MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET"

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: MØTEROM, DOKKA BARNESKOLE Gruppemøte: Gruppemøte: AP: onsdag kl SV: onsdag kl SP og KRF: onsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 100/14 101/14 102/14 103/14 NYVALG - SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATT KJØP AV AKSJER I SYNNFJELL ØST AS KOSTNADSMESSIGE KONSEKVENSER SOM FØLGE AV FLOM, RAS OG SKRED - STATEN MÅ TA ET STØRRE ANSVAR (saken ettersendes) KOMMUNEREFORMEN NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 21174/14 Arkivsaksnr.: 14/3981 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: Tore Røbergshagen Den valgte Sekretariatet NYVALG - SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATT Sammendrag: 1. Tore Røbergshagen fritas som varamedlem av Sakkyndig nemnd eiendomsskatt og det velges nytt varamedlem. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Tore Røbergshagen ble i K-sak 71/11 valgt som varamedlem til Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Kommunestyret valgte i K-sak 77/14 å omorganisere Overtakstnemnd for eiendomsskatt til Sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt og det ble foretatt generelt nyvalg. I denne sammenheng ble Røbergshagen foreslått og valgt som fast medlem i den nye Sakkyndig Ankenemnd. Røbergshagen ble av kommunestyret vurdert valgbar i samband med nyvalget, en konklusjon som telefonisk er konfirmert av jurist hos Fylkesmannen i Oppland Vurdering: Vanlige habilitetsregler og rutiner blir å legge til grunn for Røbergshagens arbeid i hans verv i Sakkyndig ankenemnd i nemndas arbeid. Det betyr at han er inhabil til å delta i behandlingen i saker i Sakkyndig ankenemnd der han har forut har medvirket som medlem i Sakkyndig nemnd. Det vil også gjelde framtidige saker om han skulle møte som medlem i Sakkyndig nemnd. Dette er ikke en løsning som er god da det kan bli mye fokus på, samt praktisk tilrettelegging pga habilitetslovgivningen. Rådmannen anbefaler derfor at

3 Røbergshagen fratrer sitt verv som varamedlem til Sakkyndig nemnd og at kommunestyret velger nytt varamedlem i hans sted. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Tore Røbergshagen fritas som varamedlem av Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. 2. Som nytt varamedlem til Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

4 Lnr.: 21190/14 Arkivsaksnr.: 14/3829 Arkivnøkkel.: 255 Saksbehandler: LSA Utskrift til: VOKKS Økonomiavdelingen KJØP AV AKSJER I SYNNFJELL ØST AS Sammendrag: 1. Nordre Land kommune vedtar å selge sin aksjepost på 350 aksjer i Synnfjell Øst AS. 2. Aksjene selges for kr ,-. 3. Nordre Land kommunestyre legger til grunn at salget håndteres iht. selskapets vedtekter 4 og gir rådmannen fullmakt til å sluttføre handelen. Vedlegg: Brev fra VOKKS, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: VOKKS AS skriver i brev av 11. november 2014 følgende: Kjøp av aksjer i Synnfjell Øst AS Det vises til samtaler med ordfører og kommunens administrasjon om eierforhold i Synnfjell Øst AS. Som følge av dette tilbyr VOKKSAS å kjøpe Nordre Land kommunes 350 aksjer, tilsvarende 10 % av selskapets aksjer, for kr pr aksje - til sammen kr Tilbudet er gyldig fram til 15. desember 2014 og forutsetter at transaksjonen gjennomføres senest 19. desember Synnfjell Øst AS, heretter kalt SØAS AS, vedtekter ble vedtatt 1. desember 2008 og vedtektenes 4 lyder: 4 Eiere og salg av aksjer Selskapets eiere skal være Synnfjell Dokkfløy Utmarkslag BA(SDU), Nordre Land kommune og VOKKS. SDU skal ha aksjemajoriteten i selskapet. Styret skal godkjenne omsetningen av aksjer. Ved salg skal eksisterende eiere ha forkjøpsrett etter sine respektive andeler i selskapet. Aksjenes omsetningsverdi fastsettes etter den matematiske verdien ved sist fastsatte balanse. Eiersitsen i SØAS AS fordeler seg slik:

5 Nordre Land kommune 350 aksjer - 10 % Synnfjell Dokkfløy Utmarkslage BA 2275 aksjer - 65 % VOKKS AS 875 aksjer - 25 % Vurdering: For å komme fram til omsetningsverdien på aksjene skal etter vedtektenes 4 den matematiske verdi som skal legges til grunn. For å komme frem til denne verdien fordeles selskapets bokførte egenkapital på antall aksjer i selskapet. Dette er en verdsettelsesmetode som, etter hva rådmannen erfarer, det er flere meninger om mht. om det er en god metode for å komme frem til selskapets og aksjenes virkelige verdi. Nå er det denne metoden som er vedtektsfestet og for SØAS AS del og rådmannen tar dette til etterretning og legger det til grunn. Iflg. regnskapet til SØAS AS hadde selskapet i 2013 en bokført egenkapital på om lag 3,533 millioner kroner. Det vil gi en matematisk verdi pr. aksje på kr 1 009,-, dvs. kr ,- for hele porteføljen. Rådmannen ser ikke at det er momenter som taler for at det er vesentlige behov eller hensiktsmessighet å fortsette som deleier i SØAS AS. Sett opp mot selskapets virkeområde er det tvert i mot slik at det kan skape et ryddigere forhold mellom kommunes nåværende rolle som deleier i selskapet, jfr. Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og kommunes rolle som bl.a forurensningsmyndighet etter Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Rådmannen vil derfor anbefale at det åpnes for salg iht. til det framsatte tilbud fra VOKKS AS. Evt. avhendelse må imidlertid skje iht. vedtektenes regler og det blir derfor i første omgang å signalisere et salg til selskapets styre, som må håndtere saken derfra. Rådmannen ser det som naturlig at administrasjonen delegeres det praktiske med å sluttføre handelen dersom kommunestyret finner å ville selge seg ut av selskapet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale at formannskapet legger saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 4. Nordre Land kommune vedtar å selge sin aksjepost på 350 aksjer i Synnfjell Øst AS. 5. Aksjene selges for kr ,-. 6. Nordre Land kommunestyre legger til grunn at salget håndteres iht. selskapets vedtekter 4 og gir rådmannen fullmakt til å sluttføre handelen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann

6 Geir Steinar Loeng

7 Postmottak Fra: Arne Nybraaten Sendt: 12. november :31 Til: Postmottak Kopi: Liv Solveig Alfstad; Jarle Snekkestad; Klemoen Emne: Tilbud på kjøp av aksjer i SØAS Vedlegg: Tilbud om kjøp av NLKs aksjer i SØAS.pdf Hei Viser til vedlegg. Med hilsen VOKKS AS

8 Besøldresf3(:: jevnakerv.nen 3 Post-drese: i''osiboks 160, 28{.2 DOKKA Fore:aksnr : NO MVA banktro: 617')1)U9b3 Nordre Land kommune Rådmann Deres referanse Vår referanse: Dokka, 11. november ARNY Kjøp av aksjer i Synnfjell Øst AS Det vises til samtaler med ordfører og kommunens administrasjon om eierforhold i Synnfjell Øst AS. Som følge av dette tilbyr VOKKSAS å kjøpe Nordre Land kommunes 350 aksjer, tilsvarende 10%av selskapets aksjer, for kr pr aksje - til sammen kr Tilbudet er gyldig fram til 15. desember 2014 og forutsetter at transaksjonen gjennomføres senest 19. desember Med hilsen Arne Nybråten VOKKSAS Kopi til: Ordfører Liv Solveig Alfstad Rådmann Jarle Snekkestad SDU Arnstein Klemoen Dokumentet er godkjent elektronisk. Du kan, på forespørsel, få en underskrevet versjon av dette dokumentet oo Ii2k-Jdk5: L-postil,n-n<3po Nyokin

9 Denne saken har ingen dokumenter

10 Lnr.: 20786/14 Arkivsaksnr.: 14/3900 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN Sammendrag: Saken legges fram for Formannskapet uten innstilling. Vedlegg: Faktahefte Kommunereformen Gjøvikregionen Kommunereformrapport - Nordre Land/Etnedal Kommunereformrapport - Nordre Land/Etnedal/Søndre Land Kommunereformrapport - Nordre Land/Søndre Land Kommunereformrapport - Gjøvikregionen samlet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: a) Om reformen 1 Regjeringens mål og føringer Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Av proposisjonen fremkommer at alle landets kommuner høsten 2014 vil bli invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Fra behandlingen siteres: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg

11 sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Målene med reformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Nye oppgaver til mer robuste kommuner Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til en ny kommunesektor bestående av det som refereres til som mer «robuste kommuner». Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Forslaget vil ventelig bygge på Ekspertutvalgets delinnstilling 2 fra primo desember. To ulike tilnærminger Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å

12 fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner) Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

13 Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner) Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere Ikke tatt stilling til innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Inntektssystemet for kommunene og kommunereform Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Tidsramme overordnet framdriftsplan Tidsplan for prosessen

14 2 Ekspertutvalgets anbefalinger Kriterier for en god kommunestruktur I januar i 2014 satte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ned et ekspertutvalg som skulle foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling knyttet til hver av de fire rollene som kommunene forutsettes å ivareta: rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Rettssikkerhet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

15 Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet av disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur: Tjenesteyter Utvalget peker på at følgende kriterier er sentrale: tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet, valgfrihet og statlig rammestyring. PPT og barnevern krever minimum innbyggere, legevakt og kommunal akutt døgnenhet minimum innbyggere. Utvalget konkluderer med innbyggere for å være god tjenesteyter. Myndighetsutøver Her peker utvalget på tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse til befolkningen som kriterier for å ivareta rollen. Utvalget konkluderer med at samme kommunestørrelse som for tjenesteutøverrollen vil ivareta rollen som myndighetsutøver. Samfunnsutvikler Følgende kriterier er etter utvalgets oppfatning sentrale for å ivareta samfunnsutviklerrollen: funksjonelle samfunnsutviklingsområder, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse. Utvalget mener størrelsen på kommuner bør balanseres mot hensynet till tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Kapasitet og kompetanse (arealplanlegging og robust samfunnsavdeling) krever minimum innbyggere. Utvalget viser til anbefalingene de har gjort med hensyn til kommunestørrelse for tjenesteutvikling også vil være dekkende for rollen som samfunnsutvikler. Demokratisk arena Utvalget mener at følgende kriterier er sentrale for å ivareta rollen som demokratisk arena: høy politisk deltakelse, lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje, statlig rammestyring. Det pekes på at politisk tillit samt forståelse for og deltakelse i lokalpolitikken reduseres ved økt kommunestørrelse. Lokal politisk styring, lokal identitet, bred oppgaveportefølje og juridisk og økonomisk rammestyring vil være viktig for lokaldemokratiet. Utvalget peker på at det bør gjennomføres tiltak for å redusere mulige negative effekter av en kommunereform. Samlede anbefalinger fra ekspertutvalget er: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å skre gode og slagkraftige demokratiske arenaer

16 Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 3 KS KS har stilt spørsmål ved om det kun skal være en kommunereform og har etterlyst en statog styringsreform. Det pekes på at reformen må føre til redusert statlig detaljstyring, rapporteringskrav og tilsyn, og færre innsigelser til arealplaner. Oppgaver må flyttes nærmere innbyggerne. Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner og de har ulike demokratiske kvaliteter. Til slutt pekes det på at kommunene må styre de lokale prosessene med veiledning og bistand fra fylkesmannen og KS. 4 Hva sier forskere I synspunkter som er framkommet om reformen synes det ikke å være så mange kritiske spørsmål til regjeringens forslag om strukturendring. I alle saker er det alltid viktig å få fram motforestillinger til forslag som fremmes. De innvendingene som er stilt til reformen har i første rekke kommet fra forskerhold. Vi tar derfor med et par kritiske stemmer. Bjarne Jensen, professor ved høgskolen i Hedmark, er kritisk til reformen og peker på at Norge vil få mye større kommuner enn andre land. Han mener det interkommunale samarbeidet fungerer bra. Det er heller ikke dokumentert at rekruttering til kompetansestillinger vil være lettere i større kommuner. Han mener det er påvist at innbyggerne i små kommuner er mest tilfreds med tjenestene og at de medvirker mer enn innbyggerne i større kommuner. Morten Øgård, professor ved universitetet i Agder, er også kritisk til reformen og mener at forslaget om større kommuner ikke har noe forskningsbasert grunnlag. Han peker på at det er viktig å ta utgangspunkt i at omgivelsene til kommunene er både heterogene og dynamiske. Da mener han svaret ikke er å lage store organisasjoner som er mer byråkratiske.

17 b) Foreløpig plan for arbeid med kommunereformen (fylkesmannens bestilling) Drøfting av kommunereformen i kommunene i Gjøvikregionen startet med et felles formannskapsmøte I etterkant ble det etablert en arbeidsgruppe med en representant fra hver kommune som skal forberede felles sak og forslag om videre arbeid og framdrift. Fylkesmannen arrangerte et oppstartmøte for kommunenes arbeid med reformen Regjeringen har gitt fylkesmannen i oppdrag å tilrettelegge og koordinere prosessene som skal gjennomføres lokalt og regionalt. Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av om de samlede kommunestyrevedtakene der legger vekt på helheten i regionen og fylket. I fylkesmannens tilbakemelding skal det vurderes om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Kommunene kan få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten 2014 og ut Fylkesmannen har utarbeidet en egen Prosjektplan for kommunereformen. Kommunereformen har allerede vært tema både i formannskap og kommunestyrer i alle kommunene i Gjøvikregionen høsten Det er lagt opp til at arbeidet skal deles inn i tre faser: 1. Planlegging 2. Utredning 3. Gjennomføring Saken i denne omgang beskriver planleggingsfasen. Den foreløpige plan for arbeid med kommunereformen skal inneholde: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger. Administrative og politiske forankringer og prosesser. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal diskuteres i forhold til målene for reformen. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggere, næringsliv og eventuelt andre interessentgrupper i kommunen. Kort beskrivelse av kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv. Vedtak i hvilke fora og når. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner de konkret vil jobbe med. Framdriftsplan og milepæler. Neste fase, dvs. Utredningsfasen, vil måtte gi svar på mange av de problemstillinger en slik prosess reiser. Dette kan være knyttet til økonomiske beregninger, involvering av innbyggerne osv.

18 Hva sier Stortinget? Regjeringens og Stortingets utgangspunkt for behovet og for målet for en reform er referert i fakta delen. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Nærmere om dette i fakta delen Hva sier fylkesmannen? Fylkesmennene har fått en sentral rolle/oppdrag i gjennomføringen av prosessene. Bl.a.: Fylkesmannen skal tilrettelegge og koordinere de prosessene som skal gjennomføres lokalt/regionalt Sørge for at alle kommuner skal gjennomføre prosesser, og fylkesmennene må følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lederskap. Fylkesmannen i Oppland har i sin presentasjoner omkring reformen bl.a. vært svært tydelig på noen forhold kalt krisene i Oppland: 1. Befolkningsnedgang 2. Alderssammensetning 3. Svak kompetanse Fylkesmannens budskap er formulert slik: «Vekst og utvikling er målet, kommunereformen er verktøyet» Ut fra en slik erkjennelse vil hovedmålet og oppgaven for Opplandsamfunnet være å legge til rette for en kommunereform/struktur som kan snu krisene til vekst og utvikling. Når det gjelder Gjøvikregionen og Nordre Land kommune så vil det naturlige spørsmålet være om utviklingen her kan karakteriseres som en krise? Det vil være forskjellige meninger om ordbruk, men som rådmannen vil komme tilbake til er det i alle fall slik at det er utfordringer knyttet til både befolkningsutvikling, arbeidsplasser og kompetanse regionalt og lokalt. Fylkesmannen i Oppland har videre kommet med gode råd for sammenslåingsprosesser, bl.a.: «Flere kommuner har de siste årene vært gjennom sammenslåinger. Det vises til rapport fra Asplan Viak og Telemarksforskning «Å bygge en kommune» fra Rapporten oppsummerer gode råd for sammenslåingsprosesser, noen av dem gjengis her: Kommunepolitikere må ansvarliggjøres - dette er ikke bare en oppgave for ordfører og rådmann Trinnvis prosess Utarbeide en plan for hele prosessen i starten Etabler en prosessorganisasjon med tilstrekkelig bemanning og tydelig oppgave- og ansvarsfordeling Synliggjøre mål og vilje Utarbeid en intensjonsplan/erklæring tidlig i fasen Kommunikasjon med ansatte og innbyggere må starte tidlig Den store kommunen må vise raushet»

19 Korte vurderinger om status Gjøvikregionen Generelt Rådmannens utgangspunkt er de faktaopplysninger som fremkommer i tilgjengelige offentlige statistikker og andre utredninger. De viser med all tydelighet, i forhold til både næringsutvikling og befolkningsutvikling, at status i Gjøvikregionen er slik at vi sammen med resten av INNLANDET har store utviklingsmessige utfordringer. Mangel på vekst i nye arbeidsplasser og næringsutvikling, både offentlig og privat, vil føre til at det ikke vil bli mulig å nå de forskjellige mål som er satt i bl.a kommuneplanen. Om det er en kommunereform som skal bidra til å snu en slik utvikling eller det er andre virkemidler som er viktigere er en diskusjon, men rådmannen legger til grunn at en kommunereform vil være en av flere viktige forutsetninger og politiske tiltak som kan gjennomføres i denne sammenheng. Det viktigste nå vil være at kommunestyret blir enige om situasjonen/fakta. Og at en ut fra dette faktagrunnlaget forsøker å se en fremtidsutvikling på år. I denne sammenheng nevnes også vedtatte utviklingstrekk omkring kommunikasjoner, planer for strukturelle tiltak knyttet til tunge samfunnsområder som f.eks. sykehusstruktur dette er prosesser/beslutninger som vil gi store føringer omkring en utvikling også i Gjøvikregionen. Det er ikke for dagens «voksengenerasjon» - kommunekartet skal legges, men det er for ungdommen som skal leve og bo i våre byer/bygder i framtida. Med historien som utgangspunkt er det ikke ofte det legges opp til store/tunge kommunereformer i Norge. Det må derfor antas at det er i den prosessen som nå er igangsatt at «veien blir lagt» - og det er i dette perspektiv denne saken må vurderes. Samfunnsutvikling Næringsutvikling Som tabellen under viser er det i dag omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i regionen som i Antall arbeidsplasser har gått ned i privat sektor mens arbeidsplasser knyttet til offentlig virksomhet har hatt samme utvikling som resten av landet. Arbeidsplasser er nødvendige for bosetting - spørsmålet blir hvordan vi skal få til vekst?? Er det endring av kommunestrukturen eller er det andre måter å organisere næringsutvikling på?

20 Det samme mulighets- og utfordringsbildet er tydelig dersom vi ser på resultatene fra NHOs Nærings-NM. I dette rangeres alle kommuner og regioner i landet med bakgrunn i hvor de plasserer seg i forhold til hverandre med hensyn til 4 grupper med indikatorer 1. Nyetableringer 2. Lønnsomhet 3. Vekst 4. Næringslivet størrelse Av landets 83 regioner så plasserer Gjøvikregionen seg på 38.plass i denne kåringen for 2013, mens Hamarregionen er 16. plass og Lillehammerregionen på 37. plass. I forhold til indikatoren «vekst» er Gjøvikregionen på 61.plass. Gjennomsnittplassering de siste 10 år er 33. plass dvs. en stabil, men noe nedadgående trend. Det pågår et utviklingsprogram for byregioner (ByR) med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Gjøvikregionen. Dette prosjektet er ikke ferdig, men status så langt er at det er lagt fram fyldig dokumentasjon som peker på Gjøvikregionens manglende vekst og verdiskapning og stagnasjon i befolkningsutvikling. Prosjektet er ikke rettet inn mot kommunesammenslåing som mål og middel, men snarere mot å spille hverandre gode gjennom å ha fokus på hver enkelt kommunes styrke og sette dette i samspill med Gjøvik som by og regionsenter. Regionen er ikke homogen og de enkelte sterke sider må dyrkes og samordnes. Nærmere analyse fra dette prosjektet blir viktig i den videre vurderingen av rollen som samfunnsutvikler. Befolkningsutvikling Både de langsiktige historiske fakta og de mest relevante prognoser viser at vi samlet sett har en negativ vekst i regionen sammenlignet med store deler av Norge. En sentralisering av bosetting har skjedd nærmest kontinuerlig siden siste store kommunereform. I alle prognoser forventes at veksten i befolkningen fortsatt vil skje i og rundt sentrale byområder. Statistikkene viser at den veksten som har skjedd i mange distriktskommuner er knyttet til innvandring prognosene framover er usikre. Gjøvikregionen som helhet har stort negativ

21 fødselsoverskudd en situasjon som også er veldig tydelig for Nordre Land kommunes del, jfr. tabellen under. Og framskrivningene viser at befolkningsammensetningen blir slik at er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres dette er felles for alle kommunene i regionen). Igjen blir spørsmålet hvordan snu denne utvikling? Demokrati/folkestyre/identitet Ett av målene for kommunereformen er et styrket lokaldemokrati med høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet som sentrale kriterier. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for samspill og gjensidige tillitsforhold mellom innbyggere og kommune. Deltakelse ved valg er en av mange indikator på engasjement og deltakelse fra innbyggere. Deltakelsen ved kommunevalg har tradisjonelt ligget under deltagelsen ved Stortingsvalgene. Gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge ved kommunevalget i 2011 var 64,5 %, en økning på 2,8 % fra kommuner i Oppland lå høyere enn landsgjennomsnittet i 2011, men ingen av kommunene i denne regionen. Kommunene i Gjøvikregionen ligger også under fylkessnittet. Nordre Land hadde f.eks en valgoppslutning på 57,4 % i Dette kommenteres ikke ytterligere, men tallene indikerer at det er en iboende utfordring for lokaldemokratiets legitimitet, så spørsmålet som må stilles er om legitimitetskrisa er reell? Vil større kommuner bidra til å snu denne utviklingen?

22 Økonomi I faktadelen er vist til de økonomiske forutsetninger som ligger til grunn for reformen. I tillegg til sentrale økonomiske virkemidler vil det også være viktig å se nærmere på den enkelte kommunes aktuelle økonomiske situasjon. Rådmannen legger til grunn at nærmere utredninger knyttet til økonomi må bli en sentral oppgave i utredningsfasen og går ikke nærmere inn på dette i denne saken. I det vedlagte sammenstillinger er det tatt inn noen beregninger knyttet til bl.a.. økonomi i forhold til en evt. sammenslåing av kommunene som tidligere er pekt på som aktuelle, jfr. nettstedet c) Tidligere arbeid med kommunestruktur i Gjøvikregionen Strukturarbeidet KS stod bak en kommunestrukturprosess i perioden Erfaringene fra den gang er listet opp i følgende punkter: Mange gode prosesser med relativt stort engasjement Aktiv prosjektledelse Mange gode utredninger Ble fulgt opp i flere regioner i etterkant, men «falt litt sammen» da incitamenter ble tatt vekk og trykket fra regjeringen ble «avdempet». Tilbakemelding fra sentralt styringsgruppe; «Best på prosess og beste sluttrapport». Oppfølgingen ble imidlertid ikke den KS kanskje hadde håpet på Et kommunestrukturprosjekt og ikke et kommunereformprosjekt KS prosjekt, men ble støttet og «oppmuntret» av KRD Bygde på frivillighet og skapte derfor engasjement Har vært viktig for utvikling av regional samhandling i Oppland Manglet noen klare, tydelige statlige føringer, herunder: i. Oppgavefordeling ii. Regionstruktur iii. Forventninger om endret kommunestruktur Videreføringen ble hemmet av endret statlig politikk incentiver ble tatt vekk og Mange aktuelle utredninger og erfaringer å ta med inn i reformarbeidet nå Vedtak i Nordre Land kommune Prosessen i i Nordre Land ble ledet av en politisk styringsgruppe bestående av ordfører og ett medlem fra hvert av de politiske partiene som var representert i kommunestyret. Nordre Land kommunestyre behandlet resultatene av den lokale prosessen i sak 007/2005. Vedtaket lyder:

23 Nordre Land kommune vurderer foreløpig følgende inndelingsalternativer i prioritert rekkefølge som best for vår kommune: a) Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal b) Sammenslutning av Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land c) Sammenslutning av Nordre Land og hele eller deler av Etnedal d) Nordre Land som egen kommune I 2006 gjennomførte Nordre Land kommune på bakgrunn av dette en befolkningsundersøkelse, der konklusjonene oppsummert i % viste følgende resultat: Helt/noe uinteressant Svært/meget interessant Fortsette som egen kommune Sammenslås med Søndre Land Sammenslås med Etnedal og Søndre Land Sammenslås med Etnedal Hele Gjøvikregionen 92 8 d) Gjeldende planer Det vil være naturlig å vurdere kommunereformen i forhold til gjeldende planer. For Gjøvikregionen vil dette omfatte Strategisk plan for regionen og kommuneplanen for den enkelte kommune. Strategisk plan i regionen Strategisk plan for Gjøvikregionen ble vedtatt 16. mars Planens hovedpunkter er som følger:

24 Visjon, mål og satsingsområder i Strategisk plan for Gjøvikregionen : Visjon Gjøvikregionen attraktiv, nyskapende og med vilje til vekst Hovedm ål Øke antall innbyggere, arbeidsplasser og besøkende Målsetting Delmål Attraktiv som bosted Attraktiv for næringsutvikling Attraktiv for besøk Målsetting Satsings område r Bolyst, tettstedsog regionsenterutvikling Samferdsel kommunikasjoner og infrastruktu r Kompetanse kunnskapsutvikling og innovasjon Arbeidsplas ser, næringsutvikling og verdiskapin g Kulturbesøk og opplevelser *Interkommunalt samarbeid Tiltak Regionale utviklingsprosjekt og årlige handlingsplaner Gjennom det regionale samarbeidet skal man gjennomføre satsinger og oppnå mål som vanskelig kan nås uten å samle kreftene i regionen. Fellesskapet skal bidra til at kommunene og næringslivet bedre skal lykkes med sine mål, oppgaver og utfordringer. Ambisjonen er at

25 Gjøvikregionen skal ta del i veksten i Oslo-/Akershusområdet og bidra til å løse utfordringene som følge av sentralisering og befolkningsvekst. I denne sammenheng skal en arbeide for å bli: attraktiv som bosted attraktiv for bedrifter og arbeidskraft attraktiv for besøk og opplevelser Følgende hovedmål legges til grunn for satsingene som Gjøvikregionen ønsker å gjennomføre: 1. Øke antall innbyggere 2. Øke antall arbeidsplasser 3. Øke antall besøkende Satsingsområdene skal hver for seg og sammen bidra til å realisere ambisjon og målsettinger for ønsket utvikling av Gjøvikregionen. Det er dessuten flere strategier under hvert av satsingsområdene. SATSINGSOMRÅDE 1: BOLYST TETTSTEDS- OG REGIONSENTERUTVIKLING MÅL: Det skal være attraktivt å bo i og flytte til Gjøvikregionen. SATSINGSOMRÅDE 2: SAMFERDSEL KOMMUNIKASJONER OG INFRASTRUKTUR MÅL: Framtidas vei og jernbane skal gjøre Gjøvikregionen til en del av et utvidet bo- og arbeidsmarked for Oslo- og Akershusområdet. SATSINGSOMRÅDE 3: KOMPETANSE KUNNSKAPSUTVIKLING OG INNOVASJON MÅL: Rekruttere den kompetanse næringslivet etterspør og heve kompetansen på de som allerede bor her. SATSINGSOMRÅDE 4: NÆRINGSUTVIKLING OG ARBEIDSPLASSER MÅL: Skape vekst i arbeidsplasser ved å tilrettelegge for entreprenørskap og en økt samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøer. SATSINGSOMRÅDE 5: KULTUR BESØK OG OPPLEVELSER MÅL: Utvikle og utnytte potensialet i kultur- og opplevelsesnæringene og koble disse tettere opp mot besøksnæringen. Status i regionen Det vises til trykt vedlegg som viser faktaopplysninger/utviklingstrekk på sentrale områder knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling mv. Det foreligger flere rapporter og dokumenter som gir en god bakgrunn for å beskrive status for regionen. Rapporter fra Telemarksforskning og Østlandsforskning om Gjøvikregionen Fylkesmannens kommunebilde 2014 Gjøvikregionen som én kommune

26 Kommuneplanen for Nordre Land Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i sak 14/12. Visjonen er følgende: Visjonen handler å skape bolyst og livsglede i Nordre Land. Nordre Land skal opprettholde og helst øke folketallet ved å være en attraktiv kommune for bosetting, med gode kommunale tjenester og attraktive arbeidsplasser med nærhet til naturen, kultur og opplevelser. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Vi skal ha rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. OVERORDNEDE STRATEGIER SATSNINGER: - Arbeide for fortsatt å ha gode kommunale tjenester med garanti om barnehageplass, god kvalitet i skolen, attraktive kulturtilbud og høyt nivå på helse og omsorgstjenester, med garanti for at alle får rett omsorgstilbud når behovet inntrer - Videreutvikle Landsbyen Dokka som et levende sentrum, med boliger, handel, arbeidsplasser og kulturopplevelser - Vi skal tilby varierte bomuligheter, med både sentrumsnære boliger og muligheter for å bo i grendene - Satse videre på omdømmebygging og profileringen av Nordre Land kommune og Landsbyen Dokka - Opprettholde satsningen på næringsutvikling for å beholde og skape arbeidsplasser i eksisterende bedrifter og arbeide for å etablere nye - Utnytte nærheten til naturkvaliteter, ved å satse på reiseliv, utmarksnæring og hyttebygging som grunnlag for næringsutvikling - Legge til rette for å ta vare på lokalt engasjement og frivillig arbeid - Arbeide for bedre veger og kollektivtilbud som kan styrke våre muligheter som bosted for pendlere til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes - Nordre Land kommune er en folkehelsekommune og folkehelsearbeidet skal innarbeides i alle sektorers virksomhet - Nordre Land kommune skal være aktive i regionalt samarbeid, med særlig vekt på faglig nettverks- og kompetansebygging - Styrke kommunens økonomiske handlingsrom Vi har valgt ut følgende fokusområder i kommuneplanperioden: - Skole og barnehage - Omsorg, helse og rehabilitering - Kultur - Arbeid og næringsliv - Veger og kommunikasjoner - Miljø- og klimautfordringer - Langsiktig og bærekraftig arealbruk

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12.

Arbeidet med kommunereformspørsmålet i Nordre Land har vært basert på følgende framdriftsplan etter vedtak i kommunestyret 10.12. Lnr.: 15883/15 Arkivsaksnr.: 15/3710 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN - VIDERE PROSESS Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune fortsetter arbeidet med å

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen: Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest

Kommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest Kommunereform Samnanger kommune 18.06.14 Victor Ebbesvik, KS Vest Hvorfor har vi debatten om kommunereform? Alle politiske partier sier noe om dette i sine programmer for denne perioden KS landstinget

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.

Detaljer

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

Gruppedialog/refleksjon

Gruppedialog/refleksjon Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/ Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/1154-24 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - VALG AV SAMARBEIDSKOMMUNER, ORGANISERING OG VIDERE PROSESS FRAM MOT ENDELIG VEDTAK Vedlegg:

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å

Detaljer

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK

Byrådssak 381/14. Bergen kommunes arbeid med kommunereformen ESARK Byrådssak 381/14 Bergen kommunes arbeid med kommunereformen BJOL ESARK-0129-201427972-3 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i skriv til alle landets kommuner invitert

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Nordre Land kommune. Vedtatt av Kommunestyret i sak xx/12 SAMFUNNSDEL. Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede

Nordre Land kommune. Vedtatt av Kommunestyret i sak xx/12 SAMFUNNSDEL. Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede Nordre Land kommune Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede SAMFUNNSDEL Vedtatt av Kommunestyret i sak xx/12 2 Samfunnsplanen Innledning 3 Planstrategi 5 Viktige utviklingstrekk

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Velkommen. til seminar.  1. mars 2016 Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen

Detaljer

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Trollskogen barnehage Møtedato: Onsdag 11. februar 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.09.2014 N-99.1 14/27538 14/187750 Saksbehandler: Gry Folge og Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Arkivsaksnr.: 14/934-15 Arkivnr.: 026 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold Saksbehandler Edvin Straume, Gran kommune Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform,

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside) ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja

Detaljer

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene

Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Kommunereformen, kontrollutvalgene og sekretariatene Martin Hill Oppegaard 12. Mars 2015 2 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov:

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Status - kommunereformen Norsk Adresseseminar 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Status - kommunereformen Norsk Adresseseminar 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Status - kommunereformen Norsk Adresseseminar 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Skal si litt om: Kommunereformen bakgrunn, milepæler og status per i dag Digitale konsekvenser som følge av reformen Kartverkets

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Kommunereformen sett fra KS. Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014

Kommunereformen sett fra KS. Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014 Kommunereformen sett fra KS Victor Ebbesvik, KS Vest Radøy kommune 30.1014 oktober 2014 Forventninger til medlemmene fra KS landsting februar 2012 «Landstinget forventer at kommunene vurderer om gjeldende

Detaljer

Informasjonsnotat / orientering

Informasjonsnotat / orientering SAMNANGER KOMMUNE Rådmannskontoret Informasjonsnotat / orientering Til: Marit Aksnes Aase Frå: Tone Ramsli KOMMUNEREFORM - ARBEID I SONDERINGSFASEN Saknr/Journalnr Arkivkode Dato: 13/783/15/1245/ASK/TR

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE

KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 241/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 01.12.2015 102/15 Kommunestyret 08.12.2015 KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

Oppdrag kommunereform SURNADAL

Oppdrag kommunereform SURNADAL Oppdrag kommunereform Fylkesmannen i Møre og Romsdal SURNADAL 23.02. 2015 KOMMUNEREFORMA Oppsummert for Møre og Romsdal Stor politisk aktivitet Involvering av innbyggerne Ungdommen blir tatt med Antall

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommunereformen kort fortalt

Kommunereformen kort fortalt Kommunereformen kort fortalt Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Studiebesøk fra Offentlig sektors dataforum København 19.-20. mars 2015 Utgangspunktet 2 Hvorfor reform? Lokaldemokrati under press Uhensiktsmessige

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE DELTAKELSE - UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Barne og ungdomsrådets

Detaljer