JURISTkontakt. Nestor i norsk arbeidsrett. Professor Henning Jakhelln. Fakultet i fare. Omfattende justissamarbeid.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURISTkontakt. Nestor i norsk arbeidsrett. Professor Henning Jakhelln. Fakultet i fare. Omfattende justissamarbeid."

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Tromsø: Fakultet i fare EU: Omfattende justissamarbeid Sakkyndig i Fritz Moen-saken: En flau følelse Professor Henning Jakhelln Nestor i norsk arbeidsrett

2 Tvisteloven Kommentarutgave Bind I og II Forfatterne kommenterer hver enkelt paragraf i den nye loven. I tillegg har forfatterne utarbeidet to lovspeil. Det ene gir en samlet oversikt over samtlige bestemmelser i den nye loven og hvilke bestemmelser de tilsvarer i den gamle loven. Det andre tar utgangspunkt i den gamle loven og viser hvor tilsvarende paragrafer er å finne i den nye loven. Bind I Kr 699,- Bind II Kr 699,- Universitetsforlaget lanserer Først ut er kommentarutgaven til den nye tvisteloven. Ved å abonnere på nettutgaven får du For mer informasjon eller prøvetilgang se Tvangsfullbyrdelsesloven Kommentarutgave Bind I og II På bakgrunn av senere års endringer ikke minst de omfattende endringer som følge av at tvistemålsloven fra 1. januar 2008 avløses av tvisteloven og en omfattende rettspraksis, særlig fra Høyesteretts side, har det nå vært behov for en ny kritisk revisjon. Siktemålet er fortsatt at kommentarene skal være en veileder for alle de ulike brukere, i og utenfor juristenes krets, som til stadighet eller mer sporadisk anvender loven. Bind I Kr 599,- Bind II Kr 599,-

3 Innhold 5 6 Leder Henning Jakhelln 6 Henning Jakhelln Professoren fryder seg over interessen for arbeidsrett. 12 Siden sist 16 Justissamarbeid i EU Jusstudentene advarer mot kutt Fakultetet i Tromsø i fare Juristforbundet vokser 16 Justissamarbeid EU samarbeider det får Norges justisråd Dag Egil Adamsen merke. 30 De sakkyndige Arbeidsinnvandring Tinglysningen samlet USA: Jurister i valgkamp 24 Advarer mot kutt Leder i Juridisk studentutvalg i Oslo, Tonje Aas, frykter dårligere undervisning. 43 Kari Østerud mener Månedens tegning Stein Morten Lier innspill Fag / Meninger / Debatt Elizabeth Bauman Marianne Kringlebotn Merethe Sunde Pål A. Bertnes 28 Flere jurister Norge får flere jurister, og Juristforbundet vokser. Kristian Olav Mørch gikk rett i jobb fra skolebenken Juristene i litteraturen Stilling ledig Nytt om navn 30 De sakkyndige Hva skjer når de sakkyndige svikter? Randi Rosenqvist skal sikre sakkyndiguttalelser. Kari Det ser ut som man fortsatt satser på at dommeren skal føle seg «kallet» til stillingen, og at lønn ikke er viktig. Dette er en farlig strategi i det lange løp Østerud, på side 43

4 NORGES JURISTFORBUNDS PRIS FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVEN HVEM FORTJENER RETTSSIKKERHETSPRISEN 2008? Norges Juristforbund har innstiftet en pris for å rette fokus mot og styrke arbeidet for rettssikkerhet og likhet for loven. Prisen ble utdelt første gang i 2006 og neste gang på Juristforbundets årskonferanse 12. mars Kriterier Rettssikkerhetsprisen skal tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. Jury Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2008 består av: Jan Fridthjof Bernt, professor dr. juris, Universitetet i Bergen Ingeborg Moen Borgerud, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma Odd-Einar Dørum, stortingsrepresentant, tidl. justisminister Hanne Harlem, styreleder, Helse Sør-Øst RHF, tidl. justisminister Kari Østerud, leder av Juristforbundets hovedstyre Prisen Reisestipend kr ,- for personlige pristakere. Kunst eller gave av tilsvarende verdi dersom pristaker er en organisasjon/institusjon. Nominasjon Norges Juristforbund inviterer til åpen nominasjon av kandidater til Rettssikkerhetsprisen Forslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund Rettssikkerhetsprisen 2008 Att: Jan Lindgren Kristian Augusts gate 9, 0164 OSLO Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse som omfatter en kortfattet gjennomgang av kandidatens virke og forhold til prisens kriterier. Frist for nominering er 31. januar 2008.

5 Bekymring ved de juridiske fakultetene Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. januar. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Norge går godt og akademikerledigheten er lav. For juristers del er den Juridisk kompetanse er sterkt etterspurt her i landet om dagen. Men ved to av landets tre juridiske fakulteter er det uro og bekymring. I Tromsø er man redd for å miste statusen som et eget fakultet. Da mister i så fall landet ett av sine tre juridiske fakultet. Og ved landets største fakultet, Oslo, kan nedskjæringer føre til at et studietilbud, som studentene allerede sier er skjært til beinet, blir dårligere. Tromsø først: Det er en reell fare for at juridisk fakultet blir et institutt underlagt et annet fakultet samfunnsvitenskapelig fakultet er nevnt. Det forteller Juridisk studentutvalg i Tromsø til Juristkontakt. Bakgrunnen er at Universitet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ønsker å fusjonere. Sterke krefter ønsker at prosessen gir en omorganisering til noe få store fakulteter. Da blir neppe juridisk fakultet stort nok til å få status som fakultet. Studentene og ledelsen ved fakultetet advarer mot en slik løsning. Studentene er redd for hva det gjør med hele jussutdannelsen. Og fakultetsledelsen skriver i et høringssvar til universitetet at de anser det som veldig viktig å beholde status som et eget fakultet. Særlig for å kunne være en likeverdig samarbeidspartner med de andre juridiske fakultetene i Norge og Norden. Ikke noe er bestemt, først og fremst må selve fusjonen godkjennes av Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Men bekymringen for at fakultetet i Tromsø blir vingeklippet deles av de juridiske studentutvalgene i også Bergen og Oslo. Når det gjelder Oslo, er studentene også bekymret på egne vegne. Ja, ikke bare bekymret, de roper rett og slett et varsko om kvaliteten på jusstudiet i Oslo. Leder av juridisk studentutvalg Tonje Aas mener nedskjæringer ved fakultetet nå er direkte uforsvarlig. Juridisk fakultet i Oslo har fått beskjed om å kutte ti millioner kroner pga lavere inntekter. Universitetet kan bli nødt til å millioner kroner mindre over statsbudsjettet enn beregnet. Kuttene rammer både utdannings- og eksamensbudsjettene. Tonje Aas i Juridisk studentutvalg sier det ikke er mer å gå på. Særlig fordi tilbudet skulle vært bedre enn det allerede er. Det har aldri blitt brukt mye penger på jusstudentene, de får minst penger per student. Aas drømmer om en jussutdanning med mindre grupper, bedre kontakt mellom student og lærekrefter, obligatorisk ordning med praksis ute i arbeidslivet, flere prosjektoppgaver, mer muntlig aktivitet og flere og mindre eksamener. Det er ikke holdbart at det er usikkerhet og bekymring for framtidsutsiktene ved de juridiske fakultetene. Nasjonen bør ha råd til å tilby den beste jussutdannelsen. Det kommer vi til å trenge. Det skjer mye på mange områder. To eksempler fra denne utgaven av Juristkontakt: Det er store utfordringer knyttet til sakkyndighet og bevisvurderinger. Klarer framtidens jurister å forhindre justismord? Og internasjonalt les artikkelen om EUs justissamarbeid og man aner at oppgavene er store. Også Norges satsning i nord og mot Russland byr på store muligheter og utfordringer. Både når det gjelder næringsliv, menneskerettigheter og miljø. Dyktige norske jurister er en selvfølge i dette bildet gjerne utdannet i Tromsø. Men som det stod på et av bannerne da studentene i Oslo protesterte foran Stortinget: Dra til Bergen! Redaksjonen avsluttet 27. november 2007 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: Ole-Martin Gangnes redaktør 5

6 Den juridiske motvekt til dynamiske japper Mange påstår vi lever i en økonomisk ulvetid, der bare én regel gjelder; Å spise eller selv bli spist. Likevel vil ikke nestoren innen norsk arbeidsrett, professor Henning Jakhelln umiddelbart være med på at det har skjedd en brutalisering innenfor norsk arbeidsliv de senere årene. Det er mulig, men jeg kan ikke gå god for en slik påstand, svarer Jakhelln professoralt. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston 6

7 I sjette etasje i det som en gang var Oslo Helseråd på St. Olavs Plass i Oslo, har Henning Jakhelln sitt kontor. Skjønt det ser mer ut som et midlertidig lager for Returpapir a/s. Uten å ha hørt stemmen, som åpenbart snakker med en eller annen i telefon, er det ikke en gang sikkert vi ville oppdaget den blanke issen og de vennlige øyene som dukker opp over stablene av bøker og dokumenter, hefter og særtrykk, og som tynger skrivebordet langt ned i gulvbelegget. Så det er her arbeidsretten holder til? Jeg foreleser nå i annet enn arbeidsrett også da. Tidligere var det privatrettslige fag, og senere bl.a. forvaltningsrett og kommunalrett. La meg også nevne utdanningsretten - skoleretten - som vi forsøker å få opp og stå. Min formelle tittel er professor i rettsvitenskap, med særlig plikt til å forelese i arbeidsrett. I tillegg til forelesningene er det forøvrig et privilegium å kunne veilede unge mennesker med å skrive sine avhandlinger. Men det er avdeling for arbeidsrett som er ditt høvdingesete, Jakhelln. Hva skal skje med utviklingen av faget når du trekker deg tilbake? Vil dynamiske japper og vinglete politikere få råde grunnen alene? Det var større grunn til bekymring for noen år siden. I dag har vi stipendiat Helga Aune knyttet til avdelingen hun skriver om deltidsarbeid samtidig som professor Stein Evju på Institutt for privatrett er kommet tilbake til Universitetet med engasjement innen arbeidsrett. Men jeg innrømmer jeg er lei meg for at saksfeltet ikke tidligere har vært prioritert høyere av fakultetet og bevilgende myndigheter. At bevilgninger til blant annet stipendiater nå synes innen rekkevidde, ikke minst takket Stein Evjus initiativ, er jeg glad for. Det er tale om et av de aller mest populære fagene. Nå i høst er det for eksempel oppmeldt 179 studenter til eksamen. 106 av disse er valgfag, mens 73 er oppmeldt til bachelorgraden. Jeg vil karakterisere antallet som høyt, og det har vært jevnt økende i en årrekke, forteller Jakhelln entusiastisk. Avskjed av sjømenn Henning Jakhelln er født og oppvokst i Bodø, men røttene er godt skjult i den urbane Østlandsdialekten. Det er kanskje ikke så merkverdig siden han ganske snart kan feire 50 års jubileum som bofast i Oslo-området. Jakhelln fikk sin cand.jur. i 1963, og har hele sin karriere vært knyttet til juridisk fakultet i Oslo, med unntak av tiden da han var advokatfullmektig med tilhold i Rosenkrantzgate, to litt lange steinkast fra dagens kontor. Den moderne arbeidsretten i Norge ble på mange vis introdusert på 1930-tallet ved Paal Bergs bok Arbeidsrett. Paal Berg var dommer i Høyesterett, men også Arbeidsrettens leder gjennom mange år. På midten av femtitallet kom så professor Kristen Andersens bok Arbeidsretten og organisasjonene, og i 1967 hans bok Fra arbeidslivets rett. Også Kristen Andersen var leder av Arbeidsretten i en årrekke. Det fantes naturligvis også noe annen litteratur, men på det tidspunkt da jeg selv utga boken Avskjed av sjømenn i 1966, må det kunne sies at litteraturtilfanget var temmelig magert. Men mye er skjedd siden den tid. Særlig de siste 10-årene har faglitteraturen innenfor dette feltet blomstret. Ja, det simpelthen spruter ut bøker så det er en fryd. Ikke minst er alt som heter omstillinger kommet i fokus, og juristene er mye mer på banen når slike spørsmål diskuteres, sier professoren begeistret. Arbeidslivets forhold var da aldri noen idyll tidligere heller Tilbake til påstanden om brutalisering av arbeidslivet, Jakhelln. Tror du den har økt de senere årene, eller er dette bare en myte. Jeg tror ikke man kan svare entydig på spørsmålet. Arbeidslivets forhold var da aldri noen idyll tidligere heller. Særlig tydelig var dette på 1970-tallet da oljeindustrien i Norge var i startfasen. Det festnet seg et inntrykk av at enkelte utenlandske oljeselskaper så på nordmenn som «hvite negre» slik det ble uttrykt med gjennomgående liten forståelse for norske lovregler. I dag er situasjonen en ganske annen. Ikke bare i oljevirksomheten, men også i andre bransjer, er det en langt større erkjennelse av at man må forholde seg til det landets lovregler der man opererer. Det vil si at de fleste utenlandske selskapene bruker norske advokater og anstrenger seg på å følge norsk rett i helt annen grad enn på 70-tallet. Formidling kontra utleie Der mange aktører helt åpenbart ikke følger norske lover og regler er byggebransjen? I byggesektoren er det en klondykesituasjon, men jeg vet ikke hvor representativ denne bransjen ellers er, sier Jakhelln, før han kaster seg ut i en lengre redegjørelse om forholdene i nettopp bygg- og anleggsbransjen. I 1971 fikk vi bestemmelser som tok sikte på at alle firmaer som drev med utleie av arbeidskraft skulle innstille sin virksomhet. Slik gikk det ikke, og bestemmelsene ble opphevet for en del år tilbake, blant annet på grunn av EUs regler om arbeidsformidling og arbeidsutleie. Kanskje særlig i forhold til byggebransjen er det viktig å skille mellom disse to begrepene. Hvis en arbeidsgiver, for eksempel i Polen, har påtatt seg en entreprise som skal utføres med ansatte fra Polen, vil arbeidsforholdet i utgangspunktet følge polsk arbeidsrett. Ved arbeidsutleie er arbeidstakerne ansatt i utleiefirmaet, også om de skal arbeide for et norsk foretak i Norge. Men arbeiderne kan være formidlet til Norge, og få ansettelse i et norsk foretak, som da blir deres arbeidsgiver. I sistnevnte tilfelle skal arbeidsforholdet følge norsk rett. Forøvrig følger det av allmenngjøringslovgivningen - litt forenklet - at det ikke er tillatt i Norge å lønne ansatte under gjeldende tarifflønn. Dermed har vi slått fast at arbeidstakere som jobber i Norge skal følge norske lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig er det nok ikke så enkelt å gjennomføre dette prinsippet i praksis. En annen del av problemstillingen knyttet til arbeidsutleie gjelder sikkerhet, helse og miljø for de utleide arbeidstakerne. Innen bygge- og anleggsvirksomheten er det gitt tildels detaljerte forskrifter, blant annet for å forebygge arbeidsulykker. Ikke minst er det viktig å forebygge «fall til lavere nivå». Arbeidstilsynet har avdekket at disse forskriftene ikke alltid blir fulgt, men også at innleide arbeidstakere er mer utsatt for skader og ulykker enn de faste arbeiderne. Det er derfor litt av en utfordring å effektivisere sikkerheten, også for innleid arbeidskraft. For øvrig er det ikke like opplagt at nor- 7

8 ske lovgivning alltid er den gunstigste for utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge. Det er eksempler på at utenlandske arbeidstakere har bedre beskyttelse gjennom hjemlandets lovverk, påpeker Jakhelln. Valla vs. Yssen Det mest omtalte arbeidsforholdet det siste året har utvilsomt vært Ingunn Yssens påstander om trakassering fra LO-lederens side. Er en granskningskommisjon den rette måten å nøste opp denne typen konflikter? Det kommer helt an på hva man ønsker å oppnå med en granskning. Vi har hatt en rekke forskjellige granskningskommisjoner, og en slik kommisjon kan være hensiktsmessig hvis siktemålet er å avdekke hva som faktisk har skjedd. I tilfellet med LO vet vi ikke hvor representativ kommisjonens rapport for så vidt er, siden den aldri har vært publisert, selv om den altså er offentlig tilgjengelig. Det siste er egentlig ganske pussig, sier Jakhelln og smiler megetsigende. I arbeidsrettslig sammenheng ser han ingen forskjell på om granskningen er offentlig eller privat. Poenget er at hvis man mener det er et dårlig psykososialt arbeidsmiljø på en arbeidsplass, så henter man inn bistand fra sakkyndige, for eksempel en konsulent, til å undersøke forholdene. Denne undersøkelsen munner gjerne ut i en rapport. Her presenteres faktagrunnlaget og eventuelt andre vurderinger, slik som tekniske, juridiske eller regnskapsmessige forhold. Den faglige biten er imidlertid ikke mer verdt enn den faglige kvaliteten i seg selv. Fra et juridisk ståsted er oppnevningen av en slik granskningskommisjon altså uproblematisk? For øvrig er det ikke like opplagt at norske lovgivning alltid er den gunstigste Det er greit nok så langt. Hvis jeg hadde blitt spurt om å lede en slik kommisjon hvilket jeg ikke ble ville jeg imidlertid takket nei. En forutsetning for å ta ansvaret for en slik granskning, er at man har et apparat rundt seg. Dessuten må man ta en skikkelig runde for å kartlegge hele arbeidsmiljøet, ved for eksempel spørreundersøkelser, og kvalitetssikre resultatene. Det er også viktig at mandatet er helt klart, noe som gjelder enhver utredning. Det har forundret meg at kommisjonens arbeid dreide seg såpass markert i retning av personfokusering, sier Jakhelln, som legger til at han selv - under enhver omstendighet - ville ha stilt som et ufravikelig krav at det ville være nødvendig å få bruke den tiden man trengte. LO-styrets plikt nedtonet Gerd Liv Valla ble særlig kritisert for at hun som arbeidsgiver tok til motmæle mot Yssen. Må en leder alltid holde kjeft uansett hvor urimelig kritikken fra en underordnet oppleves? Yssens uttalelser kom etter at hun hadde sluttet i LO. Dermed er utgangspunktet at prinsippet om ytringsfrihet må legges til grunn, og dette prinsippet gjelder selvfølgelig også for foretak og ledere. Dermed er det vide rammer for hva som tillates, og uttalelsene må sees i den sammenheng det gjelder. Dette gjelder også personlige forhold og karakteristikker. Valla ga uttrykk for at hun ikke ønsket å framstå som pusekatt, men det har så visst ikke forgjengerne vært heller. Tror du dette innevarsler en ny lederstil i LO og fagorganisasjonene? Det å være leder i LO har alltid vært knallhardt. Lederne der skal være markante. Det er en del av spillet, og de vil aldri kunne fronte sakene på vegne av medlemmene hvis de framstår som myke og ufarlige. I denne saken er det nedtonet at LO er en organisasjon ikke bare med en daglig leder, som også har et styre 8

9 rundt seg. På grunn av Vallas langvarige sykemelding forut for oppslaget i VG, hadde dessuten den fungerende lederen måttet styre LO gjennom mange måneder. Ansvaret for et eventuelt dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan derfor ikke være begrenset til lederen alene. Spørsmålet om styrets ansvar er etter min mening kommet i bakgrunnen. I arbeidsrettssammenheng er denne saken atypisk. Normalt ville den vel også vært løst internt på et langt tidligere tidspunkt. Uansett viser det hvor viktig det kan være for et større foretak å ha en personalansvarlig i tillegg til daglig leder. Er bruken av psykiatere i denne granskningskommisjonen et eksempel til etterfølgelse? Psykiatri er læren om det syke sinn, mens psykologi er læren om sinnet, forklarer Jakhelln mildt og smiler igjen megetsigende. Etter en liten pause, legger han til: Men det er viktig å kartlegge også de mellommenneskelige relasjonene i arbeidslivet. Sterkere vern av varslerne Henning Jakhelln har gjentatte ganger forsvart prinsippet om varsling, og gitt uttrykk for støtte til enkeltpersoner som har tatt belastningen med å berette om kritikkverdige forhold i så vel næringslivet som i offentlig virksomhet. Den politiske støtten til å gjøre noe med lovverket er imidlertid uforutsigbar. Partiene går inn for sterkere rettsvern av varslerne når partiene er i opposisjon, for så å trekke støtten når de havner i posisjon til å gjøre noe med det. Det er helt grunnleggende at spørsmålet om varsling har sammenheng med hvordan virksomheten ser på sine medarbeidere. Vi lever i et kunnskapssamfunn, og kunnskap innebærer også kritisk tenkning. Vi forlanger simpelthen at ansvarsfulle medarbeidere sier fra om kritikkverdige forhold. I bedrifter med åpen debatt unngår man derfor lettere kreativ bokføring og kritikkverdige forhold ellers. En arbeidstaker skal ha rett til å varsle om kritikkverdige forhold i bedriften. Punktum. Like fullt ser vi at varslerne sitter igjen med svarteper, selv om alle tilsynelatende er enige i at det er viktig å si fra om kritikkverdige forhold. Selv har du foreslått endringer i Arbeidsmiljøloven, men uten at politikerne har tatt dette til følge. Jeg har foreslått at en arbeidstaker skal ha rett til å varsle om kritikkverdige forhold i bedriften. Punktum. Man bør ta bort forbeholdet om forsvarlighet gjerne også om skadehensikt for det er her avsporingen skjer. Det må være tilstrekkelig at varslingsretten begrenses slik at arbeidstakeren ikke urettmessig må røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av lovfestet taushetsplikt. Dermed blir begrensningene klarere. Når noen har sagt fra om noe kritikkverdig i en virksomhet, får vi i dag like mye en diskusjon om vedkommende har gått fram på riktig måte, som av de faktiske forholdene vedkommende har varslet om. Man tar med andre ord spilleren isteden for ballen. Videre bør ikke en arbeidsgiver ha lov til å iverksette undersøkelser for å finne ut hvem som er varsleren, sier Jakhelln. Han påpeker også at erstatningsutmålingen ved usaklige oppsigelser som følge av varsling reiser særlige problemer. Ut fra påregnelighetsbetraktninger har Høyesterett lagt til grunn at det vanligvis må forventes at en arbeidstaker vil komme i arbeid igjen etter et par års tid. De spesielle forholdene ved varsling ser imidlertid ut til å medføre at en varsler kan komme i vanry i bransjen, og dermed ha vesentlig større vanskeligheter med å få seg nytt arbeid enn det som ellers er vanlig. Dette forholdet er påregnelig, og innebærer at en videre tidsramme bør legges til grunn. 9

10 Tilsvarende ligger erstatningsutmålingen for ikke-økonomisk tap vanligvis på kroner eller mindre. Hovedpoenget med slik erstatning er at den skal virke avskrekkende. Dette understrekes også av EU. Som sanksjon overfor et internasjonalt konsern vil ikke et beløp på kroner ha noen avskrekkende effekt. Beløpet utgjør ikke mer enn en månedslønn for en dyktig medarbeider, og er egentlig å gjøre narr av folk. Annerledes kan dette stille seg overfor et lite foretak med bare noen få ansatte. Erstatningsutmålingen må således differensieres i forhold til bedriftens størrelse og økonomi. Kostnadene over på samfunnet Er det for enkelt å si opp vanlige lønnsmottakere? Det er i hvert fall billig å hive folk ut av bedriften. For å ta et sterkt forenklet eksempel: En virksomhet eier ti supermarkeder, som alle er egne aksjeselskaper, men eid av et holdingselskap som går med betydelig overskudd. Hver ansatt koster ca kroner, inkludert sosiale utgifter. Holdingselskapet finner ut at man kan spare én ansatt i hver forretning, selv om servicen overfor kundene blir dårligere. I forhold til reglene om oppsigelsesvern er dette i utgangspunktet en driftsomlegning eller rasjonaliseringstiltak, og dermed saklig oppsigelsesgrunn. Rasjonaliseringsgevinsten tilflyter aksjo- nærene i form av økt utbytte, mens kostnadene er flyttet over på samfunnet ved at den oppsagte får arbeidsledighetstrygd gjennom NAV. Det er det sosiale sikkerhetsnettet som belastes. Erstatningsutmålingen må således differensieres i forhold til bedriftens størrelse og økonomi Så hva er botemiddelet? Stikkordet er etter mitt syn sosial bevissthet og ansvarlighet. Derfor er det viktig at rasjonaliseringstiltak gjennomføres med rimelig omstillingstid, og at foretaket er innstilt på andre tiltak, som for eksempel støtte til kurs, jobbsøkning, lønnstilskudd i en overgangsperiode og lignende. Etter arbeidsmiljøloven skal det ved rasjonaliseringstiltak foretas en avveining mellom bedriftens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte. Dermed vil de tiltakene jeg nevnte være relevante. Likedan skal det ved masseoppsigelser foretas drøftinger for å prøve å redusere de uheldige sidene ved oppsigelsene. Begge disse bestemmelsene gir uttrykk for en sosial dimensjon. En rasjo- naliseringsgevinst må derfor ikke uten videre, og i sin helhet nødvendigvis tilfalle aksjonærene, sier Jakhelln. Konserner bør ses under ett Han sier det kan reises spørsmål ved hvorfor man ikke kan la konsernet, i dette tilfellet holdingselskapet, ta et ansvar. I NOU 1996: 6 om arbeidstakeres rettsstilling i konserner, foreslo utvalget å lovfeste at hele konsernet skulle ses under ett når det gjaldt oppsigelser på grunn av arbeidsgivers forhold. Det ble foreslått at man som arbeidsgiver skulle anse også ethvert annet foretak som kunne utøve bestemmende innflytelse over arbeidsgiver. Utvalgets leder var Gudmund Knudsen. Forslaget ble den gang ikke fulgt opp av politikerne, men har vært oppe ved ulike anledninger. Også i forbindelse med den nye arbeidsmiljøloven var man innom denne problemstillingen, så man kan vel si at det stadig arbeides med saken. Jeg kan tenke meg at du er en populær mann blant enkelte næringslivstopper? Etter mitt syn er ikke forslaget særlig vidtgående, men det er en videreføring av de tankene som er kommet til uttrykk i rettspraksis med sikte på å effektivisere oppsigelsesvernet. For så vidt er forslaget i tråd med den på mange måter grunnleggende dommen i Høyesterett fra 1966, 10

11 hvor Høyesterett ikke fant at det i seg selv var tilstrekkelig saklig grunn til oppsigelse at en regnskapssjef ble overtallig ved en fusjon av to papirfabrikker. Arbeidstakeren hadde vært ansatt i 28 år. Høyesterett bemerket at det måtte ha vært mulig - uten å redusere rasjonaliseringens effektivitet eller å påføre bedriften økede utgifter av betydning - å få i stand en ordning slik at vedkommende kunne ha fortsatt i bedriftens tjeneste. Dette grunnsyn er nå lovfestet i arbeidsmiljøloven, sier Jakhelln. Arbeidsrett.no Da Stortinget vedtok en ny arbeidsmiljølov i 2005, var flere av forslagene til Jakhelln altså ikke kommet med i lovteksten. Men det var neppe i frustrasjon over manglende politisk lydhørhet at han, sammen med Helga Aune ga seg i kast med kommentarer til arbeidsmiljøloven. Her har 30 bidragsytere, med hvert sitt spesialfelt, bidratt til en bok på 1241 sider til forståelse av lovteksten. I tillegg foreligger Arbeidsmiljøloven en introduksjon, som gir en kortfattet innføring, med særlig vekt på hva som er nytt i forhold til arbeidsmiljøloven fra Prosjektet er imidlertid en nettbasert og til enhver tid ajourført kommentar til arbeidsmiljøloven og enkelte andre lover, slik som ferie- loven og permitteringslønnsloven. Papirutgaven av boken er i denne sammenheng relativt gammeldags. Å skulle holde oversikten over hele dette feltet ville vært alt for krevende for ett menneske. Jeg har lyst til å skyte inn at faget arbeidsrett spenner over et bredt spekter av rettslige problemstillinger, så som menneskerettigheter, folkerett, EU-rett, ikkediskrimineringsrett, forvaltningsrett, statsrettslige problemstillinger, privatrettslige spørsmål, sosial- og velferdsmessige spørsmål, pensjonsrett, forenings- og selskapsrettslige spørsmål, og så videre. Ved at alle bidragsyterne har ansvaret for å holde sin tekst à jour i forhold til lovendringer, nye konvensjoner, direktiver og rettsavgjørelser fra EU, vil nettutgaven hele tiden være oppdatert. Dessuten kan man bare med et tastetrykk klikke seg inn på de ulike konvensjonene, direktivene eller lovene som er nevnt i teksten. Dette er vi som er med på prosjektet veldig stolte av å ha fått til, stråler Jakhelln. At professoren i tillegg også har skrevet en lærebok Oversikt over arbeidsretten som også finnes i nettutgave - er liksom ikke noe å mase med i denne sammenheng, avslutter Henning Jakhelln. Rystende. Kvalmende. Sjelden er en boktittel mer presis enn i Tore Sandbergs sobre beretning om Fritz Moen: Overgrepet. Hans Petter Sjøli, Ny Tid Viktig om den største rettsskandalen i nyere norsk historie I bokhandelen eller 11

12 Siden sist Krever at Storberget og regjeringen snur i spørsmål om åpenhet I en høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag argumenteres det sterkt for å få regjeringen til å vedta journalføring av organinterne dokumenter, skriver fagbladet Journalisten. Høringsuttalelsen gjelder forskriftene til den allerede vedtatte offentlighetsloven. Da loven ble vedtatt i fjor, ba Stortinget regjeringen vurdere å innføre en forskriftshjemmel som nettopp pålegger forvaltningen å journalføre organinterne dokumenter. Men regjeringen ønsker ikke at det blir noen slik journalføringsplikt av dokumentene et forvaltningsorgan har utarbeidet for sin egen interne saks- jurister har også reagert. I et opprop hevdet de at innsynsretten undergraves. I høringsuttalelsen er man også kritisk til at seks halvoffentlige selskaper unntas fra offentlighetsloven. Det tas til orde for at en rekke såkalte selvstendige rettssubjekter som er tilknyttet stat og kommune, bør omfattes av loven. Riksadvokaten mener pressen lager forbryterkjendiser Journalistene gjør forbrytere til kjendiser og alvorlige straffesaker til underholdning, advarer riksadvokat Tor-Aksel Busch. Han oppfordrer pressen til å være mer nøkterne og kritiske ved omtale av kriminelle. Jeg syns det går bortenfor folkeopplysningen, og at vi til dels strør salt i sår på folk som bokstavelig talt ligger nede, sier han til NRK. MI5: Al-Qaida rekrutterer britiske tenåringer kommet i kontakt med flere ungdommer helt nathan Evans under en pressekonferanse i begynnelsen av november, ifølge dagbladet. no. Akkurat nå driver terroristene et målrettet arbeid med å rekruttere barn og ungdom i Storbritannia. De radikaliserer, indoktrinerer og lærer opp unge, sårbare mennesker til å utføre terrorhandlinger, sa Evans. Hans forgjenger advarte også mot det- bosatt i Storbritannia var aktive i en terrorcelle eller på andre måter delaktig i planleggingen i terroraksjoner. Dette tallet har nå vokst - arrestert og dømt i Storbritannia for befatning eller planlegging av terroraksjoner. Skatteadvokater forberederer seg på arveavgiftssjokk jobber med nye arveavgiftsregler. Vi kaller det allerede arveavgiftssjokket, sier partner Johannes Andersen i KPMG Law til Finansavisen. Han referer jobber med, vil gi dramatisk høyere arveavgift ved arv av næringsvirksomhet. Det tilsier at det er viktig å få overført aksjer til arvinger før statsbudsjet- etter som praksis er blitt slik at skattelover får virkning fra forslagene offentliggjøres. Rådet er, ifølge Finansavisen, å arve næringsvirksomhet før neste statsbudsjett. Men for dem som driver personlig selskap, må man omdanne det til et aksjeselskap først. Denne omdanningen må skje allere- unna med lavest mulig avgift. Nynorskpris til advokater på Stord Stord kommune deler ut en målpris hvert år, og i år går den til tre advokatkontorer på Leirvik. Det er advokatene i Borgen AS, advokatene Haldor Tveit & Audvald Kvamme og advokatene Sydnes & Neset. I sin begrunnelse skriver juryen: «Advokatane arbeider i ein bransje der bokmålet dominerer sterkt og der språket ikkje alltid er like lett tilgjengeleg. Gjennom saker av ulike slag har advokatane kontakt med det breie lag i folket. Utanom korrespondanse og utgreiingar opptrer dei også i rettssalen med munnleg framføring. Nemnda legg stor vekt på at advokatane på Stord viser at nynorsk fungerer som bruksspråk og fagspråk innanfor alle samfunnsområda. At heile advokatstanden på Stord nyttar nynorsk, er eit føredøme som andre bransjar gjerne må følgja.» ID-rot i offentlige registre fikk politiet etter seg Kontakt oss, ellers oppsøker vi deg hjemme eller på jobb, var beskjeden oslomannen fikk av politiet. Han har fått inkassokrav fra advokater og stevninger fra politiet. Alt fordi småbarnsfaren forveksles med en annen person, skriver Aftenposten. Det toppet seg da han fikk melding fra politiet om en dom. Da han kontaktet politiet, fikk han beskjed om at det var flere dommer knyttet til hans fødselsnummer. I dag er dommene ikke lenger er registrert på ham, men ingen har for- skjedde en tilsvarende sak. Da fikk en mann kriminelle forhold. Han var blitt offer for et identitetstyveri, men det tok to og et halvt år før han fikk beskjed om at han var blitt «renvasket» i politiets register. Datatilsynet uttalte den gang at det viser hvor viktig det er at det offentlige sørger for å ha god kvalitet på sine registre. 12

13 Usikker status for Blackwater-vakter og immunitet Etterforskere fra det amerikanske utenriksdepartementet tilbød sikkerhetsvakter fra det private sel- irakere ble drept. Ifølge kilder blant amerikanske myndigheter avisen New York Times har snakket med, kan dette føre til at det blir vanskeligere å eventuelt straffeforfølge Blackwater-ansatte som var involvert. Avisens kilder sier etterforskerne ikke hadde autoritet til å komme med slike løfter. Påtalejurister i det amerikanske justisdepartementet, som har slik autoritet, skal ikke ha blitt varslet om slike løfter på forhånd. Vaktene som deltok i skytingen skal ha blitt tilbudt en begrenset autoritet, som betyr at de ikke skal straffeforfølges for noe de sier i avhør så lenge de forteller sannheten. Den juridiske statusen rundt denne immuniteten er ifølge avisen uklar. I det amerikanske justisdepartementet utreder man nå hvordan sivile amerikanere i Irak kan straffeforfølges. Etterforskningen av saken er overlatt til FBI. Sjefen for utenriksdepartementets etterforskningsavdeling har gått av, noe som ifølge New York Times kan knyttes til problemer med å håndtere kontraktører fra Blackwater. Rigmor Johnsens familie krever kroner fra Ståle Eskeland 16 år gamle Rigmor Johnsen. Erstatningskravet er fremmet av advokat Thomas Hjermann på vegne av Rigmor Johnsens pårørende. Årsaken er et notat Eskeland sendte til Gjenopptakelseskommisjonen i fjor, og som kommisjonen har referert i sin avgjørelse om å avslå gjenopptakelse. Notatet inneholdt kanskje var de redd for at incesten skulle bli kjent, selv om de ikke hadde noe med drapet å gjøre. Kravet er helt grunnløst. Det er fremkommet på bakgrunn av at Gjenopptakelseskommisjonen gjorde mitt notat kjent for offentligheten. Jeg forstår godt at familien Johnsen føler det lite hyggelig at det blir kjent for offentligheten. Men det er ikke mitt ansvar, sier Ståle Eskeland til NTB. Halvparten av advokatene ga ikke skriftlig pris Advokater plikter å opplyse om størrelsen på honoraret. Halvparten av klientene får imidlertid ikke skriftlig kontrakt med advokaten sin med beskjed om hvor stort honoraret vil bli, skriver Dagsavisen. Det er Synovate MMI som har utført undersøkelsen. Advokatforeningen innførte pålegg med skrift- å forebygge misforståelser mellom advokat og kunde. Advokatforeningen er overrasket over tallene. Stikkprøvekontroller vi foretar viser at pålegget om oppdragsbekreftelse blir etterlevd og at advokatene jevnt over er positive til dette. Da reglene kom var det en del advokater som opplevde pålegget som tidkrevende og negativt, men i det siste er de faktisk blitt positive til det, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen. Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden Lønns- og prisdepartementet har departementet om dommerfullmektigenes lønnsforhold skrevet: Lønns- og prisdepartementet finner å kunne samtykke i at den omforen- ter ett års tjeneste fastsettes lønnen (Lønns- og prisdepartementet finner å kunne samtykke i en lønnsøkning) 30 år siden politiaspirant ved Pipervika politistasjon i Oslo. Han tok til med juridiske studier i 1969 og avla eksa- jeg merket en mistenkeliggjøring også fra tidligere arbeidskamerater etter at jeg ble jurist. (Leif N. Olsen om hvordan jurister ble betraktet av tjenestemenn i politiet) 20 år siden I to artikler har Bergens Tidende tatt opp advokattittelspørsmålet igjen. Avisen skriver at det i Advokatforeningen brygger om til en ny runde om tittelen høyesterettsadvokat. Avisen skriver at det i praksis har vist seg nær sagt umulig å få høyesterettsadvokatene til å slutte å bruke tittelen. Advokatforeningens formann sier til Advokatbladet at man på organisasjonshold ikke har merket noen uro (Juristkontakt har lest både Bergens Tidende og Advokatbladet) 10 år siden Norge har jo Europas flateste lønnsstruktur, det er Gerhardsen-Norge det. Og jo, Gerhardsen gjorde mye bra, men nå er spørsmålet hvor flat lønnsstrukturen i landet vårt skal være, nå er den altfor flat. (Akademikernes første leder, Einar E. Madsen) 13

14 Siden sist Journalist avlyttet i samtale med kilde Sivilombudsmannen vil ha svar Sivilombudsmann Arne Fliflet har bedt Justisdepartementet svare på en rekke spørsmål om pressens kildevern i forbindelse med politiets telefonavlytting og romavlytting i straffesaker. Under etterforskning av Munch-saken, tyveriet av maleriene Skrik og Madonna fra Munch-museet, avlyttet politiet blant annet telefonsamtaler mellom en mistenkt og en av Dagbladets journalister. Opptakene ble tillatt avspilt i retten. «Det bes opplyst om departementet på noe tidspunkt har vurdert om kontroll av kommunikasjon eller avlytting av samtaler mellom en journalist og en kilde vil kunne utgjøre inngrep i retten til kildevern. Er det departementets oppfatning at slik kontroll og avlytting utgjør et inngrep i kildevernet? Hvilken betydning vil dette eventuelt kunne få for adgangen til bruk av kommunikasjonskontroll og avlytting, samt adgangen til å spille av slike opptak i retten, spør Arne Fliflet i brevet til Justisdepartementet. Norske jurister protesterer mot unntakstilstand i Pakistan Unntakstilstanden som er innført, har blant annet medført enn rekke overgrep mot landets dommere og advokater. Pakistanske jurister har historisk alltid vært viktig i kampen for demokratiet i Pakistan. Pakistans grunnlegger Mohammed Ali Jinnah var selv jurist, og juristene er forvaltere av grunnleggende demokratiske og rettstatlige verdier i landet, heter det i et opprop fra norske ju- tene Abid Raja, Frode Sulland og Harald Stabell, høyesterettsdommerne Ingse Stabel og Ketil Lund, leder i Dommerforeningen Bjørn Solbakken, leder i Advokatforeningen Anders Ryssdal, professorene Jan Fridthjof Bernt og Trude Haugli, leder i Juristforbundet Kari Østerud, generalsekretær i Juristforbundet Erik Graff, leder av Trygderetten norske juristene som har underskrevet på oppropet. Juristforbundets pensjonisttreff 16. januar 2008 Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbund inviteres til treff onsdag 16. januar 2008 kl i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo. Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen i første etasje. Dersom noen av dere har lyst til å bidra med noe underholdning, vennligst gi oss beskjed! Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon eller e-post: senest 7. januar Ni av ti politifolk beskyldes for rasisme neste har opplevd beskyldninger om rasisme i møte med personer med innvandrerbakgrunn. Tre av ti opplever dette månedlig. Det kommer fram i en spørreundersøkelse NRK har utført. Mange politifolk sier i undersøkelsen at anklagene kan føre at de lar være å gripe inn i situasjoner der folk med innvandrerbakgrunn er involvert. Flygeleders drapsmann hyllet etter løslatelse En sveitsisk domstol satte ned straffen og drepte den danske flygelderen Peter Nielsen. Kalojev vendte straks tilbake til Russland, der han ifølge svenske Dagens Nyheter ble kone og to barn i en flyulykke som kostet i alt var på vakt som flygelder da ulykken skjedde lojev og stukket i hjel i sitt eget hjem foran kone og tre barn. Kalojev ga nemlig Nielsen skylden for ulykken. Ved ankomsten til Moskva etter løslatelsen i forrige måned, ble Kalojev blant annet mottatt av hundretalls mennesker fra den Putin-tro ungdomsorganisasjon Nasji som dannet en lenke og hyllet ham som «Vår mann» og «Du er et ekte menneske». Advokatforeningen og Amnesty mener Norge er medansvarlig for tortur Amnesty International anklager Norge og andre ISAF-land for å være medansvarlig for tortur ved å utlevere fanger til afghanske myndigheter. Advokatforeningen støtter Amnesty og mener at når Norge ikke har noen garanti for at fanger ikke utsettes for tortur, bryter Norge menneskerettighetene når de utleverer dem, melder NTB. Avtalene som en rekke land i NATOs ISAF-styrker, blant dem Norge, har inngått med den afghanske regjeringen om fangebehandling, virker ikke i praksis, hevder Amnesty. Derfor mener organisasjonen at ISAF må slutte å utlevere fanger til afghanske myndigheter. Utenriksminister Jonas Gahr Støre viser til avtalen som Norge har inngått med Afghanistan. Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen! 14

15 Ti kvinner i året drepes av ektefelle, samboer eller kjæreste Hvert eneste år blir i gjennomsnitt over ti kvinner her i landet tatt av dage av sin nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Det er VG som avdekker den dystre statistikken etter å ha kartlagt alle kvinne- drap her i landet begås av menn med norsk ke-vestlige menn med annen kulturbak- skytevåpen. I alle de andre drapene, brukte gjerningsmennene hender, kniv eller slagvåpen. Ofte skjer drapene idet kvinnene vil ut av - prosent av gjerningsmennene som tok sitt liv hadde norsk bakgrunn. Av de gjerningsmen- tilregnelige. Mange tror at hvis man tar livet av kona så man være syk. Det er slettes ikke for Den rettsmedisinske kommisjon. Mener det synses for mye om den allmenne rettsfølelse Dommere, politikere og journalister viser til allmennhetens rettsfølelse, også når det er seg selv og sine egne holdninger de ser i speilet, sier Advokatforeningens leder Anders Ryssdal. TNS Gallup har i en spørreundersøkelse utført for Advokatforeningen undersøkt advokaters, dommeres, påtalejuristers og et utvalg av befolkningens syn på straff og straffegjennomføring. Undersøkelsen viser at begrepet «den allmenne rettsfølelse» har varierende innhold. Begrepet er nesten aldri empirisk underbygget. Like fullt er dette begrepet benyttet i viktige regler og avgjørelser på strafferettens område. Begrepet trekkes frem både når nye straffelover gis og når straffens innhold skal bestemmes, sier Ryssdal. Gjennomgang av praksis viser at begrepet «den allmenne rettsfølelse» også hos Høyesterett har vært benyttet på måter som det er grunn til å stille spørsmålstegn ved, mener Ryssdal. Historiker og LO-topp kobler lokale lønnsoppgjør til nazismen! Kamp for lokale lønnsoppgjør, som Juristforbundet og Akademikerne fører, har nærmest fått fasciststempel av historiker Harald Berntsen. Grunnen: Frp går inn for det. Det er i boken Tilbake til start, om norsk fagbevegelse, Berntsen skriver at: For Frp har sentraliserte lønnsforhandlinger lenge vært det de er for Føreren, Vidkun Quisling, straks inn for å erstatte sentrale lønnsoppgjør med desentraliserte. Han sammenligner motstanden mot kollektive avtaler med Vidkun Quislings politikk, skriver Aftenposten. Og leder i Oslo LO, Kleiv Fiskvik, er enig med Berntsen i sammenligningen, ifølge Dagbladet. Ingen kreativitet på jobben uten krangling Stadig flere undersøkelser viser at vi trenger uenighet på kontoret for å fremme kreativiteten, skriver svenske Chef ifølge Ukeavisen Ledelse. Men det er ikke dermed sagt at alle konflikter er positive. Vi må skille mellom konflikter og uenighet. Konflikter er aldri fruktbare, det kan derimot uenighet være, sier Carin Eriksson Lindvall, dosent i bedriftsøkonomi og administrerende direktør. Blir man utfordret i sin oppfatning så blir man tvunget til å tenke nytt, sier hun. Et team der alle er skjønt enige, er ikke nødvendigvis sjefens drøm. Ideen om at alle skal dra i samme retning føder ingen større kreativitet, sier etnologiprofessor Karl-Olov Arnstberg. Stillheten og den overveldende enigheten kreativitetens fiende nummer en. Alle kan ikke få viljen sin, men undersøkelser viser at organisasjoner som tåler mye uenighet blir mer dynamiske og effektive, skriver Chef. Akademikerne: «Noen har snakket sammen» kultur er tilbake Akademikerne opplever at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet er tilbake i gammelt spor, sa Akademikernes leder Christl det er ikke et spor Akademikerne ønsker seg. Den nordiske modellen, samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen glipper tidvis tilbake i gamle spor. Det gamle handlingsmønsteret noen har snakket sammen er i ferd med å dukke opp i kjølevann av flertallsrus og konsentrert makt. Dette er ikke verken bra for de med makt det er ikke bra for norsk verdiskaping og det er dårlig nytt for oss som ønsker et organisert norsk arbeidsliv, mener Kvam og sier at den nordiske modellen vil forvitre hvis ikke alle organisasjoner og alle stemmer høres på like fot. 15

16 EUs justissamarbeid En snøball som har begynt å rulle Mange norske jurister blir overrasket over å finne ut hvor mye som faktisk skjer i EU nå, sier Norges to justisråder i Brussel, Dag Egil Adamsen og Fredrik Bøckman Finstad. De mener det mest dynamiske samarbeidet innen EU i dag skjer på nettopp jussområdet. Av Henrik Pryser Libell 16

17 Det er som en snøball som har begynt å rulle, EUs juridiske samarbeid. Et politisk ønske om mer samarbeid er årsaken til den dynamiske rollen dette feltet har fått. Et bindende justispolitisk samarbeid må til for å få det indre marked til å fungere effektivt og rettssikkert, sier justisråd Fredrik Bøckman Finstad til Juristkontakt. I enhver liberal rettstat må man kunne stole på et pålitelig rettsvesen, og det samme må man innen EU som et indre marked, sier han. Et eksempel på viktigheten av dette, så man da medlemsland ble opptatt fra det tidligere kommunistiske Europa i 2004 og i år: Foruten demokrati måtte de ha fungerende marked og dertil fungerende rettsvesen for å kunne bli medlemmer i EU. To hastigheter EUs justispolitiske samarbeid utvikles i to hastigheter, raskt for det sivilrettslige og mer langsomt for strafferetts- og politisamarbeid. Det sivilrettslige samarbeidet er nemlig en del av den «indre kjerne» av EUs myndighetsfelt, kalt søyle1 på EUspråk. Det vil si at vedtak kan fattes med flertall, selv om noen stater kan være uenige. Strafferetts- og politisamarbeidet omfattes av myndighetsområdet som kalles søyle 3. Det vil si at vedtak bare kan fattes når alle land er enige. Hvilket myndighetsområde man befinner seg på, spiller en stor rolle i praksis. EUs medlemsstater har nemlig alltid ulike syn. Når det gjelder personvern ønsker for eksempel Østerrike strengere personvernregler enn Storbritannia, som har en helt annen terrorerfaring enn Østerrike i nyere tid. Vanlig folkerett Søyle 3 ligner ganske mye på alminnelig folkerettslig samarbeid, påpeker Dag Egil Adamsen, som er justisråd med særlig ansvar for politisamarbeid. Adamsen har arbeidet med Schengenrelaterte saker de siste åtte årene. Schengensamarbeidet, hvis hovedformål er å fremme fri bevegelse av personer innenfor EU, innebærer at grensekontrollen mellom medlemmene er fjernet. For å motvirke mulige ulemper, har landene utviklet et tettere politisamarbeid. Norge er med i Schengensamarbeidet mer eller mindre fordi Norge allerede var med i den nordiske passunionen. Dersom Norge ikke hadde deltatt i Schengensamarbeidet, ville den passfrie reisemulighetene nordmenn har til Danmark, Sverige og Finland opphørt når disse EU-landene gikk inn i Schengen. Fra 21. desember 2008 er det bare Storbritannia, Irland, Kypros, Romania og Bulgaria av EUs medlemsland som ikke deltar fullt ut i Schengen. Svalbard er forøvrig ikke regnet til Schengen. Visum og grenser Innenfor det Schengenrelaterte politisamarbeidet er de store sakene man jobber med for tiden neste generasjon Schengen Informasjonssystem (SIS II), Visa-informasjonssystemet (VIS) samt videreutviklingen av EUs grensekontrollbyrå Frontex. Alt dette deltar Norge i. I tillegg til Schengensamarbeidet er det gjennomføringen av det såkalte PRÜM-samarbeidet som har høyest prioritet på politisamarbeidsfronten. VIS er et felles visumregister for alle Schengenlandene. I VIS vil alle visa som utstedes bli lagret. Når en person kommer til Schengens yttergrense, vil det visum personen der presenterer kunne sammenlignes med den lagrede informasjonen i VIS. Det skal kunne vanskeliggjøre forfalskninger. Frontex er EUs grensebyrå. SIS er et etterlysningsregister for alle Schengenlandene. PRÜM-samarbeidet er et politisamarbeid utenfor Schengen. Regler om lovvalg kan lyde tørt og lite interessant. Men tro meg, jeg har selv i advokatpraksis møtt de betydelige utfordringene internasjonale skiftesaker kan medføre på grunn av et altfor underutviklet regelverk Lovvalg Innenfor det sivilrettslige samarbeid handler det meste nå om å utvikle felles regler om hvilken medlemsstats domstol som kan behandle en sivil sak (verne- Mange norske jurister blir overrasket over å finne ut hvor mye som faktisk skjer i EU nå, sier justisråd i Brussel, Dag Egil Adamsen. ting), lovvalg og anerkjennelse av rettsavgjørelser fra de andre medlemsstatene. Kort sagt handler reglene om hvordan man effektivt skal få hevdet sine rettigheter når en sak har tilknytning til en annen europeisk stat, sier Finstad. Nå venter man på forslag fra kommisjonen om lovvalg ved skifte av felleseie og ved arveoppgjør. Regler om lovvalg kan lyde tørt og lite interessant. Men tro meg, jeg har selv i advokatpraksis møtt de betydelige utfordringene internasjonale skiftesaker kan medføre på grunn av et altfor underutviklet regelverk, sier Finstad, for å presisere hvor relevant dette arbeidet er og hva det kan bety for norske jurister i framtiden. 17

18 Norge kan falle utenfor Norge risikerer å falle helt utenfor det sivilrettslige sam arbeidet. Før jul vil EU svare på hvor mye Norge får lov å være med på leken. Det er slett ikke sikkert EU vil ha Norge med nå som «snøballen» i det sivilrettslige samarbeidet har begynt å rulle for alvor. De nye reglene som vil gjelde i EU er ikke indre markedsregler og faller derfor ikke inn under EØS-avtalen. Per i dag er Lugano-konvensjonen den eneste avtalen Norge har med EUlandene på dette feltet, sier justisråd for sivilrettslige saker ved Norges delegasjon til EU, Fredrik Bøckman Finstad. Men Norge ønsker å være med i samarbeidet. Derfor fremmet Norge i sommer et initiativ overfor EU om å få lov til å knytte seg til noen av de mest praktiske sivilrettslige regelverkene i EU. Man venter nå på svar, enten i form av en rapport, brev eller en uttalelse fra EU om initiativet som nå er til behandling i Rådet. Vi forventer svar i løpet av vinteren, kanskje før jul. Det er en svært spennende tid for oss på EU-delegasjonen, sier Finstad. Grunnen til at Norge mener det er viktig å være med, er at det vil bli en ulempe for norske rettssubjekter å ikke ha tilgang til de felles europeiske rettsressursene. Det vil for eksempel være en stor praktisk fordel for nordmenn og andre som bor i Norge å kunne gjøre bruk av EU-reglene om forkynnelse av dokumenter eller reglene om bevisopptak, dersom de er i gang med en rettssak som har tilknytning til en annen europeisk stat. Dette vil kunne sette skikkelig fart i en rettsprosess, sier Finstad. Norge er mye mer utenfor EU enn regjeringen liker å innrømme, mener lobbyisten Paal Frisvold. Det er nå en hel generasjon i embetsverket som ikke har annen erfaring enn å innrette Norges interesser etter de andre EU-landene, sier han. Utenforklassen Norge stiller generelt i «utenforklassen» i EUs sivilrettslige samarbeid, men i noe mindre grad i det politirettslige. I begge sektorene gjelder det at Norge ikke har noen stemmerett i saker som angår samarbeidet, siden Norge står utenfor EU. Norge deltar i decision shaping i stedet for decision making. I praksis betyr det at Norge ikke har stemmerett, men møterett og talerett, sier justisråd Dag Egil Adamsen. Til tross for begrensningen som ligger i å stå utenfor, fremhever Adamsen likevel at han har til gode å se et avtaleresultat der Norge er direkte overhørt. Men den norske lobbyisten Paal Frisvold er oppgitt over denne «EØSfungerer»-ideen. Norge er mye mer utenfor EU enn regjeringen liker å innrømme Norge er mye mer utenfor EU enn regjeringen liker å innrømme. Det faktum at norske diplomater sier at «ingen utfall er mot norske interesser» viser at norske myndighetene ser på det å spille annenfiolin i alle politiske sammenhenger som en normal tilstand, sukker Paal Frisvold. Frisvold er norsk lobbyist i Brüssel, blant annet for Bellona, og har lang erfaring med å fremme norske interesser fra Norges posisjon. Skulle vi inntatt en slik holdning generelt kunne vi like godt gått tilbake til unionstiden da Sverige hadde ansvaret for forsvars- og utenrikspolitikken vår. Men skyt ikke på pianisten: Det er nå en hel generasjon i embetsverket som ikke har annen erfaring enn å innrette Norges interesser etter de andre EU-landene. Og da kan man heller ikke forvente noe annet svar, mener han. Effektive grensevoktere Norge er med i Schengen, og dermed i SIS2, i VIS og Frontex. Her har Norge vært blant dem som har hatt færrest problemer med å innrette seg i EU-samarbeidet. Norge er derimot ikke med i et av EUs mest omfattende politisamarbeid, Prüm-samarbeidet, men justisministeren har sendt positive signaler på Norges vegne. Norge ønsker også å delta i soningsoverføring, men kan ifølge enkelte få problemer fordi Polen og Litauen ikke er så begeistret for ideen. Norge har langt flere litauiske og polske fanger å sende vekk, enn de har norske å sende tilbake. Mens Norge forsøker å komme innenfor på flere felt er det land som ønsker seg utenfor. Danmark har stilt seg selv helt utenfor i en del sammenhenger, og Irland og Storbritannia har inngått en slags ordning hvor de kan velge når de vil gå med i EUs regler og når de vil betakke seg. Skepsisen til å avstå suverenitet i rettspørsmål er tradisjonelt størst i de seks medlemslandene Storbritannia, Irland, Slovakia, Kypros, Malta og Tsjekkia. 18

19 Påtalemyndigheter samarbeider Den tyske lastebilsjåføren Volker Eckart voldtok og myrdet kvinner på sine reiser tvers gjennom Europa. Krangelen om hvem som skulle dømme ham - og hvordan, illustrerer hvorfor EU kan trenge justissamarbeid. Men samarbeidet reiser også mange problemer. Av Teresa Küchler og Henrik Pryser Libell Volker Eckart erklærte seg i mars skyldig i seks drap i Tyskland, Frankrike og Spania. Eurojust, den europeiske organisasjonen for samarbeid mellom påtalemyndigheter i Europa, mistenkte at Volker Eckart kunne være skyldig i så mange som 19 drap utført på ulike steder i Europa. Spansk påtalemyndighet utstedte en europeisk arrestordre på Eckart, mens franske myndigheter erklærte at de ville dømme ham der. Tyskland sendte tvisten til Eurojust, som valgte Tyskland som åsted. Årsaken var at tysk lov tillater at man påtaler lovbrudd som er skjedd også utenfor rikets grenser, noe ikke fransk eller spansk lov gjør. Eksempelet viser at EUs juridiske samarbeid ikke alltid glir like lett. Frankrike og Spania sa motvillig fra seg retten til å påtale. Men Eurojust holder frem Eckart-saken som et godt eksempel på hvordan rettsvesenet i ulike europeiske land kan Direkte kontakt med andre lands påtalemyndighet gjør det mulig å få til en annen prioritering av saker som er viktige for oss, sa riksadvokat Tor Aksel Busch da Norge undertegnet avtalen med Eurojust for to år siden. samarbeide for å håndheve loven innenfor et system med fri flyt, - der jo også drapshandlinger eller organisert kriminalitet kan flyte fritt over påtalemyndighetens grenser. Saken kom forøvrig aldri helt fram, fordi Eckart tok sitt eget liv ved å henge seg i sin celle i Bamberg tre måneder senere. Maastricht Det kriminalrettslige samarbeidet innen EU startet for alvor etter at grensene ble forsøkt opphevet i og med det indre marked på slutten av 1980-talle og begynnel- sen av 1990-tallet. Etter EUs viktigste «grunnlov» i moderne tid ble vedtatt i Maastricht i 1992, ble politi- og justissamarbeidet vurdert som et av de viktigste feltene. 11. september og terrorangrepene i Madrid og London har ytterligere forsterket motivasjon for mer internt europeisk samarbeid på sikkerhets- og justisområdet. På 1990-tallet var fokuset på avtaler om gjensidig tillit, men praktisk tilpasning pågår fortsatt fra sak til sak. Politisk er det i EU-kommisjonens lovavdeling nå fokus på lovvalg i de såkalte «Rome II og Rome III» pakkene. 19

20 JURISTKONTAKT HAR SETT NÆRMERE PÅ FLERE ELEMENTER I SAMARBEIDET Prinsippet om gjensidig tillit Kan man stole på domstolen og påtalemyndigheten i et annet land? EU-toppmøtet i Haag i 2004 listet opp ti punkter der samarbeidet måtte intensiveres: Blant annet informasjonsutveksling, asyl- og migrasjonssaker, grenseforvaltning, kampen mot terrorisme og det generelle politi- og sivilrettslige samarbeidet. Haag-programmet byttet ut tidligere tradisjonell rettsvesenassistanse med et nytt prinsipp: Gjensidig tillit for ulike nasjonale rettsvesener. Dermed ble det vedtatt en målsetning om å utvikle regler om at rettsavgjørelser tatt i ett EU-land automatisk skal gjelde i et annet. Krasj i praksis I praksis er dette prinsippet ikke alltid like lett å gjennomføre. Lover og rettspraksis er svært forskjellige EU-landene i mellom. Å gi og anvende rettsregler på dette feltet er et viktig element i nasjonal suverenitet. Få land liker å miste kontrollen» med dem. Kritikerne til fellesordningene innvender at EU-landenes lover er altfor ulike til å kunne harmoniseres, slik at en arrestorde i ett EU-land skal kunne anerkjennes i et annet. I virkeligheten trengs det kontrollmekanismer for å få dette til å fungere, og et EU-land kan ikke bare be om å få en mistenkt X utlevert uten videre, før utleveringslandet vet noe om hvilke konsekvenser det kan få for borgeren de utleverer. Lovgivning om lett narkotika er et eksempel her. Besittelse av dette er ikke straffbart i Holland, men det er det i Norge. En utlevering for å besitte lette narkotiske stoffer i Norden er derfor en av vitsekarikaturene som trekkes fram av skeptikerne til en felles arrestordre. Dobbel kriminalitet Det finnes fortsatt mange medlemstater som sjekker om forbrytelsen faller inn under såkalt «dobbelt kriminalitet», selv i anklager som faller inn under de 32 som i Eurojusts president, britiske Michael G. Kennedy, undertegnet i april 2005 avtale med Norge om samarbeid. EU er anerkjent som de «sikre forbrytelsene», sier en kommisjonstalsmann. De 32 forbrytelsene inkluderer blant annet terrorisme, narkotika, våpensmugling, organhandel, trafficking og drap, som er forbrytelser i alle EU-land. En gruppe rettighetsadvokater i Belgia fikk denne 32-listen» prøvet overfor EU-domstolen. Bakgrunnen er at listen hindrer den anklagede å vite hva anklagen gjelder, og hva straffen kan bli. Advokatene mente prinsippet om dobbelt kri- minalitet, altså ingen sikre forbrytelser, var nødvendig for å opprettholde dette. EU-domstolen var uenig og godkjente 32-listen. Eksempler på vanskelige saker er en tysk-syrisk forretningsmann som Tyskland vegrer seg mot å utlevere til Spania, mistenkte for å ha finansiert Al Quaidavirksomhet i Europa. Tyske myndigheter vegrer seg også for å utlevere en 84 år gammel SS-offiser til Danmark. 20

JURISTkontakt. Nestor i norsk arbeidsrett. Professor Henning Jakhelln. Magasinet for hele jus-norge. Tromsø: Fakultet i fare

JURISTkontakt. Nestor i norsk arbeidsrett. Professor Henning Jakhelln. Magasinet for hele jus-norge. Tromsø: Fakultet i fare Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 9 2007 41. ÅRGANG JURISTkontakt Tromsø: Fakultet i fare EU: Omfattende justissamarbeid Sakkyndig i Fritz Moen-saken: En flau følelse Professor Henning

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsdepartementet Avdeling for sikkerhetspolitikk, Pb 8126 Dep, 0032 Oslo «201401056» sih@fd.dep.no Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsundersøkelsesloven - høringsuttalelse

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sak om innsyn i liste over statsråd Listhaugs kunderelasjoner Det vises til Sivilombudsmannens brev

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg?

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Bibliotekarforbundet - tillitsvalgtkonferansen 2015 Sissel C. Trygstad 17.11.2015 Presentasjon 2 Myter

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN TJENESTEMANNSLOVUTVALGETs FORSLAG TIL NY LOV OM ANSETTELSESFORHOLD I STATEN Advokat Ingeborg Moen Borgerud imb@adeb.no 98294555 Mandat God arbeidsgiver- og personalpolitikk Regler som understøtter kvalifikasjonsprinsippet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) Besl. O. nr. 73 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om varsling,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak - Offentlig ansattes ytringsfrihet

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak - Offentlig ansattes ytringsfrihet DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/940 15/1767-2 15.06.2015 Sivilombudsmannen - Undersøkelse av eget tiltak

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring.

Høring - Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker. høringsbrev av 8.10.2014 vedrørende ovennevnte høring. Advokatforeningen Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post: ostmottak bld.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 186730 Saksbehandler: Trude Molvik 04.12.2014

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer