Nr. 3 - oktober Fagblad om yrkesopplæring. Tema: Snekker n Yrkesfagutvalget. Søtt og rundt. Maskinen som kan alt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3 - oktober 2007. Fagblad om yrkesopplæring. Tema: Snekker n 12-18. Yrkesfagutvalget. Søtt og rundt. Maskinen som kan alt"

Transkript

1 Nr. 3 - oktober 2007 Fagblad om yrkesopplæring Tema: Snekker n Yrkesfagutvalget Søtt og rundt Maskinen som kan alt

2 Innhold Redaktørens spalte 3 Maskinen som kan alt 4 Arktisk energi 6 Søtt og rundt og varmt og godt 8 Læreplaner og dannelse 11 Tema: Snekker n Europeisk kvalitetssamarbeid 19 Yrkesopplæring i Litauen 20 Forbundskommentaren 21 Variert yrke, god lønn 22 Statsråd med fagbrev 25 Nordkapp vgs - verdens nordligste 26 Flott matmagasin med manifest 29 Vil styrke tradisjonelle håndverksfag 29 Skal ha yrkesopplæring med høy kvalitet 30 Vi skal forbedre noe som vi kan være stolte av 31 Må jobbe hardt og langsiktig 32 VOX - en pådriver og tilrettelegger 34 EL-resolusjon: 6 avgjørende punkter 36 Fagnytt 36 Matsiden 38 Forsidebildet viser lærling Silje Irene Berg ved Ødegaard Snekkerverksted. Foto Petter Opperud

3 YRKE - oktober Redaktørens Spalte Bedre fag- og yrkesopplæring S tatsråd Øystein Djupedal har oppnevnt et utvalg som skal se på endringsbehov i fag- og yrkesopplæringen. Utvalget skal komme med forslag til tiltak som vil bidra til en fag- og yrkesopplæring som har høy kvalitet og relevans, og som fremstår som et attraktivt og fremtidsrettet alternativ for utdanningssøkende. Utvalget skal ledes av SRY-leder Rolf Jørn Karlsen fra LO. Utdanningsforbundets nestleder Per Aahlin er oppnevnt som medlem av utvalget. YRKE stiller seg selvsagt svært positivt til et slikt utvalg. Selv om Norge på mange måter kan sies å ha verdens beste yrkesopplæring, så er der helt klart sider ved dagens system som kan forbedres. Blant de sterke sidene ved dagens norske system er at ungdom har lovfestet rett til opplæring fram til yrkeskompetanse, samt at lærlingordningen er offentlig støttet. Dette er internasjonalt enestående. Dette bør beholdes. Men dagens modell har også forbedringsmuligheter. YRKE har tidligere påpekt at det danske systemet synes å ha noen fordeler knyttet til fleksibilitet. Grovt sagt består den danske opplæringen i en rekke moduler, noen i skole, noen i bedrift, som ungdommene kan ta ettersom de har lyst og interesse. Det er skolen som har ansvaret for hele opplæringsløpet. Et slikt system har sikkert problemer med å ivareta progresjon og planlegging, men det har noen fordeler knyttet til motivasjon for ungdom som ikke vil starte opp fagopplæringa med 2 år med mye teori. Et annet hovedspørsmål blir hvem som skal ende opp med hvilken kompetanse. I dag er hovedmodellen at ungdommene skal ende opp med fullverdig fagkompetanse, altså fagbrev/svennebrev. Så finnes det modeller med delkompetanse etter en læreavtale og det finnes andre særordninger for de få som har behov for helt individuelle opplegg. Dette vil det alltid være behov for, men det må ikke rokkes ved at hovedmodellen fortsatt må lede ungdommen fram til full fagkompetanse innen det yrket de velger. Norge har ingenting å hente på å senke dette kravet. Her må man ikke følge sporene fra høyere utdanning der den gamle norske modellen som endte opp med et hovedfag er skiftet ut med en bachelorgrad med minst ett års kortere utdanning. Et tredje hovedspørsmål blir finansiering, som er eget punkt i utvalgets mandat. Mange studieprogram i videregående opplæring krever svært dyrt utstyr inn i skolene. Og det må skiftes ut ofte for å holde tritt med utviklingen i næringslivet/industrien. Også på dette området kan det være noe å hente på økt veksling mellom skole/arbeidsliv, under ett helhetlig opplæringsløp. Et fjerde hovedspørsmål blir selvsagt grensene mellom fagene, studieprogrammene. Før Reform 94 hadde vi 113 grunnkurs i vgo. Siden har tallet med noen endringer ligget rundt 13, men grensene tøyes stadig i retning bredere grunnkompetanse. Ikke alle mener dette er bra. Et femte punkt må bli lærernes og instruktørenes kompetanse. Dette dreier seg både om fagkompetansen i selve yrkesfaget, det dreier seg om den pedagogiske kompetansen og det dreier seg om opplegg for kontinuerlig kompetansepåfyll. Et sjette og siste punkt må åpenbart bli knyttet til voksenopplæring og den stadig økende mobiliteten på arbeidskrafta. Hvordan skal vi sikre at innvandret arbeidskraft gis og avkreves den kompetanse vi forventer av norske fagarbeidere? Vi ønsker utvalget lykke til! Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: Abonnement: Aksel T. Mehlum Telefon: Telefax: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 4 YRKE - oktober Denne maskinen har endret undervisningen fullstendig. Det er mye lettere å få elevene til å forstå de grunnleggende fellestrekkene i faget når vi kan lage alt på samme maskin. Temperatur, trykk, nivå og gjennomstrømning. Det er elementene i prosessen som elevene skal lære seg å kontrollere. Så er det råvarene som avgjør om det blir ketchup, lapskaus eller brøddeig. Tidligere måtte vi til forskjellige rom og bruke forskjellige maskiner og da så alt ut som forskjellige prosesser. Maskinen som kan alt Tekst og foto Petter Opperud Lag en maskin som kan lage alt. Det var beskjeden Ottar Isaksen på Glemmen videregående skole ga maskinprodusenten HJM. Fagfeltet var industriell næringsmiddelproduksjon og dette feltet går fra brenning av kaffebønner og alkohol, via kverning av korn og erter til produksjon av pølsebrød, is og sjokolade. For å nevne noe. HJM måtte lete lenge, men fant til slutt fram til den tyske fabrikken GLASS. De kom med et forslag som til slutt ble et produkt. Produktet står nå i en egen liten hall på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Ytterveggen måtte rives for å få inn maskinen, som ikke er èn maskin, men mange, i alle fall tre. Men de henger sammen. Den har ikke noe eget produktnavn, for den er den eneste i sitt slag i verden, men faglærer Ottar Isaksen kaller den Vims, som er en forkortelse for to lengre produktbeskrivelser. Men Vims kan ikke riktig alt. For at den ikke skulle bli for komplisert, ble det bestemt at den skulle operere innenfor det temperaturregisteret der vanlig næringsmiddelproduksjon foregår, under kokepunktet og over frysepunktet. Man måtte altså kutte ut mulighetene for å brenne kaffebønner og lage f eks is og destillerte produkter. Men øl kan den lage, og brøddeig, og ketchup. Den kan også være mølle og kverne korn til mel. Mange deler Hovedbestanddelen i Vims er en kjeleformet beholder på ca 20 liter. Denne har vegger som en kappe der det kan pumpes inn damp. Dampen kommer fra en egen dampgenerator som utgjør en annen hoveddel. Den tredje hoveddelen er elektronikk og datadelen. Kjelebeholderen har muligheter for innplassering av en lang rekke forskjellige verktøy som kan bevege seg i mange mønstre og hastigheter. Beholderdelen kan tiltes ved hjelp av en egen motor og lokket har både mekanisk lukking og magnetlåser som skal gjøre det umulig å få av lokket dersom det f eks er kokvarm damp under trykk inne i beholderen. Dampen kan nemlig også ledes direkte inn i det som produseres, ikke bare varme opp veggene. Totalt kan Vims utføre prosesser som brukes i nesten alle de 20 bransjene som ligger under matfagene. Alt utstyret er spesialberegnet for undervisningsbruk. Det betyr f eks at motorene omtrent ikke kan høres. Til sammenlikning får vi demonstrert en ordinær kjøtthakkemaskin i et naborom. Den lager en ubeskrivelig støy og Isaksen peker på høreapparater i begge ørene. - Det var sånn jeg mistet hørselen, roper han for at vi skal høre. Her inne er i alle fall all undervisning umulig. Tilbake i den rolige hallen hos Vims får vi demonstrert dampgeneratoren nærmere, Den er utstyrt med en rekke instrumenter som viser temperatur, nivå og flyt. Isaksen mener det er helt grunnleggende i faget at eleven får en forståelse for selve prosessen. F eks at selve framgangsmåten er sammenliknbar enten man lager kjøttdeig, lapskaus eller ketchup. Forskjellen ligger i råvarene som brukes, grad av varme og trykk og hvilke verktøy man velger. Isaksen peker også på den nære slektskapen mellom industriell matproduk-

5 YRKE - oktober Faglærer Ottar Isaksen viser fram maskinen som kan alt. sjon og kjemi-prosessfaget. Råvarene og kravene til hygiene er egentlig forskjellen, sier han. Hygiene Og opplæringen i hygiene er en viktig del av undervisningen. Glemmen vgs er utstyrt for undervisning i alle kjøttfagene, fra slakter via bearbeiding til butikk. Rommene har forskjellige fargekoder for å minne om hygienenivåene. Mottaket er fullt av bakterier. Det har nivå rødt. Både de hele dyrene som kommer inn, emballasjen og pallene er urene. Her blir dyrene spylt og vasket etter alle kunstens regler før de parteres. Neste hygienenivå er oppbevaring før bearbeiding, enten kjøl, frys eller salting. Anlgget har eget røkeskap og pølsemakeri. Vims er på blått nivå. Her skal alt være rent og alle må vaske hender og blir iført plastikkfrakker, hetter og evnt annet rent overtrekk. Høyeste hygienenivå er gult nivå som omfatter bearbeiding til butikksalg, altså oppskjæring av pålegg ol. Hit inn må man passere sluser der man skifter tøy og det er kjølige lokaler. Anlegget omfatter også eget laboratorium der det utføres både kjemiske og mikrobiologiske analyser på produktene og råvarene. Data er tingen - De unge i dag liker å knotte på en datamaskin, men de er redde for å få blod og fiskeslim på henda, utbryter Ottar Isaksen litt frustrert. Glemmen opplever samme tendens som YRKE tidligere har beskrevet både fra Rogaland og Finnmark. Søkingen til de litt grisete fagene stuper. For to år siden var det en full fiskefagklasse VkI med 16 elever på Glemmen. I dag er det kun 1 elev som vil gå videre med fisk fra matfag. Men kokk vil de bli! Isaksen mener dessuten politikerne styrer elevene mot allmennfag, fordi det er billigere å tilby. Uansett har Vims tatt høyde for datanerdene. Den styres fra en touchskjerm og har inngang der elevene kan koble inn pc-er, samt uttak til storskjerm som må til når gruppene blir litt store. Elevene lærer å datastyre prosessene og skal sitte i klasserom og lage reseptene som bestemmer om det kommer ut kjøttdeig eller brøddeig. Og sikre at kjøttdeigen ikke får ketchup-konsistens.

6 6 YRKE - oktober 2007 Svein Mathisen med skolen til høyre. Gassflammen fra Melkøya er dominerende i bybildet. Kvalsundbrua.

7 YRKE - oktober Arktisk energi Vannkraft, vindkraft, kraft fra havstrømmer og gass, i Hammerfest er dette lokale energikilder. Derfor vil Hammerfest Videregående Skole utvikle et faglig tilbud der elevene får lære å utnytte disse kraftkildene samtidig som elevene lærer å beskytte det sårbare arktiske miljøet. Tekst og foto Petter Opperud Rektifikasjonsanlegget. S vein Mathisen er konstituert assisterende rektor ved Hammerfest vgs. Han er ansvarlig for prosjektet som for tiden kalles Arktisk læringssenter for energi (ALE). Men han legger ikke skjul på at prosjektet i lang tid har hatt rektor Svein Tore Jakobsen som hoveddrivkraft. - Elevene skal lære å samordne, finne fellestrekk i ting som har lokal tilknytning. Dette skal være stedsbundet, noe særegent, noe vi gjør sjøl, sier Mathisen. Og hensynet til det sårbare arktiske miljøet må være helt forrest i bevisstheten hele tida. Det siste er ikke minst aktuelt i Hammerfest akkurat når dette intervjuet gjøres, for det store gassanlegget på Melkøya ligger rett bak skolen og her raser en 60 meter høy stikkflamme mot himmelen. Og soten daler ned over hele Hammerfest sentrum, til stor lokal forargelse. ALE har vært på prosjektstadiet i noen år, det har tatt tid å få det hele skikkelig i gang. Nå har kunnskapsløftet ført med seg Prosjekt til fordypning, og det er her ALE vil bli et tilbud. I første omgang har en av lærerne på elektrofag laget en læreplan som legger hovedvekten på Arktisk miljøforståelse. Arbeidet er gjort i samarbeid med en miljøvernkonsulent fra Hammerfest kommune. - Prosjektet skal også omfatte en værstasjon som skal kunne brukes av elever fra alle programmene på skolen. Stasjonen skal kunne måle og registrere alle sider ved været, vind, nedbør, lufttrykk. Forberedelse til eventyret - ALE skal forberede elevene på gasseventyret og gjøre dem til gode ambassadører for det miljøet de jobber i. ALE skal både slik det er nå og slik det vil bli i framtida, være et pluss for alle elever som kommer på Melkøya. Allerede nå er elever fra kjemi-prosess, automasjon, plate-sveis og bygg og anlegg på praksisperioder på anlegget og lærlingplassene øker i antall. Mathisen roser samarbeidet med Statoil, men peker også på at konkurransen om høyt kvalifisert arbeidskraft nå fører til at det er vanskeligere å få lærere til skolen. Av og til må vi samarbeide med næringslivet og låne inn fagfolk til undervisning i bestemte emner, forteller Mathisen. Men hele ALE-prosjektet er totalt avhengig av samarbeid med næringslivet. Både Hammerfest Energi, Statoil og andre er samarbeidspartnere, men noen ganger får prosjektet harde slag. Et eksempel er at turbinen som til nå har produsert elektrisitet av strømmen i Kvalsundet nå er solgt til utlandet. Da falt en av hjørnesteinene i prosjektet bort og blir vanskelig å få erstattet. Til gjengjeld har Hammerfest kommune besluttet å bygge et CO2-fritt gassverk like bak skolen. Dette passer meget godt inn i ALE-tenkingen. Lokalene på skolen står klar og disse inkluderer blant annet et avansert rektifikasjonsanlegg som Mathisen er svært stolt av. Det er utviklet ved NTNU på Rotvoll i samarbeid med Statoil og brukes allerede nå av kjemi/prosesselevene, samt at Statoil låner det til resertifisering av ansatte.

8 8 YRKE - oktober 2007 Søtt og rundt og - Konditor er for mye pirk, men det er en ulempe at bakere må så tidlig opp. - Konditorer får eksperimentere mye, lage nye smaker og former med mange spennende råvarer. De 4 guttene på Sørumsand videregående hadde bestemt seg for hva de ville bli. Og alle fire ville bake, men bakere bruker gjær, det gjør ikke konditorer. Tekst og foto Petter Opperud D a YRKE ankommer bakesalen på Sørumsand videregående skole, ligger det fire nydelige bløtkaker og venter på oss. To med fargede og dekorerte marsipanlokk og en stor kremkake som får pålagt ytterligere flettverk mens vi ser på. Robin har fått inn håndlaget allerede. Men da vi spør om vi kan smake, sitter latteren løst hos de 4. Og lærer Mette Klever forteller at dette er juksekaker og juksekrem. Kakene er av isopor og papp og kremen er smørkrem. Den er laget av smør og melis og skrapes av kakene for gjenbruk etter hver time. Kremen holder ca et skoleår. - Men vi lager ordentlige kaker også, forsikrer Klever. Hun har selv svennebrev som både konditor og baker og har jobbet i begge yrkene i mange år. Robin Berntsen og Paul Kriebel vil bli konditorer, Paul bestemte seg allerede før han begynte på ungdomsskolen. Han synes konditor er et spennende yrke der man kan eksprimentere mye både med smak, form og farge. Spraymaling av marsipanroser. Han baker og pynter så ofte han kan hjemme også, men er ikke arvelig belastet. Konditorer baker også, men ikke gjærbakst. Brød og boller er bakernes domene. Men først og fremst er det sjokolade, marsipan, gele, melis, karamell og forskjellige pynteting som er konditorens spesialitet. Men de lager f eks puncheboller, kransekaker, wienerbrød, konfekt og sukkertøy. Alle får læreplass, men arbeid Mette Klever kan forsikre at alle elevene vil få læreplass. Det er godt om bedrifter i området, men de mellomstore bakeriene sliter. De små, der de som baker brødene også står bak disken, går godt. Og de store, Bakers og andre går godt. Men de mellomstore forretningene som har bakere

9 YRKE - oktober varmt og godt! Denne er av marsipan og går IKKE inn i 5-om-dagen. som baker, ekspeditører som selger og sjåfører som kjører har problemer med lønnsomheten. Særlig bakere er dyr arbeidskraft, bl a fordi de begynner så tidlig på jobben at de mange steder får nattillegg hver dag. Vanlig arbeidstid for bakere og konditorer her i landet er , men det er ikke uvanlig å begynne tidligere. Men det skremmer ikke Erland Karlsen eller Stian Luciani Gabrielsen, som begge er helt sikre på at de vil bli bakere. Og de tror nok de skal få jobb hvis de bare står på litt. Bakerne tjener 150 kr timen her i landet, 150 kr uka i Polen og 150 kr måneden i Østen. Derfor hender det at norske bakerbedrifter sender oppskrifter til utlandet og importerer ferdige eller halvstekte produkter. Og råvarene er også dyre, både de norske og de importerte. Forklaringen på at vi i det siste har begynt å få kjøpt brød i butikkene som er stekt på stedet av halvfabrikata (halvstekte brød f eks) fra utlandet, er at tollen er langt lavere på slike produkter. I teoritimene lærer elevene mye om arbeidsmiljø, HMS. Mange maskiner er i bruk i moderne bakerier og Klever viser oss brødbakemaskinen som lett kapper fingertupper. Dessuten må man lære om råvarer og om hvordan man regner om råvarene slik at man ender opp med det kvantum man skal ha. Pris skal også regnes ut når det produseres for salg. All maten som lages på Matfag spises eller selges på skolen. Mange brød Skolens brødbakemaskinanlegg baker 1600 brød i timen. Det er det minste anlegget som finnes. Man heller ferdig eltet deig i en stor beholder. Så kommer den ut i passe store klumper som formes og heves gjennom en lang prosess. Skolen har et helt moderne skap som nå også brukes mye i bakerier for å få ned kostnadene til nattarbeid. Skapet fryser først ned brøddeigen som er ferdig formet til brød. På et innstilt tidspunkt tines deigen igjen og gis så riktig hevetemperatur. Når bakerne kommer, en time før butikkens åpningstid, er brødene ferdig til å settes i ovnene som også har skrudd på seg selv slik at de har riktig temperatur. Elevene har selvsagt ungdomsbedrifter som de oppretter og nedlegger i løpet av året. Klever kan ellers fortelle at konditorer vanligvis er jenter, mens bakerne er gutter. Men i år har man altså fått inne noen entusiastiske gutter som vil bli konditorer også. Stian og Paul kan kanskje tenke seg å starte opp for seg selv. Men alle 4 er enige om at man først må samle litt erfaring fra å arbeide i faget. Erland Karlsen og Stian Luciani Gabrielsen. Med Mette Klever ved eltemaskinen. Robin Berntsen, Mette Klever og Paul Kriebel.

10 10 YRKE - oktober 2007 Konditorens kompetanseplattform Daglig arbeid En fagarbeider i konditorfaget skal kunne planlegge og gjennomføre produksjonen i samsvar med bedriftens fastsatte produktspesifikasjoner og etter kundenes ønsker og behov. Konditoren skal ha forstått den økonomiske betydningen av å planlegge arbeide rasjonelt og utføre det effektivt, nøyaktig og etter fagets beste tradisjoner. Konditoren skal ha kunnskaper om og kunne anvende alle råvarer som brukes i produksjonen, deres bruksmessige og ernæringsmessige egenskaper, hvilke krav som stilles til råvarenes kvalitet og hvordan de skal lagres beherske tradisjonelle og nye tilberednings- og konserveringsmetoder, og kunne velge riktige metoder til produksjonen ut fra resept, mengde og tilgjengelig produksjonsutstyr kunne planlegge arbeidet ut fra oppsatt produksjon kunne tilpasse resepter og produksjonsprosesser etter bedriftens og kundenes behov ha forståelse av bruken av budsjett og de bedriftsøkonomiske sidene ved produksjonen beherske bruk og enkelt vedlikehold av maskiner og annet utstyr kjenne til lovverket for fagområdet ha gode kunnskaper om mikrobiologi, kjenne og følge lovverkets krav til hygiene ved produksjon, frambud og oppbevaring av produkter kjenne og ivareta lovverkets krav til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak kunne anvende informasjonsteknologi og andre tekniske hjelpemidler bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø For en konditor er det en fordel med gode egenskaper for farge, form og fantasi. Fagets utvikling og plass i samfunnet Konditorfaget har lange tradisjoner gjennom påvirkning fra Europa. Faget har fått større utfordringer og betydning i tråd med velstandsutviklingen og globaliseringen i samfunnet. Samtidig er det viktig å ta vare på lokale og nasjonale tradisjoner. Derfor må det utdannes fagfolk med stor faglig innsikt og dyktighet. Likheter og ulikheter i forhold til andre fag Konditorfaget er nær beslektet med bakerfaget, og man arbeider ofte sammen i samme bedrift. Det er derfor viktig at konditoren har kjennskap til bakerfaget. Alle fag som arbeider med mat, har mange felles trekk med konditorfaget. Produksjon av næringsmidler stiller i motsetning til mange andre fag strenge krav til hygienen, behandlingen av råvarer og det ferdige produktet. Pen, men den kan ikke spises... Krokodille av flettverk med brøddeig. Å jobbe som konditor Aktuelle arbeidssteder Som konditor kan du få jobb i konditorier og bakerier med produksjon av konditorvarer. Andre arbeidssteder kan være hoteller, restauranter og andre storhusholdninger. Sentrale arbeidsoppgaver anvendelse og lagring av råvarer som brukes i produksjonen pyntig og sammensetning av alle typer kaker og andre søte bakervarer anvende tradisjonelle og nye tilberednings- og konserveringsmetoder, valg av riktige metoder til produksjonen tilpassing av resepter og produksjonsprosesser etter bedriftens og kundenes behov beherske bruk og enkelt vedlikehold av maskiner og annet utstyr Personlige egenskaper En konditor må ha gode fagkunnskaper og kunne arbeide planmessig, rasjonelt, effektivt, hygienisk og nøyaktig. Det er en fordel at du har gode egenskaper for farge, form, kreativitet og fantasi. Du bør også ha godt håndlag. Hentet fra

11 YRKE - oktober Læreplaner og dannelse J eg har i over tre år nå hatt det privilegium å få jobbe med utvikling av nye læreplaner for grunnopplæringen. Reformen Kunnskapsløftet ble vedtatt av Stortinget i juni 2004, og for første gang i historien utvikler vi nye læreplaner for både grunnskolen og videregående opplæring på en gang. Det gir oss en enestående mulighet til å ivareta behovet for helhet og sammenheng i et for de fleste 13-årig opplæringsløp. Når vi lager læreplaner for fag, bestemmer vi i realiteten hvilket læringsutbytte vi ønsker ungdom skal sitte igjen med etter endt skolegang. Det påhviler oss et stort ansvar å så langt som mulig sikre at denne kompetansen er relevant og framtidsrettet og bidrar til å ruste ungdommene til å være aktive deltakere i et stadig mer komplekst samfunn. For meg er nettopp ansvar kjernen i forståelsen av hva dannelse innebærer. Jeg mener at dannelse innebærer å forstå at alt vi gjør, eller unnlater å gjøre, i større eller mindre grad har betydning for andre enn oss selv. I disse tre årene som har gått siden vi startet opp arbeidet med læreplanreformen, har jeg opplevd denne forståelsen av dannelsesbegrepet gjennom at mange hundre enkeltpersoner over hele landet har vært med på en nasjonal dugnad for å sikre at elever og lærlinger får opplæring i tråd med læreplaner av høy faglig kvalitet. Lærere, instruktører, fagarbeidere, ledere, bransjer, bedrifter, organisasjoner og institusjoner har stilt sin egen eller medarbeideres kompetanse og erfaring til rådighet for utdanningsdirektoratet, og ved å gjøre det, har de alle bidratt til å imøtekomme den enkeltes og samfunnets behov for kvalitet i alle sektorer i samfunnet. Det har vært faglige diskusjoner og frisk meningsbryting, knappe frister og krevende prosesser, men alle har stått på for å sikre at den læreplanen de jobber med, skal være faglig så god som overhodet mulig, enten vi snakker om de kjente, tradisjonelle skolefagene som norsk, matematikk, engelsk og samfunnsfag eller fag som gir samfunnet fagarbeidere som bl.a. helsefagarbeider, fotograf, kokk, frisør, heismontør eller brønnoperatør. Om dannelse Laila Fossum avdelingsdirektør og prosjektleder for læreplanarbeidet i Utdanningsdirektoratet Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er for eksempel noen håndverksfag svært små i den forstand at det aldri vil bli mange yrkesutøvere innenfor disse fagene, men det handler om å videreføre og videreutvikle verdifull tradisjon, kultur og kompetanse. Andre fag og yrker krever læreplaner og yrkesutøvere som er rustet til raske endringer i tråd med teknisk og teknologisk utvikling. For noen fag og yrker er arbeidsmarkedet internasjonalt og yrkesutøvelsen er underlagt overnasjonale standarder som vi må sikre at læreplanen gir rom for å tilfredsstille. Noen læreplaner gir grunnlag for fagbrev til yrker med særlig store rekrutteringsutfordringer, det gjelder for eksempel helsefagarbeideren som er sentral for at samfunnet skal kunne løse oppgaver innenfor helse- og omsorgssektoren. Alle våre samarbeidspartnere i utviklingen av læreplanene som fører fram til yrkeskompetanse, er bevisst på at arbeidslivet trenger og krever yrkesutøvere med solid og relevant fagkompetanse, gode samarbeidsevner, yrkesetisk bevissthet og god innsikt i krav til helse, miljø og sikkerhet. Gjennom sine bidrag har de alle tatt medansvar for det viktige dannelsesoppdraget skolen og lærebedriftene har. Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet Samisk omfatter samlet om lag 450 læreplaner for fag. Hvis vi regner et snitt på 3 medlemmer pr læreplangruppe og legger til deltakere i ressursgrupper, referansegrupper, høringsgrupper med mer for alle fag, kan en danne seg et bilde av hvilket engasjement og hvilken innsats som er blitt, og fortsatt blir, lagt ned i dette reformarbeidet. Og det er ikke egennytte som driver folk som står på langt ut over den timerammen de får godtgjort med statens satser, det er ansvarsbevissthet og uttrykk for nettopp dannelse! Stafettpinnen overtas av lærere og instruktører når læreplanene er fastsatt og klare til bruk, og jeg vet de er seg bevisst det ansvaret og den betydningen de har for den enkeltes læring og utvikling.

12 Snekker 12 YRKE - oktober 2007 Are Thoresen og Silje Irene Berg.

13 YRKE - oktober Tema: Snekker n De som tror at det ikke finnes småindustri igjen i Oslo sentrum tar feil. I bakgater og bakgårder, ned i kjellere eller opp noen trapper, og vips er du inne i de mest uventede produksjonsmiljøer. Ødegaard Snekkerverksted A/S, ligger i Hausmannsgate, vegg i vegg med Utdanningsforbundets lokaler. Tekst og foto Petter Opperud I lokalene har det vært drevet snekkerverksted siden I dag er det Bjørn Ødegaard som er daglig leder, men hans far overtok bedriften i Han kom sammen med 4 andre fra et annet snekkerfirma som ble nedlagt. Bjørn Ødegaard begynte i firmaet i Han begynte sin yrkeskarriere innen kart og oppmåling, og har ikke fagbrev som snekker, men det akter han å gjøre noe med ganske fort. Til høsten begynner nemlig 3. generasjon Ødegaard, en nevø, her som lærling. Og jeg skal ha fagbrevet før han, smiler Ødegaard. Han regner med at både den teoretiske prøven og svennestykket skal gå forholdsvis greit etter å ha vokst opp på verkstedet og jobbet 20 år i bransjen. Virksomheten er mangslungen. Kiosker verkstedet i sentrum for Freia, resepsjoner, kopiering av antikke dører for Blindern Studenthjem, ren møbelproduksjon og noe restaurering. Firmaet jobber en del sammen med riksantikvaren og har bl a restaurert eikedørene på Nasjonalteateret. Lærlinger har det vært her bestandig og Ødegaard ser det som en helt naturlig del av bedriften. Faglig leder Siden Ødegaard selv ikke har fagbrev er det Are Thoresen som står for den daglige opplæringen og oppfølgingen av lærlingene. Han har fagbrev som møbelsnekker og har jobbet som det i 20 år. Nesten hele tida har han hatt ansvar for lærlinger og synes det er en helt grei del av jobben. - Du merker veldig fort om en ny lærling har anlegg eller ikke, sier han. - Mye dreier seg om å se løsninger. Om å huske hva du har gjort før og anvende det på nye oppgaver, selv om de ikke er identiske med noe du har gjort før. Kun 1 gang har han måttet gi opp en lærling, men vedkommende fikk ny læreplass i et større firma og fikk fagbrevet med glans til slutt. I et så lite firma som vårt er det stort press på produksjonen, Bjørn Ødegaard. sier Thoresen. Dersom en lærling er veldig avhengig av tett oppfølging og personlig veiledning hele tida, finner opplæringskontoret et større firma med mer ressurser til opplæringsvirksomhet. Thoresen er skeptisk til den endringen av opplæringen som kom med Reform 94. Han mener de brede grunnkursene svekker fagopplæringa. Selv gikk han tre år på skole fra grunnkurs møbelsnekker og fikk fagbrevet etter en ren møbelsnekkerutdanning. Men han mener at yrkesteorien er bedre nå, mye mer materiallære bl a. Og så har selvsagt HMS en helt annen plass i opplæringa nå. Selv holder Thoresen på med de tidligere omtalte dørene til Blindern Studenthjem. Og de lages virkelig fra bunnen av. Man starter med å sage opp bjelker i mindre biter som så limes sammen til smale plater. Dette gjør treverket sterkere og mindre utsatt for oppsprekking eller vridning. Så skal noe freses ut og annet limes på før dørene blir akkurat maken til de gamle. Det er en del klausuler knyttet til produksjonen. Dørene skal lages av malmfuru, males med linoljemaling, hengsler, håndtak, kantskåter osv. skal være identisk med orginaldører. Det betyr at beslag må hentes fra Sverige, England og flere steder i Norge. Dette er krav som riksantikvaren setter for å gi tilskudd til dørene. Snart svenneprøve Silje Irene Berg har fått yrkesvalget gjennom genene. Hele familien min liker å lage noe med tre, sier hun. - Bestefar er snekker, en onkel er tømrer og flere andre i familien er beskjeftiget i trebransjen. Silje tok 2 år på Rud Videregående før hun ble lærling på Christiania Finsnekkeri. Etter et halvt år startet hun hos Ødegaard SnekkerverkstedØS, men jobbet 7 måneder på Kongsgården først og jobbet mye med restaurering av brystpaneler og dører. Nå er hun her for å få bredere erfaring. Etter 2 år i bedrift er det nå en måned til hun skal ta svenneprøven. Svennestykket blir en skjenk. Silje vil gå videre med restaurering. Restaurerer er ikke et eget fag, men man kan lære det gjennom å ta jobb i et firma som driver mye med å restaurere. Silje er godt fornøyd med den opplæringen hun har fått. Både den praktiske delen av Are Thoresen og teorien som Tom Hole ved Oslofjorden Tresenter står for. God adresse Bjørn Ødegaard forteller at firmaet går bra. Oppdragene kommer inn uten at firmaet egentlig driver noen form for markedsføring. Et godt rykte har tydeligvis festet seg i markedet. Men det hjelper selvfølgelig med en god webadresse. Og det har de:

14 14 YRKE - oktober 2007 Kvikk i hu - flink med h - I dette yrket må du være kvikk i hodet og ha godt håndlag. Det sier snekkermester Svein Eckhoff. Han er daglig leder og eneste faste ansatte i Eckhoff Håndverksinteriør, en bedrift du ikke har sjanse til å finne hvis du ikke har vært der før! Tekst og foto Petter Opperud Rundt en gårdsplass i et gammelt næringsbygg nederst på Rodeløkka i Oslo ligger 4 møbelsnekkerfirmaer i en gammel næringsgård. For å finne Eckhoff Håndverksinteriør må du helt innerst i et hjørne på gårdsplassen og så opp en trapp utenpå huset. Ingen skilt før du kommer fram til døra. Og knapt nok der. Her er ikke markedsføringen noen sentral del av virksomheten. Men inne er det så travelt at YRKE bare så vidt fikk en halvtime med mester og lærling midt i produksjonen av kaffebenker for en større Oslobedrift. Alt lages på bestilling og går rett ut. Det fantes ikke et eneste tidligere produkt som kunne avbildes. Men lærling Olaf Odin Gonzales Lopez(!) hadde to bilder av skap han hadde bygd på mobilen sin. De kunne vi få. Lokalene oser av tradisjoner. Her har det vært snekkervirksomhet bestandig, sier Eckhoff. Han jobbet som ingeniør

15 YRKE - oktober e Tema: Snekker n enda hos Hov-Dokka og forskjellige bedrifter for skipsinnredning før ha etablerte seg her for 13 år siden. Han ville bort fra kontorer og avtaler og inn i selve virksomheten, selve produksjonen. Solid håndverk -Her lages alt for hånd og stort sett alt i ett eksemplar, sier Eckhoff. Da blir det dyrere enn på IKEA, men det passer der du skal ha det og det henger sammen når du får det. Det henger til og med godt sammen. Olaf viser oss et treningsstykke der sammenføiningen består av kone tapper som passer inn i utskårne hull. Begge deler skåret eller hugget ut for hånd. Når han har dunket delene sammen, sitter de så godt at han må slå kraftig med hammeren for å få de fra hverandre igjen. Tar man da attpåtil litt lim på, blir det sterkere enn et katolsk ekteskapsløfte. Olaf hadde opprinnelig tenkt å bli tømrer, men i løpet av ungdomskolen gled interessene mer over mot finsnekring. Han liker best å jobbe med heltre, men har ellers ingen spesielle favorittprodukter. Bedriften lager stort sett fast interiør, mye skap av alle slag. Liker å ha lærlinger Svein Eckhoff har alltid hatt lærlinger. - Man lærer mye av å ha lærlinger. Man må skjerpe seg og alltid ha et gjennomtenkt forhold til hvorfor man gjør tingene slik man gjør, fordi man skal forklare det til en annen. Så må man være faglig oppdatert og dessuten er det viktig å sikre jevnt arbeid. Og alle disse tingene er jo positivt for bedriften også. Lærlingene må være teoretisk sterke, kunne regne og forstå tegninger. Eckhoff har ikke noe forhold til pedagogikk, den slags overlater han til opplæringskontoret, Oslofjorden tresenter som firmaet har et godt samarbeid med. Svein Eckhoff og lærling Olaf Odin Gonzales Lopez.

16 16 YRKE - oktober 2007 Oslofjorden tresenter er et opplæringskontor for møbelsnekker- og trevareindustri i Oslo, Akershus og Østfold. Senteret ble opprettet i 2001 og avløste da Follo Snekkerring som hadde eksistert i 17 år. Det var utvikling innen bransjen og utdanningssystemene som krevde en omorganisering. Oslofjorden tresenter Tom Hole. O slofjorden tresenter eies av medlemsbedriftene og har i hovedsak samme oppgaver som de fleste opplæringskontorer. Siden mange av medlemsbedriftene er ganske små, har de vanskelig for å gi lærlingene opplæring i hele læreplanen. Det er derfor opplæringskontoret som inngår lærekontraktene og sørger for at lærlingene får veksle mellom bedriftene for å få fullgod opplæring. Daglig leder Tom Hole reiser mellom lærestedene for å følge opp lærlingene og forestå opplæringen i teknisk tegning, økonomi, kalkulasjon, kundebehandling, HMS, materiellære, overflatebehandling og arbeidsteknikk. Selv er han snekkermester og tretekniker og har arbeidserfaring både fra bransjen og fra videregående skole. Arbeidet med lærlinger har han gjort siden Det blir mange timer i bilen, men lærlingenes alder og bakgrunn er så forskjellig at vi fant ut at fellessamlinger ble veldig lite effektivt, sier Hole. Selve opplæringen gjør han nå unna på selve arbeidsstedet, oftest i 1 til 1 situasjoner. Pedagogisk sett er dette helt ideelt, sier Hole. Mellom besøkene har lærlingene oppgaver å løse, og løsningene skal fortrinnsvis sendes inn pr mail. - Vi har overhodet ikke frafall, forteller Hole. Siden vi startet opp, har vi hatt en stryk og en som fullførte læretida men ikke ville ta svenneprøven. Resten har fått svennebrevet. I tillegg til vanlige lærekontrakter gjennomfører Oslofjorden Tresenter også bedriftsintern opplæring for voksne ansatte som ikke har fagutdanning. Dette er en del av internkontrollen i bedriftene og det kan f eks legges et opplæringsløp som ender med svennebrev. - Og fagopplæring er godt å ha for det er ingen som går ledige med svennebrev i snekkerfaget, konstaterer Hole. Rekruttering og representasjon Oslofjorden tresenter jobber ganske mye med rekruttering. Skolebesøk, messer og konkurranser tas i bruk for å sikre bransjen jevn og god rekruttering av nye fagarbeidere. Tresenteret representerer også ofte bransjen og medlemsbedriftene overfor media og overfor offentlige myndigheter i spørsmål om fagopplæring og lærlinger. Oslofjorden tresenter Medlemsbedrifter Follo Snekkerverksted a/s Haaheim & Brynildsen a/s Snekkeriet Grønlund as Soon Snekkerverksted a/s Ila Fengsel Forvaring og sikringsanstalt Oslo Møbelsnekkeri as Spesialinteriør og Design as ANS-Møbelverkstedet Restaurering B Wood Design Bache-Wiig & Reitan Møbelsnekkermesterbedrift as C. A. Johansson Snekkerifabrikk as Eckhoff Håndverksinteriør Den Norske Opera Helsfyr Snekkerverksted as Knut Nævestad Snekkerverksted as Norsk Folkemuseum NRK-dekorasjonsgruppa SJ Innredning a/s Treverkstedet as Ødegaard Snekkerverksted as Løken Trevare as Nor-Tre Produkter as Tremiljø as Natre Skjeberg as Strandberg Trevare as

17 YRKE - oktober H.C. Thauglands trælastforretning: Tema: Snekker n Størst på list, best på gulv! H C Thaugland er den siste av de tradisjonelle trevarebedriftene som fortsatt holder til i Osterhaugsgata i Oslo. Men snart er det slutt. I løpet av 2 år skal hele strøket omreguleres, både bygningsmasse og trafikk. Da flytter Thaugland endelig helt ut. Hovedkvarteret er allerede for lengst flyttet til Storo. Her finner vi Thomas Berger, eier og administrerende direktør. - Men jeg er ikke eneeier, sier han. Det er mange inne med aksjer, men bedriften er fortsatt en familiebedrift, slik den har vært det fra starten i 1913 gjennom mange generasjoner. Eierne skiftet likevel navn fra Thaugland til Berger for 2 generasjoner siden, fordi Thomas morfar fikk 3 jenter. Thomas far giftet seg inn og overtok og Thomas fulgte etter. Alle bedriftens ledere fra første dag har vært faglærte tømrere/ snekkere. Thomas Berger har fagbrev som tømrer og mange års yrkespraksis bak seg. Det var en forutsetning for at jeg skulle få overta, forteller han. - Vi legger stor vekt på fagkunnskapen blant våre ansatte, forteller Berger videre. Alle ansatte får videreutdanne seg innen faget gratis, enten det gjelder å ta fagbrev eller kortere kurs. I dag er det tre av de ansatte som har tatt fagbrev på denne måten og 3 som holder på. Bedriften tar også inn rene lærlinger fra videregående skole, men disse er ikke garantert ansettelse. Når man har tatt fagbrevet går man opp i lønn, ca 1600 kr pr mnd. Omsetning: 200 mill - Vi har nå 42 ansatte og vil i år nå en omsetning på 200 millioner, forteller Berger videre. Vi er fortsatt en trelasthandel, men har også stort utsalg for alle slags byggevarer. Thaugland retter seg først og fremst inn mot proffkunder, 85% av kundene er håndverksbedrifter. Så er det en del semi-proffe slik som NRK og en del av teatrene. De har stor virksomhet knyttet til tillaging av kulisser. Dette skal ofte rives igjen etter bruk, så materialkravene er ikke de samme som til ordentlige bygg. Derfor har f eks NRK en egen dimensjon på glattkantmaterialer som ingen andre kjøper. Til Erik Haukerud er lærling hos Thauglands trelastforretning.

18 18 YRKE - oktober 2007 gjengjeld kjøper NRK så mye, at det forsvarer produksjonskostnadene. Thaugland har et nett av faste leverandører av varer. Disse har man ofte hatt forbindelse med i svært mange år. - Vi velger leverandører etter kvaliteten på varene, og jeg besøker leverandørene med jevne mellomrom for å se på produksjonen, sier Berger. Opplæring Det er driftssjef Stig Rindal som er daglig ansvarlig for opplæringen i bedriften. Det er en oppgave jeg liker veldig godt, sier han. Selve opplæringen skjer i samarbeid med byggskolen på Lillestrøm som fungerer som opplæringskontor i regionen. - Vi har ordinære lærlinger og voksne ansatte som tar fagbrev mens de jobber her, forteller Rindal. Dessuten kjører Thaugland kurs for alle byggfagelevene på Sogn. De er her en hel dag og vi informerer om virksomhet og produkter. Dessuten tar vi dem med til Rockwool rett ned i gata der de får tilsvarende opplegg. Rindal har selv fagbrev i trelast-handelfaget. Erik Haukerud er i gang med fagbrevet. Han begynte i bedriften som sommerjobb. Hadde begynt på journalistutdanning, men trivdes så godt her at han ble, og fikk fast jobb. Faren hans jobber også hos Thaugland som trelastekspeditør. Erik skal nå i gang og bygge eget hus og tar sikte på å gjøre mye av de innvendige arbeidene selv. Thomas Berger, Erik Haukland og Stig Rindal. Mange morsomme kunder Blant de kundene som bare kommer inn og skal ha en planke, er det en del som gir opphav til morsomme historier. Standard er f eks eldre damer som kommer inn seint fredag ettermiddag og skal ha noen planker til mannen, men ikke vet hva de skal ha. Erik Haukland ved saga. Så har du dama som skulle ha en planke på 8 meter. Hun kunne ikke fatte at de ikke hadde det, for hun hadde sett mange trær som var høyere enn 8 meter. Eller håndverkeren som spesialbestilte en 12 meters drager i limtre. Da han hadde fått den og betalt, var det først han gjorde å sage den i 2 for å få den på bilen! Men uansett om kunden er proff eller amatør, mener alle de 3 at seriøs kundebehandling er alfa og omega. Fagkunnskaper er ikke minst viktig for å rettlede kunder, slik at de kommer ut av butikken med det de trenger, ikke nødvendigvis det de trodde de skulle ha. Da kommer de tilbake, sier Berger. Selve fagprøven som Erik skal opp til er delt i teori og praksis, men sentralt står materialkunnskap, kunnskap om norsk standard, HMS og beregninger av materialforbruk og pris. Dette er en prøve som går rett på arbeidsoppgaver jeg utfører daglig på jobben, sier Erik. En del av listelageret. H.C. Thauglands Trælastforretning AS H.C. Thauglands Trælastforretning ble etablert 1913 og er en handelsbedrift/detaljist som i all hovedsak selger trelast og byggevarer til proff- og privatkunder. Etter 94 år i bransjen anser vi oss selv som gode på det vi holder på med. Vi kan blant annet tilby et bredt spekter av listverk i gammel stil med mange ulike profiler. Et godt samarbeid med leverandører er viktig da vi er opptatt av pris og kvalitet. Dette setter vi høyt på prioritetslisten når trelast skal kjøpes inn. Vår oppnådde suksess i bransjen er et resultat av dette. Selskapets slagord er: STØRST PÅ LISTVERK - BEST PÅ GULV

19 YRKE - oktober Europeisk kvalitetssamarbeid i fag- og yrkesopplæringen Av Astrid Kristin Moen Sund De fleste tiltak som vi i dag arbeider med innen fag- og yrkesopplæringen har sitt utspring i København-prosessen (2002). Det er her de europeiske utdanningsministrene ble enig om å prioritere arbeidet med å heve statusen til fag- og yrkesopplæringen. I oppfølgingen av København-prosessen har EU-kommisjonen hatt spesielt fokus på kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling innen fag- og yrkesopplæringen. Vi har i tidligere nr av Yrke beskrevet arbeidet med kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæringen, et arbeid som er særlig forankret i ENQA-VET, eller det europeiske nettverket for kvalitet i yrkesopplæringen. ENQA-VET I oktober 2005 etablerte EU-kommisjonen et formelt nettverk European Network on Quality in Vocational Education and Training (ENQA-VET). ENQA-VET er en frivillig sammenslutning, eller nettverk, mellom representanter fra de fleste europeiske landene og representanter fra arbeidstager og arbeidsgiversiden, henholdsvis ETUC og Businesseurope. Hensikten med nettverket er å etablere en fast møteplass hvor en kan utveksle erfaringer, synspunkter, bygge forståelse og komme til enighet, samt å bygge formelle og uformelle nettverk innenfor feltet. Det er to årlige møter, eller generalforsamlinger, i tillegg til at det er undergrupper som arbeider med særskilte tema innen området. I 2006 ble det nedsatt tre tematiske arbeidsgrupper som har fokus på følgende viktige saker for nettverket: se på mulige tidlige varslingssystemer når det avdekkes svikt i kvalitetssystemene kvalitet i forhold til kvalifikasjonsrammeverk og mulige sammenhenger og samarbeid mellom yrkesopplæring og høyere utdanning å videreutvikle et sett av kvalitetsindikatorer som er foreslått tidligere i Københavnprosessen Gruppene skal rapportere til nettverket innen utgangen av året. Norsk deltagelse i nettverket Utdanningsdirektoratet representerer norske myndigheter i nettverket. Fra våren 2007 har Utdanningsforbundet disponert en av de to plassene ETUC har i nettverket. Dette gir oss en unik mulighet til å følge prosessen på nært hold, samtidig som vi har en sjelden anledning til å spille inn direkte i pågående, europeiske prosesser. Det legges stor vekt på å utveksle erfaringer og utvikle ny kunnskap i samarbeid mellom landene innenfor rammene av ENQA-VET. Blant de mest sentrale virkemidlene er forslaget om at landene skal etablere nasjonale knutepunkt. En viktig ambisjon i denne sammenhengen er å utdype nettverkssamarbeidet til også å omfatte flere aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I den sammenhengen videreføres peer learning-aktivitene som nå er et velprøvd verktøy. Innenfor det nåværende arbeidsprogrammet for ENQA-VET arrangeres det to peer learning aktiviteter høsten I Romania i slutten av september skal det settes søkelys på hvordan lærere involveres i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Her deltar naturligvis Utdanningsforbundet. Sommeren 2007 er organiseringen av ENQA-VET i noen grad endret. EUkommisjonen administrerte tidligere nettverket direkte. Nå er ansvaret for koordinering av arbeidet overført til den irske offentlige organisasjonen FE- TAC, som også er det irske medlemmet i nettverket. Nyttig håndbok Prosjekt til fordypning (PTF) er et nytt fenomen på læreplanen i de yrkesfaglige studieprogrammene. PTF har stilt landets videregående skoler overfor store planleggingsmessige utfordringer, og har vært gjenstand for utallige møter og diskusjoner. Uansett så er det der, og det gir nok også en del muligheter for opplæringen som man ikke hadde tidligere. Nå har Kyrre Romuld, lektor ved Hafstad videregående skole i Førde laget noe som nærmest må kalles en håndbok for den praktiske gjennomføringen av PTF. Om det er en lærebok, kan vel diskuteres, ettersom det kanskje kan være vanskelig å kalle PTF for et fag. Boka er rettet til elevene, men er også svært nyttig for læreren og andre som er involvert i gjennomføringen av PTF. Innholdsdelene av boka tar svært alvorlig på å forberede elevene på yrkesvalget og virkeligheten i arbeidslivet. Viktigheten av punktlighet, frammøte, selvstendighet, ansvar og nøyaktighet understrekes ofte. Eleven blir også gjort oppmerksom på sitt eget ansvar for at han/hun faktisk får noe ut av prosjektperioden, ansvar for egen læring. Boka inneholder også kortfattet stoff om bakgrunnen for prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt. Dernest inneholder boka en masse nyttige skjemaer som kan brukes før, under og etter prosjektperioden. Her har boka preg av en arbeidsbok der det er skjemaene i selve boka som skal fylles ut. Det kan virke noe overdrevet å trykke f eks 1-sides skjema for oppfølgingssamtale 13 ganger eller arbeidsloggsiden 24 ganger, men det er kanskje nyttig? Boka er gitt ut på Fagbokforlaget. Den er på 101 sider og koster kr

20 20 YRKE - oktober 2007 Yrkesopplæring i Litauen Yrkesdidaktisk nybrottsarbeid Det er behov for litteratur om yrkesog fagdidaktiske strategier og om profesjonell lærerkunnskap utviklet av lærere. Denne boka er i så måte et foregangsarbeid. Dette skriver Hilde Hiim i forordet til Yrkesdidaktikk for grunnutdanning i Helse- og sosialfag av Torill Ekelund. Torill Ekelund hadde sammen med Kristin Støten et leserinnlegg om læreplanen på Vg1 Helsefagarbeider i forrige nr av YRKE og de to innledet også på et kveldsseminar om samme tema i Utdanningsforbundet i vår. Det er stort faglig engasjement som ligger bak boka, samtidig som boka også dokumenterer stor faglig innsikt. Målgruppen for boka er lærere på Helse- og sosialfag samt studenter på PPU og i yrkesfaglærerutdanningen. Boka består av to deler. Første del handler om strategier for utvikling av nøkkelkvalifikasjoner. Del to gir en konkret presentasjon av arbeid ut fra disse strategiene. Boka er skrevet ut fra et forskings- og utviklingsprosjekt knyttet til Høyskolen i Akershus Prosjektet er inspirert av britisk forskning på læreryrket, der innretningen er at kunnskap om profesjonelt lærerarbeid må utvikles med grunnlag i profesjonsutøvelsen. Ekelund er særlig opptatt av at den enkelte elev må få yrkespraksis tidlig i opplæringen samt anledning til å reflektere over egen faglig praksis, over seg selv som det viktigste verktøy en ansatt i omsorgssektoren har. Eleven må bli seg bevisst sin egen væremåte overfor andre mennesker. Dette kan bare skje gjennom praksis i yrket og veiledet refleksjon over denne praksisen. Utvikling av nøkkelkvalifikasjoner som evne til omsorg, empati, respekt, samarbeidskompetanse, kommunikasjonsferdigheter og etisk bevissthet står sentralt i arbeidet og i boka. Yrkesdidaktikk for grunnutdanning i helseog sosialfag er gitt ut på Gyldendal akademisk forlag. Den er på 154 sider og koster kr 298. I Norge er nå håndverkere fra de baltiske statene, og særlig fra Litauen blitt et velkjent syn. Særlig er det vel de litauiske tømrerne som har opparbeidet seg et rykte som dyktige fagfolk. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse hva slags fagutdanning disse tømrerne kan ha. I Litauen starter utdanningssystemet med en ikke-obligatorisk barnehage. Her kan barna gå fra de er 0 til de er 6 år. Så går de over i grunnskolens barnetrinn der de er i 4 år til de er 10. Så kommer et ungdomstrinn fra klasse. Deretter skiller det litauiske systemet seg fra det norske. For nå kan man velge en allmennfaglig utdanning og gå videre 2 år på et slags mellomtrinn og så enda 2 år på videregående (gymnaset, som det heter i Litauen). Men på hvert av disse trinnene kan man skifte over til en yrkesfaglig utdanning. Litauen har et system for yrkesopplæring som kan minne litt om det systemet vi hadde i Norge for en del år tilbake, med framhaldsskole og yrkesskole som et alternativ til realskole og gymnas. En avgjørende forskjell er likevel at all yrkesopplæring, inkluderer fullt gymnaspensum i allmennfagene. Systemet er bygget opp av tre nivåer. Nivå 1 starter man på når man er 15, og er for de som kommer rett fra grunnskolen. Har man tatt mellomtrinnet, så begynner man rett på nivå 2. Og har man i tillegg tatt det 2-årige gymnaset, så begynner man rett på nivå 3. Nivå 1 tar 2 år, nivå 2 og 3 tar til sammen 3 år. I Litauen er yrkesopplæringen delt i 13 programområder eller studieretninger. Jeg gjengir her de engelske navnene, for jeg kjenner ikke det konkrete innholdet i hvert programområde og da kan videreoversettelse være farlig: art, production, engineering, computers, architecture and building, services, security services, social services, health, transport, business and administration, agriculture, information De som ikke har gymnas må ta gymnaspensum ved siden av selve yrkesopplæringen. Opplæringen avsluttes med en eksamen som tilsvarer eksamen fra gymnaset og en eksamen i selve yrkesfaget. Utenom skole kan man få arbeidsmarkedsopplæring, men noen ordinær lærlingordning synes ikke å være innført i Litauen.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor. Hvem er vi Marit Finseth

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 06. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer