LEKTORBLADET YTRINGSFRIHET TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEKTORBLADET YTRINGSFRIHET TEMA: Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning"

Transkript

1 Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning LEKTORBLADET TEMA: YTRINGSFRIHET w w w. n o r s k l e k t o r l a g. n o Nr 4 / årgang 1 Lektorbladet 04/2011

2 LEDER Etter 22. juli DETTE NUMMERET AV LEKTORBLADET handler som vi hadde planlagt om ytringsfrihet i skolen og i samfunnsdebatten. Mange av sakene var ferdigstilt før 22. juli. Plutselig fikk begreper som ytringsfrihet og demokrati helt nye perspektiver. Denne høsten har startet med nasjonalt sorgarbeid. Vi er alle rystet og berørt av det som skjedde i Oslo og på Utøya. Norge blir ikke helt det samme igjen, men samtidig skal vi fortsette som før men forhåpentligvis med mer innsikt, samhold og omsorg i bagasjen. Vi skal arbeide for gode skoler og et rikt kulturliv. Vi skal fortsette å lese, debattere, reflektere og diskutere. Ikke minst skal vi stemme ved lokalvalget som er nært forestående. Skolene har et stort ansvar når det gjelder å skape demokratiforståelse og respekt for meningsforskjeller. Unge skal lære, og oppleve, at uenighet kan løses med ord, og aldri med vold eller trusler om vold. De skal også reflektere enda nøyere over at vi har fått mange nye kanaler som bidrar til større ytringsfrihet, men som også stiller strenge krav til dømmekraften vår. Sammenlignet med angrepene 22. juli blir det meste bagateller. I hverdagene som kommer er det summen av disse Marit Kleppe Egge, redaktør bagatellene som gir oss det demokratiske samfunnet tuftet på ytringsfrihet som vi ønsker oss mer enn noe annet akkurat nå. Norsk Lektorlag uttrykker sin dypeste medfølelse med alle som er rammet av de grusomme hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli. 2 Lektorbladet 04/2011

3 INNHOLD 6 Ytringsfrihet i skolen AKTUELT: Forsker på uro Vurdering et gjensidig ansvar Meir om framandspråk Kulturkritikk TEMA: Ytringsfrihet i skolen og dette mener Norsk Lekorlags medemmer... 9 Fritt Ord...10 Eia sant å si...12 Kulturkritikk...14 En viktig debatt...16 Den offentlige stemmen Forsker på uro FASTE SPALTER: Politisk leder har ordet... 4 Språkrøre Boksidene Fylkeslederpresentasjon...28 Faglige finurligheter...29 Fra generalsekretæren...30 Organisasjonsnytt...32 Juridisk talt...34 Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 4/ årgang ISSN: X Akersgata Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Design/Layout: qb design (qbdesign.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB5/11 er 21. september Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 20. august Lektorbladet 04/2011 3

4 POLITISK LEDER HAR ORDET Gro Elisabeth Paulsen Foto: Caroline Roka Hode, hjerte og ryggrad Tekst Gro Elisabeth Paulsen Grunnlovens 100 om ytringsfrihet ble endret i 2004 slik at ansattes ytringsfrihet ble sikret. Offentlig ansatte som uttaler seg på egne vegne, har rett til å ytre seg i faglig og politisk debatt, også når ytringene setter virksomheten der vedkommende er ansatt, i et dårlig lys. Samfunnet har rett til å vite om faglig uenighet og tvil om beslutninger som tas av ledelsen i ulike offentlige virksomheter. Dessverre har vi sett tilfeller der kravene til lojalitet fra de ansattes side i realiteten har betydd knebling av dem som fagpersoner. Denne ukulturen bredte seg kraftig i skolen på 1990-tallet. I stillingsannonser og ved ansettelsesintervjuer spurte arbeidsgivere etter lojalitet og såkalt endringsvillighet, men la liten vekt på faglige kvalifikasjoner og faglig integritet. Dette til tross for at ytringsfrihet burde holdes høyt i hevd i skolen, som skal oppdra neste generasjon til forståelse av demokrati. ICCSundersøkelsen i 2009 viser da også at lærere i stor grad fremmer elevenes ytringsfrihet: Cirka 80 prosent av elevene svarer at de fritt kan ytre seg og være uenige med sine lærere i klasserommet, og at lærerne oppmuntrer til dette. Verre er det på personalrommet. Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2011 viste nedslående resultater når det gjelder ledelseskultur og ytringsfrihet i skolen. Hele 40 prosent sier seg uenig i at deres rektor bidrar til åpen debatt om pedagogiske spørsmål, og cirka 37 prosent svarer at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten. På et åpent debattmøte der disse resultatene ble presentert, fortalte stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Senterpartiet) at hun som tidligere lokalpolitiker i Bergen hadde vært Mye feilslått pedagogisk eksperimentering kunne vært unngått dersom skolens ledelseskultur hadde visst å verdsette undervisningspersonalets faglige vurderinger. med på å vedta å bygge baseskoler. Hun sa også at Vi politikere skjønte ikke hva vi vedtok, for det var jo ingen debatt på forhånd. Hun pekte her på et vesentlig aspekt ved ytringsfriheten. Hvordan skal politikere kunne ta gode beslutninger dersom den informasjonen som legges til grunn, er silt og sensurert av maktstrukturer som hindrer åpen faglig debatt? I etterhånd ser vi at viktige sider ved den skolepolitiske og pedagogiske ideologien som ble innført i norsk skole på 90-tallet, har vært feilslått. Uttalte mål som bedre faglige læringsresultater eller mer sosial likhet på utdanningsområdet er langt fra innfridd, på tross av store anstrengelser. Mye feilslått pedagogisk eksperimentering kunne vært unngått dersom skolens ledelseskultur hadde visst å verdsette undervisningspersonalets faglige vurderinger. I stedet innførte man en lydighetskultur der personer med motforestillinger mot de ensrettende, reformpedagogiske vindene ble irettesatt for å være privatpraktiserende. Den nye elevrollen, den nye lærerollen og de nye pedagogiske metodene ble innført gjennom sentralisert meningsdannelse i pedagogisk spørsmål. Den såkalte kompetansehevingen av undervisningspersonalet handlet i stor grad om ideologikurs uten rom for akademisk tvil. At kollektivisering av den pedagogiske tenkningen kunne ha islett av ensretting, var det tilsynelatende få skoleledere som reflekterte over. Tom Are Trippestad har i sin doktoravhandling om daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (Arbeiderpartiet) styringsideologi i R94 ironisk karakterisert ideologien som kommandohumanisme. 4 Lektorbladet 04/2011

5 POLITISK LEDER HAR ORDET Den nye ledelsesfilosofien i skolen var en del av en større bølge med New Public Management som rullet inn over hele offentlig sektor og krevde lojalitet. Da Stortinget i 2004 fant det nødvendig å styrke ytringsfriheten på dette området, hadde man samlet erfaringer etter denne bølgen. Men ord på papir endrer ikke så lett ukultur når den først har satt seg. Byrådet i Oslo sendte i 2007 ut et rundskriv om ansattes ytringsfrihet og viser til Stortingets vedtak. Fire år seinere tyder Norsk Lektorlags spørreundersøkelse på at klimaet for ytringsfrihet i Oslo-skolen er verre enn i resten av landet. Astrid Søgnen, som er utdanningsdirektør i Oslo, må nå arbeide hardt hvis hun vil bli kvitt den kommandohumanismen hun selv var med på å innføre som statssekretær under Gudmund Hernes. Aftenposten fulgte 9. juni i år opp debatten om ytringsfrihet gjennom en ringerunde til et tilfeldig utvalg lærere i Oslo-skolen. Avisen gjengir følgende samtale: Kan du uttale deg fritt til pressen? Ja, det tror jeg. Kan jeg sitere deg på det? Ikke uten at jeg har klarert det med ledelsen først. Den nasjonale GNIST-kampanjen har som mål å heve læreryrkenes status. Bakgrunnen er sterk bekymring for Norges framtidige posisjon i den globale kunn- skapsøkonomien dersom man ikke lykkes med å rekruttere flere av de dyktigste studentene til yrket. Slagordmessig får potensielle søkere høre at læreryrket krever tre ting: Hode, hjerte og ryggrad. Disse slagordene markerer et klart brudd med Vil den norske skolen ha lærere med ryggrad i klasserommet, må den også tåle dem på personalrommet og i offentligheten. tidligere tanker om at et varmt hjerte og omsorg for elevene er tilstrekkelig kriterium for å være lærer. Nå sies det eksplisitt at et godt hode, intellektuelle evner og formell utdannelse også er nødvendig. Det tredje kravet, om ryggrad, er utdanningspolitisk enda mer oppsiktsvekkende. Vil den norske skolen ha lærere med ryggrad i klasserommet, må den også tåle dem på personalrommet og i offentligheten. Slike lærere vil hevde sin faglige integritet og kreve å bli tatt alvorlig, både som fagpersoner og som samfunnsaktører. Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet kan dermed bidra både til at skolen får den typen lærere den trenger, og til at samfunnet får den type skole det trenger. NORSK LEKTORLAG ER, og skal være, partipolitisk uavhengig. Dette er prinsipielt viktig for oss som fagforening, og det er nedfelt i våre vedtekter. Dette er dessuten klokt av hensyn til norsk skole siden hovedtyngden av våre medlemmer arbeider og underviser der. Det er en selvfølge at Norsk Lektorlag avholder seg fra å gi medlemmene råd om hvilke partier som bør støttes. Årets kommune- og fylkestingsvalg, og valgkampen i forkant, er naturligvis preget av de tragiske hendelsene 22. juli. Likevel er det viktig at vi de politiske hjulene kommer i gang igjen. Vi trenger argumentene og analysene og uenigheten, fordi det er selve kjernen i demokratiet vårt. Valget 2011 er et lokalvalg. Vi tillater oss å minne om at valg til kommunestyrer og fylkesting betyr at man velger de politikere som skal ha ansvaret for skolene og skolenes personalpolitikk de neste fire årene. Både norsk og internasjonal forskning viser at kvaliteten i skolen er avhengig av læreren, og det er et nasjonalt mål å heve statusen til undervisningsyrkene for å rekruttere og beholde dyktige lærere og lektorer. Dette målet kan ikke nås uten lokale politikere som følger opp disse nasjonale intensjonene med konkret handling. Lønnsutvikling, arbeidstidsordninger og respekt for undervisningspersonalets faglige integritet er viktige målestokker på skoleeiernes personalpolitikk. Vektlegging av høy faglig kompetanse ved ansettelser er en annen. Det er også grunn til å minne om at høstens lokalvalg får direkte innflytelse på sammensetning av Landsstyret i Kommunenes Sentralforbund (KS), som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for norske kommuner og fylkeskommuner. KS er samtidig forhandlingsmotpart i tarifforhandlingene om lønn og om arbeidstidsavtalen i skolen. Høstens lokalvalg dreier seg i stor grad om valg av skoleeier. NORSK LEKTORLAG ØNSKER ALLE VÅRE MEDLEMMER ET GODT VALG. Skoleeiervalget 2011 Lektorbladet 04/2011 5

6 TEMA: YTRINGSFRIHET PANELDEBATT: Paneldeltakerne diskuterte mange spørsmål knyttet til temaet ytringsfrihet. Fra venstre: Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, assisterende utdanningsdirektør i Oslo, Kjell Richard Andersen, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, Aftenposten-redaktør Kjersti Løken Stavrum og lektor ved Hamar Katedralskole, Arvid Jørstad. Stort engasjement på debattmøte Hvorfor er det ikke flere lærere som ytrer seg i det offentlige rom? Dette spørsmålet ville Oslo Lektorlag og Akershus Lektorlag belyse under et åpent debattmøte i mai. Tekst og foto Wenche Bakkebråten Rasen Bakgrunnen for debattmøtet på Litteraturhuset 26. mai var blant annet kommentaren fra redaktør Kjersti Løken Stavrum i Aften 15. februar i år: Baseinndelingen er et av de viktigste nye grepene i norsk skole. Motstanden er tydeligvis stor. Men hvor er alle motstemmene? Hører vi alle dem som til daglig jobber under et pedagogisk regime de verken tror på eller trives med? ( ) Jeg undres over hvilken rolle skolen, rektorer og lærere synes de bør ta i det offentlige rom. Er ikke diskusjon og åpenhet i seg selv et grunnleggende godt trekk ved vårt samfunn? Å drive journalistikk på norsk skolevesen er som å løpe i gjørme. Det er påfallende lite åpenhet, sa Stavrum i sin innledning på debattmøtet. Stavrum uttrykte sterk uro for at det er så stille om skolen i det offentlige rom. Det er viktig at lærerne debatterer pedagogikken sin. Konsekvensene av ikke å ha debatt førte til PISA-sjokket. Jeg kjenner uro over at det er så stille i skolen, sa Aftenposten-radaktør Kjersti Løken Stavrum. Uheldig skille mellom fag og politikk Kveldens andre innleder var stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, som ga flere tankevekkende eksempler på ytringsfrihet under press, hovedsakelig fra kommunal sektor. Toppe problematiserte skillet som ofte gjøres mellom fag og politikk. 6 Lektorbladet 04/2011

7 TEMA: YTRINGSFRIHET Paragraf 100 YTRINGSFRIHETEN ER NEDFELT i Grunnlovens paragraf 100. I forbindelse med siste revisjon av denne paragrafen, Stortingsmelding nr 26 ( ) heter det: Arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentlig kritikk fra egne ansatte og lære seg toleranse for uenighet og kritikk styrke sin dannelse og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte. Det er i mange år blitt sagt at en skal skille mellom fag og politikk. Hvis det dreier seg om politikk, skal du som ansatt ikke uttale seg. Er det fag, skal du som fagperson kunne uttale deg. Dette skillet er umulig. Alle må ha full rett til å si fra, spesielt fagfolk som er kritiske, uten å risikere straff eller trusler, eller manglende forfremming, sa Toppe. Toppe fremhevet at det er et politisk ansvar å gå aktivt inn for å fremme ytringer. Hun uttrykte også bekymring for kvaliteten i politikernes beslutningsgrunnlag, og konsekvensene for demokratiet, hvis mange opplever at de har munnkurv om det de har førstehånds kjennskap til. Kjenner seg ikke igjen Assisterende utdanningsdirektør Kjell Richard Andersen fra Utdanningsetaten i Oslo startet sitt innlegg med å vise til artikkelen i Aftenposten samme dag med resultater fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse om ytringsfrihet (se egen sak på side 9). Andersen uttalte at dette ikke rimer med hans egen virkelighetsoppfatning. Likevel mener han at saken er av en slik karakter at en må reagere. Vi trenger alle gode innspill for å gjøre Oslo-skolen bedre. Spesielt må de som vet hvor skoen trykker, komme med forslag som kan skape en bedre skole. Vi i Utdanningsetaten oppfordrer lærere, elever og foreldre til å delta i debatten om Oslo-skolen, sa Andersen. Tankevekkende og bekymringsfullt Andersen understreket at han synes det er tankevekkende og bekymringsfullt at ansatte gir uttrykk for at de ikke våger å ytre seg. Ingen ansatte i Oslo-skolen skal være redd for å uttale seg, verken internt eller eksternt. Vi skal ha ytringsfrihet og åpenhet, sier Andersen. Han viste til et rundskriv fra Oslo kommune fra 2007 om ansattes ytringsfrihet, som han mener burde berolige mange. I rundskrivet står det blant annet at: Ingen av kommunenes arbeidsgivere kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk av sine ansatte ( ) Dessuten er det presisert at det er ikke tillatt for overordnede å drive forhåndssensur av sine ansatte. Andersen framhevet også at medvirkning og medbestemmelse er viktig i Oslo kommune. Utdanningsetaten praktiserer en bred medvirkning hvor de ansattes organisasjoner inviteres til å komme med innspill og påvirke løsningene. Men det er viktig å huske på at det er en tid for debatt og en tid for konklusjoner og evalueringer. Ikke alle seg får gjennomslag for det de mener. Jeg forstår at dette kan være skuffende, og dette kan nok også ofte bli tolket som at en ikke er hørt, sa Andersen. Utdanningsetaten i Oslo har 9000 ansatte, og avstanden kan oppleves som lang fra nederste til øverste ledd. Nå vil etaten ta initiativ til en dialog med de ansattes organisasjoner for å styrke den interne kommunikasjonen. Taushet kan true kvaliteten Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, presenterte flere temaer hvor medlemmer har gitt tilbakemelding om at de opplever en begrensning i ytringsfriheten. Dette gjelder blant annet ved bygging av nye skoler og metodetvangen som følger av påbud om at elever skal bruke pc er i undervisningen. Paulsen nevnte også at mange opplever et utidig press for å la elever bestå i fag slik at skolen skal framstå som suksessfull. Hvis en kun rekrutterer såkalt lojalt personale, kan en gå glipp av mye korrigerende informasjon og nye meninger om ulike spørsmål. Jeg er redd noe av årsaken til at norsk skole ikke gjør det så bra, er at 4 Lektorbladet 04/2011 7

8 TEMA: YTRINGSFRIHET det har vært lite åpen debatt om hva som skjer i skolen, sa Paulsen. Interessant debatt Lektor Arvid Jørstad har ved flere anledninger brukt friheten til å ytre seg. Blant annet var han i mange år engasjert i debatten om baseskolearkitektur ved Hamar Katedralskole. Han fortalte om negative reaksjoner fra fylkespolitikere etter at han hadde kritisert politiske avgjørelser og skoleledelsen i lokalavisa. I debatten i etterkant ble blant annet disse problemstillingene belyst: Er lærerne feige som ikke ytrer seg mer i media - og hvorfor? Bør media ta større ansvar selv? Er lærerne redde for å virke negative i en kultur som verdsetter endringsvillighet? Når bør en gå tjenestevei, og når bør en gå til media for å vinne fram i saken sin? Lytter ledelsen kun til dem som har samme/ riktig syn, og har skolen en kultur som betegner alle motstemmer som mindre kompetente eller er dette en forutinntatt oppfatning? Morten Trudeng, leder i Akershus Lektorlag, var godt fornøyd med det store oppmøtet og den livlige debatten. Jeg håper at debatten om ytringsfrihet i skolen går videre ved den enkelte skole, sa Trudeng. STOR OPPSLUTNING: Nærmere hundre publikummere satt i salen under debattmøtet om ytringsfrihet på Litteraturhuset. Lojalitet forveksles så ofte med lydighet. I yrkesetikken er det viktig å opprettholde et skille. Lydigheten er blind. Lojaliteten er alltid seende, kritisk og verdiforankret Paul Leer-Salvesen, professor ved Universitetet i Agder Vern av varslere ANSATTE HAR RETT til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, men arbeidstakers framgangsmåte må være forsvarlig. Bestemmelsene om vern av varslere i Arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar I innstillingen om varsler-bestemmelsen, heter det at man som hovedregel skal varsle internt før man eventuelt varsler offentligheten. Det ligger i lovbestemmelsens formulering at arbeidstakers framgangsmåte skal være forsvarlig for å kunne oppnå beskyttelse under varslervernet. I lovens forarbeider slås det fast at det med forsvarlighet menes at intern varsling (til enheter i virksomheten) som hovedregel skal være forsøkt før eventuell ekstern varsling foretas. Det framkommer at det finnes tilfeller hvor intern varsling vil være uhensiktsmessig eller umulig, og hvor offentlig varsling framstår som eneste alternativ. I slike tilfeller vil varslingen uansett være forsvarlig. Sivilombudsmannen har påpekt at kravet om intern varsling skal være forsøkt, kan innebære vanskelige bevisspørsmål som i praksis kan uthule ansattes ytringsfrihet. 8 Lektorbladet 04/2011

9 TEMA: YTRINGSFRIHET og dette mener Norsk Lektorlags medlemmer Det er rom for forbedring når det gjelder ytringsfrihet og medvirkning i skolen. Det viser en spørreundersøkelse som er gjort blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger. I undersøkelsen oppgir 30 prosent at de er helt eller delvis enig i at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. Undersøkelsen viser at 54 prosent er uenig i at de fritt kan uttale seg til journalister om hvordan de vurderer forhold ved sin skole. Kun 13,6 prosent er enig i at de fritt kan uttale seg om dette. 30 prosent av lektorene oppgir at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. Kun 16 prosent av respondentene oppgir at de har innflytelse på beslutningsprosesser ved sin skole. Leder i Norsk Det er for lite ytringsfrihet i norsk skole i dag. Det burde være en selvfølge at alle lærere kan ytres seg fritt, men det er det dessverre ikke. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen til Aftenposten 26. mai Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen synes tallene er nedslående. Det er snakk om høyt utdannede fagpersoner som føler selv at de ikke får være med å bestemme i viktige spørsmål på sin arbeidsplass. Skal norsk skole bli bedre, må disse bli hørt, mener Paulsen. 25 prosent av lektorene oppgir at deres faglige og pedagogiske vurderinger blir lyttet til av skolens ledelse. 38 prosent opplever at det er god takhøyde for pedagogiske TALL FRA UNDERSØKELSEN: Tabellen viser tall på landsbasis samt fra de fem største fylkeslagene i Norsk Lektorlag. diskusjoner ved sin skole, mens 22 prosent er uenig i dette. I mai lyktes Norsk Lektorlag med å sette ytringsfrihet på agendaen, knyttet til resultatet fra spørreundersøkelsen og debattmøtet om ytringsfrihet i skolen i Oslo. Aftenposten gjenga funnene fra undersøkelsen, og utspillet ble fulgt opp blant annet av NRK Østfold og Østlandssendingen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk (Questback) i mars 2011 blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger i videregående skole, ungdomsskole og barneskole. Undersøkelsen har en responsrate på 53 prosent, eller 1017 unike svar. 86 prosent av respondentene er i undervisningsstilling i videregående opplæring, 12 prosent på ungdomstrinnet og 2 prosent på barnetrinnet. Lektorbladet 04/2011 9

10 TEMA: YTRINGSFRIHET LESEHJØRNET: Diskusjoner i LesBar i Kafe Oslo, Litteraturhuset. Litteraturhuset ble etablert etter initiativ fra Fritt Ord, og er nå det største i sitt slag i Europa. (Foto: John Hughes/Litteraturhuset) Fritt Ord Det er spesielt for Norge at det finnes en egen stiftelse som har ytringsfrihet som sitt primære felt. Tekst Elin Bech Lutnæs, rådgiver, Fritt Ord Internasjonalt finnes det mange pengeutdelende stiftelser med ideelle formål knyttet til beslektede temaer som menneskerettigheter, tiltak for ungdom, medieprosjekter og kultur, men Fritt Ord er en særegen institusjon. Dette har også blitt klart gjennom stiftelsens deltakelse i den europeiske stiftelsesorganisasjonen EFC, som årlig avholder store konferanser om stiftelsers rolle i samfunnet, åpenhet i arbeidet og profesjonalisering av virksomheten. Fritt Ord har sitt utspring i Narvesens Kioskkompani. Stiftelsen ble etablert i 1974, men har sine røtter i den annen verdenskrig. Ved å opprette en allmennyttig stiftelse ønsket ledelsen i Narvesen å sikre en varig fri distribusjon av aviser og tidsskrifter i Norge. Generasjonen som hadde vært aktive i motstandsarbeidet under krigen og blitt sterkt opptatt av ytringsfriheten, så betydningen av å holde disse verdiene levende. Høsten 2001 solgte stiftelsen sine aksjer i det fusjonerte ReitanNarvesen og etablerte en selvstendig administrasjon i Uranienborgveien 2, Oslo. I formålsparagrafen heter det at Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Det kan synes overflødig å fokusere på ytringsfriheten i et velfungerende demokrati, men også hos oss møter ytringsfriheten utfordringer knyttet til selvsensur, (mis)bruk og begrensninger. Statuttene åpner i noen grad for å bidra til fremme av ytringsfriheten i andre land, og Fritt Ord har i de senere år lagt spesiell vekt på Øst-Europa og Burma i tillegg til internasjonale menneskerettsorganisasjoner. Som pengeutdelende stiftelse har Fritt Ord behandling av søknader om prosjektstøtte som et sentralt virkefelt. De siste ti årene har Fritt Ord i alt bevilget cirka 800 millioner kroner til omkring 5000 ulike prosjekter over hele landet. Støtten går til initiativer innenfor svært mange ulike sjangere, så som aviser, tidsskrifter, seminarer og konferanser, biografier, debattbøker, kunstkataloger, utstillinger, dokumentarfilmer, dokumentarfoto og teateroppsetninger. En fellesnevner for den store massen av prosjekter og me- 10 Lektorbladet 04/2011

11 TEMA: YTRINGSFRIHET dieformer er at de på hvert sitt vis bidrar til debattskapende virksomhet, primært i tilknytning til ordet. I egen regi deler stiftelsen videre ut priser og studentstipender samt avholder konferanser og seminarer. Blant de faste årlige begivenhetene er utdelingen av Fritt Ords pris omkring frigjøringsdagen i mai. Prisen er institusjonens høyeste utmerkelse, og består av kroner og en statuett signert Nils Aas. I år gikk prisen til frilansjournalist Anders Sømme Hammer for hans uavhengige og kritiske dekning av krigen i Afghanistan. Enkelte år har Fritt Ords Pris i større grad enn ellers bidratt til å utløse skarp debatt, noe pristildelingen til Nina Karin Monsen i 2009 er et godt eksempel på. Fritt Ord deler også ut Fritt Ords Honnør, en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Honnøren tildeles når noen fortjener den, uten begrensninger i antall. feltene menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokratiutvikling. I 2006 tok Fritt Ord initiativ til å etablere Litteraturhuset i Oslo. Huset i den gamle lærerskolens lokaler i Wergelandsveien åpnet høsten 2007 og er stiftelsens største enkeltprosjekt noensinne. Litteraturhuset var det første i sitt slag i Norge og springer ut av en europeisk tradisjon med Tyskland som kjerneområde. Det er gledelig at dette har ansporet til liknende initiativ i flere norske byer, så som Fredrikstad, Bergen, Trondheim, Tromsø, Skien og Odda. Etableringen av Litteraturhuset har også bidratt til en fruktbar debatt omkring revitalisering av beslektede offentlige institusjoner som bibliotek og kulturhus. I dag er Litteraturhuset i Oslo det største i Europa med et bredt utbud av arrangementer og over besøkende i året. I 2006 bidro Fritt Ord med midler til Nobels Fredssenters store ytringsfrihetsutstilling rettet mot ungdom. Med utgangspunkt i dette stoffet har vi lenge ønsket å utvikle en nettportal særlig beregnet på skoleungdom og studenter, med fokus på hele bredden av ytringsfrihetsspørsmål og debatt i Norge og internasjonalt. Dette arbeidet er blitt aktualisert av tragediene 22. juli 2011, og vil bli prioritert i tiden som kommer. Terroranslagene i sommer kommer åpenbart til å få en rekke konsekvenser for diskusjonen om ytringsfriheten og dens begrensninger, ikke minst i tilknytning til nye medier. Hva er god debattkultur? Bør det kreves at blogginnlegg og kommentarspalter publiseres under fullt navn, og er tiden moden for mer aktiv redigering av nettdebatter og et klarere redaktøransvar? Skal hatefull omtale av andre mennesker være straffbart eller overvåkes? Et sentralt punkt er hva skolene kan gjøre for å bygge opp holdninger og bidra til verdibevissthet. Hvordan kan vi hjelpe de unge til utvikle en sunn og kritisk tilnærming til nettbruk og søken etter seriøs kunnskap? Fritt Ords bidrag deles inn i fire hovedkategorier: medier og demokrati, informasjon og offentlig debatt, kunst og kultur samt stipend og undervisning. Innenfor det sistnevnte feltet er Ungdomskonkurransen Fritt Ord en viktig årlig begivenhet. I samarbeid med Proscientia (Forskningsrådet) og Konkurransen Unge Forskere inviterer stiftelsen ungdom mellom 12 og 19 år til en essaykonkurranse om ytringsfrihet. I år var det Anna Rømcke Høiseth fra Frogn videregående skole som stakk av med den gjeveste prisen for oppgaven The Line Between Good and Evil. Fritt Ord bidrar også til å finansiere en årlig prosjektkonkurranse i historie i regi av Den norske historiske forening. Også denne konkurransen retter seg mot ungdomsskolen og den videregående skolen. Fritt Ord har dessuten et mangeårig samarbeid med en rekke universiteter og høyskoler over hele Norge om utdelingen av studentstipender. Disse er myntet på studenter som arbeider med masteroppgaver og dokumentarfilmer innenfor 22. juli og Fritt Ords prosjektstøtte Fritt Ord har øremerket inntil 15 millioner kroner i prosjektstøtte til enkeltpersoner og grupper blant unge opp til 30 år som kan belyse og problematisere det som skjedde 22. juli. 15. august var styret i Fritt Ord samlet til ekstraordinært møte for å reflektere over tragediene 22. juli. I lys av stiftelsens vedtektsfestede fokus på ytringsfriheten og ytringsfrihetens vilkår i det norske samfunnet ønsker stiftelsen å sette av særlige midler til prosjekter som i ulike medieformer kan bidra til kunnskap og bredere debatt omkring terroranslagene og de menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser av disse. Stiftelsen vil vie ekstra oppmerksomhet til alle initiativer knyttet til dette, men med særlig fokus på tiltak i regi av unge mennesker. Intensjonen er å legge mulighetene til rette for å utvikle meningsfulle prosjekter som kan få en videre betydning også for flere enn opphavspersonene. En rekke formidlingskanaler kan være aktuelle, for eksempel undervisningsmateriell, seminarer, utstillinger, nettsider, filmer og bøker. De unge må selv stå som søkere, men prosjektarbeidet kan gjerne foregå i samarbeid med lærere, skoler, bibliotek m.v. Fritt Ord tror at skolene kan bli viktige aktører i dette arbeidet, og at de også kan dra nytte av tilbudet om ekstra finansiering. Søknader vil bli behandlet i puljer utover høsten. Fritt Ord er åpne for råd, synspunkter og spørsmål som knytter seg til utlysningen. Lektorbladet 04/

12 TEMA: YTRINGSFRIHET Harald Eia er komiker, tekstforfatter og skuespiller. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo med sosiologi som hovedfag. Eia har blant annet gjort en rekke tvproduksjoner, og har også vært med i flere norske filmer. I 2010 startet han tv-produksjonsselskapet Funkenhauser Productions sammen med Bård Tufte Johansen og Lars Hognestad. I 2010 fikk han Fritt Ords Honnør for programserien Hjernevask. (Alle foto: Jo Bentdal) Eia sant å si Harald Eia mener alle har godt av å få testet egne hypoteser og overbevisninger gjennom motargumenter. Selv har han blitt mye mindre skråsikker. Tekst Marit Kleppe Egge Mange akademikere og forskere har sine favoritt-teorier som de holder fast ved uansett. Jeg kjenner at jeg har mye av dette i meg, jeg også. Som nyutdannet samfunnsviter var jeg rimelig overbevist over at egne hypoteser alltid holdt vann, sier Harald Eia. Eia, som har hovedfag i sosiologi, mener det er komikeryrket som har gjort ham mer pragmatisk. Jeg kan ikke bestemme hva folk vil like. Det er liten vits i å tviholde på noe som jeg selv mener bør være morsomt, hvis det ikke oppleves slik av andre. Behovet for å ri prinsipper er blitt mindre, og jeg 12 Lektorbladet 04/2011

13 TEMA: YTRINGSFRIHET er blitt flinkere til å tenke at ok, kanskje jeg bør se på det en gang til, hm kanskje har jeg ikke alltid rett. Men selvsagt er det skikkelig ubehagelig når ens egen overbevisning får motstand, sier Eia. Honnør av Fritt Ord Ubehagelig er en mild beskrivelse av hvordan mange opplevde Harald Eias tvserie Hjernevask, som ble sendt i NRK våren Programserien skapte strie debatter, sinne og sårhet men også mye begeistring. I etterkant fikk Harald Eia Fritt Ords Honnør for å ha utløst en av de heftigste debatter om forskning i nyere tid, som det heter i stiftelsens begrunnelse. Vi ønsket å lage debatt om forholdet mellom arv og miljø, men serien skulle Som nyutdannet samfunnsviter var jeg rimelig overbevist over at egne hypoteser alltid holdt vann. egentlig handle om uskyldigheter og biologiske kuriositeter, som hvorfor menn har brystvorter og sånt. Motsetningene mellom forskergruppene var imidlertid mye hardere enn jeg hadde forestilt meg, og det ga nok serien et mer aggressivt preg enn planlagt. Det er ikke hyggelig at noen fikk ødelagt nattesøvnen sin. Samtidig liker jeg jo et visst element av uro, sier Eia. Å sette konkurrerende teorier opp mot hverandre er et klassisk fortellergrep så vel i krimbøker som i tv-serier. Mange reagerte imidlertid hissig og høylytt på hvordan Hjernevask presenterte de ulike forskermiljøene. Programserien ble blant annet klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha brutt saklighetskrav og forvrengt innholdet gjennom kryssklipping. Ytringsfrihet må ha en selvregulering som handler om empati. Vi ble frikjent i PFU, men det forteller i grunnen bare at en ikke har brutt regler eller gjort noe galt i så måte. Derfor ble jeg veldig glad for Fritt Ord-prisen. Det er en anerkjennelse som forteller at vi har gjort noe bra også, forteller Eia. Har det skjedd noen endringer i etterkant? Jeg vet ikke. Men jeg har hørt fra noen på Blindern som mener det har blitt lov å stille flere spørsmål. Hvor like kan vi bli? Etter Hjernevask er frasen Født sånn eller blitt sånn blitt en standard referanse. Eia kunne godt tenke seg at flere utdanningsforskere og skolepolitikere boret mer i dette. Vi er veldig opptatt av ulikhetene som gjendannes i skolen, og hva som skal gjøres for å unngå dette. Men hva med det faktum at barna kommer til skolen med ulikheter at mange av forskjellene er medfødte? Det speiles nesten aldri i utdanningsforskningen eller blant utdanningsjournalister. Når jeg hører og leser intervjuer tenker jeg ofte: Å, kom igjen Still spørsmålet, da! En skal selvsagt passe seg for at ulikheter blir selvoppfyllende profetier, at jeg er jo født sånn, så da kan jeg jo ikke noe for det. Likevel må en av og til stille de enkle spørsmålene for å komme fram til de beste løsningene, sier Eia. Eia liker de enkle spørsmålene, men også de kompliserte og underfundige. Han vil gjerne gjøre flere produksjoner knyttet til kunnskap og vitenskap. Jeg har gått ut og inn av mange forskjellige typer jobber, fra smalt drama á la Ut i vår hage til brede produksjoner som Team Antonsen. Jeg prøver hele tiden å tenke hva passer jeg til nå? Før var jeg en tynn, søt, nerd, og jeg følte at jeg kunne sitte på bakerste benk og slenge litt med leppa. Nå kan jeg ikke gjøre det i like stor grad. Jeg er større og eldre og vet ikke om jeg lenger passer til å hoppe rundt i kjoler og være bajas, sier Eia. Empati som selvregulering Ved overrekkelsen av prisen understreket Fritt Ords styremedlem Grete Brochmann at det er ikke nok å lage bråk! Hun roste programmet for å utfordre etablerte tenkemåter, være nyskapende og åpne opp for viktige diskusjoner. Om Eias program var en kamp om tolkningsformler og forklaringsmakt, utløste det også motmakt: Hjernevask fremprovoserte en rekke gode, kritiske angrep på programmet, der samfunnsvitere måtte stå opp for fagene og skjerpe de analytiske redskapene, sa Brockhmann ifølge nettsiden frittord.no. Målet er ikke å bråke bare for bråkets skyld. Det gjaldt for Hjernevask, og det gjelder også for tekstene jeg skriver som komiker. Men jeg vil pirke borti ting og røre ved absolutte sannheter. På den ene siden tenker jeg er det virkelig verdt å si og gjøre dette. På den andre siden blir jeg veldig ertelysten av at vi nordmenn er så hårsåre. Så forsøker jeg å lete fram en god balanse mellom relevanseelementer og støyelementer. Er rammene for ytringsfrihet annerledes når det dreier seg om komedie? Jeg opplever ikke at jeg har noe juss som holder meg igjen som komiker. Publikum er stort sett veldig moralske mennesker. De vil ikke at vi skal være for stygge eller for ufølsomme, og det forholder vi oss til. Ytringsfrihet må ha en selvregulering som handler om empati. Jeg opplever at det begrenser oss lenge før vi stanger i taket når det gjelder ytringsfriheten, sier Eia. Lektorbladet 04/

14 TEMA: YTRINGSFRIHET (Illustrasjonsfoto: Istockphoto.com) Kulturkritikk Når kulturjournalistikk blir kultur, og journalisten blir kulturformidler, mister man noe av uavhengigheten som er en av bærebjelkene i all journalistikk, mener journalist og skribent Veslemøy Østrem, som har undersøkt kulturjournalistikken i 19 norske aviser. Tekst Marit Kleppe Egge Østrem har mangeårig erfaring fra mediebransjen som avis- og magasinjournalist. I en kronikk i Dagsavisen i vår presenterte hun resultatet av en kartlegging hun har gjort av 19 avisers kulturdekning en tilfeldig valgt uke til sammen 457 artikler. Her fant hun at 72 prosent av artiklene hadde som mål å formidle aktuelle estetiske produkter som forhåndsomtaler (63 prosent) eller som featurereportasjer. 28 prosent av artiklene kunne defineres som nyhetsartikler, og nyhetsfokuset var mye tydeligere i riksavisene enn i lokalavisene. Selv om det er en uttalt visjon i kulturredaksjonene at kritiske nyheter skal prioriteres, er det de produktorienterte artiklene som dominerer. Jeg skulle ønske det fantes en mye tydeligere kritisk nerve i norsk kulturjournalistikk, kommenterer Østrem. Hun så gjerne at flere tenkte slik som en av hennes informanter, som ga følgende karakteristikk av sin rolle som kulturjournalist: Jeg bruker min entusiasme for kultur sammen med en velutviklet kritisk sans. For meg handler dette om å ta kulturen på like stort alvor som andre felt i samfunnet. Et krevende ideal? Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) deler hvert år ut flere priser til journalister og redaksjoner. En gjennomgang av alle pris- og diplomvinnere i SKUPs 20-årige historie viser at kul- 14 Lektorbladet 04/2011

15 TEMA: YTRINGSFRIHET turredaksjonene mer eller mindre glimrer med sitt fravær. Dette var utgangspunktet for Østrems undersøkelse. I etterkant har hun fått mange reaksjoner på kronikken sin. Enkelte redaktører og journalister kjenner seg godt igjen i det jeg påpeker, nemlig at det er for lite kritisk nyhetsjournalistikk innen kulturfeltet. Mange bekrefter at de ønsker å jobbe med en større bredde innenfor kulturjournalistikken, men at hverdagen er tøff og at idealene ikke alltid kommer ut i spaltene, sier Østrem. Flere har poengtert at én uke er for kort tid til å konkludere om hver enkelt avis. Enkelte medier som fikk kritikk, har også sagt at de ønsker en kulturjournalistikk der de produktorienterte artiklene dominerer. De mener at leserne ønsker det sterke fokuset på aktuell kultur, og at det er dette som gjør avisens kulturstoff levende og aktuelt, forteller Østrem. Hun forteller at hun fra kulturfolk har fått mange kommentarer som Ja, kulturjournalistikken nå for tida er veldig dårlig, men at denne kritikken gjerne handler om at man ønsker seg et sterkere fokus på eget kulturfelt. Ofte etterlyses det en bedre dekning av smal kultur. Slik jeg ser det, er ikke dette hovedproblemet. Jeg mener kulturjournalistikken blir dårlig når den befinner seg helt inne på kulturens banehalvdel, og ikke lenger handler om journalistikk, men i overveiende grad om kulturformidling selv om grensene her selvsagt er glidende mellom de to feltene, kommenterer Østrem. Mest om musikk Østrem mener det er en utfordring at man innen kulturfeltet ikke har tradisjon for å bli sett i kortene på visse områder. Av de nesten 500 artiklene som er analysert, handlet kun sju prosent av sakene om strukturelle, politiske og økonomiske forhold innen kulturen. Når man vet at kulturfeltet er i sterk vekst, er det skuffende at ikke flere analyserer makt og prosesser i kulturlivet, sier Østrem, som også har undersøkt hvilke kulturfelt som dekkes mest, og hvilke kilder som dominerer. Musikk får mest oppmerksomhet, mens litteratur kommer på en god andreplass. Kjønnsfordelingen er skjev, mennene dominerer og av dem er artistene og arrangørene blant de mest brukte kildene, forteller hun. Har vridd fokuset I sin undersøkelse trekker Østrem fram Aftenposten som et eksempel på en avis som ofte lykkes med å lage god, nyhetspreget kulturjournalistikk. Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, kan bekrefte at avisen de siste årene har vridd fokuset stadig mer over fra produkter og lanseringer til å se nærmere på kulturlivets prosesser. Blant annet gjelder dette kulturpolitikk, som har vært et underdekket område i norsk kulturjournalistikk tidligere. Vi utøver en viktig del av vår kritiske kulturjournalistikk gjennom nyheter og reportasjer der vi selv setter dagsordener. En av måtene vi får dette til på, er ved å følge de store institusjonene tett og ved å ha spesielt gode nettverk i de fleste deler av kultur- og kunnskapslivet. Vi har også begynt med å la enkeltjournalister jobbe over lengre tid med krevende saker. Dette har gitt resultater, sier Åmås. Han mener at en i 2011 møter mindre av den gammeldagse, tradisjonelle oppfatningen av kulturjournalistikk, der mange journalister identifiserer seg mer med kulturaktørene enn med mediene og har som hovedmål å spre det glade budskap. Vi er profesjonelle journalister. Som medier er vi selvsagt også aktører som påvirker et felt, men ikke på vegne av kulturlivet selv. Kulturaktørene sier de ønsker kritisk journalistikk, men det viser seg aldri å være tilfelle når journalistikken gjelder dem selv. Jeg mener vi har mange saker som gransker kulturlivet og prosessene der, men det bør absolutt bli flere! Ulikt syn på anmeldelser Den vurderende kulturjournalistikken som anmeldelser og kommentarer har ikke blitt analysert i Østrems undersøkelse. Det kan gjerne sies å være en svakhet ved kartleggingen ettersom mange redaksjoner bruker halvparten av spalteplassen på kritikker og kommentarer. Enkelte av kulturjournalistene jeg har snakket med, mener at det er nettopp i kritikkene de utøver sin kritiske journalistikk. Jeg mener imidlertid at anmeldelser først og fremst er en del av avisens guide overfor leserne, og at de i mange medier ikke kan karakteriseres som kritisk journalistikk. Men i utgangspunktet er anmeldelsene utelatt fra undersøkelsen fordi jeg måtte snevre inn analysematerialet, sier Østrem. Åmås deler ikke Østrems oppfatning. Han mener anmeldelser, og kommentarer, nettopp er noe av det som virkelig gjør kulturjournalistikken til kritisk virksomhet. Ikke i noen del av mediene er meningsartiklene på denne måten så viktige og sentrale som nettopp i kulturjournalistikken. Vi viser selvstendighet og kritisk vurdering, både i anmeldelsene og gjennom det lille utvalget som vi velger ut for anmeldelse og kommentarer. Det er en selvfølge at anmelderiet tar utgangspunkt i produkter og hendelser. Kulturlivet er jo også nettopp det, og det kan vi ikke se bort fra, mener Aftenposten-redaktøren. Lektorbladet 04/

16 TEMA: YTRINGSFRIHET En viktig debatt I fjor høst pågikk det en heftig debatt om kvaliteten på PPU-studiet (praktisk pedagogisk utdanning) ved Universitetet i Oslo. Hva har skjedd, og hvordan oppleves debatten nå ett år etter? Tekst Wenche Bakkebråten Rasen Debatten startet høsten 2010 med flere kritiske kommentarer i studentavisa Universitas. Flere studenter uttrykte en sterk misnøye med innholdet i PPU, først og fremst fordi de opplevde at det var lite samsvar mellom utdanningen og den virkelighetene studentene møtte ute i skolene. Studentene kritiserte også etter hvert måten de opplevde at de ansvarlige ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) møtte kritikken på. Eivind Solfjell, student og styremedlem i Lektorprogrammets programutvalg (LPU), deltok aktivt i debatten. I etterkant karakteriserer han den som veldig ubehagelig. Noe av det verste med debatten var de anonyme debattantene som kastet seg ut i den med alt sitt agg. De så nok dette som en sjanse til å ta ILS skikkelig, noe som ødela for flere av mine medstudenters forsøk på å delta med moderate og nyanserte synspunkter. Samtidig opplevde jeg flere av reaksjonene fra ILS som provoserende, dobbeltkommuniserende og lite konstruktive. For eksempel ble det sagt at majoriteten av studentene er fornøyde, med henvisning til studentevalueringer, samtidig som alt skulle endres og bli bedre, med henvisning til for eksempel det fremtidige PUPILS-prosjektet og opprettelsen av Universitetsskoler. Dette opplevde jeg som dobbeltkommunikasjon, sier Solfjell. Vanskelig å være kritiske Da debatten var på sitt heteste, skrev Solfjell et innlegg i Universitas der han blant annet påsto at studenter var skremt til taushet og at mange ILS-ere takler kritikk på en dårlig måte. Hadde ILS vært ansvarlig for å lage en fantastisk god NYTT SEMESTER: Institutt for skoleforskning og utdanning, som er en del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitet i Oslo, er ansvarlig for den praktisk-pedagogiske utdanningen for studenter som følger det femårige lektorprogrammet. lærerutdanning, kunne jo den enkelte ILSer møtt slik kritikk med hevet hode. (...) Nå virker det som man innerst inne er klar over at produktet rett og slett ikke holder mål, men at det er litt vondt å erkjenne. Utgangspunktet mitt var erfaringer som jeg som menig student, og som styremedlem i LPU, gjorde særlig i løpet av fjoråret. Ved flere anledninger kom det studenter til meg/oss som sa at jeg er misfornøyd med dette og dette, men ikke si til noen at jeg har sagt det. Jeg tror fortsatt at det i hovedsak, men ikke utelukkende, er uheldige organisatoriske forhold som har skapt denne holdningen blant studentene, sier Solfjell, som tror problemet i stor grad bunner i at studentene på PPU blir vurdert av de samme menneskene som er ansvarlige for utdannelsen. For eksempel opplever mange at det er svært vanskelig å være kritiske til undervisningen i fagdidaktikk, fordi sluttkarakteren på PPU delvis bestemmes av karakterer på fagdidaktiske oppgaver, som blir satt av fagdidaktikeren din. ILS vurderer også praksis i samarbeid med veileder på praksisskolen. I og med at denne vurderingen de facto bestemmer om du skal få 16 Lektorbladet 04/2011

17 TEMA: YTRINGSFRIHET utdannelsen din eller ikke, oppleves det av mange å være en høy terskel for å komme med kritikk mot de samme personene som utfører vurderingen, mener Solfjell. Stor avstand Solfjell har erfart at studentene ofte har mange gode refleksjoner rundt sin studiehverdag, men at de i liten grad blir inviterte med til å utforme studiet sitt. Jeg tror det er et ekstra problem at det er et så stort system, så stor avstand mellom studenter og ansatte, og at den enkelte student føler seg liten i møtet med alt dette. Det er lett for den enkelte å tenke at hvorfor skal min idé eller erfaring være viktig eller interessant, jeg er jo bare én av tusen. Jeg mener at det er viktig at studentene, og ikke bare noen få engasjerte i et fagutvalg, preger utformingen av utdanningen og blir aktivt invitert til å delta i dette. Per i dag opplever jeg ikke at det skjer, forteller Solfjell. Positive tendenser Har debatten roet seg? Ja, definitivt. Det som skjedde i fjor høst, tror jeg var noe i nærheten av en perfekt storm, hvor både intensitetsnivået, lengden i tid, kombinasjonen av aktører, medieoppmerksomheten, og kompleksiteten i selve saken, var noe unikt, mener Solfjell. Han håper debatten kan ha hatt en positiv effekt for innholdet i PPU-studiet, selv om han foreløpig ikke har merket store endringer. Jeg opplever at både instituttet og fakultetet gikk inn i dette med holdningen om at det alltid har vært stor nok takhøyde for kritiske tilbakemeldinger. I ettertid har jeg likevel opplevd mye mer snakk om faglige forbedringer, som også vi i LPU har blitt invitert til å delta i utformingen av. Foreløpig er ikke noe av dette satt i verk, men vi har fortsatt stor tro på at ting skal skje, selv om det er frustrerende når ting tar mye tid, sier Solfjell. MANGE MENINGER: Det kom fram mange meninger om PPU-studiet under debatten i fjor høst. Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, kommenterte saken i media flere ganger, og i fjor høst trykket Lektorbladet dette innlegget fra lektorstudent Mari Bjørnsdotter Vinjar. Ønsker å videreutvikle utdanningen Instituttleder ved ILS Sølvi Lillejord har måttet besvare mye at kritikken fra studentene. Hun var overrasket over de krasse tilbakemeldingene, men understreker at kritikken er blitt tatt på alvor. Hvordan opplevde du debatten i fjor høst og vinter, hvor PPU møtte sterk kritikk fra enkelte studenter? Det er alltid ubehagelig å bli utsatt for sterk kritikk. Denne kritikken var overraskende fordi den ikke samsvarte med våre evalueringer, som sier at majoriteten av studentene faktisk er rimelig fornøyde med studietilbudet. Det er få studieprogram som er så gjennomevaluerte som PPU ved UiO. Ifølge våre tall er en liten prosentandel av studentene i kategorien svært misfornøyde, men slik er det trolig ved flere studier. Hvordan har ILS forholdt seg til de kritiske tilbakemeldingene? Vi arbeider kontinuerlig med all kritikk vi mottar og tar den opp i relevante fora. Vi har et godt samarbeid med studentrepresentantene, som hele tiden deltar konstruktivt i fagutvikling og forbedring av studietilbudet. Er det planlagt noen konkrete endringer? Basert på en rapport som lektorstudentenes fagutvalg leverte i januar 2010 ble det satt i gang et arbeid for å legge om PPU innenfor eksisterende økonomiske rammer. En arbeidsgruppe har levert forslag til en temabasert modell, PUPILS, som skal gjøre lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo forskningsbasert, mer fleksibel, bedre integrert og mer internasjonalt orientert. Vi venter dessuten at reformen av lærerutdanningene for 8. til 13. trinn vil gi et løft både for PPU og de integrerte lærerutdanningene. Mens studieplassene for andre profesjonsstudier, for eksempel veterinær, film- og fjernsynsutdanning og tannlege, finansieres i kategori A ( ), er studieplassene på PPU og integrert lektorutdanning i kategori D ( ) eller lavere. Vi ønsker å utvikle lærerutdanningen til en profesjonsutdanning i tråd med intensjonene i Stortingsmelding nr. 11 Læreren rollen og utdanningen, men en forutsetning for å klare dette er at finansieringen bringes på linje med det de andre profesjonsutdanningene får. Både forskning, evalueringer og erfaring viser at studentene vil ha en profesjonspreget lærerutdanning med tettere oppfølging både på studiestedet og i praksisperiodene. Lektorbladet 04/

18 TEMA: YTRINGSFRIHET Den offentlige stemmen Ideen sprang ut av en satsing på ytringsfrihetsspørsmål ved Universitetet i Bergen. Nå har Vox Publica eksistert i fem år som et allment orientert nettmagasin. Vi håper å bli enda mer brukt som kunnskapsressurs, blant annet av lærere og elever i videregående skole, sier redaktør og universitetslektor Olav Anders Øvrebø. Tekst Marit Kleppe Egge I 2006 fikk Jostein Gripsrud, daværende instituttleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, ideen om et nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet. Fritt Ord bidro med oppstartsfinansiering. Nå har Vox Publica, som betyr den offentlige stemmen, om lag 6000 unike brukere hver måned. Det er ikke så verst, men vi synes likevel at langt flere burde ha visst om oss. Det er fremdeles et uløst problem at alternative, små innholdsprodusenter på nett forblir usynlige for de fleste, sier redaktør Olav Anders Øvrebø, som er spesielt interessert i mer kontakt med lærere og elever på videregående skole. Vi ønsker å være en kunnskapsressurs, og er også åpne for konkrete samarbeidsprosjekter. Det er bare å komme med forslag, oppfordrer redaktør Øvrebø, som er utdannet medieviter, har lang erfaring som journalist og redaktør og er universitetslektor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap i Bergen. Han har vært redaktør i Vox Publica siden oppstarten. Temaer etter 22. juli I Vox Publica er det redaksjonelle stoffet knyttet til flere hovedtemaer. Vi har en veldig liten redaksjon, og det er umulig for oss å dekke temaområdene våre bredt og kontinuerlig. Derfor har vi valgt å konsentrere mesteparten av ressursene om ett eller noen få hovedtemaer hvert halvår. På den måten kan vi bidra 18 Lektorbladet 04/2011

19 TEMA: YTRINGSFRIHET med noe substansielt til en aktuell debatt, og øke sjansene for at det vi gjør, blir lagt merke til, sier Øvrebø. Det siste året har analyse- og debattstoff om medie- og pressestøtte vært hovedsatsingen til Vox Publica. De har også hatt en serie om forskere og fagfolks forhold til Wikipedia, en åpen netthøring om NRKs rolle og en serie om pressefrihet i Russland. I månedene som kommer, vil magasinet sette søkelyset på ungdom og politisk engasjement. I tiden etter terrorangrepet 22. juli har de politiske partiene opplevd økt tilstrømning av medlemmer, men vil dette vedvare? Hva engasjerer ungdom politisk? Hvordan påvirkes neste generasjons politikere av å ha blitt offer for målrettet terrorvirksomhet? Dette er blant spørsmålene som vil bli tatt opp, forteller Øvrebø. Ønsker mer kontakt med skolene Vox Publica gis ut av et mediefaglig institutt og har dermed god tilgang på medieforskningsmiljøer, men nettmagasinet ønsker også å behandle demokrati- og ytringsfrihetsemner som ikke primært har med medienes rolle å gjøre. For eksempel vil vi framover ha mer Vi håper å bli enda mer brukt som kunnskapsressurs, blant annet av lærere og elever i videregående skole. stoff om klimaendringer, klimaforskning og samfunnsdebatten om dette. Og vi vil også gjerne ha mer kontakt med skoler, særlig videregående skoler, sier Øvrebø. Redaksjonen hører stadig om enkeltsaker der ansattes ytringsfrihet forsøkes innskrenket. Faktisk tyder en del på at dette er Redaktør for nettstedet Vox Publica, Olav Anders Øvrebø. (Foto: privat) et større problem i offentlig sektor enn i private virksomheter. Det har til og med vært eksempler på at ledende ansatte har fått munnkurv på sitt eget fagfelt. I den grad dette er representativt, går utviklingen i gal retning. Enhver virksomhet bør se seg tjent med å skape en åpen ytringskultur, mener Vox Publica-redaktøren. Ytringskultur i endring Etter 22. juli har debatten om ekstreme ytringer i offentligheten vært intens. Det viser seg at gjerningsmannen er tilhenger av konspirasjonsteorier om innvandring og islam. Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke den norske ytringskulturen. Noen mener de mest ekstreme tankene må tas opp til debatt, mens andre tror dette bare fungerer som markedsføring av dem. Dette er en viktig og kompleks diskusjon som vi også vil forholde oss til i Vox Publica, sier Øvrebø. Han mener et nettmagasin som Vox Publica bør ha en viktig rolle i en tid med ekstremt hurtige og dyptgripende endringer i medielandskapet. Vi skal bedrive en slags deltakende refleksjon, altså analysere og reflektere over utviklingen samtidig som vi deltar ved å prøve ut nye sjangrer og verktøy i praksis. Analyse og kritikk av nettsjangrer og sosiale medier treffer som regel bedre når den kommer innenfra. Denne typen kritisk refleksjon tror jeg vi kan gjøre på en annen måte enn de kommersielle mediene, sier Øvrebø. Lektorbladet 04/

20 AKTUELT Forsker på uro Sett pultene på rekker og vær på plass i klasserommet når timen begynner, er noen av professor Niels Egelunds kjepphester for å bekjempe uro i undervisningen. Forskerinstituttet som Egelund leder, setter dette skoleåret igang et forskningsprosjekt i femti danske skoleklasser for å teste hvordan god klasseledelse påvirker læringsutbyttet, blant annet gjennom å skape arbeidsro for elevene. Tekst Marit Kleppe Egge I PISA- undersøkelsene har vi flere ganger kunnet se at Danmark og også Norge er blant de landene som er mest utsatt når det gjelder uro i klasserommet. Nå mener jeg imidlertid vi er i ferd med å se en holdningsendring, sier Niels Egelund. Allerede i 1996 gjennomførte han en stor undersøkelse om uro i grunnskolen i Danmark. Da jeg i 1996 skrev artikkelen Ledelse i klasserommet, der jeg blant annet pekte på behovet for at læreren tar styringen, var det et fåtall som leste den og de som leste den, gjorde nærmest narr av det jeg skrev. Nå opplever jeg at god klasseromsledelse, og ro i klasserommet, har topp prioritet i skolen, og etter hvert også hos skolepolitikere, sier Egelund. Ødelegger for læring Egelund, som har ledet den danske delen av PISA-undersøkelsen fra 2004, er professor i spesialpedaogikk og direktør for Senter for strategisk utdannelsesforskning ved Universitetet i Århus. Senteret har fått bevilget seks millioner kroner av den danske stat for å forske mer på klasseromsledelse, med særlig vekt på sammenhengen mellom lærerens kompetanse og evne til å ta styringen. Resultatene ventes å være klare i Professor John Hattie presenterte i 2008 en metaanalyse som viser at det kan skille opp til to læringsår mellom elever som har et rolig arbeidsklima, og elever som sitter i klasser med mye bråk LANG ERFARING: Niels Egelund har lang erfaring med pedagogisk forskning. Nå er han blant annet i gang med et forskningsarbeid med tittelen Lærerkompetencer i klasseromsledelse. (Foto: privat) og uro. Uro gir altså skremmende utslag på læringsutbyttet, understreker Egelund. Krever tydelige skoleledere Egelund har arbeidet med disse problemstillingene gjennom mange år, blant annet i tett samarbeid de norske pedagogikkprofessorene Thomas Nordahl og Peder Haug. Han har flere gode råd å komme med til skoleledere og lærere som ønsker å komme uroproblematikken til livs. Undersøkelser viser at de skolene som sliter med mye uro, ofte også mangler en god og tydelig skoleledelse som er villig til å sette klare regler og normer for adferd ved skolen. Hver skole bør ha en felles plan for bekjempelse av uro i undervisningen så elevene ikke blir forvirret over 20 Lektorbladet 04/2011

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg?

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Bibliotekarforbundet - tillitsvalgtkonferansen 2015 Sissel C. Trygstad 17.11.2015 Presentasjon 2 Myter

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune AN, onsdag 21.august 2013 Åpent brev til komite for levekår i Bodø kommune v/ leder Else Marie Torp. Under overskriften en trygg og verdig alderdom har stortingskandidat

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Lærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning

Lærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning Lærerutdanning for 8-13 Krevende praksisnær forskende lærerutdanning Ved rådgiver Øyvind Johnson Felles rammeplanmøte 13/04-11 Radisson BLU Scandinavia Hotel Bakgrunn ny grunnskolelærerutdanning Hvilke

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer