MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET"

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: MØTEROM, DOKKA BARNESKOLE Gruppemøte: Gruppemøte: AP: onsdag kl SV: onsdag kl SP og KRF: onsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 100/14 101/14 102/14 103/14 NYVALG - SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATT KJØP AV AKSJER I SYNNFJELL ØST AS KOSTNADSMESSIGE KONSEKVENSER SOM FØLGE AV FLOM, RAS OG SKRED - STATEN MÅ TA ET STØRRE ANSVAR (saken ettersendes) KOMMUNEREFORMEN NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 21174/14 Arkivsaksnr.: 14/3981 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: Tore Røbergshagen Den valgte Sekretariatet NYVALG - SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATT Sammendrag: 1. Tore Røbergshagen fritas som varamedlem av Sakkyndig nemnd eiendomsskatt og det velges nytt varamedlem. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Tore Røbergshagen ble i K-sak 71/11 valgt som varamedlem til Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Kommunestyret valgte i K-sak 77/14 å omorganisere Overtakstnemnd for eiendomsskatt til Sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt og det ble foretatt generelt nyvalg. I denne sammenheng ble Røbergshagen foreslått og valgt som fast medlem i den nye Sakkyndig Ankenemnd. Røbergshagen ble av kommunestyret vurdert valgbar i samband med nyvalget, en konklusjon som telefonisk er konfirmert av jurist hos Fylkesmannen i Oppland Vurdering: Vanlige habilitetsregler og rutiner blir å legge til grunn for Røbergshagens arbeid i hans verv i Sakkyndig ankenemnd i nemndas arbeid. Det betyr at han er inhabil til å delta i behandlingen i saker i Sakkyndig ankenemnd der han har forut har medvirket som medlem i Sakkyndig nemnd. Det vil også gjelde framtidige saker om han skulle møte som medlem i Sakkyndig nemnd. Dette er ikke en løsning som er god da det kan bli mye fokus på, samt praktisk tilrettelegging pga habilitetslovgivningen. Rådmannen anbefaler derfor at

3 Røbergshagen fratrer sitt verv som varamedlem til Sakkyndig nemnd og at kommunestyret velger nytt varamedlem i hans sted. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Tore Røbergshagen fritas som varamedlem av Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. 2. Som nytt varamedlem til Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

4 Lnr.: 21190/14 Arkivsaksnr.: 14/3829 Arkivnøkkel.: 255 Saksbehandler: LSA Utskrift til: VOKKS Økonomiavdelingen KJØP AV AKSJER I SYNNFJELL ØST AS Sammendrag: 1. Nordre Land kommune vedtar å selge sin aksjepost på 350 aksjer i Synnfjell Øst AS. 2. Aksjene selges for kr ,-. 3. Nordre Land kommunestyre legger til grunn at salget håndteres iht. selskapets vedtekter 4 og gir rådmannen fullmakt til å sluttføre handelen. Vedlegg: Brev fra VOKKS, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: VOKKS AS skriver i brev av 11. november 2014 følgende: Kjøp av aksjer i Synnfjell Øst AS Det vises til samtaler med ordfører og kommunens administrasjon om eierforhold i Synnfjell Øst AS. Som følge av dette tilbyr VOKKSAS å kjøpe Nordre Land kommunes 350 aksjer, tilsvarende 10 % av selskapets aksjer, for kr pr aksje - til sammen kr Tilbudet er gyldig fram til 15. desember 2014 og forutsetter at transaksjonen gjennomføres senest 19. desember Synnfjell Øst AS, heretter kalt SØAS AS, vedtekter ble vedtatt 1. desember 2008 og vedtektenes 4 lyder: 4 Eiere og salg av aksjer Selskapets eiere skal være Synnfjell Dokkfløy Utmarkslag BA(SDU), Nordre Land kommune og VOKKS. SDU skal ha aksjemajoriteten i selskapet. Styret skal godkjenne omsetningen av aksjer. Ved salg skal eksisterende eiere ha forkjøpsrett etter sine respektive andeler i selskapet. Aksjenes omsetningsverdi fastsettes etter den matematiske verdien ved sist fastsatte balanse. Eiersitsen i SØAS AS fordeler seg slik:

5 Nordre Land kommune 350 aksjer - 10 % Synnfjell Dokkfløy Utmarkslage BA 2275 aksjer - 65 % VOKKS AS 875 aksjer - 25 % Vurdering: For å komme fram til omsetningsverdien på aksjene skal etter vedtektenes 4 den matematiske verdi som skal legges til grunn. For å komme frem til denne verdien fordeles selskapets bokførte egenkapital på antall aksjer i selskapet. Dette er en verdsettelsesmetode som, etter hva rådmannen erfarer, det er flere meninger om mht. om det er en god metode for å komme frem til selskapets og aksjenes virkelige verdi. Nå er det denne metoden som er vedtektsfestet og for SØAS AS del og rådmannen tar dette til etterretning og legger det til grunn. Iflg. regnskapet til SØAS AS hadde selskapet i 2013 en bokført egenkapital på om lag 3,533 millioner kroner. Det vil gi en matematisk verdi pr. aksje på kr 1 009,-, dvs. kr ,- for hele porteføljen. Rådmannen ser ikke at det er momenter som taler for at det er vesentlige behov eller hensiktsmessighet å fortsette som deleier i SØAS AS. Sett opp mot selskapets virkeområde er det tvert i mot slik at det kan skape et ryddigere forhold mellom kommunes nåværende rolle som deleier i selskapet, jfr. Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og kommunes rolle som bl.a forurensningsmyndighet etter Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Rådmannen vil derfor anbefale at det åpnes for salg iht. til det framsatte tilbud fra VOKKS AS. Evt. avhendelse må imidlertid skje iht. vedtektenes regler og det blir derfor i første omgang å signalisere et salg til selskapets styre, som må håndtere saken derfra. Rådmannen ser det som naturlig at administrasjonen delegeres det praktiske med å sluttføre handelen dersom kommunestyret finner å ville selge seg ut av selskapet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale at formannskapet legger saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 4. Nordre Land kommune vedtar å selge sin aksjepost på 350 aksjer i Synnfjell Øst AS. 5. Aksjene selges for kr ,-. 6. Nordre Land kommunestyre legger til grunn at salget håndteres iht. selskapets vedtekter 4 og gir rådmannen fullmakt til å sluttføre handelen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann

6 Geir Steinar Loeng

7 Postmottak Fra: Arne Nybraaten Sendt: 12. november :31 Til: Postmottak Kopi: Liv Solveig Alfstad; Jarle Snekkestad; Klemoen Emne: Tilbud på kjøp av aksjer i SØAS Vedlegg: Tilbud om kjøp av NLKs aksjer i SØAS.pdf Hei Viser til vedlegg. Med hilsen VOKKS AS

8 Besøldresf3(:: jevnakerv.nen 3 Post-drese: i''osiboks 160, 28{.2 DOKKA Fore:aksnr : NO MVA banktro: 617')1)U9b3 Nordre Land kommune Rådmann postmottak@nordre-land.kommune.no Deres referanse Vår referanse: Dokka, 11. november ARNY Kjøp av aksjer i Synnfjell Øst AS Det vises til samtaler med ordfører og kommunens administrasjon om eierforhold i Synnfjell Øst AS. Som følge av dette tilbyr VOKKSAS å kjøpe Nordre Land kommunes 350 aksjer, tilsvarende 10%av selskapets aksjer, for kr pr aksje - til sammen kr Tilbudet er gyldig fram til 15. desember 2014 og forutsetter at transaksjonen gjennomføres senest 19. desember Med hilsen Arne Nybråten VOKKSAS Kopi til: Ordfører Liv Solveig Alfstad liv.s.alfstad@nordre-land.kommune.no Rådmann Jarle Snekkestad iarle.snekkestad@nordre-land.kommune.no SDU Arnstein Klemoen aklemoen@bbnett.no Dokumentet er godkjent elektronisk. Du kan, på forespørsel, få en underskrevet versjon av dette dokumentet oo Ii2k-Jdk5: L-postil,n-n<3po Nyokin

9 Denne saken har ingen dokumenter

10 Lnr.: 20786/14 Arkivsaksnr.: 14/3900 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN Sammendrag: Saken legges fram for Formannskapet uten innstilling. Vedlegg: Faktahefte Kommunereformen Gjøvikregionen Kommunereformrapport - Nordre Land/Etnedal Kommunereformrapport - Nordre Land/Etnedal/Søndre Land Kommunereformrapport - Nordre Land/Søndre Land Kommunereformrapport - Gjøvikregionen samlet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: a) Om reformen 1 Regjeringens mål og føringer Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Av proposisjonen fremkommer at alle landets kommuner høsten 2014 vil bli invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Fra behandlingen siteres: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg

11 sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Målene med reformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Nye oppgaver til mer robuste kommuner Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til en ny kommunesektor bestående av det som refereres til som mer «robuste kommuner». Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Forslaget vil ventelig bygge på Ekspertutvalgets delinnstilling 2 fra primo desember. To ulike tilnærminger Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å

12 fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner) Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

13 Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner) Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere Ikke tatt stilling til innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Inntektssystemet for kommunene og kommunereform Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Tidsramme overordnet framdriftsplan Tidsplan for prosessen

14 2 Ekspertutvalgets anbefalinger Kriterier for en god kommunestruktur I januar i 2014 satte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ned et ekspertutvalg som skulle foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling knyttet til hver av de fire rollene som kommunene forutsettes å ivareta: rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Rettssikkerhet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

15 Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet av disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur: Tjenesteyter Utvalget peker på at følgende kriterier er sentrale: tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring. PPT og barnevern krever minimum innbyggere, legevakt og kommunal akutt døgnenhet minimum innbyggere. Utvalget konkluderer med innbyggere for å være god tjenesteyter. Myndighetsutøver Her peker utvalget på tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse til befolkningen som kriterier for å ivareta rollen. Utvalget konkluderer med at samme kommunestørrelse som for tjenesteutøverrollen vil ivareta rollen som myndighetsutøver. Samfunnsutvikler Følgende kriterier er etter utvalgets oppfatning sentrale for å ivareta samfunnsutviklerrollen: funksjonelle samfunnsutviklingsområder, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse. Utvalget mener størrelsen på kommuner bør balanseres mot hensynet till tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Kapasitet og kompetanse (arealplanlegging og robust samfunnsavdeling) krever minimum innbyggere. Utvalget viser til anbefalingene de har gjort med hensyn til kommunestørrelse for tjenesteutvikling også vil være dekkende for rollen som samfunnsutvikler. Demokratisk arena Utvalget mener at følgende kriterier er sentrale for å ivareta rollen som demokratisk arena: høy politisk deltakelse, lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje, statlig rammestyring. Det pekes på at politisk tillit samt forståelse for og deltakelse i lokalpolitikken reduseres ved økt kommunestørrelse. Lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje og juridisk og økonomisk rammestyring vil være viktig for lokaldemokratiet. Utvalget peker på at det bør gjennomføres tiltak for å redusere mulige negative effekter av en kommunereform. Samlede anbefalinger fra ekspertutvalget er: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å skre gode og slagkraftige demokratiske arenaer

16 Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 3 KS KS har stilt spørsmål ved om det kun skal være en kommunereform og har etterlyst en statog styringsreform. Det pekes på at reformen må føre til redusert statlig detaljstyring, rapporteringskrav og tilsyn, og færre innsigelser til arealplaner. Oppgaver må flyttes nærmere innbyggerne. Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner og de har ulike demokratiske kvaliteter. Til slutt pekes det på at kommunene må styre de lokale prosessene med veiledning og bistand fra fylkesmannen og KS. 4 Hva sier forskere I synspunkter som er framkommet om reformen synes det ikke å være så mange kritiske spørsmål til regjeringens forslag om strukturendring. I alle saker er det alltid viktig å få fram motforestillinger til forslag som fremmes. De innvendingene som er stilt til reformen har i første rekke kommet fra forskerhold. Vi tar derfor med et par kritiske stemmer. Bjarne Jensen, professor ved høgskolen i Hedmark, er kritisk til reformen og peker på at Norge vil få mye større kommuner enn andre land. Han mener det interkommunale samarbeidet fungerer bra. Det er heller ikke dokumentert at rekruttering til kompetansestillinger vil være lettere i større kommuner. Han mener det er påvist at innbyggerne i små kommuner er mest tilfreds med tjenestene og at de medvirker mer enn innbyggerne i større kommuner. Morten Øgård, professor ved universitetet i Agder, er også kritisk til reformen og mener at forslaget om større kommuner ikke har noe forskningsbasert grunnlag. Han peker på at det er viktig å ta utgangspunkt i at omgivelsene til kommunene er både heterogene og dynamiske. Da mener han svaret ikke er å lage store organisasjoner som er mer byråkratiske.

17 b) Foreløpig plan for arbeid med kommunereformen (fylkesmannens bestilling) Drøfting av kommunereformen i kommunene i Gjøvikregionen startet med et felles formannskapsmøte I etterkant ble det etablert en arbeidsgruppe med en representant fra hver kommune som skal forberede felles sak og forslag om videre arbeid og framdrift. Fylkesmannen arrangerte et oppstartmøte for kommunenes arbeid med reformen Regjeringen har gitt fylkesmannen i oppdrag å tilrettelegge og koordinere prosessene som skal gjennomføres lokalt og regionalt. Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av om de samlede kommunestyrevedtakene der legger vekt på helheten i regionen og fylket. I fylkesmannens tilbakemelding skal det vurderes om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Kommunene kan få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten 2014 og ut Fylkesmannen har utarbeidet en egen Prosjektplan for kommunereformen. Kommunereformen har allerede vært tema både i formannskap og kommunestyrer i alle kommunene i Gjøvikregionen høsten Det er lagt opp til at arbeidet skal deles inn i tre faser: 1. Planlegging 2. Utredning 3. Gjennomføring Saken i denne omgang beskriver planleggingsfasen. Den foreløpige plan for arbeid med kommunereformen skal inneholde: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger. Administrative og politiske forankringer og prosesser. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal diskuteres i forhold til målene for reformen. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggere, næringsliv og eventuelt andre interessentgrupper i kommunen. Kort beskrivelse av kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv. Vedtak i hvilke fora og når. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner de konkret vil jobbe med. Framdriftsplan og milepæler. Neste fase, dvs. Utredningsfasen, vil måtte gi svar på mange av de problemstillinger en slik prosess reiser. Dette kan være knyttet til økonomiske beregninger, involvering av innbyggerne osv.

18 Hva sier Stortinget? Regjeringens og Stortingets utgangspunkt for behovet og for målet for en reform er referert i fakta delen. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Nærmere om dette i fakta delen Hva sier fylkesmannen? Fylkesmennene har fått en sentral rolle/oppdrag i gjennomføringen av prosessene. Bl.a.: Fylkesmannen skal tilrettelegge og koordinere de prosessene som skal gjennomføres lokalt/regionalt Sørge for at alle kommuner skal gjennomføre prosesser, og fylkesmennene må følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lederskap. Fylkesmannen i Oppland har i sin presentasjoner omkring reformen bl.a. vært svært tydelig på noen forhold kalt krisene i Oppland: 1. Befolkningsnedgang 2. Alderssammensetning 3. Svak kompetanse Fylkesmannens budskap er formulert slik: «Vekst og utvikling er målet, kommunereformen er verktøyet» Ut fra en slik erkjennelse vil hovedmålet og oppgaven for Opplandsamfunnet være å legge til rette for en kommunereform/struktur som kan snu krisene til vekst og utvikling. Når det gjelder Gjøvikregionen og Nordre Land kommune så vil det naturlige spørsmålet være om utviklingen her kan karakteriseres som en krise? Det vil være forskjellige meninger om ordbruk, men som rådmannen vil komme tilbake til er det i alle fall slik at det er utfordringer knyttet til både befolkningsutvikling, arbeidsplasser og kompetanse regionalt og lokalt. Fylkesmannen i Oppland har videre kommet med gode råd for sammenslåingsprosesser, bl.a.: «Flere kommuner har de siste årene vært gjennom sammenslåinger. Det vises til rapport fra Asplan Viak og Telemarksforskning «Å bygge en kommune» fra Rapporten oppsummerer gode råd for sammenslåingsprosesser, noen av dem gjengis her: Kommunepolitikere må ansvarliggjøres - dette er ikke bare en oppgave for ordfører og rådmann Trinnvis prosess Utarbeide en plan for hele prosessen i starten Etabler en prosessorganisasjon med tilstrekkelig bemanning og tydelig oppgave- og ansvarsfordeling Synliggjøre mål og vilje Utarbeid en intensjonsplan/erklæring tidlig i fasen Kommunikasjon med ansatte og innbyggere må starte tidlig Den store kommunen må vise raushet»

19 Korte vurderinger om status Gjøvikregionen Generelt Rådmannens utgangspunkt er de faktaopplysninger som fremkommer i tilgjengelige offentlige statistikker og andre utredninger. De viser med all tydelighet, i forhold til både næringsutvikling og befolkningsutvikling, at status i Gjøvikregionen er slik at vi sammen med resten av INNLANDET har store utviklingsmessige utfordringer. Mangel på vekst i nye arbeidsplasser og næringsutvikling, både offentlig og privat, vil føre til at det ikke vil bli mulig å nå de forskjellige mål som er satt i bl.a kommuneplanen. Om det er en kommunereform som skal bidra til å snu en slik utvikling eller det er andre virkemidler som er viktigere er en diskusjon, men rådmannen legger til grunn at en kommunereform vil være en av flere viktige forutsetninger og politiske tiltak som kan gjennomføres i denne sammenheng. Det viktigste nå vil være at kommunestyret blir enige om situasjonen/fakta. Og at en ut fra dette faktagrunnlaget forsøker å se en fremtidsutvikling på år. I denne sammenheng nevnes også vedtatte utviklingstrekk omkring kommunikasjoner, planer for strukturelle tiltak knyttet til tunge samfunnsområder som f.eks. sykehusstruktur dette er prosesser/beslutninger som vil gi store føringer omkring en utvikling også i Gjøvikregionen. Det er ikke for dagens «voksengenerasjon» - kommunekartet skal legges, men det er for ungdommen som skal leve og bo i våre byer/bygder i framtida. Med historien som utgangspunkt er det ikke ofte det legges opp til store/tunge kommunereformer i Norge. Det må derfor antas at det er i den prosessen som nå er igangsatt at «veien blir lagt» - og det er i dette perspektiv denne saken må vurderes. Samfunnsutvikling Næringsutvikling Som tabellen under viser er det i dag omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i regionen som i Antall arbeidsplasser har gått ned i privat sektor mens arbeidsplasser knyttet til offentlig virksomhet har hatt samme utvikling som resten av landet. Arbeidsplasser er nødvendige for bosetting - spørsmålet blir hvordan vi skal få til vekst?? Er det endring av kommunestrukturen eller er det andre måter å organisere næringsutvikling på?

20 Det samme mulighets- og utfordringsbildet er tydelig dersom vi ser på resultatene fra NHOs Nærings-NM. I dette rangeres alle kommuner og regioner i landet med bakgrunn i hvor de plasserer seg i forhold til hverandre med hensyn til 4 grupper med indikatorer 1. Nyetableringer 2. Lønnsomhet 3. Vekst 4. Næringslivet størrelse Av landets 83 regioner så plasserer Gjøvikregionen seg på 38.plass i denne kåringen for 2013, mens Hamarregionen er 16. plass og Lillehammerregionen på 37. plass. I forhold til indikatoren «vekst» er Gjøvikregionen på 61.plass. Gjennomsnittplassering de siste 10 år er 33. plass dvs. en stabil, men noe nedadgående trend. Det pågår et utviklingsprogram for byregioner (ByR) med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Gjøvikregionen. Dette prosjektet er ikke ferdig, men status så langt er at det er lagt fram fyldig dokumentasjon som peker på Gjøvikregionens manglende vekst og verdiskapning og stagnasjon i befolkningsutvikling. Prosjektet er ikke rettet inn mot kommunesammenslåing som mål og middel, men snarere mot å spille hverandre gode gjennom å ha fokus på hver enkelt kommunes styrke og sette dette i samspill med Gjøvik som by og regionsenter. Regionen er ikke homogen og de enkelte sterke sider må dyrkes og samordnes. Nærmere analyse fra dette prosjektet blir viktig i den videre vurderingen av rollen som samfunnsutvikler. Befolkningsutvikling Både de langsiktige historiske fakta og de mest relevante prognoser viser at vi samlet sett har en negativ vekst i regionen sammenlignet med store deler av Norge. En sentralisering av bosetting har skjedd nærmest kontinuerlig siden siste store kommunereform. I alle prognoser forventes at veksten i befolkningen fortsatt vil skje i og rundt sentrale byområder. Statistikkene viser at den veksten som har skjedd i mange distriktskommuner er knyttet til innvandring prognosene framover er usikre. Gjøvikregionen som helhet har stort negativ

21 fødselsoverskudd en situasjon som også er veldig tydelig for Nordre Land kommunes del, jfr. tabellen under. Og framskrivningene viser at befolkningsammensetningen blir slik at er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres dette er felles for alle kommunene i regionen). Igjen blir spørsmålet hvordan snu denne utvikling? Demokrati/folkestyre/identitet Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere. Deltakelsen ved kommunevalg har tradisjonelt ligget under deltagelsen ved Stortingsvalgene. Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5 %, en økning på 2,8 % fra kommuner i Oppland lå høyere enn landsgjennomsnittet i 2011, men ingen av kommunene i denne regionen. Kommunene i Gjøvikregionen ligger også under fylkessnittet. Nordre Land hadde f.eks en valgoppslutning på 57,4 % i Dette kommenteres ikke ytterligere, men tallene indikerer at det er en iboende utfordring for lokaldemokratiets legitimitet, så spørsmålet som må stilles er om legitimitetskrisa er reell? Vil større kommuner bidra til å snu denne utviklingen?

22 Økonomi I faktadelen er vist til de økonomiske forutsetninger som ligger til grunn for reformen. I tillegg til sentrale økonomiske virkemidler vil det også være viktig å se nærmere på den enkelte kommunes aktuelle økonomiske situasjon. Rådmannen legger til grunn at nærmere utredninger knyttet til økonomi må bli en sentral oppgave i utredningsfasen og går ikke nærmere inn på dette i denne saken. I det vedlagte sammenstillinger er det tatt inn noen beregninger knyttet til bl.a.. økonomi i forhold til en evt. sammenslåing av kommunene som tidligere er pekt på som aktuelle, jfr. nettstedet c) Tidligere arbeid med kommunestruktur i Gjøvikregionen Strukturarbeidet KS stod bak en kommunestrukturprosess i perioden Erfaringene fra den gang er listet opp i følgende punkter: Mange gode prosesser med relativt stort engasjement Aktiv prosjektledelse Mange gode utredninger Ble fulgt opp i flere regioner i etterkant, men «falt litt sammen» da incitamenter ble tatt vekk og trykket fra regjeringen ble «avdempet». Tilbakemelding fra sentralt styringsgruppe; «Best på prosess og beste sluttrapport». Oppfølgingen ble imidlertid ikke den KS kanskje hadde håpet på Et kommunestrukturprosjekt og ikke et kommunereformprosjekt KS prosjekt, men ble støttet og «oppmuntret» av KRD Bygde på frivillighet og skapte derfor engasjement Har vært viktig for utvikling av regional samhandling i Oppland Manglet noen klare, tydelige statlige føringer, herunder: i. Oppgavefordeling ii. Regionstruktur iii. Forventninger om endret kommunestruktur Videreføringen ble hemmet av endret statlig politikk incentiver ble tatt vekk og Mange aktuelle utredninger og erfaringer å ta med inn i reformarbeidet nå Vedtak i Nordre Land kommune Prosessen i i Nordre Land ble ledet av en politisk styringsgruppe bestående av ordfører og ett medlem fra hvert av de politiske partiene som var representert i kommunestyret. Nordre Land kommunestyre behandlet resultatene av den lokale prosessen i sak 007/2005. Vedtaket lyder:

23 Nordre Land kommune vurderer foreløpig følgende inndelingsalternativer i prioritert rekkefølge som best for vår kommune: a) Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal b) Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land c) Sammenslutning av Nordre Land og hele eller deler av Etnedal d) Nordre Land som egen kommune I 2006 gjennomførte Nordre Land kommune på bakgrunn av dette en befolkningsundersøkelse, der konklusjonene oppsummert i % viste følgende resultat: Helt/noe uinteressant Svært/meget interessant Fortsette som egen kommune Sammenslås med Søndre Land Sammenslås med Etnedal og Søndre Land Sammenslås med Etnedal Hele Gjøvikregionen 92 8 d) Gjeldende planer Det vil være naturlig å vurdere kommunereformen i forhold til gjeldende planer. For Gjøvikregionen vil dette omfatte Strategisk plan for regionen og kommuneplanen for den enkelte kommune. Strategisk plan i regionen Strategisk plan for Gjøvikregionen ble vedtatt 16. mars Planens hovedpunkter er som følger:

24 Visjon, mål og satsingsområder i Strategisk plan for Gjøvikregionen : Visjon Gjøvikregionen attraktiv, nyskapende og med vilje til vekst Hovedm ål Øke antall innbyggere, arbeidsplasser og besøkende Målsetting Delmål Attraktiv som bosted Attraktiv for næringsutvikling Attraktiv for besøk Målsetting Satsings område r Bolyst, tettstedsog regionsenterutvikling Samferdsel kommunikasjoner og infrastruktu r Kompetanse kunnskapsutvikling og innovasjon Arbeidsplas ser, næringsutvikling og verdiskapin g Kulturbesøk og opplevelser *Interkommunalt samarbeid Tiltak Regionale utviklingsprosjekt og årlige handlingsplaner Gjennom det regionale samarbeidet skal man gjennomføre satsinger og oppnå mål som vanskelig kan nås uten å samle kreftene i regionen. Fellesskapet skal bidra til at kommunene og næringslivet bedre skal lykkes med sine mål, oppgaver og utfordringer. Ambisjonen er at

25 Gjøvikregionen skal ta del i veksten i Oslo-/Akershusområdet og bidra til å løse utfordringene som følge av sentralisering og befolkningsvekst. I denne sammenheng skal en arbeide for å bli: attraktiv som bosted attraktiv for bedrifter og arbeidskraft attraktiv for besøk og opplevelser Følgende hovedmål legges til grunn for satsingene som Gjøvikregionen ønsker å gjennomføre: 1. Øke antall innbyggere 2. Øke antall arbeidsplasser 3. Øke antall besøkende Satsingsområdene skal hver for seg og sammen bidra til å realisere ambisjon og målsettinger for ønsket utvikling av Gjøvikregionen. Det er dessuten flere strategier under hvert av satsingsområdene. SATSINGSOMRÅDE 1: BOLYST TETTSTEDS- OG REGIONSENTERUTVIKLING MÅL: Det skal være attraktivt å bo i og flytte til Gjøvikregionen. SATSINGSOMRÅDE 2: SAMFERDSEL KOMMUNIKASJONER OG INFRASTRUKTUR MÅL: Framtidas vei og jernbane skal gjøre Gjøvikregionen til en del av et utvidet bo- og arbeidsmarked for Oslo- og Akershusområdet. SATSINGSOMRÅDE 3: KOMPETANSE KUNNSKAPSUTVIKLING OG INNOVASJON MÅL: Rekruttere den kompetanse næringslivet etterspør og heve kompetansen på de som allerede bor her. SATSINGSOMRÅDE 4: NÆRINGSUTVIKLING OG ARBEIDSPLASSER MÅL: Skape vekst i arbeidsplasser ved å tilrettelegge for entreprenørskap og en økt samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøer. SATSINGSOMRÅDE 5: KULTUR BESØK OG OPPLEVELSER MÅL: Utvikle og utnytte potensialet i kultur- og opplevelsesnæringene og koble disse tettere opp mot besøksnæringen. Status i regionen Det vises til trykt vedlegg som viser faktaopplysninger/utviklingstrekk på sentrale områder knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling mv. Det foreligger flere rapporter og dokumenter som gir en god bakgrunn for å beskrive status for regionen. Rapporter fra Telemarksforskning og Østlandsforskning om Gjøvikregionen Fylkesmannens kommunebilde 2014 Gjøvikregionen som én kommune

26 Kommuneplanen for Nordre Land Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i sak 14/12. Visjonen er følgende: Visjonen handler å skape bolyst og livsglede i Nordre Land. Nordre Land skal opprettholde og helst øke folketallet ved å være en attraktiv kommune for bosetting, med gode kommunale tjenester og attraktive arbeidsplasser med nærhet til naturen, kultur og opplevelser. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Vi skal ha rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. OVERORDNEDE STRATEGIER SATSNINGER: - Arbeide for fortsatt å ha gode kommunale tjenester med garanti om barnehageplass, god kvalitet i skolen, attraktive kulturtilbud og høyt nivå på helse og omsorgstjenester, med garanti for at alle får rett omsorgstilbud når behovet inntrer - Videreutvikle Landsbyen Dokka som et levende sentrum, med boliger, handel, arbeidsplasser og kulturopplevelser - Vi skal tilby varierte bomuligheter, med både sentrumsnære boliger og muligheter for å bo i grendene - Satse videre på omdømmebygging og profileringen av Nordre Land kommune og Landsbyen Dokka - Opprettholde satsningen på næringsutvikling for å beholde og skape arbeidsplasser i eksisterende bedrifter og arbeide for å etablere nye - Utnytte nærheten til naturkvaliteter, ved å satse på reiseliv, utmarksnæring og hyttebygging som grunnlag for næringsutvikling - Legge til rette for å ta vare på lokalt engasjement og frivillig arbeid - Arbeide for bedre veger og kollektivtilbud som kan styrke våre muligheter som bosted for pendlere til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes - Nordre Land kommune er en folkehelsekommune og folkehelsearbeidet skal innarbeides i alle sektorers virksomhet - Nordre Land kommune skal være aktive i regionalt samarbeid, med særlig vekt på faglig nettverks- og kompetansebygging - Styrke kommunens økonomiske handlingsrom Vi har valgt ut følgende fokusområder i kommuneplanperioden: - Skole og barnehage - Omsorg, helse og rehabilitering - Kultur - Arbeid og næringsliv - Veger og kommunikasjoner - Miljø- og klimautfordringer - Langsiktig og bærekraftig arealbruk

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform

Detaljer

Kommunereform. Prosjektplan

Kommunereform. Prosjektplan Kommunereform Prosjektplan 2014-2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold 1. Fylkesmannens oppdrag knyttet til kommunereformen 2. Gjennomføring av kommunereformen i Oppland 3. Fylkesmannens vurdering av

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12. Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE. Hov, 3.november Terje Odden ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE. Hov, 3.november Terje Odden ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 05.11.2014 Tid: 09:30 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Kommunereformen innhold og status

Kommunereformen innhold og status Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla, Kommunereformen i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014 Vekst og utvikling Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller. KINESISK ORDTAK Bo og arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ: Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret

Detaljer

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest Kommunereform Samnanger kommune 18.06.14 Victor Ebbesvik, KS Vest Hvorfor har vi debatten om kommunereform? Alle politiske partier sier noe om dette i sine programmer for denne perioden KS landstinget

Detaljer

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes

Detaljer

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:

Hva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det: Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE

TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD

Detaljer

Gruppedialog/refleksjon

Gruppedialog/refleksjon Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune FORELØPIG UTKAST PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune 1. OPPDRAGET I arbeidet med reformen har den enkelte kommunene fått ansvar for å utrede egen kommune for eventuell vurdering av sammenslåing med

Detaljer

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform

Politisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.08.2014 Arkiv: :FE 112 Arkivsaksnr.: 14/1051 Journalpostløpenr.: 14/21689 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla, Kommunereformen i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014 Vekst og utvikling Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller. KINESISK ORDTAK Bo og arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Øvergaard, Nina

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM Folkemøte i Lindesnes kommune 1964 Sør-Audnedal kommune Vigmostad kommune Spangereid kommune Lindesnes kommune Vi har fått et oppdrag av Stortingets flertall KS og

Detaljer

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/ Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014

Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord Oppstartskonferansen 26.

Detaljer

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014 Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan

Detaljer

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer