FIRST LEGO League. Kongsberg 2012

Transkript

1 FIRST LEGO League Kongsberg 2012 Presentasjon av laget The Pacemakers Vi kommer fra Eggedal Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 5 jenter og 9 gutter. Vi representerer Eggedal skole Type lag: Skolelag Lag nr: 2 Lagdeltakere: Chris Jørgensen Gutt 11 år 0 Mia Ravnås Jente 11 år 0 Eirik Medalen Gutt 11 år 0 Nora Bråthen Jente 11 år 0 Endre Bjertnes Gutt 11 år 0 Robin Jørgensen Gutt 11 år 0 Fredrik Marken Gutt 11 år 0 Sander Havikhagen Gutt 11 år 0 Haakon Skredsvig Flatin Gutt 11 år 0 Simen Løvlid Gutt 11 år 0 Joakim Øen Tovsrud Gutt 11 år 0 Stine Medalen Jente 11 år 0 Liv Kristine Aasand Jente 11 år 0 Tuva Øen Tandberg Jente 11 år 0

2 1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Seniorvenn og senioreksperter: Vi starta med og skaffet oss en seniorvenn. Han er 68 år, men han var så sprek at han ikke hadde noen problemer. Bare litt vondt i den ene hofta. En mamma i klassa jobber med eldre på et eldresenter. Ho er sammen med eldre hver dag og ser hva de eldre sliter med. Vi spurte om ho visste hva eldre sliter med. Ho sa att mange gamle skjelver på hendene, og at mange gamle ser dårligere. Litt undersøkelse: Vi leste på hjernekraft og wikipedia om hva som skjer med kroppen når vi blir eldre. Vi blir stivere, mindre bevegelige og langsommere. Både kropp, tanker og oppfatning går saktere. Noe av det som skjer er at eldre ser dårligere, skjelver og blir stivere i kroppen. Vi leste om Eldrebølgen på wikipedia. Der stod det at i Norge regner man med at antall innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot Fra 0,6 millioner til 1,5 millioner! Det betyr at det er mange flere eldre som vil trenge hjelp om 50 år. På Puls lærte vi noe om veldferdsteknologi. Det skal hjelpe eldre med å bo lengst mulig hjemme. Memobrett, trygghetsalarm og lysmatte i senga er eksempler på velferdsteknologi. Da begynte vi å tenke på om det gikk an å hjelpe eldre som har problemer med å skjelve. Så laga vi problemstillinga vår. Problemstilling: Hvordan kan det bli lettere for eldre som skjelver på hånda å låse opp og igjen døra? Så begynte vi å tenke på hypoteser. Vi tenkte på: Kort sånn som de har på hotell. Sensor armbånd ett armbånd med en chip inni. Trakt sånn dyr har rundt hodet, når de har skadet seg. Fingeravtrykk sensor som skanner fingeren din. Husnøkkel/bilnøkkel sånn som de moderne bilene har. Så besøkte vi Eggedal eldresenter. Der intervjua vi to eldre og to eldre-eksperter. Vi fikk noen råd av eldre-ekspertene, og fikk veldig gode ideer etter det. Vi begynte å forske på trakt, og har utarbeidet flere forskjellige prototyper under veis. Vi tenkte på de andre hypotesene også. Kort kunne vi ikke bruke, for det er like lett å bomme som med nøkkel. De andre løsningene er mer teknologiske, og vi tenkte at det var lettest å lage en modell av ei trakt. Løsningen vår: Key Helper: Vi vil kalle oppfinnelsen vår Key Helper. Vi har ikke funnet noe lignende som oppfinnelsen vår når vi søkte på nettet. Eldre-eksperten vår har også leita etter noe som ligner ei trakt, men har ikke funnet noe. Hvordan fungerer vår løsning: Trakten stopper litt av skjelvingen på hånda. Den lille delen som sitter ytterst på låsen har to små rundinger, den ene står stille og den andre (som vi kaller skiva ) kan vri seg sånn at nøkkelen går rundt. Utenpå den lille delen sitter trakten, og den ser ut som ei trakt. Litt sånn som hunder bruker når de har skadet seg, eller sånn vi bruker på kjøkkenet. Vi gikk opp på eldresenteret og prøvde Key Helper på ei 87 år gammel dame som både skjelver på hånda og er svaksynt. Vi fikk et godt tips av den eldre damen. Hun sa att vi kanskje kunne putte inn lys, fordi det blir litt mørkt for dem svaksynte når trakta kommer utenpå. Vi tenkte at det gikk an å videreutvikle modellen vår senere, sånn at svaksynte også kunne bruke den. Da måtte vi ha lys inni trakten. Men nå fokuserer vi mest på skjelvinga. Da ho brukte Key helper trengte hun 32,7 sekunder på å låse opp døra. Uten Key helper ga hun opp etter 45,3 sekunder. Vi tror at trakten vår er en løsning som vil hjelpe eldre i dag. Det er mange eldre i dag som ikke kan så mye om data og teknologi. Derfor måtte vi tenke ut en løsning som ikke hadde noe med datamaskiner og teknologi å gjøre Vi tror att det vil være lett å produsere Key helper. Vi tenker att den skal lages i hard plast. Det vil gjøre at det blir billig å lage Key helper, siden plast er billig. Den ytterste delen rundt selve nøkkelhullet bør være fleksibel, fordi det finnes mange varianter av nøkkelhull/nøkkellåser. Det finnes noen unge som har sjukdommer der de skjelver eller er svake i hånda, f.eks cerebral parese.. Key helper kan kanskje være til hjelp for de også?

3 Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? ROBOTEN: Vi har de minste hjulene både foran og bak. Og de bakerste har vi tatt av gummien så det skal bli lettere å svinge. Vi har bygget roboten så kompakt som mulig, slik at den er liten og lett å kjøre rundt på banen. Da blir det lettere å svinge seg mellom installasjonene. Helt bak på roboten har vi plassert en støtfanger som vi plasserer roboten utfra i basen. På sidene har vi også noe som vi måler ut i fra før vi kjører. Vi har 3 motorer og en touchsensor som er lett tilgjengelig på toppen av roboten. Der står den ikke i veien for noen av de andre verktøyene. Vi bruker touchsensoren når vi starer et oppdrag. Vi har også oppdaget at det er litt slark på hjulene, så vi må være nøye når vi setter roboten klar til å kjøre oppdraget. PROGRAMMERING: Vi har programmert med touchsensor så det skal bli lettere og starte den. Og vi sparer en del tid på å ikke trykke på nxt-brikken. Det er også større fare for at roboten flytter seg ut av riktig plassering dersom vi måtte trykke på brikken. Vi har programmert med rotasjon på begge motorene foran og på arbeidsmotoren. Arbeidsmotoren løfter og senker verktøy. Når vi har løst oppdrag har vi brukt mye tid på å finjustere oppdraget ved å prøve oss frem for å se hvor langt vi må kjøre eller svinge. STRATEGI:1Skyve to blå lappetepper, dytte hund og hente stol, 2. Skyve ut stol og vippe ovn, 3. Vippe flagg på stor skjerm 4. Skyve ut to røde lappetepper som står, og hente hund, 5. Bowling og liten skjerm 6. Samarbeid? Vi må droppe noen oppdrag. Vi har tenkt å ta de oppdragene vi synes er enklest å programmere. Vi vil ikke satse på hjerte/kar, medisin og smidighet. Hjerte/kar er en vanskelig oppgave. Vi så at det er 24 klikk for 118 poeng. Det tar lang tid om vi må inn i basen hver gang vi tar et klikk. MÅLEREDSKAP: Vi har sett en støtfanger bak og en på siden sånn at det skal bli enklere og plassere roboten i basen. BATTERI: Vi merket at oppdrag ofte ble mislykka når batteriet var dårlig. Det er viktig at batteriet er fulladet når roboten skal gjøre oppdrag. Batteriet får roboten til og funke. VERKTØY: Vi har bygget litt forskjellig verktøy. Vi har verktøy til ovn, stol ut, dytte hund, Blått lappeteppe, rødt lappeteppe og Bowling. UTFORDRINGER: vi har hatt problemer med duken. Har støvsuget duken, og bordet flere ganger. Dette måtte vi gjøre for og få roboten mere stabil. Vi hadde også kjøreproblemer med roboten, men så fant vi ut at det var den ene akslingen som hadde sklidd av. INSPIRASJON: Vi har hentet inspirasjon til noen oppdrag på youtube. Det er f.eks til oppdraget med de røde lappeteppene.

4 Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Klassen hadde en samling der alle kunne komme med lagnavn. Det kom forskjellige forslag. Etter avstemming var det lærerens forslag som vant og vi ble hetende The Pacemakers. Forskningsgruppa diskuterte og kom fram til problemstillingen de ønsket å jobbe videre med. Den ble lagt frem for de andre gruppene, og alle var enige om at det var ei bra problemstilling å forske på. Vi har jobbet med å finne løsning på en måte å hjelpe eldre som skjelver å få nøkkelen inn i nøkkelhullet. Forskning har laget en prototype av en trakt som kan gjøre det lettere å føre nøkkelen inn i nøkkelhullet. Den har vi kalt Key helper Pit/stand: Vi vil laget et slideshow på piten med alle bildene vi har tatt mens vi har jobba med FLL. Vi henger opp alle plakatene vi har laget. Plakatene er seniorvenn, sponsorer, hele laget, laget anno 2066, roboten, de ulike gruppene, Bygdeposten sitt avisoppslaget og trakta. Vi skal servere kjeks, twist, drops med Sigdalslogo, saft og kaffe på stand. Twisten skal ligge på et fat vi har laga i lego. Vi har også laga briller og en liten rullator. Vi har fått låne en ekte rullator og rullestol. De skal vi la folk få prøve på stand. Markedsføring: Vi har lagd en folder om The pacemakers. Der står det om laget, hvem som har sponset oss, problemstillingen og navnene våre. Vi skal sende folderen til sponsorene. Og vi skal gi noen til eldresenteret. Der har de hjulpet oss med forskningen. Avisa Bygdeposten var på besøk, og Birger Moen intervjuet oss om FLL. Det ble midtside i lørdagsavisa. Vi skal ha en presentasjon av prosjektet etter turneringsdagen for hele Eggedal skole og invitere sponsorene.det er også hengt opp plakater på butikkene i bygda. Vi har prøvd å skrive ganske ofte på bloggen på hjernekraft. Turneringsdagen: På inntoget skal vi rope heiaropet vårt, og holde plakater som det står The pacemakers på. Vi har å plakater med heiaropet vår. Profileringsgruppa har foreslått at forskningsgruppa skal ha hvite professor frakker og runde briller på turneringsdagen. Hele gruppa skal se eldre ut med grått hår og klær fra gamledager. Noen voksne vil smike oss med grått hår og rynker. På inntoget har vi tenkt at en skal sitte i rullestol og en skal gå med rullator. Vi skal også dele ut folderen vår på turneringsdagen. Heiaropet vårt er: Pacemakers Pacemakers, vi er best, vi er dem som jobber mest, vi tenker og grubler i bøtter og spann, vi hjelper alle så godt vi kan.

5 Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Det her har vi arbeidet med: SPONSORER: På slutten av 5. klasse ringte vi rundt og skaffa sponsorpenger. Det var mange som ville sponse og vi fikk inn sånn cirka kr. Det kjøpte vi robot, lego og forskjellig utstyr til stand for. Vi har blitt sponsa med med frakker og vi har fått låne ei dør og en dørlås. Da vi begynte med prosjektet, starta alle i The pacemakers å sortere lego, og alle bygde installasjoner. Etter hvert delte gruppa seg i tre. GRUPPEINNDELING: Alle kom med sitt ønske om å være på forsking, teknologi eller profilering. Deretter delte lærer oss inn i grupper etter ønskene. Da det var mange som ville på samme gruppe ble noen nødt til å ta andrevalget sitt. SAMARBEID: Alle gruppene har ofte hatt et bra samarbeid. Gruppene har presentert sine oppgaver for de andre underveis slik at alle har kunnet følge med på hvor de forskjellige gruppene har vært i prosessen. PROFILERINGSGRUPPA: Vi er fem på gruppa. I starten var samarbeidet dårlig. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Så hjalp læreren oss å sette opp ei plan på et stort hvitt ark. Da ble det lettere å dele på oppgaver. Vi snakket mer sammen. Vi samarbeidet best midt i. På slutten har det vært en del stress. Det har vært slitsomt å få gjort alt vi skal, men det har vært moro å lage plakater. Vi er veldig fornøyd med folderen. Vi tror at stand blir bra. Vi har gjort veldig mye. FORSKNINGSGRUPPA: Vi er fire på gruppa. Samarbeidet har stort sett gått bra! Det har noen ganger vært vanskelig å komme videre. Alle har gjort omtrent like mye. Vi har klart å dele på oppgavene. Vi hadde mange ideer i starten, men etter litt diskusjon så ble vi enige om problemstilling. Vi gikk for eldre som skjelver med å låse opp og igjen døra. Det har blitt brukt tid på å lage mange prototyper og vi bar en ytterdør ca.1 km opp til eldresentret for å prøve ideene våre. Det var nok ikke så lurt. Vi fikk i stedet låne en lås. Ikke alt fungerte like bra. Vi har lært å være tålmodige og prøve mange ganger. TEKNOLOGI: Alle i klassa begynte og bygge installasjoner til robotbordet. Så ble vi delt i grupper. Teknologi har vært fem på gruppa. Vi fikk kurs i programmering av en programmeringsekspert fra Kongsberg. Han kom til skolen på en søndag og hjalp oss hele dagen. Det var litt vanskelig noen ganger å bestemme hvem som skulle gjøre hva, men vi ble til slutt enige. Alle har ikke gjort like mye. Vi har noen ganger vært slitne og sure, for det har vært mye å gjøre. Vi har prøvd å dele på oppgavene. Vi har prøvd ut og bygget masse verktøy. Det var litt vanskelig og programmere roboten, men med litt hjelp så gikk det meste bra. Det har blitt ganske mange kræsjtester underveis men med samarbeid har vi kommet fram til mange gode løsninger. På begynnelsen var det ikke så lett å samarbeide, men det gikk veldig bra etterhvert. Alle har lært mye om hvordan vi kan samarbeide, at det er viktig å være positive og lytte til de andre. At alle får oppgaver som de føler de kan klare er også viktig. Gruppen har jobbet selvstendig, men vi har også trengt hjelp fra lærer og foreldre. SAMARBEID: Ved å være med på dette prosjektet har vi lært en del ting vi ikke møter på til vanlig i skolen. Det har vært vanskelig i blant og vi måtte løste mange problemer underveis. Vi har jobba under press. Noen ganger har det vært kaos men vi har klart å få ting på plass. Vi har lært at det er viktig å planlegge, være tålmodig, greie mot hverandre og ikke sitte å vente på at andre skal gjøre jobben. Vi har hvertfall lært at alle må gjøre sin jobb om et så stort prosjekt skal bli ferdig til fristen.

6 Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Seniorvenn Håkon Frøvold Seniorer og senioreksperter på Eggedal Eldresenter Søkemotorer på internett (wikipedia og youtube.com) (blant annet Puls på nrk1) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse