Innhold. Det gjelder våre produkter, bevisst på utviklingen av nye produkter og produktfamilier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Det gjelder våre produkter, bevisst på utviklingen av nye produkter og produktfamilier"

Transkript

1

2 Formiddagssolen var i ferd med å nå gjennom vinduene i tårnrommet på Honne Konferansesenter på Biri. Varmen fra sola spredte seg i rommet der medlemmene av styret i Moelven Industrier satt benket ved det runde møtebordet. Lederen i Moelven Timber, Anders Fossum, tok fram en ny foil. Han hadde argumentert sterkt og engasjert en halv time allerede. Nå nærmet han seg slutten. Engasjementet var koblet med en stor dose spenningsadrenalin. Hva mente styret? Ville de gå for saken? Forhistorien var lang. Gjennom flere år hadde den tekniske standarden blitt gradvis forverret. Stadig flere innså at det kunne ikke fortsette slik. Det var nødt til å skje noe. Men hva? Skulle anlegget selges? Legges ned? Eller skulle det investeres i nytt utstyr og kjøres videre? 30 mil unna var det mange som ventet i spenning. Ja, faktisk et helt lokalsamfunn. De ansatte hadde fått beskjed om at en avgjørelse skulle offentliggjøres dagen etter styremøtet i Moelven Industrier. Alle var klar over at de sto i fare for at bedriften ble lagt ned og at arbeidsplassene kunne gå tapt. Ryktene hadde gått. Lokalavisa hadde snust seg fram til at avgjørelse ville bli positiv og at det skulle investeres og at det ble flere arbeidsplasser. Men kunne en stole på det som sto i avisa? I tårnrommet på Biri hadde Fossum nettopp avsluttet sin orientering om saken. Konsernsjef Bo Borgström supplerte Fossum med noen utfyllende kommentarer. Styreleder Runar Lillandt så ut over Kroppsspråket røpet ham Rolv A. Amdal, Informasjonsdirektør forsamlingen: - Er det noen som har bemerkninger til saken? Det var det. Sammen med formiddagssolen som gjorde seg mer og mer gjeldende i rommet ble det klart at solen fortsatt kom til å skinne over Moelven Telemarksbruket i Bø i Norge også. For styret var positive. De var enig i forslaget om at Agder-Telemark Skogeierforening kunne gå inn med en eierandel på 49 prosent i bedriften og at det skal investeres 38 mill. kroner i nytt utstyr. Kl den 12. mars, dagen etter styremøtet på Biri, er spiserommet på Moelven Telemarksbruket stappende fullt. Direktør Svein Olav Munthe gliser bredt. Han behøver egentlig ikke si noe som helst i allmannamøtet. Kroppsspråket har røpet ham for lengst. Bedriften og arbeidsplassene er reddet! En solskinnshistorie? Ja, kanskje det. Men det er også en historie om en bedrift og en gjeng ansatte som tross kummerlige forhold ville bevise at det er liv laga. Selv om saga er gått ut på dato er produktiviteten i kubikkmeter per time den høyeste noensinne! Nå har de fått lønn for strevet. Og så handler det selvfølgelig om eiere som ser muligheter og som er villige til å satse. Det er ikke så mange slike historier lenger. Mest handler det om nedleggelser og innskrenkninger. Men unntakene finnes altså - og det er unntak som viser at noen fortsatt har tro på ansatte og ledelse som jobber sammen for å skape resultater. I tårnrommet på Biri gjorde styret seg klare til neste sak. Innhold Moelven Magasinet 1/2003 Redaktør: Rolv A. Amdal, Moelven Industrier ASA Layout: Torgeir Berg, info.avd., Moelven Industrier ASA Tekst og foto: Rolv A. Amdal og Tom Erik Holmlund Trykk: Haugesund Bok & Offset AS Opplag: Norsk utgave Svensk utgave Forsidebilde: Lena Florman, leder for kundesenteret til Moleven Wood AB i Karlstad. Foto: Morten Brun. 3 Konsernsjefens kommentar 4 Brede smil i Telemark 7 Ung driftsleder 9 Biobrensel gir energi til samfunnet 10 Lena og gjengen 12 Vant til tunge løft 14 Fra Finnforest til Moelven 15 Vil gjøre noe fornuftig 16 Treinfiltratøren 18 Tre et spennende materiale 19 Branntrygt tre virker 20 Verdens største trebru 22 Havets landevei 24 Komplisert puslespill 32 Vellykket integrasjon 34 Nye muligheter for proffen og hobbysnekkeren 36 Viljesterk bygger 38 Jeg har gode svar 40 Industrialisert hogst tilpasset markedet 42 Fokus på verdiskapningen 43 Eget opplæringsprogram for PEFC-sertifisering 16 «Vinn-vinn-situasjon» Moelven er en ledende leverandør av byggprodukter og tilhørende tjenester i Skandinavia. Vår ambisjon er at vi skal forsterke denne posisjonen. For å lykkes med det arbeider vi målbevisst på alle områder for å forbedre oss. Det gjelder våre produkter, der vi satser bevisst på utviklingen av nye produkter og produktfamilier som er rettet inn mot våre profesjonelle kunders behov og produkter som er direkte forbrukerrelatert i forhold til de behov en sluttbruker har. På det siste området har for eksempel Moelven Wood de siste årene økt ferdigstillelsesgraden på mange av sine produkter i betydelig grad. Det gjelder for eksempel ferdig malte eller ferdig lasert panel som pakkes forbrukervennlig og kan "shoppes" i byggvarehandelen. Men skal vi lykkes er vi også nødt til å utvikle våre tjenester og vår service og bygge opp langsiktige kunderelasjoner i forhold til våre profesjonelle kunder. Vårt siktemål er å etablere partnerskap der vi skaper en vinn-vinn-situasjon for våre kunder og for Moelven. En av våre oppgaver som produsent og leverandør av varer og tjenester er å bidra til økt verdiskapning også hos våre kunder. Det forutsetter at Moelven kan tilby de etterspurte Konsernsjef Bo B. Borgström. produktene og at vi er konkurransedyktige på pris og kvalitet. Men kanskje like viktig er vår service i form av distribusjon og logistikk. Det er dyrt for våre kunder å ha store varelagre selv. Derfor har Moelven satset bevisst på å bygge opp logistikken i form av kundesentra og et godt fungerende distribusjonsapparat. "Lageret" kan være på veien i form av en av Moelvens distribusjonsbiler eller på en båt langs kysten lastet med Moelven-produkter. Når en ordre eller bestilling er gitt - skal vi levere varen i henhold til kundens ønsker. Dette er bakgrunnen for at Moelven de siste årene har brukt mye ressurser på å bygge opp godt fungerende distribusjonsnett i Skandinavia. Distribusjon er ett av de aller viktigste suksesskriteriene og det har vi i Moelven tatt på alvor. Hver eneste dag går det en rekke biler ut fra våre distribusjonssentra i Skandinavia med produkter til våre kunder Vi ser også en utvikling der sluttbrukerens handel med trebaserte produkter i stadig større grad ligner på den øvrige varehandelen. Forbrukeren besøker en byggvareforretning, tar sin handlekurv og går rundt for å "shoppe" de ønskede produkter. Dette er en utvikling vi i Moelven vil være med på og bidra til. Derfor er vi opptatt såkalte "One-Stop-Shop"-konsepter. Dette er en utvikling som har skutt fart på Kontinentet og i England og som vil sette et stadig sterkere preg også på byggvarehandelen i Skandinavia. Ingen skal være i tvil om at dette er en utvikling Moelven skal ta del i som produsent og leverandør av byggprodukter. Dette stiller store krav til oss og vår profesjonalitet. Men slik jeg har lært å kjenne Moelven mener jeg konsernet har alle forutsetninger for å være med på en slik utvikling - ja, kanskje også forme den. Moelven har en vinnerkultur der våre medarbeidere er opptatt av å nå de mål som settes. En slik kultur er en viktig forutsetning for å kunne tjene våre kunder og våre kunders behov - og for å oppnå den gjensidige fordelen vi er opptatt av i våre kunderelasjoner. God sommer! Vennlig hilsen konsernsjef 2 3

3 Brede smil Ny saglinje på Telemarksbruket May Britt Hansen er eneste jente blant gutta ute i produksjonen. Hun er maskinfører og driver med intern transport. - Jeg trives blant gutta på bruket, sier hun. De vet at noe er på gang. Og de vet at noe må skje fordi saga er helt nedslitt. Men blir det avvikling? Eller investeringer og et nytt liv? Mange år med spenning skal utløses i et allmannamøte direktøren har innkalt til. Ryktene går, men ingen vet noe med sikkerhet. Spiserommet er stappfullt. Kl. 12 den 12. mars kommer direktøren inn i rommet. Kroppsspråket røper ham før han får sagt noe. Ja, det skal investeres i ny saglinje! Moelven Telemarksbruket skal leve! Lettelsen brer seg i rommet. Smilene blir brede. Arbeidsplassene er sikret - og ikke bare det. De skal bli flere på bruket. Ny saglinje og utvidet produksjon for å utnytte den nye kapasiteten gir 6-7 nye arbeidsplasser i tillegg til de 24 som er der fra før. Nå blir det ei ny tid på flere måter. DET ER INGEN på Moelven Telemarksbruket i Bø som legger skjul på at de siste fem-seks årene har vært tunge. Usikkerheten om hva som vil skje med bruket og arbeidsplassene har gått på humøret løs og til tider gjort det vanskelig å motivere seg. Men samtidig har usikkerheten bidratt til sterk vilje til å vise at man er liv laga. Om ikke tallene er så store, har bedriften hvert år de siste årene vist positive resultater. Det har vært et viktig bidrag fra den lokale ledelse og de ansatte til å vise sine eiere at Moelven Telemarksbruket er verdt å satse på. Til tross for ei nedslitt saglinje har det vært produksjonsvekst hvert år de siste årene. Produktiviteten i kubikkmeter per time er den høyeste noensinne. Det er direktør Svein Olav Munthe stolt over. - De ansatte fortjener honnør for den innsatsen de har gjort. Til tross for kummerlige forhold har de stått på. De ansatte har ikke gitt opp arbeidet med å få til forbedringer selv om anlegget i seg selv har gått ut på dato. Nå har vi alle fått lønn for strevet i og med vedtaket om investeringer, sier han. ANDRE FORHOLD har selvfølgelig også vært viktige for den positive avgjørelsen om å investere 38 mill i en ny saglinje og en tilrettelegging for en mer rasjonell og effektiv sagbruksproduksjon ved Moelven Telemarksbruket. Svein Olav Munthe peker blant annet på den strategiske plasseringen av bruket rent geografisk. Ett annet viktig poeng er at det lokale råstoffgrunnlaget er godt. Dessuten har det vært viktig at Agder-Telemark Skogeierforening (AT-Skog) nå går inn på eiersiden med 49 prosent for å sikre og utvikle industristrukturen i området. Moelven Telemarksbruket skal fortsatt være en del av Moelven Timber, som vil eie 51 prosent. Bruket skal drives som et datterselskap på linje med de andre 15 sagbrukene innen gruppen. - NÅ BLIR DET ei ny tid på flere måter, sier Munthe. En opptrappingsplan er på gang. Kompetansen hos de ansatte skal styrkes. Kundefokus blir sentralt - og utvikling av et nytt konsept der poenget er å utnytte det lokale råstoffet maksimalt. Å skjære rett dimensjon til rett kvalitet blir nye stikkord. Trelast som skal brukes til panelproduksjon, skal skjæres av tømmerstokker som egner seg til panel. Konstruksjonsvirke skal skjæres av "konstruksjonsstokker". Kravene vil altså skjerpes på alle ledd i produksjonen og de faglige utfordringene blir større. Samtidig blir det mer interessant å jobbe. I dag er det brede smil på Telemarksbruket, men tillitsvalgt Terje Roe (t.h.) legger ikke skjul på at det har vært en påkjenning ikke å vite om arbeidsplassen har vært trygg. Her sammen med Magne Stykket som har jobbet ved bedriften i 14 år. EN EGEN PROSJEKTGRUPPE vil bli nedsatt for å styre utbyggingen. Meningen er å komme i gang med byggearbeidene i høst slik at det "nye" sagbruket kan stå ferdig til å tas i bruk i løpet av Saglinjen og tømmersorteringen vil bli flyttet til mer egnede steder på tomta for å bedre logistikken og få et så rasjonelt opplegg som mulig. Heldigvis har en nok plass. I dag er bare 62 dekar av den 135 dekar store tomta i bruk. Når den nye saga står ferdig skal produksjonen økes fra dagens m 3 tømmer til m 3 tømmer. Dessuten skal en igjen begynne å sage gran som ble kuttet ut til fordel for ren furuproduksjon for noen år siden. Moelven Telemarksbruket er i den heldige situasjonen at det så sent som i 1996 ble investert i to nye tørkekammer. I fjor og i år er det også gjort betydelige investeringer i tørkene. Fyranlegget ble oppgradert ved siste årsskifte. Det innebærer at deler av anlegget er i god stand og vel rustet for kommende år. Det betyr også at når en får en ny saglinje på plass vil bruket framstå som et moderne og >>> Smiling from ear to ear at the Telemark plant They knew that something was in the works, and they knew that something just has to happen, because the saw at the plant was completely worn down. But what? Would management decide to close down the plant or to invest heavily and give the plant a new start? Many years of nervous anticipation came to a head in a general meeting called by the plant's director. 4 5

4 Ung driftsleder Jubileum med positiv vri Moelven Telemarksbruket kan feire 25 års jubileum i år - og det blir et jubileum med positiv vri. Siden oppstarten av Moelven Telemarksbruket på det nåværende området Roteberg utenfor Bø sentrum har det vært mange eiere: Den gamle saga ligger nederst på industriområdet og skal flyttes lenger opp for å få bedre logistikk. rasjonelt sagbruk der rasjonell produksjon og effektivitet kan settes i høysetet. NOE SOM ER VEL så viktig som teknologi og utstyr er arbeidsstokken. De ansatte har hatt det tungt fordi ting har vært så usikkert. Likevel har ikke usikkerheten medført at arbeidsmiljøet er dårlig. Alle du møter skryter av et godt arbeidsmiljø og en god bedriftskultur. Nå får den unge driftslederen Kjetil Torsrud mange henvendelser fra folk som er interessert i jobb ved bruket. Det tyder på at bruket også eksternt har et godt ord på seg, men har selvfølgelig også sammenheng med at det er stor arbeidsledighet i distriktet blant annet som følge av flere bedriftsnedleggelser den siste tiden. De ansatte fortjener honnør for den innsatsen de har gjort. Til tross for kummerlige forhold har de stått på, sier direktør Svein Olav Munthe. Latteren sitter løst inne i spiserommet. Klare meldinger med positiv vri flyr kjapt gjennom rommet. Lettelsen over vedtaket om investeringen er stor. I dag er smilet er aldri langt unna Rolv A. Amdal 1978: Alf Solvang fra Bø bygger sagbruk og pallefabrikk på området Roteberg utenfor Bø sentrum (Solvang Trelast as). 1984: Godseier S. D. Cappelen kjøper Solvang Trelast. Solvang flytter pallefabrikken til Porsgrunn og Cappelen starter utbygging av sagbruket (fyringsanlegg, tørker, paraplytak). Videre utbygging skjer i Bruket har på det meste 39 ansatte på delvis to skift og skjærer m 3 furu/gran. - Følt vi har vært nær nedleggelse - Jeg har levd med usikkerhet siden 1996 og det har ikke bare vært enkelt. Jeg har ofte følt at vi har vært nær nedleggelse og tenkt på om jeg skulle hoppe av og finne noe nytt. Men jeg har blitt - og med den avklaringen vi har fått nå kjennes det godt. Det sier en av de mange veteranene på Moelven Telemarksbruket, Gudmund Bergskås (59). Han har 28 års fartstid i bedriften. Det betyr at han var med allerede før bedriften ble etablert på dagens industriområde på Roteberg. Bergskås ble ansatt i daværende Solvang Trelast i 1978, som den gang lå på stedet Hørte utenfor Bø. I dag er han bas på saga, men stepper også inn for å rette og slipe sagblad på den nedslitte saglinjen når det er nødvendig. Opp gjennom årene har han jobbet de fleste steder på sagbruket. Han kjenner utstyret bedre enn de fleste og sier at anlegget er så nedslitt at noe var nødt til å skje. - Vi kan jo selv se at det ikke hadde vært mulig å kjøre stort lenger med den gamle saga, sier han. Gudmund sier det var moro da de ansatte fikk beskjeden om at det skulle investeres. - Det føltes så godt, sier han og skryter samtidig av arbeidsmiljøet ved bedriften. - Det er godt miljø her og jeg har trivdes tross usikkerheten, sier Gudmund Bergskås. En annen veteran er Gro Grethe Bø som er den ene av to kvinnelige ansatte. Hun begynte ved bedriften i 1981 i delt stilling som sekretær. I dag er hun regnskapssekretær og en av dem som holder orden på tallene mars 2003 var en gledens dag. Det var godt da bekreftelsen kom om at en skal satse videre. Nå ser vi framover og jeg gleder meg til å være med videre. Det er spennende med alt det nye som skal skje, sier hun. Svein Erik Kilen er enig med Gro Grethe. Han er ekspedisjonsleder og jobber med salg til kundene som i hovedsak er lokalisert til Telemark, Vestfold og Sørlandet. Han har vært på bruket siden 1988 da han begynte som truckfører. - Vi har holdt motet oppe gjennom disse årene selv om det tidvis har sett mørkt ut, sier Svein Erik. Også Magne Stykket som jobber i Moelven Telemarksbruket på det 14. året sier det har vært vanskelig å leve med usikkerheten. Han jobber i tørkene. - Jeg har likt meg godt her. Faktisk har jeg trivdes bedre og bedre med årene og det skyldes at vi har et trivelig og godt arbeidsmiljø, sier han. Gudmund Bergskås er en av de skikkelige veteranene på Moelven Telemarksbruket. Han har vært ansatt i 28 år - og begynte før bedriften ble etablert på det nåværende industriområdet for 25 år siden. Kjetil Torsrud begynte som driftsleder ved Moelven Telemarksbruket som 24-åring. Han var 24 år da han overtok som driftsleder ved Moelven Telemarksbruket. Alderen forteller om en kar som ikke er redd for utfordringer. I dag er han 27 - og rene veteranen. - Jeg tenkte meg godt om før jeg begynte. Jeg var tross alt ung og uerfaren i forhold til mange her på bruket. Men jeg er blitt tatt godt imot. Det er greie folk her, sier driftsleder Kjetil Torsrud. - Og "gammelgutta" hører på hva denne unge karen sier? - Ja, de gjør da det. Dessuten er det ikke behov for mye "sjefing". Gutta vet stort sett hva de skal gjøre. Kjetil er oppvokst på en gard i Numedal og har fått både jord- og skogbruk inn med morsmelka. Han er utdannet trelasttekniker og har tidligere arbeidet ved Moelven Numedal AS. Nå tar han bedriftsøkonomiutdanning ved Bedriftsøkonomisk Institutt på si'. Som driftsleder har Kjetil ansvaret for drift og vedlikehold. - Jeg har lyst på utfordringer og da jeg fikk tilbud om å begynne som driftsleder var jeg egentlig ikke i tvil om at jeg ville svare ja - selv om jeg tenkte meg godt om. Jobben er både spennende og interessant. Vi er et lite bruk og det betyr at arbeidsoppgavene blir varierte, sier han. - Tar du sikte på en karriere innen trelastbransjen? - Ja, jeg har lyst til å satse på denne bransjen. 1993: Telemark Tømmersalgslag (TT) overtar 34 prosent av aksjene til Cappelen. En viss utbygging i : Skog Trelast as overtar Cappelens eierandel (66 prosent). TT sitter igjen med 34 prosent. To nye tørkekammer blir bygd. Svein Olav Munthe overtar som fabrikksjef. 1998: Norske Skog skiller ut trelastdelen og etablerer Forestia as. TT kjøpes ut. Norske Skog (Forestia) blir eneeier etter at selskapet sa nei til å investere i ny sag. 2000: Moelven overtar Forestia as og etablerer Moelven Telemarksbruket AS. Mottaket avgrenses til furu ansatte. 2003: AT Skog (Agder-Telemark Skogeierforening) går inn med 49 prosent av aksjene. Moelven beholder 51 prosent. Begge går inn for å investere i ny saglinje til 38 mill. kroner. (Kilde: Bø Blad) 6 7

5 Gammel sag krever kreative reparatører Håkon Opstad er en av to reperatører ved Moelven Telemakrsbruket. - Det er klart vi er fornøyde. Vi er blitt lovt at det skulle investeres i ny saglinje de siste fem-seks årene og fått nei flere ganger. Når det så endelig skjer kjennes det godt, sier Terje Roe som er den ene av to tillitsvalgte i produksjonen ved Moelven Telemarksbruket. Han sier usikkerheten har preget de ansatte. - Det har vært en påkjenning ikke å vite om du kan være trygg på om arbeidsplassen din opprettholdes eller ikke, sier han. Men nå ser Terje og Med ei nedslitt saglinje fra 1978 blir reparatørene ekstra viktige. Håkon Opstad er en av to reparatører som sørger for at gamle og utslitte deler skiftes ut - og at den gamle saga går rundt. - Det er nesten utrolig at den fungerer, sier Håkon. Saga er såpass gammel at det ikke finnes deler lenger. Derfor er en avhengig av reparatører ved Moelven Telemarksbruket som både er dyktige og kreative. Mange av de utslitte delene lager de selv. Nå blir ikke reparatørene overflødige selv med ei ny saglinje.- Forskjellen er at da blir en mye større del av jobben vår av forebyggende art. I dag er det sant å si mye "brannslukking" for å få det hele til å fungere, sier Håkon Opstad. - Klart vi er fornøyde arbeidskollegaene seg ikke lenger i speilet. Nå er det framtiden som gjelder: - Vi ser fram mot en ny og spennende hverdag, sier han. Han legger ikke skjul på at de ansatte ved Telemarksbruket har følt seg litt i utkanten av både Norske Skog- og Moelven-systemet. - Det var slik sett verst da vi var i Forestia. Det som blir spennende nå er å se om vi blir godtatt som fullverdige medlemmer i Moelven fordi vi ikke lenger blir et heleid datterselskap. Jeg håper vi kommer inn i det gode selskap og at vi blir kvitt følelsen av å være i utkanten, sier tillitsvalgt Terje Roe. Gjensidig fordel Adm. dir. Anders Fossum i Moelven Timber understreker at Moelven, som det største tremekaniske selskapet i Norge, er avhengig av et godt samarbeid og en god dialog med skogeierne. - Vi er glade for at vi er blitt enige om prinsippene rundt eierfordelingen og investeringen i en ny saglinje ved Moelven Telemarksbruket. Det danner grunnlaget for et framtidig godt samarbeid mellom partene som vil være til gjensidig fordel for både Moelven og skogeierforeningen, sier adm. dir. Anders Fossum i Moelven Timber og styreleder Olav Hørsdal i Agder-Telemark Skogeierforening. Anders Fossum understreker at Moelven, som det største tremekaniske selskapet i Norge er avhengig av et godt samarbeid og en god dialog med skogeierne. - Avtalene som nå skal inngås med Agder-Telemark Skogeierforening, er et viktig bidrag i så måte i denne regionen av Norge, sier han. - For skogeierne er det svært viktig at vi med denne avtalen er med på å sikre en framtidsrettet industristruktur midt i vårt kjerneområde. Vi er avhengige av å ha konkurransedyktige sagbruk som kan sikre vår avsetning av tømmer, sier Olav Hørsdal. Fra venstre: Bernt Granath og Peter Broberg fra Moelven Notnäs AB, videre Thomas Malmstedt, Per Persson og Leif Evaldsson fra Fortum Värme. Foto: Värmlands Folkblad. Biobrensel gir energi til samfunnet Moelven Notnäs AB har signert en avtale om energisamarbeid med energiselskapet AB Fortum Värme. Avtalen innebærer nytt fyringsanlegg til 26 millioner, ny skorstein, bedre avgassrensing og et 15-årig bindende energisamarbeid. Dette er et fjernvarmeprosjekt med en meget god miljøprofil. - Vi er storfornøyd med denne avtalen. Den sikrer drift og videre arbeidsplasser på Moelven Notnäs framover. Vi selger biobrensel til Fortum samtidig som vi og kommunen har bundet oss til å kjøpe tilbake energi. Derfor blir vi alle vinnere og vi på Notnäs får anledning til å drive med det vi kan best: Å selge tre, sier direktør på Moelven Notnäs AB, Peter Broberg. SELSKAPET HAR benyttet seg av sin egen biobrensel i årevis for å skaffe seg energi. Nå får også innbyggerne i Torsby kommune nyte godt av anlegget. Energien fra fyringsanlegget skal blant annet benyttes i boliger, lokaler og sykehuset i Torsby. - Dette er et fjernvarmeprosjekt med en meget god miljøprofil. Normalt må et fjernvarmesystem kompletteres med rundt 30 prosent oljefyring. Her snakker vi om en andel biobrensel som energikilde helt opp mot over 95 prosent, sier Broberg. Siden fyringsanlegget ligger på området til Moelven Notnäs behøves det ingen transport av biobrensel til anlegget. Normalt ville et tilsvarende energiverk trenge rundt 1000 lastebiltransporter med biobrensel i året. - Ved forbedret rensing reduseres utslippene av små partikler med prosent, sier Bernt Granath som er ingeniør ved bedriften. Biobrensel består av bark, spon og tørrflis. DET HAR TATT rundt to år å utarbeide avtalen som nå er underskrevet. Torsby kommune viser stor entusiasme for den langsiktige planen. I kommunens fjernvarmenett bygges det nå ut rundt 15 nye tilknytningspunkter og flere planlegges kommende år som følge av investeringene på Notnäs. Tom Erik Holmlund Biofuel powering the local community Moelven Notnäs AB has entered into an energy collaboration agreement with the power company AB Fortum Värme. The 15-year collaboration agreement involves investing NOK 26 million to build a new heating plant, a new smokestack and an improved exhaust gas purification system. 8 9

6 Lena og gjengen Jeg har ansvaret for en positiv gjeng som fungerer bra sammen og som føler ansvar for hverandre, sier Lena Florman, lederen av Moelven Woods kundesenter i Karlstad. Foto: Morten Brun. Entusiasme og tro på treproduktenes fortreffelighet preger gjengen på det nye kundesenteret til Moelven Wood AB i Skåre utenfor Karlstad. Lena Florman som leder gjengen på fem, snakker mye og ivrig om teambygging og vilje. - Og så liker vi å jobbe med treprodukter. Det er naturvennlige og levende produkter som gir masse muligheter for den som skal bygge, sier Lena. Kundesenteret er flunkende nytt. Det holder til i de nye lokalene som huser administrasjon, salg og markedsføring til Moelven Wood AB i Sverige. Senteret og administrasjonen ble flyttet fra Karlskoga til Karlstad i vinter og var "på lufta" 3. februar etter noen svært hektiske dager med flytting, installering av møbler, utstyr og ikke minst et nytt dataprogram. Ikke bare var lokalene nye, det var organisasjonen også. Bakgrunnsteppet var integrasjonen med deler av den gamle organisasjonen i Finnforest Sverige. Både tidligere ansatte i Finnforest Sverige og Finnforest plateprodukter skulle integreres i den nye organisasjonen til Moelven Wood AB og i produktsortimentet. Ikke rart det var hektiske dager. FORTSATT ER mye nytt, men det meste fungerer slik som forutsatt. Lena Florman spiller som leder av det nye kundesenteret en viktig rolle i arbeidet mot kundene. Som for kundesenteret til Moelven Wood AS i Norge er filosofien at kundene bare skal ha ett sted Lena Florman og gjengen ved kundesenteret til Moelven Wood: f.v. Gun Wincrantz, Håkan Ljungberg, Lena Florman, Lars Broström og Victoria Sundström. å forholde seg til. All markedskontakt, salg og ordrebehandling er sentralisert på ett sted. For kunden skal det rekke kun å ringe ett telefonnummer uansett hvilke av Moelven Woods produkter en skal ha. Vi er et sterkt og offensivt team med en god lagfølelse. - Det har vært en tøff prosess. Ikke bare skulle vi etablere oss på et nytt sted, vi har også en ny og større organisasjon å forholde oss til. Ikke minst har vi nå ansvaret også for Finnforests plateprodukter. De har vært nye for oss og vi har brukt mye energi på å lære oss plateproduktene for å kunne gi våre kunder den service de skal ha også når det gjelder Finnforest-produktene, sier Lena. STABEN VED kundesenteret er utvidet fra to til fem etter flyttingen til Karlstad. De nyansatte medarbeiderne har den første tiden hatt fokus på Finnforest-produktene for å bygge opp kompetansen og til å legge de nødvendige opplysningene om plateproduktene inn i dataanlegget. Lena understreker at alle som er ansatt på kundesenteret skal kunne selge hele produktsortimentet. - Vi skal kunne håndtere alle produkter og ha den nødvendige kunnskap og kompetanse for å gi kundene fullgod service, sier hun. Kundesenterets oppgave er å >>> Fakta/Moelven Wood AB Moelven Wood AB er eid av Moelven Industrier ASA og er organisatorisk et datterselskap av Moelven Wood Skandinavia og opererer på det svenske markedet i tillegg til noe eksport spesielt til Danmark. Moelven Wood AB er mor- og salgsselskap for de produserende enhetene i Moelven Wood i Sverige. Hovedkontor og kundesenter: Skåre utenfor Karlstad. Antall ansatte: 197 (totalt for alle selskap i Moelven Wood i Sverige inkludert 24 ansatte i morselskapet). Årlig omsetning: Ca. SEK 680 mill (totalt for alle selskap i Moelven Wood i Sverige inkludert en årlig omsetning på ca. SEK 100 mill. i morselskapet). Produkter: Konstruksjonsvirke (bygg-tre), utvendig kledning, trykkimpregnert virke og interiørproduktene panel, gulv og listverk samt plateprodukter fra Finnforest. Produserende enheter: Moelven Component AB, Karlstad, Moelven List AB, Lidköping, Moelven Wood Notnäs AB, Torsby, Moelven Valåsen Wood AB, Karlskoga og Moelven Värmlandsträ AB, Säffle. Kunder: Byggindustrien, byggvarehandelen. Lena and the crew A firm belief in the fact that wood is a superior building product is what unites the staff at Moelven Wood's new customer service centre in Skåre just outside of Karlstad. As manager for a crew of five enthusiastic and highly motivated customer service representatives, Lena Florman is a person who makes a reality out of concepts such as "team-building" and "think positive." "We all love working with wood products," says Lena. "It's a natural product that is environmentally sound, and offers a wide range of possibilities for anyone planning to build something." 10 11

7 ta hånd om alt fra kundebehandling, ordremottak, bestilling fra lagre og distribusjon per turbil. Samarbeidet med de produserende enhetene i Moelven Wood AB er dessuten nært. Hver av de fem ansatte ved kundesenteret har ansvaret for sine spesielle turbiler. De kaller seg selv "inneselgere" i motsetning til markedsfolkene som er ute og opererer direkte i markedet. Kontakten med uteselgerne er svært viktig. Ved kundesenteret har en delt inn Sverige i regioner der hver enkelt medarbeider i kundesenteret har ansvaret for sin region. Når en slik kan konsentrere seg om kundene i et avgrenset område er det også lettere å bygge opp kunderelasjoner og tillit. På den måten får hver enkelt medarbeider på kundesenteret sitt klare ansvarsområde. - JEG HAR ANSVARET for en positiv gjeng som fungerer bra sammen og som føler ansvar for hverandre. Vi føler selv at vi er et sterkt og offensivt team med en god lagfølelse. Mye av det skyldes at vi har godt motiverte medarbeidere som vil gjøre en god jobb. Min jobb som leder er å se til at alt fungerer i tillegg til at jeg selv også har ansvar for mine egne kunder, sier hun. Lena samarbeider tett med sin norske kollega Elisabeth Nyborg som leder Moelven Woods norske kundesenter på Eidsvoll Verk. - De ble etablert for over ett år siden og ligger foran oss i løypa. For vår del har det være nyttig å kunne ta del i de erfaringene som er gjort ved det norske kundesenteret og nettopp denne erfaringsutvekslingen gir oss et stort utbytte på begge sider av grensen, sier Lena. Det har vært en tøff prosess. SATSNINGEN I Moelven Wood AB gjennom integreringen av produkter og tidligere ansatte fra Finnforest Sverige, utvidet distribusjon, ny distribusjonsterminal i Karlskoga og det nye kundesenteret i Karlstad har resultert i en kraftig offensiv på det svenske byggvaremarkedet. Kundene er blitt langt flere og opplegget mer krevende. Men Lena og gjengen på kundesenteret føler det er utfordringer de håndterer. Når entusiasme, stå-på-vilje og fagkunnskap er grunnlaget er det utrolig hvor langt en kommer! Rolv A. Amdal Vant til tunge løft Yngve Gustafsson er vant til tunge løft. Pers'en i knebøy er 422,5 kg. Nå skal han "løfte" fram Moelven Wood AB til å bli den ledende leverandøren av foredlede treprodukter og plateprodukter på det svenske markedet. - Jeg er ikke vant til å tape. Både i sport og i yrket har jeg satt meg konkrete mål og nådd dem. Noen ganger har det tatt litt lenger tid enn beregnet, men jeg har nådd dit jeg ville. Jeg er ikke vant til å tape. YNGVE GUSTAFSSON er ny som markedssjef i Moelven Wood AB. Han har stilt opp høye mål for de kommende årene. Hva målene konkret er, vil han ikke fortelle. Men at de er ambisiøse legger han ikke skjul på. Han er rask til å understreke at dette ikke er noe "oneman-show". - Vi er et team som sammen skal nå målene. Det er teamånden som kommer til å bli utslagsgivende for om vi lykkes, sier han. HAN ER TIDLIGERE både svensk mester og verdensmester i styrkeløft. Han var på det svenske landslaget i 18 år, fra 1982 til Yngve har også deltatt i flere konkurranser om å bli verdens sterkeste mann. Så løftene har vært mange og tunge innen idretten. Det har de også vært innen yrkeskarrieren der han i 20 år har operert innen svensk byggindustri. Han har overført mye fra idretten til yrkeskarrieren: Sette seg høye mål, trene hardt og målbevisst - og så gå ut og konkurrere for å virkeliggjøre målene. Det har han lyktes med. Det er derfor han sier han ikke er vant til å tape. Men han sier det med ydmykhet. Størrelsen til tross er det ingen skrytende kjempe vi har foran oss. Nå har også matchvekta gått ned med 45 kg til 117 kg. Da kan enhver regne seg til hva han veide da han konkurrerte som verst i styrkeløft. TIL MOELVEN WOOD AB kommer han fra Star Byggprodukter der han var medlem av ledergruppen og plassjef for en avdeling for byggmaterialer og markedssjef for alle høvleriene. Virksomheten han hadde ansvaret for innen Star økte omsetningen fra 87 mill. til 200 mill. på to år! - Med 20 år erfaring fra svensk byggvarehandel kjenner jeg kunder og marked godt. Nå skal jeg sammen med de andre i Moelven Wood AB være med på å skape den største og ledende aktøren innen vår nisje på det svenske byggvaremarkedet. Forskjellen fra idretten er at der var det bare meg. Nå er vi et helt lag. Og vi er et sterkt lag. Som markedssjef har jeg ansvaret for salg og marked - og det er mitt ansvar å sørge for at denne salgsorganisasjonen, som er ny, kobles sammen og tenker likt, sier Yngve. - HVORFOR VALGTE du å gå til Moelven? - Jeg kjente jeg hadde gjort min jobb i Stare. Vi hadde nådd de mål jeg hadde satt opp og da var tiden moden for nye utfordringer. Slik har jeg alltid vært. Når målene er nådd er det på tide å gjøre noe annet. Når det gjelder Moelven er jeg fascinert av å være med på et større lag. Jeg ser store muligheter for Moelven Wood AB som er et nystartet selskap med mye muskler. Jeg ville ha en utfordring og den skulle ikke være lett - derfor sa jeg ja. Det er til sammen 390 (!) høvlerier i Sverige med en samlet omsetning på SEK 5,5 milliarder. - Det finnes knapt noen annen bransje i Sverige som er så fragmentert. Med et slikt utgangspunkt er det store muligheter for den som har vilje, muskler og løsninger til å ta markedsandeler. Men skal vi lykkes må vi ha konkrete mål, legge opp en plan for hvordan målene skal nås og så jobbe hardt for å nå dem. Jeg har de konkrete målene klare - og har pennen klar for å krysse av etter hvert som vi når de enkelte delmålene, sier Yngve. HAN ER KLAR på at dette er en jobb som ikke kan gjøres over natten. Fem- seks år er hans tidsperspektiv. Utholdenhet er viktig. Dersom det er nødvendig er han ikke blind for at en av og til må rygge litt, justere delmålene noe - og så kjøre på for å nå hovedmålet. Når det gjelder integrasjonen med Finnforest Sverige mener Yngve at den har tatt litt for lang tid og at den har hemmet det interne arbeidet mot markedet. - Men nå er vi ferdig med denne prosessen og sett i et større perspektiv har vi ikke tapt noe. Nå kjører vi for fullt. Medarbeiderne er topp motiverte og dette skal bli morsomt, sier han. Det finnes knapt noen annen bransje i Sverige som er så fragmentert. YNGVE GUSTAFSSON har en mangslungen fortid også på andre måter. I tillegg til sin idrettskarriere har han også vært profesjonell musiker - som "trommis"- i storband. I 1977 og 1978 turnerte han i USA med et storband og fortsatt står trommesettet i kjelleren. - Jeg har ingen utdannelse, sier han. - Jeg har klart meg med min yrkeserfaring og egen kraft. Nå skal den kraften brukes til å erobre markedsandeler i Sverige for Moelven Wood. Rolv A. Amdal Used to lifting heavy loads Yngve Gustafsson is used to lifting heavy loads, and his personal record in the squat is 422.5kg. His next challenge is to "lift" Moelven Wood AB into becoming the leading supplier of processed wood products and sheet products on the Swedish market. - Skal vi lykkes må vi ha konkrete mål, legge opp en plan for hvordan målene skal nås og så jobbe hardt for å nå dem, sier markedssjef Yngve Gustafsson

8 - Jeg trives Victoria Sundström er omtrent like ny i Moelven Wood som det nyetablerte kundesenteret i Karlstad. Victoria begynte den 15. januar, mens kundesenteret ble åpnet 3. februar. - Det er spennende å få være med på å bygge opp et nytt team. Jeg trives, sier Victoria. Hun jobbet tidligere i en bransje som er så fjern fra treprodukter som vel mulig; nemlig truckbatteribransjen. - Men jeg har ikke angret at jeg gikk over i trebransjen. Jeg synes det har vært morsomt å bytte jobb blant annet fordi vi er en så bra gjeng her. Og så er tre et spennende og fint materiale som gir store muligheter. Dessuten er det et levende og bokstavelig talt naturlig materiale, sier hun. Hun kjente litt til Moelven på forhånd, men ikke så mye. - Jeg synes Moelven er et spennende konsern som gir en nyansatt muligheter til å utvikle seg, sier Victoria. Som "inneselger" på kundesenteret har hun kontakt med kundene i en bestemt region. Hun tar i mot ordrer fra kundene, sørger for leveranser, støtter uteselgerne og fakturerer. - Alt er nytt og utfordrende for meg, men det kjennes godt, sier Victoria Sundström. - Alt er nytt og utfordrende for meg, men det kjennes godt, sier Victoria Sundström nyansatt ved kundesenteret til Moelven Wood i Karlstad. - Jeg har tro på det her og at det kan bli bra i framtiden, sier Torsten Mattsson i Moelven Wood som tidligere var ansatt i Finnforest Sverige. Fra Finnforest til Moelven Torsten Mattsson er en erfaren kar når det gjelder salg på det svenske byggmarkedet. Der har han operert siden Men han er helt ny i Moelven. Torsten er en av de tidligere ansatte i Finnforest Sverige som er gått over til Moelven etter at Moelven Wood AB overtok deler av Finnforest Sverige. Torsten Mattsson har etter endt utdannelse som bygningsingeniør jobbet i byggebransjen hele sitt yrkesaktive liv. Han var arbeidsleder i et byggfirma i Göteborg før han i 1969 gikk over i gamle Plyfa for å selge plateprodukter. Plyfa ble senere overtatt av Finnforest. I Finnforest Sverige solgte han også Kerto i tillegg til plateproduktene. I Finnforest Sverige var det sju som solgte plateprodukter for fire år siden. Av de sju er det bare Torsten som er blitt med over i handelsleddet i Moelven Wood i tillegg til at en av de tidligere ansatte i Finnforest i Stockholm bruker halvparten av sin tid til å jobbe på handelsleddet. Torsten har sin base i Malmö der Moelven Wood også har overtatt tre tidligere Finnforestansatte som arbeider mot industrien samt tre som betjener Malmö-lageret for plateprodukter og Kerto. I MOELVEN WOOD er Torsten en viktig mann fordi han kan plateproduktene fra Finnforest og kan overføre sine kunnskaper til sine kolleger i Moelven Wood. Nytt industriteam Finnforests tidligere industriselgere i Sverige har dannet en egen enhet innen Moelven Wood AB som har fått navnet Moelvens "IndustriTeam". Industriteamet har kontor i Malmö og Overgangen fra Finnforest Sverige til Moelven har ikke bare vært lett. - Det har vært en vanskelig og arbeidssom tid for oss, mest selvfølgelig for de som mistet jobben, men også for oss som har gått over til Moelven. Jeg har følt at det har vært et tungt lass å dra. Vi har flere produkter og vi er færre folk som i utgangspunktet jobber med plateprodukter. Men jeg har tro på det her og at det kan bli bra i framtiden. Med det nye opplegget og den offensive satsningen til Moelven Wood er jeg sikker på at Finnforest vil styrke sin posisjon i Sverige når det gjelder plateproduktene. Vi vil få salgsmessige synergier og vi vil få en geografisk riksdekning. Det hadde vi ikke på samme måte i Finnforest. Vi var sterke i Sør-Sverige, men ikke i Stockholm og Mellom-Sverige, sier Torsten. TORSTEN HAR beholdt sine og sine tidligere kollegers gamle kunder. - For meg er det viktig nå å holde tak i kundene og få etablert kontakten med dem gjennom Moelven Wood. I tillegg til plateproduktene fra Finnforest vil jeg etter hvert også jobbe med hele produktsortimentet fra Moelven Wood. Det er en klar fordel at vi kan tilby kunden hele produktsortimentet. For min del jobber jeg mot de samme mål som før. Det er å selge mer og sørge for at selskapet tjener mer. Da er det avgjørende å pleie kundene og sørge for at de er tilfredse, sier Torsten Mattsson. Stockholm og vil spesielt jobbe mot Finnforests tidligere industrikunder i Sverige. Leder for teamet er Ulf Wickman ved Moelven Woods kontor i Malmö. Vil gjøre noe fornuftig - ble elektrolærlinger Haakon Vinge, Lasse Bjørn og Frode Kristiansen arbeider med en større elektroinstallasjon på Sørumsand sykehjem. - Jeg var lei av skolen. Jeg hadde behov for å få meg en jobb, tjene mine egne penger og få jobbe med det jeg trives med: Elektronikk. Det sier Frode Kristiansen (18) som er en av hele 15 lærlinger i Moelven Elektro AS. Haakon Vinge (25), Lasse Bjørn (19) og Frode Kristiansen arbeider med en større elektroinstallasjon på Sørumsand sykehjem. Lasse Bjørn og Frode er ferske som lærlinger. Frode begynte i november i 2002 mens Lasse ble lærling i september. Haakon som er den eldste, er ikke lærling lenger - han besto fagprøva i Men han vet mye om hvordan det er å være lærling. - Hva gjør dere som lærlinger i Moelven Elektro? Lasse: Vi gjør alt mulig egentlig, selv om vi er avhengig av hva sjefen finner på til oss. Vi er med på hele installasjonsprosessen. Det er veldig lærerikt. Frode: - Det viktigste er at vi ser hvordan ting funker, og får prøvd det ut i praksis. Vi har alltid med oss veileder - det er betryggende. Det gjør at vi får prøvd oss på ting som vi ellers ikke hadde fått gjort. - Dere gleder dere vel til fagprøva? Frode: - Nei, er du gal. Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til det. Hadde ikke vært normal da vel? Men det skal bli godt å bli ferdig med prøva. LASSE FORTELLER at han skal i militæret etter fagprøva. - Det er jo opp til Moelven Elektro å avgjøre om de vil ha meg etter det, men jeg trives kjempegodt og er det opp til meg fortsetter jeg gjerne i Moelven Elektro, sier Lasse. I utgangspunktet søkte gutta flere firmaer. Lasse var i utgangspunktet litt sent ute med søknaden, men så kom Moelven Elektro med sitt tilbud som fikk han ut av knipa. Læretida er et utdanningstilbud med lønn. Det får man ikke over alt. Alternativet var å stable fiskekasser. - JEG HAR NOEN kamerater som skal studere 6-7 år til. Jeg er ferdig om to og et halvt år. Det er mer min stil. Da gjør det ikke noe om det kommer en læreprøve en gang. Innen den tid har vi sikkert lært så mye at det ikke blir noe problem, sier Frode. - Hva med status? Lasse: Jeg bryr ikke større om status bare jeg har det bra. Det er nok mer interessene som styrer meg. Jeg hadde valget mellom maskin og mekanikk og elektro. Da jeg kom inn på elektro var veien lagt. Haakon: - Et fagbrev er ettertraktet hvis man ser slik på det. Dessuten behøver man ikke stoppe der. Man kan med enkelhet bygge videre på det, for eksempel med mer studier. Man lærer like mye de tre første ukene i læra som man gjør på to år i skolen. GUTTA SER LYST på framtida. Alt de trenger å bekymre seg for er å få seg en jobb - og de setter sin lit til Moelven. De mener at byggebransjen er en forholdsvis sikker bransje. Men de tre kommer med en flengende kritikk av skolevesenet. - På videregående er det for lite praktisk innføring i faget. Man lærer like mye de tre første ukene i læra som man gjør på to år i skolen. Lærerne på videregående burde være mer opptatt av å lære bort det man trenger, og ikke alt annet. Det er mye feil vinkling i fagene. Dessuten er det en tendens til at de med praktiske interesser blir silt ut allerede på ungdomsskolen og nedprioritert som om de skulle være mindre verdt enn flinkisene. Det er kanskje en av grunnene til at mange slutter på skolen og at bransjen mangler håndverkere, sier gutta. Tom Erik Holmlund A smart start - becoming an electronics apprentice "I was tired of school and needed to get a job and earn my own money. And I wanted to work with something I was interested in, electronics," says Frode Kristiansen (18) who is one of 15 apprentices at Moelven Elektro

9 Treinfiltratøren Selv kaller han seg infiltratør. Misjonær er kanskje en bedre betegnelse. Eller kanskje begge deler? En må ha misjonærens overbevisning og infiltratørens kløkt når budskapet om treets fortreffelighet skal trenge gjennom betongmurene i universitetsmiljøet på Gløshaugen i Trondheim. Det er om framtidens arkitekter og rådgivende ingeniører slaget står. Betongens og stålets forkjempere har rådd arenaen nærmest alene i mange år. Det er det slutt på. Daglig leder av Tresenteret i Trondheim, professor Harald Landrø, kan snakke lenge og intenst om trevirkets fortreffelighet som bygningsmateriale. Det gjør han daglig overfor studenter, fagmiljøer og bransjefolk. Og han gjør det slik at han høres. Slik sett er han en kontrast i forhold til en trenæring som tradisjonelt har vært litt sidrumpa og lite offensiv i forhold til andre. Men nå er det en holdningsendring på gang. Det blåses i trompetene og det er offensive toner som høres. Vi må bli flinkere til å markedsføre oss. LANDRØ ER OVERBEVIST om at dersom en skal kunne øke anvendelsen av trevirke i framtidens bygg er nøkkelordet studenter. - Vi må få framtidens arkitekter og ingeniører til å forstå og kunne tre - og se de spennende mulighetene trevirket gir. De er de framtidige beslutningstakerne når det gjelder hvilket materialer som skal brukes - om det er stål, betong, aluminium eller trevirke. Da er vi nødt til å bruke mye ressurser på studentene og universitetsmiljøene, sier Landrø. TRESENTERET BLE ETABLERT på en erkjennelse av at det var viktig å komme skikkelig offensivt på banen igjen når det gjelder trevirke. Det gjelder både konstruksjoner, innredninger og fasadekledning. Ideen er å spre kunnskap om trevirket og dets anvendelsesmuligheter for å øke andelen av tre og trekonstruksjoner i framtidens bygg. - Vi skal øke verdiskapingen. Vi skal inn i byene og vi skal opp i høyden med trekonstruksjonene. Og vi må bare innrømme at vi har en jobb å gjøre, bl.a. med å stimulere trenæringen til å se mulighetene, både i markedet og i samvirke med kompetansemiljøene. For mye har vært basert på næringens gjøremål - og ikke på utviklingsmulighetene, sier den entusiastiske professoren. - Dagens studenter er de framtidige beslutningstakerne når det gjelder hvilket materialer som skal brukes - om det er stål, betong, aluminium eller trevirke, sier Harald Landrø. SELV SYNES HAN kombinasjonen som daglig leder av Tresenteret og professor II på fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim er ideell. - Det å undervise studenter er viktig. Jeg bruker studentene "rått", men til beste for alle parter. Nå har vi bare ved TiT seks hovedfagsstudenter som jobber med tre og ved NTNU totalt er det åtte doktorgradsstipendiater som gjør det samme. At det nytter fikk vi et viktig bevis for i fjor da designprisen "Excellence in Design" ved NTNU ble tildelt sivilingeniør Jens K. Solvang for hans hovedoppgave "Tre i fasader og bærekonstruksjoner". Det er et eksempel på at satsningen på tre i Trondheim gir resultater, sier Landrø. Det er viktig og riktig for det norske folk å bruke mer tre. - HVA ER DET SOM er så bra med tre da Landrø i forhold til stål, aluminium og betong? - Det er et levende, bærekraftig og naturlig materiale. Det gir en fin estetisk effekt og det er forutsigbart. Vi vet hvordan det oppfører seg og kan dokumentere egenskapene. Det er viktig i forhold til brannsikkerhet. - Ja, hensynet til brannsikkerheten er kanskje det største ankepunktet mot å bruke trekonstruksjoner? - I så fall bygger det på manglende forståelse. Du kan for eksempel ikke ta bybrannene i Trondheim som argument mot å bruke trekonstruksjoner. Du kan ikke sammenligne ny og gammel trehusbebyggelse. I dag er bruken, løsningene og brannsikkerhetstiltakene helt annerledes. Dessuten var det ikke tre som bygningsmateriale det var noe galt med. Det gale var datidens byggeskikk og at en ikke har fulgt opp brannforskriftene, for eksempel når det gjelder seksjonering og oppdeling av loftene. I dag bygger vi på en helt annen måte med brannteknisk oppdeling av byggene og for eksempel brannimpregnerte materialer i fasadene. Og gjerne i kombinasjon med andre materialer og tiltak. Poenget er at vi har solid dokumentasjon og vet hva vi gjør når vi bygger i tre i dag. Tre er brennbart, men vi vet hvordan det brenner og kan treffe de nødvendige brannsikringstiltak. Noe - De frø som sås i dagens studenter på Gløshaugen vil spire om noen år, sier lederen for Tresenteret i Trondheim, professor Harald Landrø. av Tresenterets misjon er å få arkitekter og rådgivende ingeniører til å tørre å prosjektere i tre. Det er et utmerket materiale når en vet hvordan en skal bruke det, sier professoren. LANDRØ TREKKER FRAM flere større prosjekter som svært interessante i forhold til å bruke tre og trekonstruksjoner. Ett av dem er å bygge i høyden. Det er ikke noe i veien for å bygge trehus fra tre til sju etasjer bare en gjør det på den riktige måten. Massivtre er et annet prosjekt han har stor tro på, blant annet i forhold til en planlagt utbygging på Svartlamoen i Trondheim. - Svartlamoen-prosjektet skal bli et utstillingsvindu for urbane løsninger med trebebyggelse. Det blir en unik mulighet til å prøve ut nye løsninger, sier Landrø. Han viser til flere prosjekt i samme gate når det gjelder byutvikling med moderne trearkitektur både i Sundsvall og i Vejle i Danmark. Lavblokker og parkeringshus i tre er andre eksempler han gjerne trekker fram. - Vi må bli flinkere til å markedsføre oss. Vi må synliggjøre det vi driver med. Vi må få alle til å trekke sammen og der er samarbeidet med bransjen viktig. For oss er koblingen mot næringen viktig. Jeg ser på Tresenteret som et bindeledd mellom fag- og forskningsmiljøene, næringen og det offentlige, sier han. LANDRØ SELV GÅR inn for oppgaven med glød og entusiasme. Han er en ofte benyttet foredragsholder på ulike fagseminar i bransjesammenheng og han stiller opp på det minste varsel. - Entusiasmen er viktig. Den er tuftet på en substans vi har tro på. Vi må skape "spin off-effekter" av det vi driver med. Vi må få fram kunnskap som kan fjerne eventuelle formelle eller følelsesmessige hindre når det gjelder anvendelsen av trevirke. Han erkjenner at det holdningsskapende arbeidet for økt anvendelse av trevirke tar tid. Det er ikke sikkert at investeringen lønner seg i morgen. Men Landrø er hellig overbevist om at det lønner seg på sikt. - De frø som sås i dagens studenter på Gløshaugen vil spire om noen år. Det skjønner skogfolka. De er vant til at det tar tid fra en planter til treet vokser seg til, sier han. SOM DE FLESTE "misjonærer" er ikke Landrø redd for å bruke store ord. Om det ikke er frelse han kan tilby, er han ikke snau på trevirkets vegne: - Treet fortjener en bredere plass enn det har i dag. Det er viktig og riktig for det norske folk å bruke mer tre! Rolv A. Amdal Fakta Navn: Harald Landrø (54) Utdannelse: Sivilingeniør fra NTNU (bygg). Doktorgrad fra Bygg og Miljøteknikk, NTNU: "Brannteknisk dimensjonering av konstruksjoner, tre, betong og stål". Yrkeskarriere: Forsker og teknisk lederrolle i Sintef i 25 år. Fire år i rådgivingsfirmaet Interconsult ASA. Bredt internasjonalt kontaktnett. Fra 2001 daglig leder av Tresenteret i Trondheim. Professor II på NTNU, fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Wood infiltrator He calls himself an "infiltrator," but "missionary" might be a better description; or perhaps both. You need to have a missionary's zeal and an infiltrator's cunning if the message about wood's many advantages is to penetrate through the concrete walls of the university environment at Gløshaugen in Trondheim. The battle involves convincing the architects and engineers of the future about the advantages of wood as building material. And while the champions of concrete and steel have dominated this arena for many years, all this is about to change

10 - Jeg er overbevist om at trevirket har et stort utviklingspotensiale, sier Gaute Mo. - Tre et spennende materiale - Tre er et naturlig, spennende og levende materiale, sier student Gaute Mo på Bygg ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU i Trondheim. Han er en av etter hvert mange studenter på Gløshaugen som jobber med utgangspunkt i anvendelse av tre i forbindelse med hovedfags- eller doktorgradsoppgaver. Gaute Mos prosjekt tar for seg ei gammel hengebru på Kvikne i Tynset kommune som skal rives og bygges opp på nytt. I forbindelse med den nye brua skal det blant annet lages dimensjoneringsberegninger når det gjelder trevirket i brua. - For min del var det egentlig en tilfeldighet at jeg jobber med tre, men når jeg først er kommet i gang synes jeg det er et spennende materiale å jobbe med, sier han. Han sier at det blant studentene tradisjonelt har vært mest interesse for stål, aluminium og betong som materiale i bærekonstruksjoner, men sier at det er en økende interesse blant studentene når det gjelder å bruke tre i konstruksjonene. - Jeg er overbevist om at trevirket har et stort utviklingspotensiale, sier Gaute Mo. Dette er Tresenteret i Trondheim FoU-direktør Haumann Sund i Moelven Industrier ASA er styreleder i Tresenteret i Trondheim. Tresenteret i Trondheim er ingen gammel institusjon. Det ble startet opp i desember 2000, midt blant betongblokkene på Gløshaugen. Bak etableringen av senteret sto skog- og trenæringen, NTNU (Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet), NTI (Norsk Treteknisk Institutt), Trondheim kommune, flere fylkeskommuner og skogselskap samt offentlige myndigheter gjennom Verdiskapningsprogrammet for bruk og foredling av trevirke. Styreleder for Tresenteret er FoUdirektør Haumann Sund i Moelven Industrier ASA. Tresenterets formål er å arbeide for økt verdiskaping i hele verdikjeden fra skog- og treprodukter og for økt bruk av tre som bærekraftig materiale. Et viktig ledd i dette arbeidet er å styrke trematerialets rolle i undervisning og forskning ved NTNU og ved å legge til rette for samarbeid mellom NTNU og skog- og trenæringen. Branntrygt tre virker Statistikken er skremmende. Bare to land har tilsvarende problemer med branner som i Norge: Australia og Nigeria. Hadde flere byggherrer benyttet seg av branntrygt tre fra Moelven FireGuard AS kunne statistikken sett annerledes ut. Det fikk representanter fra forsikringsbransjen, byggebransjen og brannvesenet beviselig demonstrert under Moelvens temadag om brannimpregnert trevirke ved Ifs Sikkerhetssenter i Hobøl kommune i vår. Der demonstrerte Moelven virkningen av -for ikke å si den fraværende virkningen av brann - på brannimpregnert bekledning i tre. I tettbebygde strøk og institusjoner kan branntrygt tre redde liv. BRANNSJEF I HOBØL kommune, Kjell Kristian Larsen, er imponert. -Jeg visste en god del om limtrekonstruksjoners motstandskraft mot brann fra før, men jeg visste svært lite om Moelven FireGuards branntrygge paneler. Resultatet var svært overbevisende. Vi så helt klart at brannen blusset godt opp på treverket som ikke var impregnert mens flammene ikke fikk feste på det branntrygge treverket, sier Larsen som fra før har 25 års fartstid som byggteknisk konsulent bak seg. - Hva er det viktigste med branntrygt tre for dere brannfolk? - Fra alarmen går bør vi være på brannstedet innen 10 minutter. Men i mange tilfeller er avstandene store og vi kommer for sent. Den ekstra forsinkelsen i branntilløpet som vi får dersom et bygg for eksempel er kledd med branntrygge paneler kan bety mye for slokkearbeidet og for å forhindre spredning. I tettbebygde strøk og institusjoner kan dette redde liv, sier Larsen. LARSEN ER USIKKER på om vanlige eneboliger og leiligheter er det rette markedet for branntrygt tre. - Det hadde selvsagt vært ideelt, men per i dag er nok prisen for stiv. Men jeg kan tenke meg at institusjoner, kontoranlegg og verneverdige bygninger kan være markeder å satse mot. Brannimpregnert tre kan fungere som en slags erstatning for vanlige brannmurer. Det bør også være interessant for forsikringsbransjen å redusere forsikringspremien på bygg som har slike materialer som ble demonstrert her, mener Larsen. Markedsdirektør Bernt Lamark i If har ingen kommentarer vedrørende forsikringspremier, men mener at testen viste en meget klar forskjell mellom behandlet og ubehandlet treverk, noe som tilsier at produktet har en klar brannhemmende effekt. - Vår konklusjon er at det impregnerte treverket virker lovende og bør benyttes på steder der tre ikke er tilrådelig som byggemateriale, men ønskelig av arkitektoniske og antikvariske grunner. Man kan imidlertid ikke se bort ifra at den brannhemmende effekten kan svekkes over tid, sier Lamark. Her demonstrerer Moelven FireGuard AS virkningen av -for ikke å si den fraværende virkningen av brann - på brannimpregnert bekledning i tre. DIREKTØR I MOELVEN FireGuard, Torodd Rande, er helt enig med både brannsjefen og Lamark. - Demonstrasjonen viste hvilke egenskaper det brannsikre treverket har. Det er kanskje å ta litt hardt i, men dersom branntilløpsstedet består av brannsikker bekledning, behøver nesten ikke brannvesenet å komme. Brannen vil slukke av seg selv eller lett la seg slukke med lett utstyr, sier Rande. - Ta bybrannen i Trondheim som kostet over 200 millioner kroner som eksempel. Jeg er sikker på at dersom det hadde vært brukt branntrygt tre i området der brannen startet, hadde brannvesenet fått den tida de trengte til å komme til brannstedet og med det ville mange millioner kroner vært spart, sier han. FIREGUARDSJEFEN MENER at branntrygt tre er et selvsagt valg når bevaringsverdige bygninger skal pusses opp, eller når særpregede sentrumsstrukturer i treverk som for eksempel den man finner i trønderhovedstaden skal settes i stand. - Vi har det som trengs, mener Rande. Tom Erik Holmlund Fire-resistant wood that works The statistics are daunting. Only two countries in the world have the same magnitude of problem when it comes to house fires as Norway: Australia and Nigeria. If more builders had used fireresistant wood from Moelven Fireguard AS, then the statistics would show a completely different picture

11 Verdens største trebru Den nye Flisa bru over Glomma. Foto: Egil Bjerke. Det er svære dimensjoner over limtrekonstruksjonene i verdens største trebru på 181 meter over Glomma i Flisa. Den største konstruksjonen har en lengde på nesten 90 meter og veier 80 tonn. Rent estetisk er det klart at ei vakker trebru passer bedre inn i dette gamle miljøet. Det er Moelven Limtre som har levert fagverkene i limtre som bærer brua, mens det nye produksjonsselskapet i Vegvesenet, Mesta AS, har montert og bygd brua. - Når vi nå ser resultatet av arbeidet som er gjort må jeg si at jeg er veldig stolt, sier administrerende direktør i Moelven Limtre AS, Åge Holmestad. Holmestad har i kraft av sin tidligere stilling som teknisk direktør i Moelven Limtre AS vært med på hele prosessen fra planleggingsfasen til ei nå nesten ferdig trebru. Han kan fortelle at det er fascinerende hvor lik brua har blitt de tidlige arkitekttegningene. - DETTE VISER I særdeleshet hvor godt man kan forutsi utseende på brua ved hjelp av arkitekttegninger. Men uten det gode samarbeidet mellom utbygger, arkitekt, bruteknisk rådgiver og Moelven Limtre hadde ikke resultatet blitt så bra. Det har vært en langvarig prosess med rundt heldagsmøter hvor detaljer har vært gjennomgått med særlig vekt på design. Vi kan trygt si at utbygger ved Statens Vegvesen Hedmark har vært en veldig aktiv og dyktig byggherre, sier Holmestad. - Men selv om det har vært en morsom og langvarig prosess, har jeg aldri vært med på et prosjekt der vi har funnet formen og de grove skissene så raskt. I løpet av en befaring og noen timers arbeid hadde prosjektgruppa funnet formen på brua og det statiske systemet - altså hvordan brua i hovedtrekk skulle se ut. Det er svære dimensjoner over limtrekonstruksjonene i verdens største trebru på 197 meter over Glomma i Flisa. Foto: Egil Bjerke. DET SPESIELLE med den nye brua ved Flisa er at den bygges på de gamle landkarene og pilarene ute i elva. - At vi kan bruke de gamle fundamentene innebærer en betydelig kostnadsbesparelse, sier Holmestad. Prinsippet for bæresystemet er det samme som i den gamle brua som ble bygget i Måten kreftene tas opp i en bærekonstruksjon har ikke forandret seg. Moelven Limtre har i flere år samarbeidet med Statens Vegvesen om utviklingen av vegbruer i tre. Den nye brua ved Flisa er utviklet i samarbeid med Vegkontoret på Hamar, bruavdelingen i Vegdirektoratet, Norconsult AS og PLAN Arkitekter AS. Mesta AS har spesialisert seg på bygging av veibruer i tre og er den største kunden for Moelven Limtre på dette området. Den største konstruksjonen har en lengde på nesten 90 meter og veier 80 tonn. - VI STARTET MED en idedugnad for tre år tilbake for å finne grepet på utformingen av den nye Flisabrua. Vi var tidlig enige om å bygge brua på eksisterende fundamenter dersom de hadde tilstrekkelig kapasitet. De gamle landkarene og pilarene er oppført i hugget stein fundamentert på treflåter som igjen står på trepåler i elvebunnen. Valget sto da mellom ny overbygning i tre eller stål. Vårt valg ble ei trebru med overliggende bæring i limtre. Overliggende bæring var nødvendig på grunn av høyt flomnivå i Glomma og høyden på tilstøtende områder ved østsida av brua som består av fredede stasjonsbygninger og stasjonspark. Rent estetisk er det også klart at ei vakker trebru passer bedre inn i dette gamle miljøet, sier utbyggingsleder i Statens vegvesen Region øst, Terje Halbakken. Men Halbakken understreker at de ikke utelukkende bygger i tre. - Trebruer skal selvsagt være konkurransedyktig i pris, samtidig som stedlige forhold veier tungt når brutype skal velges. Men i Hedmark har vi blitt utvalgt til å være et forsøksfylke for å utvikle trebruer. Sammen med Vegdirektoratet har vi skapt et utviklende samarbeid med private aktører som rådgivere, forskningsinstitutter, produsenter og byggere. Vi er veldig godt fornøyd med samarbeidet med Moelven Limtre AS, både når det gjelder kompetanse, produksjon og leveranser, sier Halbakken. BRUA BESTÅR AV to fagverk på nærmere 90 meter og som hver veier 80 tonn på midten av brua og to endefagverk på hver side av brua på henholdsvis 39 og 54 meter. - Brua er kort sagt et imponerende byggverk. Personlig synes jeg denne vegbrua er den fineste vi har levert hittil. De tekniske løsningene for fagverksbjelkene på Flisa bru er annerledes enn for eksempel på veibrua på Tynset som er en fagverksbue i limtre. For oss i Moelven Limtre er det dessuten hyggelig å konstatere at veibruer i limtre nå har slått gjennom skikkelig som et konkurransedyktig produkt. Leveransen til Flisa er viktig for oss på flere måter, blant annet fordi den er med på å sikre sysselsettingen i en periode på året Det spesielle med den nye brua ved Flisa er at den bygges på de gamle landkarene og pilarene ute i elva. Foto: Egil Bjerke. som normalt er en stille tid for oss, avslutter Holmestad. Tom Erik Holmlund World's largest wooden bridge The laminated timber beams used to build the world's largest wooden bridge metres long - crossing over the river Glomma in Flisa, are huge. The largest beams are almost 90 metres long and weigh 80 tons. Moelven Limtre has supplied the laminated timber framework that supports the bridge, while the new production company in the Norwegian Public Roads Administration, Mesta AS, has built the bridge

12 Havets landevei Den gamle arbeidshesten på havets landevei, båten, har slett ikke utspilt sin rolle. Fortsatt kan nær tilgang til sjø og båter gi konkurransefortrinn. Som ved Moelven Van Severen i Namsos der kaia og faste båtruter langs norskekysten er en av bærebjelkene i det landsomfattende distribusjonssystemet til Moelven Wood. TILGANGEN TIL sjøen og til båter har historisk sett vært en viktig faktor for den norske trelastnæringen. Båtene gikk i skytteltrafikk mellom de store havnene i Europa og norske sagbruk. Også langs norskekysten har båten vært viktig for næringen. Mye har endret seg siden den gang, men der forholdene ligger til rette for det spiller båten fortsatt en viktig rolle i distribusjonen av foredlede treprodukter. Hver eneste uke lastes det opp flere båter fra kaia i Namsos med produkter fra ulike Moelven Wood-bedrifter i Norge. Varene distribueres med båt til kunder langs hele Norskekysten fra Finnmark i nord til Rogaland i sør. DET HELE ER bygd opp rundt et distribusjonssenter der varene fra Woodbedriftene kommer med bil til Namsos, legges på lager og så lastes over på båt sammen med egenproduserte varer for Eskil Derås (t.v.) og Marie Hustad (i midten) betjener Moelven Woods distribusjonssenter i Namsos. T.h. markedssjef Kaare Ivar Richstad. Bak Snefrid Løvås som er ansvarlig for beiseavdelingen ved Moelven Van Severen. videredistribusjon til kunder langs kysten. Ved å utnytte transportmulighetene til sjøs på denne måten er Moelven Wood også den eneste landsomfattende distributøren av foredlede treprodukter til byggvareforretninger og byggvarekjeder. Til mange av stedene blir transport med bil både dyrt og komplisert. Båten kan gå innom med varene selv på de mest uframkommelige stedene langs kysten til kunder som disponerer egen kai eller ligger nært kai. Det gir en stor fordel i forhold til å inngå landsomfattende avtaler med landsdekkende byggvarekjeder. Det er viktig å utnytte fordelene med kai og lett adgang via båter til kundene langs Norske-kysten. FASTE DISTRIBUSJONSRUTER er blitt stadig viktigere i kampen om kundene. Byggvareforretningene vil helst slippe omkostningene ved å ha store lagre av de ulike produktene selv. Rask, pålitelig og ordrestyrt distribusjon blir derfor en nøkkelfaktor for den produsenten som vil ha suksess. For kunden er det bare å ringe, sende e-post eller fax - og så er det ønskede produktet underveis. Derfor er det enkelte dager i uka stor aktivitet på kaia i Namsos. Vante tak på de rette spakene sørger for at lastingen av båtene skjer raskt og effektivt. Et eget shippingkontor har i samarbeid med et shippingkontor i Namsos forberedt det hele. Produktene er på plass i distribusjonslageret, trucker får varene ut på kaia der de lastes videre over på båten. Deretter kastes det loss og båtene er igjen i farta på vei nordover eller sørover langs kysten. Nå må det i rettferdighetens navn sies at ikke riktig alt går ut på båt ut fra Moelven Van Severen. En del av kundene får sine produkter distribuert på den tradisjonelle måten med bil. Men Lastingen av "MS Bråholmen" er i full gang på Moelven Van Severens kai i Namsos. Foto: Steinar Johannessen. båtopplegget er unikt og gir Moelven et klart konkurransefortrinn. I TILLEGG TIL DE foredlede produktene fra Moelven Wood distribueres også en del av trelasten fra sagbruket på Moelven Van Severen med båt. I tillegg blir også limtre fra Moelven og plateprodukter fra Forestia distribuert på denne måten. En utvidelse av produktporteføljen er også planlagt fordi det bidrar til at vi kan tilby et bredere produktsortiment, sier direktør Viggo Rasmussen i Moelven Van Severen. Nå er ikke distribusjon per båt fra Namsos noe nytt. Allerede i 1880 gikk det båter i faste ruter fra daværende Van Severen til Bergen. Bedriftens båttradisjoner symboliseres gjennom at bedriftens slagord i mange år var "Et trelastbruk i kyst-norges tjeneste". I mange år har Van Severen operert med fast størrelser på pakkene for å lette lasting og lossing. SAMMEN MED SELVE distribusjonssenteret har også Moelven Woods kundesenter i Namsos en viktig rolle i betjeningen av kundene. De har den direkte kontakten med kundene og sørger for at nødvendige bestillinger blir gjort klare før båtene skal gå. Ved Moelven Woods kundesenter i Namsos arbeider det til sammen to ansatte. I tillegg blir også en del av Moelven Timbers kunder også samdistribuert etter det samme opplegget. - Vi vet at distribusjonen er viktig og at betydningen av et godt og effektivt distribusjonsopplegg vil øke i årene som kommer. Derfor har vi planer om en forlengelse av kaia. Dette skjer på bakgrunn av et samarbeid med Namsos kommune og aktører innen sjøverts trafikk. Det bakenforliggende området kan klargjøres for et større distribusjonslager og for transportselskap. På den måten kan kaia bli en ny stykkgodskai for Namsos-regionen i tillegg til å tjene de behov vi har i Moelven, sier Viggo Rasmussen. Dessuten vil rutetilbudet bli utvidet til tre ukentlige avganger mot to tidligere. - Det er viktig få utnytte de fordelene vi har av god tilgjengelighet til kai og lett adgang via båter til kundene langs Norskekysten, sier han. I mens summer det av aktivitet på kaia. MS "Bråholmen" gjøres klar med ny last. Utpå ettermiddagen stikker den til sjøs. Kundene venter. Rolv A. Amdal Seafaring workhorse The old workhorse of the sea, the boat, is still alive and kicking. Close proximity and access to the sea and transport vessels still represents a critical competitive advantage for many companies

13 Komplisert puslespill prisgitt vær og vind Johannes Hjell, Svein Larsen-Frivoll og Sigurd Storlien holder på i snødrev og vind der oppe i nord. Fotomontasje. Foto: Statoil/Tom Erik Holmlund. Å frakte 822 byggmoduler fra Moelv til Melkøya utenfor Hammerfest midtvinters er et komplisert puslespill prisgitt vær og vind. Men faktisk så går det an med god planlegging, intens innsats når det er stille - og tålmodighet når det blåser som verst. >>> 24 25

14 Det kompliserte puslespillet starter i fabrikken i Moelv, fortsetter med lastebil over Dovre til kai i Trondheim og så videre nordover med båt til Hammerfest. Åsi at den første leveransen til Snøhvitutbyggingen har gått helt uten problemer ville være å overdrive. Transporten av modulene er helt prisgitt værguder som kan herje temmelig vilt i Finnmark på vinterstid. DET KOMPLISERTE puslespillet starter i fabrikken i Moelv, fortsetter med lastebil over Dovre til kai i Trondheim - og så videre nordover med båt til Hammerfest. Avhengig av været er det enten mellomlagring på kai i Hammerfest og transport med lekter til Melkøya - eller direkte lossing på Melkøya når værgudene tillater det. Direktør i Moelven Service AS, Svein Larsen-Frivoll, har jobbet med transport for Moelven siden Han sier han i hele sin karriere aldri har vært med på en mer komplisert transportplanlegging enn denne. Men la oss ta puslespillet steg for steg: Trondheim - fredag kl : Lasting av modulene om bord i båten. Larsen-Frivoll som for anledningen er transportsjef for Moelven ByggModul's leveranse av byggmoduler til Snøhvitutbyggingen er på plass på kaia i Trondheim. Han kontrollerer at de rundt 90 moduler blir lastet trygt om bord i lastebåten. Transporten av modulene er helt prisgitt værguder som kan herje temmelig vilt i Finnmark på denne tiden av året. MODULENE merkes med et eget nummer før de fraktes med lastebil fra fabrikken i Moelv til kaia i Trondheim. På kaia i Trondheim har de stått til mellomlagring før de lastes om bord i båten. - En del av jobben er å sørge for at modulene blir lastet om bord i båten i riktig rekkefølge samt å sørge for at modulene kommer så hele som mulig fram. Det er nemlig trangt om bord i denne båten, smiler Larsen-Frivoll. Rogaland Planbygg AS har ansvaret for monteringen av modulene inne på øya. Trondheim - fredag kl : Båten legger av fra kai i Trondheim på vei til Hammerfest og Melkøya: Like viktig som å laste modulene i riktig rekkefølge er det å losse dem i riktig rekkefølge i Hammerfest. Derfor setter Larsen- Frivoll seg på flyet til Hammerfest lørdag ettermiddag for å bistå med lossingen av båten, som enten blir på kaia i Hammerfest eller direkte på Melkøya. Værgudene bestemmer. Hammerfest - mandag kl : Båten legger til kai i Hammerfest. Moelvens menn i Hammerfest denne morgenen, Johannes Hjell, Sigurd Storlien og Svein Larsen-Frivoll, har mesteparten av helga vært opptatt av å laste moduler over fra mellomlagring på kaia i Hammerfest til en lekter som skal frakte modulene ut til Melkøya. Det må de gjøre for å få plass på kaia til en ny ladning med 90 moduler fra båten. Hadde vinden vært mindre, kunne de fra båten ha losset modulene direkte over på en lekter som fungerer som provisorisk kaianlegg på Melkøya. - Å KALLE det et kaianlegg er å ta i en smule, mener Johannes Hjell. Han er en av Moelven ByggModul's representanter på anlegget. Storlien er Hjells avlaster når Hjell har fri. I blant er de her samtidig. Guttas jobb er å bistå i lossing og lasting av båt og lekter, samtidig som at de skal sørge for at modulene kommer trygt på plass inne på øya. Selve monteringen av modulene er det Rogaland Planbygg AS som har ansvaret for. Melkøya - tirsdag kl : Modulene heises i land på øya fra en lekter. At det ikke er en skikkelig kai på Melkøya er et problem. Er vinden oppe i kuling, noe som slett ikke er uvanlig på vinterstid, er en nødt til å mellomlagre modulene inne på kaia i Hammerfest. De opprinnelige planene var at modulene skulle heises i land direkte på øya. Dette skaper unødige forsinkelser for oss. - Modulene hadde vært på plass på øya mandag dersom det ikke hadde vært for kaiforholdene, sier Hjell. MEN GUTTA sørger allikevel for at det ikke oppstår nevneverdige forsinkelser. Det er ikke få helger Johannes, Svein og Sigurd har stått på i takt med vær og vind for å komme en ny båtlast i forkjøpet. - Når vi laster lekteren om formiddagen kan vi ikke, så sant været holder, gi oss før modulene er inne på øya om kvelden - ja kanskje >>> Complicated jigsaw puzzle at the mercy of the weather gods Transporting 822 modular buildings from Moelv to Melkøya outside of Hammerfest in the middle of winter is a complicated jigsaw puzzle subject to the whims of the weather gods. Although challenging, the task is by no means impossible, but will require excellent planning, a solid dose of patience during periods of bad weather and an extraordinary effort when the weather is calm. The first delivery of 289 modular buildings from Moelven for the Snow White gas processing facility was handed over in turnkey fashion to Statoil on 20 March

15 Fakta om Snøhvitleveransen Moelven ByggModul AS ble tildelt kontrakten 17. oktober Kontrakten har en ramme på 180 mill NOK. Camp'en skal fullt utbygd betjene 1200 mann og en kantine som kan betjene 500 mann samtidig. Øya skal ha et servicesenter med butikk, post, reisebyrå, lege, sykepleiere og prest. I tillegg legges det til rette for fitness og recreation-senter med bar, trimrom, golf simulator, rom for rensking av fisk og solsenger. Det leveres også et kontorbygg, vaktbygg og toaletter Fra monteringen av modulene på Melkøya. om natten. Perioden fra begynnelsen av februar og fram til slutten av mars har vært den verste for oss, sier Storlien. Melkøya - tirsdag kl : Modulen er heist på fundament inne på øya. Inne på øya er det Finn Arne Østby og Rogaland Planbygg AS som har ansvaret for monteringen av modulene. Rogaland Planbygg er underentreprenør av Moelven ByggModul. Finn Arne er byggeleder for Rogaland Planbygg og har lang fartstid bak seg på liknende prosjekt. - Av alle prosjektene jeg har vært involvert i er dette det mest kompliserte. Været gjør at vi må jobbe veldig mye fra og til. Er det for mye vind må arbeidet innstilles inntil videre. Ute i havet blir logistikk komplisert og dyrt. Det hadde selvsagt vært enklere om anlegget skulle settes opp på land. Men vi må bare forholde oss til situasjonen slik den er. At det er dårlig vær her har vi tross alt kalkulert med. Man må stå opp tidlig og jobbe i takt med været, sier Østby. Det tar rundt fire og et halvt døgn fra modulen forlater Moelv med Toten Transport sine lastebiler til den står ferdig montert på Melkøya. VI MØTER Arne Tjensvold, Ynge Hovland og Jan Bjørnsen ute på øya. De er innleide montører for Rogaland Planbygg. - Det blir lange dager, men vi er vant med at det er slik. Vi jobber med alt fra heising av moduler til innvendig og utvendig kobling. Svært strenge HMS-krav gjør at ting går vesentlig seinere enn det hadde gjort under normale forhold. For eksempel kan vi kun bruke stige opp til en meter over bakken. Skal vi over det må vi bruke stillas. Men HMS-kravene må vi bare forholde oss til, sier gutta. Larsen-Frivoll, som har jobbet med transport for Moelven siden 1969, forteller at det tar rundt fire og et halvt døgn fra modulen forlater Moelv med Toten Transport sine lastebiler til den står ferdig montert på Melkøya. -Det er sannelig ikke så verst. Jeg har ikke i hele min karriere vært med på transportplanlegging som har vært mer komplisert enn denne, bedyrer han. Tom Erik Holmlund Ronny Andersson og Martin Andersson fra Moelven Elektro i aksjon på Melkøya. 46 moduler i uka Etter at Moelven ByggModul fikk kontrakten på å levere en komplett camp for 1200 mann med en verdi på 180 millioner på Melkøya utenfor Hammerfest i forbindelse med Snøhvitutbyggingen har arbeidet gått som planlagt. Gutta og jentene i fabrikkene gjør en fenomenal innsats. Bjørn Ottar Torp, teknisk sjef i Moelven ByggModul og prosjektleder for bedriftens engasjement i Snøhvitutbyggingen, sier at alt foreløpig er i rute etter at første del av prosjektet er overlevert. - Prognosene for det videre arbeidet ser også bra ut. Foreløpig ligger vi foran skjema når det gjelder selve byggingen av modulene og montasje på øya. Byggingen har foregått for det meste på vår fabrikk i Moelv, men vi har også fått hjelp av fabrikkene i Kirkenes, Säffle og Sandsjöfors. I tillegg har vi leid hjelp til annen produksjon hos ByggTech i Hurdal, sier Torp. - JEG MÅ få lov til å skryte litt av gutta og jentene i fabrikkene som gjør en fenomenal innsats. I Moelv har de bygget 46 hus i gjennomsnitt per uke. Det er 10 prosent mer enn normalt. Disse modulene har en høyere ferdigstillelsesgrad enn normalt fra fabrikk enn det som har vært vanlig tidligere. Kvalitet og finish øker fra prosjekt til prosjekt. Riktignok har vi ansatt noen personer til prosjektet, men jeg understreker at det er en enestående jobb som gjøres i alle ledd i prosessen, sier Torp, som poengterer at dette selvfølgelig også gjelder gutta som holder på i snødrev og vind der oppe i nord. - Uten den erfaringen vi har med store prosjekter både når det gjelder å produsere store kvanta, komplisert logistikk og transport og ikke minst lossing, lasting og ettersyn, ville vi ikke ha klart denne jobben. Jeg vil hevde at vi i Moelven ByggModul er en av de få som faktisk klarer å takle en leveranse av denne størrelse, forklarer Torp. I FØLGE prosjektlederen vil hoveddelen av jobben være gjort i slutten av juni. Da vil 812 moduler være levert. Da gjenstår levering av opsjonen på 270 hus med verdi på rundt 40 millioner kroner. Tom Erik Holmlund 46 modules per week The work delivering a complete accommodation facility housing up to 1200 persons at Melkøya outside of Hammerfest for the Snow White gas processing facility - a contract valued at NOK 180 million - is right on schedule. Framdrift: Moelven ByggModul AS begynte arbeidene i fabrikken 11. november 2002 og på øya 1. februar Kantine, servicesenter og 264 senger ble overlevert 20. mars Det resterende er fordelt på overlevering 22. april, 20. mai og 20. juni Utførelse: Camp'en leveres med en utførelse som tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav for permanente bygg. I tillegg er utførelse oppgradert for å tilfredsstille de klimatiske forhold som er på Melkøya. Bygningen har ventilasjonsanlegg i henhold til gjeldende krav i tekniske forskrifter. Alle bygg plasseres på betongfundamenter. I tillegg til den generelle tekniske og estetiske kvalitet dette gir på byggene, er fundamentene en del av det som må til for å forankre byggene for vindbelastninger. Bygging i fabrikk: Oppstart i fabrikk var primo november Første del av leveranse 140 mill. NOK omfatter 816 moduler. Hoveddelen av ordren produseres ved Moelven ByggModuls fabrikk i Moelv. I tillegg benyttes Moelven ByggModuls fabrikker i Kirkenes og i Sverige. Fabrikkproduksjon for første del av leveransen ble avsluttet medio mars På grunn av svært kort tilgjengelig montasjetid og usikre klimatiske forhold i forbindelse med montasje er det lagt opp til en maksimal ferdigstillelse fra fabrikk. Det vil si at ventilasjonsanlegg, storkjøkkenutstyr, kjølerom/fryserom, kontormøbler, møbler og innredning i hybelbygg og leilighetsbygg, elektriske anlegg inkludert brannalarmanlegg gjøres i fabrikk. Transport: Modulene fraktes med lastebil mellom Moelv og Trondheim og tog mellom fabrikkene i Sverige og Trondheim. Videre transport skjer med båt mellom Trondheim og Hammerfest, og mellom Kirkenes og Hammerfest. Hver båtlast rommer rundt 90 moduler stablet i 4 høyder. To under dekk og 2 over dekk. Dette betyr totalt 10 skipninger. Arbeider på Melkøya: Styres og utføres av Rogaland Planbygg AS som totalunderentreprise til Moelven ByggModul AS. Fundamenter i betong og tre utføres av K. Bjøkum AS som er et lokalt firma fra Hammerfest. Transport på Melkøya og innheising av moduler foretas av H. Sjøgren AS som er et lokalt firma i Hammerfest. Montasje av moduler utføres av tre forskjellige byggmesterfirmaer fra Vestlandet som er spesialister på modulmontasje. Disse er leid inn av Rogaland Planbygg AS. Rørleggerarbeider utføres av Rørtek. All elektroinstallasjon utføres av Moelven Elektro AS. Storkjøkken er levert av Metos på Rudshøgda, og komplett ventilasjonsanlegg er levert av Gunnar Jensen AS i Brumunddal

16 Ren hotellstandard De 1200 arbeiderne får innkvartering i ren hotelstandard, sier direktør Hans-Erik Stadshaug i Moelven ByggModul AS. Arbeiderne på Melkøya kommer ikke til å lide noen nød rent komfortmessig når anleggsforlegningen er ferdig. - De 1200 arbeiderne som skal jobbe med oppbyggingen av anlegget, får innkvartering i ren hotelstandard, sier direktør Hans-Erik Stadshaug i Moelven ByggModul AS. Når de kommer inn på øya sjekker de inn som på et vanlig hotel. Der får de sitt eget rom med bad og andre fasiliteter. Når de drar igjen, eksempelvis etter en uke, sjekker de ut på hotelvis. Mens de er der får de blant annet tilgang på et servicesenter bestående av et fitnessenter, golfsimulator, solarium, butikk, salonger og restaurant med kapasitet til 500 mann. I samarbeid med andre leverandører blir alt dette levert av Moelven ByggModul. DET VAR hard kamp om å få bygge ut anleggsforlegningen til Snøhvit før det ble klart at kontrakten gikk til Moelven ByggModul. Kontrakten er den største i Moelvens historie og innebærer samtidig at Moelven ByggModul ble en del av teamet som skal ha ansvaret for en utbygging verdt 44 milliarder norske kroner. - Vi fikk kontrakten om Snøhvitutbyggingen i oktober og etter det har det meste gått på skinner dersom man ser på helheten i prosjektet. Bortsett fra dårlig vær, som imidlertid vi hadde kalkulert med, har det meste gått greit for oss. Vi tjener penger og ligger foran budsjettet. Da er vi fornøyd, sier direktør Hans-Erik Stadshaug. I 2006, når utbyggingen av Snøhvit er ferdig, har Moelven ByggModul, forpliktet seg til gjenkjøp av det de har levert. Det betyr at bedriften igjen må finne en kjøper som er villig til å ta i bruk modulene som har stått på Melkøya. - Jeg er overbevist om at det ikke vil bli noe problem. Vi har gjort slike avtaler før og har ikke hatt nevneverdige vansker med å selge modulene på nytt. Blant annet har vi levert slike moduler til et kvinnefengsel i England, opplyser Hans-Erik Stadshaug. Når de kommer inn på øya sjekker de inn som på et vanlig hotel. Hotel standard The workers at Melkøya will not be suffering any inconvenience in terms of comfort when their accommodation facilities are in place. "The 1200 employees, who will be building the gas processing facility at the Snow White field, will enjoy hotel-standard accommodation," says Director Hans-Erik Stadshaug in Moelven ByggModul AS. Kobler sammenm elektroinstallasjonene Moelven Elektro AS har ansvaret for å sammenkoble alle elektroinstallasjonene på camp'en som skal betjene 1200 mann på Melkøya. Jobben omfatter elektroinstallasjon i ni 88-manns boligrigger, en 35 manns formannsforlegning, ett kontorbygg, ett vakthus samt servicesenter og kantine. Den er verdt nærmere NOK 6 millioner for bedriften. - Dette er en omfattende jobb og en forholdsvis stor kontrakt for oss, sier prosjektleder Morten Svartor i Moelven Elektro AS. Prosjektlederen kan fortelle at jobben hittil har gått veldig bra. - Det har vært skiftende vær, men vår jobb foregår for det meste innendørs så været har ikke bydd på så mange problemer for oss, sier Svartor. Moelven Elektro AS har ansvaret for å sammenkoble alle elektroinstallasjonene på camp'en som skal betjene 1200 mann på Melkøya. Foran: Morten Svartor. Bak f.v.: Ronny Andersson, Martin Andersson, Ola Windju og Thomas Christoffersen. Svartor sier at det var noen problemer i startfasen, men sier at elektrogutta nå har mer enn nok å holde fingra i. - Vi er til sammen åtte mann fra Moelven som gjør jobben på Melkøya og vi er ferdig med oppdraget rundt den 20. juni, sier Svartor. Bedriften har ansvaret for å sammenkoble alle modulene samt å installere brannalarmanlegg og såkalt spredenett for tele/data. Når det gjelder brannalarmanlegget skal alarmsentralene i de enkelte bygg settes opp i nettverk med en hovedsentral. - Det dreier seg om avansert programmering, sier Svartor. Bedriften er kontrahert av Rogaland Planbygg som har ansvaret for å styre og utføre alt arbeid inne på øya som totalunderleverandør til Moelven ByggModul AS. - Det å ha flinke prosjektledere og montører som klarer å gjennomføre de løsningene som er solgt med god kvalitet er en forutsetning for å lykkes, sier direktør i Moelven Elektro AS, Geir Bjørke. - Det er tunge tider for flere innen vår bransje for tida. Men med en god markedsorientert organisasjon har vi lykkes. Man kan si at vi er kjerringa mot strømmen i den sammenheng. All honnør til våre ansatte, sier Bjørke. Moelven Elektro AS jobber med prosjektering, installasjon og vedlikehold av både sterkstrøms- og svakstrømsanlegg. Bedriften har hovedkontor i Moelv, med avdelinger i Oslo, Raufoss, Tønsberg, Gardermoen, Drammen og Lillehammer. Årlig omsetning er på rundt NOK 120 millioner. Bedriften har til sammen 107 ansatte. Tom Erik Holmlund Wiring together the electrical installations Moelven Elektro AS has been given the task of connecting the many electrical installations at the camp where 1200 persons will be living on Melkøya

17 Vellykket integrasjon - Det har vært en vellykket integrasjon både av mennesker og av produkter. Det sier direktør Claes Håkanson i Moelven Töreboda AB etter at bedriften har overtatt tidligere medarbeidere fra Finnforest Sverige og ansvaret for salg, markedsføring og distribusjon av Finnforests Kerto-bjelker på det svenske markedet. Moelven Töreboda produserer limtre for det svenske hjemmemarkedet og for eksportsalg til blant annet Japan. Kerto-bjelken produseres av Finnforest i Finland og brukes i likhet med limtre i bærende konstruksjoner i bygg. - Vi var sant å si litt redd for kannibalisme mellom produktene. Men det har ikke skjedd. Det viser seg at produktene kompletterer hverandre og at vi har fått betydelige synergier ved å kunne tilby begge produktene på det svenske markedet. I dag ser jeg det slik at Kerto har vært en berikelse for oss og gitt bedriften både en ny dimensjon og et nytt bein å stå på, sier Håkanson. - Limtre og Kerto kompletterer hverandre og at vi har fått betydelige synergier ved å kunne tilby begge produktene på det svenske markedet, sier direktør Claes Håkanson. FINNFOREST ER majoritetseier i Moelven Industrier ASA. Det er gjennomført en prosess der en har sett på mulige synergier mellom de to selskapene. Ett resultat av den prosessen er at Moelven skal konsentrere seg om det skandinaviske hjemmemarkedet og overta Finnforests aktiviteter i Skandinavia. - Allerede under selve synergiprosessen tok vi initiativet til en samordning på det svenske markedet mellom Kerto fra Finnforest og limtre fra Moelven, sier Claes Håkanson. Derfor var Moelven Töreboda først ute med en tilpasset og integrert organisasjon med to tidligere Finnforest-ansatte i sine rekker og Kerto i sin produktportefølje. Det skjedde fra 1. november i fjor. Noen av de øvrige tidligere ansatte i Finnforest Sverige er ansatt i Moelven Wood AB. Ting har fungert bra på kort tid. De to tidligere Finnforest-ansatte som nå er ansatt i Moelven Töreboda, har funnet seg godt til rette i et nytt regime. Mats Blomberg er nå markedssjef i Moelven Töreboda og Anders Hååg er selger i samme selskap. De to kjenner selvfølgelig Finnforest-produktene godt fra før av. Nå jobber de også med Moelvens limtreprodukter i tillegg til Kerto. At de jobber med både limtre og Kerto er helt bevisst. - Fordi produktene kompletterer hverandre kan vi sammen med kunden finne det produktet som passer best til hans behov, sier de to. KERTO ER ET verdensprodukt. Eksporten er for eksempel omfattende til et land som USA. Men også i Sverige har salget vært betydelig. - Vi var sikre på at det skulle gå bra når vi i Moelven Töreboda overtok ansvaret for salget av Kertobjelker på det svenske markedet. Hittil i år ligger vi 20 prosent over budsjettert salg av Kerto i Sverige. Vi regner med en omsetning av Kerto i Sverige i år på om lag SEK mill, sier Håkanson. Totalt har Moelven Töreboda budsjettert med en omsetning på om lag SEK 250 mill inneværende år. Det betyr at Kerto-salget vil utgjøre om lag 20 prosent av bedriftens totale omsetning. Moelven Töreboda har et visst markedsføringssamarbeid med selgerne i Moelven Wood fordi byggvarehandelen selger limtre og Kerto sammen med Woods egen produktportefølje. Også på distribusjonssiden skjer det et samarbeid mellom de to Moelven-selskapene i Sverige. Men alt har ikke bare vært fryd og gammen i integreringsprosessen. Det ble tidlig klart at Moelven Töreboda AB og Wood AB til sammen ikke kunne overta alle som var ansatt i Finnforest Sverige. Det synes både Mats Blomberg og Anders Hååg har vært negativt. - Det er trist at tidligere kolleger mistet jobben. Det er mange dyktige og kompetente medarbeidere som det ikke ble plass til i Moelven, sier Mats Blomberg og Anders Hååg. Kerto har gitt bedriften både en ny dimensjon og et nytt bein å stå på. DET HAR VÆRT hektiske dager siden de to begynte i Moelven Töreboda 1. november i fjor. Det skulle bygges opp en ny organisasjon samtidig med at produktene fra Moelven og Finnforest ble integrert. Lokalene i Integrasjonen av tidligere Finnforest-ansatte og Finnforest-produkt inn i Moelven Töreboda AB har vært vellykket. På bildet f.v. Ari Tiukkanen, salgsdirektør for Kerto i Finnforest, Mats Blomberg som tidligere var ansatt i Finnforest Sverige og som nå er markedssjef i Moelven Töreboda, Anders Hååg som også var ansatt i Finnforest Sverige og som nå er selger i Moelven Töreboda, Kent Andersson salgssjef i Moelven Töreboda og Lennart Axelsson i Moelven Töreboda. Töreboda er utvidet og bygd om for å øke lager- og bearbeidingskapasiteten. Det er også laget nye distribusjonsopplegg. - I tillegg har vi laget nye rutiner for håndteringen av Kerto med nytt ordresystem og et nytt selgerstøtteprogram. Vi har lagt ned mye arbeid i bearbeidingen av kunder, produktpermer, prislister og produktinformasjon, sier de to tidligere Finnforestansatte. En viktig oppgave nå er å profilere Moelven Töreboda både med limtre og Kerto. Derfor lages det nytt presentasjonsmateriale og nye dimensjoneringsprogram. Nye butikkutstillinger er også på gang. - I DET HELE tatt har ting fungert bra på kort tid, selv om det har vært mye å gjøre, sier Mats Blomberg. Han sier at noe av årsaken til at integreringen har gått forholdsvis smertefritt er at personkjemien har stemt bra. Det er trist at tidligere kolleger mistet jobben. - Dessuten spiller det en stor rolle at vi kan jobbe på den samme måten som vi gjorde før - med de samme kundene, sier han. - Er det store forskjeller i bedriftskulturen mellom Finnforest og Moelven? - Nei, vi ser ingen store forskjeller. Forskjellene har mer sammenheng med at Moelven Töreboda som bedrift og limtre som produkt er velkjente på det svenske markedet. I Finnforest måtte vi reise mer for å gjøre både produktet Kerto og Finnforest kjente og selge inn produktet. Limtre er i motsetning til Kerto et modent produkt alle kjenner til, sier Blomberg og Hååg. Rolv A. Amdal Fakta/Limtre og Kerto Limtre: Limtre er et produkt bestående av trelameller som er limt sammen i ulike dimensjoner. Limtrebjelker brukes som bærende konstruksjoner i små eller store bygg. Gjennom såkalte fagverk kan limtrebjelker brukes som bærende konstruksjoner i svært store bygg som Universeum i Göteborg eller Oslo Lufthavn på Gardermoen. Kerto: Kerto (eller LVL - Laminated Veneer Lumber) lages av finér som er skrellet av gran. 3 mm tykke finérlag limes sammen med vannfast lim under høyt trykk og høy temperatur. Kerto har høye styrkeog stivhetsegenskaper. Kerto er miljømerket gjennom PEFC og brukes i hovedsak til bjelkelag i gulv, takbjelker, åser og som del i fagverkstakstoler. Forskjellene mellom limtre og Kerto er små, men består av: Limtre er oppbygd av lammeller og Kerto av finér Begge er sterkere, stivere og mer formstabilt enn vanlig trevirke Kerto er sterkere og stivere enn limtre Limtre er penere enn Kerto og oftere anvendt i synlige konstruksjoner Kerto produseres bare i størrelser opp til 75 mm Successfully united "We've successfully integrated both human resources and products," says Director Claes Håkanson of Moelven Töreboda AB. The company recently took over former employees of Finnforest Sweden and responsibility for sales, marketing and distribution of Finnforest's Kerto-beams for the Swedish market

18 Bedre enn forventet Ari Tiukkanen som er salgsdirektør for Kerto i Finnforest, er godt fornøyd med salgsutviklingen av Kerto på det svenske markedet Nye muligheter for proffen og hobbysnekkeren Ari Tiukkanen, som er salgsdirektør for Kerto i Finnforest, er godt fornøyd med salgsutviklingen av Kerto på det svenske markedet etter at ansvaret for Kerto i Sverige ble overtatt av Moelven Töreboda. - Vi ligger over budsjettert salg og ser at alle rutiner fungerer bra, sier han. Ari Tiukkanen sier at integrasjonen har fungert på en god måte, ja, faktisk bedre enn det en tenkte seg på forhånd. Han viser til at organisasjonen i Moelven Töreboda er en helt annen enn i tidligere Finnforest Sverige. - Vi hadde 4-5 selgere av Kerto på det svenske markedet, mens bare to av dem fulgte med over i Moelven Töreboda. Derfor var vi spente på hvordan salget ville utvikle seg, men vi ser at utviklingen har vært svært tilfredsstillende, sier Tiukkanen. Han peker på at de to produktene limtre og Kerto kompletterer hverandre og at det i forhold til kundene er gode synergieffekter. - Men vi kan bli enda sterkere på det svenske markedet. Kerto er et forholdsvis nytt produkt og det ligger fortsatt en utfordring i å bygge markedet ved å øke kunnskapen om Kertos muligheter, sier han. Fra Moelven Töreboda Limträ til Moelven Töreboda Det er kanskje ikke så mange som har registrert det og for mange virker det også som en liten sak: Moelven Töreboda Limträ AB har endret navn til Moelven Töreboda AB. Men for de involverte har navneendringen betydd mye - også på det følelsesmessige planet. - Vi fant ut at vi måtte sløyfe limtre i navnet vårt fordi vi ikke lenger bare har én produktfamilie i vårt produktsortiment. I og med at vi nå også selger Kerto-produkter fra Finnforest på det svenske markedet kunne vi ikke lenger oppfattes som en ren limtrebedrift. Når det så i tillegg er aktuelt å ta inn andre produkter i vårt sortiment ga svaret seg selv; vi måtte sløyfe limtre i navnet vårt, sier direktør Claes Håkanson. Navneendringen var ikke bare populær innad i bedriften. For mange ansatte har det vært sterke følelser knyttet til limtrebegrepet og en fant det litt sårt at det ble borte i bedriftens navn. - Reaksjonene har vært bra. De viser at de ansatte bryr seg om bedriften, sier Håkanson. Han understreker at bedriften fortsatt kjører steinhardt på bedriftens gamle varemerke for limtre i Sverige: "Limtre kommer fra Töreboda". - Det er vel kjent og vel innarbeidet slogan og viktig å holde faste ved. Men i tillegg kjører vi nå også varemerket for Kerto, sier direktøren i Moelven Töreboda AB. Både proffen og hobbysnekkeren får nye muligheter. Nå er stadig flere treprodukter i byggvarehandelen monteringsklare. Det trengs minimalt med fagkunnskap for å få et nytt tak eller en ny vegg. Moelven Wood står i bresjen for denne utviklingen. Nå lanserer Moelven Wood ferdig lasert interiørpanel som er overflatebehandlet i farger, med åtte bord ferdig foliert og pakket inklusive enkle monteringsanvisninger. Dette innebærer at tak eller vegg er ferdig bruksklart når panelen er montert. Ingen beising, maling eller annen behandling er nødvendig. Interiørpanelen i fallende lengder er i første rekke tiltenkt boligprodusenter, men det er også tilrettelagt for forbrukerhandel gjennom en kortere lengde på 239 cm. Kundene vil ha produktene mest mulig ferdige og enkle å montere. Tak og vegg er ferdig bruksklart når panelen er montert. - KUNDENE VIL ha produktene mest mulig ferdige og enkle å montere. De vet hvor vanskelig det vanligvis er å gjøre jobben selv - nå er det blitt lettere. Vi har tilpasset oss folks behov, sier marketingsjef i Moelven Wood AS, Arild Jonstad. - Produktene kan nå stilles ut i et rent og ryddig innemiljø i byggvareforretningen. Der kan kundene i attraktive omgivelser vurdere produktene de skal ha - ikke bruke tid på å plukke ut lengder ute på trelastlageret, sier Jonstad. JONSTAD FORTELLER at selskapet har hatt god respons både på selve produktet og på hvordan de skal profilere produktet inne i butikken. - Det handler om tilgjengelighet. For det første - tilgjengelighet på informasjon om produktet. For det andre - tilgjengelighet på produktet inne i byggvareforretningen, sier Jonstad. Tom Erik Holmlund Vi har tilpasset oss folks behov, sier marketingsjef i Moelven Wood AS, Arild Jonstad. Foto: Egil Bjerke. Produktinformasjon Den nye interiørpanelserien er oljelasert i fire farger med miljøvennlige planteoljer, noe som gir en transparent effekt slik at trestrukturen er synlig gjennom fargen. Interiørpanelen er endepløyd og den kan skjøtes fortløpende også mellom spikerslag. Dermed unngår man svinn. Interiørpanelen leveres i fallende lengder og 239 cm. Interiørpanelen kan monteres stående, liggende, diagonalt og overgang fra stående til liggende på samme flate. Monteringsanvisning er ilagt hver panelpakke. New possibilities for professional and hobby carpenters Both professional and hobby carpenters now have a wide range of products to choose from that will ease their work projects, as the supply of wood products ready-made for installation is sharply on the rise. Now all you need is a minimum amount of technical expertise to build a new roof or a new wall

19 Viljesterk bygger Foto: Morten Brun Når man entrer kontoret til Dag Sand (58), ser man fort at det er et eller annet som skiller seg ut. Kontoret er nøkternt, men smakfullt. Malt furupanel i duse farger, tregulv, gode kontormøbler og enkelte bilder. Selvfølgelig er interiøret preget av mannen. Nøktern og jordnær, viljesterk, men med atskillig sjarme når ansiktet lyser opp i smil. Det tar tid før man oppfatter at det mangler noe vesentlig i dette rommet: PC. Ikke en gang en skrivemaskin har funnet vegen inn på pulten til Dag Sand. Er det mulig å lede 650 ansatte i 11 bedrifter uten det som de fleste anser som sitt viktigste verktøy for kommunikasjon? Det er det visst. Men det må bety at han legger vekt på mye personlig kontakt. Og det stemmer: Reisedagene til Dag Sand slår de fleste rekorder. Bilen står ikke stille lenge om gangen km i året betyr en utstrakt "oppsøkende" virksomhet. Og at kilometerne ikke blir mindre i år sier seg selv. Siden starten i Moelven i 94 har han vært trofast innen konsernet. Han er nettopp tildelt ansvaret for den skandinaviske overbygningen Moelven Wood med en omsetning på 1,2 milliarder kroner og altså 650 ansatte. Det må også bety at Dag Sand er dyktig i det han gjør. Uten PC. Han har garantert ikke håndholdte duppeditter heller. Det trengs i grunn ikke å sjefes så mye. AT DENNE MANNEN er fysisk og psykisk råsterk har han bevist. Hans store lidenskap utenfor jobben er trening. Birkebeiner sommer som vinter. Takket være stor fysisk og psykisk styrke klarte Dag Sand seg gjennom et brannhelvete for tre år siden. Det som skulle bli en hyggelig familiepåske på hytta ble alt annet da badstua han og svigersønnen satt i tok fyr. Sterkt forbrent ble begge to sendt i rask rekkefølge fra Røde Kors på Sjusjøen, via Lillehammer Sykehus og til brannavdelingen på Haukeland Universitetssykehus, deretter til opptrening på Sunnås. Avisene brakte dramaet. - Det var en tøff periode som jeg kom meg igjennom. Men jeg har sett helsevesenet fra sin aller beste side. Alt fra Røde Kors på Sjusjøen til Lillehammer og Haukeland Sykehus. Alle gjorde de riktige tingene. Derfor gikk det bra, sier han. Det gikk også bra med svigersønnen som ikke var like ille forbrent som Dag. Det er lenge siden jeg hadde tid til å være gårdbruker. SAND VAR GÅRDBRUKER i 10 år, men i dag er jorda forpakta bort. Deler av den ble også solgt da den nye hovedflyplassen på Gardermoen ble aktuell. - Det er lenge siden jeg hadde tid til å være gårdbruker. Jeg var sjøllært kornbonde, men jeg er utdannet innen skog og trelast, sier Sand som beskriver seg selv som drivende, utålmodig, resultatorientert og ikke minst konkurransemenneske. Dette er egenskaper han bruker som toppsjef når han leder Moelven Wood. - Det trengs i grunn ikke å sjefes så mye. Men en må kommunisere mål og veivalg. AT HAN BLE valgt som sjef ser han på som en fjær i hatten til Moelvenkulturen. Det samme når det gjelder valg av navnet: Moelven Wood. Han er rask til å trekke frem kulturen i Moelven som enestående. Foto: Morten Brun Grunnlagt lenge før Finnforest kom inn i bildet. - Vi har et veldig godt fagmiljø, gode kollegaer og er opptatt av økonomiske nøkkeltall i motsetning til enkelte konkurrenter som er mer opptatt av produktivitet og produksjonsvolum. I Moelven har vi alltid vært nødt til å tjene penger og det preger den gode kulturen vi har. En må være klar over at det vi har fått til i Moelven Wood ikke er noe enmannsshow, >>> I Moelven har vi alltid vært nødt til å tjene penger og det preger den gode kulturen vi har. Fakta/Dag Sand Født: i Ullensaker. Sivilstatus: Gift, to barn 30 og 28 år. Utdanning: Statens skogskole. Norges Trelastskole og Norges Markedshøgskole. Yrkeskarriere: Daglig leder Hurdal Treindustri, markedssjef Løvenskiold Vækerø, adm. dir. AS Høvellast, markedssjef Mathiesen Eidsvold Værk AS, direktør Mathiesen Eidsvold Værk AS, direktør Moelven Eidsvold Værk AS, direktør Moelven Treindustri AS. Fra 1999: adm. direktør Moelven Wood AS. Determined builder When you enter Mr. Dag Sand's office, you quickly sense that the office is somehow different than most other offices. The office is modestly, but tastefully furnished and decorated, with pine panelling painted in subdued colours, wooden flooring, solid office furniture and a few pictures. The interior clearly reflects the man who is now 58 years old: modest and unpretentious, but beaming with charm when his face lights up in a smile. It takes time before you discover the one important thing that is missing from his office: a computer. There's not even a typewriter

20 men resultatet av hardt arbeid av en rekke gode medarbeidere, sier han. Å ha finske majoritetseiere er greit. Finnene er industrielle. Dette er en kombinasjon av norske og finske skogeiere. Og det går bedre enn forventet. Folk vil ikke lenger bo i hus som ligner hytter. SAND TRIVES GODT. Så har han da også bygget opp virksomhetsområdet han regjerer. Han forklarer: Vi høvler, lager byggtre, interiørproduksjon som paneler, lister og gulv. Og vi er størst i Norge på impregnering. Moelven Wood har en solid og stødig markedsandel i Norge. Og det foregår en utstrakt produktutvikling. - Folk vil ikke lenger bo i hus som ligner hytter, sier Sand og sikter til laserte og malte paneler. Filosofien er enkel: Øke forbruket av det fantastiske produktet tre. Gjøre det enklere for forbruker. Klart til montering og lite vedlikehold. Med andre ord bygge med tre og leve med tre. - VI SKAL VÆRE en ledende aktør av foredlede treprodukter i Skandinavia. Moelven Wood har et så bredt produktspekter at ingen slår oss på denne produktpakken, sier Sand som lever de fleste timene av døgnet med og for tre. For i tillegg til sjefsjobben er han styreleder i åtte (8) Wood-selskaper, pluss styremedlem i ni selskaper til. Det blir det foruten mange kilometer, lite fritid av. Men han forsøker å skjerme helgene. Da får familien sitt, det samme gjør fuglehunden som brukes på rypejakt. NÅ JOBBES DET med strategiplaner for de kommende tre årene. Han røper at det er lagt opp til noe vekst i Norge. Sin egen vekst og utvikling vil han ta vare på via å rydde unna noen styreverv og gjennom den nylig gjennomførte omorganiseringen av Moelven Wood i form av egne organisasjoner for hvert av de skandinaviske landene. - Jeg kommer til å trekke store veksler på de som leder organisasjonen i hvert land. - Jeg har heldigvis et godt privat nettverk, selv om jeg har liten tid til å pleie sosial omgang, men den dagen jeg er uten visittkort vet jeg at nettverket er der, avslutter Dag Sand. Brit Aagaard Jeg har gode svar - Jeg har anvendt en del krutt på å forklare våre kunder hvorfor Finnforest Danmark skifter navn til Moelven Danmark når Finnforest vitterlig har overtatt aksjemajoriteten i Moelven-konsernet. Mange synes det er rart. Men jeg har gode svar! Det sier Michael Helmershøj (47), tidligere direktør for Finnforest Danmark - og fra i vinter direktør for Moelven Danmark som er basert på den opprinnelige Finnforest-organisasjonen i Danmark. - Det er ingen tvil om at det objektivt sett er riktig at Moelven sitter i førersetet for Finnforest i Skandinavia. Rent kommersielt er det riktig å bruke Moelven-navnet også i Danmark fordi Moelven er et ledende merkenavn i Skandinavia. Det er en "perfect match" fordi en fastholder Moelvens identitet samtidig som en beholder Finnforest-produktene på det danske markedet, sier han. HELMERSHØJ HAR hatt sin yrkesmessige karriere på salgs- og markedssiden i den danske byggnæringen i 25 år. Og han er flink til å finne de riktige salgsargumentene - også når det gjelder å få fram Moelven Danmarks styrke i det danske byggemarkedet: - Med Finnforests plateprodukter, Kerto og limtre samt Moelvens foredlede treprodukter i vår produktportefølje kan vi tilby våre kunder det bredeste produktsortimentet av alle leverandører av foredlede treprodukter på det danske markedet. Med et større produktprogram får vi en volumøkning som er med på gi oss nye muligheter. Dessuten kan vi tilby gode og attraktive løsninger når det gjelder kundeservice og logistikk. Derfor er jeg optimist på vegne av Moelven Danmark, selv om jeg vet at det vil kreve hardt arbeid, sier Helmershøj. Nå er det opp til oss å bevise at vi kan lykkes. HAN LEGGER IKKE skjul på at de siste tre årene har vært tøffe. I den samme perioden er antall ansatte i Danmark redusert fra 32 til 14. Det skyldes i følge Helmershøj ikke integrasjonen med Moelven fra i vinter, men nødvendig tilpasning av virksomheten til endrede rammebetingelser blant annet gjennom outsourcing av aktiviteter, endret produktmiks og økt konkurranse. For konkurransen på det danske markedet er steintøff. Danmark har Nordens største handelshus når det gjelder foredlede treprodukter og trelast. Danskene har både stor kompetanse og lange tradisjoner når det gjelder handel med treprodukter. Den som skal klare seg på det danske markedet må Moelven Danmark har 14 ansatte og er bygd på den opprinnelige organisasjonen til Finnforest Danmark. følgelig være helt i toppen både når det gjelder kvalitet, pris og logistikk/distribusjon. FOR HELMERSHØJ personlig har perioden fra 1. mai 2001 fram til mai i år vært litt spesiell. Som sjef for Finnforest aktiviteter i Skandinavia og som direktør for både Finnforest Sverige og Finnforest Danmark, var han selv med på drøftingene i Finnforest om en overtagelse av aksjemajoriteten i Moelven. Da det etter hvert ble klart at det var Moelven som skulle få ansvaret også for Finnforests aktiviteter i Skandinavia og overta Finnforest Sverige og Finnforest Danmark, fikk Helmershøj ansvar for å avvikle de to Finnforest-selskapene han selv var leder for. Finnforest Sverige ble lagt inn under Moelven Wood AB med Michael Axelsson som leder, mens Helmershøj fikk ansvaret for det nye selskapet Moelven Danmark A/S. - Men nå er den nye organisasjonen på plass både i Sverige og Danmark og vi har opplegget klart for våre aktiviteter på markedet. Nå gleder jeg meg til å utvikle i stedet for å avvikle. Nå er det opp til oss å bevise at vi kan lykkes. Som organisasjon må vi vise at denne fusjonen er forretningsmessig levedyktig, sier han. - Vi har mye hardt arbeid foran oss, men det er vår klare ambisjon at vi skal lykkes i å tilføre en verditilvekst i form av økte markedsandeler og økt lønnsomhet, sier direktør Michael Helmershøj i Moelven Danmark. - ER DET ANNERLEDES å jobbe direkte under Moelven enn i Finnforest? - Det positive er at dialogen er lettere. Det gjelder ikke bare med hensyn til språket, men også kulturelt sett fordi dansker og nordmenn er tettere på hverandre enn dansker og finner. Den andre opplevelsen jeg har hatt er at Finnforest er en mer sentralisert organisasjon enn Moelven som er desentralisert. I Moelven blir beslutningsveiene kortere og handlefriheten er stor med lønnsomhetsfokus på det operasjonelle plan. Samtidig er det vanskeligere å få oversikt over helheten. Det er ikke så lett for en som ikke kjenner Moelven å finne fram i systemet til å begynne med. Faren for suboptimalisering er også til stede. Min drøm er at jeg for Moelven Danmarks del skal binde alt dette sammen og representere Moelven-konsernet som en helhet i forhold til kundene. Vi skal ta de beste delene av Finnforest og Moelven og få det til å smelte sammen til en slagkraftig enhet. PROSESSEN FRA Finnforest Danmark til Moelven Danmark har altså ikke bare vært enkel. - Men jeg er overbevist om at prosessen har vært riktig og at vi har et riktig konsept i forhold til våre kunder. Selv om vi er i mål rent organisasjonsmessig, må prosessen fortsette. Vi har mye hardt arbeid foran oss, men det er vår klare ambisjon at vi skal lykkes i å tilføre en verditilvekst i form av økte markedsandeler og økt lønnsomhet for Moelven og med det også for Finnforest på det danske markedet, sier direktør Michael Helmershøj. Rolv A. Amdal Fakta/Moelven Danmark A/S Moelven Danmark A/S markedsfører, distribuerer og selger produkter fra Moelven og Finnforest. Produktene fra Finnforest inngår i Moelven Danmark A/S sammen med produkter fra Moelven Wood, som dekker foredlede treprodukter som for eksempel paneler, gulv, bekledning samt diverse industriprodukter. Moelven Timber har samtidig etablert sin egen salgsfunksjon med tilknytning til Moelven Danmark A/S. De forskjellige produktprogrammene blir på denne måten tilgjengelige for markedet gjennom én virksomhet: Moelven Danmark A/S. Samlet sett gir det kundene innen industri- og byggebransjen lett adgang til markedets bredeste sortiment i tre og trebaserte produkter. Michael Helmershøj, tidligere direktør i Finnforest Danmark A/S er i dag direktør for Moelven Danmark A/S. Den nye salgs- og markedsorganisasjonen i Moelven Danmark A/S er basert på tidligere ansatte i Finnforest Danmark A/S, men supplert med medarbeidere som har kompetanse om Moelvens produkter. Hovedkontoret ligger i Glostrup i utkanten av København. Antall ansatte: 14. Årlig omsetning: DKK 125 mill. "I have a good explanation..." "I have had to use spend quite a bit of energy explaining to our customers why Finnforest Danmark is changing its name to Moelven Danmark, even though as everyone knows Finnforest now owns a majority of shares in the Moelven Group. Many people don't understand why at first, but they do when they hear the reason," says the optimist in Denmark, Michael Helmershøj

Forenklet og mer effektiv trelastdistribusjon

Forenklet og mer effektiv trelastdistribusjon Forenklet og mer effektiv trelastdistribusjon Kategori gruppesjef Atle Nilsen OPTIMERA AS Forsker Erlend Ystrøm Haartveit Norsk institutt for skog og landskap Moelven Wood AS Moelven Wood er en del av

Detaljer

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? Leder Klikk for innovasjon for å redigere og teknikk, undertittelstil Helge Hollerud, i malen Moelven Wood AS 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Urbant byggeri

Detaljer

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,

Detaljer

Lean Forum Innlandet. Moelven ByggModul 16. februar 2012 21.02.2012

Lean Forum Innlandet. Moelven ByggModul 16. februar 2012 21.02.2012 Lean Forum Innlandet Moelven ByggModul 16. februar 2012 1 21.02.2012 Temaer Moelven Industrier Moelven ByggModul Lean Misjon Gir folk gode rom Visjon Det naturlige valget for folk som skal bygge og bo

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kvartalsrapport 1/2005. Brannimpregnert bjørkepanel fra Finnforest og Moelven i det dansk-jødiske muséet i København.

Kvartalsrapport 1/2005. Brannimpregnert bjørkepanel fra Finnforest og Moelven i det dansk-jødiske muséet i København. Kvartalsrapport 1/2005 Brannimpregnert bjørkepanel fra Finnforest og Moelven i det dansk-jødiske muséet i København. Resultatregnskap Driftsinntekt 1.411,2 1.407,0 1.143,4 5.773,2 4.864,1 Avskrivning 46,3

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2004

Kvartalsrapport 2/2004 Kvartalsrapport 2/2004 Økning i driftsinntektene til NOK 1573,4 mill (1306,7) De nye virksomhetene Are og Mobilarum svarer til forventningene Driftsresultatet i ble NOK 36,4 mill (45,0), hvilket er en

Detaljer

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Av ØIVIND RÅNES Publisert NA:11. august 2015, kl. 09:56 Yrkes-VM 2015 er et enormt arrangement som samler unge fagfolk fra hele verden til en ukes dyst om å bli verdens

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Studentuttalelser KEM

Studentuttalelser KEM Studentuttalelser KEM studenter Andreas Sørum Oslo Uteksaminert: 2011 Imtech-Prosjekt, Oslo Prosjektleder-assistent Sørlandets Jeg ønsket meg mer utdanning, og besøkte en venn av meg som gikk 1 året. Var

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter Silje Wærp, SINTEF Byggforsk EPD- Norge Årsmøte 12.juni 2009 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner Miljøvurdering Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Produktivitet Byggenæringens største utfordring Ståle Brovold, distriktsleder Veidekke Entreprenør AS

Produktivitet Byggenæringens største utfordring Ståle Brovold, distriktsleder Veidekke Entreprenør AS Produktivitet Byggenæringens største utfordring Ståle Brovold, distriktsleder Veidekke Entreprenør AS Veidekke - verdiskapning og verdidrivere Veidekke med 76 år uten tap på bunnlinja Gjennom 30 år næringens

Detaljer

Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere. Tone Samuelsen

Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere. Tone Samuelsen Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere Tone Samuelsen 27.06.2014 AGENDA 1 WINTERSHALL NORGE AS ET LITE INNBLIKK 2 EN ORGANISASJON I VEKST MÅL OG AMBISJONER 3 REKRUTTERING AV HØYKOMPETENTE

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Et felles merkevareløft!

Et felles merkevareløft! Et felles merkevareløft! Hvordan betong- og murbransjen kan styrke sin konkurransekraft gjennom et ingredient brand. Styremøte Bygg Uten Grenser 18. juni 2013 Vår arbeidshypotese «Betong og mur som materiale

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT!

EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! GODMAT- HVERDAG! EN NY LEKKERBISKEN ER SERVERT! Storhusholdningsmarkedet er i stadig utvikling og det stilles stadig høyere forventninger til både sortimentsomfang, leveringspresisjon, priser, service

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift

Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift Roger Taaje HR-sjef Moelven Industrier Telefon: +47 920 25 899 E-post: roger.taaje@moelven.com LinkedIn: no.linkedin.com/in/taaje - linkedin.com/company/moelven

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste. Næringslivets støtteapparat Næringslivets støtteapparat I Norengros jobber vi for at våre kunder skal lykkes. Vi ønsker å være gode på

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

Kebony styrket for vekst

Kebony styrket for vekst Kebony styrket for vekst (OSLO, 6. oktober 2008) Kebony tilføres MNOK 50 i en emisjon basert på NOK 0,42 per aksje, som er 20% høyere pris sammenlignet med emisjon april 2007 og priser selskapet til MNOK

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Hasås AS når naturen skal foredles

Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS En produsent for store og små Yngvar Hasås Daglig leder - Når naturen skal foredles Vi skal se litt på: Hasås AS Historie Hvem er vi? Trelastmarkedet Innovasjon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Agenda. NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Geir Melbye NBEFs årsmøtekonferanse 2010 Agenda. 1. E.C.Dahls Eiendom AS 2. Vår filosofi 3. Forvaltning og drift av våre bygg 4. Energieffektivitet og universell utforming 5. Utfordringer i Sentrum, særlig

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer