Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo
|
|
- Kasper Eliassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo
2 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet med referanse Verbal atferd under kontroll av private stimuli Verbale responser til snakkerens egen atferd
3 To viktige kontrollerende stimuli: Lytterne Det fysiske miljøet Tact er atferd som kommer i kontakt med den fysiske verdenen Definisjon: Verbal operant som evokerer en gitt form for respons av et spesielt objekt, eller hendelse, eller egenskap ved et spesielt objekt eller hendelse s
4 Mand tillater lytteren å konkludere noe om tilstanden til snakkeren; likegyldig til ytre omgivelser Deprivasjon eller aversiv stimulering Tact tillater lytteren å konkludere noe om omgivelsene, men likegyldig til tilstanden til snakkeren Som for øvrig er forskningsmetodens styrke s
5 Snakkeren Telefonene ringer S D (Lytteren er til stede Audience S D ) Telefon til deg (R V ) Lytteren Telefon til deg (S DV ) Går til telefonen (R) Takk for at du sa ifra (R V ) Snakkeren Takk for at du sa ifra (S RV ) s
6 Snakkeren visste noe mer enn lytteren Snakkeren utvidet lytterens kontakt med omgivelsene; ved å tacte Tactens topografi har derfor betydning for lytteren s
7 Responsen rev er ikke en substitusjon for rev, men en anledning for at visse responser har blitt eller, sannsynligvis vil bli, forsterket av å se en rev s
8 Spesielle stimuli vil med større sannsynlighet evokere tact enn hverdagslige stimuli Et biljardbord på bunnen av et svømmebasseng En brannhydrant i stua En sel på soverommet s
9 Generisk utvidet tact Metaforisk utvidet tact Metonymisk utvidet tact Solesistisk utvidet tact s
10 Generisk utvidet tact Å kalle en stol for en stol, til tross for ulike egenskaper eller utseende Likhet mellom stimuli Vi lærer gjennom gjentatt kontakt med stimulus hvor tact er blitt forsterket s
11 Metaforisk utvidet tact Nye egenskaper stadig knyttet som kontroll over verbal atferd Juliet er som solen Det kreves at vi gjentatte ganger får forsterket tact i samvær med stimulus og derfra bruker den som metaforisk utvidet tact Metaforisk tact kan være effektivt Eksempelvis påvirke lytteren emosjonelt (litteratur) Forsterkning krever at utvidelsen betyr noe for lytteren s
12 Metonymisk utvidet tact Når en stimulus krever kontroll over responsen fordi den stadig akkompagnerer med stimulusen som oftest er betinget til forsterkning Tradisjonelle forklaringer bærer preg av strukturelle forklaringer Appelsinen på frokostbordet s
13 Metonymisk utvidet tact forts. Appelsinen på frokostbordet: Appelsinen har blitt forbundet med resten av stimuli på bordet Responsen appelsin har blitt forsterket i nærvær av stimuli Når appelsinen er borte evokeres responsen appelsin; som tact 1 Opptrer appelsinen i andre omgivelser enn ved frokostbordet kan responsen frokost evokeres 2 Mens en sofistikert snakker vil kunne si 1 ingen appelsin i dag?, eller 2 den appelsinen minner meg om frokost. s
14 Solesistisk utvidet tact Solesistisk: Språkbommert feil bruk av ord Kan også være effektivt og bli forsterket Vi kan forsterke mutual og similar likt; vi forstår hva det snakkes om Men kan by på problemer i enkelte situasjoner s. 102
15 Når nye objekter eller personer får navn Når tilgjengelige responser er substantiver eller adjektiver og evokeres av egenskaper som det nye objektet deler med det gamle Beethovens Eighth Symphony Barnets navn Tertius New England North Conway s
16 Ingen tact; hvis formen på resulterende respons ikke er kontrollert av stimulus på noen måte Ved myntkast kan vi i begynnelsen respondere med ekkoik og intraverbal atferd deretter tidligere responser Musikk: enkelte egenskaper ved stimulus kan gi oss en retning å gjette i, men ingen sikkerhet s
17 Egenskaper ved stimuli kontrollerer abstrakte tacts En liten, rød, pyramide Vi kan fokusere på størrelsen, fargen eller formen Viktigheten av abstraksjon Et passende substantiv er en tact der responsen er kontrollert av en person eller et objekt Et vanlig substantiv er en tact der responsen er kontrollert av en egenskap som definerer en klasse av personer eller objekter s
18 Viktigheten av abstraksjon forts. Når vi responderer på en total stimuluspresentasjon (eks: folkemengde) Et abstrakt repertoar gjør det mulig å velge og identifisere kun de egenskapene av totalen som er viktig for lytteren; for eksempel 23 personer s. 113
19 Når stimulus er et objekt, blir objektet sett på som referansen for responsen Det er likevel alltid med et element av abstraksjon Eks: Vi kan peke ikke på en særegen stol og si det er referansen til responsen stol s
20 s. 118
21 Et barn har lært seg å si jeg har en dukke og jeg har en kattunge under forskjellige anledninger kan vise noe funksjonell overensstemmelse med jeg har en. Som senere kan kombineres med nye responser under nye omstendigheter; jeg har en tromme s
22 På lik linje som en snakker kan imitere nye komplekse lyder (ekkoik) som er hørt for første gang, kan snakkeren med et velutviklet repertoar av tacts beskrive en ny kompleks situasjon når han ser den for første gang s. 120
23 Et sitat er en tact som utgjør det minste repertoaret av ekkoik atferd Samme forsterkningsbetingelse som ved tact When we respond to a verbal object say, the heard speech of another person by emitting echoic behavior and thus building a model for it, we tact that object in the only sense in which any object is ever tactet. s. 125
24 En uutviklet modellbygging er eksemplifisert når en verbal respons likner en ikke-verbal respons Onomatopoetikon Utgjør en grov akustisk modell for et ikke-hørbart objekt Bildeskrift og bildeskrifttegn Utgjør en verbal atferd i form av et visuelt ikkeverbalt objekt s. 125
25 Tanna mi verker Hva skjer på innsiden av huden? Responser på private stimuli skiller seg ikke fra responser i offentlige hendelser s. 130
26 Fire måter et forsterkende fellesskap, uten tilgang på private hendelser, kan frambringe verbal atferd 1. Public accompaniment 2. Collateral response 3. Response in connection with the public stimulus (metonymical) 4. A response is descriptive of the speaker s own behavior s
27 Jeg er sulten kan forsterkes ved de ulike forslagene Skinner: 1. På bakgrunn av historien - Jeg har ikke spist på lenge 2. Parallelle responser - Lukten av mat gjør at jeg får vann i munnen 3. Responser i kontakt med offentlig stimuli - Jeg er grådig 4. Annen verbal atferd som beskriver tendensen eller sannsynligheten for at snakkeren vil spise - Jeg kunne spist en hest og Jeg har sultsmerter s. 135
28 En respons kan kontrollere en annen Automatisk selvstimulering (selvsnakk) Intraverbale responser frambringer fri assosiasjon Avgjørende for analysen av prosesser involvert i komposisjon og tenkning s
29 Selvtacting Verbal atferd som er kontrollert av snakkerens andre atferder i fortid, nåtid og fremtid Bidrar til beskrivelser og forklaringer på egen atferd pålitelig? Atferd som å si følelsen av, forestilling, kunnskap og å vite; er definert som privat og må forklares annerledes Sosial forsterkning leder en til å kjenne seg selv Gjennom gradvis økt verbalt fellesskap blir vi bevisste s
30 Responser av skjult atferd Vi betinger energisk atferd ved å forsterke den differensielt Atferden kan reduseres til under grensen mellom offentlig og skjult atferd, men fortsatt forekomme den er forsterkende for snakkeren Atferden kan straffes og blir skjult, men er fortsatt forsterkende for snakkeren Opprettholdt av samme stimuli, men responsens størrelse reduseres s
31 Responser for fortidsatferd Gårsdagens atferd står ikke ansvarlig for beskrivelsen som gjøres i dag Styres av snakkerens historie; ikke minnet Innebærer ofte feil For å få andre til å huske gir vi derfor informasjon: Hva var det jeg viste deg i går? Hva var det jeg viste deg i går, da du satt der? Hva var det jeg viste deg i går, da du satt der? Jeg holdt den i hånden min på denne måten s. 142
32 Responser for potensiell atferd Vi ser en leaguan og tenker (istedenfor å si): Det er en leguan Vi er kanskje ikke sikre på at det er en leguaen Stimulus er uklar og atypisk Vi kan ikke se øglen klart mellom buskene Felleskapet er ikke interessert Vi holder tilbake responsen pga. usikkerhet om lytteren bryr seg s. 143
33 Responser for fremtidig atferd Jeg skal stå på ski i morgen er ikke bokstavelig talt en respons for fremtidig atferd Irrelevant til fortidens hendelser har ikke fremtidige hendelser noen plass i kausale analyser s. 144
34 Responser for variablene som kontrollerer atferden Beskrivelse av formålet med det vi gjør For nåværende forutsetninger, inkludert været, planene mine og arrangementer jeg har med mine venner, skal jeg, som jeg ofte gjør under omstendighetene, stå på ski Eller: Jeg skal stå på ski i morgen s. 144
35 Responser for variablene som kontrollerer atferden forts. Vi tacter ikke formålet, men kontrollerende stimulus Jeg burde gå er det samme som Jeg går stort sett under disse omstendighetene Hvis jeg går får jeg noe igjen for det Hvis jeg går slipper jeg unna ubehaget ved ikke å gå s. 145
36 Responsene for sannsynligheten av at atferd forekommer Jeg vil sannsynligvis gå eller Jeg kommer sikkert til å gå Vi beskriver ut fra historien vår som en evaluering av de nevnte atferdene eller av nåværende variabler s
Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerRelational Frame Theory
Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence
DetaljerInføring i RFT. Relasjonell rammeteori. Gjensidig utledning. Kombinerende utledning
Inføring i RFT Relasjonell rammeteori Relational Frame Theory Storefjell 25.04.08 Mye av det vi sier og reagerer på som lyttere er direkte lært Men hos verbale personer er enda mer utledet, slik utledning
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerNoam Chomskys kritikk av B. F. Skinners bok Verbal behavior: Innhold og følger
Noam Chomskys kritikk av B. F. Skinners bok Verbal behavior: Innhold og følger Børge Holden Habiliteringstjenesten i Hedmark, og i Helse Stavanger Bakgrunn Mange mener at Noam Chomskys berømte anmeldelse
DetaljerNøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening
Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
Detaljersamspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
DetaljerJa tenke det; ønske det; ville det med; - men gjøre det!
Ja tenke det; ønske det; ville det med; - men gjøre det! Sammenhenger mellom verbal atferd og øvrig atferd Ja tenke det; ønske det; ville det med; - men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke! (Henrik Ibsen,
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
DetaljerMand, Tact, Intraverbal, kodikk, duplikk VERBAL ATFERD TORE VIGNES
Mand, Tact, Intraverbal, kodikk, duplikk VERBAL ATFERD TORE VIGNES 2 Paradigme Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action. B.F.Skinner (1957) Verbal
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerFelles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerKontiguitet og kontingens
Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer
DetaljerEn Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES
En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer 2014 Artikkel 1 Etablering av Grammatikk Establishing Grammar Marcus Drange Hansen Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Acknowledgements De første
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerBBC 71: EN ATFERDSANALYTISK FORSTÅELSE AV AVBRYTELSER
BBC 71: EN ATFERDSANALYTISK FORSTÅELSE AV AVBRYTELSER Jeg har aldri sett en definisjon på en avbrytelse, men det må være noe i retning av at en annen, eller flere andre, begynner å snakke før den som «har
DetaljerSkal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning
Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:
DetaljerFra S D kontroll til mo kontroll
BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerNår du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn
«Kindereggøvelsen» «Kindereggøvelsen» er et navn Arne har funnet på fordi øvelsen gir deg flere fordeler. Vi er ikke så glad i egne navn da all læring fungerer ut fra allerede gitte begreper. Vi bruker
DetaljerBaklengskjeding. Copyright Canis AS 2008
Baklengskjeding Målsetning for leksjonen Du skal etter leksjonen kunne forklare hva en adferdskjede er kjenne til kommandoenes doble betydning forklare hvordan man baklengskjeder en øvelse i praksis forklare
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerKommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter
Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerInnledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.
Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning. Hvorfor er observasjonslæring så viktig at vi ønsker å stå her og prate om det? Mange av ungene vi treffer lærer få nyttige ferdigheter
Detaljerspråk eller verbal atferd?
Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternativ responsform Tore Vignes språk eller verbal atferd? Verbal atferd er for kommunikasjon det samme som fysiologi er for kroppen. Den er definert
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerHva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder
VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for
DetaljerMerkevarenes gyldne tid er nå!
Merkevarenes gyldne tid er nå! Hvem er jeg? Førsteamanuensis på Høyskolen Kristiania o Faglig ansvarlig for Merkevarebygging og Forbrukerpsykologi (Master) Forsker på forbrukeratferd, kommunikasjon, merkevarer
DetaljerMolare forsterkningsbetingelser
Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerAntecedent - A i adferdens A-B-C
Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerNaturfag for de yngste
Naturfag for de yngste Leseoppdrag: Tenk tilbake på egen praksis og prøv å finne eksempler på det som nevnes i teksten fra din hverdag. Skriv ned noen eksempler. 1 Naturfag for de yngste Av: Asbjørn M.
DetaljerTekst og vokal prompting for å bedre manding hos personer med demens
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, 189-195 Nummer 2 (Vinter 2013) 189 Tekst og vokal prompting for å bedre manding hos personer med demens Jon A. Løkke, Sjur Granmo, Siv Elisabeth Strøm Leirvik,
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerSosiale belastninger ved å ha PKU
Sosiale belastninger ved å ha PKU ved Ingrid Wiig, iwiig@ous-hf.no Diesen, Wiig, Grut, Kase (2014): Betwixt and between being healthy and ill: the stigma experienced by young adults with phenylketonuria.
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerReduksjon av uønsket verbal atferd gjennom trening av verbale klasser
Reduksjon av uønsket verbal atferd gjennom trening av verbale klasser Monica Vandbakk og Arnt Gisnås Oslo universitetssykehus, Ullevål Verbal atferd Verbal atferd er atferd der forsterkning formidles av
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerUlike uttrykksformer i matematikk
Ulike uttrykksformer i matematikk MARS 2019 Ingunn Valbekmo, Stig Atle Myhre og Stian Tømmerdal NTNU Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REPRESENTASJONER ER ULIKE UTTRYKKSFORMER... 3 REPRESENTASJONSTYPER...
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerInnføring i atferdsanalyse
Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,
DetaljerGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Eksamen HSVPL20316, eksamenssett 1 vår 2019 Læringsutbytter i emnet: 1. Beskrive og eksemplifisere psykologiens mål 2. Beskrive sentrale psykologiske perspektiver, begreper og empiriske sammenhenger fra
DetaljerOverblikk over komplementer i kinesisk
Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 2. november 2001 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning
DetaljerVedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003
Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerOverblikk over komplementer i kinesisk
Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 11. februar 2009 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Engelsk. Trinn: 10.
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Engelsk Trinn: 10. Periode: 1 Veke 33-36 Vurdering/ kriteria skal forankrast i kompetansemåla Rekning: -bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å
DetaljerPROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""
PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerFrihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
DetaljerHvordan snakke atferdsanalytisk til andre?
Hvordan snakke atferdsanalytisk til andre? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalyse har svært effektive metoder for opplæring og behandling, jfr. Cochrane-oversikten Dette gir ikke automatisk anerkjennelse
DetaljerBakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen 07.05.2013. Personalopplæring i atferdsanalyse
Personalopplæring i atferdsanalyse Bakgrunn for prosjektet Miljøpersonalet bør ha kompetanse i målrettet miljøarbeid/atferdsanalyse Hadde en idé om at mye tekst og avanserte tekniske definisjoner i powerpoint
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerKommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternative responsformer *
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 34 (2007), nr 1, 13-28 Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternative responsformer * Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Voksenhabilitering
DetaljerHva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker?
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 36 (2009), nr 1, xxx xxx Hva er regelstyring og hvordan kan vi etablere kompetanse i dette hos barn med store lærevansker? Atle Hansen Privat praksis, Haugesund
DetaljerK A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672
U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: Mars 07,
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerMenneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019
Menneskelige reaksjoner på endring Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Forståelse for psykologi i endringsprosesser «The human side of change» «Knowledge of the human side of change helps us understand
DetaljerÅ se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen
Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske
DetaljerMotivasjonelle operasjoner
Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten
Detaljer«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum
«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner
DetaljerOver det hele står sola og smiler. Inger Emilie Nitter
Jeg våkner midt på natten og er lys våken. Jeg står opp av senga og kler på meg. Jeg får lyst til å tegne og finner fram en tynn, svart tusj og papir. Jeg tegner hvordan sykehuset forvitrer under sola
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
Detaljer