Lær medias spilleregler Side fresk. Medisinstudenter råder fremtidige kolleger i hvite frakker:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lær medias spilleregler Side 16 19. fresk. Medisinstudenter råder fremtidige kolleger i hvite frakker:"

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Medisinstudenter råder fremtidige kolleger i hvite frakker: Lær medias spilleregler Side 16 19

2 2 FRESKMELDINGA

3 Freske saker Endelig er vi på banen med et ferskt og helt nytt internmagasin for Helse Nord-Trøndelag. Etter at Visitten og ISI-nytt ble borte, merket vi hvor mange av dere som hadde et forhold til bladene. Vi får spørsmål om neste nummer kommer snart og mange kolleger har kommet til oss med gode historier fra sykehusene som de vil at andre skal få ta del i. To stolte sykehus i hvert sitt distrikt smelter sammen til en organisasjon med felles mål og felles skjebne. Vi trår til samtidig. FreskMeldinga overtar arven etter ISI-nytt og Visitten. Det skal være et internmagasin for og av medarbeiderne i Helse Nord- Trøndelag. Hva vil vi med FreskMeldinga? Først og fremst skal magasinet løfte fram litt av alt det positive som skjer i helseforetaket. For å legge lista med en gang, kan vi si med Olav Duun: Eg vil taka folket og syna dei fram. På denne måten ønsker vi å skape et magasin som gir mening og hygge. Men fortvil ikke: Magasinet er ikke en megafon for topptrioen. Redaksjonelt har internmagasinene vært temmelig fristilt i forhold til ledelsen ved sykehusene. FreskMeldinga skal ikke bryte denne tradisjonen. Her skal du få freske meldinger som gir grunnlag for debatt. Du skal få saker som er kontroversielle og vanskelige, ikke bare de rosenrøde historiene. Vi ønsker et levende og engasjerende internmagasin som evner å vekke følelser, servere gode historier og som er med på å dyrke fram fellesskapsfølelsen på tvers av sykehusene. Har du et freskt tips? Gi oss et hint! Direktørene har fått sin faste spalte i FreskMeldinga. Vi skal bli kjent med en ny ledelse, og vi vil formidle hvilke tanker de har om Helse Nord-Trøndelags framtid. FRESKMELDINGA Nr. 1 mai 2002 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF I redaksjonen: Hilde Pettersen, 7600 Levanger e-post: tlf.: Trond G. Skillingstad, 7800 Namsos e-post: tlf.: Sats og layout: Trio Media, 7800 Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned eller redigere mottatt stoff. Innlegg står for innsenderens eget syn og deles ikke nødvendigvis av redaksjonen. INNHOLD: Leder Direktørspalten Forsker på sin hals Nytt og navn Pasient eller kunde Kunsten EPJ bedre enn ventet Bevegelig arbeidstid PC-tipset Trykksverte og hvite frakker Duellen Kutter i strømregninga Akutt-team Smånytt Topp 3 i HNT Nybygg i Levanger Nyansatte og jubilanter På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØR-SPALTEN Hvordan skal vi gi pasientene et stadig bedre tilbud? Vår verden er kraftig forandret i løpet av det siste halvåret. Staten er kommet inn som eier og har ambisjoner om å styre. Sykehusene i Nord-Trøndelag er samtidig samlet til ett, etter 150 år hver for seg. Pasientene kan fritt velge sykehus ved planlagt behandling. Spesialiseringen går ufortrødent videre i minst samme tempo som før. Mange ser dette som et trusselbilde. Nettopp derfor er det viktig at vi stiller det riktige spørsmålet: Hvordan skal vi gi pasientene et stadig bedre tilbud? Det handler nemlig langt mer om muligheter i utviklingen enn om trusler. Den sterke lojaliteten dere som ansatte har hatt til våre sykehus ønsker vi skal smitte over på Helse Nord-Trøndelag, slik at alle dyktige medarbeidere får utløp for sitt engasjement og sin kreativitet. Vi er blitt et foretak med over ansatte og et budsjett på 1,2 milliarder kroner. Dette gir helt andre muligheter enn vi før hadde hver for oss. Som ledelse ønsker vi å kommunisere godt med dere. Dere skal oppleve det som mulig å fange interesse og oppmerksomhet med nye innspill. Samtidig ønsker vi å kommunisere visjoner og planer og bygge identitet rundt Helse Nord-Trøndelag. På denne måten håper vi at vi sammen kan skape et bedre helseforetak for befolkningen og pasientene. Dette er en av årsakene til at vi som ledelse slår fast at vi skal være: Synlige Helhetsbevisste Kommuniserende Delegerende/desentraliserende Utfordre oss på dette! Holder vi det vi lover? Vi går fra to til ett. Utfordringene er mange. Det handler om alt fra kulturbygging til å skape en enhetlig ledelse på flere nivå i foretaket. Noe har allerede skjedd, slik som å etablere en enhetlig toppledelse i foretaket. Vi er tre, samt klinikk- og avdelingsledelse, som skal arbeide sammen i et team med oppgaver på tvers av enhetene i foretaket. Sammenslåingen i Nord-Trøndelag har på mange måter overskygget debatten om statlig overtakelse. Organisasjonsmessig tilhører vi nå et konsern, Helse Midt- Norge RHF. Til sammen er vi mennesker i Midt-Norge. Vi er sju helseforetak og over medarbeidere. Pasientene kan velge fritt mellom foretakene i regionen, eller de kan velge helt andre foretak i landet. Dette skaper en vanskelig balansegang. Foretakene i konsernet må trekke veksler på hverandre, men i bunnen kommer vi ikke unna at vi er i konkurranse med hverandre, både om pasienter og om personell. Styret har satt opp utvetydige krav til oss for 2002: Uverdige ventetider skal bort Korridorpasienter skal ikke forekomme Økonomien skal komme under kontroll Mange mener at dette er krav som er mest myntet på andre. Kravene er imidlertid svært krevende å oppfylle også for oss. Alle våre medarbeidere må se hovedmålsettingene samtidig som vi sammen gjør alt for å innfri dem. Det skal vi makte sammen! 4 FRESKMELDINGA

5 Hvordan finner du ut hvilke bakterier som gjør pasienten syk? Reseptarstudentene Bodil Bangsund (til høyre) og Mona Nilsen fikk for første gang sette teorien ut i praksis på Mikrobiologisk laboratorium ved Sykehuset Namsos. Forsker på sin hals Reseptarstudentene sådde ut bakterier og fikk i oppdrag å finne ut hvilke bakterier det handlet om. Når prøvene kommer fra egen hals, kan man få seg en overraskelse. De tok prøver fra halsen og fikk dermed se hvor mange og ulike bakterier som finnes der. Mange ble nok overrasket, men det er jo nettopp denne bakteriefloraen som gjør at vi er friske, sier bioingeniør Kjersti Holm ved Sykehuset Namsos. Blir mer kjent Gjennom ni kvelder har hun tatt imot Namsos sine første reseptarstudenter, og gitt dem sjansen til å prøve ut ting i praksis på Mikrobiologisk laboratorium ved sykehuset. Selv om utallige presseoppslag henter historier fra denne typen laboratorium, er det få som vet hva som foregår bak forbudsskiltene. Vi er veldig glade for å få sjansen til dette samarbeidet med HiNT. Det er en måte å gjøre et spennende, men lukket, fagområde litt mer kjent. Det står jo Adgang forbudt overalt rundt oss, ler Holm. Hammerfest Namsos Vil du bli reseptar, har du to muligheter i Norge: Studere i Oslo eller i Namsos. Mona Nilsen er en av dem med lengst reiseveg. Sist høst kom hun nemlig fra Hammerfest til Namsos for å bli reseptar. Etter 30 timer på skolebenken om mikrobiologi, synes hun det er spennende å teste ut kunnskapen i et sykehuslaboratorium. Ja, det er artig, men vanskelig også, sier Nilsen. Det blir mer interessant når vi får prøve ut teorien i praksis. Vi lærer raskere når vi får prøvd det ut, supplerer Bodil Bangsund. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

6 Freskt navn fra Hagen Han tenkte først på SykMeldinga, inntil de positive tankene tok fullstendig overhånd. Assistentlege Håvard Hagen foreslo FreskMeldinga og stakk av med seieren i navnekonkurransen. Det kan være verdt en repetisjon: Det du sitter med i hendene er arvtakeren etter Visitten og ISI-nytt, internmagasinene ved Namdal og Innherred sykehus. At barnets nye navn er FreskMeldinga, har assistentlegen på Sykehuset Namsos mye av skylda og æren for. Bare to forslag var kommet på intranett da jeg var inne, og jeg tenkte at jeg måtte finne på noe. Først tenkte jeg på Sykmeldinga, men det ble litt for mye sykdom. Det ble mer positivt med Freskmeldinga. Det spiller både på helse og på nyhet, sier Hagen. Rett skal være rett. Hagen foreslo Friskmeldinga med i. Fagjuryen bestående av Hilde Pettersen, Torstein Rønningen, Wenche Dehli og Trond G. Skillingstad tok en trøndersk vri med e, uten at det fikk konsekvenser for Hagens ubestridte seier i konkurransen. Jeg lurte jo litt på om noen hadde rappet ideen og bare endret en bokstav, ler Hagen. Den lenge ukjente premien viste seg å være en boksjekk på 300 kroner, celebert overrakt av konstituert assisterende administrerende direktør i Hege Sørlie. Av Trond G. Skillingstad Hege Sørlie overrekte en boksjekk som bevis på Håvard Hagens kreativitet. Her får du en usensurert oversikt over kreativiteten En åpen hånd, Lars Espen Haugan En hjelpende hånd, Lars Espen Haugan i samarbeid med Torill Nyseter På forslaget En hjelpende hånd har også Harald Hansen hatt en sterk finger med i spillet Friskmeldinga, Håvard Chr. Hagen, med.avd, Sykehuset Namsos Sykehus Nytt, Fysikalsk avd. (Arne Ola) Puls, Fysikalsk avd. (Arne Ola) HF-Nytt, Fysikalsk avd. (Arne Ola) Magasinet, Fysikalsk avd. (Arne Ola) Informasjonen Hov, den er også innsendt av Fysikalsk avd. Foretaksslarven fra Blodbanken Midtfokus fra Blodbanken Namsos HF-bla e fra mikrobiologen Ad libitum (Efter behag), Geir Tore Buvarp Helse Posten, Helge Gundersen Sengeposten, Helge Gundersen Helse-INFO, Helge Gundersen HNT-nytt, Mette E. Leira Nordtrønderhelsa, Blodbanken Namsos Le Na, Edel H Sundfær Åpen Post, Victor Valderaune Ryktebørsen Anne Sviggum/Victor Valderaune Ny-Nytt Victor Valderaune Carpe Diem (Grip dagen), Tore Guntvedt Dumela (Setswana og betyr God dag ), Tore Guntvedt Sykehusblekka, av Kristian Børstad Bindeleddet, Huub Jonkers NA-LE POSTEN, Arnfinn Jacobsen Bindersen, Tonje Forreløkken, Med. skrivekontor Fellesposten, Tonje Forreløkken, Med. skrivekontor LENA POSTEN, Victor Valderaune Midt-nytt!, Tonje Forreløkken, Med. skr Nerven eller Nervenytt, Stein Guddingsmo Sykehusbulletengen, Stein Guddingsmo Alfanytt først med det siste, Stein Guddingsmo Nyheter for alle, Stein Guddingsmo Trøndernytt Helsenytt Levanger Namsos, Stein Guddingsmo Sykehusnytt Levanger Namsos, Stein Guddingsmo Hospitalnytt, Stein Guddingsmo Kretsløpet, Åse Berg Innsiden, E.R. Hanssen Kompressen, Åse Berg Journalen På trykk! Infonytt, Med. skrivekontor Nerven, Olaug Husby Cella Kilden, Olaug Husby fakta, Olaug Husby Metropol n, Bente Oldren, FoU avd. Dromedar n, Bente Oldren, FoU avd. Pulsåra, Bente Rømo Søreng, FOU-avdelingen Tilstandsrapporten, Bente Rømo Søreng, FOU-avdelingen Oss imellom, Åshild W. Selmer Ordet, Åshild W. Selmer Blikk som felles begrep for alle aviser/brev etc. HelseBlikk (NT husstander), InnBlikk (internavis), SkråBlikk (nyhetsbulletin), Side/SamBlikk (kommuneinfo) Midt-Nytt, Lilly Kveli, nev. pol. Felles-Nytt, Lilly Kveli, nev. pol. TrønderHelsa som gjennomgående hovednavn med tilføyelser:...i fylket,...i kommunene,...i foretaket,...på sykehuset (alt etter hva som er målgruppen for nyhetsorganet) Fellesposten, Lilly Kveli, nev. pol. HelseVisitten NT, Frode Flobak De første forslagene er de klart beste. Lars Espen Haugan Sykeposten HNT Høreluren HNT internt (internbladet), eksternt (kommunene) Ny Helse, Erik Ulseth Apollon, Asgjerd Valstad Forum, Asgjerd Valstad Bølgen, Asgjerd Valstad Veiviseren, Asgjerd Valstad Tore Hund s brev, Asgjerd Valstad 6 FRESKMELDINGA

7 NETT OG PAPIR Etter noen måneder med dårlig stell, begynner det nå å flaske seg på nyhetsfronten for Helse Nord-Trøndelag. Sykehusenes tidligere nyhetsbrev og magasin fikk en brå stans ved årsskiftet. Med FreskMeldinga har vi utviklet arvtakeren etter Visitten og ISI-nytt. FreskMeldinga vil komme ut rundt fem ganger per år. Den vil bli distribuert hjem til alle ansatte, samt til andre sykehus. For å komme med ideer og innspill ta kontakt med Hilde Pettersen eller Trond G. Skillingstad. Vi introduserer samtidig et nytt nyhetsbrev for Helse Nord- Trøndelag. Mens FreskMeldinga vil ha mer reportasjepreg, vil nyhetsbrevet KjappMeldinga bære mer preg av harde nyheter som skal oftere og raskere ut til alle medarbeidere. På nett er vi både kommet lenger og kortere. Helse Nord- Trøndelag har fått eget nettsted, og dette utvides stadig. På finner du blant annet ventetider, strategiske dokumenter og pressemeldinger. Her er også lenker til sykehusenes gamle nettsteder som fortsatt er svært sentrale. En relativt omfattende prosess må gjennomføres for å smelte sammen sykehusene i ett felles nettsted. En tilsvarende jobb i mindre skala står for tur på intranett. Hittil er det åpnet for tilgang til intranett mellom Namsos og Levanger, men resultatet skal bli ett felles intranett i foretaket. Av Trond G. Skillingstad Kjapt gikk det ikke, men nå er vi på plass med papirnyheter. FRESKMELDINGA

8 Fra helse til servicetjeneste? Er pasienten blitt til kunde? Får vi velpolerte sykehus som lokker oss med lekker staffasje og usikkert innhold? Er det primærlegene som nå sitter med trumfen? Service på sykehus er satt i fokus i denne utgaven av FreskMeldinga. Av Trond G. Skillingstad De bestiller, vi leverer tjenester hos oss som sitter med nøkkelen til Helse Nord-Trøndelags framtid, enten dette er pasienter, primærleger eller eieren vår. Samtidig skal vi selvfølgelig ha en selvstendig mening om hvordan systemet bør fungere, og forsvare kvalitet og verdighet på vegne av pasientene, sier Tessem. At vi må tenke service på en helt annen måte, er ikke noe som bør komme overraskende på noen. En rekke endringer rundt sykehusene har ordnet det slik at sykehus kan velges bort når det gjelder planlagte tjenester, sier administrerende direktør Reidar Tessem. Forbrukernes valg Tre forandringer i senere tid ligger til grunn. For det første kan pasienter velge hvilket sykehus i Norge de ønsker planlagt behandling på. En egenandel på 400 kroner er inngangsbilletten til å velge bort det tradisjonelle lokalsykehuset. Tessem ser også den statlige overtakelsen som en viktig faktor: Staten må nå vise seg bedre enn fylkeskommunene til å drive sykehus, og må derfor satse ekstra i de foretak som gir mest og best behandling for pengene. I tillegg skjer det noe med oss alle. De offentlige velferdsgodene, slik som sykehustjenester, blir mer og mer sett på som et Pasientene skal få service som om de var kunder. Foretaksplanen for Helse Nord-Trøndelag setter høye mål: Noen bestiller, vi leverer. rettmessig krav fra oss skattebetalende forbrukere. Vi ønsker å velge de som gir oss mest igjen for pengene, sier Tessem. Kunden har rett Det er slett ikke bare pasienter som står i høysetet i foretaksplanen. Helse Nord- Trøndelag skal gjøre flere til lags, spesielt primærlegene og eieren, Helse Midt-Norge. Vi skal ha et kundeperspektiv i den service vi gir til de som etterspør tjenestene våre (pasienter, pårørende, primærleger osv). En pasient er fortsatt pasient, men skal oppleve en service på et nivå som er vanlig overfor kunder i annen tjenesteyting, heter det i foretaksplanen. Mange har opplevd det umulig å styre helsevesenet. Er det markedets usynlige hånd som nå skal forme sykehusvesenet? Både ja og nei. Vi som jobber i sykehus må forstå at det er de som bestiller Mye på gang Han er ikke i tvil om at mer fokus på bestiller-rollen vil gi et bedre behandlingstilbud i sykehusene. Noen grep er allerede satt i gang, andre er undervegs. Her er noen av tiltakene: Styrket samarbeid med førstelinjetjenesten Styrket samarbeid med brukerorganisasjoner Lett tilgjengelige og oppdaterte ventetider Brukerundersøkelser for kontinuerlig forbedringsarbeid i avdelingene Kartlegging av pasientflyt: Når må pasienten vente og hvorfor? Kommunikasjon internt og eksternt hva kan forbedres? Når aldri mål I historisk perspektiv skjer det voldsomme forandringer med oss nå. Vi har fått ny eier, sykehusene i fylket er gått sammen til ett, pasientene har fått klarere rettigheter og mer makt. Vi makter nok ikke å gjøre alle nødvendige endringer på en gang, og vi må finne måter å få engasjementet og kreativiteten hos alle de ansatte til å bli drivkraften i forbedringsarbeidet, sier Tessem. Og når er Helse Nord-Trøndelag i mål? Vi kommer aldri i mål. Verden forandrer seg, og vi må forandre oss med den. Omstilling kommer heller til å bli regelen enn unntaket framover. Det er spennende, og de ansatte får muligheten til å påvirke hvordan vi skal møte framtida, sier Tessem. 8 FRESKMELDINGA

9 Borte som hjemme Feiringklinikken kan skilte med et usedvanlig godt renomme. Og det handler ikke bare om faglig kvalitet. Pasientene får hotellstandard. Service fordi pasienten fortjener det. Det kan være mottoet for informasjonssjef Arvid Libak når han setter sitt preg på Feiringklinikken. Du har kanskje sett den enkle, røde rosen som står i en vase ved siden av en hjerteopererts seng. En hilsen fra Feiringklinikken, heter det. Det handler nemlig ikke bare om å gi god faglig behandling. De tenker service gjennom hele oppholdet. Vi forsøker å gjøre det så trivelig mulig, sier informasjonssjef Arvid Libak. For mye markedssmak Feiringklinikken er et ideelt aksjeselskap med 250 ansatte. De tar seg av en pasientgruppe; pasienter med hjerteproblemer. I det private snakker man om kunder. Har dere pasienter eller kunder? Kundebegrepet har for mye markedssmak i seg. Vi har pasienter som vi forsøker å gi god behandling og et godt opphold, sier Libak. Grunntanken er enkel: Sykehuset er pasientens hjem når han eller hun er på sykehuset. Oppholdet skal gjøres så hjemmekoselig som mulig. Pårørende kan bo i hotellet i sykehuset for en billig penge, og være sammen med pasienten så mye de ønsker Resepsjonen som møter folk når de kommer, bærer lite preg av sykehus Etter operasjonen får alle enerom, hvor de kan ta imot besøk Ferdigbehandla pasienter bruker egne klær for å føle seg mest mulig som hjemme Pasientene fortjener like god service som man for eksempel får på et hotell, mener informasjonssjefen Libak startet ved Feiringklinikken for halvannet år siden. Han har generelt jobbet med å gjøre klinikken mer kjent både hos myndigheter, organisasjoner og fylker. Hovedinnsatsen er rettet inn mot Akershus og Hedmark, og innsatsen bærer frukter. Vi har gjort en stor undersøkelse, blant annet på hvorfor pasienter kommer til Feiring. I det store og hele er det henvisende lege som tar initiativet. Men i Akershus og Hedmark ser vi at pasienten langt oftere selv har tatt initiativ til å komme til oss, sier Libak. Krever mer enn kundeservice Det er ikke lenge siden pasientene sto med lua i hånda og forsiktig spurte herr doktor om hjelp. Den tid er forbi. Generalsekretæren i Norsk pasientforening, Ingeborg Traaholt, er klar i talen. Hun har selv vært med på å få inn kundebegrepet i helsesektoren, nettopp for å øke servicen. Men pasienten skal ikke bli en hvilken som helst kunde. I tillegg til kundebegrepet skal vi fokusere på alt det andre som vi har med oss fra før i pasientbehandlingen. Vi skal ikke glemme omsorgsfunksjonen, etikken og varmen som pasientene trenger. Men i tillegg til dette må helsevesenet bevisstgjøres på at de skal yte service overfor den som skal ha utført en tjeneste, mener hun. Etterlyser ydmykhet Ifølge Traaholt er det på høy tid at servicen overfor pasientene blir tatt på alvor. Det er ikke lenge siden pasienten sto med lua i hånda og forsiktig spurte herr doktor om hjelp. Den tid er forbi. Nå har pasienten rettigheter, og vi har et lovverk som forplikter leger og annet helsepersonell. Det er på høy tid at helsevesenets medarbeidere utviser en smule ydmykhet i møtet med pasientene, brummer Traaholt på pasientenes vegne. Service suksessfaktor Generalsekretæren i Norsk pasientforening får jevnlig henvendelser fra pasienter som opplever helsevesenet som sidrumpa og for dårlig til å informere og veilede dem. Et eksempel på god service er at pasientene får informasjon. Det kan dreie seg om alt fra hvilke medisiner som er best egnet for hans plager, eller når sykehusets kantine er åpen. Når pasienten fritt skal velge sykehus, vil god service bli en av suksessfaktorene for dem som lykkes å trekke til seg store pasientgrupper, tror hun. Når pasienten fritt skal velge sykehus, vil god service bli en av suksessfaktorene for dem som lykkes å trekke til seg store pasientgrupper, sier generalsekretær i Norsk pasientforening, Ingeborg Traaholt. FRESKMELDINGA

10 Bestilleren brummer Trygt, godt og raskt. Det er kravene fra kommunelegen i Overhalla, Per Tvete. Han er ganske fornøyd. Men ikke helt. Kanskje burde sykehusleger hospitere i primærhelsetjenesten? Kommunelege Per Tvete tror det er litt av hvert å lære. Han får gode råd når han trenger dem. Pasientene hans har et nært tilbud med høy kompetanse. Men forstår egentlig sykehuslegene godt nok hva som foregår der ute? Ut i bushen Tvete er nemlig blitt skremt over at enkeltavdelinger ikke tar henvisningene hans på alvor. Selv om han gir noen pasienter høyere prioritet, trenger det knapt å få noe utslag på prioriteringen innenfor sykehusets vegger. Det viser en mangel på forståelse på hva vi driver med, sier Tvete. Han presiserer at det store bildet er annerledes. Likevel tolker han dette som et utslag av uvitenhet om førstelinjetjenesten. Vi vet mye om allmennpraktiserende som hospiterer på sykehus. Jeg tror sykehusleger burde praktisere i førstelinjetjenesten. Slik kan de se at verden har gått framover blant oss allmennpraktiserende ute i bushen, sier Tvete. Nært er best Og skulle sykehuslegene ha tjeneste i førstelinjen, kunne de sjekke om pasientene er blitt de kunnskapsrike, krevende konsumentene som de etter sigende skal bli. Tvete har ennå ikke sett dem. Pasientene har et klart ønske om å komme til nærsykehuset sitt, og bruker eventuelt Levanger når det er snakk om en second opinion, sier Tvete. Ingen har så langt kommet med utskrift av ventetider under armen og bedt Tvete henvise dem til et annet sykehus. Men han har sjekket ventetidene selv. Jeg har ikke funnet noen vesentlige forskjeller, og synes Namsos kommer godt ut, sier Overhalla-legen. TRONDHEIM Reina 8, 7042 Trondheim Telefon Telefaks LEVANGER Sjøgata 33 C, 7600 Levanger Telefon Telefaks NAMSOS Axel Sellægs vei 7, 7800 Namsos Telefon Telefaks E-post: 10 FRESKMELDINGA

11 Et tre i Namdalen VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga vil i hver utgave presentere en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. Gløshaug kirke, Gartland. I Olav Duuns rike. Namdal sykehus Det starter i underetasjen med bergkunst fra 6000 år før Kristus og vokser seg opp trappegangen på Sykehuset Namsos gjennom ulike tider og ender i femte etasje med bilder fra vår tid. Et tre i Namdalen av Åse Føinum er en vakker reise i tid. Stopp et øyeblikk neste gang du går trappa og nyt detaljene hvor Føinum har vevet inn fragmenter fra Namdalens spennende historie og kultur. Engelske laksefiskere på Grong gård. FRESKMELDINGA

12 ELEKTRONISK Bedre enn ventet Barneavdelingen ved Sykehuset Levanger er kommet lengst i innføringen av elektronisk pasientjournal. Avdelingen er pilot sammen med psykiatrisk klinikk. Det virker veldig rasjonelt. Sammenlignet med måten vi har jobbet på tidligere, er EPJ langt enklere og mer effektivt, mener EPJ-eksperten i barneavdelingens kontoravdeling, Rita Myhre. Begeistringen er ikke mindre blant legene Så langt har det gått bra, egentlig bedre enn forventet, fastslår overlege Bjørn Myklebust. Kontorpersonellet ved barneavdelingen er altså i gang med å skrive direkte i EPJ, og de samhandler elektronisk med legene. Sistnevnte signerer elektronisk. Det er likevel slik at man i innføringsperioden må kjøre dobbelt, altså jobbe både elektronisk og med papir. Den elektroniske pasientjournalen vil erstatte papirjournalen først når systemet er innført over hele sykehuset og det er medisinsk forsvarlig å jobbe bare elektronisk. Anslagsvis vil det ta 2 3 år. Som en ekstra sikkerhet for at papirjournalen er oppdatert i tiden fremover, vil journalarkivet nå gå inn i EPJ og bruke funksjonen oppdater papirjournal når papirjournalen kommer inn på journalarkivet. Rita Myhre ved barneavdelingens kontoravdeling skriver direkte inn i EPJ og trykker på en knapp......og vips; så legger journalnotatet seg i overlege Bjørn Myklebust sin arbeidsliste. Han henter opp notatet, leser og tilføyer/endrer direkte på skjerm før han signerer elektronisk. Fascinerende enkelt. EPJ i praksis 1. Legen leser inn diktat som tidligere. 2. Kontormedarbeideren skriver inn journalnotat o.a. direkte i EPJ. 3. Journalnotatet legger seg på legens arbeidsliste hvor legen får opp dokumenter som ligger til godkjenning. Legen henter opp dokumentet og leser gjennom det. Han kan rette, tilføye eller endre tekst direkte i dokumentet og signerer elektronisk når alt er OK. Legen slipper å hente papirjournalen for å gjøre denne operasjonen. Alt foregår på PC-en. 4. Kontormedarbeideren kompletterer papirjournalen og sender ut brev til fastlegen og pasienten. 5. Journalnotatet i papirform blir liggende i papirjournalen inntil videre. 12 FRESKMELDINGA

13 PASIENTJOURNAL Imponert over ansattes iver Mandag 8. april var en milepæl ved Sykehuset Levanger. Da startet innføringen av et lenge etterlengtet verktøy for leger og andre som jobber tett opp mot pasientene. Elektronisk pasientjournal har vært en drøm i det fjerne for mange i det kliniske miljø ved sykehuset. Jeg er virkelig imponert over folks iver og den positive ånd som hersker i de avdelingene som er i gang med innføringen, sier Paul Georg Skogen i prosjektgruppa ved Sykehuset Levanger. Tross noen småproblemer den første uka, synes jeg vi har kommet godt ut av starten, bedyrer han. Til daglig er Skogen overlege ved barneavdelingen. Ettersom det var piloten ved Sykehuset Levanger, har prosjektmedarbeideren fått teste hvordan EPJ fungerer i praksis. Erfaringen så langt er positiv. Vi må imidlertid være inneforstått med at EPJ i lang tid fremover vil gi oss noe dobbeltarbeid. Det innebærer blant annet nye papirrutiner. Det tar tid å gi alle brukerne nødvendig opplæring. I tillegg vil det ta noe tid før EPJ blir godkjent som gyldig journalsystem, fastslår han. Hvor lenge må vi ha med oss papirjournalen i sykehuset? Det er vanskelig å anslå presist. Det er avhengig av at: 1) scanning for historisk og fortløpende papirbasert dokumentasjon er avklart og i funksjon. 2) at journalen har blitt fylt av innhold som er tilstrekkelig til å kunne behandle pasienten ut fra. Dette gjelder særlig kronikerne. Erfaring fra andre steder tyder på at 2 3 år er nok til at EPJ kan brukes som eneste journalsystem. 3) at alle avdelingene på sykehuset er i gang med systemet og kan samhandle elektronisk Det arbeides nå for å finne løsninger slik at andre systemer som Labsvar, PACS/røntgen, EKG-kurver og så videre kan integreres i EPJ. En nasjonal gruppe jobber med å utvikle en standard for hva som skal ligge i sykepleiedokumentasjonen. Det antydes at dette kan være på plass til høsten. I tillegg er det gitt signaler til kommunene om at de må starte forberedelser med å lage mottakersystem for elektronisk henvisning og elektroniske epikriser. I Trondheim er man i gang med et prøveprosjekt hvor St. Olavs Hospital og to tre legesenter tester ut dette. 10. juni i Namsos 10. juni er den magiske EPJ-dato ved Sykehuset Namsos. Da starter innføringen ved psykiatrisk avdeling, hvor kontorpersonell, leger og psykologer tar i bruk elektronisk pasientjournal. Vi har forberedt oss godt og har nylig gjennomført den siste opplæringen med de som skal i gang. Vi har trukket veksler på Levanger som er pilot. Det har vært nyttig for oss. Nå sjekker vi at alle PC-er og skrivere er tilpasset og tilrettelagt for EPJ-start, opplyser prosjektleder for EPJ i Namsos, Helge Gundersen. I midten av september skal, i første omgang, skrivetjenesten (kontorpersonell) i somatisk klinikk ta i bruk EPJ. Deretter vil DPS i Nærøy bli koblet opp via egen linje. Jeg ser frem til å komme i gang. Vi har bak oss en lang forberedelsesfase. Jeg er overbevist om at EPJ blir et godt verktøy. Det er imidlertid viktig å ha et langsiktig perspektiv, for vi har bare fyrt av første trinn på raketten. Det vil gå noen år før vi kan høste rasjonaliseringsog effektiviseringsgevinsten fullt ut, sier Gundersen. Victor Valderaune og Anne Sviggum har ansvar for EPJ-opplæringen ved Sykehuset Namsos og får ros av prosjektlederen for fremragende innsats. Prosjektlederen i Namsos roser de ansvarlige for opplæringen for godt arbeid. Vi er avhengige av god opplæring for å få med oss medarbeiderne. Jeg synes brukerne har vist stor vilje til å lære verktøyet. Det er et godt tegn, mener Helge Gundersen. Av Hilde Pettersen FRESKMELDINGA

14 Stor interesse for bevegelig arbeidstid Han syntes det var spennende med bevegelig arbeidstid, men hadde ikke trodd at så mange andre syntes det samme. Avdelingssykepleier Frode Båtnes blir ringt opp av folk fra hele landet som vil vite mer. Psykiatrisk post 2 i Namsos innførte bevegelig arbeidstid. Visitten skrev om saken. Da begynte telefonen å kime hos avdelingssykepleier Frode Båtnes. Jeg har fått veldig mange telefoner fra hele landet. De har sett eller hørt om artikkelen, og ringer for å vite mer om bevegelig arbeidstid og hvilke erfaringer vi har gjort, sier Båtnes som er overrasket over den store responsen. Spør ansatte og brukere Turnusen ble kastet på båten til fordel for individuelle arbeidsplaner i fjor høst. Fire perioder er planlagt og gjennomført siden da, og planleggingsmetoden begynner å bli rutine. Nå i mai setter posten i gang med en evaluering, først blant de ansatte og senere blant brukerne. Men Båtnes merker resultater allerede. Vi har fått mindre helgearbeid og annen ubekvem arbeidstid, sier Båtnes. Mer på dagen Arbeidsplanene er ikke lenger redusert til en stadig tilbakevendende blåknute. Faglige vurderinger må nå gå hånd i hånd med de individuelle arbeidsplanene. Som eksempel kan jeg nevne mer dagbehandling og nedbemanning på ettermiddager. Dette er et ønske fra de ansatte, samtidig som det er en faglig vurdering opp mot pasientene. På denne måten starter vi en viktig ansvarsprosess før pasientene skrives ut. Dette gjør igjen at vi tør å skrive ut pasientene tidligere enn før, forteller Båtnes. Inn i nettverk Post 2 er det eneste stedet i fylket som har bevegelig arbeidstid i storskala. Samtidig som Båtnes forteller villig vekk både til Tromsø og Ørsta, er han nå med i et KS-nettverk hvor folk kan henvende seg om denne nye arbeidsordningen. Interessen er like stor fra nær som fra fjern. Responsen fra sykehuset for øvrig har vært stor. De synes det er kjempeinteressant, samtidig som vi vet at de er organisert på en annen måte enn oss. De må eventuelt tilpasse ordningen i forhold til deres type drift, sier Båtnes. Av Trond G. Skillingstad 14 FRESKMELDINGA

15 PC-TIPSET Sett inn dato i bunntekst Arbeider du med et dokument du ofte endrer på, kan det være nyttig å legge inn dato nederst i dokumentet (bunntekst). Siden vi ikke akkurat har nådd det papirløse samfunn, kan du på denne måten lett se hvilke av to utskrifter som er den nyeste. For å sette inn dato nederst på sidene i dokumentet, gjør du følgende: Klikk på Vis øverst og langt til venstre i skjermbildet (oppi toppen her er det rullegardiner som heter Fil, Rediger, Vis, Sett inn, Format, Verktøy, Tabell, Vindu og Hjelp). Når du har klikket på Vis, ruller det ned en meny. Flytt pila ned til Topptekst og bunntekst og klikk. Nå kommer du tilbake i dokumentet ditt, og kan skrive inn i en firkant merket topptekst. Trykk piltasten på tastaturet for å komme til bunnteksten. Nå er det klart for å få inn dato: Gå opp til rullegardinene igjen, og klikk på Sett inn. Klikk på tredje linje Dato og klokkeslett. Velg deg en måte å sette datoen på, og trykk OK. For å komme tilbake til hovedteksten i dokumentet, setter du pila (pekeren) midt i hovedteksten og klikker to ganger i rask rekkefølge med venstre museknapp (eller trykk Lukk i firkanten som dukket opp idet du begynte med topptekst og bunntekst). Ettersom dette kan virke som en temmelig omstendelig prosedyre for bare å få inn en skarve dato, er det betimelig med ekstramuligheter på kjøpet. Etter å ha gått inn på topptekst og bunntekst, kan du ikke bare sette inn dato. Du kan for eksempel sette inn automatisk paginering (sidetall), navnet ditt, dokumentbeskrivelse eller hva som helst annet for den saks skyld. Om det skal stå til høyre, venstre eller midt på bestemmer du på vanlig måte med knappene. Et lite tips til slutt: Mange har sensitive opplysninger oppe på skjermen sin idet de får besøk på kontoret eller må stikke et annet sted raskt. For å unngå at andre får tilgang til dette på din pc, kan du låse den. Hold ned disse knappene på tastaturet samtidig: Ctrl + Alt + Delete. Klikk på Lås arbeidsstasjon. Dermed kan ingen se opplysninger som du har lagret, surfe på internett registrert som deg eller sende mail i ditt navn. Når du skal inn igjen, gjør du som det står: Trykk Ctrl + Alt + Delete samtidig og skriv inn brukernavn og passord. www-tipset Helsenett et helseleksikon på internett sier de om seg selv. Fagfolk fra en rekke forskjellige profesjoner har bidratt til en enorm mengde informasjon om sykdommmer og symptomer. Du kan enten klikke deg fram til det du leter etter, eller forsøke et direkte søk i informasjonsmengden. Av Trond G. Skillingstad Hojem Trykkeri - det tradisjonsrike trykkeriet i Namsos fyller år! Gjennom 75 år har vi vært en trofast leverandør av trykksaker i Nord-Trøndelag. Vi takker for tilliten og ønsker våre gamle og nye kunder et godt samarbeide også i årene som kommer. Hojem Trykkeri as Søren R.Thornæs veg 10 Postboks Namsos Telefon: Telefaks: E-post: Besøk våre hjemmesider på internett: FRESKMELDINGA

16 Hvitfrakkene må våge dialog Bli kjent med en journalist. Etabler kontakt, interesser deg for hva journalisten jobber med og hvordan han jobber. Leger i lokalsykehus kan ha store formidlingsmuligheter gjennom dialog med journalister i lokalavisen. Medisinstudentene Jon Andsnes Berg fra Namsos og Fridtjof Morten Jonassen fra Trondheim fastslår i sin hovedoppgave Trykksverte og hvite frakker at leger generelt lider av medieskrekk. På den annen side er journalisters kunnskapsnivå om medisinske spørsmål relativt lavt. For å bygge bro mellom to yrkesgrupper, som gjensidig er avhengig av hverandre for å tilføre befolkningen god helseinformasjon, mener femteårsstudentene at begge profesjoner må bli mer rause i kontakten med hverandre. Arrogante leger Leger har hatt ry på seg for å være arrogante, noe som også fremkommer i intervjumaterialet vårt. Det er alltid en årsak til at myter oppstår og etter hvert serveres som en sannhet. Historisk sett har ikke medisinske miljøer vært vant til å bli kikket i kortene av undersøkende journalister. Når journalisten plutselig sto utenfor legekontoret og ville ha svar på et kritisk spørsmål, beskyttet legen seg bak taushetsplikten. Det oppsto en utrygghet i medisinske miljøer som førte til at legen inntok en passiv og lukket holdning, og ble dermed oppfattet som arrogant. Flere av intervjuobjektene har pekt på dette. Vi tror at legers medieskrekk underbygger folks opplevelse av at leger er arrogante, fremhever Jon Andsnes Berg og Fridtjof Morten Jonassen. Hemmende Jantelov Legers medieskrekk bunner også i følgende utsagn fra en av legene som er intervjuet: Uansett hva du sier til en journalist, blir det håpløst generalisert og ugjenkjennelig på trykk. Duoen håper på større forståelse for journalistikken som vesen. Det er oppsiktsvekkende at en avis som Aftenposten bare har en journalist med helsefaglig utdannelse i sine rekker. Samme avis har 12 redaksjonelle medarbeidere med universitetsutdannelse innenfor økonomi, opplyser Fridtjof Morten Jonassen for tiden i praksis ved Sykehuset Levanger. Dessuten er leger lite rause overfor hverandre når det gjelder omgang med media. Det hersker en slags Jantelov i medisinske miljøer, du skal ikke stikke deg frem, eller du er ikke bedre enn meg. Mange leger har følt at kolleger godter seg når de fremstår i ufrivillig popularisert form, og vegrer seg for å ha kontakt med journalister igjen. Vær klar over at dette er med på å forringe helsejournalistikken, understreker de to. Misforhold Diagnosen deres er at helsestoffet lider av overfladiskhet, fokus på enkeltleger framfor systemfeil og mangel på kunnskap fra journalistenes side. Det er et voldsomt misforhold mellom kunnskapsnivå og stoffomfang innenfor helsejournalistikk. Så langt vi vet finnes det ikke en eneste medisiner i norsk presse. Det er ganske oppsiktsvekkende når vi samtidig vet at spesialiseringen innenfor det journalistiske fag, er økende. Aftenpostens økonomiavdeling har 12 personer med universitetsutdannelse innen økonomi. Samme avis har kun en person med helsefaglig bakgrunn i sin redaksjon, nemlig spesialsykepleier Anne Hafstad, fastslår Fridtjof Morten Jonassen. Leger som ressurs Vær raus med bakgrunnsinformasjon overfor enkeltjournalister i lokalavisen i helsefaglige spørsmål. Skap kontakt og plei kontakten. Du er en ressurs for journalisten fordi du sitter på kunnskap innenfor et fagområde som har stor leserinteresse, hevder Jon Andsnes Berg. Positiv utvikling Studentene konkluderer med at mye kan gjøres bedre hos både medisinerne og i dagspressen. Men det synes som om det har vært en positiv utvikling i begge leire de siste årene. Helsejournalistikken er blitt mer seriøs og troverdig, og legestanden har begynt å ta mediekontakt på alvor. En mulig vei til forbedring er bedre undervisning om mediekontakt for medisinerstudenter. For journalister blir det også nødvendig å spesialisere kunnskap for å bedre helsejournalistikken, avslutter de to. FRIDTJOF MORTEN JONASSEN Fra Trondheim Medisinstudent på femte året I praksis ved Sykehuset Levanger Allsidig presseerfaring 16 FRESKMELDINGA

17 Slakter fakultetets medieundervisning Begge medisinstudentene har selv presseerfaring. Jon Andsnes Berg som sportsjournalist i Namdals-Avisa og Fridtjof Morten Jonassen som journalist og fotograf, blant annet i Aftenposten og VG. Vi i helsevesenet må bli flinkere til å fortelle om hva vi holder på med. De gode nyhetene tilfaller ikke pressen ved passiv diffusjon (Dekanus Gunnar Bovim, NTNU Trondheim) Med bedre kunnskapsnivå blant journalistene kunne man kanskje unngå gjengangeren om kreftens snarlige løsning (Avdelingsoverlege Olbjørn Klepp, St. Olavs Hospital) Vi har naturligvis interesse av å få svar på om mediekontakt vektlegges i medisinstudiet ved NTNU, og på hvilken måte man legger opp undervisningen. Derfor deltok vi på avgangkullets forelesning om mediekontakt. Det var en selsom opplevelse, sier Jonassen. Vi kan gi vårt fakultet ros for svært mye. Men massiv angstbitersk utdriting av pressen i en forelesning, som i utgangspunktet skulle fungere som Valium mot vordende legers medieskrekk, er for dårlig, påpeker de to studentene samstemt. Vi ser med spenning frem til undervisningen i mediehåndtering neste år. Vi håper at utdanningsinstitusjonen vil vektlegge det faktum at det nå er viktigere enn noensinne at medisinstudentene får undervisning i mediehåndtering. Det som vi var vitne til holder ikke mål, avslutter duoen. Jeg tror media fremover vil dreie helseopplysningen slik at folks fortellinger og opplevelser vil utgjøre en større del av stoffet (Professor Per Fuggeli, Oslo) Generelt er selvhøytideligheten og troen på egen ufeilbarlighet i legenes rekker like stor som evnen til å ta selvkritikk er liten (Redaktør Bernt Olufsen, VG) Andsnes Berg og Jonassen gir fakultetets medieundervisning stryk. Det virker mot sin hensikt når den lille tiden som er avsatt til å forberede vordende leger på pressekontakt vies til å skjelle ut og latterliggjøre medieoppslag. Det fyrer bare opp under paranoide forestillinger, sier Jonassen. FAKTA JON ANDSNES BERG Fra Namsos Medisinstudent på femte året I praksis ved Sykehuset Namsos 10 år som frilanser i Namdals-Avisa Kolleger godter seg når man fremstår i ufrivillig popularisert form (Kreftforsker Hans E. Krokan, Trondheim) Leger er en ressurs for journalister fordi de sitter på kunnskap innenfor et fagområde som har stor leserinteresse, sier namsosing og medisinstudent Jon Andsnes Berg. Han er for tiden i praksis ved Sykehuset Namsos. FRESKMELDINGA

18 FAKTA SVEIN H. KARLSEN Født på Namdal sykehus i 1962, bodd på Toten i 30 år. Sjefredaktør i NA siden 1. oktober 1999 (nyhetsredaktør siden 1. mai 1997). Erfaring fra lederstillinger i en rekke aviser. Sjefredaktør Svein H. Karlsen tror det er mulig å øke kvaliteten på helsestoff i mediene gjennom bedre dialog mellom leger og journalister. Foto: Namdals-Avisa Etterlyser dialog og mer åpenhet Sjefredaktør i Namdals-Avisa, Svein H. Karlsen, tror på den enkle dialog for å bedre kvaliteten på helsejournalistikken i media generelt. Helsepersonell og journalister må snakke sammen, anstrenge seg for å bli kjent med hverandre, bli enige om kjøreregler og forsøke å forstå hverandres utgangspunkt for jobben man skal gjøre. Sykehusene, og spesielt leger, må bli mer åpne og våge å ha en grei dialog med oss i media. Vi kommer ikke særlig videre hvis ikke vi kan bistå hverandre på en positiv måte, sier avissjefen i Namsos. Vi stilte sjefredaktøren noen konkrete spørsmål basert på problemstillinger som legestudentene Fridtjof Morten Jonassen og Jon Andsnes Berg har belyst i oppgaven: Trykksverte og hvite frakker. Studentene (og flere av intervjuobjektene i oppgaven) hevder at det er et misforhold mellom kunnskapsnivået i redaksjonene og stoffomfang innenfor helsejournalistikk. Kommentar? Det kommer helt sikkert an på øyet som ser. I ei lokalavis med 15 kommuner og et hopetall med kilder, kan vi dessverre ikke ha en egen journalist med medisinsk utdannelse. Men vi har flere journalister med god kunnskap om sykehuset/helse etter mange år i bransjen. Vi har politiske skribenter med god innsikt i helsefaglige spørsmål men vi kan selvsagt bli bedre, og er takknemlig hvis sykehuset ser nytten av å tilby skolering. Til nå har sykehuset vært nokså restriktiv med tanke på å gi innsyn i hverdagen. Leger og andre helsearbeidere må godta at vi er satt til å formidle nyheter, kunnskap og informasjon på en tilgjengelig og forståelig måte. For journalisten er det derfor nødvendig å stille mange spørsmål, kanskje ofte dumme spørsmål, for å få fram svar vanlige folk forstår. Leger og andre må legge seg på hjertet at vi ikke har eksperter, og må forsøke å formidle sitt budskap deretter. Slik fungerer det også overfor andre yrkesgrupper. Medisinstudentene råder sine fremtidige legekolleger å skaffe seg en kontakt i lokalavisen, og skolere denne i helsefaglige spørsmål. Hva synes du om det? På sett og vis et godt forslag, men samtidig må legene akseptere at vedkommende både har turnus, ferie og annen fritid. Vedkommende er ikke alltid på jobb, og legene må godta at andre også skriver om temaet. Samtidig mener jeg det er viktig å legge seg på minnet at journalisten uansett vil ha det ideelle mål for øyet, slik at den faste journalisten også vil være kritisk. Hvis målet er å skaffe seg en nikkedukke, er innspillet dårlig. Hvis målet er å skaffe seg åpenhet, tillit og fortrolighet, er jeg fornøyd med forslaget. Generelt er nærhet og gjensidig respekt et godt utgangspunkt. Opplever lokalpressen at leger skjuler seg bak taushetsplikten for å unngå å svare på spørsmål? Dessverre møter vi innimellom den type leger. Nesten håpløst dårlig gangsyn hos enkelte. Selv enkle ulykker, der vi bare trenger å få vite at Mann i 30-åra fikk ubetydelige skader etter kollisjonen, pakkes inn og holdes unna offentligheten fordi legen har en forskrudd tanke om at han eller hun dermed bryter taushetsplikten. Tidvis opplever vi dessverre manglende sosiale antenner og sunn fornuft, heldigvis er det ikke ofte. De fleste håndterer oss greit, men generelt sett er det svært sjelden at leger har spesiell forståelse for vår samfunnsoppgave. Hvordan håndterer dere det, og hva vil du si til leger som fortsatt gjør det? Vi forsøker å ta det opp både med direktør, sjeflege m.m. De som ikke tilhører legestanden selv skyver på problemet, mens sjeflegen alltid tar oss på alvor. Men vi er usikre på hvor mye kunnskap om samfunnet generelt, og media spesielt, legestudentene får med seg fra skolebenken. Vi mener at også leger bør skoleres en smule i forhold til hvordan de skal håndtere media. Det er en fordel også for legene at de ikke ser på oss som spedalske, eller som et nødvendig onde. Vi stiller gjerne opp på samlinger med legene, der vi kan snakke sammen og utveksle erfaring og kunnskap. Mange leger hevder at uansett hva jeg sier til en journalist, blir det håpløst generalisert og ugjenkjennelig på trykk. Kan journalister imøtekomme leger med litt større presisjonsnivå? Ja, det kan vi men det betinger at legene snakker slik at vanlige folk forstår hva de sier. Faren for å bli upresis er overhengende hvis vi stadig må oversette fagspråk til godt norsk. Vi strekker oss alltid etter målet om å gjengi budskap korrekt, og vi korrigerer umiddelbart hvis det påviselig er gjort feil. Vi i Namdals-Avisa har generelt svært få tilbakemeldinger fra leger eller andre på sykehuset om at vi slurver og gjør en dårlig jobb. 18 FRESKMELDINGA

19 Leder i legerådet ved Sykehuset Namsos, overlege Jon Vea, mener at mediene skyter spurv med kanon når de kritiserer enkeltpersoner (les leger) for saker som bunner i organisatoriske og kompliserte systemforhold i norsk helsevesen. FAKTA JON VEA Kommer fra Terråk i Bindal Lege ved Sykehuset Namsos siden 1. januar 1979 Har arbeidet innen generell kirurgi, karkirurgi, gynekologi og ortopedi. Er i dag ortoped. Leder i legerådet siden 1995 Skyter spurv med kanon Leder i legerådet ved Sykehuset Namsos, overlege Jon Vea, har 23 års innsats for folks helse i Nord- Trøndelag bak seg. Det har gitt noen trefninger med journalister. Jeg har for det meste opplevd lokale journalister som ryddige og seriøse i omgang med helsestoff generelt og sykehuset spesielt. Men media på nasjonalt plan har en tendens til å skyte spurv med kanon. Det å kline en leges ansikt ut over førstesiden og med krigstyper fastslå at denne mannen har gjort noe fryktelig galt (Lærdalssaken på 90-tallet), er vanskellig å forstå. Spesielt når det viser seg i ettertid at innholdet i oppslagene ikke var presise. Det oppleves som fryktelig urettferdig at journalister kan smelle til med store overskrifter og slipper å stå til rette for det hvis de har gjort feil. En liten fluelort (dementi) på side tre rettferdiggjør ikke steiningen på førstesiden, hevder Vea. Leger har ry på seg for å være arrogante. Hvorfor? Noe av forklaringen finnes nok i et historisk perspektiv. Tidligere kom legene i stor grad fra finere strøk sørpå og snakket oslodialekt. De var oppdratt som enere fra barndommen, tok medisinsk embedseksamen og reiste ut i Distrikts-Norge for å redde landsbygda. Dette har snudd seg. I dag kommer de fleste leger fra alminnelige kår. De snakker samme språk som sambygdingene, og kommuniserer bedre med befolkningen. Etter hvert vil nok folks oppfatning av legers arroganse endres. Men det tar tid. Mange leger har medieskrekk. Hva kan vi i sykehusene gjøre for å gi medisinere større trygghet i omgang med journalister? Leger må bli flinkere til å omgås journalister. Trynefaktoren er ikke uvesentlig når en journalist er på jakt etter stoff, eller trenger kommentarer. Det er ikke så enkelt for en journalist å henge ut en lege når han vet at han treffer han på oldboystrening om kvelden. Der har vi store fordeler i et lite lokalmiljø. I tillegg må vi ta oss tid til å lese gjennom intervjumateriell hvor vi er sitert. Det er faktisk intervjuobjektet som eier egne uttalelser. Det gir oss rett til å korrigere feil og upresise formuleringer. Bør sykehusene jobbe mer bevisst med åpenhet overfor media? Absolutt. Sykehusene bør slippe journalistene inn og gi dem innsyn i hva vi holder på med. På den måten kan vi skape større trygghet og åpenhet overfor pasientene. Vi kan få en dobbeleffekt ved at journalistene øker kompetansen om sykehusdrift. Dermed kan man kanskje dreie fokus mer mot systemfeil og kritikkverdige forhold som har konsekvenser for langt flere enn den ene pasienten på venteliste. Vi kan også invitere en journalist på komplikasjonsmøte, hvor vi diskuterer felles oppgaver i forhold til pasienten. Det kan gi en god illustrasjon av det kompliserte pasientbildet vi daglig står overfor. I tillegg er det lærerikt for journalisten. Hva med legers taushetsplikt? Taushetsplikten skal ivaretas overfor enkeltpasienter, og der har vi som leger et stort ansvar. Vi skal bruke taushetsplikten for å ivareta pasienten. I åpne, små samfunn som vi har i Nord-Trøndelag, er dette spesielt viktig. Men leger bør ikke skjule seg bak taushetsplikten for å slippe å snakke med journalister. Hva kan en journalist lære av en medisiner i omgang med lesere/ pasienter? Medias aktører skal tenke over hvilken virkning det har på folk at man daglig slår opp uhyggelige historier om folks møte med helsevesenet. Det skaper angst og utrygghet hos pasienten. Jeg opplever stadig at pasienter gir uttrykk for angst. De spør gjentatte ganger om det jeg sier er riktig. Pasientene oppfatter ikke hva vi i helsevesenet vil og kan. Negative oppslag overskygger de mange tusen pasientbesøk som ivaretas på en god og skikkelig måte hver dag ved norske sykehus. Av og til skjer det også såkalte sensasjoner med positivt fortegn. Disse må vi blir flinkere til å få frem. Journalister bør i likhet med oss ha interesse av at landet har et godt fungerende helsevesen. Det oppnår vi ikke så lenge journalistene er så personorienterte. Pressen har også for liten kunnskap om årsaker til feil og kritikkverdige forhold i helsevesenet. Iallfall kommer ikke det frem i offentlighetens rom. Av Hilde Pettersen FRESKMELDINGA

20 DUELLEN Hvor lenge kan vi i vår verdighet vente på sykehusbehandling? Kan vi komme raskere inn hvis vi ligger på korridorene? Informasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge går i duell med avdelingsoverlege Ole-Petter Dahl fra Sykehuset Namsos. I stadig sterkere grad vil det være pasientens egen vurdering som avgjør hva som er uverdig ventetid. Tidligere ble stadige brudd på ventelistegarantien karakterisert som uverdig venting. Legens vudering og skjønn har hele vegen vært rådende ganske alene. Det medisinske skjønnet vil fortsatt viktig når vi skiller mellom verdig og uverdig, men hvis pasienten vender oss ryggen og finner en annen løsning på sitt problem, innebærer det at pasienten avgjør verdigheten på vårt tilbud. Det er denne utfordringen vi står overfor og det er den vi må møte. Hva er uverdig ventetid? Synnøve Farstad Ikke nødvendigvis. Jeg mener det var på høy tid med en organisasjonsendring i sykehusvesenet, samtidig som ansvaret ble klarere plassert enn før. Vi må organisere oss på en måte som gir mer helse for pengene som i dag går til sykehusene. Alle ansatte utfordres til å tenke kreativt og nytt. Vil mer penger til sykehusene gi kortere ventetid? Ja, det både kan vi og skal vi. Korridorpasienter er et særnorsk fenomen som ikke er uløselig. Vi skal vite hvorfor problemet oppstår og vi skal gjøre noe med det allerede i år. Kan vi redusere ventelistene uten pasienter på korridor? Helse Midt-Norge har satt tre mål: Økonomien skal under kontroll, pasienter skal ikke på korridor og uverdig venting skal bort. Når vi har oppnådd disse målene og samtidig har undersøkelser som viser at pasienter og pårørende er fornøyde med oss, skal vi si oss fornøyd. Når er krisen i Sykehus- Norge løst? 2002 er et overgangsår, men vi skal se bedring allerede i år. Innen årets utgang skal færre stå på venteliste for behandling på midtnorske sykehus. Det er enkelt å måle suksessen av dette. I løpet av 2003 skal mange grep være tatt som sikrer flere en god og rask behandling. Når kan vi si om den statlige overtakelsen av sykehusene er en suksess eller ikke? 20 FRESKMELDINGA

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører NKF - MEDIEHÅNDBOK 1

MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører  NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører WWW.KAMPSPORT.NO NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 Hvorfor er synlighet og en tydelig medieprofil viktig? Gjennom medieoppslag får samfunnet bedre forståelse for hva medlemsklubbene

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling NY PÅ NETT Enkel tekstbehandling Innholdsfortegnelse Tekstbehandling... 3 Noen tips for tekstbehandling...3 Hvordan starte WordPad?... 4 Wordpad...4 Wordpad...5 Forflytte deg i dokumentet... 7 Skrive og

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune

Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune Kommunikasjonsstrategi for Vestvågøy kommune 1 Innholdsliste Forord... s. 3 Utfordringer/hovedprinsipper... s. 4 Kommunikasjonsmål eksternt/internt... s. 5 Retningslinjer for mediehåndtering... s. 5 Retningslinjer

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

KONTROLL INSIDE MSOLUTION

KONTROLL INSIDE MSOLUTION KONTROLL INSIDE MSOLUTION Forandre renholdsteam eller renholdsdager på oppdrag I denne brukerveiledningen skal vi bruke bytte renholdsdager. Det skjer jo at vi bytter renholdsdager eller team på kunder.

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Mellom visjoner og virkelighet. Mulighet og krav til ledelse sett fra arbeidsgiversiden i sykehus det umuliges kunst?

Mellom visjoner og virkelighet. Mulighet og krav til ledelse sett fra arbeidsgiversiden i sykehus det umuliges kunst? Mellom visjoner og virkelighet Mulighet og krav til ledelse sett fra arbeidsgiversiden i sykehus det umuliges kunst? Disposisjon Presentasjon av organisasjonen visjoner lederansvaret i sykehuset hvordan

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hvordan skal vi få bedre åpenhetskultur i helseforetakene?

Hvordan skal vi få bedre åpenhetskultur i helseforetakene? Hvordan skal vi få bedre åpenhetskultur i helseforetakene? Hvorfor valgte Helse Midt-Norge åpne styremøter? Informasjonsdirektør Synnøve Farstad Det regionale styret la sterke føringer Åpenhet som rettesnor

Detaljer