ÅRSMELDING REGNSKAP Her e det itjnå søppel! Innherred Renovasjon Tlf

Transkript

1 ÅRSMELDING REGNSKAP 2011 Her e det itjnå søppel! Innherred Renovasjon Tlf

2 INNHERRED RENOVASJON Inderøy Leksvik Frosta Malvik Levanger Stjørdal Selbu Meråker Verdal IR-FAKTA Renovasjonstjenesten dekker et område på km 2 Husholdningsrenovasjon for innbyggere Antall husholdningsabonnenter: Antall hytteabonnenter: Hovedkontor/kundesenter: Ørin på Verdal Deponi: Skjørdalen i Verdal Sorteringsanlegg: Mule i Levanger Alle r har et betjent gjenbrukstorg Stjørdal Verdal Levanger Frosta Leksvik Inderøy Selbu Malvik Meråker Selbu Malvik Malvik Stjørdal Frosta Stjørdal Verdal Inderøy Verdal Leksvik Levanger Meråker Frosta Frosta Selbu Frosta Inderøy Inderøy Malvik Frosta Inderøy Leksvik Leksvik Stjørdal Inderøy Leksvik Frosta Levanger Verdal Leksvik Levanger Inderøy Meråker Meråker Levanger Meråker Leksvik Selbu Selbu Frosta Meråker Selbu Levanger Malvik Malvik Inderøy Selbu Malvik Meråker Stjørdal Stjørdal Leksvik Malvik Stjørdal Selbu Verdal Levanger Verdal Stjørdal Verdal Malvik Meråker VerdalStjørdal Selbu Verd Areal 938 km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter 940 Areal km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter 0 Areal 645 km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter 978 Areal 76 km 2 Innbyggere Abonnenter 943 Ab. hytter Areal 650 km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter 775 Areal 145 km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter 716 Areal km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter Areal 168 km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter 380 Areal km 2 Innbyggere Abonnenter Ab. hytter Side 2 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

3 Velkommen til kundesenteret KUNDESENTER Innherred Renovasjon har et lite kundesenter som er bemannet hver ukedag fra Her sitter tre blide medarbeidere og tar i mot telefoner og e-post fra våre kunder og andre som ønsker kontakt med oss. Gunn-Heidi Kvaløy, Torill Juberg Moe og Svein Kjesbu svarte i 2011 på telefoner og et stort antall e- post. I tillegg har kundesenteret oppgaver som fakturering, oppfølging av renovatørene, ordreregistrering og ikke minst som sentralbord for hele IR. INNHOLD Direktøren har ordet...4 Organisasjonsoversikt...6 Miljøsertifiseringer....8 Tjenestetilbudet...9 Husholdningene Nedgravde og bunntømte containere...11 Gjenbrukstorgene Hva skjer med avfallet? Kampanjer og aktiviteter i Bruktbo Retura...20 Utdrag fra IR-selskapenes beretninger Resultat- og balanseregnskap...24 Noter til årsregnskapet...26 Revisjonsberetning...30 Disse tre møter du på telefon , post@ir.nt.no eller om du kommer innom administrasjonsbygget på Ørin, Verdal. F.v. Torill Juberg Moe, Svein Kjesbu, Gunn-Heidi Kvaløy. Årsmelding og miljø Når det er mulig velger vi miljøvennlige produkter. Som denne årsmeldingen. Vår leverandør Grøset Trykk er en av landets beste på miljøkrav. Her ser du hva merkingen betyr og hva det vil si i miljøsammenheng. Svanemerke Merket gir en garanti for at produktet er blant de minst miljøbelastende innenfor den aktuelle produktgruppen. Det viser at trykkeriet stiller krav til papirvalg og valg av kjemikalier, samt at avfall og energiforbruk reduseres. FSC merke Forest Stewardship Council (FSC) stiller krav om at skogdriften ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert, samt at man tar hensyn til lokalbefolkningen. Logoen garanterer at papiret støtter bærekraftig skogbruk, der øko logiske, sosiale, og økonomiske aspekter er lagt til grunn. Merket garanterer at det ikke er benyttet regnskogtømmer, og det sikrer dessuten forsvarlig hogst og gjenplanting. Rainforest Alliance frosken har kriterier for jordbruk, skogbruk og turisme. Det omfatter miljø, beskyttelse og biomangfold og sosiale aspekter blant annet forbedring av lønnsnivå og arbeidsforhold. Sertifiserte gårder og plantasjer må vise kontinuerlige framskritt for å beholde sertifiseringen. Klimanøytral Trykksak Alle CO 2 utslipp knyttet til denne trykksaken er beregnet, klimaregnskapet er revidert og utslippet er kompensert ved kjøp av FN-godkjente kvoter. 3 Side

4 DIREKTØREN HAR ORDET Geir Tore Leira Direktør Avfallsmengdene i Norge er på tur opp igjen etter finanskrisen i Utviklingen globalt er slik at verdens befolkning forbruker mer og mer av jordens ressurser. Dette setter stadig større krav til at vi håndterer avfallet av vårt konsum på en miljøriktig og forsvarlig måte. Når råstoffressursene krymper vil etterspørselen etter materialgjenvinning og gjenbrukte ressurser øke. Derfor er det mer aktuelt enn noen gang å etterleve avfallspyramidens trinn: 1. Forebygge at avfall oppstår. 2. Gjenbruke produkter i sin opprinnelige form. 3. Gjenvinne materialer 4. Produsere energi av avfallet. 5. Deponere avfall som ikke kan anvendes. Avfallspyramiden Lage mindre avfall Avfallsreduksjon Bruke ting om igjen ombruk Lage nytt av brukt Materialgjenvinnig Brenne Energiutnyttelse Legge på fylling Deponering 22 Side 4 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

5 IR har på mange områder vært en foregangsvirksomhet innen kildesortering. Vi var de første i landet til å innføre fullskala kildesortering i 3 dunker. Dette skjedde i Inderøy i IR gjør tiltak og jobber kontinuerlig med å informere og motivere til videre kildesortering. Vi må alle sammen jobbe for å øke bevisstheten og fokuset omkring kildesortering og rett avfallshåndtering. Det skylder vi miljøet og fremtidens befolkning. Siden 2008 har IR sammen med andre avfallsselskap i Midt-Norge valgt en av de mest moderne teknologier for behandling av matavfall biogassanlegget Ecopro i Verdal. Dette er fremtidsrettet behandling av matavfall og slam som sikrer mot smitterisiko og gir best utnyttelse av energien i disse avfallstypene. Slike anlegg prosjekteres og bygges nå flere steder i Norge og Skandinavia. Selv om dette anlegget har hatt en del utfordringer i startfasen både på teknologi og produksjonsvolum, forventer man nå at driften skal stabilisere seg. At levering på gjenbrukstorgene er inkludert i renovasjonsgebyret har gjort at vi tar inn store mengder avfall på disse torgene. Det igjen fører til mindre problematikk rundt ulovlige fyllplasser. I norsk sammenheng er våre abonnenter på toppen når det gjelder innleverte avfallsmengder på gjenbrukstorg. Tilbudet på gjenbrukstorgene oppleves som svært positivt av våre abonnenter, noe over besøk i 2011 vitner om. Miljødepartementet jobber i dag med en stortingsmelding om avfall som skal legges frem høsten Denne skal sette premisser for norsk avfallsbransje de neste 10 årene. Det viktigste denne meldingen tar opp er hvem som skal ha ansvaret for avfallshåndteringen fremover, og at man sikrer gode kollektive løsninger for alle. For å ivareta miljøet er det nødvendig med gode løsninger både i tettbygde og mer spredtbygde strøk. IR følger utviklingen i norsk avfallsbransje og deltar aktivt i lokale og nasjonale fora der avfallsløsningene diskuteres. Jeg vil takke eiere, representantskap, styre og alle ansatte i konsernet for samarbeidet og arbeidsinnsatsen som alle har utvist i driftsåret Geir Tore Leira Direktør FUN facts Visste du at både Brasil og Portugal har spilt i fotball-vm med drakter av resirkulerte plastflasker? Kilde: The Guardian Side

6 ORGANISASJONSOVERSIKT Representantskapet Stjørdal Verdal Levanger Frosta Leksvik Inderøy Selbu Malvik Meråker u Selbu Malvik Malvik Stjørdal Frosta Stjørdal Verdal Inderøy Verdal Leksvik Levanger Meråker Frosta Frosta Selbu Frosta Inderøy Inderøy Malvik Frosta Inderøy Leksvik Leksvik Stjørdal Inderøy Leksvik Frosta Levanger Verdal Leksvik Levanger Inderøy Meråker Meråker Levanger Meråker Leksvik Selbu Selbu Frosta Meråker Selbu Levanger Malvik Malvik Inderøy Selbu Malvik Meråker Stjørdal Stjørdal Leksvik Malvik Stjørdal Selbu Verdal Levanger Verdal Stjørdal Verdal Malvik Meråker VerdalStjørdal Selbu Verd Medlem Siv Sætran Rune Larsen Per Moen Varamedlem Eirik Bjørgum Jan P. Bjørnevik Sigrun Bremseth Medlem Ove M. Haugan Torunn Rotmo Marit Voll Skrove Varamedlem Unni Kvelstad Bjørn Bylund Knut Fortun Medlem Robert Svarva Jann Karlsen Sølvi Sæther Varamedlem Hans Heieraas Per E. Weiseth Andreas Hjelmstad Medlem Ola Aursand Varamedlem Johan Petter Skogseth Medlem Einar Strøm Varamedlem Jan Kåre Winge Medlem Ida Stuberg Harald Ness Varamedlem Leif Hjulstad Signar Berger Medlem Inga Balstad Per Røsseth Varamedlem Sissel P. Uthus Nils Even Fuglem Medlem Terje B. Granmo Rakel S. Trondal Espen Heiszter Varamedlem Knut Sjøvold Jahn Harry Kristiansen Eva Lundemo Medlem Bård Langsåvold Varamedlem Bjørn Aasvold Styre- og varamedlemmer Innherred Renovasjon Styrets leder Per Kosberg Nestleder Gunnar Johannes Viken Styremedlem Bjørn Iversen Styremedlem Randi Johnsen Eikevik Styremedlem Borghild Husdal Buhaug Styremedlem Berit Johansen Styremedlem Anne Støckert Hagen Varamedlem Anne Haave Varamedlem Lennart Johansson Varamedlem Joar Atle Håve Varamedlem Arve Staberg Varamedlem Astrid Marie Wessel Varamedlem Kari Margrethe Berg Baustad Varamedlem Ole Jørgen Hopmo Bruktbo Renovasjonsservice Styrets leder Bjørn Heggelund Styremedlem Håvard Okkenhaug Styremedlem Kari Lindseth Øfsti Varamedlem Trude Marian Nøst Retura IR Styrets leder Geir Tore Leira Nestleder Håvard Okkenhaug Styremedlem Kristine Lykke Styremedlem Frode Fredly Styremedlem Anna Ceselie Brustad Moe Side 6 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

7 Selskaper der Innherred Renovasjon har eierandeler TILKNYTTEDE SELSKAP Weee Recycling AS Har et av verdens mest moderne anlegg for gjenvinning av EE-avfall og kuldemøbler. Eierandel: 20%. Trøndelag Gjenvinning AS Renovasjonsbedrift lokalisert i Stjørdal. Eierandel: 33,33 %. Fiber Nor AS Utviklingsselskap for videreforedling av papirfraksjoner. Eierandel: 25 %. Ecopro Høyteknologisk anlegg som behandler kildesortert matavfall og slam fra eierne på en fremtidsrettet og miljømessig forsvarlig måte. Eierandel: 26,16 %. ØVRIGE Miljøpartnerne Koordineringsselskap for håndtering av næringsavfall i Midt-Norge. Eierandel: 10 %. Nytt forretningssystem 2011 I 2010 ble det vedtatt at Innherred Renovasjon og Retura IR skulle gå til anskaffelse av et felles nytt forretningssystem for å øke kvalitet og effektivitet av bedriftenes tjenester. Videre skal alle Renovasjonsbiler etter hvert over på GPS-basert navigasjon. I 2011 ble anbudspapirene klargjort og konkurransen gjennomført. Flere leverandører meldte sin interesse, men kun fire ble kvalifisert. To hovedleverandører ble med i de siste forhandlingene. Norconsults system Pro Aktiv versjon 6 og GPS fra Snåsafirmaet Norsk Navigasjon kom seirende ut av forhandlingene og installeres etter planen våren og sommeren Retura AS Landsdekkende salgsorganisasjon av avfallsløsninger til næringsliv og private. Eierandel: 3 %. Rekom AS Landsdekkende salgsorganisasjon for utsorterte fraksjoner. Eierandel: 2,83%. 7 Side

8 MILJØSERTIFISERINGER Innherred Renovasjon IKS ønsker å fremstå som en seriøs og miljøbevisst bedrift innen avfallsbehandling. I dette arbeidet har IR derfor valgt ISO som arbeidsverktøy for å fremme sine miljøprestasjoner. Dette er et anerkjent internasjonalt miljøsertifikat som viser at bedriften arbeider systematisk for å minimalisere sine miljøpåvirkninger knytet til det ytre miljø. Et miljøsertifikat er ikke til odel og eie. For å beholde sertifiseringen må bedriften oppfylle kravene i standarden om en forpliktelse til kontinuerlig forbedring og forebygging av forurensning. En viktig del av dette arbeidet er at den øverste ledelsen fastsetter organisasjonens miljøpolitikk, definere miljømål og klare handlingsplaner for miljøarbeid. Teknologisk Institutt reviderer og godkjenner årlig vårt miljøsertifikat. Våre abonnenter, eiere og andre interessenter kan derfor stole på at IR aktivt arbeider for å redusere miljøulempene med vår aktivitet til et minimum. MILJØSERTIFIKATET GRØNT FLAGG Innherred Renovasjon støtter miljøsertifiseringen rettet mot barnehager og skoler i Norge. IR konsernet er ett av tre avfallsselskap som eier og støtter Grønt Flagg sin satsning i Nord-Trøndelag. Skoler og barnehager gjør seg fortjent til flagget gjennom å arbeide med avfall og gjenvinning i skoleåret. I Innherred Renovasjon sitt virksomhetsområde er det for tiden 7 skoler, 13 barnehager og en åpen gård som har rett til å bruke det grønne flagget. Flagget gir elevene og andre deltakere et synlig bevis på at de gjennomfører miljøprosjekter på et høyt nivå, og at miljøet blir prioritert i både undervisning og daglig drift. FUN facts Visste du at når vi lager en kilo avispapir fra gjenvunnet materiale i motsetning til nytt materiale, tilsvarer det nok spart energi til å lade en mobiltelefon så den holder til uavbrutt snakking i 4 1/2 måned. Kilde: Stena Recycling Side 8 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

9 TJENESTETILBUDET Innherred Renovasjon ivaretar nes lovpålagte ansvar for husholdningsavfall fra innbyggerne. Våre abonnenter i 9 r har alle det samme tjenestetilbudet fra oss. Vi henter avfall i 4 fraksjoner hjemme hos alle våre abonnenter: Matavfall, papp/papir, plastemballasje og restavfall. Matavfall hentes hver 14. dag, de andre fraksjonene hver 4. uke. Renovasjonsgebyret settes ut fra mengden restavfall, så husholdninger som er flinke til å sortere kan få mindre restavfallsdunk og dermed lavere gebyr. Det er også mulighet for å redusere gebyret sitt ved å gjøre en liten innsats selv. Å trille dunken helt til veikanten eller samarbeide med naboer om dunker gir f.eks. en rabatt. Motsatt kan en mot et tillegg i gebyret få ekstratjenester som henting av dunk inntil 30 meter fra veien og kjøring av private veger med renovasjonsbilen. Innherred Renovasjon henter avfall stort sett med tokammerbiler, dvs at vi kan ta med to typer avfall samtidig i atskilte kammer i bilen. Desto viktigere er det at abonnentene sorterer godt, slik at ingen lass blir forurenset. Alle typer avfall utenom matavfall kan abonnentene også selv levere gratis på gjenbrukstorgene, mot at det sorteres. At denne tjenesten er gratis (ingen ekstra kostnad utover renovasjonsgebyret) blir tatt godt i mot hos våre abonnenter. Flere og flere andre avfallsselskap går nå over til samme modell som IR, fordi det fører til mindre forsøpling og ulovlig avfallshåndtering. 9 Side

10 HUSHOLDNINGENE Innherred Renovasjons abonnenter kvittet seg i 2011 med 481 kg avfall hver. For første gang på 4 år øker mengdene, og vi har passert toppåret Nedgangen vi hadde etter 2007 gjenspeilte en nasjonal trend som ofte ble forklart med finanskrisen. Når mengdene nå øker kan det tyde på at folk igjen kjøper mye og dermed kaster mye. PAPP/PAPIR OG PLAST BLÅ DUNK Det ble samlet inn 5634 tonn papir og plast totalt, derav 523 tonn plast. Pr innbygger blir det 59 kg papir og plast. HUSHOLDNINGSAVFALL HENTET HJEMME (3 DUNKER) Kg matavfall pr. innbygger Kg restavfall pr. innbygger 90 Kg. papp og papir pr. innbygger MATAVFALL BRUN DUNK 6978 tonn matavfall ble samlet inn, dvs 80 kg pr innbygger RESTAVFALL GRØNN DUNK Det ble samlet inn 5756 tonn restavfall, 66 kg pr innbygger. Det er en nedgang på 4 kg pr innbygger fra 2010, og en del av en jevn nedgang siden Dette er en veldig positiv tendens som viser at våre abonnenter blir flinkere og flinkere til å sortere hjemme. HUSHOLDNINGSAVFALL TOTALT PR. INNBYGGER Kg totalt pr. innbyggerer Kg hentet pr. innbyggerer Totalt sett viser statistikken at mengdene avfall vi henter hjemme hos husstandene (dunkene) går ned, mens mengdene abonnentene selv leverer til gjenbrukstorg går opp. Vi hentet 212 kg avfall hjemme hos abonnentene i 2011, mens hver abonnent i gjennomsnitt leverte 257 kg selv på gjenbrukstorget Kg levert Gjenbrukstorg pr. innbyggerer Kg levert Returpunkt pr. innbyggerer 600 Trevirke 500 Restavfall 400 Side 10 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap Jord, stein, grus Jern og metall

11 NEDGRAVDE OG BUNNTØMTE CONTAINERE NEDGRAVDE CONTAINERE Nedgravde containere er avfallssystem der selve avfallscontaineren befinner seg under bakkenivå, i et nedgravd fundament. Dette er plassbesparende, estetisk penere og gir mindre lukt. Containerne er som hovedregel utrustet med tilgangskontroll og automatisk måling av fyllingsgrad. Alle brukere får sin egen elektroniske nøkkelbrikke. I forhold til vanlige avfallsdunker representerer nedgravde containere en stor forbedring i utemiljøet en unngår rot og misbruk i mye større grad. Adgangskontrollen stopper også uvedkommende fra å benytte containerne. I 2011 satte vi ut 27 nye enheter. Alle borettslag med over 25 boenheter er blitt kontaktet og mange av disse overveier å satse på nedgravd system. BUNNTØMTE CONTAINERE Bunntømte containere er en annen type container som kan erstatte dunker og tradisjonelle containere. Dette er en løsning for borettslag med færre enn 25 tilknyttede boenheter der nedgravde containere ikke lønner seg, eller for steder der det ikke er mulig å grave ned slike containere. Bunntømte containere er likevel en renere og ryddigere løsning enn vanlige containere og dunker. Med liten åpning unngår man mye rot og feilsortering, og en risikerer ikke at avfall faller ut eller at containerne velter. Det ble satt ut 56 bunntømte containere i 4 r i Dette er containere som brukes til hytterenovasjon og til husholdning. Størrelsene er fra 1,7 m 3 til 4,2m 3. Innherred Renovasjon ønsker fremover å bytte ut alle plastdunker på 660 liter med bunntømte containere. Det vil være enklere for kundene å kaste avfallet i slike ettersom lokket er mindre og lettere. I tillegg vil det bli renere estetikk og mindre flyveavfall. For renovatørene vil en av fordelene være at man slipper tunge løft. God HMS er viktig for våre renovatører. Fra og med juni 2011 ble forskrift i plan og bygningsloven endret slik at alle nye byggeprosjekter skal ha tilgang på renovasjonssystem som er tilpasset universell utforming. De bunntømte containerne vi hittil har brukt er ikke det, da innkastet er for høyt. For å ha et alternativ til nedgravde containere og 660 liters dunker har vi bygd om noen bunntømte containere slik at de tilfredsstiller det nye kravet om universell utforming. Disse er nå til utprøving hos brukerne. I 2011 kjøpte vi inn en ny krokbil for tømming av nedgravde og bunntømte containere. Denne ble, som den første av våre biler, også utstyrt med alkolås etter forslag fra sjåførene Side

12 GJENBRUKSTORGENE Antall besøkende i 2011 ble registrert til stk som er en økning fra 2010 på stk. Avfallsmengden inn på gjenbrukstorgene ble i 2011 målt til tonn som gir en økt mengde fra 2010 på 2631 tonn. Det er særlig på fraksjonene trevirke, restavfall og elektronikk vi har fått de økte mengdene. Trevirke og restavfallsmengden kommer i all hovedsak fra oppussing og restaureringsarbeid Kg totalt pr. innbyggerer Abonnentene leverer en større og større del av avfallet sitt på gjenbrukstorg, hele Kg hentet pr. innbyggerer 56 % av mengden husholdningsavfall i 2011 kom inn på gjenbrukstorgene. Dette kan kanskje tolkes som abonnentene gjør en større del av jobben selv, men samtidig kan det også bety pr. innbyggerer at avfall som en tidligere ble kvitt på andre måter (bren- Kg levert Gjenbrukstorg ning, ulovlig nedgraving osv) nå finner veien til gjenbrukstorget i stedet. En positiv utvikling som fremmer mer gjenvinning og mindre forsøpling. Kg levert Returpunkt pr. innbyggerer UTVALGTE AVFALLSTYPER LEVERT PÅ GJENBRUKSTORG Trevirke Restavfall ANTALL BESØK FRA HUSHOLDNINGER Jord, stein, grus Jern og metall Papp og papir Impregnert trevirke Farlig avfall Side 12 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

13 HVA SKJER MED AVFALLET? I Trøndelag har vi flere aktører som driver med gjenvinning, og dermed behøver ikke avfallet fra Innherred Renovasjon å fraktes over lange avstander for å få nytt liv. Både restavfall, papp/papir, matavfall, EE-avfall og trevirke tas hånd om lokalt og ressursene utnyttes også av næringslivet i regionen. Her er en oversikt over hva som skjer med avfallsfraksjonene vi tar i mot. Restavfall Restavfall som hentes hjemme hos husholdningene forbrennes i Heimdal varmesentral i Trondheim. Energien utnyttes til oppvarming av husstander knyttet til fjernvarmenettet i Trondheim. En del restavfall fra gjenbrukstorgene sendes til forbrenning i Sundsvall i Sverige. Papp/papir og kartonger Leveres til i hovedsak til Norske Skog Skogn og Peterson Ranheim for produksjon av nye papirprodukter. Plast Gjenvunnet plast kan brukes som råstoff i ny produksjon av plastprodukter som f.eks. plastbøtter, leker og fleecegenser. Plasten fra norske husholdninger sendes til anlegg i Sverige og Tyskland som har spesialisert seg på husholdningsfraksjoner og har høy materialgjenvinningsgrad. Isopor (EPS) Komprimeres på Mule og sendes til materialgjenvinning. Blir til nye plastprodukter. Matavfall Leveres til Ecopro sitt anlegg i Verdal. Der foredles det organiske avfallet til grønn energi og næringsrike jord- og gjødselprodukter på en miljømessig forsvarlig måte. EE-avfall og hvitevarer Plukkes fra hverandre og miljøsaneres hos Weee Recycling på Melhus. Miljøfarlig stoff destrueres, plast og metall gjenvinnes og kan brukes til å lage nye produkter. Trevirke, kvister og greiner Ren trevirke og kvister/greiner fra hageavfall kuttes opp med flishugger og brukes som biobrensel, bl.a. hos Trones Bruk på Verdal der det går til oppvarming av flere bygg på industriområdet. Metall Leveres til ulike mottaksanlegg. Gjenvunnet metall kan bli til spiker, sykler, bilfelger og masse annet. Glass Sendes til Norsk Glassgjenvinnings anlegg i Fredrikstad. Her blir glass og metall sortert og gjenvunnet til nytt råstoff. Brukt glass blir blant annet til ny emballasje, isolasjon, veifyllinger og glassbetong. Klær og sko Brukbare klær og sko hentes av U-landshjelp fra folk til folk (UFF). Klærne sorteres og selges videre til inntekt for utviklingsprosjekter i Asia og Afrika. Farlig avfall Sendes til sluttbehandling i godkjente anlegg, bl.a. til Renor i Akershus, Batteriretur i Horten, Franzefoss Gjenvinning i Eide m.fl. Emballasje kvernes, vaskes og sendes til materialgjenvinning, mens det brennbare farlig avfallet blir energigjenvunnet. Impregnert trevirke sendes til Solør Bioenergi som har spesialisert seg på energigjenvinning av slikt trevirke Side

14 KAMPANJER OG AKTIVITETER I 2011 POSE & SEKK I BUTIKK I starten av 2011 valgte vi en ny løsning for distribusjon av papirposer for matavfall og plastsekk for plastemballasje. Tidligere har dette blitt gjort gjennom direkte utdeling til husstandene med renovasjonsbilene, men det har vært en ressurskrevende jobb som ikke alltid har fungert til kundenes beste. I mars 2011 inngikk dermed IR avtaler med butikkjeder om at de kostnadsfritt skulle ta i mot våre kasser/ sjokkselgere for utdeling av poser og sekker. Kassene består av tre rom der to av dem er dedikert til papirposer og en er for plastemballasjesekker. I løpet av 2011 ble det satt ut 30 kasser fordelt på våre eierr. Ordningen har blitt sett på som positiv av butikkene og husholdningene. Poser og sekker er mer tilgjengelig enn tidligere. En av de store utfordringene har vært at forbruket har økt betraktelig i forhold til det reelle behovet. Vi ser også at særlig plastsekkene misbrukes. Vi håper imidlertid at forbruket vil gå ned når denne ordningen stabiliserer seg. Vi vurderer dette fortløpende og vil eventuelt iverksette tiltak i Rema 1000 Verdal ved daglig leder Anders Juberg var første butikk med gratis utdeling av pose og sekk. Side 14 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

15 «TUSEN TAKK» Ideen for dette prosjektet var å gjennomføre en holdningsskapende kampanje ute på gjenbrukstorgene. Begrepet «Tusen takk!» ble innført for å kommunisere på en positiv måte der vi ikke retter pekefinger, men forteller hvor flinke vi synes at «du» er. Kampanjen pågikk i 6 uker (23. mai 1. juli). Hovedbudskapet var: «Tusen takk for at du sorterer avfallet. Det er derfor vi kan tilby gratis levering hos oss.» Tusen takk! Kundeundersøkelse Innherred Renovasjon har gjennomført en kampanje i seks uker (23. mai 1. juli) der vi har fokusert på budskapet Tusen takk. Tusen takk for at du sorterer avfallet. Det er derfor vi kan tilby gratis levering hos oss. Vi ønsker å kartlegge om vi har lykkes med kampanjebudskapet vårt. Mann Kvinne Alder: Hvor ofte besøker du gjenbrukstorget per år? Har du besøkt gjenbrukstorget siden 23. mai? Ja Nei 3. Hvor har du sett kampanjebudskapet Tusen takk? (kopi av budskapet nedenfor) Nettannonse Avisannonse Skilt på gjenbrukstorget T-skjorter med budskapet Tusen takk Fikk utdelt kort på gjenbrukstorget Har ikke lagt merke til kampanjen Annet: 4. Har kampanjen påvirket deg til å sortere bedre? Ja Nei 5. I hvilken grad er du fornøyd med ordningen på gjenbrukstorget? Liten grad Stor grad Kommentarer: Takk for at du sorterer avfallet Det er derfor vi kan tilby gratis levering hos oss Sorteringshilsen fra gjenbrukstorget tusen_takk_kampanje_gjenbrukstorg_2011.indd :09:41 Tusen takk for at du svarte Lag og foreninger ble invitert til dugnad på torgene Mule, Ørin, Røra, Stjørdal og Malvik med å steke vafler og servere kaffe, samt dele ut kort med påskriften «Tusen takk!». De resterende torgene sørget selv for servering, kaffe samt å dele ut kort. Andre tiltak i forbindelse med kampanjen var: Små annonser som ble repetert i lokalavisene Nettannonser i Verdalingen og Levangeravisa Skilt på alle gjenbrukstorg T-skjorter til alle renovatører, torgbetjenter og administrasjon med påskriften «Tusen takk!» Utdeling av kort med budskapet «Tusen takk!» på gjenbrukstorg Alle renovasjonsbiler fikk to til tre t-skjorter i sommerglade farger med påskriften «Tusen takk!». Disse ble delt ut til tilfeldige personer de møtte på kjøreruta. I tillegg gjennomførte vi en kundeundersøkelse på torgene Mule, Ørin og Røra for å vurdere om vi lyktes med budskapet i kampanjen. Resultatet av kundeundersøkelsen viste at de besøkende er svært fornøyd med ordningene på gjenbrukstorget, og ca en tredjedel av de spurte svarte ja på at kampanjen har påvirket dem til å sortere bedre. Kampanjen ble ellers positivt mottatt. Tilbakemeldingene fra torgene, renovatørene, dugnadsgjenger og kunder har nesten uten unntak vært positive. Det var nok også positivt at kampanjen inkluderte alle funksjoner i IR. FUN facts Visste du at ved å gjenvinne 100 grandisesker sparer vi like mye energi som det tar å kjøre en tørketrommel i 12 timer! 15 Side

16 ITJNÅ E SØPPEL I kommunikasjonen med husholdningene tror vi humor kan være et godt virkemiddel. Ofte kan det føles som vi retter en pekefinger ut til abonnentene, gjør vi det med humor viser det at vi også har litt selvironi. IR initierte et møte med Kalle Garli for å vurdere et samarbeid der vi ønsket å se på bruken av humor i videre kommunikasjon med husholdningene. Møtet resulterte i et samarbeid med Kalle Garli (Johan Møkkerbakken) og Wow Medialab. Raskt kom vi frem til uttrykket Itjnå e søppel som siden har blitt brukt i flere sammenhenger. Det ble produsert tre filmer for bruk på YouTube, sosiale medier og kino. Filmene omhandler Helt1 Johan (Johan Møkkerbakken) som ikke kaster noen ting. Han gjenbruker alt på sin noe spesielle måte. Tema på filmene var: Hvordan behandle tøyrester? (Du kan gjøre som Johan Møkkerbakken eller så kan du bare kaste tøyrester som restavfall.) Hvordan behandle kvister og greiner? (Du kan gjøre som Johan Møkkerbakken eller så kan du bare levere kvister og greiner på gjenbrukstorget.) Hvordan behandle plastemballasje? (Du kan gjøre som Johan Møkkerbakken eller så kan du bare skylle plasten i kaldt vann.) Disse temaene ble valgt fordi dette ofte er problemområder og tvilstilfeller for dem som skal kildesortere hjemme. IR dekorerte tre av renovasjonsbilene med Itjnå e søppel-dekor, produserte seil/flagg til bruk på gjenbrukstorgene, og har også dekorert kaffekopper, termokrus og bekledning. Itjnå e søppel er blitt et mye brukt internt begrep, og også et slagord som vi håper mange vil forbinde med oss eksternt. Vi satser på å fortsette samarbeidet med Kalle Garli for produksjon av flere filmer. Aktuelle tema er da hvordan en kan bidra for å gjøre hverdagen til renovatørene enklere. Dette har vært en positiv kampanje som har fått folk til å humre. IR oppleves også som innovative ved bl.a. å ta i bruk QR-kode som en del av kommunikasjonen i annonser og på bilreklame. Se også baksiden på denne årsmeldinga. FUN facts Visste du at metallemballasjen vi gjenvinner i Norge hvert år tilsvarer vekten av et middels stort hurtigruteskip. Side 16 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

17 NYHET! TØMMEPLAN PÅ «NÆTT, ÆPP EILLER PAPP» Tidligere har alle abonnentene mottatt tømmeplan på papir i posten. Mange kommunale og statlige organ har de siste årene tvunget brukerne over på digitale løsninger. Tiden var nå moden for å få abonnentene til å velge en digital løsning på tømmeplan. I tillegg ønsket vi å være nytenkende og ta i bruk teknologier som vi kanskje var første renovasjonsselskap i landet til å gjøre. Tømmeplan for 2012 ble derfor produsert for internett (nedlastbar pdf-fil) og applikasjon for smart-telefoner. Informasjonen som abonnentene fikk i år inneholdt også muligheten for å sende inn forhåndsfrankert svarslipp for å få tilsendt tømmeplan på papir. Applikasjonen inneholder tømmeplan, informasjon om åpningstider og beliggenhet for gjenbrukstorgene, nyheter og driftsmeldinger, filmene Itjnå e søppel. Dette var nybrottsarbeid for oss, og vi oppdaget fort forbedringspotensiale etter at appen var lansert. Fordelen med denne måten å nå kundene på er at mange gir tilbakemeldinger, ofte svært konstruktive, og en har hele tiden mulighet til å oppgradere produktet. Hittil har ca amonnenter astet ned applikasjonen, og mange synes dette er et flott alternativ til en liste en har hengende på korktavla inne i huset. Men en applikasjon dekker kun behovet til en brøkdel av våre abonnenter. Ettersom vi ikke ønsker å ekskludere noen likestilte vi de tre måtene å motta tømmeplan på. Dette gjorde at vi fikk inn ca svarslipper med ønske om tømmeplan på papir. Det var nok noe i overkant av hva vi forventet, og viser at mange av våre kunder fortsatt foretrekker den tradisjonelle papirtømmeplanen. RUNDT OG RUNDT Firmaet Scenekompaniet har i flere år gjennomført skoleforestillinger som handler om kildesortering og miljø. I 2011 inngikk IR avtale med Scenekompaniet om gjennomføring av 10 forestillinger høsten 2011 på utplukkede barneskoler i våre eierr. I denne omgangen var det skoler i Stjørdal, Mosvik, Levanger og Verdal som fikk besøk. Skolene var veldig fornøyde med det de fikk. Forestillingen spiller på mye humor, engasjerer barna og inneholder mye musikk. Scenekompaniet fremstår som veldig profesjonelle og er flinke til å knytte sin historie til lokale forhold. IR ønsker å fortsette samarbeidet i 2012 med 10 nye skoler. Skoleforestillingene førte også til flere reportasjer i lokalavisene Side

18 BRUKTBO Odd Helge Langåssve Daglig leder Selskapet var det første datterselskapet til som IR opprettet. I 2011 hadde sel skapet 9 faste ansatte. Av disse var 6 menn og 3 kvinner. Hovedaktiviteten er drift av gjenbrukstorg og bruktbutikker. Bruktbutikkene ligger på på Levanger og Stjørdal. I tillegg har selskapet et utsalgssted integrert i Verdal gjenbrukstorg. Bruktbo har driftsansvar for gjenbrukstorgene på Stjørdal, Levanger, Verdal og Inderøy. På Stjørdal er også selskapet etter avtale med Innherred Renovasjon tillagt driftsansvaret for omlastingsstasjonen. Selskapet tilbyr i tillegg diverse tjenester som tilsyn og vedlikehold av IR sine oppsamlingsplasser for glass og hytterenovasjon. Omsetningen i butikkene har hele tiden vært økende og står for en stadig større del av den totale omsetningen. Dette viser at butikkene begynner å bli godt innarbeidet i dette markedet og at våre ansatte gjøren bra jobb med utplukking og presentasjon av varene. Ofte kan det være skjulte skatter i avfallet innlevert på torget, som ikke en skulle forvente kunne bli solgt, men som blir svært populære blant kundene. Butikken på Stjørdal har også vært aktiv på internett med egen blogg og facebookprofil. Dette har rent konkret utvidet kundemassen og fører til stor interesse for varene som kommer inn. Dette er en aktivitet som også Levanger-avdelingen vil adoptere i En del av overskuddet fra tidligere år er satt inn på på et eget fond kalt Bruktbos miljøfond. Dette er en oppfølger til Bruktbos miljøpris, og skal være et fond som lag, organisasjoner og privatpersoner med konkrete miljøprosjekter kan søke om tildeling fra. Prosjektene må være knyttet til temaene ombruk, gjenbruk og ressurssparing. Bilde under: Anne Lise Mæhre, Bruktbo Levanger. Side 18 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011

19 GULLFUNN I SØPPELCONTAINER Det var en helt vanlig dag på Mule gjenbrukstorg i Levanger. Torgbetjent Knut Ola Rindsem tok en runde rundt på torget og stoppet ved restavfallscontaineren. I den lå noe som fort fikk en gitarfrelst mann til å sperre opp øynene. Fra containeren fisket han opp en uskadet halvakustisk Jasel-gitar, laget av fiolinbygger Odd P. Jacobsen i Trondheim en gang mellom 1939 og En slik gitar er en sjeldenhet, og Knut Ola fant fort ut at denne ikke burde selges i bruktbutikken for en hundrelapp. Han bestemte seg for å kontakte Rockheim, Det nasjonale senteret for pop og rock i Trondheim, og høre om de var interessert i gitaren. Det var de absolutt, og slik ble det til at Knut Ola tok turen til Trondheim for å overlevere gitaren. Jasel-gitaren som ble funnet i containeren vakte stor interesse da den kom til Rockheim. Media fattet interesse for funnet, og overleveringen ble dekket av både aviser og TV. Rockhistoriker Terje Nilsen på Rockheim var svært glad for gaven. - Vi har aldri tidligere fått et tilbud med så stor musikk- og kulturhistorisk verdi som den Jasel-gitaren, sa Nilsen til NRK. At denne kulturskatten ikke forsvant i avfallskverna eller ble solgt til hvem som helst kan rockeinteresserte i hele Norge takke Knut Ola og hans gitarkunnskaper for. En innpakket gitar nederst i en container kunne fort blitt oversett av en som ikke kjenner den kultur- og musikkhistoriske verdien til et slikt instrument like godt Side

20 RETURA Terje Skjei Daglig leder Retura IR AS driver sin virksomhet knyttet til avfallshåndtering av de fleste typer avfallsfraksjoner fra næringsliv. Selskapets virksomhet ledes og administreres fra Mule i Levanger. I tillegg utfører Retura IR AS en del tjenester for moderselskapet. Retura IR AS hadde ved årsskiftet 21 fast ansatte. Hovedforretningsområdene er: avfallsløsninger for næringslivet slamsuging, septiktømming og spyling av avløpnett behandling og omsetning av avfall containerutleie rådgivningstjeneste ET MILJØ I BALANSE Retura IR AS ønsker gjennom sine produkter og tjenester å være en viktig aktør i avfallshåndteringen med sikte på å ivareta det samfunnsansvar miljø og kretsløpfilosofien er. Dette fordrer videre satsing på kompetanse, tidsriktig og funksjonelt utstyr og godt samarbeide med kunder, eiere og samarbeidspartnere. Økt konkurranse stiller store krav til kostnadseffektivitet. Det er en kontinuerlig prosess å tilpasse driften for å møte de til enhver tid nye utfordringer innenfor bransjen. Side 20 Innherred Renovasjon Årsmelding og regnskap 2011