekt av medikamenter Mot: Lindrer ikke tørste Munnstell, fukting av lepper, munn svelg er oppgaven Vi bør fokusere på forestående død Nyresvikt er bra! Kateter er ikke nødvendig Lungeødem ikke nødvendig Naturen har gode løsninger

113 Unødige medikamenter Om døden er nær forestående, hvorfor skal vi forlenge den? Bare gi behandling som pasienten har nytte av Massive bivirkninger Test-spørsmålet, har legen forstått det eller ikke: Ble det gitt diuretika? Ble det gitt morfin? Hvor ofte?

114 Døende - nødsituasjon? Legevakt? Sykehus? Operasjon? Gjennoppliving? Er det mulig å krenke de døende mer?

115 Unødige andre tiltak Dekubitusprofylakse? Fysioterapi? Laboratorieundersøkelser? Røntgen? CT? Operasjoner? Transport?

116 En sykepleier om verdighet: Dersom jeg på slutten av mitt liv trenger pleie, omsorg og behandling Og ikke lenger kan få det hjemme Er jeg takknemlig for plass på sykehjem Men om noen tar fra meg min BH Uten å vurdere om jeg hadde ønsket det Er jeg i stand til å drepe

117 Den største krenkelse av verdighet jeg kan forestille meg: At en døende pasient meningsløst blir transportert: til legevakt, sykehus eller sykehjem - i timene eller dagene før de dør

118 Plan for Omsorg ved livets slutt Gro Nilsen lider av langt fremskritt demens og alvorlig hjertesvikt Ved alvorlige, livstruende komplikasjoner skal hun ikke innlegges på sykehus, se journalnotat Målsettingen er da god palliasjon og ikke livsforlengende tiltak Ring datter Elisabeth Ved akutt dyspnø eller smerte: 10 mg morfin sc Ved panikk eller uro: 5 mg Dormicum sc Ved dødsralling: mg Scopolamin sc Ved kvalme eller delir: 1mg Haldol sc. Ved spørsmål er legens mobil:

119 Hjelperen Stein Husebø

120 Hvorfor hjelper vi? Vi er glad i å hjelpe Vi er mer sårbare enn andre Vi liker utfordringer Vi har stort behov for gode tilbakemeldinger Pasienter liker å få hjelp De gir utrolig gode tilbakemeldinger

121 Men er vi bevisstløse? Pasientene våre er mer enn uhelbredelig syke Smerte og lidelse Dødsfall i hopetall Følelsesmessig investering Pasientens og pårørendes sorg Vår egen

122 Hjelperens reaksjoner Flukt eller åpenhet? Burn out? Partnerproblemer? Arbeidsproblemer? Helseproblemer? Ubearbeidet sorg?

123 Hva vet vi om sorg? Ubearbeidet er den en tikkende bombe Det viktigste er at den finner sted Det sterkeste uttrykk for kjærlighet Alle reaksjoner er normale Den kan vare resten av livet Barn må integreres med åpenhet A deep distress has humanized my soul

124

125

126

127

128 Fire sentrale spørsmål? Hvor er bossbøtten? Er det rom på jobben for følelsesmessige reaksjoner, åpenhet og trygghet? Hvor investerer jeg mest: Hjemme? Eller på jobben? Hvor er mine kilder, der jeg henter krefter?

129

130

131 Det er ingen behandling som overstiger håp, ingen innsats eller terapi som er så betydningsfull, som forventningen i morgen skjer det noe vidunderlig