å r s r a p p o r t

Transkript

1 årsrapport 2006

2 innhold Visjon s. 3 Hovedsatsningsområder s. 3 Rådmannens kommentar s. 4 Politisk organisering s. 5 Administrativ organisering s. 6 Politisk sektor s. 8 Temasider s. 10 Årsberetningen s. 12 Humankapital og demografi s. 22 Sentraladministrasjonen s. 24 Oppvekst s. 26 Kultur og fritid s. 30 Helse og omsorg s. 32 Sosiale tjenester og tiltak s. 36 Tekniske tjenester s. 38 Nedre Eiker kommuneskoger s. 42 Nedre Eiker kirkelige fellesråd s. 44

3 visjon TRYGGHET SERVICE LIVSKVALITET Nedre Eiker kommune strekker seg mot et lokalsamfunn som ved tusenårsskiftet kjennetegnes ved at: Alle innbyggere skal oppleve sosial, økonomisk og fysisk trygghet. Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet og tar medansvar for et godt fellesskap i kommunen. Kommunen som tjenesteyter, planlegger og myndighet skal oppleves som lett tilgjengelig, forutsigbar og åpen i sin form, med klare linjer. Kommunen skal preges av at den er til for innbyggerne og næringsdrivende. Brukere av kommunens tjenester skal oppleve at de får levert avtalte tjenester til avtalt tid og med avtalt service. Den som bor i kommunen skal gis mulighet til et meningsfylt livsinnhold gjennom tilfredsstillende bolig, godt nærmiljø og aktiv fritid i et godt skjøttet kulturlandskap. hovedsatsningsområder I programperioden skal Nedre Eiker kommunes virksomhet kjennetegnes ved at den i alle forhold tar hensyn til - og prioriterer - særskilte tiltak som ivaretar følgende to hovedsatsningsområder: BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR ELDRE 3

4 rådmannens kommentar Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av de mest sentrale aktivitetene kommunen gjennomførte i 2006 og bør leses i sammenheng med regnskapet for å få det hele og fulle bilde av virksomheten. Nedre Eiker kommune fikk et regnskapsmessig overskudd på 5,6 mill. kr for Dette gir kommunen et bedre utgangspunkt enn forventet i vedtatt økonomiplan for Årsakene til resultatet for 2006 er flere. Rådmannen vil fremheve den gode ressursstyringen og rapporteringen som skjer i virksomhetene gjennom året. Det står resepekt av den gode innsatsen ansatte og ledere utøver ved utførelsen av kommunens tjenester innenfor de fastsatte ressursrammer. En annen årsak til resultatet for 2006 er den betydelige merinntekten Nedre Eiker kommune fikk i rammeoverføringene fra staten. Dette som følge av en meget sterk skatteinngang i kommunesektoren sett under ett. I 2006 gjennomførte Nedre Eiker kommune anleggsinvesteringer for 66,6 mill. kr. De største investeringene dette året var innenfor vann- og avløpssektoren. Befolkningen økte med 224 personer i 2006, en økning på 1,04 % fra året før. Ved utgangen av året var innbyggertallet kommet opp i Sykefraværet blant kommunens ansatte har vært fallende de siste årene. Fra 2005 til 2006 har vi imidlertid hatt en økning, fra 7,8 % til 8,5 %. Det blir derfor viktig å følge utviklingen, samt følge opp det videre IA-arbeidet i kommunen. Arbeidet med bl.a. kommuneplanen i 2006 synliggjør at Nedre Eiker samfunnet står ovenfor spennende og utfordrende oppgaver i perioden framover. Det planlegges bl.a. gjennomføring av store investeringer i infrastruktur, omsorg, barnehager, skolebygg, samt en betydelig sentrumsutvikling. Samtidig vil det bli et økt behov og press på kommunens tjenester innfor de fleste områder. Nedre Eiker kommunes utfordring blir å kunne møte disse behovene innenfor de ressursrammer kommunen har til rådighet. Resultatet for 2006 gir derfor kommunen et bedre utgangspunkt enn forventet. Mjøndalen 23. mars 2007 Christian Vegard Dahl Rådmann 4

5 politisk organisering Kommunestyre Ordfører Politisk sekretariat Ordfører Rolf Bergersen (Ap) Varaordfører Tor Orsteen (SV) H 1: Utvalg for Sentraladm. og Tekniske tjenester og planutvalg H 2: Kultur- og helseutvalg H 3: Sosial- og undervisningsutvalg Formannskap Partssammensatt utvalg Åge Ryghseter (Ap) Arne Ivar Flathen (Ap) Jan Helge Johanssen (Ap) Rolf Bergersen (Ap) Rolf Bergersen (Ap) 5

6 administrativ organisering Rådmann Christian V. Dahl Politisk sekretariat Eva Dammyr Kommuneskogene Erik Mathiassen Etat Oppvekst og kultur Bengt Nystrøm Etat Tekniske tjenester Øystein Følstad Etat Helse og omsorg Marit Fredheim Økonomiseksjonen Randi Sandli Personalseksjonen Heidi Drange Virksomheter Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen skole Killingrud skole Eknes skole Sagstedbrua skole Voksenopplæringen Kulturskolen Grinde barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Vassenga barnehage Kultur og fritid Pedagogisk psykologisk tjeneste Virksomheter Bygningsdrift og vedlikehold Renhold, kjøkken, kantine Kommunalteknikk drift Samfunnsutvikling Bestiller kommunalteknikk Kommunale bygg og eiendommer Virksomheter Sosiale tjenester Solberg opplæringssenter Spesialtjenester barn og unge Familiehuset Alarmsentral/legevakt Legetjenesten Psykiatritjenesten/ helsesjef Bestillerteamet Solberglia 1. etg. Solberglia 2. etg. Spinnerisletta Bråta aktivitetssenter Bråta institusjon Bråta boliger eldre Bråta boliger demente Virksomhet for funksjonshemmede Flisa omsorg Eknes/Langrand bofellesskap Spinnerisletta inkl. skjermet Haglund/Nedbergkollv Ind.gt/Sentrum Natt-tjenesten 6

7 7

8 politisk sektor 8

9 I 2006 ble det avholdt 9 politikerdager. BEFARING KOMMUNESTYRE OG HOVEDUTVALGENE 1. juni ble det avholdt heldagsbefaring for kommunestyre og hovedutvalgene. Tema for befaringen var aktuelle utbyggingsområder og vegtraséer i forbindelse med behandling av kommuneplanen. KOMMUNEPLANUTVALGET Kommuneplanutvalget har bestått av formannskapets medlemmer, leder av kultur- og helseutvalget samt leder av sosial- og undervisningsutvalget. De to sistnevnte har møtt med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Kommuneplanutvalget har avholdt 8 møter. Ett av møtene var et heldagsmøte med befaring. Møtene er stort sett avholdt i tilknytning til formannskapets ordinære møter. Antall møter og antall saker behandlet i utvalgene 2006 Utvalg Antall møter Antall saker Kommunestyret 9 99 Utvalg for sentraladministrasjonen og tekniske tjenester Planutvalget Kultur- og helseutvalget Sosial- og undervisningsutvalget 9 35 Formannskapet årsmøte i rådet for Drammensregionen + 1 møte generalforsamling Vestregionen + 1 informasjonsmøte og 1 arbeidsmøte kommuneplanen Partssammensatt utvalg 7 22 Kontrollutvalget 8 32 Klagenemnda 3 21 Klagenemnda helse 0 Innvandrerrådet 7 13 TEMAMØTER Formannskapet gjennomførte i september et 2 dagers drøftingsmøte angående handlingsprogram og økonomiplan. Folkevalgte har vært representert i følgende styrings-/prosjektgrupper: Kultursamarbeid Vestregionen Prosjekt flomsikring i Nedre Eiker Utviklingsprogrammet Samsynt og Framsynt 9

10 temasider Nedre Eiker kommune har i 2006 gjennomført forhandlinger om kjøp og overtakelse av to kulturobjekter: Portåsen: Forhandlinger med eiere Lise og Henning Horne om kjøp av Herman Wildenveys barndomshjem Portåsen ble fullført og underskrevet 20. desember, og kommunestyret fattet vedtak om å gjennomføre kjøpet i januar Det skal etableres en stiftelse med ansvar for drift, utbygging og utvikling av Portåsen. Formålet med Stiftelsen Portåsen skal være å formidle Herman Wildenveys liv og diktning. Portåsen skal i tillegg være møteplass og arena for dagens kunst og kultur. To lokale samarbeidspartnere støtter prosjektet økonomisk og bidrar til å virkeliggjøre det: Validus og Sparebanken Øst. Temte Gård: Forhandlinger med eier Else Falk om overtakelse og kjøp av Temte Gård ble fullført i desember. Det gamle bygdetunet med samlinger blir gitt av Else Falk til Nedre Eiker kommune som gave, og det nye våningshuset kjøpes. Det skal etableres en stiftelse med ansvar for drift, ubygging og utvikling av Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamlinger. Formålet med Stiftelsen Temte blir å ta vare på og utvikle gården for å formidle historien og kulturen som er knyttet til gården og samlingene. Sammen med Stiftelsen Verkstedet Industri- og kulturhistorisk senter og EikerArkiv blir disse to stiftelsene viktige og synlige arenaer for å bygge opp under Nedre Eikers historie og identitet. Samtidig blir disse institusjonene sentrale kulturarenaer for dagens aktiviteter. Nedre Eiker kommune har ansvar for at det etableres et godt samarbeid og samordning mellom stiftelsene. Utviklingsplaner Buskerud Handelspark Høsten 2006 la Steen og Strøm frem sine fremtidsplaner for utviklingen av Buskerud Storsenter / Krokstad Senter. Planene går ut på å utvikle sentrene - under betegnelsen Buskerud Handelspark - fra å være et rent kjøpesenter til å bli et senter hvor opplevelser og aktiviteter blir viktige elementer i tillegg til handel. I planene ligger også opprusting av elvebredden, boligutvikling osv. Planen innebærer ferdig utviklet ca. 600 nye arbeidsplasser i kommunen. Hovedtyngden av både utviklingsarbeidet og planbehandlingen etter plan- og bygningsloven vil skje i

11 Lokalisering av nytt regionsykehus alternativ Ytterkollen 1. halvår 2006 ble preget av diskusjonene rundt lokalisering av nytt regionsykehus hvor hovedfokuset lå på lokaliseringsalternativene Gullaug og Ytterkollen. Ytterkollen alternativet kom inn gjennom Helse Sør sin egen prosjektrapport. I løpet av de få måneder Ytterkollen alternativet var fremme i diskusjonen, oppnådde det stor oppslutning i regionen og fylket. Saken ble avgjort ved at Helse- og omsorgsministeren, etter press fra lokale stortingspolitikere, nærmest instruerte styret i Helse Sør om å vedta lokaliseringsalternativ Gullaug. Bare fremtiden vil vise om dette var siste ord i lokaliseringsdebatten. Næringsutvikling og næringsarealer I løpet av 2006 er tilnærmet alt av ledige næringsarealer tatt i bruk. Det er nå kun noen små inneklemte arealer igjen. Isaksen Entreprenør overtok Nissan Norge sin eiendom på tidligere Solberg Teglverk. Firmaet har etablert alle sine virksomheter der ute og i tillegg startet en utvikling av hele området. Dette har ført til flere nyetableringer. Antall arbeidsplasser på eiendommen er i løpet av året mer enn fordoblet. Det kan konstateres at 2006 har vært et meget positivt år for næringslivet i Nedre Eiker og dermed også for Nedre Eiker kommune. Kommuneplanen Arbeidet med kommuneplanen har pågått gjennom hele året. Det har vært en aktiv prosess med medvirkning fra våre innbyggere og andre offentlige instanser. Formell høring ble gjennomført i perioden 1. juli til 30. september. Høringen medførte et meget stort antall innspill etter at materialet var sendt ut til samtlige husstander i kommunen. Prosessen har hele tiden vært politisk styrt med stort engasjement fra kommuneplanutvalget og kommunestyret. Kommuneplanen skulle etter tidsplanen vært sluttbehandlet i kommunestyret i desember men blir på grunn av den store deltakelsen under høringen først sluttbehandlet i kommunestyret 28. mars 2007.

12 årsberetningen I henhold til forskrift om årsberetning og GKRS standard nr 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. Kapitlene om økonomisk resultat og utvikling, humankapital og demografi utgjør rådmannens årsberetning for RESULTAT Driftsregnskapet er gjort opp med et netto driftsresultat på 0,16 mill. kr. Det var budsjettert med et negativt netto driftsresultat i størrelsesorden 3 mill. Etter pliktige og vedtatte avsetninger utgjør regnskapsmessig overskudd 5,6 mill. På grunn av økte renteutgifter og sviktende momskompensasjon anslo rådmannen ved 2. tertialrapportering at kommunen ville få et underskudd for året i størrelsesorden 15 mill. Det er derfor gledelig å kunne presentere et positivt driftsresultat, noe som i hovedsak skyldes mindreforbruk på rammeområdene, økte rammeoverføringer fra staten og inntektsføring av premieavvik på pensjoner. Rådmannen berømmer virksomhetene for god økonomistyring og for å ha arbeidet aktivt med å redusere underskudd og bidra med overskudd fra sine ansvar. Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Hele 1000 kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftresultat Finanstransaksjoner Motpost avskrininger Netto driftsresultat Bruk av midler fra tidligere år Avsatt til kommende år Sum anvend. Av netto driftsres Regnskapsresultat

13 Driftsinntekter Samlede driftsinntekter i 2006 var 834,3 mill. kr. Dette er en økning på 31 mill. eller 3,9 % fra 2005 og 34,6 mill. høyere enn budsjettert for Frie disponible inntekter var på 600,4 mill, en økning på 58,7 mill. eller 10,8 % fra 2005 og 13,3 mill. høyere enn budsjettert for Avviket mellom budsjett og regnskap kan tilskrives økningen i rammetilskuddet, inntektsføringen av premieavvik og ikke budsjetterte sykepengeinntekter på rammeområdene. Skatteinngangen var på 376,6 mill., en økning på 27,5 mill. eller 7,9 % fra I Revidert Nasjonalbudsjett var anslaget for skatteveksten 5,9 %. Ved fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett ble anslaget for kommunene oppjustert til 8,8 %. I ettertid ble dette oppjustert til 11,2 %. Ved årsskiftet viste den regnskapsførte skatteinngangen en vekst på 11,8 % for kommunene. Nedre Eiker oppnådde ikke den samme skatteveksten og endte på 7,9 % og en skatteinngang omtrent som budsjettert. Rammetilskuddet var på 175,2 mill., en økning på 22,5 mill. eller 14,7 % fra Nedre Eiker mottok 12 mill. kr. i økt overføring ved inntektsutjevningen. Den økte overføringen skyldes at Nedre Eiker hadde en mye lavere skattevekst enn landsgjennomsnittet i Andre generelle statstilskudd er mottatt med 48,5 mill., 0,6 mill. mer enn budsjettert. Statstilskuddene omfatter i hovedsak tilskudd til barnehager med 38 mill., i tillegg kommer tilskudd til rus, psykiatri, helse og idrett. Driftsutgifter Samlede driftsutgifter i 2006 var 832,2 mill. kr. Dette er en økning på 51,7 mill. eller 6,6 % fra 2005 og 22,1 mill. høyere enn budsjettert for Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak ikke budsjettert bruk av sykepengeinntekter. Finanstransaksjoner Netto finansutgifter i 2006 var 40 mill. kr., en økning på 8,7 mill. eller 27,7 % fra 2005 og 9,1 mill. høyere enn budsjettert for Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes økte renteog avdragsutgifter. Avdragsutgiftene var på 25,5 mill., en økning på 3,5 mill. fra 2005 og 3 mill. høyere enn budsjettert for Avvik mellom budsjett og regnskap skyldes at en forventet forsinkelse i overføring fra skatteregnskapet gjorde det nødvendig å ta opp lån på et tidligere tidspunkt enn opprinnelig planlagt. Detaljert beregning av minste tillatte avdrag etter KL 50 nr. 7 utgjør 21 mill. kr. Renteutgiftene var på 22,8 mill., en økning på 6,6 mill. fra Det ble budsjettert med en gjennomsnittsrente på 2,75 % for 2006, mens renten på kommunens lån varierte fra 3,3 til 3,8 % ved utgangen av året. Dette ga et avvik mellom budsjett og regnskap på 7,3 mill. på denne posten. Utbytte og renteinntekter var på 8,1 mill., en økning på 1,3 mill. fra 2005 og 1 mill. høyere enn budsjettert. Nedre Eiker kommune har eier-andel i Mykstufoss kraftverk og har mottatt 1,3 mill mer i inntekt fra gjeldsbrevkraft enn opprinnelig budsjettert. Fra Buskerud Kraftnett AS har kommunen mottatt 0,3 mill. mindre i utbytte enn budsjettert. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 3,5 mill. kr. Faktisk avsetning ble 3,2 mill. høyere, noe som skyldes at øremerkede midler ikke ble brukt opp i 2006 og derfor er overført til neste år. Avsetning til ubundne fond var budsjettert med 2,2 mill. kr. Faktisk avsetning ble 1,1 mill. kroner høyere og kan tilskrives økt avsetning til flyktningefondet. Bruk av ubundne avsetninger ble bokført med 8,6 mill. i 2006 og avviker med 6,7 mill. fra budsjett. Dette skyldes at variabel lønnsavsetning fra 2005 er tilbakeført og ny variabel lønn for 2006 er periodisert via de vanlige lønnskontiene. Bruk av bundne avsetninger ble bokført med 8,9 mill., omtrent som budsjettert. 13

14 Til fordeling drift Det er i regnskapet fordelt 560 mill. kr. til driften i Budsjettet var på 559 mill. og det samlede avviket er på 1 mill. eller 0,2 %. Budsjettavvikene på de enkelte rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. Regnskapsskjema 1B er ikke direkte sammenlignbart med rammeområdenes regnskapsoversikter, da disse også inkluderer deler av regnskapsskjema 1A. Driftsutgifter rammeområdene Helse og omsorg 41% Sosiale tjenester/tiltak 6% Kultur 2% Kirke 1% Tekniske tjenester Sentraladministrasjon 4% Oppvekst 38% 14

15 Hele 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1A drift 2006 (endr) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Hele 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1B - drift 2006 (endr) SENTRALADMINISTRASJON Utgift Inntekt OPPVEKST Utgift Inntekt HELSE OG OMSORG Utgift Inntekt SOSIALE TJENESTER/TILTAK Utgift Inntekt KULTUR Utgift Inntekt KIRKE Utgift TEKNISKE TJENESTER Utgift Inntekt KOMMUNESKOGEN Utgift Inntekt HERMANSENTERET Utgift F-SKAPETS DISP.KTO Utgift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift

16 INVESTERINGSREGNSKAPET Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 66,6 mill. kr. i Av disse ble 62,8 mill. dekket gjennom låneopptak. Av store prosjekt kan nevnes: Avløpsnett: 18,5 mill. kr. Distribusjon av vann: 14,3 mill. kr. Skoler: 4,7 mill. kr. Adm. bygg: 4,3 mill. kr. IKT: 3,1 mill. kr. Hele 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Regnskapsskjema 2A - investering 2006 (endr) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

17 Hele 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Regnskapsskjema 2B investering 2006 (endr) SENTRALADMINISTRASJON Utgift Inntekt OPPVEKST Utgift HELSE OG OMSORG Utgift KULTUR Utgift KIRKE Utgift TEKNISKE TJENESTER Utgift Inntekt KOMMUNESKOGEN Utgift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Budsjetterte investeringer var på 137,9 mill. Det store avviket mellom regnskap og budsjett skyldes i store trekk manglende fremdrift pga interne kapasitetsproblemer og at et par store prosjekter, Evjeløkka barnebolig og VA-utbygging Åsen, har hatt senere oppstart enn opprinnelig planlagt. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån, samt mottatte avdrag på lån og refusjoner, gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. Avvikene skyldes at det ikke er videreformidlet lån i den størrelsesorden som var forventet i Inntekt fra salg av anleggsmidler var budsjettert til 28,5 mill.kr. Avviket mellom budsjett og regnskap er på 24,4 mill.og skyldes manglende (utsatte) salgsinntekter og refusjoner. Ved årets slutt sto 2,1 mill. kr. udekket i investeringsregnskapet. Dette må dekkes inn i

18 BALANSEN Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Hele 1000 kr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap BALANSE EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktige lån Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Eiendeler Sum eiendeler økte med 154 mill. til mill. fra 2005 til Pensjonsmidlene økte med 72 mill., aksjer og andeler økte med 4 mill. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr. Noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld. Gjeld Langsiktig gjeld økte med 153,7 mill. til mill. fra 2005 til Av dette utgjorde økningen i pensjonsforpliktelser 73 mill. Ved utgangen av året har kommunen pensjonsforpliktelser på 834 mill. kr. og langsiktige lån på 689 mill. kr. 18

19 Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 107 mill.kr, og en positiv endring på 43 mill. Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1 som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld bør være > 2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse,bank) og kortsiktig gjeld bør være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Selv om Nedre Eiker kommune har hatt likviditetsgrader under anbefalt verdi, har vi ikke hatt likviditetsmessige problemer. Hele 1000 kr OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B)

20 ØKONOMISK STILLING Nedre Eiker kommune er en vekstkommune. Det betyr at etterspørselen etter bl.a. barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er kommunens økonomiske situasjon meget stram og i sitt budsjettforslag for 2006 la rådmannen opp til innsparinger på 22,6 mill. kr. for å få budsjettet i balanse. Virksomhetene har hatt svært trange budsjettrammer, men god økonomistyring har ført til at kommunen allikevel har hatt positivt driftsresultat de siste årene. Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette. Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker kommune har flere ganger tatt opp spørsmålet vedrørende elementene i inntektssystemet. Vi er en minsteinntektskommune og har lave inntekter målt pr. innbygger. Kostra-tall for 2006 viser at Nedre Eiker ligger 2914 kr. under gjennomsnittet for Buskerud i frie inntekter pr. innbygger og 4245 kr. under landsgjennomsnittet. Av kommunene i Buskerud er Nedre Eiker den som ligger lavest når det gjelder skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet. For 2006 lå Nedre Eiker på 83,1 % mens Øvre Eiker lå på 90,5 %, Drammen på 101,8 % og Lier på 112,2 %. Frie innt. pr innb. Nedre Eiker Buskerud Landsgj.snitt

21 Utvikling i lånegjeld Kommunens lånegjeld er stadig økende. Vi klarer ikke å avsette midler fra driften til å finansiere investeringer. Bortsett fra i 2003, da inntekter fra fusjonen mellom Nedre Eiker Energi og Buskerud Kraftnett AS ble brukt til å finansiere investeringer, ligger vi lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommune har en stadig økende gjeldsgrad. Rente- og avdragsutvikling For 2006 ble det budsjettert med en lånerente på 2,75 %. Dette viste seg å være altfor lavt og ved utgangen av året lå renten på kommunens lån mellom 3,3 og 3,8 %. Renten er stadig stigende, og i økonomiplanen for er det budsjettert med en lånerente på 4 %, noe som også kan vise seg å være for lavt. Egenfinansiering i % av Netto renter og avdrag ikke rentable investeringer i % av driftsinntekter , ,8 4, ,4 4, ,8 5,3 I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, men kommunen er nå svært nær minste tillatte avdragsbelastning. 21

22 humankapital og demografi HUMANKAPITAL Årsverk og likestilling Nedre Eiker kommune hadde en beskjeden bemanningsøkning fra 2005 til %-vis andel kvinner og menn har også holdt seg ganske jevn, det samme gjelder %-vis andel kvinner og menn i høyere stillinger. Med høyere stilling menes rådmann, etatssjef, virksomhetsleder, stabsstilling med rådmannen som nærmeste overordnede, seksjonsleder og stabsstilling med etatssjef som nærmeste overordnede. Nedre Eiker kommune arbeider aktivt for å bedre likestillingen mellom menn og kvinner. Følgende tiltak er iverksatt for å bedre likestillingen. Ved utlysning av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt. Minst 75 % av potten ved lokale lønnsforhandlinger settes av til å rette opp skjevheter og til generell heving av kvinnelønn. I kommunens forhandlingsutvalg skal begge kjønn være representert Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner Andel kvinner 81% 81% 83% Antall menn Andel menn 19% 19% 17% Antall kvinner høyere stillinger Andel kvinner i høyere stillinger 60% 60% 60% Antall menn i høyere stillinger Andel menn i høyere stillinger 40% 40% 40% Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Andel kvinner i deltidsstillinger 92% 91% 93% Antall menn i deltidsstillinger Andel menn i deltidsstillinger 8% 9% 7% Større andel kvinner i lederstillinger: Blant etatsjefene (nivå 2) og virksomhetslederne (nivå 3) skal det være balanse mellom antall kvinnelige og mannlige ledere. I alle prosjektgrupper som har til oppdrag å utrede/utvikle skal det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn som er medlemmer. Det skal stilles 2 barnehageplasser til disposisjon for ledere på ledernivå 2 og 3. Seniorpolitikk Ved utgangen av november 2006 hadde Nedre Eiker kommune 76 fast ansatte mellom 62 og 67 år. Av disse hadde 45 inngått individuell avtale om seniorpolitiske tiltak. I tillegg til individuell avtale kan det også inngås avtale om tilretteleggingstiltak og trivselstiltak. Følgende avtaler ble inngått i 2006: Redusert stilling med 10 % med opprettholdelse av full lønn: 17 (16) Kontantutbetaling på kroner pr år: 25 (26) Pensjonsgivende lønnsøkning og bonusordning: 3 (2) Tilretteleggingstilskudd for den enkelte senior: 7 (8) Trivselstiltak for hele virksomheten: 34 (16) Tallene i parentes gjelder for