N O R S K T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R A T E T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N O R S K T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R A T E T 3-2006"

Transkript

1 N O R S K S O K K E L T I D S S K R I F T F R A O L J E D I R E K T O R A T E T

2 2 N O R S K 3 I N N H O L D Eksport av tankegods F O K U S : S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I G E O L O G I G E O L O G I T E K N O L O G I R E S S U R S E R U T D A N N I N G U T D A N N I N G F O R S K N I N G H I S T O R I E H I S T O R I E Leder s. 3 Olje for et bedre liv s. 4-5 Olje for utvikling s. 6 Minister mot fattigdom s. 7-9 Etiske dilemmaer i Arktis s Olje smører utviklingen i nord s. 13 Samarbeid i nord s Nye bilder av undergrunnen i arktisk område s. 16 CO 2 for meir olje? s. 17 Sokkelens spåmenn s Dommer, danser og drømmer s Kampen om olja (og ein tur til London) s Tar bølgen for norsk forskning s Fire oljeeventyrere samlet igjen s Bøe går fra borde s Olje bidrar til at mennesker får et bedre liv. I Norge har vi opplevd en eventyrlig velstandsutvikling siden den første brønnen ble boret i Nordsjøen for 40 år siden. Utviklingen i olje- og gassindustrien har vært enestående siden den spede starten på det norske oljeeventyret. Norsk Sokkel har samlet de fire første oljebyråkratene igjen. De var sentrale i arbeidet med å bygge opp den norske modellen : I årene som er gått har enorme inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel blitt brukt til å bygge ut den norske velferden: Skoler, helsetjeneste, veier og mye mer til glede for hele befolkningen i alle deler av landet. I 2005 var statens inntekter om lag 300 milliarder kroner. Sektoren bidro med cirka 25 prosent av den totale verdiskapingen i Norge. I svært mange land med store olje- og energiressurser brukes ikke disse rikdommene på en måte som tjener landets befolkning. Tvert imot, slike land er ofte mer korrupte, har flere borgerkriger, mer fattigdom og større styringsproblemer, enn land som ikke har tilsvarende naturrikdommer. Gjennom programmet Olje for utvikling er målet å hjelpe utviklingsland til å utnytte de enorme petroleumsinntektene på en måte som kommer hele befolkningen til gode. Dette er en krevende oppgave der OD bidrar sterkt med sin kompetanse. OD har gjennom mange år arbeidet internasjonalt. Hvordan dette samarbeidet fungerer i et land som Mosambik, kan du lese om i denne utgaven av Norsk Sokkel. Her har vi intervjuet landets minister for olje og gass, Esperanca Laurinda Bias. I tillegg til samarbeid om utviklingsprosjekter, samarbeider OD med kolleger og myndigheter i flere land. Et eksempel er samarbeid med russerne om kartlegging av geologien i nordområdene. OD forvalter store mengder informasjon om virksomheten på norsk sokkel. Det meste av informasjonen innrapporteres årlig av oljeselskapene i forbindelse med utarbeidelse av revidert nasjonalbudsjett (RNB). Selskapene rapporterer ressursestimater, planlagt produksjon, tiltak for økt utvinning, leting og kostnader. Informasjonen analyseres, kvalitetssikres og bearbeides av OD. Informasjonen brukes til å utarbeide prognosene for blant annet produksjon og investeringer på sokkelen. Gode prognoser betyr mye for eksempel for framtidig sysselsetting og økonomisk politikk i Norge. Det er med andre ord en viktig del av grunnlaget for de politiske beslutningene. En god utvikling innenfor petroleumsnæringen avhenger av at industrien klarer å tiltrekke seg gode hoder. Derfor er OD opptatt av rekruttering til realfagene. Ifølge norske medier står vi i fare for å utdanne bare en tidel av de realistene vi trenger i Norge. At altfor få ungdommer velger realfag er beklagelig, fordi disse fagene gir et vell av karrieremuligheter. Det er astrofysikeren Eirik Newth et godt eksempel på. Han bruker sin faglige tyngde og nysgjerrighet blant annet når han formidler realfag i bøker for barn og ungdom. En annen måte å formidle på er et nytt oljespill som blant andre elever ved St. Olav videregående skole i Stavanger har kastet seg over med liv og lyst. Forhåpentligvis bidrar både barnebøker og oljespill til flere realister i framtidens oljenasjon. G E O L O G I Kvifor er det ikkje olje og gass i norske fjordar s Sokkeldrypp s Gunnar Berge oljedirektør

3 4 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 5 Olje for et bedre liv tekst Ina Gundersen En del fattige land er rike på olje og gass. Nye måter å drive utviklingsarbeid på kan hjelpe disse landene slik at innbyggerne får del i rikdommen fra petroleumsressursene, sier utviklingsminister Erik Solheim. Hensikten med programmet Olje for utvikling er å bruke norsk kompetanse til å hjelpe petroleumsland til å finne løsninger som gir god ressursforvaltning og demokratisk styresett - slik at forekomstene kommer hele befolkningen til gode. Utviklingsminister Erik Solheim mener regjeringen med dette programmet har gjort petroleumsforvaltning til et satsingsområde. Utviklingsminister Erik Solheim mener petroleumsforvaltning er et av de områdene der det er enklest for Norge å bidra internasjonalt. Her er han fotografert under åpningen av ytringsfrihets- og litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i høst. Foto: Alf Ove Hansen - Svært mange land med store oljeog energiressurser får ikke brukt ressursene på en måte som tjener landets befolkning. Tvert imot, slike land er ofte korrupte, har flere borgerkriger og styringsproblemer, og de makter ikke å gjøre det som er selve hovedoppgaven: Å omdanne hver eneste dråpe olje som hentes opp fra undergrunnen til veier, helsestell og utdanning, sier han. Solheim mener norsk petroleumssektor ligger på verdenstoppen i organisering, med sikker finansforvaltning og klar offentlig styring. Samtidig er Norge attraktivt for privat kapital og investeringer. ÅPENHET MOT KORRUPSJON - Det er et stort internasjonalt problem å utnytte olje og energi på en riktig måte. Sannsynligvis er petroleumsforvaltning ett av de områdene der det er enklest for Norge å bidra med noe internasjonalt, mener statsråden. Grunnlaget for en slik utvikling er åpenhet: - Åpenhet fra alle aktører er den sikreste garanti for at land med store naturressurser kan bruke dem riktig. Det gir vern mot korrupsjon, og landets innbyggere får mulighet til å se hva som skjer og dermed stille krav. Det krever også åpenhet fra oss. For i tillegg til at Olje for utvikling er en offentlig satsing, har norske olje- og gasselskaper betydelig økonomisk interesse på dette området, sier han. I en tid med sterk konkurranse om arbeidskraften, er kompetanse en kritisk faktor for programmet. Solheim sier derfor at de som ønsker å bidra, er velkomne til å ta kontakt med Leiv Lunde i Norad. Han leder prosjektet. - Dette er et program for erfaringsoverføring og et godt styresett. Men vi har bare et begrenset antall mennesker med den kompetansen vi trenger og må sikre at den blir riktig brukt. Vi skal ikke eksportere en fiks ferdig modell til andre land i verden. Det vil aldri hjelpe. IKKE KOPI AV NORGE - Da Norge fant olje, hadde vi betydelig teknisk kompetanse fra vannkraft- og annen industri, ukorrupt embetsverk og et stabilt demokrati. Flere av disse faktorene er ikke til stede i mange av landene som har olje. De kan ikke kopiere oss, men det kan likevel være flere historiske faktorer fra vår måte å organisere virksomheten på som kan være nyttige for dem, påpeker statsråden og trekker fram et eksempel: - I Sør-Sudan kommer 99 prosent av statsinntektene fra oljevirksomheten. Kan inntektene fra oljen gjøres om til veier og skoler, vil Sør-Sudan ha et solid fundament. Men dersom myndighetene og industrien i stedet roter seg inn i et system med korrupsjon og mangel på åpenhet, der ingen riktig vet hvor pengene tar veien, vil det føre til at alle mistenker hverandre fordi de ikke vet hva som skjer. I et slikt system vil også de som ikke er korrupte bli mistenkt for å være det. Det er en sikker oppskrift på elendighet, sier Erik Solheim. Olje for utvikling ble etablert i 2005 og bygger på arbeid som er gjort gjennom mange år. - På forvaltningssiden har Oljedirektoratet spilt en viktig rolle. I Olje for utvikling vil OD være en sentral strategisk partner. Direktoratet skal fortsette sin kompetanseoppbygging i de landene der det allerede er etablert et samarbeid, men kommer også til å få nye oppgaver i nye land. Flere aktører vil bli trukket inn fordi vi også legger vekt på finansforvaltning og miljø, sier Solheim og påpeker: - Det nye er at vi gir dette en helt annen organisering og gjør det til en vesentlig faktor i norsk utenrikspolitikk. Han ser for seg et samarbeid med institusjoner som Verdensbanken, FNs utviklingsfond og de regionale bankene og i tillegg økt samarbeid med andre land som har oljeindustri og er betydelige bistandsaktører. STERKE MOTKREFTER Solheim understreker at fordi norske myndigheter velger å gå inn i land med store styresettproblemer, er fallgruvene mange: - Dette er et vanskelig område med sterke maktinteresser, mange er slett ikke interessert i åpenhet. Etter en stund vil vi ganske sikkert oppleve land som har fått bidrag fra Norge uten at det har gitt noen påviselig effekt. Det må vi være forberedt på. Likevel vil forsøket være noe av det beste vi kan gjøre. Vi kan ikke på forhånd vite hvor vi vil lykkes. - Hvordan kan den norske modellen for petroleumsforvaltning brukes i land med helt andre forhold og tradisjoner? Foto: Emile Ashley - De kulturelle forskjellene er store, men petroleumsindustrien er en global industri, og vi lever i en globalisert verden. Enkelte tema vil være universelle, for eksempel det å følge pengestrømmene. Denne typen gjennomsiktighet medfører at landets innbyggere, medier, frivillige organisasjoner, andre oljeselskaper og andre land kan følge med på hvordan pengene brukes. STOR INTERESSE - Medfører Olje for utvikling en vridning av bistanden til land som kan dra nytte av norsk kompetanse? - I kroner og øre er ikke dette programmet stort. Det vesentlige er kompetanseoverføring. Dette koster atskillig mindre enn å bygge veier og skoler. Men det er stort i den forstand at den politiske ledelsen vil bruke mest tid på dette, og vi vil trekke på kompetanse og erfaringer fra en rekke andre institusjoner, sier han og påpeker: - Ved siden av Norges rolle som fredsmegler, er det dette programmet som skaper størst internasjonal interesse. Det er opplagt at Olje for utvikling kan bane veien for norske oljeselskaper. Han medgir at myndighetene kan bli mistenkt for å gjøre dette av hensyn til norske oljeselskaper, selv om det ikke tilfelle. - Land kan også føle seg forpliktet til å gi kontrakter til norske selskaper selvsagt vil den type konflikter kunne være der. Vi har ikke noe annet vern mot dette enn absolutt åpenhet, sier Erik Solheim.

4 6 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 7 Olje for utvikling: OED (Olje- og energidepartementet) samarbeider med Utanriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet om ei felles satsing på bistand til utviklingsland når det gjeld petroleumsforvalting og godt styresett. Satsinga inneber økonomisk støtte gjennom ei ekstraløyving på 50 millionar kroner per år i fem år frå og med 2006 og omfatter: Styrking av den norske bilaterale bistanden til land som etterspør norsk petroleumskompetanse og vektlegging av godt styresett og innsyn i petroleumsforvaltinga. Programmet femner breitt og omfattar mellom anna spørsmål om ressursforvalting, inntektsforvalting, miljø og næringsutvikling. Norske fag- og forvaltingsmiljø med relevant røynsle og kompetanse vil bli trekte inn i arbeidet, mellom anna Oljedirektoratet, Petrad og INTSOK. Norad er ansvarleg for koordineringa. PETRAD (International Programme for Petroleum Management and Administration): Stiftinga Petrad er ein del av Noregs bistandsarbeid, støtta av Olje- og energidepartementet. Petrad tilbyr ulike typar kompetanseoverføring til leiinga i nasjonale oljeselskap og petroleumsforvalting i utviklingsland. Ein viktig del av verksemda til Petrad er det årvisse åtte-vekers kurset i Oljedirektoratet sine lokaler i Stavanger. INTSOK (Norwegian Oil and Gas Partners): For å fremje internasjonaliseringa av norsk petroleumsretta industri etablerte styresmaktene i 1997, i samarbeid med norsk petroleumsindustri, stiftinga INTSOK. Norske styresmakter ser INTSOK som ein viktig samarbeidspartnar. INTSOK har i dag om lag 160 medlemsbedrifter. Målsetjinga er at norske petroleumsretta selskap skal auka den årlege omsetjinga i utlandet til om lag 80 milliardar norske kroner i I 2005 var omsetjinga 50 milliardar kroner. Norad (Norwegian Agency for Development Cooperation) er eit direktorat for utviklingssam- Sonia Chovaki frå Algerie og Sherif Faye frå Gambia deltok begge på Petrads åttevekers kurs i Stavanger i haust. Det fyrste åtte-vekers kurset blei arrangert allereide i Så langt har cirka 700 deltakarar frå 69 nasjonar delteke på kurset. Foto: Emile Ashley arbeid under Utanriksdepartementet. Norad skal bidra til effektiv forvalting av bistandsmidlar og sørgje for at det norske utviklingssamarbeidet blir kvalitetssikra og evaluert. Norad skal vere det nytenkande fagmiljøet i Noreg i kampen mot fattigdom og samarbeide nært med nasjonale og internasjonale fagmiljø. Etaten skal finansiere, samarbeide med og ha kunnskap om organisasjonar, institusjonar og bedrifter. Kopling av organisasjonskunnskap og fagleg rådgjeving skal bidra til å heve nivået på tenestene til Norad gjennom auka tilfang av erfaringar. Dei norske samarbeidspartnerane til Norad er bistands- og humanitære organisasjonar, bedrifter, fagforeiningar, kulturmiljø, forskingsmiljø, ambassadar, statlege etatar og institusjonar. Minister mot fattigdom tekst foto Eldbjørg Vaage Melberg Minna Suojoki Petroleumsvirksomheten kan bidra til å befri landet fra fattigdom, mener Esperanca Laurinda Bias. Hun er Mosambiks minister for utvinning av olje, gass og mineralressurser. Derfor er det er viktig at inntektene fra petroleumsindustrien kommer hele befolkningen til gode. OD er vant til å ta imot høytstående gjester fra samarbeidende bistandsland. I mer enn 25 år har OD bistått utviklingsland i arbeidet med å forvalte sine petroleumsressurser. Målet er å bidra til en petroleumsvirksomhet som kan komme de enkelte landene til gode og dermed bekjempe fattigdom. I høst var Esperanca Laurinda Bias gjest i OD. Hun har det siste halvannet året ledet ministeriet for mineralressurser i Mosambik. Før hun ble minister, var hun statssekretær i samme departement. Av utdannelse er hun økonom. Hun begynte å arbeide med naturressurser allerede i 1983 i et lite selskap som drev med edelstener. Besøket i OD var ministerens første besøk i Norge som er Mosambiks viktigste samarbeidsland innenfor petroleumssektoren. Målet for samarbeidet er å styrke og supplere arbeidet med å utvikle petroleumsindustrien og forvalte petroleumsressursene til beste for nasjonen. OD samarbeider med søsterorganisasjonen INP (Instituto Nacional de Petróleo) som regulerende myndighet. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Norad og Petroleumstilsynet. - Samarbeidet med Norge begynte allerede på 1980-tallet, og det har fungert svært godt for vårt land, sier ministeren. Mosambik har en kystlinje som er like lang som norskekysten, men foreløpig har det meste av petroleumsaktiviteten foregått på land. Allerede på 1960-tallet begynte Mosambik å tenke olje og gass, og i 2004 startet gassproduksjonen fra Temane-feltet i sørlige Mosambik. Sammen med Pande-feltet, som blir satt i produksjon i år, skal Temane levere betydelige mengder gass til Sør Afrika. De to feltene har gassreserver på cirka 100 milliarder

5 8 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 9 FATTIG MEN I VEKST Mosambik er ett av verdens aller fattigste land. Det ligger på sørøstkysten av Afrika, et langstrakt land på om lag kvadratkilometer, det vil si at det er mer en dobbelt så stort som Norge i areal. Befolkningen er på cirka 20 millioner. Innbyggerne i landet er svært fattige. Statistikk fra FN viser at cirka en tredjedel av befolkningen i landet lever på mindre enn én amerikansk dollar per dag. Lyspunktet er at til tross for enorm fattigdom, er Mosambik et av utviklingslandene i Afrika med høyest økonomisk vekst. Mosambik var i mange år en portugisisk koloni. Etter frigjøringen fra Portugal, startet en nesten 20 år lang borgerkrig som var over tidlig på 1990-tallet. Landet er svært rikt på naturressurser: med fruktbar landbruksjord, vannkraft, kull, titan-sand og andre mineraler, naturgass, kondensat og muligens olje. VIRKSOMHET PÅ LAND OG I HAVET standard kubikkmeter gass, og er dermed på størrelse med Friggfeltet i Nordsjøen. Esperanca Laurinda Bias setter stor pris på samarbeidet med Norge. Opplæring og kompetanseoverføring er en viktig del av samarbeidet. - Det finnes selvsagt noe kompetanse i Mosambik, særlig på det tekniske området. Men behovet er stort, både for mer teknisk kompetanse, og for kompetanse innenfor områder som sikkerhet, miljø og skattlegging. Det er blant annet skatt fra petroleumsvirksomheten som skal bidra til å heve levestandarden for innbyggerne i Mosambik. Samarbeidsprosjektet mellom Norge og Mosambik, som startet i 1996 og ble avsluttet i 2005, blir i første omgang videreført i en ny periode på fire år. Bias er glad for at den norske regjeringen ønsker å fortsette samarbeidet med hennes land. OLJE - FISK I Mosambik, med sin lange kystlinje, er fiskerier naturlig nok en av de viktigste næringene. Nå har også petroleumsvirksomheten dratt til havs. I løpet av 2006 har landet tildelt fem utvinningstillatelser i havet lengst nord i landet (seks blokker). Sammenlignet med norske forhold kan seks blokker virke lite, men størrelsen på blokkene i havet utenfor Mosambik er på 2800 km 2. En norsk blokk er som regel mellom 350 og Gassvirksomheten i Mosambik startet for alvor i 1961 med funnet av et stort gassfelt på land, Pandefeltet. Pande ligger i den sørlige delen av landet. På 1960-tallet ble det gjort flere gassfunn, i 1967 ble gassfeltet Temane påvist. Men leteaktiviteten tok slutt tidlig på 1970-tallet på grunn av politisk uro. Letingen kom i gang igjen på 1980-tallet, og endelig, i 2004, startet produksjon av gass. Mesteparten av denne gassen eksporteres til Sør-Afrika gjennom en 865 kilometer lang rørledning. For Mosambik er det svært positivt at det er etablert et betydelig lokalt distribusjonsystem for gass i sør nær hovedstaden Maputo. Forbruket av gass i Mosambik er økende og medfører økt økonomisk vekst. 550 km 2, og en britisk blokk er cirka km 2. Det betyr at seks blokker dekker store havområder. Derfor er det særdeles viktig at Mosambik finner fram til løsninger som gjør at petroleumsvirksomhet og fiskerier kan leve i fredelig sameksistens. Ministeren for naturressurser mener at den beste måten å lære dette, er å se det i praksis - i Norge. Derfor er det meningen at representanter for befolkningen i det aktuelle området nord i landet skal komme til Norge for å se og lære hvordan dette fungerer. Ministeren ønsker også at journalister reiser til Norge for å lage reportasjer om emnet, og dermed bidrar til å gi befolkningen i det aktuelle området nødvendig kunnskap. Mosambik har en voksende reiselivsnæring. Derfor vil hun også la reiselivsfolk dra til Norge for å finne ut hvordan petroleumsvirksomhet og turisme kan eksistere sammen. Vekstpotensialet i turistnæringen er enormt, mener Bias, og benytter anledningen til å invitere nordmenn på ferie til hjemlandet sitt - som er svært vakkert, med flotte strender som har spesielt gode muligheter for dykking - og et behagelig klima! ANTIKORRUPSJON Bias og hennes følge var i Norge i første rekke for å delta på den internasjonale EITI-konferansen (Extractive Industries Transparency Initiative) for åpenhet og mot korrupsjon. Ministeren sier at det ikke er I løpet av 1980-årene ble det samlet inn betydelige mengder geologiske data. På 1990-tallet, etter at borgerkrigen tok slutt, ble det igjen startet innsamling av geologiske data. Mosambik har i mange år forhandlet direkte med interesserte selskaper. Men de siste årene er det lyst ut blokker for å få konkurranse og dermed bedre betingelser for Mosambik. Det er boret få letebrønner offshore, og og ikke påvist kommersielle funn til havs. Men det er nå planlagt en rekke nye brønner til havs, så mulighetene er fortsatt til stede. I 2006 ble det tildelt sju blokker i nord, mot Tanzania, 6 av disse til havs. Hydro ble tildelt to av disse blokkene. Det er påvist at olje lekker ut av undergrunnen flere steder på land i dette området. svært vanskelig å håndtere denne typen problemer i Mosambik når det gjelder petroleumssektoren. Hun understreker at landet både har lover og virkemidler for å forhindre korrupsjon, og regjeringen gjør sitt ytterste for å bekjempe den. Med norsk assistanse er det etablert rammebetingelser og institusjonell kapasitet til å håndtere den internasjonale petroleumsindustrien på en god måte for Mosambik. LAND MED MULIGHETER Mosambik er et land rikt på naturressurser. Men så langt utgjør mineralsektoren, inkludert olje og gass, mindre enn fem prosent av industrivirksomheten i landet. Derfor er det av stor betydning å øke olje- og gassproduksjonen. Blant annet er det viktig å kartlegge og finne ut hvor store olje- og gassressursene virkelig er. Ministeren fra Mosambik er imponert av det hun har sett av norsk petroleumsvirksomhet. Et besøk på Hydros Osebergfelt i Nordsjøen var lagt inn i programmet for Norges-turen. Hydro har for øvrig signert en av lisensene utenfor kysten som ble tildelt i år og er i ferd med å planlegge seismisk kartlegging og boring. Også Det norske oljeselskap er engasjert i blokker på land i Mosambik. - Mitt land har mye å lære. En viktig lærdom å trekke fra norsk petroleumsvirksomhet er det nasjonale innholdet i sektoren. Dette vil også bli viktig for Mosambik, sier hun. Dessuten er hun opptatt av å utvikle regionale bånd og nettverk med nabolandene Zimbabwe, Malawi, Tanzania og Sør-Afrika. Det er allerede utviklet et godt samarbeid med Sør-Afrika og Tanzania innenfor forvaltning av petroleumsdata. Mosambik har et svært avansert system for dataforvaltning, basert på erfaringsoverføring fra Norge. Madagaskar og Kenya er også interessert i denne erfaringen. Og så ønsker Bias norske virksomheter velkommen til sitt land: - Mosambik er et godt og trygt land for forretningsvirksomhet, avslutter hun. SAMARBEID I MER ENN 25 ÅR I starten besto bistanden fra OD til utviklingsland for det meste av teknisk assistanse. Nå blir arbeidet i hovedsak konsentrert om institusjonsbygging. Det innebærer at OD blant annet bidrar til å etablere lover og rammeverk som skal regulere petroleumsvirksomheten i bistandslandene. OD samarbeider med institusjoner i de enkelte land for å etablere systemer for dataforvaltning, vurdering av ressurser, etablere rutiner for behandling av utbyggingsplaner, revisjon av fiskale målesystemer for oljeog gassproduksjon og for å øke kompetansen generelt. Petroleumstilsynet har assistert INP med tilsynsaktiviteter knyttet til boreoperasjoner, konstruksjon av behandlings- og transportsystem for gass, og i oktober i år ble det arrangert en konferanse om beredskapsplanlegging i forbindelse med gassdistribusjon. Når det er nødvendig, deltar også Statens forurensingstilsyn for å bringe inn miljøkompetanse.

6 10 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 11 Etiske dilemmaer i Arktis Hvis oljeselskapene mener alvor med å ta samfunnsansvar, bør de samarbeide for å få til en bærekraftig utvikling, mener Aslaug Mikkelsen. Hun leder et forskningsprosjekt om sosiale og miljømessige konsekvenser av olje- og gassvirksomhet i arktiske strøk. Bildet fra Beach Bar er tatt i Iqaluit i Nunavut som er et selvstyrt inuittisk område i Canada. De andre bildene er hentet fra Taimyr-halvøya i Sibir. Barna sitter på den eneste motorsykkelen i et lite samfunn helt basert på jakt. Her finnes en av verdens største villreinstammer som er anslått til rundt dyr. Taimyr er befolket av flere forskjellige urbefolkningsgrupper og av etniske russere. tekst foto Ina Gundersen Hans Jørgen Wallin Weihe De fleste store oljeselskapene er opptatt av sitt samfunnsansvar. Gjennom virksomheten forsøker de å innføre standarder og retningslinjer for miljø, menneskerettigheter, arbeidsforhold, antikorrupsjon og åpenhet. - Vi studerer hvordan samfunnsansvaret defineres av ulike aktører og hvordan det utøves i praksis. Det er underlig at selskapene ikke samarbeider om disse oppgavene slik de ofte gjør om å utvinne olje og gass, sier Aslaug Mikkelsen. Hun er professor i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger (UiS) og leder av prosjektet Social issues and sustainable development in expanding oil and gas activities in the Arctic. Prosjektet er finansiert av Shell International Exploration & Production og har til hensikt å kartlegge sosiale og miljømessige konsekvenser av olje- og gassvirksomhet i nordområdene. Hvilke grupper er berørt, og hva mener de om virksomheten? KONKURRERER OM OMDØMME - Å ta samfunnsansvar er viktig for å sikre selskapet et godt omdømme. Det blir dermed en konkurransefaktor. Jeg mener det er galt å la være å samarbeide dersom hensikten er å bidra til en positiv utvikling i lokalsamfunnene, sier Mikkelsen og legger til: - Under ulike overskrifter - som sosiale investeringer, sponsoravtaler og veldedighet - bidrar oljeselskapene med mange aktiviteter og prosjekter. Men de er ikke koordinert og bidrar ikke nødvendigvis til bærekraftige lokalsamfunn. Til tross for at selskapene forsøker å komme i dialog med lokal- befolkningen, oppstår det likevel konflikter. - Vi er interessert i å finne ut hvordan samfunnsansvaret defineres og hva selskapene gjør i praksis. Flere oljeselskap har tidligere brent fingrene på protester, sabotasje og samarbeidsproblemer med lokalbefolkningen. Dette går ut over omdømmet til det enkelte selskap. Det er nødvendig å skape og opprettholde dialog mellom de ulike interessegruppene også andre oljeselskaper - slik at ulike interesser kan balanseres mot hverandre i beslutningsprosessene, sier Mikkelsen. Med i prosjektet er forskere fra Universitetet i Stavanger og NORUT i Tromsø. I tillegg er det etablert et tverrfaglig nettverk med forskere fra Alaska, Canada og Russland. INTERESSEMOTSETNINGER - Begrepet bærekraftig utvikling forbindes gjerne med miljø. Vi har i tillegg knyttet det til sosial utvikling. I de arktiske strøkene ønsker petroleumsindustrien en storstilt satsing på lete-, bore- og produksjonsvirksomhet. Men her lever også urbefolkningsgrupper som er sårbare for miljøpåvirkninger, sier Mikkelsen. Prosjektgruppen har samlet inn data fra informanter i Norge, Canada, USA og Russland. Disse representerer olje- og gassindustrien, urbefolkningsgruppene, lokale, regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter, forbrukere og frivillige organisasjoner knyttet til miljø og menneskerettigheter. Informantene har ulike synspunkt og ståsted i forhold til olje- og gassutvinning i nord. - Mens enkelte interessegrupper ser store muligheter og mener at verdens energibehov kan tilfredsstilles ved å utnytte petroleumsreservene i nord, mener andre at områdene er sårbare og setter seg i mot petroleumsvirksomhet. Vi er opptatt av å identifisere og forklare konfliktlinjene, sier Mikkelsen. Hun understreker at situasjonen og utfordringene i de arktiske områdene er forskjellig fra land til land. I Norge har oljeindustrien gitt stor velstandsutvikling for hele befolkningen. Debatten om utvinning i nord har for en stor del dreid seg om miljøutfordringer og bruk av ny teknologi for å løse utfordringene. - Framtredende er også argumenter om at utbygging i Nord-Norge gir kompetanseutvikling som kan gjøre det enklere å få tilgang til de store feltene på russisk side. En annen viktig begrunnelse er Norges posisjon som en sikker energileverandør til Europa. I Russland er olje- og gassutvinning et viktig virkemiddel for å bygge opp økonomien etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. - Mange lokalsamfunn sliter økonomisk etter at statssubsidiene falt bort. Det er hverken penger til investeringer eller kompetanse til å håndtere markedsøkonomien, sier Mikkelsen. VANSKELIG TILPASNING I Canada og Alaska knyttes utfordringene direkte til urfolkenes situasjon. Det grunnleggende spørsmålet er hvem som har eiendomsretten til ressursene og hvordan et slags naturalhushold kan opprettholdes: - Her har urfolk fått rettigheter til en del av ressursene gjennom et regionalt og lokalt korporasjonssystem

7 12 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 13 der enkelte har aksjer mens andre ikke har. Noen regioner er rike på olje og gass mens andre ikke har disse forekomstene. Til sammen har dette ført til store sosiale forskjeller, sier Mikkelsen. Blant urfolkene er det noen som ønsker å ta del i den globale økonomien og dra nytte av naturressursene for å bedre sin levestandard. Andre er mer skeptiske til verdenssamfunnet og vil være i fred. Det er mange som opplever at de ikke har noe valg: Internasjonale oljeselskap og nasjonale myndigheter påtvinger dem industriell utbygging uten at det skapes jobbmuligheter for befolkningen som mener at naturressursene tilhører dem. - Det kan være vanskelig for lokalbefolkning og urfolkgrupper å tilpasse seg de raske endringene. For mennesker med tilnærmet naturalhushold kan endringer i miljø eller store utbygginger ødelegge livsgrunnlaget og tradisjonelle næringsveier, påpeker Mikkelsen. For lokalbefolkningen i hele Arktis er jobbmuligheter avgjørende: Dersom industrien ikke gir arbeidsplasser og varig gevinst lokalt, er det mange som ikke ønsker petroleumsaktivitet. BÆREKRAFT OG BALANSE Oljevirksomhet og bærekraftig utvikling i arktiske områder vil stille betydelige krav til lederskap. De sosiale og klimamessige utfordringer er store, områdene er vanskelig tilgjengelige og risikoen for ulykker kan være større enn andre steder. - Vi undersøker hvordan ledere og andre interessenter legger bærekraftig utvikling som verdigrunnlag. Det oppstår mange dilemmaer når økonomi, sosiale forhold og miljø skal balanseres mot hverandre, sier Aslaug Mikkelsen. Et av de store spørsmålene er om det er det globale energimarkedet som skal regulere aktiviteten og investeringene eller om nasjonale og internasjonale myndigheter skal gripe inn for å redde uberørt natur, bremse klimaendringene og sikre menneskerettigheter og gode sosiale forhold for befolkningen i disse områdene. - Her finnes få fasitsvar, men vi trenger en åpen nasjonal og internasjonal debatt om disse spørsmålene, sier Aslaug Mikkelsen. Olje smører utviklingen i nord tekst Ina Gundersen Olje og gass kan bli motoren i utviklingen i nord, mener Jarle Aarbakke. Han leder regjeringens ekspertutvalg for nordområdene. Jarle Aarbakke, til daglig rektor ved Universitetet i Tromsø, mener det er en stor utfordring å bidra til målet om en langsiktig og helhetlig forvaltning av nordområdene. - Arbeidet krever samkjøring av naturgitte og menneskelige ressurser. For å få til en slik satsing, må alle de 18 departementene i Norge samarbeide. Et slikt arbeid er aldri tidligere blitt gjort, sier han. I utvalgets mandat heter det: Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen vil legge en bred tilnærming til grunn for sitt arbeid på dette felt. Den vil bidra til å mobilisere kunnskap, kompetanse og ekspertise i Nord-Norge og i miljøer ellers i landet og internasjonalt som arbeider med nordområdespørsmål. Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene skal gi innspill til utformingen av en slik helhetlig norsk nordområdepolitikk. - Vi er et norsk utvalg og vil arbeide med det vi har kontroll over i eget land. I tillegg legger vi opp til bilateralt og multilateralt samarbeid med de øvrige landene i nordområdene, særlig med Russland, sier Aarbakke. NÆRINGSUTVIKLING Utvalget startet arbeidet i januar 2006, og etter to år skal utvalgets mandat og sammensetning evalueres. Utvalget har 14 medlemmer, utpekt av Utenriksdepartementet. De representerer ulike interesser og fagfelt i nordområdene. Aarbakke påpeker at en viktig del av arbeidet dreier seg om næringsutvikling. - Hittil har vi benyttet tiden på å innhente informasjon og lytte til fagfolk om temaer knyttet til olje og gass: leting, prosessering og videreutvikling av teknologi. Samtidig har vi arbeidet med klima- og miljøaspektet, sier han. Ett av medlemmene i utvalget er Bente Nyland, direktør i Oljedirektoratet: - En viktig utfordring i forhold til nordområdene er petroleum. Min jobb i utvalget er blant annet å påpeke utfordringer med petroleumsvirksomhet i nordområdene. I Oljedirektoratet er mitt ansvarsområde å se på nye muligheter på norsk sokkel. Her er nordområdene viktig, sier Nyland. Hun understreker at vi foreløpig har store hull i vår kunnskap om geologien og hvor det er olje og gass i nordområdene. Geologiske forhold tilsier at det vil finnes olje og gass i disse områdene, men at vi bare får vite dette ved å bore brønner. Så langt er bare Snøhvitfeltet kommersielt, mens Goliatfunnet er under vurdering. TRENGER ARBEIDSPLASSER Aarbakke mener at satsing på olje og gass kan være en motor for næringsutviklingen i nord. Men for å sikre bosetting, er vi avhengige av næringer som gir lokale arbeidsplasser. Det innebærer et variert næringsliv. - Selv om oljeindustrien gir mange arbeidsplasser i utbyggingsfasen, er ikke driften svært arbeidskrevende. Andre næringer kan gi flere arbeidsplasser, sier han. Derfor ser utvalget på næringer som landbruk, fiske, havbruk og reindrift i kombinasjon med reiseliv. - Dette vil kunne gi mange arbeidsplasser og bidra til å opprettholde kulturlandskapet, sier Aarbakke. Utvalget arbeider også med å gi innspill til tiltak som kan iverksettes med midler fra Barents Barents 2020 er en langsiktig og tverrsektoriell satsing på forskning og utvikling i nord som skal befeste Norge som den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. De venter på helikopteret som skal frakte dem innover på Taimyr-halvøya i Sibir. Transport er svært vanskelig i dette området. Noe skjer med helikopter, men andre transportmidler finnes i svært begrenset omfang. Om sommeren foregår transporten innover halvøya dels med båt på de store elvene, dels til fots over tundraen.

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller 13. desember Hva vet du om oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Velkommen Eldbjørg Vaage Melberg 09:15 Rammeverk og myndighetsroller

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet 9 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 60 50 Undersøkelse Avgrensning Antall brønner 40 30 20 10 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer

Noe historie om norsk olje

Noe historie om norsk olje Noe historie om norsk olje Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Produksjonsutviklingen

Produksjonsutviklingen Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

12 Felt under utbygging

12 Felt under utbygging 12 Felt under utbygging FAKTA 2009 169 Alve Blokk og utvinningsløyve Blokk 6507/3 - utvinningsløyve 159 B, tildelt 2004 Funnår 1990 16.03.2007 av Kongen i statsråd StatoilHydro ASA Rettshavarar DONG E&P

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting Siktemålet med letevirksomheten er å påvise nye, lønnsomme petroleumsressurser, samt bidra til et stabilt og jevnt aktivitetsnivå.

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Antall brønner 60 50 40 30 20 Avgrensning Undersøkelse 10 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Petroleumsrett høst 2010 Tilgang til petroleumsressursene 1

Petroleumsrett høst 2010 Tilgang til petroleumsressursene 1 Petroleumsrett høst 2010 Tilgang til petroleumsressursene 1 Mette Karine Gravdahl Agerup Underdirektør Petroleumsvirksomhet: Bare på kontinentalsokkelen Petroleumspolitiske mål Eiendomsretten til petroleumsressursene

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Sokkelåret 2007 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Leteåret 2007 Det er påbegynt 32 letebrønner: 20 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner. 33 letebrønner er avsluttet.

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet?

Hva vet du om Oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Konsekvensutredning for åpning av havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet Oljedirektoratets kommentarer

Konsekvensutredning for åpning av havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet Oljedirektoratets kommentarer Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Ved: Gaute Erichsen Vår saksbehandler Benvenutta Henriksen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato OD 2012/1070 /SE/KSR/BeH/TSø Konsekvensutredning

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager

Detaljer

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Kjell Agnar Dragvik - OD 3. Mai 2016 2 Et kort tilbakeblikk 2012-2013 3 Skuffende avkastning til tross for høye priser De neste fem åra vil det skje

Detaljer

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten Statlig organisering av petroleumsvirksomheten Stortinget Regjeringen Finansdepartementet Arbeids- og adminstrasjonsdepartementet Oljedirektoratet Petroleumstilsynet OEDs organisering Statsråd Politisk

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland

Gassperspektiver for Norskehavet. Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Gassperspektiver for Norskehavet Sandnessjøen 22. juni 2009 Åse Boberg Haugland Agenda ODs rolle Status og utfordringer Norskehavet Mulige framtidsbilder 25.06.2009 2 ODs rolle/ målsetninger Bidra til

Detaljer

Frå broiler til bremsekloss

Frå broiler til bremsekloss 17.11.215 Frå broiler til bremsekloss Status og utsikter for norsk olje- og gassverksemd Klaus Mohn, Professor Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor Åpent

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Høyring - forslag om blokker til utlysing i 21.konsesjonsrunde

Høyring - forslag om blokker til utlysing i 21.konsesjonsrunde Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.05.2010 23880/2010 Bengt Endreseth Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 31.05.2010 Høyring - forslag om blokker til utlysing

Detaljer

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

Internasjonale energiutsikter

Internasjonale energiutsikter Internasjonale energiutsikter Implikasjoner for økonomi og politikk Presentasjon for Norsk Olje og Gass Sola, 23. august 213 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage,

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 Prosent 3 2 *Foreløpige nasjonalregnskapstall 1 1971 1976 1981 1986 1991 1996 21* Andel av BNP Andel av eksport Andel av investeringer Andel av statens

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Verdier for framtiden

Verdier for framtiden Verdier for framtiden Ressursrapport for felt og funn 2017 15. juni 2017 Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift Les rapporten på www.npd.no OLJEDIREKTORATETS ROLLE Størst mulig verdi for samfunnet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR OLJEDIREKTORATET 2008 2012 Kunnskapsbasert og forutsigbar forvaltning av det norske folks olje- og gassressurser

STRATEGISK PLAN FOR OLJEDIREKTORATET 2008 2012 Kunnskapsbasert og forutsigbar forvaltning av det norske folks olje- og gassressurser STRATEGISK PLAN 2008 2012 Kunnskapsbasert og forutsigbar forvaltning av det norske folks olje- og gassressurser Kunnskapsbasert og forutsigbar forvaltning av det norske folks olje- og gassressurser Vilje

Detaljer

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! Ministry of Petroleum and Energy Olje- og energiminister Thorhild Widvey Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet! BRU-seminar Teknologi- og strategi innen petroleum

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke.

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll LO`s Olje og gasskonferansen 01.november 2016, Bodø Akkurat nå er det 314 dager igjen til stortingsvalget. Det valget dreier seg om en retningsendring på mange områder. Det

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

2 Organisering av norsk ressursforvalting

2 Organisering av norsk ressursforvalting 2 Organisering av norsk ressursforvalting FAKTA 2009 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen begynte tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært få

Detaljer

FORSKING, TEKNOLOGI OG NÆRINGSUTVIKLING

FORSKING, TEKNOLOGI OG NÆRINGSUTVIKLING 8 FORSKING, TEKNOLOGI OG NÆRINGSUTVIKLING 53 Oppbygging av norsk norskbasert petroleumskompetanse har vore eit viktig element i norsk petroleumspolitikk. I førstninga blei mykje av kunnskapen overført

Detaljer

Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss

Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss 1 Petroleumssektoren er viktig. Andel av BNP 18,6 Andel av eksport 45,9 54,1 81,4 Andel

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4

Detaljer

Forord av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Forord av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Forord av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Verda treng energi og på kort og mellomlang sikt er det klart at mykje av det globale energiforbruket vil kome frå fossile kjelder, som olje, gass

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Frå broiler til bremsekloss

Frå broiler til bremsekloss Frå broiler til bremsekloss Status og utsikter for norsk olje- og gassverksemd Klaus Mohn, Professor Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor Åpent medlemsmøte

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Hvordan realisere de fremlagte strategier for økt verdiskapning og eksport

Hvordan realisere de fremlagte strategier for økt verdiskapning og eksport Hvordan realisere de fremlagte strategier for økt verdiskapning og eksport Olje- og energiminister Einar Steensnæs OG 21 ForumInstitutt for energiteknikk, Kjeller 15. oktober 2003 Total olje- og gassproduksjon

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten Statlig organisering av petroleumsvirksomheten Stortinget Regjeringen Finansdepartementet Arbeids- og adminstrasjonsdepartementet Oljedirektoratet OEDs organisering Statsråd Poltisk rådgiver Statssekretær

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet?

Hva vet du om Oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Rammeverk og myndighetsroller Petroleumsforvaltning og rammeverk ODs oppdrag, roller og organisering Kort om petroleumsregelverket Eldbjørg Vaage Melberg Kirsti Herredsvela

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel. 1 INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forvaltningsplanen Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (FLB) ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 8

Detaljer

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri knyttet til petroleumsvirksomheten Sysselsetting i petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning for verdiskaping og konkurransekraft i olje-

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Gunnar Berge. Oljedirektoratet, 12. januar 2006

Sokkelåret Oljedirektør Gunnar Berge. Oljedirektoratet, 12. januar 2006 Sokkelåret 2005 Oljedirektør Gunnar Berge Oljedirektoratet, 12. januar 2006 Leteåret 2005 12 påbegynte letebrønner Ni undersøkelsesbrønner og tre avgrensningsbrønner Seks nye funn To oljefunn og ett gassfunn

Detaljer

Utfordringer på norsk sokkel

Utfordringer på norsk sokkel Utfordringer på norsk sokkel Nye funn, infrastruktur, nye områder, Teknologibehov Bente Nyland Oljedirektoratet "DEMO 2000 i 10 år - hva er oppnådd" Årskonferanse 22.10 2009 Viktigste bidragsyter til norsk

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

OLF mener at nye data som samles inn må bli gjort tilgjengelig for industrien når dataene foreligger.

OLF mener at nye data som samles inn må bli gjort tilgjengelig for industrien når dataene foreligger. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Deres ref: 10/01989 Vår ref: EL/EK/ED Arkiv: Dato: 21.3.2011 Oljeindustriens Landsforenings kommentarer til forslag til program

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Nordområdene perspektiver og utfordringer

Nordområdene perspektiver og utfordringer Nordområdene perspektiver og utfordringer Finn Roar Aamodt, Statoil Presentasjon for Fellesforbundet avd. 5. i Bergen 16.2.2011 Petroleumsnæringen - stor samfunnsmessig betydning Sysselsetting Industri

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

norske ressursforvaltingsmodellen

norske ressursforvaltingsmodellen fakta_2005_kap1_4 12-04-05 14:16 Side 18 2 Den norske ressursforvaltingsmodellen Stortinget fakta_2005_kap1_4 12-04-05 14:16 Side 19 Eit av dei viktigaste stega for å sikra Noreg retten til eventuelle

Detaljer