Rutiner for å redusere smittefare

Transkript

1 1 av 11 smittefare Godkjent i avdelingen / gruppen: Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

2 SAMMENDRAG 2 av 11 Denne beskrivelsen gir veiledninger om generelle forhåndregler som innarbeids i eksisterende mottaksrutiner for brukte hjelpemidler og ved besøk hos brukere. I de årene hjelpemiddelsentralene har eksistert har det ikke blitt registrert utbrudd av akutt og farlig smitte hos de ansatte, verken blant servicepersonell ute hos brukere, i mottaket, i vasken eller senere i lageret, - som skyldes smitte fra brukere eller via håndtering av returnerte hjelpemidler. Dette fritar oss ikke fra å ha gjennomarbeidede og gjennomtenkte beskrivelser av praktiske og gjennomførbare løsninger for å kunne møte uforutsette smittefarlige situasjoner. For å gjøre disse prosedyrene og rutinene allment kjent, samt være en generell påminnelse til alle ansatte ved hjelpemiddelsentralene, bør forslag til rutinene som satt opp i punkt 4, settes opp på et lett og tilgjengelig sted. Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

3 3 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Distribusjon... 4 Endringslogg... 4 Referanser... 4 Vedlegg INNLEDNING Bakgrunn Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppens medlemmer og arbeidsform SMITTE Smitteveier Hvordan håndteres smittefarlig materiale i dag RETNIGSLINJER VED HÅNDTERING AV SMITTE Innledning Kommunehelstjenestens ansvar Sammarbeid med kommunehelsetjenesten Formalisering av kommunehelsetjenestens ansvar Hjelpemiddelsentralens ansvar Hjelpemiddelsentralene, ansatte og verneutstyr Det enkleste Desinfeksjoner og desinfeksjonsmidler Generelt om desinfisering Desinfeksjon og desinfeksjonsmidler Definisjoner Desinfeksjonsmidler Datablad Destruksjon og kassasjon (int/ekst) Avhending av Gule sekker FORSLAG TIL RUTINE Generelt Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

4 DISTRIBUSJON Dokumentet distribueres til samtlige Hjelpemiddelsentraler. 4 av 11 ENDRINGSLOGG Versj. Dato Kap. Endring Produsent Godkj. REFERANSER 1. Håndbok i hygiene og smittevern. Ullevål Sykehus, Klinikk for forbyggende medisin 2. Håndbok i hygiene og smittevern. Sykehjem og langtidsinstitusjoner, Ullevål Sykehus, Klinikk for forbyggende medisin. 3. Smittevern 5, Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten , Folkehelsa, Statens institutt for folkehelse. 4. Div. interne HMS rutiner. VEDLEGG Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

5 5 av INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I løpet av de siste år med formidling av hjelpemidler er det ikke kjent at det har brutt ut, eller at enkelte medarbeidere i systemet har blitt angrepet av farlig smitte. Denne kjensgjerningen skal ikke være til hinder for at hver enkelt sentral legger tilrette en veiledende rutine for å beskytte sine ansatte på en enkel, rasjonell og effektiv måte. 1.2 Arbeidsgruppens mandat Rikstrygdeverket ved Hjelpemiddelkontoret har besluttet at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra hjelpemiddelsentralene og hjelpemiddelkontoret i Rikstrygdeverket for å utrede forholdene og komme med forslag til tiltak. Arbeidsgruppen har følgende mandat: Utrede mulige og potensielle smitteveier. Komme med forslag til praktiske og gjennomførbare retningslinjer for å etablere hensiktsmessige forhåndsregler og rutiner. Rutinene skal først og fremst ses i sammenheng med personlige vernetiltak, samt verkstøysbehandling. Redusere smittefarer ved større årvåkenhet hos den enkelte medarbeider forbindlese med håndtering av hjelpemidler. Arbeidsgruppen skal legge frem sitt forslag innen 1 juni Arbeidsgruppens medlemmer og arbeidsform. Sissel Antonsen Kulø Bjørg Broch Rein Sørnes Hansen Hjelpemiddelsentralen i Tromsø Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder Hjelpemiddelkontoret/Rikstrygdeverket Arbeidsgruppen har avholdt 4 arbeidsmøter. Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

6 6 av SMITTE 2.1 Smitteveier. Typiske smitteveier er kontaktsmitte og luftveissmitte. De daglige smitteveiene kan oppstå ved returforsendelsene av hjelpemidler, fysisk kontakt med et hjelpemiddel i mottaket på hjelpemiddelsentralene eller ved besøk hos smittet bruker i private hjem eller offentlige institusjoner som syke- og aldershjem, samt i noen grad asylmottak. 2.2 Hvordan håndteres smittefarlig materiell i dag? Dagens praksis er at smittefarlige hjelpemidler skal merkes av ansvarlig personell innen kommunehelsetjenesten. Men det finnes ingen verifikasjoner eller oversikter om dette gjøres i praksis. Det benyttes i dag forskjellige vaskemetoder og desinfeksjonsmidler på sentralene. Hvor hyppig og i hvilke situasjoner disse brukes varierer også fra fylke til fylke. Det synes som om det ikke er tilstrekkelig fokus på helsefare og miljømessige sider ved de desinfeksjonsmidlene som er i bruk. Det forekommer at HMS personell ved besøk hos bruker ikke blir informert om smittefare og heller ikke får utlevert verneutstyr av ansvarlig personell ved ankomst. Verktøy og deler blir som oftest ikke behandlet som smittefarlige etter bruk hos potensielle smittefarlige brukere. Pr. d.d. finnes det ikke noen oversikt som viser hva som vurderes som smittefarlig materiell. Det vurderes ganske forskjellig fra hjelpemiddelsentral til hjelpemiddelsentral. Fra for eksempel å betrakte alle brukte sitteputer som spesialavfall til ikke å operere med spesialavfall i det hele tatt. Det råder en stor usikkerhet på mange sentraler omkring smittehåndtering. Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

7 3. RETNINGSLINJER VED HÅNDTERING AV SMITTE 3.1 Innledning. Dette kapitlet presenterer en helhet og vil beskrive enkelt tiltak som angår de ansatte ved hjelpemiddelsentralene. 7 av 11 Mange forutsetninger skal ligge til grunn samtidig for at smitte skal kunne overføres fra hjelpemidler til friske mennesker Det er derfor viktig å huske på, og å ha i mente, at alminnelig god hygiene med hyppig håndvask vil redusere smitterisikoen til et minimum! Hensikten med disse rutinene er i første rekke å unngå at den enkelte medarbeider blir smittet og å hindre smitteoverføring til andre, nye personer. Videre, at det ikke oppstår helseskader hos HMS-personell på grunn av feil bruk av desinfeksjonsmidler (typisk aerosol skader) og at unødvendig bruk av miljøskadelige stoffer opphører helt eller reduseres til et absolutt kontrollerbart minimum. Dernest å rydde vekk ryktegrunnlag for en potensiell fare og i stedet øke den enkelte medarbeiders opplevelse av trygghet i arbeidssitasjonen, samt å legge til rette for sikker opptreden i situasjoner som krever årvåkenhet. Med trygghet og sikkerhet i arbeidssituasjonene forbedres også effektiviteten i den enkelte sentral og hos den enkelte medarbeider. 3.2 KOMMUNEHELSETJENESTENS ANSVAR. Det er kommunehelsetjenestens ansvar å merke et hjelpemiddel som smittefarlig. Hjelpemiddelsentralene skal alltid avstå fra å ta imot smittefarlige hjelpemidler. Ved smittefare skal hjelpemiddelsentralen varsles, for bl.a. å fastsette om hjelpemiddelet skal desinfiseres eller destrueres. Før en eventuell destruksjon iverksettes, skal kommunehelsetjenesten og hjelpemiddelsentralen i felleskap ha vurdert om de(t) angjeldende hjelpemiddelene kan ha en gjenbruksverdi etter en desinfeksjon. Hvis hjelpemiddeler skal destrueres er det kommunehelsetjenestens ansvar å utføre dette. Hvis et smittefarlig hjelpemiddel skal resirkuleres er det kommunehelestjenestens oppgave å utføre desinfiseringen, før hjelpemiddelet kan returneres til hjelpemiddelsentral for gjenbruk Samarbeid med kommunehelsetjenesten. Hjelpemiddelsentralene skal sende informasjonsbrev om våre rutiner på smittefare til de instanser som det er naturlig for hjelpemiddelsentralene å samarbeide med i om hjelpemidler. Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

8 3.2.2 Formalisering av kommunehelsetjenestens ansvar. Det anbefales at et eget punkt om Smittefare tas inn i Kommuneavtalen, under avsnittet Samarbeidsformer, side 10 ff. 3.3 HJELPEMIDDELSENTRALENS ANSVAR. 8 av Hjelpemiddelsentralene, ansatte og verneutstyr. Hjelpemiddelsentralene må kjøpe inn enkelt verneutstyr så som munnbind, engangshansker, engangsplastsokker og engangskjeledresser med tanke på håndtering av smittefare. Formidlere og forvaltere skal ha tilgang til en verneveske innholdene minimum det utstyret som er beskrevet ovenfor. Denne vernevesken skal kunne tas med på besøk hos brukere og bør bl.a. finnes i sentralens biler. Den enkelte bil bør også ha en gul sekk hvor brukt verneutstyr og eventuelt usikkert verktøy kan oppbevares inntil destruksjon eller forsvarlig desinfisering kan utføres. Den enkelte sentral må etablere rutiner for avhending og destruksjon av brukt verneutstyr. Likeledes må det iverksettes rutiner for desinfisering av mulig smittefarlig verktøy (kjemisk desinfisering og/ eller varme) På sentralene skal det finnes rutiner for å kunne håndtere infisert utstyr, som har blitt levert inn til hjelpemiddelsentralen mot bedre vitende, da en først i ettertid har blitt klar over, eller informert om en potensiell smittefare. Dessuten vises det til Veiledning for fysisk miljø i Trygdeetaten, Rammer og lovgrunnlag, pkt. 2, Bedriftshelsetjenestens rolle, avsnitt 2, Iflg. Forskriftens 6. bokstav a skal arbeidsgiver sørge for at verne- og helsepersonell bistår med utarbeidelse av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr. Inklusiv det å unngå skader på det ytre miljø, - vil vi fremheve for egen del. Altså skal desinfeksjonsvæske og brukt vann være miljømessig nøytralt før det slippes ut av sentralene og ut i det alminnelige avløpsnettet Enkle tiltak. Siden smittefare er et tema som verken den enkelte eller administrasjonen, da bortsett fra mottaket, er opptatt av til daglig, vil det kunne være hensiktsmessig å ha jevnlig gjennomgang med en hygienesykepleier fra et nærliggende sykehus om hvordan rutinene praktiseres i det daglige. Alminnelig personlig hygiene som håndvask med lunkent vann og såpe, er en enkel og effektiv rengjøringsmetode i nær 99% av alle våre rutinepregede brukerbesøk og mottakssaker, samt ved returtransport og mottakssortering. Det må etableres sikre og trygge rutiner innfor de fysiske rammene hver enkelt sentral har til å skille mellom brukt og ubrukt, eller rent og urent ustyr. Alt som har vært i berøring med eller har hatt kontakt med biologisk materiell skal desinfiseres. Personell som arbeider med, eller rengjør hjelpemidler, skal ikke bruke smykker, piercing er armbåndsur og lignende smykker. Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

9 9 av 11 Arbeidsantrekk for mottaks- og vaskepersonell skiftes daglig og ved behov, og vaskes ved 85 0 C. Våte og brukte, gummiforklær og gummistøvler brukes ikke utenfor vaskeområdet, og skal vaskes daglig med 85 0 C varm vann i en egen bøtte Prinsipielt skal ikke personell med små rifter eller sår på armer, hals, hender eller i ansikt komme i berøring med mulig smittefarlig utstyr. Personell i mottaket skal alltid bruke arbeidshansker ved håndtering av tilsølt utstyr. Etter rengjøring kastes hanskene og hendene vaskes. Personell med rifter eller sår i hendene skal alltid benytte engangshansker og arbeidshansker. Håndvask skal ikke utelates selv etter bruk av engangshansker. 3.4 DESINFEKSJON OG DESINFEKSJONSMIDLER Generelt om desinfisering. Hensikten med desinfeksjon er å hindre smitteoverføring fra bruker til HMS personell, eller til vårt ytre miljø. Generelt skal desinfisering foretas før alle former for vask. Når desinfeksjonsmidler påføres som aerosoler (spray) skal munnbind og beskyttelsesbrille/skjerm benyttes, og utføres eller påføres i et avtrekksområde, for å unngå mulige fremtidige personalskader. I vasken må egne arbeidsklær, som beskyttelsesbrille/skjerm gummistøvler og gummiforkle benyttes, når det benyttes varmt vann med mer enn 85 o C som desinfeksjonsmetode, eller når et hjelpemiddel skal skylles etter kjemisk desinfisering Desinfeksjon og desinfeksjonsmidler Definisjoner. Desinfeksjon er en prosess som ved hjelp av varme eller kjemiske midler fjerner eller dreper de mest alminnelige bakterier og virus, unntatt bakteriesporer. Ved kjemisk desinfeksjon benyttes kun midler som er godkjent av Statens legemiddelverk (tidl. Statens Legemiddelkontroll.). Metoder. Det brukes tre metoder for å fjerne eller drepe mikroorganismer: # Rengjøring # Desinfeksjon # Sterilisering. Rengjøring: Rengjøring fjerner støv og skitt, og deriblant også mikroorganismer. Selv om grundig rengjøring oftest vil gi en god hygienisk standard, vil ikke mikroorganismer nødvendigvis bli drept ved rengjøring. Dersom manuell rengjøring må utføres før desinfisering, bør dette foregå under en væskeoverflate (alt. spyles ned) og utføres med størst mulig forsiktighet (gummiforkle, gummistøvler, hansker ansiktsskjerm og/eller munnbind). Påse at det blir grundig rent ved trinser og hjul, under seter på stoler og utfør visuelle kontroller for å se at det er blitt rent. Desinfeksjon: Ved desinfeksjon fjernes de fleste vanlige bakterier og virus, mens enkelte varmestabile og/eller kjemisk stabile mikrober kan overleve. Hepatitt B (gulsott) er relativt Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

10 10 av 11 varmeresistent og mykobakterier som TBC (tuberkulose) er relativt resistent mot kjemiske desinfeksjonsmidler. Alt utstyr som er infisert med organisk materiell skal helst desinfiseres med en gang. Effekten av desinfeksjon blir redusert dersom organisk materiale får tørke inn. Hvis utstyret ikke kan desinfiseres med gang skal det emballeres, merkes og behandles som potensiell smitte. Varmedesinfeksjon: Varmedesinfeksjon med fuktig varme i lukket system med spyling og vask ved min C, og desinfeksjon ved 85 0 C eller mer, i flere minutter (vaskemaskin). Dette er en sikker og miljømessig god metode for rengjøring og desinfeksjon av instrumenter og utstyr. Når vann benyttes i desinfeksjonen skal temperauren være minimum 85 0 C. Det er viktig å merke at desinfeksjonssyklusen med varme 85 0 C skal vare i mer enn 3-5 minutter! Kjemiske desinfeksjonsmidler benyttes når det aktuelle utstyret ikke tåler varme eller når det av andre årsaker ikke lar seg gjøre å benytte varmedesinfeksjon. Det er viktig å følge henvisningene fra produsent om virkeområdet, tilberedning, virketid og holdbarhet for det aktuelle desinfeksjonsmidlet. Det er en selvfølge at arbeid med kjemiske desinfeksjonsmidler foregår i rom eller på steder med god ventilasjon, at personellet benytter verneutstyr som tidligere beskrevet, og at utstyret som skal desinfiseres demonteres så mye som praktisk mulig for å oppnå god og effektiv skylling etter virketidens utløp. Sterilisering: Den sikreste og miljømessig beste måten å fjerne smittestoffer på er ved sterilisering gjennom høy temperatur og høyt trykk (Autoklavering). Dette er en metode som ikke vil komme til anvendelse ved hjelpemiddelsentralene! Desinfeksjonsmidler. ParaSafe er et oksydativ middel (hyperperoksyd), som har effekt på bakterier, virus og sopp, inkludert Hepatitt-B-virus og HIV. Det er ikke godkjent til bruk mot TBC eller bakteriesporer. Brukes typisk i oppløsninger på 1-5%, har en virketid på ca 30 min. og benyttes på utstyr og flater (Væskeform). Kloramin er en klorforbindelse, som har effekt på bakterier, virus og sopp, inkludert Hepatitt-Bvirus, HIV og TBC. Typisk oppløsninger er 5% og har en virketid på ca 60 min. Brukes typisk på utstyr og flater. Merk at det inaktiviseres av organisk materiale og kan ikke brukes sammen med aluminium (Væskeform). Glutaraldehyd 2% er giftig og har effekt på sporer, bakterier, virus og sopp. Brukes typisk på utstyr og instrumenter, og har en virketid på ca 30 min. (Væskeform). Merk: Skal helst ikke benyttes! Datablad. Det skal forefinnes produktdatablader for alle typer av desinfeksjonsmidler og vaskemidler som benyttes ved de enkelte sentralene slik at bl.a. person- og miljøskader unngås Destruksjon og kassasjon (int/ekst.) Destruksjon av hjelpemidler er en kassasjonssak og må føres på vanlig måte i HMS-applikasjonen Rutiner for avhending av Gule sekker. Den enkelte sentral må etablere metoder og rutiner for behandling av materiell som skal til destruksjon (brukt verneutstyr), samt opprette rutiner og metoder for desinfisering av brukt verktøy og deler (typisk desinfisering-avfetting-vask-oppfetting). Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14

11 4. FORSLAG TIL RUTINER. 4.1 Generelt. 11 av 11 Disse rutinene innarbeides i rutinene som eksisterer på hjelpemiddelsentralene i dag. Det forutsettes at det gis opplæring om kjemikaler og vaskmidler som sentralen anvender og bruker til personalet i mottaket. Den utarbeidete rutinen skal alltid være oppslått og lett synlig i mottaket. 1. Ledelsen ved hjelpemiddelsentralene oppretter egnede avtaler og prosedyrer for håndtering av smittefarlige situasjoner og hjelpemidler, med kommunehelsetjenesten. Dette avtaleverket med prosedyrebeskrivelsene gjøres kjent blant hjelpemiddelsentralens personell. 2. Mottakspersonell benytter egnet arbeidsantrekk, som frakk/forkle, hansker og gummistøvler, som skiftes hver dag og etter behov. 3. Mottakspersonell med piercinger og riftsår, på hender, armer, hals og ansikt må tildekke disse, (eks enganghansker, plaster, halstørkle og lignende). Det bæres ikke armbånd, klokker, ringer og smykker i forbindlese med mottak av hjelpemidler. 4. Det skal finnes håndvask, såpedispenser med hendel og engangshåndklær i mottaket, samt instruks om påbudt håndvask etter et hvert arbeid med brukte, uvaskede hjelpemidler. 5. Det skal finnes vernevesker, innholdende engangshansker, munnbind, engangsplastsokker, og engangskjeledresser, samt en gul sekk for retur av brukt engangsutstyr og verktøy, både i mottaket og for personell som skal på brukerbesøk. 6. Det etableres prosedyrer for avhending av smittefarlig avfall ved hver hjelpemiddelsentral. 7. Service- og transportpersonell utstyres med vernevesker, og skal forholde seg til utstyrbehandlingen på samme måte som beskrevet for mottakspersonell. 8. Ved transport av hjelpemidler bør brukt utstyr holdes avskilt fra ubrukt og nytt, og om mulig være tildekket med plast (vindsperre eller lignende plasttyper). 9. Ved behov om desinfeksjon av håndverktøy, benyttes en av de tre desinfeksjonsmidlene som er beskrevet i dette dokumentet og de desinfeksjonsprosedyrer som følger av aktuelt datablad, før verktøyet eventuelt avfettes, vaskes og oppfettes igjen. 10. Hvis og når det oppstår behov for desinfeksjon av brukerutstyr ved sentralene, klargjøres det først med kommunehelsetjenesten hva slags smitte utstyret er befengt med. 11. Ved moderate tilfeller blir mottaks-, vask-, og eventuelt lagermedarbeidere innformert umiddelbart, og det utpekte utstyret fraktes innpakket til et egnet sted med avtrekk, for å få påført optimalt virkende desinfeksjonsmiddel, før det igjen vaskes og settes til tørk. 12. I alvorlige tilfeller hvor det vil bli naturlig å destruere og kassere mottatt utstyr, bringes det raskt i innpakket stand til et relativt isolert sted på sentralen hvor kommunehelsetjenesten kan avhende utstyret. 13. Personell som skal forflytte og behandle utstyr for intern desinfeksjon skal benytte verneutstyr, gummiforklær og støvler, som beskrevet. Produsent: Bjørg Broch, Sissel Antonsen Kulø, Rein S. Hansen Utskrevet: 16.14