KJØ BRANSJEN 10. Dommerveteran og jubilant i sitt13. NM

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Swazibiff på vei til Norge Stråtveit måtte gå i Spis Grilstad Årets lam er rekordstore Fokus på fjørfetransport Dommerveteran og jubilant i sitt13. NM

2

3 INNHOLD N YHETER Alt klart for swazi-biff Færre campylobacterprøver tas Gratis Hampshire-sæd til alle griseprodusenter Et stadsbudsjett på det jevne Sauehold truet av fotråte Økning i privat slakting Gulbrandsen slutter i Leiv Vidar Svakt Nortura-resultat hittil i år Kvinner mer sultne på kjøtt Fjørfeprodusent i Telemark spesialgodkjent R E P O R T A S J E R Børresen på Hamar solgt til Swanstrøm Slutt for Stråtveit i Spis Grilstad Suksess med spekemat-salg via nettet I N T E R V J U E T: NM-dommer Frank Johansen NM-vinnerne er kåret Årets lam slår alle rekorder Mattradisjon og Safari = sant Trønderprodusenter satser på foredling av eget storfe F A G L I G: Nytt regelverk for fjørfetransport Kjøttfagenes framtid krever samarbeid Kjøtt med god samvittighet? Lær om fransk kjættskjæring Matminister og matgigant møttes FAST STOFF Lederkommentaren Gjestekommentaren Jushjørnet På Tampen 22 F O R S I D E N: Frank Johansen er superveteran i kjøtbransjen og stiller i år som NM-dommer for 13. gang. (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: bjorn.morken@bjornsmarketing.no A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

4 LEDER Alt klart for NM Så er det klart for høstens, ja årets desiderte høydepunkt i bransjesammenheng: NM i kjøttprodukter. Det enkelt-arrangement som naturlig nok samler flest bedrifter og som utad bidrar til mye blest og positiv oppmerksomhet for de bedriftene som deltar. Selve bedømmingen har i år ikke skilt seg vesentlig fra tidligere NM, bortsett fra at hvert enkelt dommerbord denne gang har fulgt en klasse hele veien. Det vil si at de samme fire dommerne har bedømt samtlige pølser. Dette for å få mest mulig lik bedømming. Det har opplagt vært et fornuftig trekk. Bortsett fra denne justeringen, har det meste fram til nå fulgt et etablert og trygt spor. Men når dommere og bedrifter samles på Grand Hotell i Oslo om noen dager til kåringsarrangement, markeres en ny æra i NM-sammenheng. Nå skal bedriftene hylles og det mer enn vanlig når dommen faller. Kjøttbransjens redaktør har for øvrig vært flue på veggen under bedømmingen og ikke bare det. Jeg har jobbet på kjøkkenet og vært håndlanger for kjøkkensjef Marie Steinslien. Og la det være sagt: Det er imponerende det mange av bedriftene har levert inn av produkter i dette NM. Vi har fulgt dommerne som har smakt seg gjennom de nærmere 500 produktene i de 11 klassene (pluss de to spesialklassene) og det har vært overbevisende tilbakemeldinger. Hvorfor er NM så viktig for bransjen og hvorfor bruker bedriftene som mye ressurser på å sende inn produkter? Svaret er enkelt. Her har bedriftene en gylden mulighet til å få en grundig og helhetlig vurdering av det som skjer i produksjonshallene rundt om i landet. NM er en enestående mulighet til å få saumfart produktene og det på en relativt «billig» måte. Når det i tillegg vanker heder og ære i kjølvannet av denne vurderingen, er det bare å utnytte muligheten. Det er grunn til å skryte av de som har gjort årets NM mulig. Å være tilstede i to samfulle dager under bedømmingen, ga undertegnede rik anledning til å se hvor krevende et NM er rent logistisk. Produktene skal tas inn, de skal registreres, og de skal anrettes på kjøkkenet før dommerne smaker seg gjennom. Dette stiller strenge krav til Her har bedriftene en gylden mulighet til å få en grundig og helhetlig vurdering av det som skjer i produksjonshallene rundt om i landet. systematikk og nøyaktighet i alle ledd. Ikke et eneste produkt må på noen måte havne utenfor og det er betryggende å se hvor grundig det har blitt jobbet «på bakrommet» Det ville være feil å trekke fram enkeltpersoner. Alle er viktige i den kjeden som er nødvendig for å få NM-hjulet til å rulle jevnt og godt. Så er det bare å iføre seg finstasen og innta hovedstaden 6. november. Ikke bare blir det en stor markering og hyllest til de som har levert inn produkter denne gang. Kåringsarrangementet blir også en god anledning for bedriftene til å møtes et sosialt høydepunkt med andre ord. Slike trenger vi i en bransje der det dessverre på grunn av høyt tempo rundt om i bedriftene, blir smått med sosial treffpunkter. Med andre ord: Vel møtt på Grand Hotell i Oslo i neste uke! O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: endre@kjottbransjen.no T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: rolf@kjottbransjen.no W S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo TLF: / F A X: K O M M U N I K A S J O N S R Å D G I V E R Hulda Tronstad Nydal MOBILTELEFON: hulda@kjottbransjen.no REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: judith@kjottbransjen.no A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: randi@kjottbransjen.no 2 K O N S T. A D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø R Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: bjorn-ole@kjottbransjen.no FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: marlene@kjottbransjen.no KVALITETSSJEF Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: mette@kjottbransjen.no FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: karl@kjottbransjen.no

5 Pakkeløsninger for alle! Multivac er leverandør av enkle og komplette pakkeløsninger for mat, farmasøytisk og nonfood Pakkeløsninger bransjen. for alle! Vi levererer: Multivac er leverandør av - Multivac enkle dyptrekkermaskiner og komplette pakkeløsninger / Ishida skålpakkere for mat, farmasøytisk - Multivac - Multivac og kammermaskiner nonfood bransjen. - PFM horisontale og vertikale posepakkere Vi levererer: - MR etiketteringssystemer - Multivac dyptrekkermaskiner - Weber slicer, - Multivac / Ishida skålpakkere - Weber avsvorings-/skinnere - Multivac kammermaskiner - Weber ismaskiner - PFM horisontale og vertikale - Ishida multihodevekter posepakkere - Ishida sjekkvektere - MR etiketteringssystemer - Ishida røntgenutstyr - Weber slicer, - Alpma ostekuttere - Weber avsvorings-/skinnere - Tillbehør - Weber og reservedeler ismaskiner Vi stiller ut på NEF 2009 hall B Ishida multihodevekter Ta kontakt med oss i Multivac - Ishida sjekkvektere hvis du vil vite mer om våre - Ishida røntgenutstyr effektive pakkeløsninger. - Alpma ostekuttere - Tillbehør og reservedeler Telefon: Epost: mun@multivac.no Ta kontakt med oss i Multivac hvis du vil vite mer om våre effektive pakkeløsninger. Telefon: Epost: mun@multivac.no Pakkeløsninger for alle! Best-in-class Pakkeløsninger: Multivac er leverandør av enkle og komplette pakke- Multivac er er er er leverandør av av av av komløsninger for mat, farmasøytisk plette pakkeløsning til til til til mat, og nonfood bransjen. medisin og og og og nonfood industrien. Finland, Danmark, Sverige og og og og Vi levererer: Norge utvider produktprogram- - Multivac dyptrekkermaskiner met nå nå nå nå med Ihida skålpakkere, - Multivac / Ishida skålpakkere sjekkvektere og og og og røntgen utstyr. - Multivac kammermaskiner Dette gir gir gir gir kundene våre enda - PFM horisontale og vertikale posepakkere bedre mulighet til til til å til å å å velge den - MR optimale etiketteringssystemer emballasjeløsningen. - Weber slicer, - Weber Multivac avsvorings-/skinnere dyptrekkere - Weber Multivac ismaskiner // / / Ishida skålpakkere - Ishida Multivac multihodevekter kammermaskiner - Ishida PFM sjekkvektere horisontale- og og og og vertikale - Ishida form-fill-seal røntgenutstyr maskiner - Alpma MR etiketteringssystemer ostekuttere - Tillbehør Weber og slicere reservedeler Weber avsvorings/skinner Ta kontakt maskiner med og og og og oss ismaskiner i Multivac hvis Ishida du vil vite checkvekter mer om våre effektive Ishida pakkeløsninger. røntgen utstyr Alpma ostekuttere Telefon: Tilbehør Epost: mun@multivac.no Ta Ta Ta Ta kontakt med oss i i i i Multivac hvis du du du du ønsker å å å å vite mer om våre effektive pakkeløsninger Nytt spennende samarbeid! Multivac, mer enn du tror Multivac og Ishida går en felles fremtid i i i i møte Kontakt oss for mer informasjon: Flere opplysninger på på på tlf. på tlf. tlf. : 33 tlf. : 33 : : Multivac AS Nordre Multivac Kullerød AS AS AS AS Nordre SANDEFJORD Kullerod 7777 Telefon: Tlf. Tlf. Tlf. 33 Tlf Faks: - Faks: mun@multivac.no Epost: mun@multivac.no eller besøk oss på

6 GJESTEKOMMENTAREN KSL for KLF? AV GABRIELLA DÅNMARK, adm. direktør i KSL Matmerk Omtrent samtlige bransjer har krav om internkontroll det vil si at virksomheten drives i tråd med lover og forskrifter. Det internkontrollsystem som gjelder for matproduksjonen på norske gårder KSL er bygget opp gjennom en felles dugnad over flere år. Arbeidet har vært finansiert av staten og jordbrukets organisasjoner. Det faglige innholdet er utviklet av representanter fra primærlandbruket og varemottakerne. Om lag 70% av kravene i KSL er direkte knyttet til lover og forskrifter imens 30 % er næringens egne tilleggskrav. 95 prosent av den norske matproduksjonen kommer fra KSL-godkjente bruk. 95% er bra, men ikke bra nok. KSL er ikke bare et kontrollsystem. Vi mener at KSL også forteller historien om og dokumenterer det som skjer i norsk landbruk. Det er i primærlandbruket, på de norske gårdene og hos primærprodusentene at vi langt på vei finner det unike i norsk matproduksjon. KSL Matmerk ønsker å utnytte den merverdi som ligger i KSL til å markedsføre norske bønder og norsk landbruk. KSL blir derfor selve fundamentet i den nye merkeordning som vi er i ferd med å utvikle for bredden i norsk mat. I den reviderte KSL-standarden som sendes ut til norske bønder i disse dager er det lagt stor vekt på å gjøre systemet enklere og mer pedagogisk. Vi har fulgt de råd som vi har fått fra en bredt sammensatt referansegruppe bestående av norske bønder. Forbedringsarbeidet stopper ikke med dette. Det vil skje en løpende vurdering av systemet fremover i takt med utviklingen i offentlige lover og forskrifter samt næringens behov ellers. Vi vil også prioritere og støtte arbeidet med en mer effektiv og samordnet kontroll. KSL er et nødvendig og dynamisk system som kan brukes bredt. KLF s medlemsbedrifter tenker derfor helt riktig når de stiller krav om leveranse fra KSL-godkjente bruk. De som kjøper råvarer fra norske gårder d.v.s. industri, handel og forbrukere forutsetter at det eksisterer krav til kvalitetskontroll i primærproduksjonen. Bønder som ønsker å produsere matvarer må derfor akseptere at det blir stilt krav om dokumentasjon og kvalitetsoppfølging. Fra handelen blir det understreket at det er utenkelig å ta inn matvarer som ikke har den nødvendige kvalitetsoppfølging. Et synlig tegn på dette er at både NorgesGruppen og COOP i disse dager signaliserer at de ønsker å være representert i Koordineringsutvalget som skal følge opp og videreutvikle KSL. Bønder som ønsker å produsere matvarer må derfor akseptere at det blir stilt krav om dokumentasjon og kvalitetsoppfølging. Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) og Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no). 4 ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N 0101 Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47)

7 NYHETER Alt klart for biff fra Swaziland Så har de nådd fram, forkjemperne for å gi Swaziland status som MUL-land og dermed mulighet for å eksportere storfekjøtt til Norge. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å utvide den eksisterende særordningen for Botswana og Namibia under GSP-ordningen til også å omfatte Swaziland. Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Det innebærer etablering av et såkalt indikativt tak for import av storfekjøtt fra Swaziland på 500 tonn per år, samt at disse endringene notifiseres overfor WTO og UNCTAD. Lav levealder Gjennom flere år har norske bistandspenger bidratt til å bygge opp det største slakteriet i Swaziland, uten at landet har fått lov til å eksportere kjøtt til Norge. Nå varsler altså regjeringen at de vil gi det lille landet nulltoll, og åpner for 500 tonn kjøtt fra Swaziland på norske markeder. Nær halvparten av befolkningen lever i ekstrem fattigdom, på under én dollar dagen. Ifølge CIA Factbook er 39 prosent av befolkningen smittet av HIV eller AIDS, og forventet levealder er 32,3 år. Derfor har det vært så viktig for mange å innlemme landet i MUL-ordningen Men det er ingen hemmelighet at deler av bondebevegelsen og regjeringspartner Sp har vært skeptiske til økt import av storfekjøtt fra utlandet. Takk til KLF Detter er vi glade for. Jeg skrev i juni-nummeret en gjestekommentar i bransjebladet Kjøttbransjen der jeg utrykte at jeg var sikker på at Swaziland-import ble tatt med i årets statsbudsjett. Jeg fikk rett og det er riktig å si at vi har hele regjeringen i ryggen i denne saken. Det er for øvrig all grunn til å rose det arbeid som Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund har lagt ned i denne saken. Takket være bl.a. KLF har denne saken blitt løftet opp på aller høyeste politiske nivå både i Swaziland og her hjemme, sier stortingsrepresentant Sigrun Eng. Hun innrømmer at dette har vært en tøff prosess og det har vært jobbet for denne saken i tre komiteer. Utenriksdepartementet har gjort en svært god jobb og nå kan vi håpe på bedre tider for Swaziland, sier Eng. Liten MUL-import Norge opererer nå med nulltoll for varer fra 63 fattige land. Men importen står ikke i stil med økningen i tallet på land som innvilges nulltoll. De fire første månedene i 2008 var importen av landbruksvarer fra de aller fattigste landene, såkalte MUL-land, på beskjedne 0,31 prosent. Det er først og fremst andre rike land som Finland, Danmark, Tyskland og Sverige som eksporterer storfekjøtt til Norge i dag. Nå ønsker altså regjeringen å vri noe av denne importen over til fattige land. Aid for trade bistand til handel er en viktig del av norsk utviklingspolitikk, og handel har i mange sammenhenger vist seg å være langt mer effektivt enn tradisjonell bistand. Det er kun Swaziland som får tilgang til norske markeder i denne omgang. Ismaskiner Hygieneutstyr Blandere, Kverner Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: P Å D R I V E R: Stortingsrepresentant Sigrun Eng fra Arbeiderpartiet har vært en sterk pådriver i arbeidet for å åpne opp for kjøttimport fra Swaziland FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX CMI_alt_2.indd :11:33

8 NYHETER Kutter fi nansiering av campylobacterprøvetaking På et møte mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og næringen er det stadfestet at MT kutter i årets budsjetter og ikke vil dekke utgifter til Campylobacter-prøvetaking fra ca. 20.oktober og ut året. Finansieringen for 2009 er foreløpig uavklart. Kanskje vil MT finansiere deler av programmet, kanskje kutter de helt. Et av alternativene som ble diskutert var å kutte prøvetakingen resten av året og de første månedene i 2009 (f. eks. fram til mars). Disse månedene er jo måneder med minst campylobacter. Dette innebærer at vi slipper rundt 20 campylobacterpositive flokker ut på markedet fram til jul. Dette vil etter min mening by på store kommunikasjonsutfordringer både overfor omverden/media og overfor produsentene. Hvordan kan noe være farlig/viktig den ene måneden og ikke så nøye den neste, spør fagsjef Marlene Furnes Bagley. Hun synes det er tankevekkende at Mattilsynet på denne måten velter utgiftene til campylobacterovervåking på fjørfenæringen. Handlingsplanen mot Campylobacter har pågått siden 2001 og er resultatet av en samhandling mellom en rekke aktører i kjeden fra jord til bord. Det er Zoonosesenteret ved Veterinærinstituttet som koordinerer de ulike aktivitetene i handlingsplanen. Gratis Hampshire-sæd til alle griseprodusenter i Norge Norske produsenter av slaktegris har nå mulighet til å prøve ut Hampshire-sæd i egen binge og det gratis! ScanPig vil resten av året ikke ta betalt for avlsomkostninger på Hampshire-sæd og gir derfor gratis Hampshire-sæd til alle griseprodusenter som bestiller fra Norsvin. Produsentene betaler kun omkostninger som er vanlig seminpris minus 12 kroner per. dose. Det vil si 57 kroner per. dose Hampshire-sæd. ScanpPig går på den måten midlertidig bort fra sitt tidligere avtaleverk om «Betingelser for kjøp av Hampshire-semin». Hampshire-sæd kan derfor bestilles fritt av alle og som vanlig sæd. I Norge er Hampshire nå tilgjengelig for alle svineprodusenter, uavhengig om de leverer slakt til private slakterier eller til Nortura. ScanPigs hovedmålsetning er bedre total lønnsomhet i norsk svineproduksjon. Det mener vi best kan oppnås dersom alle svineprodusenter får samme tilbud på avlsmateriale. Derfor håper jeg at så mange som mulig benytter seg av denne sjansen, sier daglig leder Karl Kristian Kongsted i ScanPig. Sverige begynte målrettet avl på slaktegris-egenskaper og klassifisering av kjøttprosent allerede i Hampshire er nå den mest brukte far-rase i Norden, og mer enn 70 prosent av alle slaktegriser i Sverige har Hampshire som far-rase. Svensk Hampshire eksporteres til andre land som Finland, England og Danmark. Ved bruk av Hampshire i Norge har en sett at forbedring av fôrforbruk alene har bidratt med en merverdi på rundt 25 kroner per slaktegris. Hvor stor tilvekst man ønsker kommer an på mulighet for å utnytte plassforholdene i driftsbygningene og ønske om klassifisering, sier Kongsted. Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Effektive leveranser til konkurransedyktige betingelser! 6

9 NYHETER Et statsbudsjett på det jevne for kjøttindustrien Årets statsbudsjett skaper ingen halleluja-stemning i kjøttbransjen. Et budsjett på det jevne, uten de store opp- eller nedturene. For å ta det negative først: Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) er skuffet over at regjeringen ikke gjør justeringer på det generelle avgiftsnivå innenfor landbruket. Matavgiften holdes uforandret og Regjeringen legger ingen føringer for at kjøttkontrollavgiften skal reduseres. Avgiftsharmonisering Det er selvfølgelig bra at avgifter ikke går opp, men for kjøttindustrien er det nødvendig at vi får justert avgiftene slik at de harmonerer med tilsvarende avgifter i våre naboland. I forrige statsbudsjett så vi antydning til slik harmonisering, men den har nå stanset opp, sier direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen KLF hadde også forventet at regjeringen hadde endret reglene når det gjelder distriktstilskuddet for kjøttproduksjon, det såkalte «Nord-Norge-tillegget». Bønder i de tre nordnorske fylkene får ekstra tilskudd dersom de slakter dyrene i Nord-Norge, og det favoriserer Nortura-slakterier som for eksempel ligger sør i Nordland. Disse kunne slaktet ved private slakterier i Trøndelag, men det lønner seg ikke i dag. Det er i bondens interesse å selv kunne velge hvor dyrene skal slaktes. Et slik valg vil også føre til en sunn konkurranse, og sannsynligvis gitt bøndene mer i lommeboka, påpeker Juul-Hansen som oppfordre til at denne konkurransevridningen endres ved neste korsvei. Forskning og utvikling Industrien får heller ikke særlig stor plass når det gjelder innovasjon og forskning i budsjettet for Landbruket og for så vidt også departementet hadde vært tjent med i sterkere grad å legge til rette for industrien og utvikling og nyskaping i denne. Kjøttindustrien er og blir en forutsetning for foredling av bondens produkter, og uten en oppegående industri som driver jevnlig utvikling, blir det vanskeligere tider bøndene som er råvareleverandører, sier styreformann i KLF, Ivar Rimstad. Han peker på det gledelige i at regjeringen innfører ulike tiltak for å stimulere storfeog lammekjøttproduksjon. Det er bra, fordi våre F O R U T- S E T N I N G: Kjøttindustrien er og blir en forutsetning for foredling av bondens produkter, og uten en oppegående industri som driver jevnlig utvikling, blir det vanskeligere tider bøndene som er råvareleverandører, sier styreformann i KLF, Ivar Rimstad. slakterier er avhengig av god tilgang på norsk kjøtt. Rimstad og Juul-Hansen gleder seg også over sterkere satsing på elektronisk sporing. Dette er viktige områder for kjøttindustrien i arbeidet med å sikre forbrukernes tillit. Det gir oss mulighet til å reagere raskt og riktig i varestrømmen når uhell skjer. KLF har i denne sammenheng en sentral rolle både på organisasjonsnivå og bedriftsnivå. Fastvektporsjonering jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over? Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over? Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr ,- fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr ,- Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. dine produkter og gir deg dine produkter og gir deg sansynlig inntjeningsgevinst sansynlig inntjeningsgevinst den kan bli stor. den kan bli stor. Ring dag og spør etter, eller Ring i dag og spør etter, eller send e-post til: oddvar.jensen@marel.com send e-post til: oddvar.jensen@marel.com 7

10 NYHETER 8 Fotråte truer sauholdet her i landet OSLO: Saueholdet i Norge er alvorlig truet etter at sauesykdommen fotråte bokstavelig talt har fått fotfeste her i landet. Så mange som 3500 besetninger skal nå kontrolleres i løpet av en måned. Sykdommen har vært «utryddet» her i landet i 60 år. Dette er dramatisk. Særlig alvorlig er situasjonen i Rogaland. Men fotråte er også påvist i Telemark og i Buskerud. Nå har vi satt i gang en storstilt aksjon som bla.a. innebærer at et 40-talls legfolk, fortrinnsvis sauebønder, skal sjekke besetninger i disse tre fylkene, samt begge Gulbrandsen slutter i Leiv Vidar Slakterforretning Jon Gulbrandsen (bildet) har valgt å selge seg ut av Leiv Vidar Slaktertforretning på Hønefoss. Han slutter også som daglig leder i bedriften. Gulbrandsen har ikke bestemt seg for hva han nå vil slå inn på selv om han har jobbtilbud til vurdering. Jeg hadde behov for nye utfordringer. Jeg trives godt på Hønefoss, men føler vel at tiden er moden for å gjøre noe annet. Det kan godt være noe innenfor norsk kjøttindustri, men jeg trenger forandring. Det jeg brenner mest for i bransjesammenheng er produktutvikling og skolering. Her har jeg fortsatt mye ugjort, føler jeg. Gulbrandsen må sies å slutte når han er på topp. Slakteforretningen i sentrum av Hønefoss vil i år oppnå det beste resultatet noensinne. Det vil si overskuddd i virksomheten før bedriften går inn i den viktige julemåneden desember. Frede Gruer overtar Gulbrandsens eierandel på 49 prosent, Agder-fylkene. Får vi ikke bukt med denne sykdommen, frykter både jeg og andre i sauenæringa at landets sauehold er truet, sier veterinær og trygg mat sjef i KLF, Rolf Aass. Han har de siste ukene sittet i krisemøter med representanter for Mattilsynet og sauenæringa for å fi nne en vei ut av dette uføret. en eierandel som sistnevnte har hatt stor glede av. Jeg solgte hytta for å kjøpe meg inn i forretningen, og nå får jeg det dobbelte tilbake for de aksjene jeg den gang kjøpte, sier Gulbrandsen som er utdannet butler i tillegg til kjøttfagutdanningen. Økning i privat slakting Den private andelen av slaktingen her i landet økte første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. Riktignok bare 0,17 prosent, men slaktingen av gris økte med 0,55 prosent. Også på fjørfesiden økte den private slakteandelen i perioden januar til juli i år. Den private andelen på de røde kjøttslagene er i øyeblikket på nøyaktig 28 prosent, mens tilsvarende andel på fjørfe er 20 prosent. Det er slaktingen av gris som fører til at andelen vokser. I øyeblikket blir tre av ti griser som Svakt Norturaresultat hittil i år 18 millioner i overskudd før skatt og etterbetaling av en omsetning på 10 milliarder kroner. Det er status for Nortura etter andre tertial i år. Men reelt sett er resultatat før skatt negativt. Tilsvarende resultat på samme tid i fjor var på 113 millioner kroner. Det er den nye styrelederen i Nortura slett ikke fornøyd med Et resultat på 18 millioner kroner av en omsetning på over 10 milliarder er langt unna grunnlaget som er nødvendig for å utvikle virksomheten, og det produktmangfoldet vi ønsker å gi til forbrukerne, sier Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura. I mars iverksatte konsernet et større forbedringsprogram med mål å redusere årets kostnader med 300 millioner. Så langt har tiltakene bare hatt en effekt på 140 millioner kroner. Omsetningen for Nortura etter årets åtte første måneder er opp en halv milliard kroner i forhold til samme periode i fjor.. Problemet er bare at driftskostnadene øker like mye. Driftsresultatet endte på 109 millioner kroner. Men når rentekostnadene har økt met 40 millioner kroner i siste tertial, slaktes her i landet, slaktet ved ett av de private slakteriene. Det er temmelig nøyaktig samme forhold om vi ser på slaktingen av sau og lam. Men på sistnevne dyreslag har slakteandelen sunket fra 31, 6 til 30,2 prosent. Med andre ord en nedgang på nær halvannen prosent. innebærer det at netto finansposter blir på minus 91 millioner kroner. Da sitter Nortura igjen med et overskudd på 18 millioner kroner før etterbetaling og skatt. Vi ser positive trekk, men takten er ikke høy nok til å nå våre strategiske mål. Det er en utfordring å få et prisuttak i markedet som kompenserer for lønnsvekst, prisstigning på råvarer og andre innsatsfaktorer., sier konsernsjef Geir Olav Opheim i sin kommentar. Nortura har i siste tertial bokført en engangsgevinst ved salg av tomteeindommen på Løren i Oslo med 89 millioner kroner samt en negativ engangsgevinst på 13 millioner knyttet til avsetninger til omstillingskostnadene ved anleggene i Bodø, Haugesund og Kvinesdal. Justert for disse engangspostene blir det reelle resultatet før skatt og etterbetaling et underskudd på 58 millioner kroner.

11 NYHETER ILLUSTASJONSFOTO: DUSAN ZIDAR Kvinner mer sultne på kjøtt Appetitten på kjøtt øker blant norske kvinner. Årsaken kan være flere fettfattige produkter og mer delikate forpakninger. Kvinner spiser seg bokstavelig talt inn på menn når det gjelder kjøttforbruk. Det er fortsatt forskjeller, men de minsker år for år. Forbruket av kjøtt, særlig hvitt kjøtt, fortsetter å øke blant både kvinner og menn. Åtte av ti nordmenn spiser kjøtt i en eller annen form til middag minst tre-fire ganger i uka. Andelen kvinner med slike middagsvaner har økt med drøyt ti prosentpoeng den siste tiårsperioden. Samlet sett bidrar kvinner nå mer til forbruksveksten av kjøtt enn menn, sier forsker Randi Lavik i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun har nylig beskrevet endringer i forbruk og holdninger til kjøtt i en rapport laget på oppdrag for Opplysningskontoret for kjøtt (OFK). Ifølge rapporten har debatter om kosthold, helse, slanking og mattrygghet større betydning for spisevanene blant kvinner enn menn. Seks av ti nordmenn skjærer bort synlig fett før det tilberedes eller spises, og andelen er langt høyere blant kvinner enn menn. Flere kvinner enn menn synes det er ekkelt å se på eller tilberede rått kjøtt, og får mindre lyst på kjøtt ved tanken på at det har vært levende dyr. Fjørfeprodusent i Telemark er spesialitetsgodkjent Egg- og fjørfeprodusenten Holte gård i Drangedal i Telemark har passert nåløyet til KSL Matmerks Spesialitet-merking for alle sine produkter. Holte Gård er allerede leverandør til en rekke kvalitetsrestauranter og butikker. Spesialitet-godkjenningen av kylling, and, gås og egg fra Holte gård vil ytterligere understreke kvaliteten Vi har praktisk talt hele produksjonslinjen på gården; fra økologiske hønseegg, økologisk kylling, gourmetkylling, gås, andebryst, andelår og hel and til andelever, andehjerte og andekrås, sier gründeren Halvor Olsen (bildet), som har drevet med fjørfeproduksjon de siste 24 årene. For åtte år siden bygde Olsen eget gårdsslakteri samtidig som han startet egen distribusjonsrute og sto for hele produksjonslinjen alene. I begynte det virkelig å ta av. Nå sysselsetter vi 13 personer til ni årsverk, foruten oss selv, forteller Halvor Olsen. Over 150 norske matprodukter kan i dag smykke seg med Spesialitet-godkjenning fra KSL Matmerk. VERDENSLEDENDE PÅ RENHOLD! COLUSSI ERMES er verdensledende på vaskemaskiner til næringsmiddelindustrien. Colussi er klart best på rengjøring, og er den beste løsningen for et sikkert og hygienisk renhold av bruksutstyr i næringsmiddelindustrien. De vasker plastbakker, vemag-vogner, paller, deler og annet utstyr. Stort eller lite anlegg: Bakeri, kjøttog fiskeindustri, meieri og storkjøkken. Colussi har det utstyret du trenger. COLUSSI best på vaskemaskiner Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / Fax: E-post: firmapost@bwl.no Finn ut mer på 9

12 OPPKJØP Swanstrøm har kjøpt Arne Børresen AS HAMAR: Synnøve Findengründer Dag Swanstrøm har kjøpt kjøttbedriften Arne Børresen AS på Hamar. Oppkjøpet er et ledd i større satsing og sentralt i satsingen står distribusjonsselskapet Norske Spesialgrossister som eies av nettopp Swanstrøm. AV PER A. SLEIPNES Vi er på kjøper n. Det innebærer at vi er på jakt etter flere bedrifter i kjøttbransjen som driver sunne og gode virksomheter, men som kanskje har utfordringer på distribusjonssiden. Gjennom min egen distribusjonskanal, Norske Spesialgrossister, som praktisk talt er landsdekkende, kan små og mellomstore bedrifter nå ut med sine gode produkter. Jeg har ansvaret for hele Østlandet, og det innebærer at f.eks. produkter fra Arne Børresen nå vil bli å finne i butikkhyller også utenfor Hamar-regionen. På sikt snakker vi forhåpentligvis om hele landet, sier Dag Swanstrøm. H Ø S T J A K T: Vi er på jakt etter flere bedrifter i kjøttbransjen som driver sunne og gode virksomheter, sier den nye eieren i Arne Børresen AS på Hamar, Dag Swanstrøm. Nye produkter De fleste kjenner Swanstrøm som meieri-gründeren som bygde opp Synnøve Finden fra grunnen av og som skapte en reell konkurrent til Tine på meierisektoren. Nå har han altså kastet sine øyne på kjøttbransjen. Og han er ingen novise i kjøttsammenheng. Swanstrøm satt i en periode som styreleder i Kjøttcentralen og har også sittet i styret i det som den gang het SPIS/Ringøen. Men hvorfor Arne Børresen på Hamar? Rett og slett fordi Hamar-bedriften har et sterkt merkenavn i denne regionen, bedriften leverer gode produkter, og ikke minst har bedriften en godt utbygd distribusjonsapparat i sitt område. Vi kommer ikke til å snu rundt på alt i bedriften, men vi akter å utvide produktporteføljen og vi planlegger å styrke salgsapparatet ytterligere. Poenget er selvsagt å la andre enn hedemarkinger få glede av bedriftens gode produkter, påpeker Swanstrøm. Tilbake til regnskap Han utelukker verken samarbeid med andre bedrifter eller oppkjøp den nærmeste tiden. Fortsatt vil dagligvarehandelen være kundegrunnlaget, og fortsatt vil ulike typer farseprodukter være ryggraden i produksjon. Arne Børresen omsatte i fjor for mellom 20 og 25 millioner kroner og hadde et overskudd på rundt en halv million kroner. Det er Brede Kristiansen som har eid og drevet bedriften de siste årene, men nå akter han å slå inn på noe helt annet. Jeg går tilbake til min opprinnelige geskjeft, regnskapsvirksomhet. Begynner etter hvert å bli gammel og 18 år i en og samme bransje med tungt eier- og lederansvar får holde, sier Kristiansen. Fra 1990 til 1996 drev han virksomheten sammen med en partner, men de siste 12 årene har han vært eneeier. Arne Børresen har sikret seg en rekke medaljer i NM i kjøttprodukter og ble for noen år siden også kåret til årets Kjøttbedrift i KLF-sammenheng. 10

13 STRUKTUR Slutt for Stråtveit i SPIS Grilstad TRONDHEIM: Mindre enn to måneder etter at ny styreleder kom på plass i SPIS Grilstad, måtte konsernsjef Leif Stråtveit (bildet) slutte i selskapet. Det er labert tempo i fusjonsprosessen samt svak økonomisk utvikling som er hovedforklaringen på Stråtveits avgang. Og nå tar den nye styrelederen flere grep for å bedre økonomien i selskapet. Styret har allerede satt i gang arbeidet med å rekruttere ny konsernsjef. I mellomtiden vil styreleder Asbjørn Reinkind fungere som arbeidende styreleder. Forøvrig er konserndirektør Ståle Gausen konstituert som administrerende direktør i Spis Grilstad. Slutt i Vestfold Leif Stråtveit har vært administrerende direktør og konsernsjef siden SPIS-gruppen og Grilstadgruppen fusjonerte virksomhetene tidlig i Sammenslåingen skapte et selskap som i fjor hadde en omsetning på 2,1 milliarder kroner og 900 ansatte. Men resultatene uteblir. Resultatet etter årets åtte første måneder viste et underskudd på 62 millioner kroner. Integrasjonen av virksomhetene med 16 fabrikker og ulike kulturer har vært krevende og har således tatt tid for lang tid mener mange. Et konkret rasjonaliseringsgrep som nå blir tatt, er nedleggelse av skjæreanlegget i Kodal i Vestfold. Kjøttskjæringen som har foregått der, blir overført til Trondheim Slaktehus. Derfra blir aktiviteten neste høst bli flyttet til den store kjøttfabrikken konsernet har under bygging i Malvik. Kjøpes ikke ut Merkevarer og designprofil er samkjørt, og spesialiseringen av fabrikkene er påbegynt. Styret og administrasjonen har iverksatt en omstillingsplan for å snu utviklingen i selskapet. Videre satsing vil legge stor vekt på å styrke de kategorier og merkevarer der vi har solide markedsposisjoner. Merkevarebyggingen skal således fortsette, påpeker Reinkind. Den nye styrelederen i Spis Grilstad har også tatt initiativ til å stanse prosessen med å kjøpe ut Møregruppen (familien Malme på Vestnes) som medeier i konsernet. Et slikt grep ble varslet i juni i år. I utgangspunktet var det meningen å kjøpe ut eierne av Mørekjøtt (Jan Malme)) Det blir det foreløping ingen ting av. Planen var at Jenssen Holding (brødrene Anton og Erling Jenssen) sammen med Nordic Capital Partners-fondet NCP II i Oslo skulle overta Møregruppens eierandel i Spis Grilstad. Jenssen Holding ville dermed komme opp i 64,9 prosent. I dag kontrollerer Jenssen Holding 42,5 prosent, Møregruppen 34,5 prosent og NCP II 23 prosent Heller enn å bruke penger på å kjøpe ut hverandre mener jeg eierne bør bygge opp kapital i selskapet. Egenkapitalandelen på 36 prosent er grei nok, men likviditeten burde vært bedre. Derfor har styret foreslått en emisjon rettet mot dagens eiere, opplyser Reinkind. PRODUKSJONSUTSTYR PRODUKSJONSUTSTYR HURTIGHAKKERE KVERNER SAGER KOKE/RØYKESKAP TUMBLERE SLICERE Se vårt store program på Skodje Tel: Fax: adm@nordicsupply.no 11

14 NETTHANDEL Suksess med spekemat-salg via nettet ÅKRAFJORDEN: Han er pioner på handel med kjøttvarer via internett, og firmaet er uten tvil kommet lengst her i landet på netthandel med spekemat. Nå lanserer John Karsten Hustveit i Spekehuset.no helt nye nettsider og enda bedre betalingsbetingelser for sine kunder. AV PER A. SLEIPNES I kundedatabasen har Hustveit nå 1500 kunder inne. Det dreier seg i stor utstrekning om spekemat-glade vestlendinger som har flyttet enten øst- eller nordover i Norge. Poenget er at nå kan disse få sin vestlandske spekemat bragt hjem ved hjelp av noen få tastetrykk. I år vil firmaet omsette for rundt en million kroner bare via nettsalg. Det er 10 prosent av totalsalget til Åkrafjordtunet som firmaet Spekehuset.no har sitt utspring fra. Noe ekstra Vår oppgave er å «bringa» varene fra Lundal ut til matglade privatpersoner som ønsker noe ekstra. Det er vanskelig for småprodusenter av kjøttprodukter å få innpass i dagligvarekjedene. Resultatet av det er at spekekjennere rundt omlandet går glipp av mange lokale «matperler». Derfor ser vi større og større muligheter gjennom salg direkte til kunden via internett. Inge fordyrende mellomledd, og kunden bestemmer selv om han vi ha spekematen bragt på døra eller hente den på nærmeste postkontor. Det hele er et prisspørsmål, sier Hustveit. Ny betalingsløsning Tidligere ble spekematen som kundene bestilte over nettet sendt i postoppkrav. Det bidro til å gjøre den dyrere for kunden. Ved hjelp av ny betalingsløsning kan kundene nå taste inn sitt kreditkortnummer. Det har økt responsen allerede. I fjor høst måtte vi stenge nettbutikken i en periode rett og slett fordi vi ikke maktet å skaffe til veie all den spekemat kundene våre etterspurte. Det var N E T T P I O N È R: Hustveit er en av pionerene her i landet når det gjelder handel med kjøttprodukter via internett. 12

15 NETTHANDEL spekeprodukter av lam som var problemet den gang. I år håper vi å slippe det. Noe av poenget med å tilby spekeprodukter via nettet er jo at vi er leveringsdyktige, påpeker en tilfreds Hustveit som i øyeblikket kan tilby rundt 20 produktlinjer i sin nettbutikk. De tre viktigste produktene er fenalår, spekepølse og pinnekjøtt. Ingen reklamasjoner Hva med de som ikke er så drevne i nettbruk eller de som overhodet ikke våger seg inn i denne internett-sfæren? De kan selvsagt ringe til oss og få varene tilsendt på vanlig måte i posten. Poenget er at vi er fleksible og søker å tilfredsstille alle typer kunder. For oss er kvaliteten på produktene og leveringsevne det aller viktigste. Uten et godt system for dette kan vi bare kutte ut denne type virksomhet, sier Hustveit som er stolt over at han til nå ikke har fått en eneste reklamasjon siden Spekehuset.no begynte å tilby spekevarer på internett. Gamle resepter Produktene som selges via nettet er fra mer enn 20 produsenter i Hordaland og Rogaland. Men den aller viktigste leverandøren er Johs. Lundal & Sønner AS som ligger tvers over Åkrafjordtunet. Dette er en klassisk familiebedrift som ble etablert oppe i Lundalen ved foten av Folgefonna allerede i Bedriften har i dag ni hel- og deltidsansatte og driver virksomhet i egne lokaler. Her blir all spekemat og kjøttvarer laget etter de samme gamle reseptene som for over 100 år siden. Reseptene som har gått i arv i generasjoner, legger stor vekt på modning og speking over lang tid for å få den rette kvaliteten, sier Hustveit. Distriktspolitikk i praksis ÅKRAFJORDEN: Åkrafjordtunet er lokale produsenters gylne mulighet til å nå ut med produkter til en stor kundekrets. Til sammen 25 produsenter i Hordaland og Rogaland lever sine varer hit, og det bidrar til å sysselsatte en rekke personer innenfor matsektoren på Vestlandet. 10 millioner kroner omsetter Åkrafjord-tunet for i året, og en stor del av disse er turister som reiser mellom Oslo og Haugesund. Bedriftene har også leveranser til storhusholdningskunder i området i tillegg til en økende netthandel (se hovedsak). 13

16 INTERVJUET Superveteran og selvskreven NM-dommer OSLO/SPYDEBERG: Han har deltatt som dommer i bortimot samtlige NM i kjøttprodukter til nå, men en gang måtte han be seg fri en halv dag. Bortsett fra det, har Frank Johansen vært særdeles stabil i sin utøvelse av dommergjerningen. 1. oktober rundet han 60 år, men alt tyder på at bransjens folk vil få glede av hans kunnskaper i mange år framover. AV PER A. SLEIPNES 14 «Er det noe jeg lurer på i forbindelse med resepter, tilsetnings-problematikk eller produksjonskalkyler, så ringer jeg Frank. Han kan alt om dette». Slik ordlegger bransjefolk seg når Kjøttbransjen ringer et knippe for å få litt bakgrunnsinformasjon om denne superveteranen i norsk kjøtt- og matbransje. Han får alle de gode referanser som er verdt å få inkludert betegnelsen «kjøttgubbe». Det selvsagt i positiv forstand. Men faktum er at knapt noen her i landet vet mer om de grunnleggende forholdene som har betydning for lønnsom produksjon av kjøttvarer. Ikke rart 60 åringen fra Spydeberg er svært ettertraktet i kraft av sin faglige dyktighet. Og selvsagt var Frank Johansen selvskreven da dommerkollegiet til årets NM i kjøttprodukter skulle settes sammen. En ære Oppdraget som dommer i NM i kjøttprodukter har jeg hatt siden dette arrangementet ble etablert for 25 år siden. Det er en ære for meg å få være med og få treffe andre dyktige bransjefolk rundt dommerbordene, men ikke minst få anledning til å følge nært den fremgang vi ser i denne bransjen når det gjelder produktutvikling. Veldig mye har skjedd de siste årene, særlig på ferdigmatområdet, og NM har i høy grad bidratt til dette. Jeg vet at denne konkurransen er viktig for bedriftene som deltar. Ikke minst på grunn av de tilbakemeldingene bedriftene får fra oss. Derfor er både jeg og de øvrige dommerne opptatt av å gjøre en best mulig jobb, sier Frank Johansen. 160 reisedøgn Han må kunne sies å være en av landets aller mest kunnskapsrike fagpersoner innenfor moderne kjøttproduksjon. Får å få denne kunne kunnskapen «ut til folket» driver han en form for ambulerende virksomhet. Han har base i Spydeberg, men reiser ustoppelig rundt i landet og guider andre i den edle kunst å produsere kjøttvarer med riktige ingredienser og tilsetningsstoffer. Med andre ord optimalisering av resepter og produksjonsprosesser. Han har vært oppe i 160 reisedøgn på det meste, og det tilsvarer to tredjedeler av jobbåret. De siste ni årene har han vært tilsluttet Rieber-systemet som fagansvarlig i krydderdelen av Riebers virksomhet (Black Boy). Før det var pølsemakermesteren ansatt i Toftdahl Servex og før den tid sentral i firmaet Bjørn Welin-Larsen. Og før alt dette igjen fem år som fagkonsulent i det som den gang het Statens Teknologiske Institutt, avd. kjøttforedling. Solid bakgrunn for egne meninger med andre ord. Begynte i 1964 Ja dette har vært «gode skoler» å gå. I alle disse bedriftene ble den teknologiske delen av moderne kjøttproduksjon sterkt vektlagt. Det har jeg og mange med meg fått nyte godt av, sier Ski-gutten som startet sin yrkesaktige karriere i firmaet Johs. Lislerud på Ski i 1964 hvor fetter Tore Teigen hadde ansvaret for pølsemakeriet. På den tiden var det å få innpass som lærling ikke helt enkelt. Det var nærmest kø av ungdommer som ønsket å gå kjøttveien. Bedriften på Ski var en kolonialbutikk med pølsemakeri, noe som var vanlig på den tiden. Etter noen år her gikk turen til hovedstaden og det velrenommerte firmaet P.M. Jensen AS. Også her Tore (Teigen) har alltid vært mitt forbilde. Han er ni år eldre og var nærmest som en storebror å regne i oppveksten. hadde fetter Tore en finger med i spillet. Dette ble starten på en særdeles lang karriere og et tett samarbeid nettopp med Tore Teigen. Tore har alltid vært mitt forbilde. Han er ni år eldre og var nærmest som en storebror å regne i oppveksten. Har lært veldig mye av han, og jeg må vel kunne si at vi etter hvert har skaffet oss solid tyngde i bransjesammenheng, og det på flere måter, sier Frank Johansen med et bredt smil om munnen. Prisprosjektet 60-åringen må kunne sies å ha bidratt til å samle Norge til ett kjøttrike. Påstanden høres kanskje noe drøy ut, men den har avgjort gyldighet. For de som har noen år på baken i denne bransjen, kjenner meget vel til det såkalte prisprosjektet på slutten av 70-tallet. Det gikk ut på å standardisere resepter, råvarepriser og produksjonsteknikker. Målet var å skaffe til veie oversikt over alle forhold knyttet til lønnsom kjøttproduksjon for å gjøre det mulig å lage pålitelige kalkyler. Arbeidet i det såkalte prisprosjektet ble ledet av Thorbjørn Stubberud, men- Frank Johansen var Stubberuds høyre hånd.

17 INTERVJUET Dette arbeidet munnet etter hvert ut i en bok som nærmest ble for en bibel å regne i den edle kunst å produsere kjøttprodukter på moderne vis. Boken ble etter hvert basis for en landsomfattende kursvirksomhet der økonomi- og produksjonsstyring var sentrale elementer. Selvsagt med Frank Johansen i en sentral rolle. Saks ikke kniv Hva er de viktigste endringene på kjøtt- og matområdet de siste 20 årene? Endringstakten har vært stor på en rekke felt og i dag er faktisk saksen viktige enn kniven rundt om på mange kjøkken. Med det mener jeg at folk Endringstakten har vært stor, og i dag er faktisk saksen viktigere enn kniven rundt om på mange kjøkken. i større og større grad klipper opp poser med ferdigmat som er varmet i vann eller mikroovn. En stadig mindre del av produksjonen av ferdige måltider og kjøttprodukter skjer på kjøkkenet. Det er et tankekors, men ikke desto mindre: Dette faktum må kjøttbransjen ta inn over seg og innrette seg etter. Ferdige måltider blir stadig viktigere, og her har kjøttbransjen en utfordring. Vi trenger bedrifter som ikke bare kopierer, men som utvikler egne produkter. Mangfold viktig Hvordan opplever du den tiltagende ernæringsdebatten og det stadig sterkere fokus på magre kjøttprodukter? Magrere kjøttprodukter har jeg selvsagt ikke noe i mot. Det skulle bare mangle. Men jeg reagerer på ensidighet og svart/hvitt tenking. Jeg bidro i sin tid til å utvikle såkalte fett-erstattere i produserte kjøttprodukter, så denne diskusjonen er ikke ny. Men vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det å produsere marge produkter med f.eks. åtte prosent fett, utelukker ikke produkter med høyere innhold av fett. Vi trenger mangfoldet. Og så trenger vi bedrifter som ikke bare kopierer, men som utvikler egne produkter. Når fjørfedelen av bransjen lager wienerpølser basert på hvitt kjøtt, henger jeg ikke helt med. Eller når noen prøver å produsere en laksepølse som skal smake minst mulig fisk S U P E R V E T E R A N: Med snart 45 års erfaring fra kjøtt- og matbransjen, må Frank Johansen sies å være superveteran og selvskreven som NM-dommer. og nærme seg smak av kjøttpølse. Hvorfor ikke tenke originalt og lansere nye produkter basert på spennende råvarer, spør en engasjert Frank Johansen. Antikviteter og veteranbiler Får du tid til annet enn å være rådgiver for aktører i matindustrien og dommer i NM i kjøttprodukter? Det blir ikke fl ust opp av fritid, men jeg får da anledning til å drive med noe av det som interesserer meg, antikviteter og veteranbilder. Nylig var vi en vennegjeng som kjørte rundt i Europa i våre DKWer med to-takts motorer. Det var en morsom og støyende opplevelse. Gjennom oppveksten har ridning vært en sentral aktivitet i vår familie ettersom to av mine fi re barn har drevet med dette. Ellers er jeg glad i å lage mat og ser med stor glede at mine barn også har fattet interesse for matlaging. Det ryktes at du er en entusiastisk soppsanker? Hvor har du hørt det? Jo da, det er nok riktig. Jeg plukker en hel del sopp og bruker den i matlaging. 15

18 NM I KJØTTPRODUKTER NM vinnerne er kåret vel møtt på Grand i Oslo OSLO: Når vinnerne i NM kjøttprodukter kåres om noen dager på Grand Hotell i Oslo, har et rekordstort apparat vært i sving i ukene før kåringsarrangementet. Mer enn 150 dagsverk er lagt ned for å få dette arrangementet i havn. 16 Og da snakker vi kun om det arbeid som er blitt gjort i forbindelse med dømming av produkter. Mye ressurser er i tillegg brukt på planlegging, tilrettelegging og ikke minst gjennomføring av det som skal skje i hovedstaden 5. november. Ja, NM krever betydelige ressurser - særlig når det gjelder logistikk og timing. I år, når vi legger opp til stor festivitas på Grand Hotell, blir ikke utfordringene mindre. Men en flott markering i fine omgivelser fortjener både de som har sendt inn produkter til bedømming og den stab som har bidratt til å få dette arrangementet i havn. Prosessen har gått tilnærmet knirkefritt og det takket være helhjertet innsats fra alle L U K T E S A N S: Hva skal vi si om dette fenalåret? Spekematdommer Jørn Skjønhaug vurderer lukt. D O M M E R G J E N G E N: Disse saumfarte årets NM-produkter: Fra venstre: Tom Johansen, Ola Stuberg, Øystein Danielsen, Marie Steinslien, (kjøkkensjef), Tom Jubal, Frank Johansen, Rieber, Brit Kristiansen, Morten Kjærnes (bak), Jørn Skjønhaug, (bak) Rolf Kristiansen, Tore Teigen, Jack Nilsen, Bjørn Tore Teigen og Inger Marie Tuff. (Sissel Myran var ikke tilstede da bildet ble tatt). som har vært med, sier organisasjonsansvarlig i KRF, Endre Myhr. Han har hatt hovedansvaret for koordineringen av årets NM. Skjerper bedriftene Årets NM er det 14. ordinære. Det startet i 1984 og fortsatt er NM i kjøttprodukter det store høydepunktet i bransjen. Det ser vi bl.a. på interessen fra dommerhold. Svært mange av de 13 dommerne som saumfarte årets produkter har vært med lenge. Ja, to av dommerne har faktisk dømt i samtlige NM, og også Tore Teigen har vært med i alle NM, dels som hoveddommer og dels som menig dommer. Han er ikke i tvil om at NM er viktig for bransjen NM virker skjerpende inn på bedriftene. De tar konkurran- sen på alvor og legger inn store ressurser i å sende inn produkter til bedømming. Derfor er det så viktig at dommerne gir en korrekt vurdering av produktene. Jeg våger den påstand at NM har bidratt til en stor grad av produktutvikling rundt om i mange norske kjøttbedrifter, sier Teigen, som teller på knappene om han skal være med også om to år. 13 klasser Denne gang hadde dommergjengen nesten 500 produkter til bedømming. Disse fordelte seg på syv ordinære klasser, fire juleklasser og to spesialklasser. I de to sistnevnte klassene kåret dommerne årets beste viltprodukt og årets beste økologiske produkt. Til sistenevnte kategori var en spesiell dommer hyret inn. Den ordinære del av konkurransen besto av følgende produkter: Pølse, pålegg, spekemat, spekepølse, kjøttkaker, kjøkkenklare produkter og ferdigmat. I juleklassen inngikk pinnekjøtt, julepølse, sylte og rull. Dømmingen fant sted på Etterstad Videregående skole i Oslo.

19 LAMMESESONGEN TEMATITTEL INN Årets lam slår alle rekorder OSLO: De nær lammene som er slaktet hittil i år, er mer kjøttfulle enn noensinne. Middel slaktevekt er 19,53 kg, det er klar ny rekord. Middel klasse er 7,63, og også det er ny rekord. Det som er mindre hyggelig å registrere drøyt halvveis inn i slaktesesongen for sau og lam, er at det ved utgangen av uke 41 var slaktet færre lam enn etter samme uke i fjor. I forhold til 2005 er det slaktet færre dyr. Et annet typisk trekk ved årets lam i tilegg til kjøttfylden, er at lammene er klart fetere enn i 2007, en oppgang på 0,44 fettgrupper. Nesten 14,5 prosent av lammene er overfete. Økningen i fetthetsgrad er klart størst på Vestlandet. På Østlandet og i Midt Norge er andel overfete slakt lavere enn på samme tid i fjor. På hell Dette indikerer at lammene må slaktes tidligere for å unngå så mange fete dyr. Etter alt å dømme har det vært et ekstremt bra beiteår, og det må det tas høyde for i forbindelse med tidspunkt for slakting, sier fagsjef Morten Røe i Animalia.. Middel slaktevekt er altså rekordhøy med 19,53 kg. Den forrige rekorden er fra 2004 med 18,99 kg. Selv i uke 41 var middelvekten 19,00 kg. Det er 1 kilo mer enn i samme uke i fjor! I uke 37 og 38 har vi middel slaktevekter over 20 kg. Kvaliteten er på hell, men vi ligger godt foran fjoråret. Ingen slakteuker i sesongen har under 19 kg i middelvekt, påpeker Røe. Mer enn halvveis Klasse R er den største klassen med en markedsandel på over 25 prosent. Klasse R+ er nest største klassen med 19,5 prosent i markedsandel. R+ er i tillegg den klassen som har vokst mest i 2008, en økning på 4,5 prosentenheter. Klassen med størst relativ vekst er klasse E med over 52 prosent relativ tilvekst! Klasse U- er nesten like stor som klasse O, hvem skulle trodd det for noen år tilbake i tid! I uke 41 var det klasse R som økte mest, relativt sett! Fettgruppe 2+ er den største fettgruppen med over 24 prosent i markedsandel. Fettgruppe 2 er nest størst med nesten 23 prosent. Fettgruppene 3- vokser mest sammenliknet med tall fra2007, tett fulgt av 2+ og 3. Størst relativ vekst har fettgruppe 3 med en økning på over 40 prosent. Størst relativ nedgang har fettgruppe 1+ med over 45 prosent. Drøyt 60 prosent av årets lam er slaktet til nå. S T Ø R R E LA M: Moten Røe på Animalia kan konstatere at årets lam er mer kjøttfulle enn noensinne, men også fetere enn normalt. 17

20 STRUKTUR Mattradisjon og Safari har inngått fornuftsekteskap BERGEN: Dagligvarekjeden Safari i Bergen har gått nye veier i bestrebelsene på å tilfredsstille kresne kunder i dagligvaremarkedet. Kjeden har helintegrert kjøttbedriften Mattradisjon i virksomheten, samtidig som helt nytt produksjonsanlegg er tatt i bruk. Et fornuftsekteskap det trolig vil komme mye godt ut av. AV PER A. SLEIPNES Det tette samarbeidet mellom Safari-kjeden og Mattradisjon (Matlyst etter omprofilering) bidrar til at kjeden er unik i norsk sammenheng når det gjelder varestrøm innenfor omsetning av kjøtt og andre ferskvarer. S A M A R B E I D S T O N E: Trude Ordemann og Arild Faugstad har funnet samarbeidstonen og det er gode nyheter for kundene i Safari-kjeden i Bergen. Frigjør ressurser Ved å innlemme Matradisjon i vår gruppering, eier vi nå vår egen varestrøm. Det gir oss en rekke fortrinn. Nå sitter vi rundt samme bord og utvikler i fellesskap de varene som kjedens kunder etterspør. Tidligere hadde vi ferskvareproduksjon ved samtlige av Safari-kjedens 11 butikker. Ved å samle produksjonen på ett sted i ett anlegg, kan vi nå frigjøre ressurser til salgsaktiviteter i våre butikker, sier Safari-eier, Arild Faugstad. Det var hans far, Anton Faugstad, som etablerte Safari-kjeden i