Lær medias spilleregler Side fresk. Medisinstudenter råder fremtidige kolleger i hvite frakker:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lær medias spilleregler Side 16 19. fresk. Medisinstudenter råder fremtidige kolleger i hvite frakker:"

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Medisinstudenter råder fremtidige kolleger i hvite frakker: Lær medias spilleregler Side 16 19

2 2 FRESKMELDINGA

3 Freske saker Endelig er vi på banen med et ferskt og helt nytt internmagasin for Helse Nord-Trøndelag. Etter at Visitten og ISI-nytt ble borte, merket vi hvor mange av dere som hadde et forhold til bladene. Vi får spørsmål om neste nummer kommer snart og mange kolleger har kommet til oss med gode historier fra sykehusene som de vil at andre skal få ta del i. To stolte sykehus i hvert sitt distrikt smelter sammen til en organisasjon med felles mål og felles skjebne. Vi trår til samtidig. FreskMeldinga overtar arven etter ISI-nytt og Visitten. Det skal være et internmagasin for og av medarbeiderne i Helse Nord- Trøndelag. Hva vil vi med FreskMeldinga? Først og fremst skal magasinet løfte fram litt av alt det positive som skjer i helseforetaket. For å legge lista med en gang, kan vi si med Olav Duun: Eg vil taka folket og syna dei fram. På denne måten ønsker vi å skape et magasin som gir mening og hygge. Men fortvil ikke: Magasinet er ikke en megafon for topptrioen. Redaksjonelt har internmagasinene vært temmelig fristilt i forhold til ledelsen ved sykehusene. FreskMeldinga skal ikke bryte denne tradisjonen. Her skal du få freske meldinger som gir grunnlag for debatt. Du skal få saker som er kontroversielle og vanskelige, ikke bare de rosenrøde historiene. Vi ønsker et levende og engasjerende internmagasin som evner å vekke følelser, servere gode historier og som er med på å dyrke fram fellesskapsfølelsen på tvers av sykehusene. Har du et freskt tips? Gi oss et hint! Direktørene har fått sin faste spalte i FreskMeldinga. Vi skal bli kjent med en ny ledelse, og vi vil formidle hvilke tanker de har om Helse Nord-Trøndelags framtid. FRESKMELDINGA Nr. 1 mai 2002 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF I redaksjonen: Hilde Pettersen, 7600 Levanger e-post: tlf.: Trond G. Skillingstad, 7800 Namsos e-post: tlf.: Sats og layout: Trio Media, 7800 Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl. Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned eller redigere mottatt stoff. Innlegg står for innsenderens eget syn og deles ikke nødvendigvis av redaksjonen. INNHOLD: Leder Direktørspalten Forsker på sin hals Nytt og navn Pasient eller kunde Kunsten EPJ bedre enn ventet Bevegelig arbeidstid PC-tipset Trykksverte og hvite frakker Duellen Kutter i strømregninga Akutt-team Smånytt Topp 3 i HNT Nybygg i Levanger Nyansatte og jubilanter På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØR-SPALTEN Hvordan skal vi gi pasientene et stadig bedre tilbud? Vår verden er kraftig forandret i løpet av det siste halvåret. Staten er kommet inn som eier og har ambisjoner om å styre. Sykehusene i Nord-Trøndelag er samtidig samlet til ett, etter 150 år hver for seg. Pasientene kan fritt velge sykehus ved planlagt behandling. Spesialiseringen går ufortrødent videre i minst samme tempo som før. Mange ser dette som et trusselbilde. Nettopp derfor er det viktig at vi stiller det riktige spørsmålet: Hvordan skal vi gi pasientene et stadig bedre tilbud? Det handler nemlig langt mer om muligheter i utviklingen enn om trusler. Den sterke lojaliteten dere som ansatte har hatt til våre sykehus ønsker vi skal smitte over på Helse Nord-Trøndelag, slik at alle dyktige medarbeidere får utløp for sitt engasjement og sin kreativitet. Vi er blitt et foretak med over ansatte og et budsjett på 1,2 milliarder kroner. Dette gir helt andre muligheter enn vi før hadde hver for oss. Som ledelse ønsker vi å kommunisere godt med dere. Dere skal oppleve det som mulig å fange interesse og oppmerksomhet med nye innspill. Samtidig ønsker vi å kommunisere visjoner og planer og bygge identitet rundt Helse Nord-Trøndelag. På denne måten håper vi at vi sammen kan skape et bedre helseforetak for befolkningen og pasientene. Dette er en av årsakene til at vi som ledelse slår fast at vi skal være: Synlige Helhetsbevisste Kommuniserende Delegerende/desentraliserende Utfordre oss på dette! Holder vi det vi lover? Vi går fra to til ett. Utfordringene er mange. Det handler om alt fra kulturbygging til å skape en enhetlig ledelse på flere nivå i foretaket. Noe har allerede skjedd, slik som å etablere en enhetlig toppledelse i foretaket. Vi er tre, samt klinikk- og avdelingsledelse, som skal arbeide sammen i et team med oppgaver på tvers av enhetene i foretaket. Sammenslåingen i Nord-Trøndelag har på mange måter overskygget debatten om statlig overtakelse. Organisasjonsmessig tilhører vi nå et konsern, Helse Midt- Norge RHF. Til sammen er vi mennesker i Midt-Norge. Vi er sju helseforetak og over medarbeidere. Pasientene kan velge fritt mellom foretakene i regionen, eller de kan velge helt andre foretak i landet. Dette skaper en vanskelig balansegang. Foretakene i konsernet må trekke veksler på hverandre, men i bunnen kommer vi ikke unna at vi er i konkurranse med hverandre, både om pasienter og om personell. Styret har satt opp utvetydige krav til oss for 2002: Uverdige ventetider skal bort Korridorpasienter skal ikke forekomme Økonomien skal komme under kontroll Mange mener at dette er krav som er mest myntet på andre. Kravene er imidlertid svært krevende å oppfylle også for oss. Alle våre medarbeidere må se hovedmålsettingene samtidig som vi sammen gjør alt for å innfri dem. Det skal vi makte sammen! 4 FRESKMELDINGA

5 Hvordan finner du ut hvilke bakterier som gjør pasienten syk? Reseptarstudentene Bodil Bangsund (til høyre) og Mona Nilsen fikk for første gang sette teorien ut i praksis på Mikrobiologisk laboratorium ved Sykehuset Namsos. Forsker på sin hals Reseptarstudentene sådde ut bakterier og fikk i oppdrag å finne ut hvilke bakterier det handlet om. Når prøvene kommer fra egen hals, kan man få seg en overraskelse. De tok prøver fra halsen og fikk dermed se hvor mange og ulike bakterier som finnes der. Mange ble nok overrasket, men det er jo nettopp denne bakteriefloraen som gjør at vi er friske, sier bioingeniør Kjersti Holm ved Sykehuset Namsos. Blir mer kjent Gjennom ni kvelder har hun tatt imot Namsos sine første reseptarstudenter, og gitt dem sjansen til å prøve ut ting i praksis på Mikrobiologisk laboratorium ved sykehuset. Selv om utallige presseoppslag henter historier fra denne typen laboratorium, er det få som vet hva som foregår bak forbudsskiltene. Vi er veldig glade for å få sjansen til dette samarbeidet med HiNT. Det er en måte å gjøre et spennende, men lukket, fagområde litt mer kjent. Det står jo Adgang forbudt overalt rundt oss, ler Holm. Hammerfest Namsos Vil du bli reseptar, har du to muligheter i Norge: Studere i Oslo eller i Namsos. Mona Nilsen er en av dem med lengst reiseveg. Sist høst kom hun nemlig fra Hammerfest til Namsos for å bli reseptar. Etter 30 timer på skolebenken om mikrobiologi, synes hun det er spennende å teste ut kunnskapen i et sykehuslaboratorium. Ja, det er artig, men vanskelig også, sier Nilsen. Det blir mer interessant når vi får prøve ut teorien i praksis. Vi lærer raskere når vi får prøvd det ut, supplerer Bodil Bangsund. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

6 Freskt navn fra Hagen Han tenkte først på SykMeldinga, inntil de positive tankene tok fullstendig overhånd. Assistentlege Håvard Hagen foreslo FreskMeldinga og stakk av med seieren i navnekonkurransen. Det kan være verdt en repetisjon: Det du sitter med i hendene er arvtakeren etter Visitten og ISI-nytt, internmagasinene ved Namdal og Innherred sykehus. At barnets nye navn er FreskMeldinga, har assistentlegen på Sykehuset Namsos mye av skylda og æren for. Bare to forslag var kommet på intranett da jeg var inne, og jeg tenkte at jeg måtte finne på noe. Først tenkte jeg på Sykmeldinga, men det ble litt for mye sykdom. Det ble mer positivt med Freskmeldinga. Det spiller både på helse og på nyhet, sier Hagen. Rett skal være rett. Hagen foreslo Friskmeldinga med i. Fagjuryen bestående av Hilde Pettersen, Torstein Rønningen, Wenche Dehli og Trond G. Skillingstad tok en trøndersk vri med e, uten at det fikk konsekvenser for Hagens ubestridte seier i konkurransen. Jeg lurte jo litt på om noen hadde rappet ideen og bare endret en bokstav, ler Hagen. Den lenge ukjente premien viste seg å være en boksjekk på 300 kroner, celebert overrakt av konstituert assisterende administrerende direktør i Hege Sørlie. Av Trond G. Skillingstad Hege Sørlie overrekte en boksjekk som bevis på Håvard Hagens kreativitet. Her får du en usensurert oversikt over kreativiteten En åpen hånd, Lars Espen Haugan En hjelpende hånd, Lars Espen Haugan i samarbeid med Torill Nyseter På forslaget En hjelpende hånd har også Harald Hansen hatt en sterk finger med i spillet Friskmeldinga, Håvard Chr. Hagen, med.avd, Sykehuset Namsos Sykehus Nytt, Fysikalsk avd. (Arne Ola) Puls, Fysikalsk avd. (Arne Ola) HF-Nytt, Fysikalsk avd. (Arne Ola) Magasinet, Fysikalsk avd. (Arne Ola) Informasjonen Hov, den er også innsendt av Fysikalsk avd. Foretaksslarven fra Blodbanken Midtfokus fra Blodbanken Namsos HF-bla e fra mikrobiologen Ad libitum (Efter behag), Geir Tore Buvarp Helse Posten, Helge Gundersen Sengeposten, Helge Gundersen Helse-INFO, Helge Gundersen HNT-nytt, Mette E. Leira Nordtrønderhelsa, Blodbanken Namsos Le Na, Edel H Sundfær Åpen Post, Victor Valderaune Ryktebørsen Anne Sviggum/Victor Valderaune Ny-Nytt Victor Valderaune Carpe Diem (Grip dagen), Tore Guntvedt Dumela (Setswana og betyr God dag ), Tore Guntvedt Sykehusblekka, av Kristian Børstad Bindeleddet, Huub Jonkers NA-LE POSTEN, Arnfinn Jacobsen Bindersen, Tonje Forreløkken, Med. skrivekontor Fellesposten, Tonje Forreløkken, Med. skrivekontor LENA POSTEN, Victor Valderaune Midt-nytt!, Tonje Forreløkken, Med. skr Nerven eller Nervenytt, Stein Guddingsmo Sykehusbulletengen, Stein Guddingsmo Alfanytt først med det siste, Stein Guddingsmo Nyheter for alle, Stein Guddingsmo Trøndernytt Helsenytt Levanger Namsos, Stein Guddingsmo Sykehusnytt Levanger Namsos, Stein Guddingsmo Hospitalnytt, Stein Guddingsmo Kretsløpet, Åse Berg Innsiden, E.R. Hanssen Kompressen, Åse Berg Journalen På trykk! Infonytt, Med. skrivekontor Nerven, Olaug Husby Cella Kilden, Olaug Husby fakta, Olaug Husby Metropol n, Bente Oldren, FoU avd. Dromedar n, Bente Oldren, FoU avd. Pulsåra, Bente Rømo Søreng, FOU-avdelingen Tilstandsrapporten, Bente Rømo Søreng, FOU-avdelingen Oss imellom, Åshild W. Selmer Ordet, Åshild W. Selmer Blikk som felles begrep for alle aviser/brev etc. HelseBlikk (NT husstander), InnBlikk (internavis), SkråBlikk (nyhetsbulletin), Side/SamBlikk (kommuneinfo) Midt-Nytt, Lilly Kveli, nev. pol. Felles-Nytt, Lilly Kveli, nev. pol. TrønderHelsa som gjennomgående hovednavn med tilføyelser:...i fylket,...i kommunene,...i foretaket,...på sykehuset (alt etter hva som er målgruppen for nyhetsorganet) Fellesposten, Lilly Kveli, nev. pol. HelseVisitten NT, Frode Flobak De første forslagene er de klart beste. Lars Espen Haugan Sykeposten HNT Høreluren HNT internt (internbladet), eksternt (kommunene) Ny Helse, Erik Ulseth Apollon, Asgjerd Valstad Forum, Asgjerd Valstad Bølgen, Asgjerd Valstad Veiviseren, Asgjerd Valstad Tore Hund s brev, Asgjerd Valstad 6 FRESKMELDINGA

7 NETT OG PAPIR Etter noen måneder med dårlig stell, begynner det nå å flaske seg på nyhetsfronten for Helse Nord-Trøndelag. Sykehusenes tidligere nyhetsbrev og magasin fikk en brå stans ved årsskiftet. Med FreskMeldinga har vi utviklet arvtakeren etter Visitten og ISI-nytt. FreskMeldinga vil komme ut rundt fem ganger per år. Den vil bli distribuert hjem til alle ansatte, samt til andre sykehus. For å komme med ideer og innspill ta kontakt med Hilde Pettersen eller Trond G. Skillingstad. Vi introduserer samtidig et nytt nyhetsbrev for Helse Nord- Trøndelag. Mens FreskMeldinga vil ha mer reportasjepreg, vil nyhetsbrevet KjappMeldinga bære mer preg av harde nyheter som skal oftere og raskere ut til alle medarbeidere. På nett er vi både kommet lenger og kortere. Helse Nord- Trøndelag har fått eget nettsted, og dette utvides stadig. På finner du blant annet ventetider, strategiske dokumenter og pressemeldinger. Her er også lenker til sykehusenes gamle nettsteder som fortsatt er svært sentrale. En relativt omfattende prosess må gjennomføres for å smelte sammen sykehusene i ett felles nettsted. En tilsvarende jobb i mindre skala står for tur på intranett. Hittil er det åpnet for tilgang til intranett mellom Namsos og Levanger, men resultatet skal bli ett felles intranett i foretaket. Av Trond G. Skillingstad Kjapt gikk det ikke, men nå er vi på plass med papirnyheter. FRESKMELDINGA

8 Fra helse til servicetjeneste? Er pasienten blitt til kunde? Får vi velpolerte sykehus som lokker oss med lekker staffasje og usikkert innhold? Er det primærlegene som nå sitter med trumfen? Service på sykehus er satt i fokus i denne utgaven av FreskMeldinga. Av Trond G. Skillingstad De bestiller, vi leverer tjenester hos oss som sitter med nøkkelen til Helse Nord-Trøndelags framtid, enten dette er pasienter, primærleger eller eieren vår. Samtidig skal vi selvfølgelig ha en selvstendig mening om hvordan systemet bør fungere, og forsvare kvalitet og verdighet på vegne av pasientene, sier Tessem. At vi må tenke service på en helt annen måte, er ikke noe som bør komme overraskende på noen. En rekke endringer rundt sykehusene har ordnet det slik at sykehus kan velges bort når det gjelder planlagte tjenester, sier administrerende direktør Reidar Tessem. Forbrukernes valg Tre forandringer i senere tid ligger til grunn. For det første kan pasienter velge hvilket sykehus i Norge de ønsker planlagt behandling på. En egenandel på 400 kroner er inngangsbilletten til å velge bort det tradisjonelle lokalsykehuset. Tessem ser også den statlige overtakelsen som en viktig faktor: Staten må nå vise seg bedre enn fylkeskommunene til å drive sykehus, og må derfor satse ekstra i de foretak som gir mest og best behandling for pengene. I tillegg skjer det noe med oss alle. De offentlige velferdsgodene, slik som sykehustjenester, blir mer og mer sett på som et Pasientene skal få service som om de var kunder. Foretaksplanen for Helse Nord-Trøndelag setter høye mål: Noen bestiller, vi leverer. rettmessig krav fra oss skattebetalende forbrukere. Vi ønsker å velge de som gir oss mest igjen for pengene, sier Tessem. Kunden har rett Det er slett ikke bare pasienter som står i høysetet i foretaksplanen. Helse Nord- Trøndelag skal gjøre flere til lags, spesielt primærlegene og eieren, Helse Midt-Norge. Vi skal ha et kundeperspektiv i den service vi gir til de som etterspør tjenestene våre (pasienter, pårørende, primærleger osv). En pasient er fortsatt pasient, men skal oppleve en service på et nivå som er vanlig overfor kunder i annen tjenesteyting, heter det i foretaksplanen. Mange har opplevd det umulig å styre helsevesenet. Er det markedets usynlige hånd som nå skal forme sykehusvesenet? Både ja og nei. Vi som jobber i sykehus må forstå at det er de som bestiller Mye på gang Han er ikke i tvil om at mer fokus på bestiller-rollen vil gi et bedre behandlingstilbud i sykehusene. Noen grep er allerede satt i gang, andre er undervegs. Her er noen av tiltakene: Styrket samarbeid med førstelinjetjenesten Styrket samarbeid med brukerorganisasjoner Lett tilgjengelige og oppdaterte ventetider Brukerundersøkelser for kontinuerlig forbedringsarbeid i avdelingene Kartlegging av pasientflyt: Når må pasienten vente og hvorfor? Kommunikasjon internt og eksternt hva kan forbedres? Når aldri mål I historisk perspektiv skjer det voldsomme forandringer med oss nå. Vi har fått ny eier, sykehusene i fylket er gått sammen til ett, pasientene har fått klarere rettigheter og mer makt. Vi makter nok ikke å gjøre alle nødvendige endringer på en gang, og vi må finne måter å få engasjementet og kreativiteten hos alle de ansatte til å bli drivkraften i forbedringsarbeidet, sier Tessem. Og når er Helse Nord-Trøndelag i mål? Vi kommer aldri i mål. Verden forandrer seg, og vi må forandre oss med den. Omstilling kommer heller til å bli regelen enn unntaket framover. Det er spennende, og de ansatte får muligheten til å påvirke hvordan vi skal møte framtida, sier Tessem. 8 FRESKMELDINGA

9 Borte som hjemme Feiringklinikken kan skilte med et usedvanlig godt renomme. Og det handler ikke bare om faglig kvalitet. Pasientene får hotellstandard. Service fordi pasienten fortjener det. Det kan være mottoet for informasjonssjef Arvid Libak når han setter sitt preg på Feiringklinikken. Du har kanskje sett den enkle, røde rosen som står i en vase ved siden av en hjerteopererts seng. En hilsen fra Feiringklinikken, heter det. Det handler nemlig ikke bare om å gi god faglig behandling. De tenker service gjennom hele oppholdet. Vi forsøker å gjøre det så trivelig mulig, sier informasjonssjef Arvid Libak. For mye markedssmak Feiringklinikken er et ideelt aksjeselskap med 250 ansatte. De tar seg av en pasientgruppe; pasienter med hjerteproblemer. I det private snakker man om kunder. Har dere pasienter eller kunder? Kundebegrepet har for mye markedssmak i seg. Vi har pasienter som vi forsøker å gi god behandling og et godt opphold, sier Libak. Grunntanken er enkel: Sykehuset er pasientens hjem når han eller hun er på sykehuset. Oppholdet skal gjøres så hjemmekoselig som mulig. Pårørende kan bo i hotellet i sykehuset for en billig penge, og være sammen med pasienten så mye de ønsker Resepsjonen som møter folk når de kommer, bærer lite preg av sykehus Etter operasjonen får alle enerom, hvor de kan ta imot besøk Ferdigbehandla pasienter bruker egne klær for å føle seg mest mulig som hjemme Pasientene fortjener like god service som man for eksempel får på et hotell, mener informasjonssjefen Libak startet ved Feiringklinikken for halvannet år siden. Han har generelt jobbet med å gjøre klinikken mer kjent både hos myndigheter, organisasjoner og fylker. Hovedinnsatsen er rettet inn mot Akershus og Hedmark, og innsatsen bærer frukter. Vi har gjort en stor undersøkelse, blant annet på hvorfor pasienter kommer til Feiring. I det store og hele er det henvisende lege som tar initiativet. Men i Akershus og Hedmark ser vi at pasienten langt oftere selv har tatt initiativ til å komme til oss, sier Libak. Krever mer enn kundeservice Det er ikke lenge siden pasientene sto med lua i hånda og forsiktig spurte herr doktor om hjelp. Den tid er forbi. Generalsekretæren i Norsk pasientforening, Ingeborg Traaholt, er klar i talen. Hun har selv vært med på å få inn kundebegrepet i helsesektoren, nettopp for å øke servicen. Men pasienten skal ikke bli en hvilken som helst kunde. I tillegg til kundebegrepet skal vi fokusere på alt det andre som vi har med oss fra før i pasientbehandlingen. Vi skal ikke glemme omsorgsfunksjonen, etikken og varmen som pasientene trenger. Men i tillegg til dette må helsevesenet bevisstgjøres på at de skal yte service overfor den som skal ha utført en tjeneste, mener hun. Etterlyser ydmykhet Ifølge Traaholt er det på høy tid at servicen overfor pasientene blir tatt på alvor. Det er ikke lenge siden pasienten sto med lua i hånda og forsiktig spurte herr doktor om hjelp. Den tid er forbi. Nå har pasienten rettigheter, og vi har et lovverk som forplikter leger og annet helsepersonell. Det er på høy tid at helsevesenets medarbeidere utviser en smule ydmykhet i møtet med pasientene, brummer Traaholt på pasientenes vegne. Service suksessfaktor Generalsekretæren i Norsk pasientforening får jevnlig henvendelser fra pasienter som opplever helsevesenet som sidrumpa og for dårlig til å informere og veilede dem. Et eksempel på god service er at pasientene får informasjon. Det kan dreie seg om alt fra hvilke medisiner som er best egnet for hans plager, eller når sykehusets kantine er åpen. Når pasienten fritt skal velge sykehus, vil god service bli en av suksessfaktorene for dem som lykkes å trekke til seg store pasientgrupper, tror hun. Når pasienten fritt skal velge sykehus, vil god service bli en av suksessfaktorene for dem som lykkes å trekke til seg store pasientgrupper, sier generalsekretær i Norsk pasientforening, Ingeborg Traaholt. FRESKMELDINGA

10 Bestilleren brummer Trygt, godt og raskt. Det er kravene fra kommunelegen i Overhalla, Per Tvete. Han er ganske fornøyd. Men ikke helt. Kanskje burde sykehusleger hospitere i primærhelsetjenesten? Kommunelege Per Tvete tror det er litt av hvert å lære. Han får gode råd når han trenger dem. Pasientene hans har et nært tilbud med høy kompetanse. Men forstår egentlig sykehuslegene godt nok hva som foregår der ute? Ut i bushen Tvete er nemlig blitt skremt over at enkeltavdelinger ikke tar henvisningene hans på alvor. Selv om han gir noen pasienter høyere prioritet, trenger det knapt å få noe utslag på prioriteringen innenfor sykehusets vegger. Det viser en mangel på forståelse på hva vi driver med, sier Tvete. Han presiserer at det store bildet er annerledes. Likevel tolker han dette som et utslag av uvitenhet om førstelinjetjenesten. Vi vet mye om allmennpraktiserende som hospiterer på sykehus. Jeg tror sykehusleger burde praktisere i førstelinjetjenesten. Slik kan de se at verden har gått framover blant oss allmennpraktiserende ute i bushen, sier Tvete. Nært er best Og skulle sykehuslegene ha tjeneste i førstelinjen, kunne de sjekke om pasientene er blitt de kunnskapsrike, krevende konsumentene som de etter sigende skal bli. Tvete har ennå ikke sett dem. Pasientene har et klart ønske om å komme til nærsykehuset sitt, og bruker eventuelt Levanger når det er snakk om en second opinion, sier Tvete. Ingen har så langt kommet med utskrift av ventetider under armen og bedt Tvete henvise dem til et annet sykehus. Men han har sjekket ventetidene selv. Jeg har ikke funnet noen vesentlige forskjeller, og synes Namsos kommer godt ut, sier Overhalla-legen. TRONDHEIM Reina 8, 7042 Trondheim Telefon Telefaks LEVANGER Sjøgata 33 C, 7600 Levanger Telefon Telefaks NAMSOS Axel Sellægs vei 7, 7800 Namsos Telefon Telefaks E-post: 10 FRESKMELDINGA

11 Et tre i Namdalen VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga vil i hver utgave presentere en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. Gløshaug kirke, Gartland. I Olav Duuns rike. Namdal sykehus Det starter i underetasjen med bergkunst fra 6000 år før Kristus og vokser seg opp trappegangen på Sykehuset Namsos gjennom ulike tider og ender i femte etasje med bilder fra vår tid. Et tre i Namdalen av Åse Føinum er en vakker reise i tid. Stopp et øyeblikk neste gang du går trappa og nyt detaljene hvor Føinum har vevet inn fragmenter fra Namdalens spennende historie og kultur. Engelske laksefiskere på Grong gård. FRESKMELDINGA

12 ELEKTRONISK Bedre enn ventet Barneavdelingen ved Sykehuset Levanger er kommet lengst i innføringen av elektronisk pasientjournal. Avdelingen er pilot sammen med psykiatrisk klinikk. Det virker veldig rasjonelt. Sammenlignet med måten vi har jobbet på tidligere, er EPJ langt enklere og mer effektivt, mener EPJ-eksperten i barneavdelingens kontoravdeling, Rita Myhre. Begeistringen er ikke mindre blant legene Så langt har det gått bra, egentlig bedre enn forventet, fastslår overlege Bjørn Myklebust. Kontorpersonellet ved barneavdelingen er altså i gang med å skrive direkte i EPJ, og de samhandler elektronisk med legene. Sistnevnte signerer elektronisk. Det er likevel slik at man i innføringsperioden må kjøre dobbelt, altså jobbe både elektronisk og med papir. Den elektroniske pasientjournalen vil erstatte papirjournalen først når systemet er innført over hele sykehuset og det er medisinsk forsvarlig å jobbe bare elektronisk. Anslagsvis vil det ta 2 3 år. Som en ekstra sikkerhet for at papirjournalen er oppdatert i tiden fremover, vil journalarkivet nå gå inn i EPJ og bruke funksjonen oppdater papirjournal når papirjournalen kommer inn på journalarkivet. Rita Myhre ved barneavdelingens kontoravdeling skriver direkte inn i EPJ og trykker på en knapp......og vips; så legger journalnotatet seg i overlege Bjørn Myklebust sin arbeidsliste. Han henter opp notatet, leser og tilføyer/endrer direkte på skjerm før han signerer elektronisk. Fascinerende enkelt. EPJ i praksis 1. Legen leser inn diktat som tidligere. 2. Kontormedarbeideren skriver inn journalnotat o.a. direkte i EPJ. 3. Journalnotatet legger seg på legens arbeidsliste hvor legen får opp dokumenter som ligger til godkjenning. Legen henter opp dokumentet og leser gjennom det. Han kan rette, tilføye eller endre tekst direkte i dokumentet og signerer elektronisk når alt er OK. Legen slipper å hente papirjournalen for å gjøre denne operasjonen. Alt foregår på PC-en. 4. Kontormedarbeideren kompletterer papirjournalen og sender ut brev til fastlegen og pasienten. 5. Journalnotatet i papirform blir liggende i papirjournalen inntil videre. 12 FRESKMELDINGA

13 PASIENTJOURNAL Imponert over ansattes iver Mandag 8. april var en milepæl ved Sykehuset Levanger. Da startet innføringen av et lenge etterlengtet verktøy for leger og andre som jobber tett opp mot pasientene. Elektronisk pasientjournal har vært en drøm i det fjerne for mange i det kliniske miljø ved sykehuset. Jeg er virkelig imponert over folks iver og den positive ånd som hersker i de avdelingene som er i gang med innføringen, sier Paul Georg Skogen i prosjektgruppa ved Sykehuset Levanger. Tross noen småproblemer den første uka, synes jeg vi har kommet godt ut av starten, bedyrer han. Til daglig er Skogen overlege ved barneavdelingen. Ettersom det var piloten ved Sykehuset Levanger, har prosjektmedarbeideren fått teste hvordan EPJ fungerer i praksis. Erfaringen så langt er positiv. Vi må imidlertid være inneforstått med at EPJ i lang tid fremover vil gi oss noe dobbeltarbeid. Det innebærer blant annet nye papirrutiner. Det tar tid å gi alle brukerne nødvendig opplæring. I tillegg vil det ta noe tid før EPJ blir godkjent som gyldig journalsystem, fastslår han. Hvor lenge må vi ha med oss papirjournalen i sykehuset? Det er vanskelig å anslå presist. Det er avhengig av at: 1) scanning for historisk og fortløpende papirbasert dokumentasjon er avklart og i funksjon. 2) at journalen har blitt fylt av innhold som er tilstrekkelig til å kunne behandle pasienten ut fra. Dette gjelder særlig kronikerne. Erfaring fra andre steder tyder på at 2 3 år er nok til at EPJ kan brukes som eneste journalsystem. 3) at alle avdelingene på sykehuset er i gang med systemet og kan samhandle elektronisk Det arbeides nå for å finne løsninger slik at andre systemer som Labsvar, PACS/røntgen, EKG-kurver og så videre kan integreres i EPJ. En nasjonal gruppe jobber med å utvikle en standard for hva som skal ligge i sykepleiedokumentasjonen. Det antydes at dette kan være på plass til høsten. I tillegg er det gitt signaler til kommunene om at de må starte forberedelser med å lage mottakersystem for elektronisk henvisning og elektroniske epikriser. I Trondheim er man i gang med et prøveprosjekt hvor St. Olavs Hospital og to tre legesenter tester ut dette. 10. juni i Namsos 10. juni er den magiske EPJ-dato ved Sykehuset Namsos. Da starter innføringen ved psykiatrisk avdeling, hvor kontorpersonell, leger og psykologer tar i bruk elektronisk pasientjournal. Vi har forberedt oss godt og har nylig gjennomført den siste opplæringen med de som skal i gang. Vi har trukket veksler på Levanger som er pilot. Det har vært nyttig for oss. Nå sjekker vi at alle PC-er og skrivere er tilpasset og tilrettelagt for EPJ-start, opplyser prosjektleder for EPJ i Namsos, Helge Gundersen. I midten av september skal, i første omgang, skrivetjenesten (kontorpersonell) i somatisk klinikk ta i bruk EPJ. Deretter vil DPS i Nærøy bli koblet opp via egen linje. Jeg ser frem til å komme i gang. Vi har bak oss en lang forberedelsesfase. Jeg er overbevist om at EPJ blir et godt verktøy. Det er imidlertid viktig å ha et langsiktig perspektiv, for vi har bare fyrt av første trinn på raketten. Det vil gå noen år før vi kan høste rasjonaliseringsog effektiviseringsgevinsten fullt ut, sier Gundersen. Victor Valderaune og Anne Sviggum har ansvar for EPJ-opplæringen ved Sykehuset Namsos og får ros av prosjektlederen for fremragende innsats. Prosjektlederen i Namsos roser de ansvarlige for opplæringen for godt arbeid. Vi er avhengige av god opplæring for å få med oss medarbeiderne. Jeg synes brukerne har vist stor vilje til å lære verktøyet. Det er et godt tegn, mener Helge Gundersen. Av Hilde Pettersen FRESKMELDINGA

14 Stor interesse for bevegelig arbeidstid Han syntes det var spennende med bevegelig arbeidstid, men hadde ikke trodd at så mange andre syntes det samme. Avdelingssykepleier Frode Båtnes blir ringt opp av folk fra hele landet som vil vite mer. Psykiatrisk post 2 i Namsos innførte bevegelig arbeidstid. Visitten skrev om saken. Da begynte telefonen å kime hos avdelingssykepleier Frode Båtnes. Jeg har fått veldig mange telefoner fra hele landet. De har sett eller hørt om artikkelen, og ringer for å vite mer om bevegelig arbeidstid og hvilke erfaringer vi har gjort, sier Båtnes som er overrasket over den store responsen. Spør ansatte og brukere Turnusen ble kastet på båten til fordel for individuelle arbeidsplaner i fjor høst. Fire perioder er planlagt og gjennomført siden da, og planleggingsmetoden begynner å bli rutine. Nå i mai setter posten i gang med en evaluering, først blant de ansatte og senere blant brukerne. Men Båtnes merker resultater allerede. Vi har fått mindre helgearbeid og annen ubekvem arbeidstid, sier Båtnes. Mer på dagen Arbeidsplanene er ikke lenger redusert til en stadig tilbakevendende blåknute. Faglige vurderinger må nå gå hånd i hånd med de individuelle arbeidsplanene. Som eksempel kan jeg nevne mer dagbehandling og nedbemanning på ettermiddager. Dette er et ønske fra de ansatte, samtidig som det er en faglig vurdering opp mot pasientene. På denne måten starter vi en viktig ansvarsprosess før pasientene skrives ut. Dette gjør igjen at vi tør å skrive ut pasientene tidligere enn før, forteller Båtnes. Inn i nettverk Post 2 er det eneste stedet i fylket som har bevegelig arbeidstid i storskala. Samtidig som Båtnes forteller villig vekk både til Tromsø og Ørsta, er han nå med i et KS-nettverk hvor folk kan henvende seg om denne nye arbeidsordningen. Interessen er like stor fra nær som fra fjern. Responsen fra sykehuset for øvrig har vært stor. De synes det er kjempeinteressant, samtidig som vi vet at de er organisert på en annen måte enn oss. De må eventuelt tilpasse ordningen i forhold til deres type drift, sier Båtnes. Av Trond G. Skillingstad 14 FRESKMELDINGA

15 PC-TIPSET Sett inn dato i bunntekst Arbeider du med et dokument du ofte endrer på, kan det være nyttig å legge inn dato nederst i dokumentet (bunntekst). Siden vi ikke akkurat har nådd det papirløse samfunn, kan du på denne måten lett se hvilke av to utskrifter som er den nyeste. For å sette inn dato nederst på sidene i dokumentet, gjør du følgende: Klikk på Vis øverst og langt til venstre i skjermbildet (oppi toppen her er det rullegardiner som heter Fil, Rediger, Vis, Sett inn, Format, Verktøy, Tabell, Vindu og Hjelp). Når du har klikket på Vis, ruller det ned en meny. Flytt pila ned til Topptekst og bunntekst og klikk. Nå kommer du tilbake i dokumentet ditt, og kan skrive inn i en firkant merket topptekst. Trykk piltasten på tastaturet for å komme til bunnteksten. Nå er det klart for å få inn dato: Gå opp til rullegardinene igjen, og klikk på Sett inn. Klikk på tredje linje Dato og klokkeslett. Velg deg en måte å sette datoen på, og trykk OK. For å komme tilbake til hovedteksten i dokumentet, setter du pila (pekeren) midt i hovedteksten og klikker to ganger i rask rekkefølge med venstre museknapp (eller trykk Lukk i firkanten som dukket opp idet du begynte med topptekst og bunntekst). Ettersom dette kan virke som en temmelig omstendelig prosedyre for bare å få inn en skarve dato, er det betimelig med ekstramuligheter på kjøpet. Etter å ha gått inn på topptekst og bunntekst, kan du ikke bare sette inn dato. Du kan for eksempel sette inn automatisk paginering (sidetall), navnet ditt, dokumentbeskrivelse eller hva som helst annet for den saks skyld. Om det skal stå til høyre, venstre eller midt på bestemmer du på vanlig måte med knappene. Et lite tips til slutt: Mange har sensitive opplysninger oppe på skjermen sin idet de får besøk på kontoret eller må stikke et annet sted raskt. For å unngå at andre får tilgang til dette på din pc, kan du låse den. Hold ned disse knappene på tastaturet samtidig: Ctrl + Alt + Delete. Klikk på Lås arbeidsstasjon. Dermed kan ingen se opplysninger som du har lagret, surfe på internett registrert som deg eller sende mail i ditt navn. Når du skal inn igjen, gjør du som det står: Trykk Ctrl + Alt + Delete samtidig og skriv inn brukernavn og passord. www-tipset Helsenett et helseleksikon på internett sier de om seg selv. Fagfolk fra en rekke forskjellige profesjoner har bidratt til en enorm mengde informasjon om sykdommmer og symptomer. Du kan enten klikke deg fram til det du leter etter, eller forsøke et direkte søk i informasjonsmengden. Av Trond G. Skillingstad Hojem Trykkeri - det tradisjonsrike trykkeriet i Namsos fyller år! Gjennom 75 år har vi vært en trofast leverandør av trykksaker i Nord-Trøndelag. Vi takker for tilliten og ønsker våre gamle og nye kunder et godt samarbeide også i årene som kommer. Hojem Trykkeri as Søren R.Thornæs veg 10 Postboks Namsos Telefon: Telefaks: E-post: Besøk våre hjemmesider på internett: FRESKMELDINGA

16 Hvitfrakkene må våge dialog Bli kjent med en journalist. Etabler kontakt, interesser deg for hva journalisten jobber med og hvordan han jobber. Leger i lokalsykehus kan ha store formidlingsmuligheter gjennom dialog med journalister i lokalavisen. Medisinstudentene Jon Andsnes Berg fra Namsos og Fridtjof Morten Jonassen fra Trondheim fastslår i sin hovedoppgave Trykksverte og hvite frakker at leger generelt lider av medieskrekk. På den annen side er journalisters kunnskapsnivå om medisinske spørsmål relativt lavt. For å bygge bro mellom to yrkesgrupper, som gjensidig er avhengig av hverandre for å tilføre befolkningen god helseinformasjon, mener femteårsstudentene at begge profesjoner må bli mer rause i kontakten med hverandre. Arrogante leger Leger har hatt ry på seg for å være arrogante, noe som også fremkommer i intervjumaterialet vårt. Det er alltid en årsak til at myter oppstår og etter hvert serveres som en sannhet. Historisk sett har ikke medisinske miljøer vært vant til å bli kikket i kortene av undersøkende journalister. Når journalisten plutselig sto utenfor legekontoret og ville ha svar på et kritisk spørsmål, beskyttet legen seg bak taushetsplikten. Det oppsto en utrygghet i medisinske miljøer som førte til at legen inntok en passiv og lukket holdning, og ble dermed oppfattet som arrogant. Flere av intervjuobjektene har pekt på dette. Vi tror at legers medieskrekk underbygger folks opplevelse av at leger er arrogante, fremhever Jon Andsnes Berg og Fridtjof Morten Jonassen. Hemmende Jantelov Legers medieskrekk bunner også i følgende utsagn fra en av legene som er intervjuet: Uansett hva du sier til en journalist, blir det håpløst generalisert og ugjenkjennelig på trykk. Duoen håper på større forståelse for journalistikken som vesen. Det er oppsiktsvekkende at en avis som Aftenposten bare har en journalist med helsefaglig utdannelse i sine rekker. Samme avis har 12 redaksjonelle medarbeidere med universitetsutdannelse innenfor økonomi, opplyser Fridtjof Morten Jonassen for tiden i praksis ved Sykehuset Levanger. Dessuten er leger lite rause overfor hverandre når det gjelder omgang med media. Det hersker en slags Jantelov i medisinske miljøer, du skal ikke stikke deg frem, eller du er ikke bedre enn meg. Mange leger har følt at kolleger godter seg når de fremstår i ufrivillig popularisert form, og vegrer seg for å ha kontakt med journalister igjen. Vær klar over at dette er med på å forringe helsejournalistikken, understreker de to. Misforhold Diagnosen deres er at helsestoffet lider av overfladiskhet, fokus på enkeltleger framfor systemfeil og mangel på kunnskap fra journalistenes side. Det er et voldsomt misforhold mellom kunnskapsnivå og stoffomfang innenfor helsejournalistikk. Så langt vi vet finnes det ikke en eneste medisiner i norsk presse. Det er ganske oppsiktsvekkende når vi samtidig vet at spesialiseringen innenfor det journalistiske fag, er økende. Aftenpostens økonomiavdeling har 12 personer med universitetsutdannelse innen økonomi. Samme avis har kun en person med helsefaglig bakgrunn i sin redaksjon, nemlig spesialsykepleier Anne Hafstad, fastslår Fridtjof Morten Jonassen. Leger som ressurs Vær raus med bakgrunnsinformasjon overfor enkeltjournalister i lokalavisen i helsefaglige spørsmål. Skap kontakt og plei kontakten. Du er en ressurs for journalisten fordi du sitter på kunnskap innenfor et fagområde som har stor leserinteresse, hevder Jon Andsnes Berg. Positiv utvikling Studentene konkluderer med at mye kan gjøres bedre hos både medisinerne og i dagspressen. Men det synes som om det har vært en positiv utvikling i begge leire de siste årene. Helsejournalistikken er blitt mer seriøs og troverdig, og legestanden har begynt å ta mediekontakt på alvor. En mulig vei til forbedring er bedre undervisning om mediekontakt for medisinerstudenter. For journalister blir det også nødvendig å spesialisere kunnskap for å bedre helsejournalistikken, avslutter de to. FRIDTJOF MORTEN JONASSEN Fra Trondheim Medisinstudent på femte året I praksis ved Sykehuset Levanger Allsidig presseerfaring 16 FRESKMELDINGA

17 Slakter fakultetets medieundervisning Begge medisinstudentene har selv presseerfaring. Jon Andsnes Berg som sportsjournalist i Namdals-Avisa og Fridtjof Morten Jonassen som journalist og fotograf, blant annet i Aftenposten og VG. Vi i helsevesenet må bli flinkere til å fortelle om hva vi holder på med. De gode nyhetene tilfaller ikke pressen ved passiv diffusjon (Dekanus Gunnar Bovim, NTNU Trondheim) Med bedre kunnskapsnivå blant journalistene kunne man kanskje unngå gjengangeren om kreftens snarlige løsning (Avdelingsoverlege Olbjørn Klepp, St. Olavs Hospital) Vi har naturligvis interesse av å få svar på om mediekontakt vektlegges i medisinstudiet ved NTNU, og på hvilken måte man legger opp undervisningen. Derfor deltok vi på avgangkullets forelesning om mediekontakt. Det var en selsom opplevelse, sier Jonassen. Vi kan gi vårt fakultet ros for svært mye. Men massiv angstbitersk utdriting av pressen i en forelesning, som i utgangspunktet skulle fungere som Valium mot vordende legers medieskrekk, er for dårlig, påpeker de to studentene samstemt. Vi ser med spenning frem til undervisningen i mediehåndtering neste år. Vi håper at utdanningsinstitusjonen vil vektlegge det faktum at det nå er viktigere enn noensinne at medisinstudentene får undervisning i mediehåndtering. Det som vi var vitne til holder ikke mål, avslutter duoen. Jeg tror media fremover vil dreie helseopplysningen slik at folks fortellinger og opplevelser vil utgjøre en større del av stoffet (Professor Per Fuggeli, Oslo) Generelt er selvhøytideligheten og troen på egen ufeilbarlighet i legenes rekker like stor som evnen til å ta selvkritikk er liten (Redaktør Bernt Olufsen, VG) Andsnes Berg og Jonassen gir fakultetets medieundervisning stryk. Det virker mot sin hensikt når den lille tiden som er avsatt til å forberede vordende leger på pressekontakt vies til å skjelle ut og latterliggjøre medieoppslag. Det fyrer bare opp under paranoide forestillinger, sier Jonassen. FAKTA JON ANDSNES BERG Fra Namsos Medisinstudent på femte året I praksis ved Sykehuset Namsos 10 år som frilanser i Namdals-Avisa Kolleger godter seg når man fremstår i ufrivillig popularisert form (Kreftforsker Hans E. Krokan, Trondheim) Leger er en ressurs for journalister fordi de sitter på kunnskap innenfor et fagområde som har stor leserinteresse, sier namsosing og medisinstudent Jon Andsnes Berg. Han er for tiden i praksis ved Sykehuset Namsos. FRESKMELDINGA

18 FAKTA SVEIN H. KARLSEN Født på Namdal sykehus i 1962, bodd på Toten i 30 år. Sjefredaktør i NA siden 1. oktober 1999 (nyhetsredaktør siden 1. mai 1997). Erfaring fra lederstillinger i en rekke aviser. Sjefredaktør Svein H. Karlsen tror det er mulig å øke kvaliteten på helsestoff i mediene gjennom bedre dialog mellom leger og journalister. Foto: Namdals-Avisa Etterlyser dialog og mer åpenhet Sjefredaktør i Namdals-Avisa, Svein H. Karlsen, tror på den enkle dialog for å bedre kvaliteten på helsejournalistikken i media generelt. Helsepersonell og journalister må snakke sammen, anstrenge seg for å bli kjent med hverandre, bli enige om kjøreregler og forsøke å forstå hverandres utgangspunkt for jobben man skal gjøre. Sykehusene, og spesielt leger, må bli mer åpne og våge å ha en grei dialog med oss i media. Vi kommer ikke særlig videre hvis ikke vi kan bistå hverandre på en positiv måte, sier avissjefen i Namsos. Vi stilte sjefredaktøren noen konkrete spørsmål basert på problemstillinger som legestudentene Fridtjof Morten Jonassen og Jon Andsnes Berg har belyst i oppgaven: Trykksverte og hvite frakker. Studentene (og flere av intervjuobjektene i oppgaven) hevder at det er et misforhold mellom kunnskapsnivået i redaksjonene og stoffomfang innenfor helsejournalistikk. Kommentar? Det kommer helt sikkert an på øyet som ser. I ei lokalavis med 15 kommuner og et hopetall med kilder, kan vi dessverre ikke ha en egen journalist med medisinsk utdannelse. Men vi har flere journalister med god kunnskap om sykehuset/helse etter mange år i bransjen. Vi har politiske skribenter med god innsikt i helsefaglige spørsmål men vi kan selvsagt bli bedre, og er takknemlig hvis sykehuset ser nytten av å tilby skolering. Til nå har sykehuset vært nokså restriktiv med tanke på å gi innsyn i hverdagen. Leger og andre helsearbeidere må godta at vi er satt til å formidle nyheter, kunnskap og informasjon på en tilgjengelig og forståelig måte. For journalisten er det derfor nødvendig å stille mange spørsmål, kanskje ofte dumme spørsmål, for å få fram svar vanlige folk forstår. Leger og andre må legge seg på hjertet at vi ikke har eksperter, og må forsøke å formidle sitt budskap deretter. Slik fungerer det også overfor andre yrkesgrupper. Medisinstudentene råder sine fremtidige legekolleger å skaffe seg en kontakt i lokalavisen, og skolere denne i helsefaglige spørsmål. Hva synes du om det? På sett og vis et godt forslag, men samtidig må legene akseptere at vedkommende både har turnus, ferie og annen fritid. Vedkommende er ikke alltid på jobb, og legene må godta at andre også skriver om temaet. Samtidig mener jeg det er viktig å legge seg på minnet at journalisten uansett vil ha det ideelle mål for øyet, slik at den faste journalisten også vil være kritisk. Hvis målet er å skaffe seg en nikkedukke, er innspillet dårlig. Hvis målet er å skaffe seg åpenhet, tillit og fortrolighet, er jeg fornøyd med forslaget. Generelt er nærhet og gjensidig respekt et godt utgangspunkt. Opplever lokalpressen at leger skjuler seg bak taushetsplikten for å unngå å svare på spørsmål? Dessverre møter vi innimellom den type leger. Nesten håpløst dårlig gangsyn hos enkelte. Selv enkle ulykker, der vi bare trenger å få vite at Mann i 30-åra fikk ubetydelige skader etter kollisjonen, pakkes inn og holdes unna offentligheten fordi legen har en forskrudd tanke om at han eller hun dermed bryter taushetsplikten. Tidvis opplever vi dessverre manglende sosiale antenner og sunn fornuft, heldigvis er det ikke ofte. De fleste håndterer oss greit, men generelt sett er det svært sjelden at leger har spesiell forståelse for vår samfunnsoppgave. Hvordan håndterer dere det, og hva vil du si til leger som fortsatt gjør det? Vi forsøker å ta det opp både med direktør, sjeflege m.m. De som ikke tilhører legestanden selv skyver på problemet, mens sjeflegen alltid tar oss på alvor. Men vi er usikre på hvor mye kunnskap om samfunnet generelt, og media spesielt, legestudentene får med seg fra skolebenken. Vi mener at også leger bør skoleres en smule i forhold til hvordan de skal håndtere media. Det er en fordel også for legene at de ikke ser på oss som spedalske, eller som et nødvendig onde. Vi stiller gjerne opp på samlinger med legene, der vi kan snakke sammen og utveksle erfaring og kunnskap. Mange leger hevder at uansett hva jeg sier til en journalist, blir det håpløst generalisert og ugjenkjennelig på trykk. Kan journalister imøtekomme leger med litt større presisjonsnivå? Ja, det kan vi men det betinger at legene snakker slik at vanlige folk forstår hva de sier. Faren for å bli upresis er overhengende hvis vi stadig må oversette fagspråk til godt norsk. Vi strekker oss alltid etter målet om å gjengi budskap korrekt, og vi korrigerer umiddelbart hvis det påviselig er gjort feil. Vi i Namdals-Avisa har generelt svært få tilbakemeldinger fra leger eller andre på sykehuset om at vi slurver og gjør en dårlig jobb. 18 FRESKMELDINGA

19 Leder i legerådet ved Sykehuset Namsos, overlege Jon Vea, mener at mediene skyter spurv med kanon når de kritiserer enkeltpersoner (les leger) for saker som bunner i organisatoriske og kompliserte systemforhold i norsk helsevesen. FAKTA JON VEA Kommer fra Terråk i Bindal Lege ved Sykehuset Namsos siden 1. januar 1979 Har arbeidet innen generell kirurgi, karkirurgi, gynekologi og ortopedi. Er i dag ortoped. Leder i legerådet siden 1995 Skyter spurv med kanon Leder i legerådet ved Sykehuset Namsos, overlege Jon Vea, har 23 års innsats for folks helse i Nord- Trøndelag bak seg. Det har gitt noen trefninger med journalister. Jeg har for det meste opplevd lokale journalister som ryddige og seriøse i omgang med helsestoff generelt og sykehuset spesielt. Men media på nasjonalt plan har en tendens til å skyte spurv med kanon. Det å kline en leges ansikt ut over førstesiden og med krigstyper fastslå at denne mannen har gjort noe fryktelig galt (Lærdalssaken på 90-tallet), er vanskellig å forstå. Spesielt når det viser seg i ettertid at innholdet i oppslagene ikke var presise. Det oppleves som fryktelig urettferdig at journalister kan smelle til med store overskrifter og slipper å stå til rette for det hvis de har gjort feil. En liten fluelort (dementi) på side tre rettferdiggjør ikke steiningen på førstesiden, hevder Vea. Leger har ry på seg for å være arrogante. Hvorfor? Noe av forklaringen finnes nok i et historisk perspektiv. Tidligere kom legene i stor grad fra finere strøk sørpå og snakket oslodialekt. De var oppdratt som enere fra barndommen, tok medisinsk embedseksamen og reiste ut i Distrikts-Norge for å redde landsbygda. Dette har snudd seg. I dag kommer de fleste leger fra alminnelige kår. De snakker samme språk som sambygdingene, og kommuniserer bedre med befolkningen. Etter hvert vil nok folks oppfatning av legers arroganse endres. Men det tar tid. Mange leger har medieskrekk. Hva kan vi i sykehusene gjøre for å gi medisinere større trygghet i omgang med journalister? Leger må bli flinkere til å omgås journalister. Trynefaktoren er ikke uvesentlig når en journalist er på jakt etter stoff, eller trenger kommentarer. Det er ikke så enkelt for en journalist å henge ut en lege når han vet at han treffer han på oldboystrening om kvelden. Der har vi store fordeler i et lite lokalmiljø. I tillegg må vi ta oss tid til å lese gjennom intervjumateriell hvor vi er sitert. Det er faktisk intervjuobjektet som eier egne uttalelser. Det gir oss rett til å korrigere feil og upresise formuleringer. Bør sykehusene jobbe mer bevisst med åpenhet overfor media? Absolutt. Sykehusene bør slippe journalistene inn og gi dem innsyn i hva vi holder på med. På den måten kan vi skape større trygghet og åpenhet overfor pasientene. Vi kan få en dobbeleffekt ved at journalistene øker kompetansen om sykehusdrift. Dermed kan man kanskje dreie fokus mer mot systemfeil og kritikkverdige forhold som har konsekvenser for langt flere enn den ene pasienten på venteliste. Vi kan også invitere en journalist på komplikasjonsmøte, hvor vi diskuterer felles oppgaver i forhold til pasienten. Det kan gi en god illustrasjon av det kompliserte pasientbildet vi daglig står overfor. I tillegg er det lærerikt for journalisten. Hva med legers taushetsplikt? Taushetsplikten skal ivaretas overfor enkeltpasienter, og der har vi som leger et stort ansvar. Vi skal bruke taushetsplikten for å ivareta pasienten. I åpne, små samfunn som vi har i Nord-Trøndelag, er dette spesielt viktig. Men leger bør ikke skjule seg bak taushetsplikten for å slippe å snakke med journalister. Hva kan en journalist lære av en medisiner i omgang med lesere/ pasienter? Medias aktører skal tenke over hvilken virkning det har på folk at man daglig slår opp uhyggelige historier om folks møte med helsevesenet. Det skaper angst og utrygghet hos pasienten. Jeg opplever stadig at pasienter gir uttrykk for angst. De spør gjentatte ganger om det jeg sier er riktig. Pasientene oppfatter ikke hva vi i helsevesenet vil og kan. Negative oppslag overskygger de mange tusen pasientbesøk som ivaretas på en god og skikkelig måte hver dag ved norske sykehus. Av og til skjer det også såkalte sensasjoner med positivt fortegn. Disse må vi blir flinkere til å få frem. Journalister bør i likhet med oss ha interesse av at landet har et godt fungerende helsevesen. Det oppnår vi ikke så lenge journalistene er så personorienterte. Pressen har også for liten kunnskap om årsaker til feil og kritikkverdige forhold i helsevesenet. Iallfall kommer ikke det frem i offentlighetens rom. Av Hilde Pettersen FRESKMELDINGA

20 DUELLEN Hvor lenge kan vi i vår verdighet vente på sykehusbehandling? Kan vi komme raskere inn hvis vi ligger på korridorene? Informasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge går i duell med avdelingsoverlege Ole-Petter Dahl fra Sykehuset Namsos. I stadig sterkere grad vil det være pasientens egen vurdering som avgjør hva som er uverdig ventetid. Tidligere ble stadige brudd på ventelistegarantien karakterisert som uverdig venting. Legens vudering og skjønn har hele vegen vært rådende ganske alene. Det medisinske skjønnet vil fortsatt viktig når vi skiller mellom verdig og uverdig, men hvis pasienten vender oss ryggen og finner en annen løsning på sitt problem, innebærer det at pasienten avgjør verdigheten på vårt tilbud. Det er denne utfordringen vi står overfor og det er den vi må møte. Hva er uverdig ventetid? Synnøve Farstad Ikke nødvendigvis. Jeg mener det var på høy tid med en organisasjonsendring i sykehusvesenet, samtidig som ansvaret ble klarere plassert enn før. Vi må organisere oss på en måte som gir mer helse for pengene som i dag går til sykehusene. Alle ansatte utfordres til å tenke kreativt og nytt. Vil mer penger til sykehusene gi kortere ventetid? Ja, det både kan vi og skal vi. Korridorpasienter er et særnorsk fenomen som ikke er uløselig. Vi skal vite hvorfor problemet oppstår og vi skal gjøre noe med det allerede i år. Kan vi redusere ventelistene uten pasienter på korridor? Helse Midt-Norge har satt tre mål: Økonomien skal under kontroll, pasienter skal ikke på korridor og uverdig venting skal bort. Når vi har oppnådd disse målene og samtidig har undersøkelser som viser at pasienter og pårørende er fornøyde med oss, skal vi si oss fornøyd. Når er krisen i Sykehus- Norge løst? 2002 er et overgangsår, men vi skal se bedring allerede i år. Innen årets utgang skal færre stå på venteliste for behandling på midtnorske sykehus. Det er enkelt å måle suksessen av dette. I løpet av 2003 skal mange grep være tatt som sikrer flere en god og rask behandling. Når kan vi si om den statlige overtakelsen av sykehusene er en suksess eller ikke? 20 FRESKMELDINGA

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF Godkjent av adm.direktør Reidar Tessem 21.08.03 Gjeldende versjon, erstatter basisdokument av 04.03.02 1 Strategisk plan 2003-2006 for Helse Nord- Trøndelag

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

MØTEREFERAT 1 AGENDA 2 REFERAT. 2.1 Forvaltning. Referat Arkivref. Versjon 1.0 Dato 07.11.2014 Side

MØTEREFERAT 1 AGENDA 2 REFERAT. 2.1 Forvaltning. Referat Arkivref. Versjon 1.0 Dato 07.11.2014 Side MØTEREFERAT Møte: Møte i KomUT Midt-Norge Møtedato: 07.11.2014 Sted: Hemit Trondheim + telefon Møteleder: Hilde Grimnes Olsen Referent: Hilde Grimnes Olsen Til stede: Bente Bredholt (Hemit), Atle Betten

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Erfaring med fordeling av turnusleger i NT. Laila Steinmo Prosjektleder Samhandlingsreformen i NT

Erfaring med fordeling av turnusleger i NT. Laila Steinmo Prosjektleder Samhandlingsreformen i NT Erfaring med fordeling av turnusleger i NT Laila Steinmo Prosjektleder Samhandlingsreformen i NT Ny turnuslegeordning Ny oppgave for kommunene i 2012 Ingen trekking av plasser, søknadsbasert system 18

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

2. Hvordan administrere filer / legge ved dokumentasjon til kurs?..3. 4. Hvordan melde av en som er påmeldt endre opplysninger?..5

2. Hvordan administrere filer / legge ved dokumentasjon til kurs?..3. 4. Hvordan melde av en som er påmeldt endre opplysninger?..5 Kursportalen Veiledning for administratorer: Innhold: 1. Hvordan publisere kurs? 1 2. Hvordan administrere filer / legge ved dokumentasjon til kurs?..3 3. Hvordan endre opplysninger om kurset?.4 4. Hvordan

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn. Webansvarlig ETF håndball Ver.02 / 2012 Geir Vold-webredaktør http://www.eidsvold-turn.no Hvordan formatere et bilde som skal inn på websiden.... 3 Hvordan beskjære et bilde... 3 Ingressbilder... 5 Brødtekstbilder...

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Frank Meland Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Nasjonalt topplederprogram 20.4.2012 1 Bakgrunn og forankring Det har i en lengre periode vært stort trykk på helsesektoren

Detaljer

KONTROLL INSIDE MSOLUTION

KONTROLL INSIDE MSOLUTION KONTROLL INSIDE MSOLUTION Forandre renholdsteam eller renholdsdager på oppdrag I denne brukerveiledningen skal vi bruke bytte renholdsdager. Det skjer jo at vi bytter renholdsdager eller team på kunder.

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan OPPDATERT 04.11.2013 LARS PETTER SVARTE MOB.94 80 40 38 INNHOLD 1 PÅLOGGING... 3 1.1 HVORDAN FÅR JEG

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi begynner med å bygge en enkel datamaskin. Etter å ha brukt litt tid på å bli kjent med hvordan datamaskinen virker, bruker vi den

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver?

Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? timesammedag Hvordan komme i gang og hvordan unngå fallgruver? Aage Bjertnæs spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin Risvollan legesenter, Trondheim abjertna@online.no Bedre tilgjengelighet hos fastlegen

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer