100 år for Norsk Sykepleierforbund

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 5/2012 Lokale forhandlinger 4 NSF påvirker politikken 5 Nye studentledere år for Norsk Sykepleierforbund Da Bergljot Larsson (bildet) stiftet Norsk Sykepleierskeforbund for hundre år siden, var det nok ikke i hennes tanker at det hun og hennes medsøstre var opptatt av, også opptar forbundet i dag. Side /2012 1

2 NSF 100 ÅR Hundre års kamp for medlemmene og faget Å være politiker i en organisasjon som Norsk Sykepleierforbund (NSF) krever stor grad av tålmodighet. Flere av sakene som opptar forbundet i dag, var også viktig da NSF ble stiftet for hundre år siden. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Det grunnleggende NSF var opptatt av for hundre år siden, er vi også opptatt av i dag. Dette sier leder av Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By. Da NSF ble stiftet i 1912 var formålet å «danne et centralpunkt for den norske sykepleierskestand», «å verne om deres økonomiske og kollegiale interesser», og «at virke for sykepleierskestandens utvikling og sykepleiens fremskritt». Formålsparagrafen i dag sier blant annet at «NSF skal ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, kompetanseutviklende, lønns- og arbeidssosiale interesser» og «bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse». Tålmodighet For oss som er opptatt av interesse-, fag-, og samfunnspolitikk, er det viktig å bygge stein på stein. Det er slik dynamikken i politikken er; vi får ikke gjennomslag for alt vi ønsker med en gang. Vi må være tålmodige, sier By. Hun viser til konkrete eksempler som «skift/turnus-saken», der NSF krevde at arbeidstiden til kvinner i turnus skulle være den samme som for menn som jobber skift. Forbundet har jobbet med denne saken siden 1994, og fikk først gjennomslag i lønnsoppgjøret 2010, sier Forbundsleder Eli Gunhild By er an av flere markante ledere i Norsk Sykepleierforbunds hundreårige historie. I bakgrunnen et bilde av søstre på Malmøykalven i De var på sommerleir på for tuberkulosetruede barn. 2 05/2012

3 NSF 100 år By. Men heller ikke her er NSF i mål; det er kun de som jobber tredelt turnus (dag, kveld og natt) som får nyte godt av redusert arbeidstid. Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for at medlemmer som har de mest belastende jobbene, de som bare jobber natt, skal inkluderes. Så kampen for å integrere også dem fortsetter, sier hun. Sosial dumping er et annet eksempel. NSF har gjennom mange år hatt fokus på arbeidsforholdene til sykepleiere i private byråer, noe som til slutt kuliminerte i den nå velkjente Adecco-saken i februar En tillitsvalgt i NSF fortalte om uverdige forhold på det Adecco-drevne sykehjemmet Ammerudlunden i Oslo. Historiske milepæler TEKST: BERIT BERG Kamp om sykepleierutdanningen Det hevdes at NSFs første formann, Bergljot Larssons, viktigste prosjekt var å etablere den moderne sykepleien i Norge. Engasjementet for sykepleien og spesielt sykepleierutdanningen gikk som en rød tråd gjennom hennes liv og virke. Kampen for en enhetlig 3-årig utdanning pågikk i over 30 år, og endte med at Stortinget i 1948 vedtok «Lov om utdanning og offentlig godkjenning av sykepleiere». Det sies at formann Helga Dagsland i begynnelse av 1970-årene reiste tvil om det var mulig å forene krav til både bedre utdanning og høyere lønn. I en periode mente mange at NSF prioriterte utdanning foran lønn. Etter hvert kom kravet om høyere lønn og bedre arbeidsforhold, og NSFs lønnskrav ble fremmet med ny kraft i 70-åra. Sykepleieraksjonen i 1972 er ett eksempel på at sykepleiere ikke aksepterte å bli forbigått i lønnsforhandlinger. Arbeidervernloven også for sykepleiere Etter sterkt press fra NSF forandres dette. Loven ble vedtatt i Sykepleierskene omfattes av lovens bestemmelser, men arbeidsgiverne innvilges 2,5 års utsettelse for å iverksette loven for landets sykepleiersker. Dermed kom ikke sykepleierskene inn under arbeidervernloven før 1. juli Lønnsforhandlinger NSF markerte seg stadig med krav om høyere lønn, bolig og bedre arbeidsforhold. Forhandlingsretten var nok et tegn på at forbundet også ble en fagforening. I 1946 fikk NSF forhandlingsrett med Norske Kommuners Sentralforbund og i 1947 med Staten. Pensjonsordning for sykepleiere En merkesak i forbundets historie var da Lov om pensjonsordning for sykepleiere ble etablert i «Da fikk både menigmann, politikere og sykepleiere øynene opp for at NSF er en sentral aktør» Sykepleieraksjonen Forbundslederen trekker frem sykepleierpensjonen, som ble lovfestet i 1962, og sykepleieraksjonen i 1972, som viktige milepæler for norske sykepleiere. (Se sak til høyre). Hendelsene har vært viktig for NSF, og antall medlemmer har skutt i været etter Da fikk både menigmann, politikere og sykepleiere øynene opp for at NSF er en sentral aktør til å utvikle faget og samtidig fokusere på lønns- og arbeidsforhold for sine medlemmer, sier By. Et annet viktig moment for et sterkt forbund, er dets ledere. Vi har hatt markante og tydelige kvinneskikkelser som har «stått på skuldrene til hverandre». Det vil si at vi som er ledere bygger videre på våre forgjengeres erfaringer og støtter oss til dem, sier By. Sykepleieraksjonen i 1972 noe fundamentalt nytt En aksjonskomitè av sykepleiere gjennomførte punktstreiker fordi yrkesgruppen gjentatte ganger var grovt forbigått under lønnsforhandlinger. Aksjonskomiteen kom i dialog med regjeringen om sine krav og fikk stor oppmerksomhet i mediene. Det kom lite konkret ut av saken, men NSF oppnår forholdsvis gode resultater i de neste lønnsforhandlingene. Kamp om arbeidstid Sykepleierskenes arbeidstid ble tidlig en utfordring for NSF. Da loven om 10-timers arbeidsdag og 54-timers uke ble vedtatt i 1915, var sykepleierne unntatt for loven. Arbeidstiden var gjerne fra kl om morgenen til kl om kvelden, «uten nævneværdig hvile paa hele dagen». Ukentlig arbeidstid varierte mellom 54 og 70 timer dagtjeneste, mens nattjeneste var cirka 80 timer i uken. I 1920-årene rettet NSF henstillinger til både departement og sykehuseiere om at sykepleiernes arbeidsforhold må reguleres av lovverket. I 1935 forelå forslag til ny arbeidervernlov med 8-timers dag og 48-timers arbeidsuke, men sykepleierne var ikke tatt med i lovforslaget. Likelønn Siden 1960-årene har likelønn stått på dagsorden i NSF. Sykepleierforbundet har sammenlignet sykepleiere med mannsdominerte yrkesgrupper, blant annet ingeniører. På 2000-tallet krevde NSF likelønn mellom kvinner og menn med like lang utdanning på tvers av bransje og sektor. Kjønn og lønn Typiske kvinnedominerte yrker har historisk alltid vært plassert i lavere lønnsklasser enn menn og mannsdominerte yrker. I 1960 ratifiserte Norge ILO-konvensjonen om lik lønn for mannlig og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi. Selv om Norge etter dette har forpliktet seg til å fremme dette prinsippet, har det i praksis vist seg å være svært komplisert å komme til enighet om hva dette innebærer. I 1949 fikk NSF en henvendelse om forbundets syn på lønnspørsmålet for mannlige sykepleiere. Vedkommende, som stilte spørsmålet, mente at han som familieforsørger burde få høyere lønn enn sine kvinnelige kollegaer. NSFs hovedstyre svarte at «Vi må holde på likelønnsprinsippet, men overlot likevel saken til lønnskomiteen». 05/2012 3

4 LOKALE FORHANDLINGER Lønnsoppgjøret i KS er ikke over De sentrale lønnsforhandlingene i de fleste områder er avsluttet, men i KS-området skal det fortsatt forhandles om rundt 1,3 milliarder kroner. Her kan våre medlemmer sikre seg ytterligere lønnstillegg i år. TEKST: JOHS BRUVIK Selv om tariffoppgjøret i KS-området er godkjent og de sentrale forhandlingene avsluttet, er ikke tariffoppgjøret over. Det gjenstår fortsatt et viktig element. Med virkning fra 1. august skal det lokalt forhandles innenfor en ramme på 1,2 prosent. På landsbasis utgjør dette cirka 1,3 milliarder kroner. Forhandlingene skjer i den enkelte kommune/fylkeskommune til høsten og skal være avsluttet innen 15. november Lokale forhandlinger Det er ikke avtalt sentrale føringer for denne potten, men det er vist til punktene 3.2 og 3.3 i Hovedtariffavtalen (HTA) der det er gjort flere endringer i bestemmelsen om lokal lønnspolitikk. Endringene skal bidra til at den lokale lønnspolitikken skaper forutsigbarhet gjennom kriterier som de ansatte kan innrette seg etter. Den lokale potten vil også kunne bidra til en rimelig lønnsutvikling for våre medlemmer i lederstillinger og andre medlemsgrupper i HTA kapittel 4, som ikke omfattes av minstelønnsjusteringer ut over det generelle tillegget. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har forhandlingsutvalg i hver kommune/ fylkeskommune som vanligvis ledes av våre hovedtillitsvalgte. Forhandlingsutvalget fører de lokale forhandlingene på vegne av våre medlemmer. Forberedelsene til forhandlingene har vært i gang en god stund. I forkant av lokale forhandlinger avholdes det lønnspolitiske drøftingsmøter i kommunene hvor våre hovedtillitsvalgte deltar. Dette er møter der partene gir hverandre signaler i forhold til forventninger, prioriteringer og samhandling. Det kan være erfaringer fra tidligere forhandlinger, størrelsen på potten, gjennomgang av lønnspolitikken i kommunen og egne prioriteringer. Partene gir innspill på hva de anser som de største utfordringene og hva de vil prioritere i sine krav. I drøftingsmøtet skal det også avtales hvilke kriterier som skal legges til grunn for lokale lønnstillegg. Kvalifisert arbeidskraft Lokale forhandlinger er et viktig supplement til de sentrale forhandlingene og det er her arbeidsgiver kan vise at de vil ta i bruk de nødvendige virkemidlene Det er mange penger som skal fordeles ved lokale forhandlinger. Som medlem kan du være med å påvirke hvordan fordelingen skal være. Illustrasjonsfoto: yaymicro.com for å rekruttere og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft. Ulike sykepleiergrupper innehar disse kvalifikasjonene og har en nøkkelrolle blant annet når det gjelder implementering og gjennomføring av samhandlingsreformen. Arbeidsgiver bør derfor posisjonere seg best mulig for å sikre seg tilstrekkelig kompetanse i årene som kommer. De kan også bruke mulighetene gjennom årets lokale forhandlinger til å pynte på likelønnsstatistikken. Fortsatt er det innenfor høgskolegruppene at lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte yrker/utdanninger og mannsdominerte/yrker utdanninger er størst. Selv om det sentrale oppgjøret ga litt bedre uttelling for våre grupper enn ufaglært/ fagarbeider, er det fortsatt langt igjen til at utdanning lønner seg. Statistikk viser at blant annet sykepleiere har lavere livslønn enn arbeidstakere med videregående skole som kompetansenivå. Gode argumenter Som enkeltmedlemmer kan dere bidra til å sikre NSF et godt forhandlingsresultat. Møt opp på medlemsmøter som dere blir invitert til. Hjelp forhandlingsutvalgene med gode argumenter. For eksempel hvordan din kompetanse/ kunnskaper og ferdigheter kan bidra til å nå arbeidsgivers målsetninger, bidra til pasientenes/klientenes og deres pårørendes beste og til kollegers trivsel, sikkerhet og utvikling. Dette er også argumenter som kan tas opp i samtaler med arbeidsgiver. Husk at arbeidsgiver også fremmer krav. Vær nøye med utfylling av kravskjemaer som dere vil få ved å henvende seg til NSFs tillitsvalgt på den enkelte arbeidsplass. Dersom alle bidrar med sine kunnskaper og støtter opp om forhandlingsutvalgets arbeid er sjansene for et godt forhandlingsresultat for våre medlemmer de aller beste. 4 05/2012

5 ELI GUNHILD MØTER HELGA PEDERSEN NSF påvirker politikerne Neste år er det stortingsvalg. Det er lenge siden NSF startet forberedelsene til dette, blant annet ved å besøke de politiske partiene og komme med innspill til partiprogrammene deres. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Jeg har lest gjennom forslagene deres og synes det er mye bra. Arbeiderpartiets (Ap) nestleder Helga Pedersen ønsker velkommen til møtet på Stortinget med forbundsleder Eli Gunhild By og hennes team fra Sykepleierforbundet (NSF). Med seg har By innspill til Aps partiprogram for kommende valgperiode. Til stede var også Aps stortingsrepresentant Hadia Tajik. Politikere er generalister og har ikke den spisskompetansen som vi sykepleiere har. Det er viktig at vi har respekt for deres kunnskap, men det er også viktig at de respekterer vår kunnskap som sykepleiere, forklarer By, om hvorfor hun er opptatt av å ha god kontakt med politikere. Det er avgjørende at NSF påvirker politikere slik at vi får et best mulig helsevesen, til beste for pasientene. For å få dette til må vi ha dyktige sykepleiere, og dyktige sykepleiere må ha gode lønns- og arbeidsvilkår, mener forbundslederen. NSF presenterer fire hovedpunkter overfor de politiske partiene, saker som er viktig for medlemmene: Forebyggende og helsefremmede arbeid: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, en sammenhengende svangerskaps-, fødselsog barselsomsorg, psykisk helse, rus og utjevning av sosiale forskjeller. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en unik tjeneste med tilnærmet 100 prosent oppslutning. Men i følge Helsedirektoratet mangler tjenesten i alt 1550 årsverk, påpeker By. For å jobbe med fedme og psykisk helse blant barn og unge, er denne tjenesten sentral, repliserte Pedersen. Utvikling av helsetjenesten: Kvalitet og pasientsikkerhet, kompetanse, utdanning og forskning, kompetansebehov i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten, profesjonsutvikling for sykepleiere og innføring av kliniske ekspertsykepleiere. En klinisk ekspertsykepleier vil kunne bidra til bedret kvalitet og effektivitet både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier By. Sykepleiere «Politikere er generalister og har ikke den spisskompetansen som vi sykepleiere har» Aps nestleder, Helga Pedersen, og NSF-leder, Eli Gunhild By, hadde mye å snakke om. har hatt denne rollen i flere år i England, Finland, USA og Canada. Der arbeider kliniske ekspertsykepleiere med pasienter som har komplekse sykdomsbilder og et langvarig behov for helsehjelp, fastslår By. Investeringsbehov i helsetjenesten: IKT og ehelse, velferdsteknologi og investeringer i spesialisthelsetjenesten. Lønns- og arbeidsvilkår: Arbeidslivspolitikk i helsesektoren, arbeidstid, heltid/deltid, yrkesskade, sosial dumping og etisk rekruttering, verdsetting av kompetanse, inkluderende arbeidsliv og nei til lovfestet minstelønn. Vi har mye å gå løs på i et helsevesen som faktisk er meget bra, ikke minst takket være dine medlemmer, sa Pedersen etter at By hadde presentert de viktigste punktene og Aps representanter fått svar på sine mange spørsmål. Takk for at dere kom og at vi fikk stille spørsmål. Det er viktig for meg som forbundsleder å bli kjent med flest mulig sentrale politikere i alle partier. Da er det ekstra gledelig å oppleve at de aller fleste av dem er svært interessert i å høre NSFs syn i viktige saker, sier By. 05/2012 5

6 SYKEPLEIERKONGRESSEN 2012 NSF Torget Hvis du oppsøker NSF Torget under Sykepleierkongressen 25. og 26. september kan du få svar på alt du måtte lure på angående forbundet og ditt medlemskap. Du kan også komme med innspill om hvordan NSF kan bli bedre. TEKST: KRISTIN SIMONSEN HOLTER Som på tidligere Kongresser vil Norsk Sykepleierforbund (NSF) også denne gangen ha en stor stand som samler de fleste avdelingene. De ulike avdelingene vil være plassert rundt om på standen, og vil gi deg en enkel oversikt over hvordan forbundet er bygget opp. Avdelinger som vil være representert er: helsepolitisk avdeling, forhandlingsavdelingen, avdeling for sykepleie og profesjonsutvikling, forsikring, medlemstjenesten, rådet for sykepleieetikk, fylkeskontor, NSF Student og kommunikasjonsavdelingen. Med så mye ulik ekspertise til din disposisjon på en gang, er det lurt å tenke ut hva du ønsker svar på allerede før du kommer. Det kan være spørsmål om lønn, arbeidsforhold, medlemskapet ditt, forsikringer eller andre ting som er viktig for deg. Det vil også være mange ulike aktiviteter på standen, så vi anbefaler deg å ta en titt i programmet så du ikke går glipp av noe du har lyst til å oppleve. Blant annet vil det populære NSF-koret Korpus opptre. Fordelsbutikken Som du kanskje vet har NSF en egen fordelsbutikk hvor du kan kjøpe ulike NSF-produkter til lave priser. Fordelsbutikken vil ha en egen plass på standen, og gir deg en unik mulighet til å kjøpe varer uten at du må gå via nettsidene våre. Dermed slipper du å betale frakt, og kan i tillegg se varen før du kjøper den. Det vil være svært mange gode messetilbud du kan benytte deg av, blant annet jubileumsprodukter som vannflaske, termoglass fra Magnor Glassverk, Eva Solo kaffebrygger, og andre produkter som om softshelljakke, t-skjorter, pashminaskjerf, Pondus & Beate-bok, trillebag med tursekk, treningsbag og tova sitteunderlag. Det blir også salg av jubileumskaffen som er fra en bonde i Guatemala. Du velger selv hvordan den skal kvernes. Vi anbefaler deg å komme og ta en titt! Tipskasse Følger du veiviseren i taket når du kommer til utstillingsområdet, kommer du til Oasen som er standens midtpunkt. Der finner du en paviljong omgitt av blomster og kanskje en benk du kan sitte ned på et lite øyeblikk for å finne ro og inspirasjon. Kanskje er du en av dem som sitter inne med tanker og ideer om hvordan du ønsker at et fremtidig NSF skal være. Hvis du er det, vil vi gjerne at du deler dem med oss. I Oasen finner du små postkasser som du kan putte forslagene dine i, og har du lyst til å dele dem med andre, er det bare å henge dem opp på oppslagsveggen. Med eller uten navn, du bestemmer. Svarer du med fullt navn blir du med i en daglig trekning av en heldig tilfeldig vinner. Premien vil være et av våre flotte jubileumsprodukter. Når Kongressen er over samler vi alle forslagene, og tar med de beste for videre bruk. Hva som blir gjort videre kan du lese om i NSF Politikk. 6 05/2012 Hjelp oss å se videre. Gå gjerne sammen med noen av kollegane dine før kongressen for en idémyldring om hvordan medlemmene og NSF sammen kan gjøre NSF bedre, sier Anne Lene Jørstad, ansvarlig for NSF Torget. Foto: Kristin Henriksen

7 NSF STUDENT Sprudlende og kritiske studentledere De gleder seg til oppgaven, og de har allerede skapt humør rundt seg på studentkontoret i Sykepleierforbundet. Men de nye studentlederne er også kritiske, blant annet til studiesystemet. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Hvis jeg skal velge ut ett felt jeg ønsker å ta tak i, er det akkrediteringsordningen for praksissteder. Her opplever vi store ulikheter, fra der det ikke er sykepleiere på jobb og ingen lærere som følger opp studentene i praksis, til det motsatte. Det er eksempler på at sykepleierstudenter har hatt praksis på ungdomsklubb og barneskole, der det ikke akkurat jobber mange sykepleiere. Kine Bentzen (24) fra Rakkestad er ferdigstudert sykepleier ved Universitetet i Stavanger og brenner virkelig for oppgaven som nyvalgt leder i NSF Student. Hennes makker og nestleder, Eirik Aldrin (28) fra Oslo og Lovisenberg Diakonale Høgskole er enig. For mange studenter Vi følges ikke godt nok opp fra skolens side i praksis og mange har knapt fått faglige tilbakemeldinger før eksamen og aner ikke hvor de står faglig, sier han. Begge er enige om at finansieringssystemet har noe av skylden for dette. Skolene får betalt per uteksaminert student, og betalingene står uansett ikke i tråd med oppgavene skolene har. Dessuten mener studentlederne at det tas inn for mange studenter per skole. Jeg har selv hørt politikere stå og si at vi trenger flere sykepleiere og at en av tre ungdommer må utdanne seg innen helse og omsorg. Men de samme politikerne legger ikke til rette for at «Vi må sørge for Norge har de best kvalifiserte sykepleierne, og det skal vi jobbe for å få til!» Kine Bentzen og Eirik Aldrin skal drive NSF Student videre etter at de ble valgt inn som henholdsvis leder og nestleder på studentenes årsmøte i juni. det skal være mulig å utdanne gode sykepleiere, sier Bentzen. Skolene har egenlig ikke kapasitet til å gi alle som tas opp skikkelig undervisning og oppfølging. Men utdanningen er lagt opp slik at nesten alle fullfører selv om de ikke innehar nok kunnskap for å jobbe som sykepleiere med alvorlig syke pasienter. Og får vi ikke utdannet gode sykepleiere, er vi redd det kan gå utover pasientsikkerheten, sier de. Karakterkrav Kine og Eirik er for strengere karakterkrav til studiet. Klare, kompetente hoder, med god etisk forståelse er det vi trenger i sykepleien, sier de, før de gir et spark til sine medstudenter. Studiet har fått et litt dårlig rykte: det er for lett å komme inn og flere tar ikke studiet alvorlig. Mange får et lite sjokk når de skjønner at de behandler syke folk så studentene må ta noe av skylda selv, mener de. En måte å endre dette på er å innføre strengere tester underveis i studiet. Vi må sørge for Norge har de best kvalifiserte sykepleierne, og det skal vi jobbe for å få til! 05/2012 7

8 SYKEPLEIERKONGRESSEN SEPTEMBER 2012 Bare noen få dager igjen Nå er det bare et par uker til Sykepleierkongressen åpner. Dette er høstens store begivenhet i sykepleiefaglig sammenheng. I de to påfølgende dagene etter selve 100-årsjubileet 24. september, kan du som deltaker oppleve finalen av 100-årsfeiringen. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Nina Hauge, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no FYLKESLEDEREN TEKST: KIRSTEN AUNAAS Over 2000 sykepleiere har meldt seg på og er klare for å få oppleve faglige og sosiale treffpunkter. Som kongressdeltaker får du tilgang til: Et spennende faglig program som gir merittering i NSFs godkjenningsordning for klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie. Kongressmateriell inkludert programhefte og dokumentasjon. Posterutstillingen presenterer fagutviklings- og forskningsprosjekter. Posterpresentasjonene vil bli vurdert av en egen komité som skal kåre beste poster i begge kategorier. Prisutdelingen vil skje ved avslutningen av kongressen onsdag ettermiddag. Lunsj og pauseservering er inkludert i deltakeravgiften. Her legger vi opp til en uformell servering av lunsjpakker med drikke. Det er fri tilgang til kaffe og te hele dagen og i noen pauser vil restauratøren sette frem frukt og grønt. Vi håper dette gir et godt og smakelig tilbud til alle. I utstillingsområdet kan du møte mange utstillere som representerer leverandører av medisinsk-teknisk utstyr og medikamenter, faglitteratur og mange frivillige organisasjoner med viktig informasjon om sitt arbeid. NSF Torget finner du sentralt i utstillingsområdet. Her vil ansatte i NSF informere om ulike medlemstilbud og NSFs arbeid nasjonalt og internasjonalt. I tillegg kan du møte NSFs faggrupper, Rådet for sykepleieetikk og NSF Student. På torget legges det opp til flere aktiviteter og du kan også gjøre gode kjøp fra Fordelsbutikken. Avslutningen i det faglige programmet legger opp til et fantastisk crescendo som skal gi oss alle et løft videre. Her vil Heine Totland med band gi oss utdrag fra Buddy Holy the Musical; sang og toner med trøkk! Det er fortsatt mulig å oppleve Sykepleierkongressen Les mer om programmet, forelesere og kulturinnslag på Her finner du også egen link for påmelding. Velkommen til Den 9. Sykepleierkongressen i Oslo Spektrum! Navn: Thomas Lykken Alder: 40 Fylke: Oppland Antall medlemmer: 3668 NÅ ARBEIDER VI MED: Her i Oppland har vi mange varierte oppgaver for tiden. Nå rett før jubileet og kongressen forbereder vi tillitsvalgte og medlemmer på en stor opplevelse disse dagene. Til Operaen har vi 35 plasser, og disse er fordelt utover i hele fylket etter en loddtrekning. Vi leier egen buss som vi forhåpentligvis får dekorert i NSF profil. Rådgiverne ved fylkeskontoret vil på bussturen være vertskap ikledd gamle uniformer. På Sykepleiekongressen deltar 44 tillitsvalgte, og vi gleder oss til flotte dager med masse faglig påfyll. Ellers vil høsten også gi oss noen lokale forhandlinger i KS-området. Vi på fylkeskontoret skolerer og veileder de tillitsvalgte som skal forhandle på vegne av medlemmene. Litt senere i høst har vi også en seniorsamling på Beitostølen. Dette er et gratis tilbud over to dager som er svært populært. KONTAKTINFO: Telefon: E-post: Thomas.lykken@sykepleierforbundet.no Besøksadresse: Bjørnsonsgate5, Gjøvik 8 05/2012