Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 87

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 87

2 2 Samenes Venn 5 12 Kretsmøte i Møre og Romsdal krets av Norges Samemisjon Tekst og foto: Ruth Brennhaug Staurseth Hans Orset kunne ønske 41 utsendinger velkommen til kretsmøte på Høgtun folkehøgskule den 9. juni. Gjest og hovedtaler Alf Kr. Tellefsen hadde bibeltime. Han snakket om de mange navnløse medhjelpere i misjonsarbeidet; de ber, de rettleder i stillhet, de er gjestfrie og omsorgsfulle - og slik åpner de en vei for evangeliet for de rundt seg og de langt borte. Etter en god middag gikk vi over til årsmøtet som ble ledet av kretsformann Anders Grøntoft. Det var 22 stemmeberettigede. Vanlige årsmøtesaker som årsmelding, regnskap og valg ble greit gjennomført. Det nye kretsstyret består av Anders Grøntoft, Inga Gjelsvik Barstad, Inger Starheimsæter (gj.v.), Margrethe Engen, Ruth Brennhaug Staurseth (ny), Gurine Stranden Roksvåg, Annlaug Engen Orset, Hans Futsæter og Odd Jarle Osborg (kretssekr.). Vara til kretsstyret er Ove Lars Østigård, Kåre Brudeli, Endre Kalvø, Ragnhild Mikkelsen, Inger Marie Volden og Marie Slåtto Drøpping. Samtalen om arbeidet vitnet om fortsatt engasjement for arbeidet både i Norge og på Kola. Be og gi var oppfordringen fra en av deltakerne! Foreninga Von ønsket velkommen til kretsmøte i Innfjorden i I pausene var det tid til prat med gamle og nye venner, en liten rusletur i sola fikk vi også tid til. Festkvelden ble innledet med god sang av Randi Marie Solbakken. Alf Kr. Tellefsen talte ut fra Apgj Det handler om et kall (eller oppdrag) som en i utgangspunktet ikke skjønner noe av. Slik Filip ble kalt til en øde vei, slik er det ofte også for en som arbeider inne på vidda i Finnmark. Men på de øde veiene er det bruk for noen som kan forkynne evangeliet. Tellefsen fortalte også fra en tur han og kona fikk være med på til Russland i april. Det ble møte med mange mennesker som trenger hjelp både med legemlige og åndelige behov. Vi ble møtt med stor takknemmelighet, sa Tellfesen. Randi Marie Solbakken og Odd Jarle Osborg gledet oss med mye god sang. Det ble gitt i kollekt under kretsmøtet. Festkvelden ble avsluttet med kveldsmat før vi dro hjem igjen med takk i hjerte og sinn for tjenesten vi har fått også i dette arbeidslaget i Guds rike. Anders Grøntoft og Odd Jarle Osborg. Inger Starheimsæter har oversikt over listene. I ivrig samtale, foran fra venstre Hans Futsæter, Astrid og Alf K Tellefsen. Engasjerte tilhørere.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: På lederplass Ekteskapet Kretsmøte i Møre og Romsdal 2 Stevnetid i Finnmark 6 Det skjer på Kola 7 Stevner i Stavanger krets 8-9 Den første samiske prest i Den norske kirke 9 Lotteri for Radio DSF 10 Leir på Kola 11 Fra misjonsarbeid i Hafslo, Sogn Nytt fra Sapmi 14 Penger er ikke viktige? 15 Skalldyrtreff på Flekkerøya 16 Forsidefoto: Forsidebildet er tatt av Bjørg Hernes og viser bie på blåknapp I forbindelse med at Stortinget i 2008 forandret ekteskapsloven har debatten gått i flere runder, også i den kristne dagspressen. Ulike vurderinger av hva loven betyr for ekteskapet i landet vårt, og ulike oppfatninger om hvordan kirkesamfunnene bør utforme sin vigselspraksis etter endringen, har kommet til orde. Bibelen lærer at Gud har utformet og ordnet menneskelivet gjennom sin skapergjerning. Gud, som skapte mennesket til mann og kvinne, har innsatt ekteskapet for mann og kvinne, og barna deres er et hovedmål for samlivet. Når ekteskapet mellom mann og kvinne finnes over hele jorden og gjennom hele historien, vitner det om ekteskapet som Guds gode ordning for alle mennesker, selv om det ikke alltid har vært utformet likt over alt. Uten mann og kvinne, intet ekteskap. Det er den faste og forpliktende foreningen av en kvinne og en mann som er saken, og saken bærer navnet ekteskap. Når ekteskapet inngås, fører den med seg rettigheter og plikter for dem som gifter seg og for deres slekter. Nettopp den faste og forpliktende foreningen av en kvinne og en mann gjør det nødvendig at ekteskap og rett følges ad. Ekteskapsavtalen har altså rettsfølger, ikke bare moralske følger, som et løfte om samliv, eller en forpliktelse til omsorg og fellesskap har. Derfor må et ekteskap alltid knyttes til en rettsordning. Dersom rettighetene krenkes eller pliktene ikke overholdes, kan dette legges fram for dem som ivaretar ekteskapsretten, for eksempel en domstol for ekteskapssaker. Overraskende nok er det ikke strengt nødvendig at ekteskapets rettsordning er gitt av staten. I Norge gjorde staten krav på å forvalte ekteskapets rettsordning så sent som i enevoldstiden på tallet. Tidligere var det ekteskapsavtalen mellom slektene og godkjenningen fra kirkens rettsvesen som dannet ekteskapets juridiske ramme. I samisk sammenheng har statens overtakelse av ekteskapsretten i praksis trolig skjedd senere. I Stortingets nye lov er imidlertid de to kjønn, som ekteskap må bestå av for å eksistere, blitt like uviktig som blå og brune øyne hos brudefolkene. Det viser at staten ikke lenger har en rettsordning for det spesielle samlivet mellom kvinne og mann. Slik har Stortinget avskaffet den statlige rettsordningen for ekteskapet, selv om det har «stjålet» ordet ekteskap og satt det på sin kjønnsnøytrale samlivsordning. Prester og forstandere får sin offentlige vigselsrett fra den til enhver tid gjeldende ekteskapslov. Uten myndighet fra gjeldende ekteskapslov har prest og forstander ikke rett til å erklære noen for rette ektefolk i lovens forstand. Men loven handler ikke lenger om kvinne og mann. Derfor kan den ikke gi rettslig ramme for en erklæring om det særegne samlivet som består av kvinne og mann, nemlig ekteskapet. Noen har påpekt at etter ordningene for kirkelige vigsler har prest (og forstander) bare rett til å erklære kvinne og mann for rette ektefolk, men ikke to av samme kjønn. Da blir det samliv som inngås i kirken et ekteskap like vel, tenker man. Men, når presten eller forstanderen bekrefter at de to nå er blitt rette ektefolk, må erklæringen ha grunnlag i en rettsordning, for ekteskap hviler alltid på rettsordning. Etter det vi så ovenfor, er statens rettsordning for det spesielle samlivet som består av kvinne og mann opphevet. Ritualet bestemmer bare at kvinne og mann er nødvendig for å forrette kirkens ritual, det er bare en rettsordning for kirkens gudstjenesteliv, ingen rettsordning for ekteskap. For ingen rettsinstans som kan skifte rett i konflikter mellom partene på grunnlag av ritualet, slik man ellers kan gjøre det for rettslig bindende avtaler. Det betyr at vigselsmann og brudefolk ikke har annen forpliktende ramme for løftet de to gir hverandre enn god moral: at man skal holde sine løfter. Det er i seg selv uhyre viktig. Men som ramme for ekteskap er det ikke tilstrekkelig. For ekteskapet kan en rett statslov være nyttig. Men på samme måte som før enevoldstiden i dette landet, er statsloven ikke nødvendig for virkelige ekteskap. En rettslig ramme for ekteskap har vi ikke før alle som vil opprettholde dette spesielle samlivet av kvinne og mann, tar i bruk sine egne rettsordninger for ekteskap, slik alminnelig avtalerett praktiseres. Staten, og folk flest, får kalle det hva de vil. Rettslig forpliktende samliv mellom en kvinne og en mann er ekteskap. Thor Henrik With Konstituert generalsekretær

4 4 Samenes Venn 5 12 Rohkos Atte munnje viissisvuođa Čálli: Jostein Solberg Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen 2. Muit 1, 7-12 Seammá ija almmustahttii Ipmil iežas Salomoi ja celkkii sutnje: «Rohkadala maid ihkkinassii. Mun attán dan dutnje!» Salomo vástidii Ipmilii: «Don leat čájehan stuora árbmugasvuođa mu áhči Davida vuostái, ja dahkan mu gonagassan su sadjái. Hearrá, Ipmilan, de atte du sánát Davidii, mu áhččai, šaddat duođaštuvvot! Dasgo don leat dahkan mu gonagassan álbmogii mii lea eatnat nugo eatnama muolda. Atte munnje viissisvuođa ja dieđu, vai mun máhtán mannat ovddas ja leat dán álbmoga láidejeaddjin. Dasgo gii muđui máhtášii dán stuora álbmoga dubmet? Ipmil celkkii Salomoi: «Dađimielde go dát lei du váimmus, ja go don it átnon rikkisvuođa, dávviriid ja gudni, itge du vašálaččaid heakka ja itge átnon eatnat eallinbeivviid, muhto átnot viissisvuođa ja dieđu, vai don máhtát dubmet mu álbmoga man badjel mun lean dahkan du gonagassan, de lea viissisvuohta ja diehtu addojuvvon dutnje. Ja mun áiggun dutnje addit nu olu rikkisvuođa, dávviriid ja gudni, mat eai leat leamaš guđege gonagasas ovdal du ja maid ii guhtege gonagas šatta oažžut gii boahtá du maŋŋil.» Rohkadala maid ihkkinassii. Mun attán dan dutnje! Na, maid diesa livččet don vástidan? Várra don livččet jurdilan: Leago sus, gii dákkár lohpádusa addá, vejolaš ollašuhttti mu stuorámus sávaldaga, vai leago son lohpidan eambbo go nagoda doallat? Lohpádusa addi ii lohpidan eambbo go maid nagodii doallat. Son lea sivdnidan almmi ja eatnama. Sus lea fápmu dahkat dan maid áigu. Gonagas Salomo gii dán lohpádusa oaččui, diđii ahte Ipmilii lea vejolaš deavdit buot sávaldagaid mat Salomos ležže, nu sus leige duohta luohttámuš dása. Salomo olggiid ala ledje stuora barggut biddjojuvvon, son lei aiddo gonagasriikka váldán badjelasas iežas áhči Davida maŋis, gii lei Israela stuorámus gonagas. Salomo vissasit dovddai stuora ovddasvástádusa deattu ja ahte su háldui biddjojedje stuora barggut, hástalusat ja vuordámušat. Stuora ovddasvástádusa dáidet máŋgasat mis dovdat. Vaikko mii eat leat ožžon bargun olles gonagasriikka stivret, ja eatge leat biddjon stivret álbmoga mii lea eatnat dego eatnama gavjjat, de almmatge sáhttet min árgabeaivválaš hástalusat gárttat muhtin áiggiid badjelmeari stuorisin. Hástalusat sáhttet guoskat máŋgga áššái, nu movt bearrašii, dearvvašvuhtii, bargui, ruhtadillái, ránnjáide dahje min oskui Ipmilii ja dan bálvalussii masa mii leat biddjon Su riikkas eatnama alde. Mii galgat namalassii leat Ipmila oskkáldas ja ilolaš duođašteaddjit ja muitalit Jesusa dagu birra maid son dagai min ovddas ja dainna lágiin galgat mii gudnijahttit Ipmila nama ja leat mielde bisuheame olbmuid Jesusa luhtte ja oažžut ođđa olbmuid boahtit oskui. Salomo oaččui erenoamáš fálaldaga Ipmilis, rohkadala maid ihkkinassii ja mun attán dan dutnje. Salomo válljii jierpmálaččat. Son rohkadalai viissisvuođa, viissisvuođa ceavzit daid stuora bargguid siste maid son válddii badjelasas mannat ovddas ja láidet álbmoga. Go Salomo doalahii iežas Ipmilii ja čuovui su láidejumi, de manai bures suinna. Sutnje ja su álbmogii šattai stuora ávkin ja illun dat viissisvuohta maid son oaččui Ipmilis skeaŋkan. Salomo oaččui namalassii dan attáldaga mii sutnje lei buot mávssolaččamus dan bálvalusas masa son biddjojuvvui. Ain dálge juogada Ipmil attáldagaidis buohkaide geat váldet vuostái Jesusa iežaset Beastin. Jesus lea lohpidan sáddet Bealušteaddji, Bassi Vuoiŋŋa, máhttájeddjiidasas, vai mii nannejuvvot ja leat su duođašteaddjin Su famu bokte. Paulusa girjjis efesoslaččaide 4.kap, vearssain, mat gullet sotnabeaivvi teavsttaide, daddjo ná: Son ásahii muhtimiid apoasttalin, muhtimiid profehtan, muhtimiid evangelistan, muhtimiid báimmanin ja oahpaheaddjin, vai sii ráhkkanahttet bassi olbmuid bálvalussii ja nu huksejit Kristusa rupmaša, gitta dassážii go mii buohkat ollet Ipmila Bártni oskku ja dovddu oktavuhtii, olbmo olleš šaddui, ja olahit Kristusa dievasvuođa. Man ovddolaš dilis mii leat. Mii geat Ipmila stuora árpmus leat ožžon bestojumi Jesusa bokte. Mii gohčoduvvot Su bassi olmmožin ja son ráhkkanahttá min iežas bálvalussii hukset Kristusa rupmaša, su girku dáppe eatnama alde. Nu lea mis oassi Kristusa dievasvuođas ii leat duššefal gonagas Salomo gean Ipmil ráhkkanahttá. Dáidá ahte du mielas Efesos girjjis namuha attáldagaid mat eai oro heiveme aiddo daidda doaimmaide maid don anát iežas bargun. Jeđđehus dutnje lea diehtit ahte leat ain eambbo doaimmat. Loga ovdamearkka dihte 1. Kor. 12, 8-19, dahje Rom. 12, 6-8. Son ráhkkanahttá du nu movt Son oaidná dutnje ávkin ja Su riikii eatnama alde. Gonagas Salomo rohkadalai ja oaččui viissisvuođa doaimmahit iežas bálvalusa. Dán rohkosa sáhttit miige, geat leat Jesusa duođašteaddjit odne, dorvvolaččat rohkadallat. Rohkadallat viissisvuođa eallit rievttui Ipmila dáhtu mielde, oažžut viissisvuođa eará olbmuiguin servvoštallat jierpmálaš ja ráhkislaš vugiin, viissisvuođa duođaštit min beasti birra iežamet eallimiin. Viissisvuođa guldalit Ipmila jiena ja geavahit daid sániid maid Son addá midjiide su áigásis. Viissisvuođa gudnijahttit Ipmila min eallimiin vai mii hukset Kristusa rupmaša. Jostein Solberg ruovttubáiki lea Sparbu (Steinkjer), son lea penšunista ja lea jođihan NAV, Davvi- Trøndelágas

5 Andakt "Gi meg visdom Ved Jostein Solberg, Ill.: Frode Kalleland Samenes Venn nr Krøn. 1, 7-12 Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» Salomo svarte Gud: «Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted. Herre, min Gud, la nå ditt ord til min far David bli bekreftet! Du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden. Gi meg nå visdom og forstand så jeg kan være fører og leder for dette folket. For hvem kan ellers styre dette folket ditt, så stort som det er?» Da sa Gud til Salomo: «Siden det var dette som lå deg på hjertet, og du ikke ba om rikdom, formue og ære, ikke om død over dine fiender eller om et langt liv, men du ba om visdom og forstand til å styre mitt folk som jeg har satt deg til konge over, så skal du få visdom og forstand. Men jeg vil også gi deg så mye rikdom, formue og ære som ingen konge før deg har hatt og ingen etter deg kommer til å få.» Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det! Ja, hva hadde du svart da? Den første tanken hadde kanskje vært: Har du som gir et slikt løfte virkelig evne til å oppfylle mitt største ønske, eller har du tatt munnen for full? Den som ga dette løfte hadde ikke tatt munnen for full. Han har skapt himmel og jord, og Han har makt til å gjøre det han vil. Kong Salomo som fikk dette tilbudet, var klar over at Gud kunne oppfylle alle de ønsker han kom med, så han tok tilbudet på fullt alvor. Salomo hadde fått lagt store oppgaver på sine skuldre, han hadde nettopp tatt over ansvaret for et stort kongerike etter sin far kong David, den største kongen i Israel. Han kjente nok at ansvaret tynget og at oppgavene, utfordringene og forventningene var store. Her kan vel de fleste av oss kjenne oss igjen. Selv om vi ikke skal holde styr på et helt kongerike og et folk som er tallrikt som støvet på jorden, så kan utfordringene i hverdagen til tider bli i overkant. Det kan gjelde både forhold i familien, helse, jobb, økonomi, naboskap eller forholdet til Gud og tjenesten vi er satt til i Hans rike på jord å være Hans trofaste og glade vitner og fortelle hva Han har gjort for oss og slik ære Guds navn og være med å bevare og vinne nye mennesker for Jesus. Salomo fikk altså et enestående tilbud fra Gud, be om hva du vil og jeg skal gi deg det. Valget Salomo tok var genialt. Han ba om visdom, visdom til å takle den store oppgaven han skulle gå inn i som fører og leder for folket. Så lenge han holdt seg til Gud og fulgte hans ledelse gikk det bra med Salomo. Visdommen han hadde fått i gave av Gud, ble til stor nytte og glede både for han og folket hans. Salomo fikk altså den gaven som var den viktigste for han, i den tjeneste han var satt. Gud deler fortsatt ut av sine gaver til alle som har tatt imot Jesus som sin Frelser. Jesus lovte å sende Talsmannen, Den Hellige Ånd til alle sine disipler slik at vi utrustes med Hans kraft til å være Hans vitner. I Ef. 4, som også er en av søndagens tekster, leser vi: Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham og blir det modne menneske som er fullvoksent og har hele Kristi fylde. For en fantastisk sammenheng vi får stå i, vi som av Guds store nåde har fått ta imot frelsen i Jesus. Vi er kalt Hans hellige og Han utruster oss til sin tjeneste for å bygge Kristi kropp, hans kirke på jord. Vi skal altså få del i hele Kristi fylde det er sannelig ikke bare kong Salomo Gud utruster. Så synes du kanskje at de gavene som listes opp i versene fra Efeserbrevet ikke helt passer til det du tror er din oppgave. Jeg kan trøste deg med at det er mange flere. Du kan for eksempel lese i 1. Kor. 12, 8-10, eller Rom. 12, 6-8. Han vil utruste deg slik Han ser tjener deg og Hans rike på jord. Kong Salomo ba om, og fikk visdom til å utføre tin tjeneste. Det er ei bønn vi som er Jesu vitner i dag også med trygghet kan be. Be om visdom til å leve rett for Gud, visdom til å omgås våre medmennesker på en klok og kjærlig måte, visdom til å vitne om vår frelser med våre liv. Visdom til å lytte til Gud og bruke de ord Han gir oss i rette tid. Visdom til å ære Gud med våre liv slik at Kristi kropp bygges opp. Jostein Solberg er bosatt på Sparbu (Steinkjer), er pensjonist og har vært leder i NAV, Nord-Trøndelag

6 6 Samenes Venn 5 12 Fra sommerstevnene i Finnmark Tekst og foto: Klemet J O Hætta Sender noen bilder og en hilsen til misjonsvenner i nord og sør i landet. De fleste av bildene ble tatt den 22. juli 2012 (stevnedag i Sopnes og Badderen). Og det var spesielt denne dagen da det var ett år siden det forferdelige skjedde i Oslo og på Utøya. Ingen kan vel klare å forestille seg at slike ting kunne skje i vårt fredelige land. Når dette skrives er vi kommet halvveis med sommerstevnene, og som vanlig leses og prekes det Guds ord på disse stevnene Og vi synger salmer - og her er både de unge og gamle med og synger. Det er stort og gledelig at vi kan samles på denne måten. Vi har fått Guds ord som en gave og vi skal få lov å gi det videre som en gave. I fellesskapet får vi lov å dele Guds ord med hverandre, og vi får også lov å synge salmer sammen - unge som gamle. Apostlene fikk dette kallet: Gå og forkynn! Vår oppgave er å fortsette og forkynne til folket og minne dem om Frelseren, som har lovet å være en frelser for alle dem som tar i mot Guds ord og tror på det. Sommerstevnene vil fortsette videre til og med 19 august. Siste stevnedagen blir på Ifjordfjellet. I løpet av denne tiden vil vi også ha en jubileumsmarkering av Børselvfjellet kapell den 12. august. Da har kapellet stått der i 50 år. Med hilsen fra Finnmark Klemet Hætta. På tur til stevne gjennom flott og frodig Finnmarksnatur - til Kåfjord. Unge og eldre samlet til stevne på Isnestoften grendehus. Etter samling om Guds ord var det tid for trampoline for de minste Fra Sopnes kirke, Håkan Esberg (gjestepredikant fra Sverige) i samtale med organist og prest.

7 Samenes Venn nr Nytt fra Kola Tidlig på sommeren fikk vi et par brev (e-post) fra Lidia Malejeva der hun forteller om situasjonen i Lovozero I det ene brevet forteller hun om en samisk sommerfestival som ble arrangert i Lovozero med besøk fra de andre nordiske land. Hun beskriver dette som et fint arrangement som lyser opp i en ellers noe grå tilværelse. Været var også bra på den tiden, og de fleste aktivitetene var utendørs. Det var forskjellige konkurranser, og det var marked hvor forskjellige varer ble tilbudt I det andre brevet gir hun en beskrivelse av situasjonen for flere vanskeligstilte familier i Lovozero. I Lovozero er det ikke lenger suppekjøkken, men det betyr ikke at alle har det bra. Samemisjonens arbeidere hadde et møte i begynnelsen av juni der de bestemte hvem som skal få hjelp, og i dagene etterpå var det utdeling av matpakker til 10 familier. Det var nok flere familier som også gjerne kunne fått hjelp, men pengene strekker ikke til alle, slik at en må hjelpe de som har det aller vanskeligst. Flere av familiene hadde også fått slike matpakker tidligere i år. I siste del av brevet skriver Lidia om situasjonen for den enkelte familie, og vi skal ta med noen utdrag av dette: En kvinne som har to sønner sliter med psykiske lidelser. På grunn av at hun ikke har klart å betale husleien i flere år, blir det trukket vesentlig beløp fra hennes pensjon slik at det beløp hun og familien har å leve er 3000 rubler (ca 600 kr) pr måned. Det sier seg selv at dette er umulig. Ikke alle kostnader i forbindelse med hennes sykdom dekkes av det offentlige. En enke som har tre voksne barn trenger også hjelp. Barna studerer og mor greier ikke alle utgiftene. Hun må også få hjelp ved noen anledinger En mann hadde problemer med beina, og gikk til legen for å få sykemelding. Arbeidsgiveren ville ikke godta denne, og dermed mistet han jobben. Arbeidsledighetstrygden utbetales noe uregelmessig, og det er vanskelig for denne mannen å forsørge sin familie Alle som får hjelp (matpakker m.m.) er svært takknemlige for at misjonen gir slik hjelp, og Lidia vil overbringe deres store takk. Hun ønsker også Guds velsignelse til alle givere som støtter Samemisjonens arbeid Hvor skal jeg begynne? En dag jeg var ute på husbesøk i menigheten ble jeg minnet om å ringe på i en leilighet i 4. etasje i en av de store leiegårdene. Hvem som bodde der, ante jeg ikke, det sto bare et enkelt navn på dørskiltet. En eldre dame kom og lukket opp. Da hun fikk høre at det var presten, beklaget hun at jeg kom kjøkkentrappen, men hvis De ikke vil se Dem for meget om når vi går gjennom kjøkkenet, for der er det så rotete, så kan vi jo gå denne veien inn i stuen, sa hun. Ja, sannelig var det rotete på det kjøkkenet. Hvor lenge det var siden hun sist hadde vasket opp, det vet jeg ikke, men det måtte være lenge siden. Uff, det er så rotete her at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne for å få ryddet opp, sa hun med et sukk. I det hun åpnet døren inn til stuen la hun til: men det er ingen ting det, prest, mot alt rotet inne i meg. Det kom så umiddelbart fra hjertet. Og der vet De heller ikke hvor De skal begynne? Nettopp. Den som kunne si meg det. Kanskje det er derfor presten er kommet i dag? Jeg har lenge tenkt at jeg måtte få snakke med noen, men i min alder er det så vanskelig å få tiltak til noe. Det blir bare med å tenke. Vi ble sittende å snakke sammen. Hun fikk åpne seg, men hva som der ble sagt ligger gjemt under skriftestolens segl. Det er så godt slik å få snakke ut, men si meg nå, prest, hvor skal jeg begynne for å få orden i alt dette rotet? Nå er De begynt. Nå har De fortalt meg alt, og Gud har hørt hva De har sagt. Nå går vi sammen i Jesu navn til vår himmelske far og ber om hans tilgivelse. Det er der det begynner, for da begynner vi hos ham som tar imot oss med alt rotet vårt. Hos ham er det nemlig ikke noe rot. Da han ropte ut på korset: Det er fullbrakt, da var det i orden alt, og nå sier han til oss: Kom for nå er det ferdig Det tok nok tid før det lysnet for den gamle, men begynnelsen var gjort, og en dag skinte påskesolen med lekedom under sine vinger inn til den ensomme. Hvor det er godt at det er et sted i denne verden hvor det ikke er rot. Det er ved korsets fot hos Jesus. Av H.E.Wisløff fra boka Solstreif på veien, utgitt på Lutherstiftelsen forlag Gjengitt med tillatelse

8 8 Samenes Venn 5 12 I løpet av to uker fikk jeg være med på to stevner, det første en times biltur unna, det andre fem minutters sykkeltur fra der jeg bor. Når du leser dette er det sensommer, og jeg inviterer deg med på en liten svipptur tilbake i tida. Pinsestevne på Nordlys, 28. mai 2012 Vi hadde hatt fint sommervær i flere dager, og det hadde vært fint om det holdt seg på stevnedagen og. Jeg tror de hadde tenkt litt på det, de som hadde nyttet finværet før pinse til å male nybygget på Nordlys. Været holdt seg, og mange tok turen dit. Odd Eivind Høyvik ønsket taler Endre Østerhus og forsamling velkommen, og tok like godt kunngjøringene med det samme. På Nordlys skal det være to sommerleirer i juni, sommermøte Slik så nybygget på Nordlys ut 28. mai I nr 3 kan du se hvordan det så ut fem uker før. Foto: Lisbeth Ravna Strømsnes i august, og kvinnemøte og høstmøte i september. Samtidig går byggeprosessen framover. Bibelordet han delte med oss, står i Matt. 18,11: "Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne." Nordlys Misjonssenter får være en del av dette. Østerhus tok oss med på en bibelvandring med Den Hellige Ånd som tema. Les gjerne kapitel 14, 15 og 16 i Johannes-evangeliet. Før Jesus forlot disiplene, lovet han å sende Den Hellige Ånd til dem. Han skulle vise dem veien videre. Den Hellige Ånd kom på pinsedag, og dermed kom muligheten til å gi evangeliet om Jesus til hvem som helst hvor som helst. Det er Den Hellige Ånd som virker i menighetene. Ånden har som en av sine oppgaver å føre mennesker til Jesus. Ånden utruster menigheten med nådegaver. Ånden er bundet av Guds Ord, skal ikke tale av seg selv, men tale det han hører. Joh. 16,13. Han går også i forbønn for oss. Jesus og Ånden er knyttet uløselig sammen. Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er ett og det samme. Jeg ser for meg en sirkel omsluttet av en trekant. I sirkelen står det skrevet Gud. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd fyller hvert sitt hjørne i trekanten. Stevnet ble avsluttet med mat, og den var det mange som tok på terrassen. Her var unge og gamle, små og store. I kollekt kom det inn kr som går til Nye Nordlys. Vær med å be sammen med oss for Nordlys, de frivillige som står for driften, de som samles der til ulike misjonsarrangement, og de som leier stedet. Endre Østerhus talte, og sang sammen med kona. Foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Så gjør vi oss ferdig med mai, og tar i mot juni og juniværet. Det starter bra, men vinden gjør seg sterkt gjeldende etterhvert. Samemisjonsstevne på Vigrestad Søndag 10. juni var jeg på misjonsstevne i hagen til Ragnhild og Einar Høien på Vigrestad. Hagen ligger en liten sykkeltur hjemmefra. Vi var spente på været. Vertsskapet og andre hadde talt med Gud om den saken, og da Ragnhild ønsket velkommen og åpnet møtet, takket hun for bønnesvar sammen med rundt tredve stevnefolk som benket seg i den lune hagen. Dette er et stevne omtrent slik jeg husker det fra den gang jeg var lita jente i forrige århundre. Hit kommer en med stol, kopp, matpakke, og gjerne noe å drikke. I pausen så jeg det kom diverse kosttilskudd på bordet: Smørbrød, kaker, kaffe, te, juicekartonger.. Blant de frammøtte så jeg to oldeforeldre, og de fikk selskap av et lite oldebarn i vogn. Mellomgenerasjonene var også representert. En gutt hadde funnet seg ei disse eller huske et annet sted i hagen, og tok seg en tur innom de voksne en gang i blant. Tre karer sørget for sang og musikk. En sang uten å spille, en sang og akkompagnerte på gitar, og en spilte trekkspill uten å synge. Taler var Alfred Salte. Han lot oss Johan Varhaug, Erik Skogstø og Einar Høien Foto: Lisbeth Ravna Strømsnes få høre om noen personer i Bibelen som vi kjenner, men som ikke er nevnt ved navn. Kvinnen som møtte Jesus ved brønnen. Jesus var sliten og tørst, og ba kvinnen om vann. Møtet mellom de to førte til et friluftsmøte der flere fikk møte Jesus. Joh. 4,6 ff. Den fattige enka som la alt hun hadde å leve for i kollektkorga. Luk. 21,1-4.

9 Samenes Venn nr Gutten med nistepakka som ble velsignet slik at mer enn 5000 menn ble mette, og enda ble det mye rester. Joh, 6,9. Lillebror og gjetergutt David, som ble hentet hjem fra arbeid for å bli salvet til konge over israelsfolket. Alle storebrødrene hans hadde vist seg fram for Samuel, men Gud hadde ikke sett seg ut noen av dem. David gikk i duell med kjempen Goliat. Han fikk klær og utstyr av kongen, men kunne ikke røre seg. Han tok av seg det tunge og uvante utstyret, tok kjeppen sin og slynga si, og plukket med seg fem glatte steiner fra bekken. Goliat var over tre meter høy, men David var vant til å ordne opp med rovdyrene som jaktet på sauene. Slik Gud hjalp ham i slike situasjoner, slik ville han hjelpe ham nå. 1. Sam. 16 og 17. Salte avsluttet omtrent slik han begynte: Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn! Matt. 10,42. Ei skyggelue tjente som kollektkorg, og det ble talt opp 6627 kr som går til det nye internatet på Nordlys. Det er ferdigmalt utvendig, og nå arbeides det inne. Været ble bedre og bedre. Sola tørket bort skyene, så himmelen ble klar og blå. I slak motbakke tok jeg og sykkelen fatt på hjemveien. Med Matt. 10,42 i friskt minne gjorde jeg meg noen tanker om å vise omsorg for arbeidere i Guds rike, eller å være den som blir tatt vare på i slikt ærend. Slike møter er viktige. Et glass kaldt vann og mer til. Takk til stevnevertskap Einar og Ragnhild for lånet av hagen, og for kosttilskuddene! Lisbeth Ravna Strømsnes Et jubileum Tekst: Morten Alsvik Foto: Jon Amundal Hospitalkirken i Trondheim. For noen måneder siden var det 250 år siden første gang en same ble ordinert til prest i Den norske kirke. Mannen var Anders Porsanger og han kom fra Porsanger. Kildene oppgir entydig av foreldrene var samer. Presten i Porsanger ønsket å ta ham med seg til Danmark for å sikre mulighetene til videre skolegang. Foreldrene ønsket ikke dette. Han kom via Bergen til Trondheim. Rektor ved Katedralskolen der hadde en viss motvilje mot samer. Men biskop Nannestad gjorde sitt for at han fikk nødvendig skolegang. Porsanger ble ordinert til prest den 16. april Det er altså gått noen måneder siden selve 250-års jubiléet var. Det vil bli markert skikkelig først til høsten, november i Tromsø, der det blir et seminar ved Universitetet, og jubileumsgudstjeneste i Tromsø domkirke søndag 11. november. Anders Porsanger hadde sin første prestetjeneste som misjonær for samene i Varanger. Etter det var han hospitalsprest i Trondheim samtidig som han var adjunkt ved Seminarium lapponicum. Etter noen år fikk han løfte på stillingen som residerende kapellan ved domkirken i Trondheim, men biskop Gunnerus satte seg imot dette. I stedet ble han utnevnt til sokneprest i Vadsø, etter hvert også til prost i Øst- Finnmark. Han omkom i 1780 med hele familien på reise til København ved et forlis utenfor Risør. (Kilder: Andres Erlandsen, Geistligheden i Tromsø stift; Trygve Lysaker, Trondhjems Stift og Nidaros bispedømme ) Samedukker til Hovedkontoret I forbindelse med et landsstyremøte i begynnelsen av mai hadde Inga Hætta Nygård med seg to flotte samedukker i Kautokeinodrakt. En flott gave som er med på å synliggjøre noe av den samiske kulturen. Å sy dukker med Karasjokdrakt synes hun ikke hun har helt taket på, så det utfordrer Inga andre til!!!

10 10 Samenes Venn 5 12 Sangen min Ser du din frelser på korset Ser du din frelser på korset, ser du den kamp han har? Ensom forlatt av alle, ja av sin egen far Det var for våre synder at han på korset hang kun for å frelse verden fra død og undergang. Kor: Å min kjære Jesus, aldri fatter jeg, at du kunne lide korsets død for meg. Takk at lyset skinner alltid klart derfra, takk for hver som finner deg på Golgata. Ser du de naglede hender, ser du hans sidesår? Se kjære venn som ennå borte fra Jesus går. Kom med din synd til Jesus, Han som deg elsker så. Skynd deg å motta frelsen som du i dag kan få. Skal du i himlen få se ham, se ham som brudgom skjønn? Da må du vente dagen, for den er ganske nær. Alle som på ham venter, ei gjennom porten går, kun de som her har funnet, frelse i Jesu sår. Denne sangen hørte jeg som ganske ung hjemme hos mor og far. Det var vanlig at det bodde predikanter hjemme, og denne gang var det Arvid Lodden som var i Tysværvåg og hadde møter. Han hadde med seg gitaren og satt i stua og øvde på noen sanger. Denne var en av dem han sang og denne satte seg fast i guttungens sinn. Det var noe ved både tekst og melodi som gjorde inntrykk. Undringen over hva Jesus gjorde og hvem han var, og innbydelsen til å komme til Han. Dette var noe med evighetsverdi. Sangen kom også med på Flekkerøyguttenes evangeliseringskasett og i ungdomssangboka «Rop det ut», og dette har vært med på at denne sangen har fulgt med gjennom livet og at den kan betegnes som sangen min. Odd Eivind Høyvik Lotteri for Radio DSF Tekst Jon Amundal Foto: Thor Henrik With Fra Máze forteller Klemet J O Hætta at Radio DSF har hatt et lotteri for å styrke driften av radioen. Det er mange utgifter knyttet til en slik nærradio, og derfor ble det satt i gang et lotteri etter påske. Klemet forteller at de gikk til næringslivet for å spørre om gevinster, og overalt ble de møtt med velvillighet slik at de fikk mange gevinster. Hovedgevinstene, en kjøttsag og et gavekort, ble imidlertid innkjøpt Så måtte en få trykt opp loddbøker og få solgt loddene lodd a kr 50 ble trykt opp, og mange var villige til å selge/kjøpe. Flest i Finnmark, men også utenfor fylkets grenser ble det solgt en del lodd.. Lotteriet ble ikke utsolgt, men lodd for ca kr ble solgt. Trekningen ble foretatt i forbindelse med et møte i Máze grendehus den 30. juni. En god del mennesker møtte opp her, og Anders M. Sokki hadde andakt. Klemet sier han er fornøyd med noe over kr (netto) til Radio DSF, og sier en varm takk til alle som støttet lotteriet! Her er resultatet av trekningen: Gavekort Thon hotell Berit A. H. Eira, Kautokeino Smykke Jan Ivar Skum. Kautokeino CD (gitt av Maritex) Klemet J.O. Hætta, Maze DVD (gitt av Altaposten) Trygve/Ellen Guttormsen, Maze Sportsbag Magne Gamlemshaug, Trondheim Gavekort/Coop Laila S./Johan Sandvik, Karasjok Abb./Nuorttanaste Anne Helene Bals.Alta Abb./Nuorttanaste Ole O.O.Hætta. Maze Barnebibel Einar Hagalid, Tana Salbmagirji Leif Petter Grønmo, Karasjok Smykke/Cinat Aslaug Dervola, Tana Abb./Sagat Aslak Iversen Sara, Maze Trådløst tastatur Marit Sarabakken, Kautokeino Kjele/Venor Solveig Jacobsen, Flekkerøy Abb./Avvir AnteT. Hammari, Kuttanen, Sverige Samekniv Magne Gamlemshaug, Trondheim Samekniv Einar Hagalid, Tana Ullsjal Bernard Iversen, Tana El-vinsj/Oves Maud Larsen, Karasjok Gavekort/Singer Per O.Gaup, Alta Kjøttsag Marta Josefsen, Lakselv

11 Samenes Venn nr Sommerleir på Kola Tekst og foto: Ludmilla Rosinova De to siste somrene har vi arrangert familieleirer for de med barn som går i den lutherske menigheten i Revda / Lovozero. Også noen av de barna som har fått mat på suppekjøkkenet i Revda fikk i år anledning til å delta. Noen av dem hadde med foreldre eller andre foresatte. I år hadde vi leiren på en gammel samisk boplass, hvor det også var lokaler som vi fikk leie. Her kunne vi også ordne opp med bord og benker og annet utstyr som vi hadde bruk for, og vi tror det for framtiden vil være et bra sted for slike leirer. Zinaida Makarova som er engasjert i suppekjøkkenet i Revda er en viktig kontaktperson også for dette stedet. Leiren i år ble arrangert over en dag, dvs uten overnatting. Hvorfor arrangerer vi slike leirer og hva slags program har vi? Vi arrangerer slike leirer fordi det er så viktig at barna får lære Jesus å kjenne. De får lære at han er Frelseren, og de får høre om hvordan han vil at livet skal leves. Vi ser det som viktig at både barn og voksne involveres i programmet. Samfunnet i Russland er i dag så sterkt preget av onde og nedbrytende krefter. På TV vises tusenvis av pornografiske filmer, alkoholreklame møter du overalt, de unge overstrømmes av slike ting som gir seg ut for å være til deres beste. Men hva blir følgen. Vi får et samfunn av unge som er fanget i alkohol og narkotika. Vi kan også si at egoismen er denne tids gud, men det å tenke bare på seg selv og sette seg selv som gud fører ikke noe godt med seg. Og det livet som i reklamen så så forlokkende ut viste seg å være et dårlig liv. Dette må vi prøve å redde de unge fra, og gi dem noe bedre. Ja, vi må gi dem det beste av alt: Guds ord og kjennskap til Frelseren, Jesus Kristus. I Salomos ordspråk 22,6 står det slik: Lær gutten den vei han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel. Det viktige med slike leirer er nettopp dette: Å fortelle de unge om den rette veien: Jesus og lære dem å gå den veien. Vi ville at dette skulle få prege leiren. Vi samtalte om at Jesus og kristen nestekjærlighet måtte få Plass ute for matstell. Mor og datter. prege forholdene i hjemmene, slik av vi der viste hverandre respekt og vennlighet. Både barn og voksne lyttet og deltok i samtalen. Teatergruppa som vi har etablert i forbindelse med barnemøtene i Lovozero var også med på leiren. De var vanlige deltakere, men var også med på et opptrinn som understreket noe av det som var leirens motto. De var mannskap på et skip som seilte i denne verden. Gjennom dette fikk de vise forskjellige ting som mange tror er verdifulle i livet, men som i virkeligheten er synd og som ødelegger livet. De fikk også vise hva som er verdifullt og som gir livet innhold og mening og som gir evig liv. Vi fikk en fin leir sammen. Været var fint og vi kunne være ute. Her grillet vi pølser og lekte oss. At både barn og voksne hadde det fint er vi ganske sikre på, for et spørsmål vi møtte ved slutten av leiren var dette: Når blir neste leir? Vi tror leiren fikk bety noe for flere av de som var der. Vi vil også takke dere i Norge som støtter opp om arbeidet vi gjør her på Kola. Uten dere hadde vi ikke kunne arrangere slike leirer. Hjertelig takk og må Gud velsigne dere! Med kjærlighet Ludmilla Rosinova

12 12 Samenes Venn 5 12 Glimt frå arbeidet i ei misjonsforeining Tekst Anders Alme Foto: Kåre Alme Våren og f o r s o m m a r e n 1921 gjekk det ei Anders Alme. gjennomgripande vekking over Hafslobygda. Mange, spesielt unge, kom til liv i Gud. Misjonær Malla Moe, Hafslokvinna som har hatt sitt virkefelt i Afrika, var på heimeopphald. No arbeidde ho saman med Kristian Tvedt og desse var reidskapen Herren brukte. Dei var utsendingar for D.V.I (no Indremisjonsforbundet). 16. september i år skal det avdukast minnestein av Malla som skal stå ved Bedehuset Hausten 1922 var nytt bedehus teke i bruk. Dette var Malla drivkrafta for å få bygd. Starten på misjonsforeininga. Dei unge sakna ein åndeleg heim dei kunne samlast i. Ein av ungdomane, Ola A. Kjos hadde kjennskap til ein person som var med i Finnemisjonssamanheng i Bergen, og han tok kontakt. 6. mars 1923 var 23 ungdomar samla til skipingsmøte. Hafslo Finnemisjonsforeining vart starta, styre vald med Ola A. Kjos som formann. Arbeidet i foreininga: Ola var ein god formann og hadde ei fast og god styring på arbeidet. Det var misjonsmøte annan kvar tysdagskveld, denne vekedagen var den faste møtekvelden. Møta var rundt om i heimane så sant det ikkje kolliderte med anna verksemd. Slik var det fram til 1960 åra, då gjekk ein over til tredje kvar veke. Dette skuldast at antalet medlemer gjekk ned, og få nye kom til. I den siste tida har det vorte enda færre møte då medlemstalet har vorte mykje redusert. Målet no er tre møte haust Ola Kjos. og like mange om våren. Programet har frå starten vore ein som har tala Guds ord, frie vitnemål, sang, servering og offer til misjonen. I den første tida fungerte foreininga som ungdomsforeining, men frå krigen skipa Indremisjonen eiga ungdomsforeining. Då samlast ungdomane der. Det var mange år tradisjon med offer i kyrkja første påskedag, der offeret vart delt med ein av dei andre organisasjonane. I dei seinare åra har offerdagen i kyrkja vore første pinsedag. Det har alltid vore tradisjon for besøk frå krinskontoret i Bergen både haust og vår. Kretsmøte på Lyngmo i 2011 som foreninga var med og arrangerte

13 Samenes Venn nr Samemisjonsmøte hos Mari Alme Poteter frå Sogn til Nord-Noreg. Etter krigen og fram til byrjinga av 1960 åra var det fast med å samla inn poteter og senda til misjonen sine institusjonar i Nord-Noreg Mange av dei som dyrka poteter, gav ein sekk til innsamlinga. Utan å vite den nøyaktige mengda, kan det kanskje blitt sendt om lag 25 tonn. Misjonsfestavslutning om våren ein tradisjon. I mange år har det vore fast med misjonsfest, som er ei markering på at no er årbeidsåret over. Dei misjonsforeiningane som har arbeid i bygda,er med. I dag er det Normisjonen, Misjonssambandet og Samemisjonen. Festen i år var 15. mai og det var Samemisjonen som hadde ansvaret. Festtalaren Ivar Systad, frå Ytre Sogn, song av Magne og Leif Egil frå Luster, vitnemål, servering og misjonsoffer, som vert fordelt på dei tre foreiningane. Truskap: Truskap i arbeidet må seiast å vera varemerke i Samemisjon. Ola A. Kjos var formann samanhengjande frå starten og fram til Kåre Alme åra 1976 og 1977 og underteikna frå I 2011 vart to av dei eldre og trufaste medlemene henta heim til Jesus, Helsing med Jes. 40: Han gjev den trøytte kraft, og den som ingen krefter har, gjev han stor styrke. Det hender ein møter trøytt og sliten til ein misjonsmøte, men når ein får sitja ned og lytta til Ordet som vert bore fram, får ein nye krefter, mot og lyst til framleis vera med i arbeidet for å vinna sjeler for himmelen. Kjære misjonven. Lat oss ikkje tapa motet. TRØNDELAG KRETS Høstbasar i Misjonssalene, Sommerveiten, Trondheim lørdag 6.okt fra kl Kl 13.00: Sangstund Kl 16.00: Møte. Hele dagen salg av lodd, årer, håndarbeid m.m. Kaketombola. Kafeteria. Mitt Bønnesvar Jeg har ikke noen opplevelse med bønnesvar som jeg kan skrive om. Men det betyr ikke at bønn ikke har noen betydning. Og det er mange bønnesvar det har blitt vitnet om opp gjennom tida, som er til glede for andre enn den som har opplevd det. Og som Guds barn har vi løfter som er knyttet til bønn, og da er det også slik at vi skal få benytte oss av disse løftene. Jeg møtte en eldre enke for noen år siden som fortalte om ett av sine bønnesvar. «Hun hadde fått påvist kreft, og var kommet til Haukeland for å gjøre noe med dette. Men hun ble sendt hjem igjen med beskjeden om at her var ikke noe mer å gjøre. Men denne kvinnen var fullt oppegående og i forholdsvis god form og var ikke klar for å gi opp livet ennå. Hun hadde for mye som ikke var gjort. Hun ba noen av forsamlingens hyrder om de kunne salve og be for henne. Dette er jo noe Gud hadde gitt oss for å bruke. Dette ble gjort, hun kjente ingen forskjell, men reiste likevel tilbake til Haukeland for å sjek ke utviklingen. Spesialisten kommer med bildene og stiller seg spørrende til hva som har skjedd, for svulsten var borte. Dette er Herren som har vært hos meg, og Han hadde nok bruk for meg litt til, svarer hun spesialisten. Så sier dette oss at selv om vi har en legevitenskap som har kommet langt og er dyktig. Har vi en Gud som står over. Odd Eivind Høyvik

14 14 Samenes Venn 5 12 Nytt fra Sapmi Bok om åndelig omsorg ved livets sluttfase utgitt i Karasjok En bok med veiledning om å kunne gi god kristelig og åndelig omsorg ved livets sluttfase er utgitt i Karasjok. Boka er først og fremst beregnet for pasienter, medpasienter, pårørende, kirkelige ansatte og personale ved institusjoner. Det kan hende at pasienten, eller den døende har et ønske og noe på hjertet den aller siste natta. Derfor er en slik åndelig førstehjelpsbok nyttig å ha, sier prosjektansvarlige for boka. Målet med prosjektet har vært å finne frem til gode prosedyrer for personalet som grunnlag for å kunne gi best mulig omsorg ved livets slutt for pasienter og beboere. Det er en prosjektgruppe i Karasjok som er ansvarlige for boka, med Kristine Gaup Grønmo og Leif Petter Grønmo i spissen. Også ressurspersoner fra politiet, Kirken og begravelsesbyrået har bidratt med kunnskaper til innholdet av boka, som har 80 sider. Den er på nordsamisk og norsk, med noen punkter på lule- og sørsamisk, engelsk, finsk og russisk. Kulturforståelse hos personalet i forhold til god terminal pleie og død er en nødvendig forutsetning, mener prosjektgruppa. Prosjektet har fått pengestøtte fra Sametinget og derfor er den også gratis. Å kunne bruke morsmålet daglig er viktig, spesielt for eldre og barn. Det er gjennom morsmålet at man greier seg best i sorg og når man er hjelpetrengende, sier Kristine Gaup Grønmo. Fadervår, velsignelse og den apostoliske trosbekjennelse er på flere dialekter og språk i boka. Den inneholder også salmer, enkle bibelvers, veiledning om hvordan man holder en kort minnestund og enkel seremoni, forteller Leif Petter Grønmo. Láhpoluoppal skole foreslått nedlagt. Den lille grenda Láhpoluoppal ligger rundt fire mil fra kommunesenteret i Kautokeino Skolen her har i flere år slitt med lavt elevtall, og rådmannen i Kautokeino foreslår nå at skolen skal legges ned til høsten. Forslaget har fått sin tilslutning av et enstemmig formannskap. Kommunen vil i stedet etablere et kompetansesenter for naturhold ved skolen. Vi planlegger å søke midler fra Sametinget til et pilotprosjekt slik at vi skal få satt igang annen virksomhet i bygget. Skolebygget er i veldig bra stand og derfor vil det være synd hvis det blir stående ubrukt. Sametinget har slike midler for etablering av kompetansesentre for naturhold, sier fungerende rådmann Anne Marie Gaino. I utredningen foreslås det at bygget kan brukes enten som språksenter, utmarksskole, duodji- eller kunstskole for barn eller som skole for fjernundervisning. Samtidig har Sametinget i årets budsjett satt av kroner til et prosjekt med formål om å etablere et kompetansesenter for samisk naturhold. Nordnorsk arkitekturpris 2012 tildelt lavvoen og den samiske gammen Juryen for Nordnorsk arkitekturpris har i 2012 vedtatt å gi prisen til lavvoen og den samiske gammen. Det er litt i tiden å dele ut pris til en hel bygningstradisjon. Jeg regner med at det kommer til å bli diskusjon rundt det, men alle vi har snakket er positive, sier jurymedlem Kjerstin Uhre. Juryen mener at lavvoen er et sofistikert uttrykk for hvordan man her kan skape en komfortsone med minimalt forbruk av energi og materialer. De skriver at i tilegg til lavvoenes arkitektoniske egenverdi, er den et viktig symbol på samenes kamp mot undertrykking. Prisen ble delt ut under Nord- Norges Arkitektforenings årsmøte i Tromsø nylig. Sametingets kulturminneavdeling har som spesialfelt å forvalte samisk byggetradisjon, de favner bredt og juryen ser dem som naturlig mottaker av prisen. Sunniva Skålnes i kulturminneavdelinga tar imot prisen på vegne av alle de som holder bygningstradisjonen i hevd. Prisen går for første gang ikke til en spesifikk bygning, men til en hel bygningstradisjon. Derfor erstattes den sedvanlige bronseplaketten med en serie transfermerker til å strykes på lavvoduker og kort til å festes i gammer. Samisk dataspill som ressurs for samisk språk og kultur Kirsten Marit Olsen fra Kautokeino er en av de som utviklet det samiske dataspillet Sáivu. Hun er svært glad for at Sáivu-spillet er kommet inn i den nye innkjøpsordningen for bibliotekene. - Man får følelsen av at arbeidet vi har gjort har vært til nytte og anerkjennes. Dessuten er det svært bra at spillet blir kjøpt inn i bibliotekene, fordi da får kanskje flere øynene opp for den samiske kulturen, sier Olsen. Hun forteller at spillutviklerne hele tiden har hatt i bakhodet at man skal kunne lære samisk språk og kultur ved å spille spillet. Tilbakemeldingene jeg har fått har vært svært positive. Både voksne og barn sier de liker spillet, sier Olsen. Olsen sier at det er svært kostbart og tidkrevende å utvikle dataspill, og derfor vil ikke hun ha mulighet til å lage flere spill. Det er Minimedia AS som har utgitt spillet Sáivu. De har tidligere utgitt et annet samiskspråklig dataspill som heter Šilljumánát. Daglig leder i Minimedia AS, Kari Hovda, skriver i en e-post til NRK Sápmi at selskapet er lagt litt på is, da det ikke er mulig å leve av det lengre. Vi fikk med Sáivu i innkjøpsordningen i siste liten, og er veldig fornøyde med det, avslutter Hovda

15 Samenes Venn nr Penger er ikke viktig? Kanskje ikke dersom man har nok. Norges Samemisjon har ikke nok, derfor er inntektene våre veldig viktig for de bestemmer hva vi kan gjøre, hvilke oppgaver vi kan ta på oss. Inntektene 1. halvår av 2012 er som følger og er sammenlignet med budsjett og 2011 for tilsvarende periode: Offer og gaver Inntektene har vært stabile fra 2011 til 2012, det er bare til hvilke formål gavene er gitt til som er endret (fått stor testamentarisk gave 12). Men når vi sammenligner med budsjettet ligger vi ca kr under budsjett. På utgiftssiden har vi brukt mindre enn budsjettert ca kr Regnskapet viser et halvtårsresultat med et underskudd på kr 1,5 millioner, som er noe bedre enn Diverse gaver Vintergaver Sommergaver Kolaarbeidet Testamentariske gaver Budsjett budsjettert og også bedre enn fjoråret. MEN vi bruker av kapitalen vår så finansinntekter som vi skal bruke til drift blir mindre år for år. Regnskapet for ÅRET 2011 (er på grunn av sykdom ved hovekontoret ikke behandlet i LS ennå), Avdeling misjon hadde samlede inntekter på kr , og samlede utgifter på kr Misjonens regnskapet viste et årsunderskudd på kr I tillegg kommer regnskaper for Samenes Venn (underskudd på kr ), og regnskap for Huset Virma og våre fjellkirker og kapeller som ikke gir inntekter. Den økonomiske situasjonen for Norges Samemisjon er meget alvorlig. Vi må bruke av kapitalen vi har for dekke utgiftene til drift. Vi har kr 29 millioner plassert i fond, aksjer og banker, dette er kapital som skulle sikre driften vår fram i tid. Men når vi må bruke kr 2-3 millioner i året for å dekke underskudd, er det ikke mange år før midlene er brukt opp, dess mer vi må ta av kapitalen dess mindre blir inntektene av den, og for å dekke dette tapet har vi kun dere givere igjen. Greier NSM støttespillere å drive misjonen uten annet enn giverinntekter? Trine Lernæs, økonomiansvarlig Ellen Westermoen ble 89 år den 4. august. Hun har vært medlem av Skiftenes samemisjonsforening, Grimstad i nærmere 60 år, derav over 40 år som leder. Ellen er fortsatt med i foreningen til støtte og glede for oss alle. Hurra og takk for slike som Ellen! Hilsen Skiftenes samemisjonsforening Ved Grete Sætra Stalleland Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Skalldyrtreffet på Flekkerøya med nye rekorder 1000 mennesker møtte fram, en kvart million kr til humanitært arbeid på Kola (brutto) Tekst: Jon Amundal Foto: Astrid Tellefsen Det rigges til, også med maskiner. Årets skalldyrtreff på Flekkerøya slo alle tidligere rekorder. Peder Asbjørn Pedersen, aktiv i arrangementskomiteen, forteller oppglødd i telefonen når jeg ringer han for å høre fra årets treff. Det ble solgt over 800 hundre billetter, forteller han, og når en tar i betraktning at mange av disse var familiebilletter, regner vi med at i år var det samlet 1000 mennesker på Geiderøya (Flekkerøya) denne dagen. Pedersen kan ellers fortelle at minst 100 frivillige var i aksjon for at skalldyrtreffet kunne gå av stabelen. Det er ikke bare samemisjonsfolk som stiller opp, sier han, folk fra mange sammenhenger kommer og vil gjerne være med. For billetten fikk folk spise seg mette av krabber, reker og laksefilet, og dessuten salat og brød. I år gikk det med 800 krabber, 250 kg reker og 100 kg laksefilet. Alf K Tellefsen hadde i år andakt, og ellers var det sang av Flekkerøyas gutter. Fra Russland kom leder av ny begynnelse, Natalia Vetsko, og i tillegg Zinaida Makarova og Natalia Djuzilova (mor og datter) som står sentralt i driften av suppekjøkkenet i Revda. Årets skalldyrtreff med noen møter i tillegg innbrakte kr til humanitært arbeid på Kolahalvøya (netto kr). Vi tror det er noe Gud vil, avslutter Pedersen. Været sier noe om det. Før skalldyrtreffet hadde vi regn - og etterpå. Men under selve arrangementet hadde vi nydelig vær. Hilsen fra Kola ved Zinaida Makarova, tolk Sølvi Endresen. Bak Natalia Djuzilova En del av de som kom.