Årsberetning Hedmark fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2014. Hedmark fylkeskommune"

Transkript

1 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

2 Forsiden 1. Fylkesvei 27 med Rondane i bakgrunn. Foto: Gaute Moen 2. Fra Ungdommens Kulturmønstring (UKM) Foto: UKM Hedmark 3. Hedmark fylkeskommune påbegynte nybygget og ombyggingen av den eksisterende bygningsmassen på Storhamar videregående skole våren Innflyttingen skal skje fra juni måned. Foto: Gaute Moen 4. Fylkerådsleder Per-Gunnar Sveen (til venstre) taler ved fredningsmarkeringen på Terningen Skanse Foto: Tore Lahn Layout: Hedmark fylkeskommune (Hanne Grytbakk)

3 Innhold Forord Oppsummert... 5 Politisk organisering... 6 Fylkesdirektøren Ansatte Mangfold og likestilling Eiendomsforvaltningen Etikk og internkontroll...11 Utdanning...12 Tannhelse Plan og miljø Kultur Næringsutvikling Internasjonalt samarbeid...30 Folkehelse Samferdsel Regionrådene Rådgivende organer...38 Økonomi resultat og analyse... 40

4 Forord I 2014 har Hedmark fylkeskommune fått mye nasjo - nal anerkjennelse innenfor flere tjenesteområder: Skoleeierpris for god utvikling på gjennomføring i vide - regående opplæring, Zendiumpris for godt forebyggende tannhelsearbeid og pris for beste trebygg for Nord- Østerdal videregående skole. Fylkesrådet ser dette som et uttrykk for at Hedmark fylkeskommune har utviklet en kultur for å løse oppgavene våre på en fremragende måte, og at det blir lagt merke til. I tillegg har vi et økonomisk resultat som viser god kontroll på økono - mien. Hedmark fylkeskommune har med dette et godt grunnlag for å møte de utfordringene vi vil stå overfor i årene som kommer. Gjennomføring i videregående opplæring viser en liten nedgang i Fylkesrådet vil i den sammenheng peke på at det gode arbeidet som gjøres i skolene i Hedmark fortsetter. Andre resultatindikatorer viser stabile karak - terer i yrkesfag og en liten bedring i studieforberedende i Dette er resultater som underbygger at lærere i våre skoler arbeider godt for å sikre at elever lærer det de skal har markert viktige milepeler på tre store samferd - selsprosjekter i Hedmark. Ferdigstilling av Mjøsparsellen på E6, E16-parsellen inn til Kongsvinger og ny Åsta bru på RV3 i Åmot viser at harde prioriteringer og langsik - tig og systematisk påvirkningsarbeid gir resultater. Alle de tre prosjektene gir oss mer trafikksikker veg, hvor risikoen for alvorlige ulykker reduseres. Samtidig får viktige nasjonale transportårer for personer og gods, en vesentlig bedret framkommelighet. RV3, E16 og E6 skal bygges ut videre, og fylkesrådet vil videreføre det gode påvirkningsarbeidet, for å komme i mål med utbyggingene. På fylkesvegnettet er det gjennomført gode steg for å sikre bedre forhold for skognæringen. 75 % av fyl - kesvegnettet er omklassifisert til 60 tonn totalvekt, og fylkesrådet har satt av penger til å forsterke Sundfloen bru til å tåle 60 tonn. Dette er tiltak som vil støtte opp under en konjunkturutsatt trebransje. Befolkningsveksten i 2014 i Hedmark er positiv, men ikke så bra som vi kunne ønske. Det er imidlertid tre kommuner som nå ligger over eller rett under landssnit - tet i befolkningsvekst, og det er svært bra. Fylkesrådet vil trekke fram at Stange og Elverum, som har størst vekst, skiller seg positivt ut med et solid fødselsover - skudd og en stor netto tilflytting. Her er det mange som har gjort en god innsats, og fylkesrådet vil gi en stor honnør til alle sammen. For fylkesrådet er det åpenbart at den forbedrede infra - strukturen på veg og en forventet forbedring med dobbeltspor på Dovrebanen, gjør Hedmark til et mer attrak - tivt fylke å flytte til. Det er viktig for fylkesrådet å sti - mulere til fortsatt bred innsats for flere folk i Hedmark. Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Aasa Gjestvang Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesråd Lasse Juliussen Fylkesråd 4 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

5 2014 Oppsummert Utdanning 81,7 % av elevene fullførte og besto skoleåret 2013/2014. Dette er en fremgang på 0,8 prosentpoeng fra 2012/ ,9 % av ungdomskullet fra 2008 har fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Dette er en nedgang på 0,8 prosentpoeng siden i fjor (2007-kullet) Elevfraværet har blitt lavere og gått ned fra 8,7 % til 7,8 % i skoleåret 2013/2014 Hedmark fylkeskommune fikk Skoleeierprisen 2014 for sitt gode arbeid med å få flere ungdommer til å fullføre videregående utdanning Tannhelse Tannhelsetjenesten har bedre resultater i 2013 enn i 2014 Det er spesielt blant 12-, 15- og 18-åringene at Hedmark skiller seg positivt ut i forhold til landsgjennomsnittet. Andelen kariesfrie 12-åringer er 71 % i Hedmark, mens landsgjennomsnittet er på 59,8 %. Når det gjelder 18-åringer er det 30 % kariesfrie i Hedmark mens landsgjennomsnittet er på 20,9 % Tannhelsetjenesten fikk i 2014 Zendiumprisen for et prosjekt for tilbud om tannhelsetjenester i hjemmesykepleien Plan og miljø Brukerundersøkelse blant kommunene viser en positiv utvikling i oppfatningen av fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør Terningen Skanse ble sikret varig vern som kulturminne. Fredningen ble markert som en del av grunnlovsjubileet Det nye tapperiet og laboratoriet på Atlungstad ble åpnet i Brenneriet har utvidet aktiviteten med nye publikumstilbud Fylkesstatistikk for Hedmark 2014 ble publisert Kultur Anno museum har hatt over besøkende, og det har vært flere publikummer på forestillingene til Teater Innlandet og Musikk i Hedmark i 2014 enn i Kunstbanken har også hatt flere besøkende. Det ble registrert over nye brukere av Kulturkortet for ungdom Det er gjennomført 23 ulike tiltak i forbindelse med satsingen på Ungdoms-OL 10 ulike sti- og merkeprosjekter i Hedmark er gjennomført med fylkeskommunale midler Kulturprisen for 2014 gikk til Jo Øvergaard fra Sollia for hans store og brede kulturengasjement Næringsutvikling 95 % av kommunene har deltatt på kompetansehevende tiltak 28,3 % av nyetablerte bedrifter består etter fem års drift. Dette er lavere enn tidligere år og under landsgjennomsnittet Regional plan for opplevelsesnæringene ble rullert i Det er startet arbeid med å utvikle reiselivsprodukter innen sykkel, langrenn, fiske og vandring Internasjonalt samarbeid Interreg Sverige Norge programmet /2014 er avsluttet med gode resultater Grensekomiteen Hedmark Dalarna har arbeidet med felles satsninger innen transportkorridorer, reiseliv, næringsutvikling, kompetanse, kultur og tjenesteutvikling Samferdsel Det var 3,8 % flere kollektivreiser i 2014 enn i Størst har veksten vært for bybussene i Hamar med 8,2 % Andelen fylkesveg med fast dekke er økt til 78,8 % Det er arbeidet med de viktigste vegene for tømmertransporten og nå er 74 % av fylkesvegnettet oppskrevet til 60 tonn totalvekt 13 investeringstiltak på fylkesvegnettet er gjennomført Ansatte Det er ansatte i fylkeskommunen. Dette er fordelt på 58 % kvinner og 42 % menn. Gjennomsnittsalderen er 50 år Sykefraværet var 5 % i 2014 fordelt på 6,4 % for kvinner og 3,2 % for menn Økonomi Sum driftsutgifter for fylkeskommunen var 2,8 milliarder kroner (2,9 mrd. kroner inkl. rente og avdragsutgifter) Driftsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 72,2 mill. kroner Befolkning Det var innbyggere i Hedmark pr 1. januar Det er en økning på 720 personer eller 0,4 % fra året før. Veksten kommer fra nettoinnvandring fra utlandet, som veier opp for innenlandsk flyttetap og fødselsunderskudd. Befolkningsveksten var sterkest i Hamar (+327), Stange (+276), Elverum (+231) og Ringsaker (+140). Befolkningsveksten på landsbasis var 1,1 %. Oslo (2,1 %), Akershus (1,6 %) og Rogaland (1,5 %) hadde størst befolkningsvekst i Svakest vekst var det i Sogn og Fjordane (0,2 %), Telemark (0,3 %), Nordland (0,3 %) og Hedmark (0,4 %). Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 5

6 Politisk organisering Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ, og treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Hedmark fylkeskommune har siden valget 2003 hatt en parlamentarisk styringsform. Det betyr at fylkestinget velger et fylkesråd, som med noen unntak er den øverste ledelse for den samlede fylkeskommunale administrasjon. Fylkestinget har delegert mye myndighet til fylkesrådet, så fylkesrådet vedtar mange saker selv. Fylkesrådet har også delegert en del myndighet til fylkesdirektøren. Fylkesrådet skal sørge for at de sakene som legges fram for fylkestinget er forsvarlig utredet og at vedtak i fylkestinget blir iverksatt. Fylkesdirektøren bistår fylkesrådet i den daglige ledelsen av administrasjonen. Fylkestinget Fylkestinget i Hedmark består av 33 representanter og ledes av fylkesordfører Dag Rønning (Sp). Fylkestingets sammensetning Arbeiderpartiet Høyre 14 Komité for samferdsel, miljø og overordnet planlegging Komité for kompetanse og kultur Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Fylkestinget velger selv et kontrollutvalg med fem medlemmer. To av disse skal velges blant fylkestingets faste medlemmer, og minst én av disse må representere opposisjonen i fylkestinget. Kontrollutvalget skal på vegne av fylkestinget føre løpende tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen. Hedmark fylkesting hadde 6 møter og behandlet 77 saker i Fagkomiteenes møter har blitt avviklet rundt i fylket. Komiteene har også vært på befaringer i Arvika i Sverige. Fylkestinget har hatt et felles møte med fylkestinget i Oppland i I tillegg til saksbehandling har fylkestinget hatt en rekke orienteringer, herunder fra Innovasjon Norge, Østlandsforskning, Likestillingssenteret, Innlandsutvalget, Sparebanken Hedmark og Sykehuset Innlandet. 5 Senterpartiet 4 Fremskrittspartiet 2 Venstre 2 Sosialistisk Venstreparti 1 Kristelig Folkeparti 1 Pensjonistpartiet 1 Uavhengige 3 Totalt Fylkestinget er delt inn i tre fagkomiteer: årsjubileet for Grunnloven ble markert i eget fylkesting i mars, samt i felles fylkesting med Oppland. Fylkesrådet Fylkesrådet i Hedmark består av fire personer. Tre fra Arbeiderpartiet og en fra Senterpartiet. I 2014 behandlet fylkesrådet totalt 306 saker, hvorav 77 saker ble sluttbehandlet av fylkestinget, resten ble avgjort av fylkesrådet. Bildet er fra fylkestingsmøtet i mars Foto: Marit Thobiassen Strande 6 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

7 Fylkesdirektøren Fylkesdirektøren koordinerer arbeidet i organisasjonen og er bindeleddet mellom fylkesrådet og administrasjonen. Sentraladministrasjonen/ fellestiltak Resultatene innen de ulike hovedtjenestene er presentert i egne kapitler i årsberetningen. Nedenfor presenteres noen resultater for støttefunksjonene. Mål og resultater De viktigste oppgavene til sentraladministrasjonen er å: utvikle den overordnede strategiske rollen for å sikre effektiv tjenesteproduksjon og forsterking av Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse yte god service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne Arkiv Oppsummerte resultater innen arkivtjenesten: i 2014 ble det er registrert ca dokumenter i fylkeskommunens arkiv fylkeskommunens arkiver som er 25 år eller eldre er nå overført til langtidsbevaring ved Fylkesarkivet i Oppland. Arkivene ordnes, katalogiseres og registreres slik at de er tilgjengelig for publikum for elektronisk søk i nasjonal søketjeneste (arkivportalen.no) det er utarbeidet en plan for langtidsbevaring av elektronisk skapt arkivmateriale. I 2014 ble det påbegynt arbeid med overføring av elektroniske journaler til IKA Øst IKS. Innkjøp Oppsumerte resultater innen innkjøp er: alle anskaffelser er gjennomført i henhold til lover og regler ingen klagesaker gikk til KOFA 68 anskaffelser over kr er konkurranseutsatt i løpet av året, dvs. 10 mer enn i anskaffelser er gjennomført i samarbeid med andre offentlige virksomheter i 62 % av de inngåtte avtalene har leverandøren fysisk tilknytning til Hedmark/Oppland ved utgangen av 2014 har fylkeskommunen 174 aktive rammeavtaler, dvs. en økning på 17 fra året før IKT Oppsummerte resultater innen IKT er: anskaffet og implementert ny lagringsløsning implementert ny antivirusløsning oppgradert fylkeskommunens sak-/arkivløsning til en mer moderne og brukervennlig versjon iverksatt kryptering av trådløse nettverk for elevene Kommunikasjon Oppsummerte resultater innen kommunikasjon er: nettløsningen er løftet opp på en nyere teknisk plattform for å sikre stabil drift implementert ny løsning for web-overføring av fylkestingsmøtene, med innebygget arkivfunksjon. I 2014 startet vi også med web-overføring av fylkestingsmøtene når disse avvikles utenfor fylkeshuset tatt i bruk sosiale medier i kommunikasjonen med innbyggerne prosjekt med utvendig skilting av alle skoleanlegg i tråd med nytt profilprogram ble sluttført større profileringsjobber i forbindelse med blant annet Midt i matfatet i Vikingskipet og Skapende ungdomsmesse på Tynset Andre viktige hendelser Stor økning i andelen e-fakturaer Siden fylkeskommunen innførte nye systemløsninger innen bl.a. økonomi og personal/ lønn i 2010, har andelen elektroniske fakturaer økt for hvert år. Ved utgangen av 2014 er andelen e-fakturaer høyere enn andelen papirfakturaer, dvs. 54 %. Andelen e-fakturaer er fordoblet i forhold til året før. Økonomisk resultat Sentraladministrasjonen/fellestiltak hadde i 2014 et netto merforbruk på 12,4 mill. kroner. Brutto budsjettramme var på 180,4 mill. kroner. Det er overført 0,3 mill. kroner i ubrukte statstilskudd mv. til Resultatet fremkommer ved at fellestiltak har et merforbruk på 33,9 mill. kroner for sentrale pensjonsutgifter (reguleringspremie mv.), mens hovedtjenesten for øvrig har et mindreforbruk på 21,7 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til bl.a. politisk ledelse (1,8 mill. kroner), administrasjon (2,2 mill. kroner), ubrukt lønnsreserve (5,3 mill. kroner), fylkeskommunale lærlinger (1,5 mill. kroner), fellestjenester/fylkeshuset (2,8 mill. kroner), eiendomsdrift (1,0 mill. kroner) og diverse fellesutgifter (4,6 mill. kroner). Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 7

8 Ansatte Ledelse og medarbeiderskap Hedmark fylkeskommunes arbeidsgiverstrategi (2013) legger grunnlaget for arbeidet med utvikling av ledelse og medarbeiderskap. Godt lederskap skal bygge opp under fylkeskommunens verdier. Arbeidsgiverstrategien skal sikre at medarbeiderne utvikler seg samt føler seg verdsatt og ivaretatt. Fylkesrådet ønsker å bygge videre på at trygge arbeidsplasser, god ledelse og interessante og meningsfulle oppgaver bidrar til bedre resultater. Alle ansatte skal oppleve personlig og profesjonell vekst gjennom arbeidet for Hedmark fylkeskommune. Oversikt over ansatte Antall ansatte fordelt Eiendom og Innkjøp 2 % Videregående skoler 79 % Fylkeshuset 10 % Tannhelse 9 % Videregåe nde skoler 79 % Hedmark fylkeskommune er en sammensatt organisasjon preget av høy kompetanse blant mange yrkesgrupper. Om lag ¾ av de ansatte har høyere akademisk utdanning. Ved utgangen av 2014 har Hedmark fylkeskommune ansatte hvorav 57,8 % kvinner og 42,1 % menn. Dette er en økning på 9 ansatte i forhold til året før. De hel- og deltidsansatte er fordelt på årsverk. I 2014 sluttet totalt 217 ansatte. Av disse var 74 personer over 62 år. Beholde, utvikle og rekruttere I 2014 er det gjennomført kompetansesamlinger med tema medarbeiderskap i regional utvikling. Målsettingen med dette arbeidet er gjøre ledere og medarbeidere mer bevisste og profesjonelle i samarbeidsrelasjoner med eksterne samarbeidsparter. Hedmark fylkeskommune har i 2014 rettet større oppmerksomhet på et systematisk rekrutteringsarbeid. Det er inngått rammeavtale for ekstern konsulentbistand i forbindelse med lederrekruttering. Fylkeskommunen deltar også aktivt på arbeidslivsmesser og profilering overfor aktuelle jobbsøkergrupper. Hedmark fylkeskommune skal ta inn 24 nye lærlinger hvert år. Pr var det registrert 38 lærlinger i Hedmark fylkeskommune. Lønnsnivået i fylkeskommunen følger den nasjonale utviklingen i offentlig sektor. Den totale årslønnsveksten for 2014 er på 3,5 %. Det er svært liten bruk av overtid og liten bruk av ubekvem arbeidstid. Sykefravær IA-avtalen er fornyet for I denne avtalen heter det at sykefraværet ikke skal overstige 4,9 %. I 2014 var det totale sykefraværet på 5 %, det samme som Sykefravær omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær, Sykefraværet varierer mellom stillingsgrupper og type arbeid. I 2014 var det totale sykefraværet for kvinner og menn på hhv. 6,4 % og 3,2 %, mot 6,3 % og 3,4 % i Sykefravær etter kjønn og aldersgrupper % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% <25 år år år år år år år år år >64 år K 0,094 0,053 0,05 0,044 0,047 0,073 0,063 0,076 0,092 0,045 M 0,02 0,038 0,007 0,011 0,017 0,035 0,045 0,041 0,048 0,027 Kjønn Kvinne 49,01 49,17 48,41 48,48 48,62 48,72 49,54 Mann 51,19 50,99 50,21 50,21 50,16 49,84 50,61 Totalt 49,98 49,98 49,20 49,22 49,22 49,20 49,99 Det er små endringer i aldersfordelingen fra 2013 til Gjennomsnittsalderen er høyere i 2014 enn i Gj.sn. sykefraværsprosent Fylkeshuset 4,60 6,30 4,50 4,30 Tannhelsetjenesten 7,10 7,90 8,20 8,10 Eiendom og Innkjøp 6,20 7,30 6,20 5,00 Videregående skoler 4,90 5,10 4,70 4,80 Hedmark fylkeskommune 5,10 5,60 5,00 5,00 År Antall ansatte Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

9 Mangfold og likestilling Det overordnede målet for mangfold- og likestillingsarbeidet er å skape et miljø med aksept, respekt og likebehandling for alle ansatte uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet, religion mv. Mangfold og likestilling er et av fire innsatsområder i fylkeskommunens arbeidsgiverstrategi. Ved alle kunngjøringer av ledige stillinger gjøres det kjent at fylkeskommunen er en IA-bedrift og aktivt ønsker et mangfold på arbeidsplassen. Det legges stor vekt på å tilpasse arbeidsplassen i tråd med den enkeltes behov. Fylkeskommunen skal også rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne på arbeidsrettede tiltak. I handlingsplanen for likestilling og mangfold (2013) er det nedfelt en målsetting om at antall nytilsatte med etnisk minoritetsbakgrunn skal tilsvare minst 9 % pr år. Antall nytilsatte med nedsatt funksjonsevne skal tilsvare minst 2 % pr år. Mulighetene for å registrere statistikkopplysninger om etnisk bakgrunn og grad av funksjonsevne er begrenset. Det samarbeides derfor med bl.a. Statistisk Sentralbyrå for å finne aktuelle og pålitelige metoder for å måle dette. Hedmark fylkeskommune har i flere år hatt som målsetting at 50 % av topp- og mellomlederne skal være kvinner. Dette målet er nådd når det gjelder mellomledere, men ikke for toppledere hvor bare 3 av 9 er kvinner. Det er en relativ god kjønnsbalanse i organisasjonen. Av lederstillinger med personalansvar er det nå 80 kvinner og 77 menn. Ved stillingsutlysninger oppfordres kvinner til å søke lederstillinger. Det legges også spesielt til rette for at kvinner kan søke kompetansehevende tiltak. Stillingsnivå År K (%) M (%) Antall Fylkeskommunen Totalt Toppledere (kap ) Ledere (kap ) Medarbeidere (kap. 4) Rådgivere (kap. 5) Andelen ansatte som har heltid er noe økt i forhold til Spesielt gjelder dette for kvinner, hvor andelen med hel stilling har økt fra 55 % til 62 %. Lærere i videregående skoler er den gruppen som har flest deltidsansatte. I Handlingsplanen for likestilling og mangfold er ett av tiltakene å tilby deltidsansatte økning i stillingsprosent. Deltidsansatte har også fortrinnsrett til utvidet stilling dersom vedkommende er kvalifisert for utlyst ledig stilling. Der det er mulig søkes det å slå sammen delte stillinger. Funksjon Kvinner Menn Fylkesordfører 1 Fylkesvaraordfører 1 Fylkesråd 2 2 Fylkestingsrepresentanter Fylkesdirektør 1 Assisterende fylkesdirektør 1 Fylkessjefer 2 3 Stabs- og serviceledere 5 4 Rektorer 8 6 Ledere med personalansvar(kap. 3 hta) Øvrige medarbeidere Stillingsstørrelse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Stillingstørrelse - kjønnsfordeling Kvinne Mann >50 % stilling 50 % - 74 % stilling 75 % - 99 % stilling 100 % stilling Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 9

10 Eiendomsforvaltningen Fylkeskommunens eide bygningsmasse utgjør totalt m2 i bruttoareal. Eide grunnarealer utgjør dekar. Ut over dette leies nødvendig bygningsmasse og grunnarealer. Eiendommen Lundbo ved Ankerskogen ble solgt til Hamar kommune i I forbindelse med utbyggingen av Rv 3 er eiendommen Godly i Alvdal kommune solgt til Statens Vegvesen. Mål og resultater Brannforebyggende tiltak Kartlegging av forskriftsmessige avvik i fylkeskommens bygningsmasse har avdekket et stort behov for oppgradering. Det er avsatt midler til disse tiltakene i økonomiplanen. Det antas at etterslepet vil være løst innen 2016, forutsatt at noe av dette blir løst gjennom de større investeringsprosjektene. Energiøkonomisering I henhold til vedtatt Energi- og klimaplan gjennomføres det tiltak for å oppnå energisparing, samt fase ut alle oljefyrte enheter for oppvarming. I 2014 ble oljefyr ved Solør videregående skole (avd. Flisa) tilknyttet Hovedmål 1 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall Resultat Antall kvm pr. elev av total bygningmasse skoler 26,6 25, Antall kvm pr. elev for skoler eksl. Naturbruk 23,4 22, Antall kvm pr. elev for skoler med Naturbruk 90,4 89, Forvaltningsutgifter (kr pr. m2) Brukertilfredshet med leverte forvaltningstjenester (FDVU) 4,1 Profesjonell og Luftkvalitet i klasserom 3,5 kostnadseffektiv eiendoms Temperatur i klasserom 3, Antall pålegg fra brann- og el-tilsyn 0 0 forvaltning Bygningsmassens gjennomsnittlige tilstandsgrad 1,3 1,3 1, Samlede energikostnader (kr pr. m2) 96,90 86, Andel forbruk elektrisk energi 60 % 62,4 % Andel forbruk fjernvarme/bio 39 % 37,5 % Andel forbruk fossil energi 1 % 0,1 % Brukertilfredshet med byggeprosesser 4,1 Profesjonell og kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Arbeidet med energireduksjon gjennom energioppfølgingssystem og sentralt driftsstyringssystem er videreført fra , og har medført at energiforbruket ved virksomhetene er redusert. Resultat av brukerundersøkelse viser en gjennomsnittlig brukertilfredshet på hhv. 3,5 for luftkvalitet og 3,4 for temperatur (skala fra 1-6, hvor 6 er best). Ved noen skoler er det utfordringer knyttet til luftkvalitet og temperatur. Fokus på luftkvalitet, temperatur og energioppfølging vil fortsatt være høyt prioritert. I 2014 har det pågått byggearbeider for et nybygg på Storhamar videregående skole. Bygget skal erstatte gamle Ankerskogen videregående skole. Ved Ringsaker videregående skole i Brumunddal planlegges et nybygg som blant annet skal erstatte virksomheten i Moelv. Universell utforming Det vært gjennomført tiltak av universell utforming på Stange, Skarnes, Storsteigen og Øvrebyen videregående skole. Tiltakene har vært utbedringer av parkeringsplasser, atkomstforhold og tilpasning av toaletter. fjernvarme. Fylkeskommunen har nå kun ett anlegg igjen hvor olje benyttes som oppvarmingskilde. Arbeid med å utrede muligheter for utfasing av dette startet i Ved Storsteigen videregående skole er det installert nytt ventilasjonsanlegg i internatet. I tillegg har arbeidet med utskifting av vinduer fortsatt som en del av planlagt vedlikehold. Planlagt vedlikehold I 2014 ble det gjennomført 40 vedlikeholdstiltak og utskiftinger på til sammen 9 mill. kroner. Av større tiltak kan nevnes: Utvendig maling av bygg ved Solør videregående skole, avdeling Flisa Ny taktekking ved Solør videregående skole, avdeling Sønsterud Utskifting av vinduer og lysarmaturer ved Stange videregående skole Utskifting av vinduer og ytterdører ved Øvrebyen videregående skole Planlegging av nytt tak på internatet ved Jønsberg videregående skole ble igangsatt i 2014 og skal etter planen fullføres i Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

11 Etikk og internkontroll Hedmark fylkeskommune har egne etiske retningslinjer (2013) for ansatte. Disse skal bidra til at ansatte opptrer og utfører sine oppgaver etter anerkjente etiske prinsipper for offentlig forvaltningsvirksomhet. I tillegg til forståelse av fylkeskommunens verdier og krav til integritet, legger de etiske retningslinjene vekt på etisk refleksjon blant medarbeiderne. Etisk refleksjon er innført som metode for bevisstgjøring om etiske problemstillinger. Det er utviklet totalt ti ulike verktøy for dette. Arbeidet har hatt høy prioritet i 2014 og det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke forankring og motivasjon i etikkarbeidet. Det er utarbeidet en egen brukerveiledning for verktøyene som nå tilbys enheter og virksomheter. Videre er det etablert en egen intranettside for å stimulere og følge opp etikkarbeidet i hele organisasjonen. Det er også ved flere virksomheter gjennomført kurs- og seminarer med etikk og etisk refleksjon som tema. Etisk refleksjon forventes gjennomført på jevnlig basis på alle nivåer i organisasjonen. Fylkeskommunen har i 2014 styrket egen kompetanse på områder som handler om interne ordninger for klage, varsling og etisk standard. Fylkeskommunen har i flere år arbeidet aktivt med etiske problemstillinger knyttet til innkjøp og samfunnsansvar i verdikjeden. Begge aspekter er nedfelt i fylkeskommunens nye innkjøpsstrategi og innkjøpspolitikk fra I forholdet til tilbydere og leverandører skal all samhandling skje forutberegnelig, gjennomsiktig og etterprøvbart samtidig som tilbyders forretningshemmeligheter beskyttes. I fylkeskommunens standard avtalevilkår stilles det minimumskrav, bl.a. til oppfyllelse av ILOs (International Labour Organization) kjernekonvensjoner samt norske lønns- og arbeidsvilkår for arbeid som utføres i Norge. Fylkeskommunes finansportefølje forvaltes i henhold til forutsetningene om etisk standard i finansreglementet. Det heter i finansreglementet bl.a. at «Hedmark fylkeskommunes finansportefølje skal forvaltes på en måte som ikke medfører risiko for at fylkeskommunale midler medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av humanitære prinsipper, krenkelser av menneskerettighetene, korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser». Fylkeskommune har det siste året arbeidet med et dokument for internkontroll og forbedring som skal bidra til å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen gjennom at lover og regler etterleves og at uønskede hendelser oppstår. Arbeidet ferdigstilles våren Internkontrolldokumentet bygger på veiledere fra Kommunenes sentralforbund og Transparency International Norge om henholdsvis Rådmannens internkontroll og Antikorrupsjonsarbeid. Dokumentet gir et sammendrag av fylkeskommunens interne føringer og retningslinjer som er utgitt av stabog serviceenheter og gir samtidig en oversikt over mangfoldet og kompleksiteten i regelverket som ledere og medarbeidere må forholde seg til. Sentrale elementer i fylkeskommunens forbedringsarbeid når det gjelder internkontroll og arbeid med antikorrupsjon er systematisk bruk av verktøy som risikoanalyse og etisk refleksjon. Dokumentet Internkontroll og forbedring i Hedmark fylkeskommune gir en beskrivelse av ledelsens ansvar og medarbeideres medvirkning er poengtert. Videre gis en beskrivelse av overordnede strategier, styringssystem og føringer som er felles for hele organisasjonen. Støttefunksjoner er omtalt i egne kapitler. Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 11

12 Utdanning Fylkeskommunens ansvar innenfor utdanning omfatter: videregående opplæring for ungdom oppfølgingstjeneste for ungdom i alderen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i utdanningssystemet opplæring innen kriminalomsorgen opplæring innen helse- og barnevernsinstitusjoner Mål og resultater Hovedmål 1 Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Øke andel elever som 1.1 fullfører og består videregående opplæring på 5 år % Andel fullført og 68,2 % 68,7 % 67,9 % bestått etter 5 år (2006-kullet) (2007-kullet) (2008-kullet) - både studieforberedende og yrkesfag (4års løp) Øke andelen som fullfører og består skoleåret Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet Øke karakter snittet for elever på Vg studieforberedende Øke karaktersnittet for elever på Vg2 yrkesfag Andel fullført og 81,7 % 78,5 % (2011/12) 80,9 % (2012/13) 81,5 % bestått skoleåret (2013/14) Andel elever med direkte overgang: Vg1 til Vg2 Vg2 til lære/vg3 Vg3 til lære/yrkeseller st.komp. (Sommer 2011) 81,8 % 77,7 % 72,0 % (Sommer 2012) 78,8 % 79,8 % 69,7 % 80 % 1) 81 % 1) 71 % 1) (Sommer 2013) 83,6 % 78,2 % 71,6 % Karatergj.snitt for avganselever på Vg3 studieforbr. 3,9 (2011/12) 2) 4,0 (2012/13) 2) 4,1 (2013/14) 2) (standpunktkarakter) Karaktergj.snitt for avgangselever på Vg2 yrkesfag 3,7 (2011/12) 2) 3,7 (2012/13) 2) 3,7 (2013/14) 2) (standpunktkarakter) 1.6 Redusere elevfraværet Elevfravær 8,6 % (2011/2012) 8,7 % (2012/13) 8,5 % 7,8 % (2013/14) Sørge for at OT ungdom får Andel undom som har 1.7 tilbud om opplæring, arbeid vært i kontakt med 23 % 29 % eller andre kompetansefremmende tiltak, eller en som er tilbake i skole/ Oppfølgingstjenesten og (1. okt. 2011) (1. okt. 2012) 31 % 29 % 3) kombinasjon av disse lære påfølgende skoleår 1.8 En større andel elever fullfører og består sin Andel formidlet til lærekontrakt per 1. okt. av 61,7 % 58,1 % 63,0 % 77,6 % yrkesfaglige utdanning rettselever som har søkt 1) Målsetningen er endret ift fylkestingets vedtak i sak 82/11 2) Ny beregningsmetode innført fra skoleåret 2013/2014. Restultatene for 2012 og 2013 er justert i henhold til ny beregningsmetode, og kan således ikke sammenlignes med tidligere oppgitte resultater og måltall 3) Utdanningsdirektoratet - status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 2014 Skoleåret 2013/14 var det elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever per pedagogisk årsverk var 8,4. Dette er en liten nedgang fra skoleåret 2012/13. Antall elever per pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,9 i 2013/14. Dette var en svak økning fra året før. I Hedmark fikk 89,2 % av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 7,2 % av elevene gjorde omvalg høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og man ser en god utviklingstrend de siste årene. 12 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

13 Øke andel elever som fullfører og består videregående opplæring på 5 år Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2014 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2008, og gir status for disse i Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 67,9 %, noe som er en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2007-kullet. Det nasjonale nivået økte på samme tidspunkt fra 69,3 % til 70,6 %. Nedgangen i Hedmark kan bl.a. ha sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 i gjennomsnitt hadde lavere grunnskolepoeng enn foregående kull ,2 Gjennomstrømning 5 år (SSB) 68,4 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 70,6 laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Øke andelen som fullfører og består skoleåret I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring per skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2013/14 var 81,6 % i Hedmark. Her ser man en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram ,7 68,2 67,9 64,7 64,9 63,9 63,7 62, kullet 2002-kullet 2003-kullet 2004-kullet 2005-kullet 2006-kullet 2007-kullet 2008-kullet Alle fylker Hedmark Gjennomføring pr. skoleår (prosent) 80,9 81,6 77,9 78,5 2010/ / / /14 Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom man tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter, eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er imidlertid kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 % på landsbasis opp med fagkompetanse. Samtidig vil det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er derfor en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller en stor rolle ift. elevens prestasjoner. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå, er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de Øke andel elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 var for skoleåret 2013/2014 på 83, 6 %, mens det tilsvarende tallet for skoleåret 2012/2013 var på 78,8 %. Dette er et godt resultat og ligger 3,3 prosentpoeng over målsettingen for 2013/2014. Dette tyder på at det gjøres en god jobb på skolene for å få elevene til å fullføre på normert tid. Når det gjelder elever med direkte overgang fra Vg2 til lære/vg3 for skoleåret 2013/2014 er tallet 78,2 %, en nedgang på 1,6 prosentpoeng fra forrige skoleår og 2,8 prosentpoeng lavere enn måltallet. Nedgangen er bekymringsfull siden det jobbes intensivt med å få yrkesfagelever over i lære. Det er en realitet at det er en for stor andel Vg2-elever på yrkesfag som ikke søker læreplass, samtidig som det innenfor flere bransjer er vanskelig å skaffe læreplasser. Det er mange elever som søker Vg3 påbygg for å få studiekompetanse, samtidig som det er en liten økning i antall elever som går alternativt Vg3 i skole. Andel elever som etter Vg3 går ut i lære eller avslutter med yrkes- eller studiekompetanse skoleåret 2013/2014 er 71,6 %. Dette er 1,9 prosentpoeng høyere enn skoleåret 2012/2013. Ut fra en målsetting på 71,0 %, er det grunn til å være fornøyd med resultatet, samtidig som det må arbeides aktivt med å bli enda bedre. Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 13

14 Øke karaktersnitt for elever på Vg3 studieforberedende Karaktersnittet for Vg3 studieforberedende utdanningsprogram var for skoleåret 2013/2014 på 4,1. Dette er økning på 0,1 fra forrige skoleår, og resultatet bekrefter en positiv utvikling. Det er satt i gang flere tiltak som kan ha bidratt positivt til en slik utvikling Skolebasert kompetanseutvikling knyttes til områder hvor skolene ser behov for å forbedre egen praksis. Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er eksempel på et område mange av skolene arbeider med. Flere skoler jobber også systematisk med å styrke hjem-skole samarbeidet, og alle har tiltak for å få ned elevfraværet. Mange skoler har i tillegg tiltak for spesielt tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune iverksatte våren 2014 et skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene samt at lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i læringsledelse. Alle de videregående skolene har hatt anledning til å søke om deltakelse. Skoler som deltok i prosjektet Klasseledelse kan velge en av tre frivillige moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig modul videre. Øke karaktersnitt for elever på Vg2 yrkesfag Karaktersnittet på Vg2 yrkesfag var for skoleåret 2013/2014 på 3,7. Dette er tilsvarende som forrige skoleår. FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som er videreført etter Ny GIV. Hensikten er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktigfor å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet med FYR og la inn ekstra ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Redusere elevfraværet Høyt fravær er ofte en indikator om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager per elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14,9 dagers fravær til 7,8 % skoleåret 2013/14. Resultatet i skoleåret 2012/13 var 16,6 dager (8,7 %) ,4 Hedmark 11/12 14,8 Nasjonalt 11/12 Selv med en nedgang i gjennomsnittlig fraværsdager på 1,7, ser man at elevfraværet i Hedmark er jevnt høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det, vurderes en differanse på denne indikatoren på over 2 dager som stor. Ser man på gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2013/14, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet på 19,2 dager. Sørge for at OT-ungdom får tilbud om opplæring, arbeid eller andre aktiviteter Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som hvert år kontakter alle ungdommer i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. I skoleåret 2013/14 var 1566 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2012/13. Det arbeides intensivt i Oppfølgingstjenesten for å få flere av ungdommene som er i oppfølgingstjenesten tilbake i skole/lære eller annen aktivitet påfølgende skoleår. Måltallet for 2014 var 31 %, men resultatet ble 29 %, dvs. det samme som etter skoleåret 2012/2013. Dette betyr at trykket må holdes oppe for å oppnå bedre resultater. Antall ungdommer som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene. Skoleår Opplæring Finn Din Vei Fraværsdager (gj.snitt) 16,6 Hedmark 12/13 14,7 14,9 Nasjonalt 12/13 Hedmark 13/14 Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 08/ / Startet / høsten / /13 502*) 93*) / En større andel elever fullfører og består sin yrkesfaglige utdanning Per 1. oktober 2013 var 58,1 % av søkere til lærekontrakt med ungdomsrett formidlet. Tallmessig utgjorde dette 532 søkere, mens 309 var formidlet. 3. november 2014 var tilsvarende tall 77,6 %. Søkertallet var da 630, av disse var 482 formidlet. Dette viser en positiv utvikling. 12,4 Nasjonalt 13/14 14 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

15 Totalt ble det godkjent 565 lærekontrakter i 2014 mot 556 i Dette inkluderer formidlede elever med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett Godkjente kontrakter pr. år 548 Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Det er kun 4 % som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Læringsresultater Ser vi på karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1, var det en positiv utvikling i Hedmark skoleåret 2013/14. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene for karakterutvikling er mer interessante på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2013 viste at i snitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Ser vi på elevenes kjønn og utdanningsprogram, finner vi imidlertid noen forskjeller. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter. Relativt mange elever opplevde ikke å ha en kultur som støtter læring i elevgruppa. Dette gjaldt i større grad elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. Elevene opplevde å få mindre støtte hjemmefra, jo eldre de var. Sammenlignet med nasjonale tall, opplevde elevene i Hedmark i litt mindre grad at de hjemme oppmuntret dem i skolearbeidet og forventet at de gjorde så godt de kunne på skolen. Dette gjaldt flere elever på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. 2,6 % av elevene på videregående skoler i Hedmark svarte i Elevundersøkelsen 2013 at de opplevde mobbing på skolen. Man kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Spesialundervisning Skoleåret 2013/14 ble det fattet 245 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark. Dette tilsvarer 3,5 % av elevtallet og er en nedgang fra 5,7 % forrige skoleår. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2013/14 finansierte og gjennomførte Hedmark fylkeskommune opplæring av ca. 500 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 550 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. 431 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 180 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring i institusjoner innen barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innen barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Økonomisk resultat Hovedtjeneste 2 Utdanning viser et netto mindreforbruk på 45,6 mill. kroner etter korrigering for merforbruk/ pensjonsutgifter (15,1 mill. kroner). Brutto budsjettramme var på 1.360,1 mill. kroner. Skolenes andel av mindreforbruket er 36,5 mill. kroner. Sentrale opplæringsmidler viser et mindreforbruk på 18,4 mill. kroner. Videre er det et mindreforbruk innen den sentrale eiendomsforvaltningen på 7,2 mill. kroner, bl.a. knyttet til forskjøvet planlagt vedlikehold ved Jønsberg internat. Når en vurderer årets mindreforbruk ved skolene og sentrale opplæringsmidler på til sammen 54,9 mill. kroner må en ta i betraktning at budsjettet for 2014 ble styrket med 44,5 mill. kroner i overført mindreforbruk fra Det overførte mindreforbruket er ikke disponert i sin helhet og forklarer derfor deler av resultatet for Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 15

16 Andre viktige hendelser Skoleeierprisen 2014 til Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune fikk den nasjonale skoleeierprisen Fylkeskommunen fikk prisen for sitt grundige arbeid med å få flere ungdommer til å gjennomføre det videregående skoleløpet. De 14 videregående skolene i fylket har vist en positiv utvikling de siste årene. 68,2 % av kullet som startet opp i 2006 gjennomførte det videregående skoleløpet, mens tallet for 2001-kullet var 62,6 %. I juryens begrunnelse sies bl.a.: Resultatene bryter, i positiv forstand, med sammenhengen mellom utdanningsnivå i befolkningen og læringsutbytte fra grunnskolen. Det er god grunn til å anta at den positive resultatutviklingen springer ut av et solid pedagogisk arbeid i klasserommene, og systematikk og langsiktighet i styrings- og ledelsesarbeidet. Hedmark fylkeskommunes gode resultatutvikling bør være av nasjonal interesse siden gjennomføring i videregående opplæring er en sentral målsetting i nasjonal utdanningspolitikk. Hedmark fylkeskommune bygger på erkjennelsen av at læreren framstår som den faktor som har den mest kraftfulle innflytelse på elevenes læring. Videre heter det: Rammeverket omkring behandlingen av tilstandsrapporten bidrar til å gi den politiske skoleeieren dyp innsikt og gode verktøy for styring og ledelse. Tverrpolitisk enighet omkring de overordnede målsettinger, slik de er nedfelt i Opplæringspolitisk plattform, gir kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet på alle nivå. Fylkeskommunen var tidlig ute med å gi tilbakemelding til kommunene på elevresultater. Hedmark fylkeskommune utøver et helhetlig og systematisk skoleeierskap fra fylkestinget og helt ned i klasserommene. Det er en markert oppgang i antall og andel hedmarksungdom som fullfører og består videregående opplæring. Den positive utviklingstrenden i Hedmark gir visshet om at riktige grep er tatt, og gir helt sikkert motivasjon til ytterligere innsats, utvikling og forbedring. Fylkessjef Tore Gregersen (fra venstre) og fylkesråd Aasa Gjestvang mottok Skoleeierprisen 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Torvild Sveen 16 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

17 Tannhelse I Lov om Tannhelsetjenesten 1-2 heter det at: «Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling». Loven fokuserer på at forebyggelse skal prioriteres foran behandling. Mål og resultater Det helsefremmede og forebyggende arbeidet for de ulike brukergruppene gjennomføres etter planer som utarbeides ved den enkelte tannklinikk. Planen tar utgangspunkt i Tannhelsetjenestens virksomhetsplan og skal være basert på en analyse av tannhelseresultatene siste år. Hovedmål 1 Gjennom et godt tilgjengelig tilbud med vekt på forebygging bidra til god tannhelse Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Gi tilbud til 1.1 befolkningen i alle fylkets 22 kommuner 1.2 God tannhelse med vekt på forebygging Tidsriktige og 1.3 representative tannklinikker 1.4 Rekruttere nye og beholde egne ansatte 1.5 Fornøyde brukere Oppnådd. Tilbud via egne tannkl. eller Videreføres Samarbeide med avtaler med private tannleger på dagens 55 private ad i alle fylkets 22 kommuner nivå rusmisbrukere Videreføres på dagens nivå Andel under tilsyn (alle grupper) 94 % 95,5 % 94 % 95,2 % Etterslep (Etterslep = mer enn 1 mnd forsinkelse i forhold til avtalt tid) (alle grupper) 8,1 % 8,3 % 8 % 6,6 % Gjennomsnittlige DMFT 3år: 0,2 5år: 0,6 12år: 0,8 15år: 18år: 3,3 3år: 0,2 5år: 0,5 12år: 0,7 15år: 1,9 18år: 3,4 3år: 0,1 5år: 0,5 12år: 0,8 15år: 2,0 18år: 3,2 3år: 95 % 3år: 95,3 % 3år: 96 % 5år: 84 % 5år: 85 % 5år: 85 % Andel kariesfrie 12år: 65 % 12år: 67,9 % 12år: 68 % 15år: 15år: 43,8 % 15år: 40 % 18år: 26 % 18år: 26,6 % 18år: 28 % Antall uniter skiftet ut (tannlegestol med tilh. utstyr) Antall dentale innred. skiftet ut Antall klinikker hvor venteromsmøbler er skiftet ut Ok -bra på Ja for begynnerlønn, ellers Bedre lønnsnivå for tannleger begynnerlønn enn landsgjennomsnittet - fokus på som landet midtskiktet Følge veksten i landet 3år: 0,2 5år: 0,6 12år: 0,6 15år: 1,7 18år: 3,0 3år: 95,4 % 5år: 83,5 % 12år: 70,7 % 15år: 47,4 % 18år: 30,3 % I øvre skikt for begynnerlønn. Rettet opp skjevheter i Turnover i tannlegestillinger 34 % 20 % 20 % 20 % Antall ubesatte tannlegestillinger Andel voksenbehandling 29 % 27 % % 26 % Fornøyd med behandlingen (skala fra 1-6, hvor 6 er best) 5,57 5,61 5,57 5, Fornøyd med tilgjengelighet, service og informasjon 95 % 94,2 % 95 % 95,6 % Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 17

18 Tannhelsetjenesten ved Fylkestannlegen har overordnede samarbeidsavtaler med kommuneansvarlige, som følges opp med årlige møter med helsesøstre, barnehagepersonell og helse- og sosialtjenesten i hver kommune. Fra 2015 satses det på å få på plass tilsvarende avtaler med barnevern og fengsel. Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at pasienten selv, eller ved hjelp av andre personer, kan ta ansvar for egen tannhelse. Våre brukere skal få veiledning om sin tannhelse og anbefalinger om tiltak som er nødvendig for å opprettholde god tannhelse hele livet. Tannhelsetjenesten har totalt 180 hel- og deltidsansatte fordelt på 143 årsverk. Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner I Hedmark har fylkeskommunen 22 tannklinikker og er, med unntak av Rendalen og Engerdal, tilstede i alle fylkets 22 kommuner. I Rendalen får befolkningen tilbud om tannbehandling enten ved Tynset eller Stor- Elvdal tannklinikk. I Engerdal kommune har fylkeskommunen samarbeidsavtale med en privatpraktiserende tannklinikk; en ordning som har vart siden 70-tallet. Den private tannklinikken har årlig tilsynsbesøk av fylkestannlegen for å sikre at tilbudet er i tråd med den offentlige tannhelsetjenestens virksomhetsplan når det gjelder mål og resultater. God tannhelse med vekt på forebygging I 2014 er målsettingen for andel under tilsyn (alle grupper) oppnådd. Det har vært gjennomført tilsyn med totalt personer i Hedmark. Dette er en økning på personer i forhold til Totalt voksne betalende pasienter har vært under tilsyn i Tannhelsetjenesten oppnådde bedre tannhelseresultater enn i Fokus på forebygging rettet mot aldersgruppen år har gitt resultat. Tidsriktige og representative tannklinikker På grunn av overførte midler fra tidliggere år har tannhelsetjenesten forskuttert utskiftingstakten for bl.a. tannlegestoler slik at ved utgangen av 2014 er få enheter eldre enn 6 år. Rekruttere nye og beholde egne ansatte Tannhelsetjenesten har siden 2008 hatt en utvikling der turnoverprosenten for tannleger har variert mellom 10 % (2008) til 34 % (2012). De to siste årene har det vært en turnover på 20 %. Bakgrunnen for dette er at søkerne til ledige stillinger i Hedmark primært ønsker seg stillinger i Oslo-området og dagpendler i påvente av ledige stillinger mer sentralt. Situasjonen er utfordrende og det gjøres forsøk med ulike tiltak for å redusere turnover, blant annet etableringstilskudd med to års bindingstid. Andelen voksne betalende pasienter har gått noe ned de tre siste årene, men er også i 2014 innenfor det målet som er satt. Fornøyde brukere Siden 2004 har Tannhelsetjenesten gjennomført en årlig brukerundersøkelse. I år som i fjor viser undersøkelsen at pasientene er svært fornøyde med de tjenestene som tannhelsetjenesten utfører. Dette gjelder både behandling, tilgjengelighet, service og informasjon. Økonomisk resultat Hovedtjeneste 3 Tannhelse viser et mindreforbruk på 5,6 mill. kroner. Til grunn for resultatet ligger også en overført besparelse fra 2013 på 3.7 mill. kroner. Brutto budsjettramme var på 136,8 mill. kroner. Resultatet er fordelt med et mindreforbruk på 4,7 mill. kroner for fylkestannlegen og 0,9 mill. kroner for den sentrale eiendomsforvaltningen knyttet til husleie/eiendomsdrift ved tannklinikkene. Andelen med «null hull» i enkelte årskull for 2014 sammenliknet med landet for øvrig: Årskull 3 år 5 år 12 år 15 år 18 år Hedmark 2014 (2013) 95,0 % 84,0 % (85,0 %) 70,7 % (67,9 %) 47,0 % (44 %) 30,3 % (26,6 %) Norge 2014 (2013) 82,0 % (82,9 %) 59,8 % (56,5 %) 20,9 % (19,8 %) Grunnlaget for god tannhelse legges tidlig 18 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

19 Andre viktige hendelser Zendiumprisen Zendiumprisen er landets eneste pris for forebyggende tannhelsearbeid. Prisen er på kroner og gikk i 2014 til Hedmark fylkeskommune sammen med fem kommuner i Sør-Østerdal; Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot og Elverum. Prisen er gitt på grunnlag av et prosjekt som fokuserer på tilbud av tannhelsetjenester til brukere av hjemmesykepleien (C2-prosjektet), samt videreføring av samarbeidet med Elverum kommune. Gjennom arbeidet har man tatt initiativ til å føre tannhelsen inn i samhandlingsreformen, en reform som tannhelsetjenesten i utgangspunktet ikke er inkludert i. Ved å gjennomføre kurs og møter ønsker man å heve kompetansen om tann- og munnhelse blant pleie- og omsorgspersonalet i de fem kommunene. Arkiv Det ble i 2014 inngått avtale mellom Fylkesarkivet i Oppland og Hedmark fylkeskommune ved Fylkestannlegen om deponering og sortering av gamle papirjournaler fra før Om lag halvparten er ferdig sortert og arkivert i løpet av Arbeidet forventes å være avsluttet i løpet av Endring i tannhelsetjenesteloven (ESA-saken) EFTA sitt overvåkingsorgan ESA har i sitt vedtak 12. mars 2014 slått fast at tannhelsetjenestene som fylkeskommunen velger å tilby voksne pasienter mot betaling, må holdes adskilt fra offentlig støtte. Som følge av dette ble honorartakstene justert for at de skulle være på nivå med prisene til de privatpraktiserende tannlegene, jfr. FT-sak 17/14. Helse- og omsorgsdepartementet kunngjorde en forskriftsendring i tannhelsetjenesteloven med ikrafttredelse Formålet med forskriften er å bidra til å unngå kryssubsidiering mellom tannhelsetjenester som fylkeskommunen tilbyr i områder av fylket der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og tannhelsetjenester som tilbys i et marked i konkurranse med private tjenesteytere. Med «kryssubsidiering» menes i forskriften at offentlige midler brukes til å subsidiere tannhelsetjenester som tilbys voksne pasienter mot betaling, slik at fylkeskommunen oppnår en konkurransemessig fordel i forhold til private tjenesteytere. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 (FT 72/14), innføring av to-delt regnskapsføring i tannhelsetjenesten for å imøtekomme kravene i forskriften. Fylkestannlege Claes Næsheim (t.v.) mottok Zendiumprisen for 2014 under Samfunnsodontologisk Forum i Stjørdal. Til høyre Thorbjørn Willhelmsen fra Zendium. Foto: Tannstikka Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune 19

20 Plan og miljø Plan og miljø omfatter områdene: Kommunal veiledning i arealplansaker Kulturminnevern Fisk, vilt og vannforvaltning Energi og klima Samfunnsplanlegging, statistikk og geodata Mål og resultater Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer Én av tre planlagte fredningssaker ble ferdigstilt i Fredning av Terningen skanse ble en stor satsing som i tillegg til selve fredningssaken også omfattet skjøtsel- og skiltingsarbeid og gjennomføring av et stort arrangement i forbindelse med Grunnlovsjubiléet. De planlagte fredningene av Fabelaktiv og Prøysenstua søkes gjennomført i Hovedmål 5 God kommunal veiledning 5.1 Delmål Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør Hovedmål Resultatindikator Evaluering fra kommunene (skala 1-6, hvor 6 er best) Andel saker med frist besvart innen fristen Resultat 2013 Måltall ,9 5 4,1 Resultat % 90 % 78 % 6 Sikre og istandsette et representativt utvalg kulturminner/-miljøer som del av en helhetlig miljø- og arealforvaltning Delmål Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer Kvalitetssikrede og oppdaterte kulturminneregistre Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven gjennom publikasjoner, foredrag og kurs Resultatindikator Andel (%) av planlagte fredninger inneværende år som er gjennomført Antall kulturminner med mangelfull geometri og uavklart vernestatus skal red. med 5 % årlig Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat % 100 % 25 % 18 % 5 % 14 % Beskrivelse av gjennomførte tiltak Se tekstdel Se tekstdel Nummereringen av hovedmål, delmål og resultatindikatorer er tilsvarende som oppsettet i Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør Uttalelser til kommunale planer, avholdelse av fagdager og konferanser, samt direkte kontakt med kommuner er de viktigste elementer i fylkeskommunens planfaglige veiledning. Både i 2013 og 2014 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om dette i kommunene. Behandling av enkeltsaker har størst positiv fremgang i svarene, mens kommunene fremdeles er mest fornøyd med fylkeskommunens rolle i forbindelse med møter og samlinger. Resultatet på 4,1 er fortsatt en del lavere enn målet på 5,0 (skala fra 1-6, hvor 6 er best). Andel saker besvart innen fristen viser en forbedring fra 75 % til 78 % (målet er 90 %), og andel saker som er besvart mer enn 7 dager over frist har en liten negativ utvikling med økning fra 7 % til 8 % fra 2013 til Kvalitetssikrede og oppdaterte kulturminneregistre Det er oppdatert 526 kulturminnelokaliteter i kulturminnedatabasen «Askeladden» i 2014 for å kvalitetssikre kulturminneregistre for brukerne. Med et utgangspunkt på mangelfulle/uavklarte lokaliteter pr er dette en reduksjon på 14,4 %. Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven Satsingen på et kompetanseløft innen kulturminneforvaltning i kommunene fortsatte i Fem kommuner startet arbeidet med kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer med støtte fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. Planene gir et etterlengtet grunnlag for lokal forvaltning av kulturminneverdier i kommunene. Fylkeskommunen koordinerer og deltar aktivt i arbeidet gjennom møter, seminarer og samlinger med kommunene og frivillig sektor. 20 Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune

Årsberetning 2014. Hedmark fylkeskommune

Årsberetning 2014. Hedmark fylkeskommune Årsberetning 2014 Hedmark fylkeskommune Forsiden 1. Fylkesvei 27 med Rondane i bakgrunn. Foto: Gaute Moen 2. Fra Ungdommens Kulturmønstring (UKM) 2014. Foto: UKM Hedmark 3. Hedmark fylkeskommune påbegynte

Detaljer

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 25/16 FT 26/16 FT 27/16 FT

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 23/14 FT 24/14 FT 25/14 FT

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Avslutning av byggesaker 2014

Avslutning av byggesaker 2014 Saknr. 15/9567-1 Saksbehandler: Per Kr. Ljødal Avslutning av byggesaker 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1 Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport 2015

Tilstandsrapport 2015 Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 KORTVERSJON Forord Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall

Detaljer

Likestilling og mangfold

Likestilling og mangfold Likestilling og mangfold Årsmelding 2012 Likestilling og mangfold 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i RFK fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Høring - inntak til videregående opplæring

Høring - inntak til videregående opplæring Komite for utdanning og kompetanse Sak 038/13 Høring - inntak til videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Nordland fylkeskommune støtter forslagene til forskriftsendringer når det

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Saknr. 14/10063-88 Saksbehandler: Mari-Mette T. Solheim Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: 11.06.2012 Kl 11.00 Til stede: Forfall: Dessuten møtte: SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold 12/129 12/5895 De II Olympiske vinterleker for ungdom

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Ansatteoversikt Arb.sted Arb.sted Gj.snittsalde r Kjønn Antal l Årsverk 253300 0 Steinkjer vg skole 51 Menn 125 111,4 49 Kvinner 120 106,5 50 Totalt 245 217,9

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2016

BUDSJETTFORSLAG 2016 BUDSJETTFORSLAG 2016 Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Budsjettforslaget fra Rogaland Fremskrittsparti bygger på tidligere års prioriteringer. Rådmannen sitt forslag

Detaljer