Foreldremøte VG januar 2015

Transkript

1 Foreldremøte VG1 20. januar 2015

2 Velkommen Orientering fra rektor Fredrik Aukland Orientering fra toppidrettssjef Geir Erlandsen Orientering om programfagene ved rådgiver Carin Samnøy 19:00 Informasjon fra idrettene 19:20 Mulighet for individuelle samtaler med lærere

3 Tirsdagstrening VG1, VG2 og VG3 Treningstilbud Trener Treningssted Slyngetrening Petter Elvestad Spenst Utholdenhet Kristian Horntvedt WT-ute Balanse og bevegelighet Per Egil Swift TK-hallen Akrobatikk og koordinasjon Sigurd Andersen Gymsalen Spenst og hurtighetstrening Jarleif Amdal Messehall A Styrketrening/løfteteknikk Johnny Jensen Spenst Egentrening Spenst

4 Heldagsprøver og eksamen Heldagsprøver 2.termin: Uke 16 og 17 Skriftlig eksamen 2014: Melding om skriftlig 13. mai kl Skriftlig i perioden fra 19. mai til 5. juni Muntlig eksamen: Uke 24 og 25 (8.-18.juni) Privatisteksamen: Frist for påmelding er 1.februar

5 Fellesfag VG1 Norsk Engelsk (S/M) Matematikk P1/T1(S/M) Naturfag (M) Samfunnsfag (M) Geografi (M) Fremmedspråk Kroppsøving Toppidrett

6 Fellesfag Vg2 Norsk Matematikk P Historie Fremmedspråk 1 eller 2 Kroppsøving Alle elevene skal trekkes ut til eksamen i ett fag, skriftlig eller muntlig

7 Fellesfag Vg3 Norsk Historie Religion Kroppsøving Obligatorisk skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen i norsk sidemål er trekkfag. Eksamen i to skriftlige fag (der norsk sidemål kan være ett av fagene) og til en muntlig

8 Programfag VG2 Fra skoleåret 2006/2007 følger elever Kunnskapsløftet mht. fagnavn, årstimetall, læreplaner og krav til fagsammensetting. I tillegg til fellesfagene skal elevene velge 3 programfag i VG2. Programområde Samfunnsfag, språk og økonomi Realfag Blokk 1 - Markedsføring og ledelse 1 Fysikk 1 - Psykologi 1 Blokk 2 - Sosiologi og sosialantroplogi Matematikk R1 - Internasjonal engelsk Blokk 3 - Medie- og informasjonskunnskap Kjemi 1 - Rettslære 1

9 Programfag VG3 I VG3 skal de velge 2 eller 3 programfag. Programområde Samfunnsfag, språk og økonomi Realfag Blokk 1 - Markedsføring og ledelse 2 Fysikk 2 - Psykologi 2 Blokk 2 - Sosialkunnskap Matematikk R2 - Samfunnsfaglig engelsk Blokk 3 - Medie- og informasjonskunnskap 2 Kjemi 2 - Rettslære 2

10 Valg av programfag og veien videre Opptakskrav til norske universiteter og høyskoler er: GENERELL STUDIEKOMPTANSE Eks.: jus, psykologi, fysioterapi, journalistikk, allmennlærer, idrettshøgskolen osv I tillegg har Kunnskapsdepartementet fastsatt spesielle opptakskrav til enkelte studier: Eks.: medisin, odontologi, ernæring, farmasi, veterinær, ingeniør Uansett om det kreves generell eller spesiell studiekompetanse, kreves høyt karaktersnitt for å komme inn på disse studiene Fullstendig liste over studier med spesielle krav ligger på

11 Førstegangsvitnemål FØRSTEGANGSVITNEMÅLSKVOTE og ORDINÆR KVOTE Beregning av skolepoeng i førstegangsvitnemålskvoten: Karakterpoeng beregnes av gjennomsnitt av alle karakterer på vitnemålet x 10. Legg til eventuelle realfagspoeng. (Kvotepoeng for underrepresentert kjønn finnes på noen få studier og teller med) Nye tilleggsfag etter 3-årig vgs. er ikke lenger mulig å ha med i førstegangsvitnemålskvoten. Ved å ta realfag et fjerde år, får man realfagspoeng, men kommer i ordinær kvote. Det er mulig for å forbedre eventuelle fag i løpet av de tre årene og fortsatt få førstegangsvitnemål

12 Ordinær kvote Beregning av konkurransepoeng i ordinær kvote: Skolepoengene er de samme som i førstegangsvitnemålskvoten + tilleggspoeng for alder og enten fullført militærtjeneste, folkehøgskole eller 1 års bestått fulltidsstudier ved universitet/høgskole I denne kvoten kan man forbedre karakterer etter 3-årig vgs, men det er normalt mye høyere poengsum for å komme inn

13 Eksempler på poenggrenser for enkelte studier 2014 Fullstendig liste samordna opptak Førstegangsvitnemål Ordinær kvote Nanoteknologi 61,8 62,8 Medisin, Oslo 59, Jus, Oslo 52,6 60,3 Siv.Øk, NHH 53 56,2 Idrett, ernæring og helse 39,6 44,8 Idrettsvitenskap, Norges Idrettshøgskole 47,3 52,8 Sykepleier, Hive 36,3 43,5 Politi, Stavern 46,4

14 Nyttige lenker

15 Markedsføring og ledelse Medie og Informasjonskunnskap Internasjonal Engelsk Sosiologi og Sosialantropologi Psykologi Rettslære kjemi Matematikk R1 Fysikk

16 Medie- og informasjonskunnskap 5 timers programfag

17

18 For elever som vil: vite hvordan mediene fungerer vite hvilke lover og regler som gjelder utarbeide egne medieprodukt jobbe mye praktisk

19 Tre fagområder Medieutvikling Hovudområdet medieutvikling omfattar norsk mediehistorie og funksjonane til media i eit historisk, politisk, økonomisk, kulturelt og etisk perspektiv. Ytringsfridom og pressa si rolle i utviklinga av demokratiet står sentralt i hovudområdet. Hovudtrekka ved norsk mediepolitikk er òg med i hovudområdet. Uttrykksformer Hovudområdet uttrykksformer handlar om tradisjonelle og digitale medium. Journalistiske arbeidsmåtar og dei etiske retningslinene som gjeld for media, står sentralt. Utforming av ulike medieprodukt høyrer med til hovudområdet. Det dreier seg òg om typiske trekk ved informasjon og underhaldning, journalistikk, reklame og propaganda. Hovudområdet omfattar søkjestrategiar og kjeldekritikk. Medium, individ og samfunn Hovudområdet medium, individ og samfunn handlar om kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmodellar. Det omfattar korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster og fører til konvergens. Hovudområdet handlar òg om ulike påverknadsmodellar og korleis ulike medium kan påverke korleis folk oppfattar seg sjølve og verda. I tillegg dreier det seg om etniske og fleirkulturelle utfordringar, likestilling, kjønn og klasse.

20 Vurdering VG2: Standpunktkarakter Kan trekkes ut til muntlig eksamen (lokalt utarbeidet og lokalt sensurert) VG3: Standpunktkarakter Kan trekkes ut til praktisk-muntlig eksamen (lokal) Kan trekkes ut til sentralgitt skriftlig eksamen

21 Tre fagområder Medieutvikling Hovudområdet medieutvikling omfattar norsk mediehistorie og funksjonane til media i eit historisk, politisk, økonomisk, kulturelt og etisk perspektiv. Ytringsfridom og pressa si rolle i utviklinga av demokratiet står sentralt i hovudområdet. Hovudtrekka ved norsk mediepolitikk er òg med i hovudområdet. Uttrykksformer Hovudområdet uttrykksformer handlar om tradisjonelle og digitale medium. Journalistiske arbeidsmåtar og dei etiske retningslinene som gjeld for media, står sentralt. Utforming av ulike medieprodukt høyrer med til hovudområdet. Det dreier seg òg om typiske trekk ved informasjon og underhaldning, journalistikk, reklame og propaganda. Hovudområdet omfattar søkjestrategiar og kjeldekritikk. Medium, individ og samfunn Hovudområdet medium, individ og samfunn handlar om kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmodellar. Det omfattar korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster og fører til konvergens. Hovudområdet handlar òg om ulike påverknadsmodellar og korleis ulike medium kan påverke korleis folk oppfattar seg sjølve og verda. I tillegg dreier det seg om etniske og fleirkulturelle utfordringar, likestilling, kjønn og klasse.

22 Internasjonal engelsk

23 Hovedområder

24 Praktiske opplysninger 5 timer i uka én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen mulighet til påbygging med Samfunnsfaglig engelsk

25 Sosiologi- og sosialantropologi VG2 Samfunnsvitenskapelig tenkemåte Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Sentralt samfunnsfag Kompetansen blir brukt innenfor de fleste yrker: Media Helsefag Juss Forvaltningen Personnalledelse Konsulentvirksomhet Forskning

26 Psykologi

27 Hva er det? 5-timers programfag innen samfunnsfag Består av Psykologi 1 (Vg2) og Psykologi 2 (Vg3) Kan velges uavhengig av hverandre Psykologi er vitenskapen om mennesker Handler om hvorfor vi tenker, føler og oppfører oss som vi gjør

28 Hva lærer man om? Psykologi 1: Utviklingspsykologi Læring og Motivasjon Fysisk og Psykisk Helse Psykologi 2: Grupper og oppførsel i grupper Ledelse Kommunikasjon Psykiske lidelser og Helsepsykologi

29 Hvorfor velge psykologi? Det å forstå mennesker er sentralt i alle sammenhenger Psykisk helse henger sammen med fysisk helse Utvikler evnen til å tenke og reflektere Gir basiskunnskap om hvorfor vi er som vi er og de rundt oss gjør som de gjør Kan brukes i idrett Alltid nyttig i jobber i det offentlige og det private Gir selvinnsikt Kan øke din toleranse for andre Psykisk helse er i fokus nasjonalt og globalt

30 Hvordan blir man vurdert? Standpunktkarakter Muntlig eksamen i Psykologi 1 Skriftlig eller muntlig eksamen i Psykologi 2

31 Visjon 1 og Visjon 2, Markedsføring og ledelse

32 Markedsføring og ledelse VG2 Markedsføring og ledelse i VG2 er et muntlig 5 timers fag. Mye case og praktisk jobbing( små grupper). Hovedvekt på markedsføring av varer, tjenester og personer. Markedsundersøkelser og analyser. Psykologi og kjøpsatferd. De fire konkurransemidlene. Personlig salg og forhandlinger. Reklame. Organisasjon og kultur.

33 RETTSLÆRE 1 kunnskap om og forståelse for rettsreglene vise hvordan lovverket er en del av kulturarven og det demokratiske systemet samfunnet er bygd på. 1. Metodelære 2. Familierett 3. Arverett 4. Arbeidsrett 5. Strafferett 6. Rettergangsordningen

34 Kjemi Delt i to kurs: Kjemi 1: «innføring» i kjemi Kjemi 2: «studieforberedende» kurs Kursene til sammen gir en innføring i generell kjemi som er innføringsemne i de fleste studieprogrammer innen realfag. Studiemuligheter: Kjemi 1: bioingeniør, tanntekniker Kjemi 2: medisin, master i real- natur eller miljøfag, veterinær, farmasi.

35

36 Matematikk R1 Bygger videre på 1T mer algebraregning mer om trigonometri (og geometri) mer om funksjoner mer om sannsynlighetsregning mer om derivering Du trenger R1 fordi det er gøy og fordi visse studier krever R1 (og R2) Du får også 0,5 tilleggspoeng for R1 og 1 tilleggspoeng for R2

37 Noen studier som krever R1 Medisin (lege) Odontologi (tannlege) Veterinær Ernæringsfysiolog Farmasøyt (ekspert på legemidler) Sivilingeniør (forbedring og videreutvikling av teknologi) byggingeniør, dataingeniør, kjemiingeniør, maskiningeniør petroleumsingeniør, ortopedingeniør og mye mer Realfagsstudier (fysikk, kjemi og matematikk)

38 Hva er Fysikk? Vi ser litt på hva dette faget dreier seg om

39 Lys og bølger

40 Kvanter og atomer

41 Kjernefysikk

42 Bevegelse

43 Kraft og bevegelse

44 Arbeid og energi

45 Termofysikk

46 Astrofysikk

47 Elektrisitet

48 Halvlederteknologi

49 Kosmologi

50 Inntak VG2 Intern søknadsfrist 1. februar