NæringsRapport. Torskeoppdrett på høygear - side 24, 25, 26, 27. Partnerskap for Snøhvit i gang. Posten Norge, Nor Cargo og Norlines i full godskrig

Transkript

1 Torskeoppdrett på høygear - side 24, 25, 26, 27 NæringsRapport ISSN NR. 1, 2006 Partnerskap for Snøhvit i gang RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ Det sterke entreprenørmiljøet i Alta inngår samarbeidsavtaler med selskaper på Vestlandet, med henblikk på satsing offshore. NSI Hammerfest og Alta Logistics er eksempler på dette. På bildet Jack Fredriksen, som leder NSI Hammerfest fra Polarbasen. Side 10 Posten Norge, Nor Cargo og Norlines i full godskrig Svein Gleditsch la grunnlaget for børsnoterte Altinex, da han i 1987 startet Mercur Subsea Products i Harstad. Han poengterer at samarbeid mellom Nordnorske miljøer er av helt avgjørende betydning dersom en skal nå frem innen olje-og gassaktiviteten i nordområdene. Side 4, 5, 6, 7 og 8 Samferdselsminister Liv Signe Navarsete får problemer med Posten Norge. Posten fører godset over fra kjøl til vei, stikk i strid med regjeringens miljøpolitiske mål. Den vil heller ikke bruke hurtigrutens godskapasitet, mens departementet ellers støtter Hurtigruten med flere hundre millioner kroner i året. Side 14

2 2 HISTORIE Boken om Røssåga-anleggene: De som bygget vår velstand, - og betalte dyrt for det Boken, De som bygget vår velstand er fortellingen om menneskene som skapte Røssåga-anleggene i Rana og tilliggende deler av Helgeland. Det var et arbeid som tok til for nokså nøyaktig 50 år siden, da boken kom ut i fjor. Boken er ført i pennen av forfatter og journalist Anne Lene Lie, og er blitt et flott bokverk om de trofaste sliterne, som skapte ryggraden i etterkrigstidens industriutvikling i Norge. Men boken om De som bygget vår velstand er blitt atskillig mer enn en tradisjonell industrihistorie i sosialdemokratisk ånd, den er blitt mye mer. Selvsagt skildrer den, og dokumenterer slitet, rotet, hverdagen og festdagene på det som lenge var blant Norges største anleggsplasser. Ikke bare maskiner, men også hakke og spade. Vår visjon: Å bli en av de mest dynamiske og suksessfulle fiskeindustri bedrifter i Europa, med lave kostnader, høy kvalitet og høy servicegrad. Vårt konsept: Baseres på sterk integrasjon mellom fangst og produksjon noe som skaper forutsigbarhet for ansatte og våre kunder. 2 - NæringsRapport Nr Byggetradisjon, dyrket mark og historie gikk tapt. Og noen mistet alt. Kiste drapert i norsk flagg. Men fedrelandet lønnet sine falne dårlig. Ingen søndagsskole: Byggingen av Røssåga-anleggene var en hjørnestein i den industrielle og samfunnsmessige utviklingen av Nord-Norge. Men noen betalte også en høy pris for denne utviklingen Den forteller også om solidaritet og det motsatte. Den forteller om alt vi kan vente oss å finne når skapelsen av industrielle storverk skal skildres. Men fortsatt får vi mer enn vi ber om i boken, og vi er ikke fremmed for at dette også kom som en overraskelse også for forfatteren. For i boken fremkommer også fortellingene om de som mistet liv og helse under den langvarige anleggstiden. Og det er da vi oppdager et hårreisende paradoks: Røssåga-anleggene var resultatet av videreføringen av det beste i norsk sosialdemokratisk tradisjon. Fra elektrisk energi, produsert fra Røssåga, skulle det skaffes strøm til industri og alminnelig forsyning i de tusen hjem. Energien skulle skape arbeid for tusener, og dermed også velstand og trygghet, samt en uendelig forbedret hverdag for en hel befolkning i hjertet av Norge. Den gjorde også det. Men under anleggsarbeidet omkom 11 mann, og mange andre ble farlig kvestet under arbeidet. Paradokset er den ganske utrolige mangelen på empati og velvilje fra Statens side overfor de familiene som ble rammet. Og det fra systemer som til de grader var detaljkontrollert og organisert av den samme sosialdemokratiske ledelse og ideologi, som gjennomsyret størstedelen av den norske offentlige forvaltning i minst tre ti-år etter krigen. Faktisk er fortellingene om kampen, som de etterlatte måtte føre for å selv en marginal kompensasjon for bortfall av ektefelle og forsørger er faktisk noen av bokens sterkeste, og mørkeste kapitler. Verken trygdeapparat, NVE eller i siste instans, Industridepartementet kan ikke annet enn å høste skam etter den behandlingen de etterlatte ble utsatt for. Forfatteren kan faktisk fortelle om ett tilfelle, som nærmest må anses som ganske uhyrlig og enestående i vår forvaltning, der barna etter en omkommet anleggsleder, 12 år etter forsørgers død fikk utbetalt kroner hver. Enken selv fikk ingen ting, til tross for at dette var hennes soleklare rett. Den dag i dag er denne regningen ikke gjort opp fra Statens side. Hvorfor vet ingen. Derimot kan boken bringe noen kostelige utdrag av korrespondanse fra det daværende Industridepartement, som i et sjelden anfall av selvkritikk og muligens i skam kan berette om en konsulent G, som ikke er i stand til å redegjøre for hvorfor han ikke foretok seg noe i sakens anledning. Han kan ikke selv gi noen fornuftig forklaring på forholdet. Står det i brevet, som også konstaterer at Arbeidslag fra Røssåga Best i fisk Det er vi gode på idag skal vi bli best på i morgen Havneveien 44, 9610 Rypefjord - Postboks 305, 9615 Hammerfest, Tlf: Fax: Våre medarbeidere: Har høy kompetanse og lang erfaring fra fiskeindustri. Vi er stolt over å ha medarbeidere fra mange nasjoner, som gir et spennende mangfold i vår bedriftskultur. Våre markeder: Befinner seg både innenfor og utenfor landets grenser, og sentral Europa og England anses som særlig viktige markeder for osas. dette er grov tjenesteforsømmelse. Dessverre får vi ikke vite hvilke disiplinære forføyninger konsulent G senere blir ilagt. Departementet klarte uansett ikke å gi enken full oppreisning. Dessverre er ikke dette den eneste urett samfunnet begår mot de som på en eller annen måte blir parter i utbyggingen av Røssåga. Det startet faktisk med grunneierne, som ble rammet når dammen skulle bygges, der mangelen på statlig rettferdighet og sjenerøsitet er temmelig påtakelig. Det fortsatte med reineierne, som verket møtte empati eller forståelse for sin eldgamle bruk av områdene som ble neddemmet. Og vi skal også få lære at verken Staten, som arbeidsgiver, eller arbeiderne selv var kommet særlig langt i forståelsen av at de kvinnelige anleggskokkene var en slags mennesker de også. Også på disse feltene er historiene fortalt usminket og brutalt ærlige. Anleggsplassene var så visst ingen søndagsskoler, men vi bør nok ikke glemme at dette ligger vel 50 år tilbake i tid, og atskillig lenger bak i mentalitet. Derfor gjør boken inntrykk, fordi den nettopp ikke er en ukritisk hyllest til byggingen av grunnmurer i vår velstand, men fordi den nakent og ubehagelig også skildrer de som måtte betale noe av regningen, gjennom personlig tragedie. Anne Lene Lie har skrevet en flott bok, som også utstyrmessig og i form av billedmateriale er blitt et viktig bidrag i forståelsen av, og kunnskapen om vår nære fortid. Og all ære til utgiveren, Statkraft, som har vist både romslighet og respekt for viktigheten av at også denne delen av vår historie krever dokumentasjon. Finn Bjørnar Hansen

3 LEDER 3 Kompromiss eller overkjørsel? Tylopoda, også kjent som kamel. Hyppig på menyen for norske SVere, selv om den desidert ikke er blant deres favorittmåltider. Må berede seg på et nytt tungt måltid: Finansminister og partileder i SV, Kristin Halvorsen må sluke ny kamel. Men alternativet er verre. Derfor vil tilhengerne av økt petroleumsaktivitet i nord få sin vilje denne gangen. Det sannsynlige er at det overhodet ikke vil bli lagt restriksjoner på noen arealer utenfor verken Nordland, Troms eller Finnmark, eller i Barentshavet. Unntatt i områder som alt er grundig undersøkt, og som uansett vil være uaktuelle for oljeeller gassleting. Den samlede forvaltningsplanen for nordområdene er bare uker unna, men nesten uansett innhold kan mye tyde på at vi går i mot en meget het politisk vår, der vår politiske venstreside og miljøverninteressene vil stå steilt mot tilhengerne av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Takket være Sametinget har vi allerede fått innsyn i et utkast til forvaltningsplanen, et utkast som var temmelig fri for de restriksjoner på petroleumsvirksomhet som både SV og miljøorganisasjonene har krevd. Ledende SV-ere var raske med å bedyre at dette kun var et første utkast, og langt fra det endelige dokument. Det tror vi gjerne, men vi tror også at det endelige dokumentet, som Stortinget vil bli forelagt, neppe vil avvike på vesentlige punkter fra det vi har fått lese. Det betyr rett og slett at SV må svelge en ny kamel, og for lang tid fremover vil ha et troverdighetsproblem i miljøpolitikken. Det vil også være en temmelig regulær overkjørsel av de svært høyrøstede miljøorganisasjonene, som Bellona, Miljø og Ungdom, Miljøvernforbundet og Norges Naturvernforbund, mens WWF Norge, som har signalisert større kompromissvilje kommer noe bedre ut. Det kan Jens Stoltenberg leve med, spørsmålet er om Kristin Halvorsen og hennes partigruppe på Stortinget kan leve like godt med et nytt tungt fordøyelig måltid. Dog har SVs partigruppe et vektig argument mot fundamentalistene i egen gruppe, nemlig at et overveldende flertall både i folket og på Stortinget faktisk vil støtte en sterk utvidelse av petroleumsvirksomheten i nord. Verken SV alene, eller i allianse med et fåtall SP-ere vil kunne stanse en slik utvikling, heller ikke ved å gå ut av regjeringen. Ifølge SVs toppledelse har allerede SV fått gjennomslag for mange av sine hjertesaker ved å sitte i regjering. Å trekke seg fra regjeringen, som en symbolhandling for å markere partiets standpunkt i miljøpolitikken, er neppe noe aktuelt alternativ, særlig når resultatet uansett vil gå SV i mot. Derfor vil SV i regjeringen protestere høylydt og muligens også tillate at deres mest ihuga miljøvernere i stortingsgruppen, Hallgeir Langeland og Heidi Sørensen bryter ut, under en eventuell avstemning i Stortinget. Noen tillitsvalgte vil også kunne forsvinne ut av partiet. Men hvilket alternativ har så de? Dessuten er fylkeslagene til SV i Nord-Norge sterkt splittet i synet på petroleumsaktiviteten. Et kompromissløst SV som satser deltagelsen i regjeringskoalisjonen på en åpenbart tapt miljøsak, vil sannsynligvis like gjerne kunne føre til en avskalling til Arbeiderpartiet i nord. Derfor vil SV forbli i regjeringen, foreta de rituelle botsøvelser, og toe sine hender. Mer vil knapt kunne skje. Muligens vil det også innebære konsekvenser for SVs oppslutning på landsbasis, men partiet vil kunne trøste seg med at det er tre og et halvt år til neste Storingsvalg. Partiet vil derfor kunne få rikelig tid til å profilere seg på andre områder. Og miljøorganisasjonene? De vil skrike høyt og lenge om politikernes forræderi, men faktum er jo at de faktisk ikke har andre allierte i det norske politiske miljø i regjering og på Stortinget enn SV. Rett nok får de også noen ganger støtte fra både Sp, Venstre og KrF, men det er og blir SV som blir deres mest konsekvente allierte i norsk politikk. De øvrige partiene, Arbeiderpartiet inkludert, ser sannsynligvis små problemer med å foreta en regulær overkjørsel over de mest høylydte miljøorganisasjonene. Det er ingen hemmelighet at det er temmelig stor irritasjon over mange urealistiske utspill og svært mange sterke ytringer fra miljøbevegelsen i mange av Stortingets partigrupper. Og truslene om sivil ulydighet er neppe noe mer enn trusler om symbolhandlinger fra miljøorganisasjonene. Det stopper knapt noen borerigger. Derfor vil tilhengerne av økt petroleumsaktivitet i nord få sin vilje denne gangen. Det sannsynlige er at det overhodet ikke vil bli lagt restriksjoner på noen arealer utenfor verken Nordland, Troms eller Finnmark, eller i Barentshavet. Unntatt i områder som alt er grundig undersøkt, og som uansett vil være uaktuelle for olje- eller gassleting. Pluss selvsagt visse kystnære arealer utenfor Lofoten og Vesterålen. Der vil det nok fortsatt bli visse restriksjoner. Derfor kaster Arvid Jensen og andre nordnorske næringslivsledere bort tiden med å krangle med representanter for miljøorganisasjonene. Deres engasjement er oftest bygget på tro, ikke kjensgjerninger. I deres verden er vår olje- og gassproduksjon umoralsk, vår rikdom forkastelig og helst ser de at Nord-Norge omdannes til et reservat, med økologisk jordbruk og reindrift der dette passer og der småsjarken driver juksafiske. Og tro dem ikke når de protesterer mot en slik fremstilling av deres ideologi, for deres alternativer er så enormt kostbare at de vil trenge mer enn ett oljefond for å kunne realisere dem. Ingen ting er dyrere enn kompromissløshet. Det er i hvert fall SV i ferd med å lære. INNHOLD NR : De som bygget vår velstand, og betalte dyrt for det.2 Kompromiss eller overkjørsel Skapte industrihistorie om å være gründer Her skal det skje mye Vår neste børsstjerne Noen fakta om oljeboring Brødrene Vassmyr i nøkkelroller Kjøl dere ned Full tenning Alta leder an Alle tror på videre utbygging Logistikk for olje og gass Stort behov for eiermiks i nord Posten, Nor Cargo og Nor Lines i godskrig Ny datasuksess Klart for gruseksport i mai Fra hånd til munn og fra munn til munn Kong Krabbe Selger levende krabbe Klart for kråkebollerogn Til kamp mot Kommisjonen Dobbelt så mye fiskemat Torskeoppdrett på høygear Hvorfor torskeoppdrett? Torgnes viser vei Fordoblet yngelproduksjon i år Nye Nofi-muligheter i Eidkjosen Nofi - Russland stadig viktigere Fyllinga en saga blott Pilotprosjekt på Stakkevollan Stadig mer søppel Fiskebørs utvider NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 INDUSTRI Svein Gleditsch, Nord-norges «Petter Smart»: Skapte industrihistorie I 1987 hadde Svein Gleditsch funnet fram til et helt nytt produkt som gjorde opprydding på havbunnen etter endt oljeboring langt enklere og rimeligere. For å selge det nye verktøyet etablerte han bedriften Mercur Subsea Products i Harstad. Gleditsch la med dette fundamentet for det som nå er Altinex ASA; et selskap det knyttes store forventninger til. Nå er Gleditsch engasjert i arbeid med å utvikle en helt ny boreteknikk; en teknikk han selv mener vil vekke stor oppsikt innen kort tid. Svein Gleditsch er opprinnelig fra Vestfold, og arbeidet sine første yrkesår som maskinsjef i handelsflåten. I 1973 ble han ansatt i offshorebransjen, da Wilhelmsen-rederiet skulle utprøve nye borerigger. Tidlig på 80-tallet var han teknisk sjef på en av disse riggene, som da befant seg i Harstad. Jeg ble fascinert av Nord-Norge. Siden har jeg vært her, og jeg betrakter meg i dag som nordlending, sier Gleditsch. Han fikk det til: Svein Gledtisch fant sin posisjon i markedet allerede i 1987, med Mercur Subsea, og la grunnlaget for industrihistorie med utgangsunkt i Harstad og Nord-norge. Faksimilen er fra NæringsRapport nr Nytt verktøy I løpet av årene hadde den unge, teknisk interesserte, Gleditsch sett at enkelte operasjoner innen offshoreaktivitet kunne utføres på enklere vis, og han begynte selv med å utvikle produkter som kunne bidra til dette. Det nye verktøyet som ble benyttet for kutting av foringsrør, forenklet opprydding på havbunnen etter boring. Metoden som ble patentert førte til stor tidsbesparelse; og dermed til en kostnadsreduksjon på rundt en halv million kroner for hvert hull det var boret i. Det ble dermed et attraktivt verktøy for de som boret etter olje, og det la grunnlaget for ei rask positiv utvikling av Mercur Subsea Products, fastslår Gleditsch. Kreativt miljø Rundt den nye teknologibedriften i Harstad utviklet det seg et betydelig ingeniørmiljø. Det var oppsving innen oljebransjen, og vi så de nye mulighetene. Kreativiteten blomstret, og vi utviklet stadig nye produkter som kunne forenkle og forbedre diverse arbeidsprosesser; noe som igjen medførte store økonomiske innsparinger. Mye av det som vi da utviklet er fortsatt i bruk innen bransjen, sier Gleditsch. Av viktige nøkkelpersoner fra den gang nevner han Geir Øverland, Roald Johansen, Tor Willy Paulsen, Eystein Krohn-Dale og Nikolai Nilsen.Han legger vekt på at alle i bedriften dro i samme retning, og alle bidro positivt på sine måter, slik at det egentlig er vanskelig å trekke frem enkeltindivider. Bedriften gikk med betydelige overskudd hvert år. I 1996 ble selskapet notert på SMB-listen ved Oslo Børs. Da var det rundt 30 ansatte i teknologibedriften i Harstad. Grunnleggeren: Svein Gleditsch la grunnlaget for Altinex, da han i 1987 startet Mercur Subsea Products i Harstad. Han mener at samarbeid mellom nordnorske miljøer er av helt avgjørende betydning dersom de skal nå fram innen olje- og gassaktiviteten i nordområdene. Oljeselskap -Allerede fra starten av hadde jeg en drøm om at dette skulle kunne bli til noe annet enn en vanlig verkstedsbedrift. Visjonen var allerede da å utvikle et selskap som selv kunne anvende sin teknologi. Offshorebransjen er ultrakonservativ, med en innebygget motstand mot å ta i bruk teknologi som kan true eksisterende posisjoner i bransjen. Målet var å ta i bruk vår nye patenterte teknologi for tynnhullsboring på mindre borefartøyer fra eget selskap, men vi hadde ikke mulighet til å skape den organisasjon og de rammer for øvrig som kunne resultere i dette. Det ble nødvendig å hente inn nøkkelpersoner fra bransjen med solid erfaring, og det måtte betydelig kapitaltilførsel til. Jeg er svært glad for at selskapet i tiden som har gått har lyktes. De som nå leder Altinex bygger opp selskapet sten for sten på den riktige måten. Den store tillit selskapet nå har, og de store forventninger som stilles til det, viser med all tydelighet at man har lyktes innen Altinex, mener Svein Gleditsch. Mercur Maritime Han er selv fortsatt aksjonær i selskapet, men ellers ikke aktiv. Inntil i fjor høst var Svein Gleditsch daglig leder for Mercur Maritime AS, en bedrift som de siste årene har arbeidet med å utvikle ny teknologi for miljøtiltak innen offshoreindustri. I fjor mottok bedriften Troms Venstre miljøpris for en teknologi som går ut på å fjerne karbondioksyd fra olje- og gassutslipp. Det var nødvendig med kapitalutvidelse og nytt eierskap dersom denne bedriften skulle kunne utvikles videre. Vi lyktes å få til dette i fjor høst, og jeg har tro på at de nye eierne vil utvikle Mercur Maritime videre på en positiv måte, sier Svein Gleditsch. Ny boreteknikk Etter at han gikk av som daglig leder for Mercur Maritime har han vært ansatt i Oslo-bedriften Ocean Riser Systems AS. Denne nyskap- Altinex ASA konsern 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinnt. 56,28 mill. (58,1) Driftskostn. 52,9 mill. (55,4) Driftsres. 3,37 mill. (2,6) Årsres. 15,27 mill. (2,3) Sum eiend. 97,88 mill. (36,4) Sum EK 81,4 mill. (25,07) Sum gjeld 16,45 mill. (11,37) 4 kvartal 2005 (4. kvartal 2004 i parantes) Driftsinnt. 13,37 (12,05) Driftskostn. 20,15 (11,4) Driftsres. 7,97 ( ) Nøkkeltall for Altinex ASA og datterselskaper Altinex Envirotech AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinnt. 28,26 mill. (20,9) Driftskostn. 26,05 mill. (21,7) Driftsres. 2,2 mill. ( ) Årsres. 1,17 mill. (- 1,3) Sum eiend. 24,8 mill. (16,6) Sum EK 1,9 mill. ( ) Sum gjeld 22,9 mill. (16,6) Altinex Offshore Services (tidligere Well Service Technology AS) 2004 Driftsinnt. 13,86 mill. Driftskostn. 10,76 mill. Driftsres. 3,1 mill. Årsres. 2,2 mill. Sum eiend. 3,85 mill. Sum EK Sum gjeld 3, 42 mill. Altinex Reservoir Technology AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinnt. 1 2,46 mill. (13,69) Driftskostn. 9,2 mill. (10,2) Driftsres. 2,2 mill. (4,4) Årsres. 1,5 mill. (2,9) Sum eiend. 12,4 mill. (10,88) Sum EK 3,68 mill. (3,58) Sum gjeld 8,77 mill. (7,3) 4 - NæringsRapport Nr

5 INDUSTRI 5 ningsbedriften ble av Connect Norges Olje- og Gass Partnerskapsforum i fjor kåret til det selskapet som har størst potensiale til kommersiell suksess innen olje- og gass-sektoren. Gjennom Ocean Riser er jeg engasjert i arbeidet med å få til en helt ny boreteknikk, som blant annet gjør at det kan bores fra langt mindre fartøyer på store havdyp. De totale brønnkostnadene kan reduseres med 30-50%. Selskapet skal nå hente kapital i markedet for å bygge opp selskapet. Den nye boreteknikken vil utvilsomt vekke stor oppsikt innen kort tid, mener Svein Gleditsch. Viktige medspillere: Roald Johansen leder Altinex Offshore Services - Samarbeid må til Mannen som for snart 20 år siden lafundamentet for det som nå er Altinex har høstet sine erfaringer: - Da jeg begynte med utviklingsarbeid i Harstad fikk jeg fort erfare hvor utbredt kivingen mellom de som sitter på hvert sitt nes var. Denne tendensen fins enda innen forskjellige miljøer her i Nord- Norge. I tiden som kommer er imidlertid best mulig samarbeid mellom de nordnorske miljøene helt avgjørende for at nordnorske bedrifter skal lykkes innen offshoresatsingen. Det er bedre å være en liten del av noe stort, enn en stor del av noe lite, Med det oppsving som er nå, så later det til at det igjen er iferd med å skapes et betydelig ingeniørmiljø med potensiale i Harstad. Også i Tromsø skjer det positive ting i forhold til olje- og gassaktivitet i nord. Det gjelder å få til en best mulig samordning mellom disse miljøene slik at landsdelen kan framstå sterkt samlet overfor de store og erfarne aktørene sørpå. Med de dimensjonene offshore-industrien har, så fins det ikke rom for intern kiving mellom mindre miljøer nordpå dersom man skal lykkes samlet sett, mener Gleditsch. Helt ung er han heller ikke lenger. Jeg har arbeidet rundt timer i døgnet de siste 15 årene, og det tar på i lengden. Jeg er glad for at jeg gjennom Ocean Riser nå kan bruke min tid på å være med på å utvikle en helt ny boreteknologi. Det er sånt jeg tross alt kan best, sier Gleditsch. Geir Johansen Svein Gleditsch:...om å være gründer Stikkord for bedriften var; 24t tilgjengelighet, kvalitet, on-time, kompetanse, arbeidsglede... Hvorfor klarte du å etablere et grundermiljø med utgangspunkt i Mercur Subsea Products som i dag er blitt til børsnoterte Altinex? På 1980 tallet var det stor optimisme i regionen. Det ble etablert baser og mottaksanlegg for vedlikehold av oljerigger. Ved Ibestad Mekniske på Rolløya ble det investert i et topp moderne anlegg. Anlegget ble bygget da sentrale politikere sterkt anbefalte satsning innen oljevirksomheten. Anlegget var i bruk ved to rigganløp, Siden sto anlegget tomt. Det ble samtidig investert i et stort baseområde i Harstad. Basen ble ikke en oljebase, men heller et industriområde. Dette er vel ganske typisk for den utfordringen man som etablerer har for å sette i gang ny virksomhet basert på politiske utspill. Skadevirkningene av slike etableringer ble jo at aktørene i regionen ikke ville blø mer. Satsning på oljerelatert virksomhet ble redusert nesten til ingenting. Dette førte imidlertid til at små aktører fikk noe større oppmerksomhet enn tidligere, slik at ikke minst virkemiddelapparatet, slik som for eksempel SND og NT Programmet, var svært positive til å støtte produktutvikling rettet mot offshorevirksomheten. Jeg må i denne sammenheng spesielt fremheve den rolle og den ubyråkratiske måte som NT Programmet viste. Kort saksbehandling og positiv væremåte. Jeg vil hevde det så sterkt at uten den hjelp Mercur fikk fra programmet, så ville ikke Altinex i dag ha vært et oljeselskap. Med deres starthjelp i vår produktutvikling, greide vi å få frem levedyktige produkter som fremdeles i dag er i bred bruk innen offshore virksomheten. Den bølge av velvilje og den tillit vi etter hvert opparbeidet oss som offshoreleverandør, smittet over på alle i bedriften. Vi ansatte lagde i fellesskap en flott bedrift hvor trivsel og med mennesker sto i fokus. Vi dro alle i samme retning. Alle viste en stå-på holdning som vår helt spesiell. Som et eksempel så fikk vi en dag en stor utfordring fra oljeselskapet Conoco. Vi måtte bla arbeide 1ste mai. Det var da flere som var i aktivitet hos oss enn det var på torvet i Harstad da Torbjørn Berntsen holdt tale. Vi hadde en visjon om å profilere bedriften så sterkt at når søringan spurte om hvor Harstad var, så ville de spørre om byen lå sør eller nord for Mercur. Stikkord for bedriften var; 24t tilgjengelighet, kvalitet, on-time, kompetanse, arbeidsglede. Disse egenskapene til bedrift og ansatte har styrt bedriften gjennom både oppgang og mye motgang frem til det man ser i dag med den sunne og spennende kvalitetsbedriften Altinex ASA. Svein Gleditsch: Vi hadde en visjon om å profilere bedriften så sterkt at når søringan spurte om hvor Harstad var, så ville de spørre om byen lå sør eller nord for Mercur. Verdens ledende utstillinger innen fiskeri og akvakultur Nor-Fishing august 2006 Stiftelsen Nor-Fishing - Klostergata Trondheim Tel Fax mailbox@nor-fishing.no Hvilken opplevelse har du menneskelig og forretningsmessig ved å være grunder i Nord Norge? Jeg er takknemmelig for at jeg som søring etter hvert fikk lov til å bli nordlending. Den nordnorske væremåte har satt sine positive merker. Jeg er ganske sikker på at det ikke fins mer vennskap, fleksibilitet, kreativitet og arbeidsglede noen annen plass i landet. Egenskapene ligger i mange tilfeller latent, men de kommer lett frem hvis man får anledning til å få prøve seg og får tillit. For meg har fellesskapet og utvikling av trygge arbeidsplasser bestandig gått foran behovet for egen vinning. Har man en fin arbeidsplass og fritid hvor man kan utvikle seg så har man det svært bra. Det å være etablerer i Nord har slett ikke vært en dans på roser. Det har vært mange nedturer hvor man har strevet med å holde hodet over vannet. Det er slett ingen 9-16 jobb. Hardt arbeide må til, med den forsakelse det kan medføre, ikke minst for familie og venner. I de senere år har jeg observert at det synes vanskeligere å få til en ubyråkratisk og risikovillig kontakt med virkemiddelapparatet. Det var nok langt lettere tidligere å være grunder enn det er i dag.!? Aqua Nor august NæringsRapport Nr

6 6 INDUSTRI Altinex i gang med oljeproduksjon: Her skal det skje mye 20. februar la Altinex ASA fram regnskapet for 4. kvartal Resultat før skatt viste et minus på 9,86 millioner kroner. Det bekymrer ikke administrerende direktør Olaf. I. Ellingsen noe særlig. Vi har brukt mye penger på å bygge opp Altinex Oil, og det har skjedd i løpet av kort tid. Innen dette året utløper vil vi kunne presentere helt andre tall, fastslår han. 1. januar startet Altinex med oljeproduksjon, og etter planene skal man produsere 3200 fat pr. dag. Oljen kommer fra Bragefeltet, hvor Altinex Oil har kjøpt en andel på 12,26 prosent. Altinex Oil ble etablert i 2004, og ble prekvalifisert i første kvartal i fjor. Siden den gang har selskapet ervervet ni lisenser på norsk sokkel. Ja, det har skjedd fort. Vi kan ikke annet enn å si oss meget godt fornøyd med utviklingen. Vi har lyktes i å skaffe oss verdifulle lisenser, vi har greid å skaffe tilveie nødvendig kapital, og vi er nå igang med produksjon, under ett år etter at selskapet ble prekvalifisert, sier Olaf I. Ellingsen. Mercur Subsea Det hele startet i Harstad i Svein Gleditsch hadde nye idèer om hvordan ny teknologi kunne gjøre opprydding på havbunnen etter oljeboring enklere og rimeligere. Han startet bedriften Mercur Subsea Products, som snart ble et kreativt senter for ingeniører som ville være med på å utvikle nye metoder for rensing, avfallshåndtering og miljøtiltak innen oljeindustrien. Det viste seg å være stor etterspørsel etter det Harstad-bedriften hadde å tilby. Hvert år kunne man vise til driftsoverskudd, og i 1996 ble selskapet notert på SMB-listen ved Oslo Børs. Altinex I 1998 ble det etablert et separat selskap for miljøaktiviteten, Mercur Envirotech AS. I år 2000 ble det gjennomført fusjon mellom selskapene Mercur Subsea Products og Well Service Technology International AS, og det fusjonerte selskapets navn ble Altinex ASA. I 2003 solgte Altinex ut deler av sin virksomhet; blant annet avdelinger som selskapet hadde startet opp i Canada og USA. Altinex Oil ble stiftet i mai 2004 og er 100 prosent eid av Altinex ASA. - Solid kompetanse Altinex Oil har hentet inn kapital gjennom flere emisjoner og gjennom et obligasjonslån på 300 millioner kroner, i januar i år. I prospekt i forbindelse med emisjon vises det til at man anser det for å være en styrke for oljeselskapet at konsernet innehar solid kompetanse innenfor blant annet styringssystemer innen oljevirksomhet. Rammevilkår for nye selskaper 20 Største aksjonærer i ALTINEX ASA 1. mars 2006 Beholdning Andel Navn Statsborger VOLLVIK IDAR HARRY NOR TOPAS AS NOR PICASSO AS NOR TYCOON INDUSTRIER AS NOR INCOM INVEST AS NOR SPAR NORD BANK AS NOM DNK WILH WILHELMSEN ASA NOR NORDEA BANK NOM DNK KAUPTHING ASA NOR STRATA AS NOR FELLESKJØPET TRONDHE NOR DnB NOR NOR FERNCLIFF AS NOR MP PENSJON NOR HAUGEN KNUT ERIK NOR PREDATOR CAPITAL MAN NOR STIAN BERG HOLDING A NOR SILVERCOIN INDUSTRIE NOR PEWI AS NOR RIISE FRANK NOR Risikovillige aksjonærer 6 - NæringsRapport Nr Nordnorsk oljeproduksjon: For første gang er et nordnorsk selskap i gang med oljeproduksjon. Administrerende direktør Olaf I. Ellingsen (til venstre) i Altinex ASA sier seg svært godt fornøyd med utviklingen da Altinex Oil er kommet i gang med oljeproduksjon, under ett år etter at selskapet ble prekvalifisert for deltakelse på norsk sokkel. Til høyre tidligere styreleder og storaksjonær Knut Eidissen, Harstad.Foto: Tormod Kjelseth på norsk sokkel, samt Altinex ASAstrukturen gir et godt utgangspunkt for oppstart av Altinex Oil, heter det blant annet i prospektet. Servicedelen Siden 1987 har altså selskapet bygd opp en oljeservicedel, som i dag opererer i tre forskjellige datterselskaper. Altinex Reservoir Technology tilbyr tjenester innenfor prøvetaking, datainnsamling, laboratorieanalyser, utleie av utstyr, samt utleie av spesielt kvalifisert personell. Selskapet holder til i Stavanger. Altinex Offshore Services leier ut og opererer to forskjellige typer systemer for rengjøring av oljeinstallasjoner. Dette selskapet har kontorer i Harstad. Selskapet Altinex Envirotech tilbyr tjenester innen miljøsektoren og selger avvanningsprodukter og løsninger basert på spesiell teknologi selskapet har patent på. I over ti år har selskapet stått for rensing av kommunalt avløpsvann i kystnære strøk i Norge og for avvanning av slam. Dette er teknologi som nå i stadig større grad presenteres overfor industrien, deriblant oljeindustrien. Selskapet har kontorer i Harstad og i Oslo. - Skal vokse Vi satser på å gjøre oljeservicedelen av selskapet betydelig større, og vil muligens inngå i samarbeid med andre selskaper om denne delen, sier Olaf I. Ellingsen. En sentral mann for utviklingen av servicedelen av selskapet er Roald Johansen, som er daglig leder for Altinex Offshore Services. Han begynte i selskapet i Altinex driver utstrakt samarbeid med andre selskaper som operer på norsk sokkel med rengjøring, avfallshåndtering og miljøtiltak, og har bygd opp et solid nettverk i Stavanger og Bergen. Nå vil man gjøre servicedelen av selskapet større. Til nå har det stort sett vært slik at vi har gått inn som underentrepenører. Men med den kompetanse vi har skaffet oss opp gjennom årene, og med de spesielle teknologiske løsninger vi har å tilby, så framstår det som et klart mål for oss å kunne påta oss helhetlige oppdrag, både ute på plattformer og for industrien på land. I forbindelse med det som skjer i nordområdene med olje og gass, så er det satt et spesielt sterkt fokus på helse- og miljødelen. Her mener vi at vi har en god del å bidra med, og vi er i ferd med å posisjonere oss mot dette, sier Roald Johansen. Oljeselskapet Men det som sørger for mest oppmerksomhet om Altinex er naturlig nok oljeproduksjonsdelen av selskapet. Det erklærte målet for Altinex Oil er en produksjon på fat pr. dag innen I løpet av det siste året har konsernet brukt mye ressurser og penger på å bygge opp Altinex Oil. Det er gjennomført flere emisjoner for å hente inn ny kapital til å utvikle oljeselskapet. I ei pressemelding fastslås det at selskapet vil arbeide kontinuerlig med forskjellige fremmed og egenkapitalinstrumenter for å sikre hensiktsmessig finansiering av selskapet og for å legge til rette for kjøp av nye feltandeler og utvikling av konsernet for øvrig. Altinex har ca 5200 aksjonærer som eier til sammen 1 milliard 169 millioner aksjer, med en pålydende verdi på 0,10 kroner. Det er betydelig spredning på aksjene både geografisk og på andre måter. De 11 største aksjonærene eier mer enn 50% av selskapet. Picasso eies for øvrig av harstadværingene Knut Eidissen og Stian Berg, med halvparten hver og eier 117,7 millioner aksjer. Flere storaksjonærer sitter dessuten i utlandet, som Nordea Danmark og Kaupthing bank på Island, og også noen norske banker er blant investorene. Etter hva vi forstår er ikke Kaupthing reeell eier av en aksjepost på 16,4 millioner aksjer, men kun forvalter. Den nordnorske profilen er ellers beskjeden. Av aksjeprotokollen fremgår det at 555 av aksjonærene har adresse i landsdelen og på Svalbard, og de sitter på til sammen 215 millioner 905 tusen 966 aksjer. Med dagens kurs (27/2-06) på 0,51 øre, skulle det gi en verdi på det nordnorske eierskapet på vel 110 millioner kroner. Dersom Handelsbanken og andre analytikere får rett kan disse vente seg et brukbart løft på verdiene sine i tiden fremover. Men for all del. Alt som har med olje og gjøre innebærer risiko. Nå er det vel også slik at en god del småaksjonærer, som har vært med lenge rett og slett sikrer gevinst og selger seg ut. Etter hva vi har sett i det siste har de største aksjonærene i selskapet kjøpt seg ytterligere opp, Det samme har toppsjefen og andre ledere i selskapet gjort. Det er en naturlig utvikling. Altinex er både en svært lovende aksje, men også en risiko aksje. Det er derfor de som har god råd som følger med videre i den store skala, mens småaksjonærene sikrer gevinst og hopper av. Det er også klart at markedet nå venter seg en splitt Andeler i Nordsjøen Altinex har 12,26 andel av Bragefeltet i Nordsjøen, og kom altså i gang med produksjon her 1. januar i år. Selskapet har kjøpt seg 4,36 prosents andel i Enoch-feltet, hvor det ifølge beregningene skal kunne utvinnes 15 millioner fat med olje. Videre har Altinex 13,34 prosents andel i Flyndrefeltet, som strekker seg inn i engelsk sektor. Totalt har selskapet ervervet ni lisenser på norsk sokkel. Innen engelsk oljeindustri har det lenge vært en klar tendens til at langt flere mindre oljeselskaper har etablert seg de siste årene, og dette skjer nå også her i landet. Det er et erklært ønske også fra myndighetenes side å få flere mindre selskaper inn. Tendensen er at de store selskapene satser på å finne reserver i mindre utforskede områder med høyere risiko og potensiale, mens de mindre konsentrerer seg om mer modne områder med en godt utviklet infrastruktur og mindre risiko. Stor oppmerksomhet Rekordhøy oljepris, oppkjøp av verdifulle oljelisenser, samt store forventninger til god inntjening innen framtidig oljeaktivitet i nordområdene, har ført til meget stor interesse for aksjene til børsnoterte Altinex ASA. Dette, kombinert med selskapets tidmessige profilering, har i perioder gitt det status som kun kan sammenliknes med hva Det Norske Oljeselskap har fått. Det har blant annet resultert i at flere kjente og dyktige investorer har gått inn som tunge aksjonærer i selskapet. Geir Johansen mellom teknologiselskapet og oljeselskapet. Altinex Oil har ambisjoner om å kjøpe ytterligere lisenser på norsk sokkel. Det vil trolig føre til nye emisjoner fremover for å finansiere oppkjøpene. Utviklingen i retning av at de store i selskapet blir større vil derfor trolig fortsette.

7 INDUSTRI 7 Altinex ASA: Vår neste børsstjerne? Altinex, med røtter i gamle Mercur i Harstad utpekes nå av stadig flere som vår neste store børskomet. Etter å ha levd et temmelig anonymt liv innen teknologibransjen i en årrekke, og med svært varierende resultater opprettet selskapet Altinex Oil, som ble prekvalifisert som rettighetshaver i februar I desember i fjor kom så et gjennombrudd da selskapet kjøpte seg inn i Bragefeltet i Nordsjøen, med en eierandel på 12,26 prosent. Andelen ble kjøpt fra italienske Eni. Kjøpet løftet aksjekusen i Altinex på Oslo børs med 13,5 prosent samme dag Brage-kjøpet ble kjent. Tidligere har selskapet skaffet seg lisenser og andeler i det norskbritiske feltet Enoch og det helnorske Flyndre. Enoch-feltet er under utbygging og forventes å gi oljeproduksjon fra slutten av året. For Flyndre foreligger det ikke utbygningsplaner ennå. Andelen i den norske delen av Enoch feltet er på Altinex ASA: Altinex i tall: e 2006e Omsetning: 53,2 40,1 479,0 Driftsresultat 4,3-16,6 358,0 e) estimat Fra glemsel til børskomet? Administrerende direktør i Altinex, Olaf I Ellingsen kan sitte på et gullegg. 21,8 prosent, mens andelen på Flyndre er på 13,3 prosent. Totalt har Altinex Oil ni lisenser på den norske kontinentalsokkelen. Av disse er en i produksjon(brage) En under utvikling (Enoch) To er funn hvor det ennå ikke foreligger planer for utbygging, mens fire lisenser gjelder leting. Av disse ligger to i Brage-området. Denne strategien har gjort Altinex til en voksende, men enda liten aktør i Nordsjøen. Dagens produksjon på Bragefeltet gir Altinex i størrelsesorden 3200 fat daglig og selskapet planlegger vekst til over fat daglig i Det vil bety nye oppkjøp, mener blant annet analytikerne i svenske Handelsbanken. De mener at dagsproduksjonen i dagens lisenser vil ligge på 4100 fat i døgnet i 2008 med Enoch-feltet i produksjon, og deretter vokse ettersom Flyndre og begynner å produsere i Videre vekst er avhengig av nye funn eller oppkjøp, mener analytikerne i Handelsbanken. Analytikerne regner også med at aktiviteten innefor oljeservice og miljø i Altinex-konsernet skilles ut i et eget oljeservice og miljøselskap. Basert på det analytikerne vet på dette tidspunkt antas det likevel at Altinex Oil vil kunne få et kraftig løft både resultatmessig og hva gjelder børskurs. Altinex omsettes i dag på børsen til kurser rundt kr. 0,51-0,53 pr. aksje. Handelsbanken mener aksjen har et potensial på opp mot 0,71 pr aksje, avhengig av utviklingen i oljeprisen. Basert på de foreliggende fakta har Handelsbanken laget prognoser for inntektsutviklingen for Altinex Oil for i år og ytterligere to år fremover. Her antar banken at selskapet vil kunne sitte igjen med nettoresultater etter skatt på fra 72,6 millioner NOK i år, og økende til 87,8 millioner i Det er igjen grunn til å understreke at banken her har forholdt seg til den sannsynlige utvikling i de lisenser som selskapet allerede eier og er i ferd med å utvikle. Banken har helt sett bort fra mulighetene for nye oppkjøp av lisenser. Det som også er viktig å understreke er at Altinex holder seg i Nordsjøen, og dermed befinner seg i et område med lavere risiko, til forskjell fra f. eks. Det Norske Oljeselskap (DNO) som har om lag tre fjerdedeler av sin virksomhet i det som betegnes som høyrisiko områder. DNO ble i fjor en børsvinner i Norge etter en voldsom verdistigning, og høyt profilert aktivitet i Nord-Irak. En strategi som innebærer kjøp av små andeler i marginale felt i Nordsjøen er selvsagt en tryggere strategi, men forutsetter også en vedvarende høy oljepris. Kjøpet av Brage-andelen kostet 64 millioner USD. Der ligger også risikoen. Mens Handelsbanken ser muligheter for en betydelig økning i aksjeverdien av Altinex er andre analytikere mer forsiktige, men ikke verre enn at f. eks. Orion Securities anbefaler sine investorer om å vente og se utviklingen an. Nå er det lite som tyder på at oljeprisen vil gå ned med det første. Tvert i mot. Det kan derfor synes som om Altinex har lykkes med sin strategi, men skal selskapet klare sine egne målsetninger må det kjøpe mer produksjon, Til syvende og sist vil vinneren i et slikt spill være den som har den beste krystallkulen. Finn Bjørnar Hansen Kilder: Analyser Altinex, Handelsbanken og Orion Securities, februar Noen fakta om oljeboring I forbindelse med oljeboring er den norske kontinentalsokkelen delt opp i et rutefelt ut fra lengde- og breddegrader. I en letefase merker man ut deler av disse, og gir dem benevnelsen blokker. Dersom man finner olje, så går man over til å bruke benevnelsen funn for å angi det geografiske området hvor oljen finnes. Når det gis tillatelse til utvinning benyttes benevnelsen felt for å angi området hvor det foregår aktivitet. Det er regjeringen, ved olje- og energidepartementet som gir oljeselskapene tillatelse både til leting og utvinning. De selskapene som får slike tillatelser blir rettighetshavere til et felt. Disse sorterer igjen under en operatør, som har det koordinerende ansvar for virksomheten på feltet. Tar man Bragefeltet i Nordsjøen som et eksempel, så er Norsk Hydro operatør, mens til sammen åtte oljeselskaper er rettighetshavere. Rettighetshaverne får tildelt hver sine deler av feltet, og dette kalles lisenser. Dersom et selskap skal kunne selge lisenser til andre selskaper, så må slikt salg også godkjennes av departementet. Slikt salg er aktuelt når større selskaper vil prioritere innsats på andre oljefelter, som samsvarer bedre med selskapets totale virksomhet på sokkelen. Selskapet Eni Norge AS hadde altså fire lisenser på Bragefeltet, noe som utgjør 12,26 prosent av feltet totalt. Disse ble solgt til Altinex Oil. For at mindre oljeselskaper skal kunne drive med utvinning på norsk sokkel, så må de gjennomgå en spesiell godkjenning hos myndighetene. Tillatelse til å kunne operere kalles prekvalifisering. Det ble oppdaget olje på Bragefeltet i 1980, og i 1990 vedtok Stortinget at feltet skulle utbygges. Selskapene begynte å utvinne olje på feltet i september I fjor ble det produsert fat pr. dag på feltet; av samtlige selskaper som utvinner olje. Topp produksjonsår var 1998, med fat i døgnet. Hydro har iverksatt en rekke tiltak for at man skal kunne hente ut de siste rester av olje i feltet. Man regner nå med produksjon i ytterligere ti år framover. Bragefeltet har sandsteinreservoir av jura alder. Ut fra geologi er feltet delt opp i formasjoner. Statfjordformasjonen er av tidlig- jura alder, mens Fensfjordformasjonen er av mellom- jura alder. Feltet inneholder også litt gass, som er lokalisert til Sognefjordformasjonen av sein-jura alder. Feltet ligger på 140 meters dyp, og er lokalisert 130 kilometer vest for Bergen. Oljen som utvinnes går i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledning i Oseberg Transport System til Stureterminalen i Øygarden kommune, Hordaland. Enochfeltet, som Altinex har kjøpt seg 4,36 prosent andel i er nå under utbygging, og her forventes produksjonsstart innen utgangen av Altinex regner med å kunne hente ut 550 fat pr. dag fra dette feltet. Oljeprisen er for tiden meget høy. Dersom man regner ut fra en oljepris på 60 dollar pr. fat, så vil utvinning av 3200 fat pr. dag, som Altinex Oil vil utvinne på Bragefeltet, sørge for ei omsetning på rundt 500 millioner kroner i løpet av et år. Altinex prosentandeler: Altinex Oil AS har følgende lisensandeler: Brageområdet (PL 055, PL 055B, PL 185, PL 291): Hydro operatør: 20%, Altinex: 12,26% PL 018 (Flyndre funnet): KerrMcGee operatør: 60,08%, Altinex: 13,338% PL 048C (J1 funnet): Statoil operatør: 69,9% Altinex: 21,8% PL 048D (deler av Enoch funnet på norsk side): Statoil operatør: 58,9% Altinex: 21,8% Enoch feltet (britisk og norsk side): Paladin operatør: 30% Altinex: 4,36% PL 360 (TFO 2005 tildeling): Statoil operatør: 50%, Altinex: 15% PL 361 (TFO 2005 tildeling): Paladin operatør: 40%, Altinex: 30% NæringsRapport Nr

8 8 INDUSTRI Discover Petroleum etablert i Tromsø: Brødrene Vassmyr i nøkkelroller Brødrene Yngve og Kjell Are Vassmyr er nøkkelpersoner innen Tromsø-miljøets oljesatsing i nord. Yngve Vassmyr er direktør for leting og forretningsutvikling i Discover Petroleum og leder for det nystartede oljeselskapet Discover Petroleums Tromsø-avdeling, mens Kjell Are Vassmyr er leder for selskapet Acona Geo Services, som innehar sterk geoteknisk kompetanse rettet mot oljebransjen. Det nye oljeselskapet Discover Petroleum ble etablert i Stavanger mars i fjor. Teknologiselskapet Offshore Resource Group eier 70 prosent av aksjene, mens ansatte i Discover Petroleum eier resten. Fra starten av rettet det nye selskapet fokus mot Barentshavet, og 1. desember i fjor var Yngve Vassmyr på plass som leder for selskapets nye Tromsø-avdeling. Vassmyr valgte å fratre stilling som driftsdirektør for Snøhvit etter å ha arbeidet i 20 år i Statoil, og satse på det nye selskapet. 8 - NæringsRapport Nr Unik teknologi -Det var tre grunner til at jeg gjorde dette. For det første synes jeg det er svært spennende å få være med på å bygge opp et helt nytt oljeselskap. For det andre er det viktig for meg at dette selskapet har sitt hovedfokus mot nord, og for det tredje har vi tilgang på en helt unik teknologi som setter oss i en spesiell posisjon når det gjelder oljeleting, sier Yngve Vassmyr. Lodder dypere Det nye selskapet har sikret seg rettigheter til å benytte selskapet PetroMarkers leteverktøy for oljeleting, hvor man benytter elektromagnetisme på en spesiell måte. Elektromagnetisme har jo vært benyttet i en god del år når det gjelder oljeleting. Det nye er måten data innsamles og behandles på. Vår metode medfører at vi kan identifisere olje/gass helt ned til en dybde på ca meter gjennom denne metoden, mens man hittil kun har nådd ned til rundt 2000 meter. Dette setter oss i en helt spesiell posisjon med henblikk på oljeleting, sier Yngve Vassmyr. Slik bruk av elektromagnetisme effektiviserer kartlegging av potensielle olje/gassfelter, og reduserer behovet for kostbare prøveboringer i letefasen. I nøkkelroller: Brødrene Yngve (til venstre) og Kjell Are Vassmyr besitter nøkkelroller innen Tromsømiljøets satsing på oljeaktivitet i nord. Yngve Vassmyr leder Tromsø-avdelingen av det nye oljeselskapet Discover Petroleum, mens Kjell Are Vassmyr leder selskapet som har landsdelens største kompetanse når det gjelder geotekniske tjenester rettet mot oljebransjen. Mindre selskaper Han mener at denne teknologien vil være attraktiv også for andre, større selskaper som Discover Petroleum nå har innledet diskusjon med. Selskapet er nå prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel, men selskapet satser på å bli fullt ut kvalifisert for å kunne være operatør selv. Vi vil være en del av mangfoldet i nord, som et mindre selskap med vårt eget særpreg. Innen britisk oljesektor har det i en årrekke blitt etablert en rekke mindre oljeselskaper, og i det siste har denne tendensen også spredd seg til Norge spesielt i Nordsjøen. Jeg tror at flere mindre selskaper etterhvert vil etablere seg nordpå, med det sterke fokus som det nå vil være på oljeaktivitet i nord, sier Yngve Vassmyr. GeoGruppen Discover Petroleum er ett av 24 selskaper som har lagt inn søknad til 19. konsesjonsrunde for Barentshavet. I løpet av mars skal myndighetene gi tilgang til 30 blokker for å teste petroleumspotensialet i nye områder. I forbindelse med denne søknaden benyttet Discover Petroleum geologiselskapet GeoGruppen som konsulent. For kort ti siden kjøpte det internasjonale konsulentselskapet Acona Group opp GeoGruppen og Yngve Vassmyrs bror, Kjell Are Vassmyr, er den nye lederen for Tromsø-avdelingen av selskapet, som får navnet Acona Geo Services. GeoGruppen ble etablert i 1990, og har opp gjennom årene opparbeidet seg stor geoteknisk kompetanse, som de siste årene spesielt er blitt rettet mot oljebransjen. Inntil Aconas oppkjøp eide de ansatte i GeoGruppen aksjene selv, samt selskapet Akvaplan Niva (34%). Nå eier Acona 60 prosent av aksjene, mens de tidligere ansatte og samarbeidspartnere eier resten. Akvaplan Niva har ikke lenger aksjer i GeoGruppen. - Forsterker Tromsø-miljøet - Den solide kompetanse som er bygd opp innen GeoGruppen var avgjørende for vår inntreden i selskapet. Acona Group har hatt en langsiktig satsing mot oljeindustrien, og med Acona Geo Services kan vi nå tilby tjenester overfor de oljeselskapene som er i nordområdene. Det at vi lokalt har et selskap som kan tilby geotekniske tjenester på høyt nivå bidrar til å forsterke Tromsø-miljøet i satsingen som nå kommer innen oljeaktivitet i nord, sier Kjell Are Vassmyr. Discover Petroleum har flyttet inn i lokaler i Roald Amundsens plass 1. Den siste tiden har man foretatt flere nyansettelser, og Yngve Vassmyr regner med at man vil være seks-sju ansatte ved kontoret i løpet av våren. Selskapet har også vært igjennom en første fase av en emisjon hvor investorer i Tromsø har bidratt med betydelig kapital, anslagsvis ca. 36 mill.kroner Geir Johansen

9 HISTORIE 9 Einar Larsen, Andenes og Norminol: Huske dåkker den tia` Ved avslutningen av fjoråret ble det fra mange hold i landsdelen gitt uttrykk for voldsom optimisme når det gjaldt troen på fremtiden knyttet til oljevirksomheten utenfor nordnorske farvann. Vanligvis nøkterne personer i viktige posisjoner i landsdelen uttalte sin optimisme i ordelag vi sjelden hører. Er ikke det bra da? Vi synes faktisk vi fortsatt bør ha et edruelig forhold til mulighetene oljeog gassvirksomheten her nord kan komme til å by på. Og vi er ganske så forbauset over at hukommelsen er såpass kortvarig for oljevirksomhet er så menn ikke noe nytt her nord. I større skala har denne virksomheten vært drevet i mer enn et kvart århundre her nord, og all optimisme til tross, vi har faktisk fortsatt kun ett drivverdig funn av gass, nemlig Snøhvit, og ett mulig oljefunn som kan være drivverdig, Goliat. I tillegg kommer selvsagt Norne. Men det er også alt, etter et kvart århundres innsats. Men nordnorsk oljehistorie går lenger bakover i tid. Første gang oljefeberen herjet i Nord-Norge var faktisk allerede i 1972, og på ett tidspunkt på 1970-tallet hadde vi faktisk hele fire nordnorske oljeselskaper. Tenåring da oljealderen kom til Andøya: Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen prøver å dempe optimismen i Nord-Norge når det gjelder petroleumssektoren. Det gjør han rett i. Fra Norminoltiden: Selskapets stifter, og hovedaksjonær fra starten av var den svært tiltakssomme og fargerike entreprenøren, Einar Larsen fra Andenes. Norminol Men la oss gå tilbake til 1972, da selskapet Norminol, med forretningsadresse på Andenes ble operativt, for faktisk å drive olje- og gassleting på den ganske så spesielle geologiske strukturen som Andøya ligger på. Selskapets stifter, og hovedaksjonær fra starten av var den svært tiltakssomme og fargerike entreprenøren, Einar Larsen fra Andenes. Selskapet hadde en aksjekapital på 1,5 millioner kroner, og ble etter hvert møtt med skyhøye forventninger, skapt av en særdeles rotekte nordnorsk oljefeber. På dette tidspunkt var vår olje- og energiminister, Odd Roger Enoksen snaut 18 år gammel, og neppe klar over at han skulle komme til å lede norsk oljesektor som minister, senere i livet. Han skulle begynne på Kleiva Landbruksskole for å bli agronom og gårdbruker. For Norminol og Einar Larsen fant faktisk spor av hydrokarboner, i form av gass under trykk. Dermed var det gjort. Norminolaksjen, som hadde et pålydende på 100 kroner, ble plutselig omsatt til fantasipriser. På det verste ble aksjen omsatt til kroner pr. stykk. Og det var kanskje ikke så rart, for Einar Larsen var en fenomenal selger, med enorme vyer. Han ville ha oljebase, og oljelaboratorium, og han snakket aksjekursen til værs med stadige utspill i aviser og andre medier. Og mediene lot seg lett lede av de luftige vyene, selv om stadig flere etter hvert forsto at funnet av en gasslomme under Andøya neppe kunne danne grunnlag for etableringen av en helt ny industri. Men av og til var Larsen så konkret at vyene kunne etterprøves. Da han lanserte oljelaboratoriet på Andenes, kunne han fortelle at det skulle ledes av landets mest kjente oljegeolog i Trondheim. Dessverre hadde vedkommende aldri sagt ja til dette. Om ikke annet så svekket dette Norminols troverdighet og Larsen fikk etter hvert munnkurv av sitt eget styre, til stor sorg for nordnorske pressefolk. Norske myndigheter ante ikke riktig hvordan de skulle håndtere dette nordnorske selskapet, for nylig var det nemlig opplest og vedtatt i regjering og Storting at petroleumssektoren i Norge skulle håndteres gjennom tre selskaper. Statoil var under dannelse med Staten som eneeier, Hydro hadde delt eierskap, og Saga, var så vidt stiftet i 1972, og eid av norsk næringsliv og privatpersoner. Folkeaksjeselskapet Sagapart ble først stiftet i slutten av februar 1973, og var kun på planleggingsstadiet. Det ble snart klart at Norminol neppe heller hadde myndighetenes velvilje. Arbeiderpartiets oljepolitiske talsmann i Stortinget, Rolf Hellem, selv nordlending fra Narvik, hadde kun en kommentar til dette uvanlige initiativet fra hans egen landsdel, nemlig at selskapet må finne sin plass i den norske petroleumssektoren. Hvilken plass dette var kunne eller ville han ikke fortelle, til tross for tallrike spørsmål om dette fra en samlet nordnorsk presse. Sannsynligvis bidro dette til at Hellem selv skulle oppleve det forsmedelige å bli kastet på et nominasjonsmøte, noen år senere. Statens avvisende holdning til Norminol skapte imidlertid også en særdeles opphetet debatt i landsdelen, der ikke minst en annen meget betydelig nordnorsk politiker skulle komme til å markere seg, nemlig Petter Thomassen. Norminol ble imidlertid en pioner for i kjølvannet kom tre andre selskaper, på rekke og rad. Nye aktører En gruppe ordførere på Helgelandskysten tok initiativet til stiftelsen av Arctic Circle Oil AS, med halvannen million i aksjekapital, i hovedsak hentet fra slunkne kommunekasser. Hensikten med selskapet var temmelig uklar. Hva man gjør i oljevirksomhet med halvannen million er ikke godt å si. Nordnorske banker stiftet Bankoil AS, for å posisjonere seg som det het den gang. Bankoil hadde 2,0 millioner i aksjekapital og ble aldri operativt, og formålet med selskapet virker i ettertid temmelig tåket. Det ble senere fusjonert inn i Sagapart i ACO ble fusjonert med Norminol, og på Sortland dukket Midnight Sun Oil opp. Det sistnevnte selskapet var særdeles spekulativt, og gikk ut med en offentlig emisjon, der det skulle hentes 12 millioner kroner i aksjekapital. Så mye ble faktisk aldri tegnet, og den dag i dag er det faktisk tvil om hvor mye aksjekapital som faktisk ble tegnet, men uansett er vi temmelig sikre på at svært mye i hvert fall ikke ble innbetalt. Selskapet ble aldri operativt og gikk senere til skifteretten. Og Norminol? Det fikk en pussig skjebne, for grunnleggeren, Einar Larsen måtte gi fra seg kontrollen etter å ha pantsatt aksjene i en bank. På det meste var Norminol faktisk verd 45 millioner kroner, men etter mange hendelser havnet faktisk selskapet i posisjon, med to små andeler i felt i britisk sektor i Nordsjøen, og hadde lenge gode inntekter fra disse. Samtidig som selskapet solgte seismikkpakker fra områder på sokkelen i nord. I 1991 ble selskapet kjøpt opp av Saga, som senere selv ble offer for oppkjøp. Men oljevirksomheten krøp likevel sakte nordover, men ble faktisk forsinket med flere år på grunn av Bravo-utblåsningen i Først sommeren 1980 kom boringen i gang nord for 62 breddegrad, nærmere bestemt på Tromsø-flaket. Men det var nære på at ikke også denne oppstarten ble utsatt, for bare noen måneder før opplevde vi den verste ulykke noen sinne innen oljevirksomhet, da boligplattformen Alexander L. Kielland kantret i slutten av mars oljearbeidere omkom i ulykken. Off-shore i Sandnessjøen Men det skjedde jo ett og annet på land også. På Helgeland var forventningene til oljevirksomheten enorme, og førte etter hvert til etableringen av et off-shore verksted i Sandnessjøen. Verkestedet ble bygget på forventninger, og gikk nedenom nesten med det samme. Meningen var at det skulle ha 400 ansatte, og levere tjenester til en oljeindustri, som rett og slett lot vente på seg. Noroffshore, Noroff og Nordland Offshore, ble etablert med ulike driftskonsepter og gikk nedenom etter kort tid. Om noen skulle ønske å studere hvor galt det kan gå når en industri befinner seg i et skjæringspunkt mellom overdrevne forventninger og politisk hensiktsmessighet, så er etableringen i Sandnessjøen et takknemmelig studieobjekt. Noen dager før den offisielle åpningen av anlegget ante knapt ledelsen hva bedriften skulle produsere. Nordnorsk oljevirksomhet har altså hatt sin elleville røvertid, og en senere pionertid. Men en ting må sies. Bakteppet for hele denne aktiviteten var enorme forventninger til hva som kunne finnes av olje- og gassressurser på nordnorsk sokkel og senere i Barentshavet. I flere ti-år har både oljeindustrien og deres politiske medspillere skapt enorme forventninger til hvilke enorme verdier som skulle befinne seg der eller der, hvis industrien bare fikk slippe til. Det som nå sies om områdene utenfor Lofoten er nesten ord for ord, de samme som ble sagt om Helgelandskysten og Vøringsplatået for 20 og 10 år siden. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

10 10 PARTNERSKAP SNØHVIT E. Halvorsens Elektro, Alta og North Sea Innovation, Stavanger: Full tenning NSI Hammerfest ble etablert som en direkte følge av Snøhvitutbyggingen, men satsingen bunner i klokketro på videre oljeog gassutvinning i nord. Vi anser Snøhvit for kun å være begynnelsen, og ser på langt nær bort fra flere liknende bedriftsetableringer nordpå, sier styreleder for NSI Hammerfest, Leif M. Nordbø. Og elektrobedriften E. Halvorsens Elektro AS i Alta inngår som en viktig aktør i denne satsingen. Så langt er den nye bedriften NSI Hammerfest AS det mest konkrete eksemplet på et samarbeid mellom større sørnorske firmaer med solid offshore-erfaring og mindre bedrifter med lokal nordnorsk forankring. Selskapet North Sea Innovation AS, som blant annet har spesialisert seg på elektro- og automasjonsarbeid overfor oljeindustrien, har bedrifter i Stavanger, Haugesund og Bergen. NSI Haugesund fikk store kontrakter med Statoil for utføring av arbeid innen elektro, automasjon og instrumentteknikk på Melkøya. I løpet av utbyggingen har selskapet også hatt oppdrag for Tractabel og Fabricom. - Lokal kultur -Vi bestemte oss tidlig for å etablere en egen bedrift i Hammerfest, og vi anså det som mest hensiktsmessig å finne en bedrift fra lokalmiljøet vi kunne samarbeide med. Dette fordi en lokal bedrift har kjennskap til området, folk og kultur. Vi gikk grundig til North Sea Innovation Hammerfest AS er stiftet. Her foran f.v. daglig leder Asbjørn Danielsen og styreleder Jan Oddvar Thomassen i E. Halvorsen Elektro AS. Bak f.v. Leif M. Nordbø i NSI Haugesund, som også er styreleder i hammerfestselskapet og Olav Nilsen fra i NSIgruppen. verks, og vurderte flere aktuelle samarbeidspartnere før vi fant fram til E. Halvorsens Elektro AS, som hadde de kvaliteter vi søkte etter. Deretter gikk det ikke lang tid før vi hadde fått etablert NSI Hammerfest AS, påpeker Leif M. Nordbø. Mangel på fagfolk Den ny bedriften ble etablert 1. august i fjor. Så fikk vi en noe tregere start enn vi hadde regnet med rett og slett fordi det viste seg vanskelig å hente inn fagfolk, som elektromontører og elektroingeniører, fra nærområdet. Vi har måttet utvide det geografiske området for å hente inn fagfolk. Men på sikt er det en forutsetning at de ansatte i NSI Hammerfest skal hentes inn fra Nord-Norge og primært fra Vest-Finnmark, sier Leif M. Nordbø. Tror på oljeframtid Daglig leder for E. Halvorsens Elektro AS, Asbjørn Danielsen, sier seg svært godt fornøyd med det samarbeidet man har inngått med vestlendingene. NSI har solid erfaring fra offshorearbeid, og vi har den lokale forankring; med de erfaringer det innebærer i markedet. Gjennom NSI Hammerfest AS får vi slått sammen dette, og det er ingen tvil om at dette gjør oss godt rustet til å påta oss også framtidige oppgaver innen olje- og gassutvinning i nord, mener Danielsen. Vekst Alta-bedriften var tidlig i sving på Melkøya fra i august Snøhvitutbyggingen har hatt meget stor betydning for bedriften. De siste tre årene har vel 40 prosent av bedriftens samlede virksomhet vært direkte tilknyttet Snøhvitprosjektet og ringvirkningene rundt dette; med en god del arbeid som følge av rivende utvikling i Hammerfestområdet. Bedriften har økt omsetningen sterkt fra 5,8 millioner kroner i 2001 til rundt ti millioner i prosent av aksjene -Ja, de siste årene har vi hatt like mange folk i arbeid i Hammerfest som i Alta. Noen av våre ansatte har nå gått over til NSI Hammerfest. Vi har foreløpig satsa Etablert på Polarbasen: NSI Hammerfest har sin administrasjon på Polarbasen og Jack Fredriksen har nettopp tatt fatt på jobbenm som administrerende direktør kroner på den nye bedriftsetableringen, og dette er en betydelig sum for en bedrift på vår størrelse. Vi har selvsagt stor tro på at NSI Hammerfest skal framstå som en viktig bedrift innen olje og gass-satsingen i nord, også lenge etter at selve utbyggingen på Melkøya er ferdig, sier Asbjørn Danielsen. Eierselskapet NSI Holding eier 60 prosent av aksjene i NSI Fakta E. Halvorsens Elektro AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 9,9 mill. (9,0) Driftskostnader 8,5 mill. (7,5) Driftsresultat 1,4 mill. (1,4) Årsresultat (1 mill.) Sum eiendeler 3,4 mill. (4,1) Sum egenkapital ( ) Sum gjeld 3,06 mill. (3,69) Hammerfest, mens E. Halvorsens Elektro eier 40 prosent. For oss er det viktig å ha en såpass stor aksjepost, for aktivt å kunne delta i styring av selskapet. Vi er da også representert i styret med representanter fra vårt firma, påpeker Asbjørn Danielsen. Geir Johansen Bedriften ble startet i 1992 av Erling Halvorsen. Han trakk seg senere ut, og overdro aksjene til de nåværende eierne. Daglig leder Asbjørn Danielsen og styreleder Jan Oddvar Thomassen har hver 25,09 prosent av aksjene, mens Roger Nilsen og Ken Sigurd Holte, som også er ansatt i bedriften, har 24,91 prosent hver. Omsetningen har økt sterkt de siste årene, fra 5,8 millioner kroner i 2001 til nær ti millioner i Omsetning i 2005 ble også på rundt ti millioner kroner, ifølge Asbjørn Danielsen. Selskapet North Sea Innovation AS, som Alta-bedriften har inngått samarbeid med om etableringen av NSI Hammerfest AS, har fra før av avdelinger i Stavanger, Haugesund og Bergen. Selskapet ble grunnlagt i 1992, og har opp gjennom årene sikret seg mange oppdrag for oljeindustrien. Samlet omsetning for avdelingene i NSI var på vel 100 millioner kroner i Styreleder Leif M. Nordbø sier at man budsjetterer med ei omsetning på 15 millioner kroner for NSI Hammerfest for I midten av januar ble Jack Fredriksen fra Hammerfest ansatt som ny daglig leder for NSI Hammerfest NæringsRapport Nr

11 Knallsterk bygg- og anleggsbransje, og: Alta leder an PARTNERSKAP SNØHVIT 11 Det fra før av sterke entrepenørmiljøet i Alta inngår nye samarbeidsavtaler med større firmaer fra Vestlandet som gjennom en årrekke har opparbeidet seg erfaring med, og skaffet seg viktige kontakter innen, olje og gassindustrien. De helt nye bedriftsetableringene NIS Hammerfest AS og Alta Logistics AS er konkrete eksempler på dette. Prosesser er i gang, og i tiden som kommer kan vi forvente flere slike samarbeidsprosjekter, sier næringssjef Jørgen Kristoffersen i Alta kommune. Han sier at man fra kommunens side ser veldig positivt på det som nå skjer. Vi har et svært dyktig entrepenørmiljø i Alta; noe vi har vist til fulle gjennom Snøhvitutbyggingen. Men samtidig er vi ferske når det gjelder arbeid mot olje- og gassindustrien. Derfor er det viktig at vi finner samarbeidspartnere som har årelang erfaring fra den sektoren, og det viser seg -Alle tror på videre utbygging -Vi ser en økt tendens til at næringsliv fra Vestlandet med offshore-erfaring og lokalt næringsliv inngår samarbeid, og skaper nye bedrifter i Hammerfestregionen. Det er en felles holdning innen næringslivet at man tror fullt og fast på videre utbygging; også av Goliatfeltet. Når man velger å etablere en ny bedrift er det selvsagt ut fra et mer langsiktig perspektiv enn kun Snøhvit, sier lederen av Snøhvit Næringsforening, Jan Egil Sørensen. altså i praksis at mindre Alta-bedrifter også lykkes med dette, sier næringssjefen. Møter næringslivet Han sier at man fra kommunens side arbeider aktivt overfor oljeindustrien for å vise hva Alta-miljøet har å tilby. Jeg har vært i flere møter med de store aktørene innen Snøhvit, med henblikk på den viktige vedlikeholdsfasen, som vil bety arbeidsplasser og aktivitet i mange år framover. Samtidig er vi innen kommunen selvsagt også hele tiden i kontakt med det lokale næringslivet, for å få vite hva som til enhver tid er på gang, sier Kristoffersen. Han trekker fram det samarbeidet som E. Halvorsens Elektro AS og Nor Trans Alta AS har inngått og som har resultert i konkrete nye bedriftstetableringer. Men flere prosesser er på gang, og mer liknende samarbeid vil bli inngått, sier han. - Sterke tradisjoner -Hvorfor er entrepenørbransjen i Alta så sterk? -Det er nok mange årsaker, men jeg tror at en av de viktigste ligger i selve tradisjonene. På 50- Fremmer partnerskap: Jan Egil Sørensen, Snøhvit Næringsforening påpeker viktigheten av partnerskap mellom Nord-Norge og Vestlandet. Gjennom Snøhvit Næringsforening har man gått aktivt ut og oppfordret lokale bedrifter uten erfaring fra arbeid innen olje- og gassindustrien om å forsøke å få etablert samarbeid med Vestlandsbedrifter som har slik erfaring. Innen våre medlemsbedrifter er det en klar forståelse for at slikt samarbeid kan være svært gunstig. Vi har da også flere konkrete eksempler på slikt samarbeid, og mer vil komme, sier Sørensen. -Men mye er jo enda uavklart når det gjelder framtidig utvinning. Regjeringen har ikke gitt klarsignal for Goliatutbygging, og miljøvernbevegelsen har sterke innvendinger mot deler av aktiviteten generelt? - Når det gjelder Goliat, så er det italienske selskapet Eni allerede i gang med å utforme en plan for utvinning. Innen Snøhvit Næringsforening, så går vi sterkt inn for ilandføring, da dette vil gi stor utbyggingsaktivitet og mange arbeidsplasser i mange år framover. Vi regner med at utvinning vil kunne ta til i løpet av Da får vi jo også god kontinuitet i aktiviteten, da selve Melkøya-utbygginga tallet reiste folk fra Kivijærvi og Vonheim rundt om i Finnmark og bygde skoler og samfunnshus, og stor byggeaktivitet og dyktige håndverkere - utviklet seg ut fra disse kjernebedriftene. På 60-tallet var Alta-folk sterkt involvert i kraftutbygging i Sør- Varanger. I tillegg til dette er jo Alta det stedet i Finnmark som har vokst mest de siste 30 årene, med all byggeaktivitet det har medført. I ei tid da den sterke veksten i selve Alta flatet en del ut, så kom Snøhvitutbyggingen som en ny mulighet som de dyktige Altaentrepenørene visste å utnytte, mener næringssjefen i bygg og anlegg -Han viser til at bygg- og anleggsbransjen er særdeles viktig for Alta som kommune. Det er rundt 1000 ansatte innen denne bransjen i vår kommune. Når totalt antall yrkesaktive er på rundt 8000, så sier det seg selv hvor viktig bransjen er. Derfor legger vi sterk vekt på å tilrettelegge best mulig for bygg og anleggsbransjen også fra kommunens side, sier næringssjef Jørgen Kristoffersen. Geir Johansen etter planene skal være ferdig i amen vi har selvsagt stor forståelse for at regjeringen vil ha et skikkelig planarbeid gjennomført, i forbindelse med olje- og gassutvinning i nord. Når det gjelder miljøbevegelsen, så kjemper de nå på sin siste skanse mot oljeutvinning i Barentshavet. Det er en klar holdning innen næringslivet at miljøbevegelsen ikke vil vinne fram med sitt syn, og nye bedriftsetableringer skjer ut fra dette, sier Jan Egil Sørensen. Sterke tradisjoner: Næringssjef Jørgen Kristoffersen (bildet) i Alta kommune mener sterke tradisjoner; fra firmaer som Kivijærvi og Vonheim tilbake til 1950-tallets Alta, har mye å si for at man har lyktes md å bygge opp en så sterk entrepenørbransje i kommunen. Av 8000 yrkesaktive i Alta kommune er rundt 1000 ansatt innen bygg- og anleggsbransjen. Nå inngår Alta-entrepenører samarbeid med firmaer fra Vestlandet med henblikk på satsing mot olje og gassindustrien i nord. Fortinet UTM Firewall gir alle tjenester integrert i samme enhet uten noen brukerlisensiering. - Antivirus og IDP - AntiSpam og Url-filter - SpyWare filter - IM/P2P filter - QoS, HA og VLAN - SSL VPN Pris fra 5.990,- eks. mva. Tlf: e-post: post@tryggdata.no Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: a Hydro brand Besøk oss på: NæringsRapport Nr

12 12 PARTNERSKAP SNØHVIT Alta Logostics, Alta, SR TRansport og Stangeland Kran, Stavanger: Logistikk for olje og gass Gjennom det nystiftede entrepenørselskapet Alta Logistics AS er det inngått nok et samarbeid mellom en mindre Altabedrift og større firmaer med solid offshore-erfaring fra Vestlandet. Vi legger spesielt opp til å bli en viktig aktør innen olje- og gassutbyggingen i nord, men vil også kunne påta oss oppdrag innen bygg- og anleggsbransjen i hele landet, sier daglig leder for Alta Logistics, Jens Stian Johansen. Han er svært tilfreds med at Nor Trans Alta AS har lyktes i å få til ei helt ny bedriftsetablering sammen med vestlendingene. Nor Trans Alta fikk kontrakt for levering av sement til utbyggingen på Melkøya, og på det meste gikk sju biler i kontinuerlig trafikk med sement fra siloen i Bukta til Hammerfest. Mer enn tonn med sement er blitt fraktet fra Alta til Hammerfest. Store Vestlandsselskaper -Vi greide oppgaven bra, og fikk et godt rykte for utføring av arbeidet. Det førte til at vi kom i kontakt med Stavanger-firmaet SR Transport, som ser et stort potensiale i forbindelse med utbyggingen i nord. TS Gruppen, som er et stort maskinentrepenørselskap i Stavanger, med ei årsomsetning på rundt 650 millioner kroner, eier 50 prosent av aksjene i SR Transport og også TS Gruppen ser store muligheter i nord, gjennom datterselskapet TS Gruppen/- Stangeland Kran AS. Vi brukte fjoråret til å få i stand et samarbeid, og dette har nå resultert i den konkrete etableringen av bedriften Alta Logistics AS, sier Jens Stian Johansen. Selskapet ble registrert i Brønnøysund 1. januar i år. Vidt spekter Samarbeidet med vestlendingene gjør at det nye selskapet kan tilby logistikktjenester over et meget vidt spekter. SR Transport AS har gjennom en årrekke spesialisert seg på transport- og logistikkløsninger på vei spesielt rettet mot oljeindustrien. TS Gruppen/Stangeland Kran AS hadde i 2004 ei årsomsetning på vel 177 mill. kroner. Selskapet har til sammen rundt 100 kraner; deriblant landets største mobilkran med en lastekapasitet på 500 tonn. Dette firmaet Oljelogistikk: Nystiftede Alta Logistics AS satser på å bli en sterk aktør innen logistikk rettet mot olje og gassindustrien i nord. Daglig leder Jens Einar Johansen (til venstre) og sønnen Jens Stian Johansen, er svært godt fornøyd med det samarbeidet Nor Trans Alta AS har fått i stand med større firmaer fra Vestlandet med solid offshore-erfaring. har også i mange år hatt oppdrag for olje-industrien på Vestlandet. Far og sønn I 1984 startet Jens Einar Johansen fra Alta opp det lille firmaet Alta Bulkservice, med frakting av sement fra Norcem til Sautso-utbyggingen. Fra starten av fikk han med seg sønnen Jens Stian Johansen. Etterhvert ble fraktaktiviteten utvidet, blant annet som en følge av frakt av sement til Fatima-utbyggingen; fastlandsforbindelsen til Magerøya. Selskapet Nor Trans Alta AS ble etablert i Lokalkunnskaper og offshore-erfaring -Selv om vi takla Snøhvitkontrakten for frakt godt, så innså vi tidlig at det ville by på problemer for en mindre Finnmarksbedrift uten erfaring fra offshorebransjen å kunne få framtidige, større oppdrag innen olje- og gassutbyggingen i nord. Ut fra dette ble vi svært godt fornøyd da vi kunne inngå samarbeid med de større Vestlands-selskapene. De har erfaring fra offshoreindustri, og viktige kontakter. Vi har lokalkunnskapene. Når vi forener dette gjennom Alta Logistics, så mener jeg vi kan bli en sterk framtidig aktør innen olje og gass nordpå, sier Jens Stian Johansen. Har styringen Johansen sier seg spesielt godt fornøyd med den sterke graden av styring de har fått i det nye selskapet. Han er selv både daglig leder og styreleder. Han og faren Jens Einar Johansen har hver en aksjepost på 25 prosent mens de to Vestlandsfirmaene fordeler aksjene med hver sine 25 prosent. Det er helt tydelig at de større firmaene sørpå i sterk grad vektlegger den lokale kjennskapen; og alt det den medfører, som vi har. Her er det altså på ingen måte snakk om at en mindre bedrift nordpå kjøpes opp av de store i sør, poengterer Jens Stian Johansen. Fortsatt i lokalmiljøet Hans far skal fortsatt lede Nor Trans Alta AS. Selv om vi ser store muligheter gjennom Alta Logistics, så glemmer vi selvsagt ikke hvor vi kommer fra, og hva som har lagt grunnlaget for vårt virke gjennom en årrekke her i Finnmark. Vi vil fortsatt legge like stor vekt på å ta oppdrag for våre mange mindre kunder i lokalmiljøet, understreker Johansen. Geir Johansen Fakta Nor Trans Alta AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 5,4 mill. (3,9) Driftskostnader 4,6 mill. (3,3) Driftsresultat ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 2,9 mill. (1,5) Sum egenkapital ( ) Sum gjeld 2,57 mill. (1,2) Omsetning og overskudd ble på omtrent samme nivå i fjor som i 2004, ifølge Jens Stian Johansen. Faren, Jens Einar Johansen, etablerte bedriften da han kjøpte inn en bulkbil for å frakte sement i Nå har altså Alta-bedriften inngått samarbeid med to større Vestlandsselskaper, og etablert Alta Logistics AS, hvor Jens Stian Johansen er daglig leder og styreleder. Han og faren har hver 25 prosent av aksjene i dette selskapet. Selskapet Stangeland Kran AS har 25 prosent av aksjene. Dette er ett av selskapene i TS Gruppen, eller Stangelandgruppen, i Stavanger. I 1959 kjøpte Trygve Stangeland en traktor og en lessemaskin og begynte å påta seg oppdrag. I dag har selskapene Stangeland Maskin AS og Stangeland Kran AS rundt 350 ansatte, og ei årsomsetning på rundt 650 millioner kroner. Stangeland Kran AS hadde i 2004 ei omsetning på 177 millioner kroner. I tillegg består gruppen av et eiendomsselskap. Trygve Stangeland er fortsatt administrerende direktør i Stangelandgruppen, mens sønnen, Olav Stangeland, er daglig leder. De resterende 25 prosent av aksjene har selskapet SR Transport AS. Dette selskapet har rundt 30 ansatte, og hadde ei omsetning på vel 67 millioner kroner i Stangelandgruppen eier 50 prosent av aksjene i dette selskapet NæringsRapport Nr

13 RÅDGIVNING 13 Odd helge Skog, Weibull Nord: -Stort behov for eiermiks i nord I september i fjor ble selskapet Weibull Nord AS etablert, og etter fire måneders drift er ikke daglig leder Odd Helge Skog i tvil om at det er et sterkt behov blant små og mellomstore bedrifter i landsdelen for å få profesjonell assistanse til endringer, både når det gjelder eierstruktur og kapital. Vi arbeider innen alle bransjer, men i Nord- Norge er det grunn til å spesielt fokus på leveranseindustrien til olje- og gassindustrien, reiseliv, kompetanseindustri samt havbruk. Oppdrett av nye arter; ikke minst torsk, framstår som et meget interessant satsingsområde i tiden som kommer, mener Skog. Odd Helge Skog har tidligere vært banksjef i DNB Nor, Region Nord, og har de siste årene vært en sentral aktør i fonds- og venturemiljøene i landsdelen. Med seg på eiersiden i den nordnorske Weibull-satsingen har han fått flere fra det samme miljøet. Både Einar Seljeås, Knut J. Borch og Jan Erik Angelsen er mindre aksjonærer i Weibull Nord AS. Skog har selv 51 prosent av aksjene, Weibull AS i Oslo har 34 prosent. holder Odd Helge Skog. Han sier at det som nå skjer i Hammerfest og det som kommer østover selvsagt er interessant for hans firma; spesielt den vekt det legges på å få til samarbeid mellom lokale bedrifter og bedrifter fra Vestlandet med erfaring fra oljebransjen. Fisk Men i Nord-Norge er det mye fokus på marin sektor, og det gjenspeiles også i Weibull-satsingen: - Når det gjelder marin sektor, så legges det opp til at Nord-Norge-avdelingen skal spille en viktig nasjonal rolle. Fordi det er her oppe vi har den beste kompetansen, og ikke minst fordi det er her mye av det framtidige utviklingspotensialet ligger, mener Skog. Torskeoppdrett Selv tror han at torskeoppdrett kommer til å bli et stort og viktig satsingsområde i tiden som kommer. Etter år med store problemer, så går det igjen bra innen lakseoppdrett. Det er grunn til å forvente at penger herfra nå i betydelig grad vil kanaliseres til oppdrett på nye arter, spesielt torsk, men også kveite og steinbit. Og når det gjelder torskeoppdrett, så framstår Nord- Norge som det aller mest gunstige område, både klimamessig, og med hensyn til lokaliteter. Dette vil derfor være et område som vi vil konsentrere en hel del oppmerksomhet om i tiden som kommer. Behovet for risikovillig egenkapital er stort og vil øke etter hvert som bransjen utvikler seg. Kapitalen vil sette premissene for denne utviklingen, sier Odd Helge Skog. Skog er foreløpig eneste ansatte i Weibull Nord AS, men han håper å kunne utvide virksomheten etter hvert. Geir Johansen Connecting SMB-bedrifter Weibull AS, som har hovedkontor i Oslo, har flere avdelinger sørpå. Nå er man altså også representert i Nord-Norge gjennom Weibull Nord AS. Selskapet har i mange år arbeidet med å finne kjøpere, oppkjøpskandidater og såkalte strategiske partnere for næringslivet, spesielt innen små og mellomstore bedrifter. I tillegg bistår Weibull-systemet med emisjoner, verdivurderinger, markedsundersøkelser og due diligence. Weibull er norges største aktør blant SMB-bedrifter innen connecting companies som er selskapets slagord. For tiden har Weibull på landsbasis over 50 oppdrag og har de over de siste årene bistått ved flere hundre transakjsoner. - Bransjemessig varierer oppdragene; Vi har blant annet oppdrag innen energisektoren, entreprenørvirksomhet, IKT og servicenæringen. Privatiseringen innen offentlig sektor er noe vi sammen private aktører har fokus på. -Nordområdene -Den siste tids sterke fokus på nordområdene får helt tydelig en positiv effekt også for næringslivets vilje til satsing i nord. Da melder det seg også et behov for omstillinger, kapitaltilførsel og et strategisk godt eierskap, fram- Maritim spydspiss: Den nyetablerte Weibullavdelingen i Tromsø, ledet av Odd Helge Skog (bildet) vil bli selskapets spydspiss når det gjelder maritime næringer. Skog har selv stor tro på at torskeoppdrett vil få en betydelig vekst i tiden som kommer. NæringsRapport Nr

14 14 TRANSPORT Transportmarkedet; Posten, Nor Cargo og Nor Lines i godskrig I 2004 solgte OVDS sin andel av Nor-Cargo Holding til Posten Norge, og satt igjen med en gevinst på 302 millioner kroner. Det berget regnskapet for rederiet for 2004, og ga sannsynligvis også OVDS overtaket i fusjonsforhandlingene i fjor høst. Slikt sett var salget en strategisk genistrek for Narvik-rederiet. Året før, i 2003, ble Nor-Cargo Shipping skilt ut fra Nor-Cargo Holding og ble senere Nor- Lines sommeren Dette selskapet, som foruten også å eie egne skip, leier også lastekapasiteten på de snart fusjonerte hurtigruterederiene. Det var da det skar seg. For Posten Norge kjøpte ikke bare Nor- Cargo, med hud og hår, men fikk også med seg Nor-Cargos kunder på handelen. Hurtigruter uten gods Nor-Lines satt derimot igjen med en enorm kapasitet, ikke minst i sine hurtigruteskip, som etter hvert går mer eller mindre tomme for gods opp og ned langs kysten, mens speditørene fortviler. Godset kommer fortsatt frem, men ikke nødvendigvis raskest og mest effektivt overalt, og i økende utstrekning på veg og jernbane. I den utstrekning det fraktes på kjøl er det Tollpost Globe som forestår frakten. Ifølge regionsjef Geir Hansen i Tollpost Globe i Bodø har selskapet et skip med tre ukentlige turer fra Bodø til Tromsø, og en tur mellom Bodø og Alta. I fjor fraktet selskapet kontainere, og godsmengden er økende. Geir Hansen anslår at konflikten mellom Nor-Lines og Nor-Cargo har økt Tollpost Globes transportvolum med grovt anslått rundt 10 prosent. Kraftig svikt For Nor-Lines har resultatet av konflikten vært en svikt i godstransport på hurtigrutene på mellom 70 og 80 prosent. Og om Nor- Lines blør, så blør speditørene langs kysten ikke mindre. En av dem har alt satt i verk permitteringer av ansatte, andre vurderer det samme. For noen av dem er situasjonen tilnærmet normal når det gjelder utgående transportmengder, rett og slett fordi de har lokale produksjonsbedrifter som fortsatt finner at hurtigrutene er det beste transportalternativet, mens det er bortimot total svikt når det gjelder innkommende gods. Merkes i regnskapene NæringsRapport har vært i kontakt med flere av speditørene, som ikke bare klager sin nød, men som også lurer på hvor dette skal ende. For det er kroner og ører det dreier seg om. Og driftsresultatet for sektor gods i OVDS sitt foreløpige regnskap for fjoråret er rett og slett katastrofal lesning. Fra et overskudd på 13,8 millioner i 2004, er det foreløpige resultatet for fjoråret på minus 0,6 millioner. Bare i fjerde kvartal i fjor gikk resultatet ned til minus 0,1 millioner mot et overskudd på 8,8 millioner året før. Nå skal det også sies at enkelte av de kundene Nor-Cargo hadde da Posten overtok eierskapet etter hvert har funnet tilbake til Nor- Lines og hurtigrutene, men det er på langt nær en trend. Likevel er det nok bedrifter, særlig på Vestlandet, som sender varer nordover, som nok synes gods på kjøl er en bedre ide enn på landevei. Trailertrøkk på veiene Nå har konsekvensene av konflikten for lengst meldt seg i form av et økende antall vogntog på nordnorske veier. Det er en utvikling som er uønsket, både av andre trafikkanter og politikere. For ikke å snakke om den nåværende regjeringen. Men den kan selvsagt ikke beordre godset fra vei og over til jernbane, der dette er mulig eller kjøl. Men regjeringen kommer ganske snart til å få også dette i fanget, for Staten eier Posten Norge med hud og hår. Og speditører og lokalpolitikere i Nord- Norge er allerede i ferd med å utfordre Samferdselsdepartementet på denne problemstillingen. De mener at Posten Norge har opptrådt svært lettvint og kynisk i denne saken, og de forlanger at Staten bruker sin instruksjonsmyndighet for å stanse en totalt uønsket utvikling, der det altså foregår en storstilt overgang av transport fra kjøl til vei. I tillegg frykter mange at etterspørselen etter veitransport kapasitet skal føre useriøse aktører inn i bransjen. Postens bruk av veitransport har allerede ført til at Veivesenet nå må holde Ifjordfjellet i Vest-Finnmark åpen vinterstid for gods som tidligere gikk på kjøl. Det skal visstnok ikke ha skjedd før. Posten leverte nylig tidenes økonomiske resultat, og lanserte samtidig et ønske om å halvere antall postkontorer i Norge, samt å kvitte seg med bankdriften. Det var det flere politikere både i og utenfor den rød-grønne regjeringskoalisjonen som reagerte på. Verre er det muligens hvis Posten oppnår sine økonomiske resultater gjennom et aggressivt salg av transporttjenester på landevei, der de faktisk til og med skal ha kommet med tilbud til kunder som betjenes av Nor-Cargo, som faktisk er deres eget selskap. I kattepine: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete får problemer med Posten Norge, for Posten fører godset over fra kjøl til vei, stikk i strid med regjeringens miljøpolitiske mål. Den vil heller ikke bruke Hurtigrutens godskapasitet, mens departementet ellers støtter Hurtigruten med flere hundre millioner i året. Dette kan bli en nøtt å knekke for samferdselsministeren, som er vel så hard som Postens ønske om å halvere antall postkontorer og å kvitte seg med bankdriften. Nøtt for Navarseter For Samferdselsdepartementet kan dette bli en kinkig nøtt. Staten støtter årlig Hurtigruten med store beløp over Samferdselsdepartementets budsjett gjennom en avtale som ble revidert senest i fjor. At Posten Norge, heleid av det samme departementet, skulle bidra til å svekke Hurtigrutens driftsresultater gjennom å si nei til å bruke disse skipenes godskapasitet kan knapt være særlig ønskelig sett fra departementets side. Og ganske særlig ikke når Posten Norges opptreden er stikk i strid med regjeringens målsetning om å føre gods over fra vei til kjøl og skinner. Finn Bjørnar Hansen SAND/GRUS/PUKK/SINGEL Alt har sin pris: For Posten Norge kjøpte ikke bare Nor-Cargo, med hud og hår, men fikk også med seg Nor-Cargos kunder på handelen. Godkjent betongtilslag av kontrollrådet Veigrus Singel/pukk Toppdekke til ballbaner Strøsand, kabelsand Fyllmasse m.m. Mottak av asfalt og betong Myggvn. 20, 9514 Alta Mobil: Fax kontor Fax grustak VI LEVERER KVALITETSVARER I HELE TROMS OG FINNMARK 14 - NæringsRapport Nr

15 IT 15 Bedriftssystemer, Rune Hansen & Co. Godt spleisa lag I 1992 startet 18-åringen Rune Hansen fra Tromsø opp et enkeltmannsforetak hvor han solgte Alcatel kopimaskiner. 14 år senere har han, sammen med ni andre ansatte, utviklet en avansert databedrift som har spesialisert seg på serverdrift og unike sikkerhetssystemer som fjerner virus og spam. Nøkternhet og et godt spleisa lag blant de ansatte er viktig for oss, sier Rune Hansen. Etter endt grunnskole hadde han arbeidet for en nå nedlagt bedrift med reparasjon av kopimaskiner, da han fant ut at han ville prøve å starte for seg selv. Begynnelsen var ikke helt enkel, for etter at jeg hadde drevet på i et halvt år, så sluttet Alcatel med kopimaskiner. Så begynte jeg med Alcatel telefoni og dette utviklet seg fort til å bli mer og mer telefoni/ data, forteller Rune Hansen. Praksis Han har ingen utdannelse innen data, i likhet med flere av de andre ansatte i bedriften. Vi har jo fulgt utviklingen gjennom alle disse årene, vi har arbeidet ute i felten, og vi har vært nødt til å holde oss oppdatert. Denne praktiske utdannelsen er kanskje vel så viktig som den man kan få via skolebenken. Men noen av våre ansatte har også datafaglig utdannelse, så sånn sett utfyller vi hverandre godt, sier han. Økt omsetning Bedriftssystemer AS har de siste årene spesialisert seg på installasjon, drift og vedlikehold av større dataservere innen offentlig forvaltning og private bedrifter. Rundt halvparten av omsetningen skriver seg fra datasektoren innen kommunal virksomhet, og Tromsø kommune er den aller største kunden. Omsetningen har økt betydelig de siste årene, og i fjor nådde man opp i ei omsetning på 21 millioner kroner. Fjerner virus og spam -Vi er ganske så stolte over å ha utviklet et helt eget system for rensing av e-post. Dette systemet sørger for å gå igjennom all e-post for våre kunder, slik at alt av virus og uønsket post spam blir fjernet på en effektiv måte. For våre kunder innebærer det stor grad av tidsbesparelse, og dermed langt større effektivitet innen datadriften, når man slipper å forholde seg til uønsket post og er garantert at virus ikke lammer systemene; noe som kan medføre store utgifter. Systemet vi har utviklet gjør også at vi har et stort potensiale for å kunne yte denne servicen til langt flere noe vi vil satse på i tiden som kommer gjennom å nå ut til nye kunder, sier Rune Hansen. Nøkternhet Når han skal fortelle om bedriftsfilosofien sin, så benytter han til stadighet ordet organisk. Fra første dag av har jeg vært opptatt av at bedriften skal utvikles ut fra de pengene vi greier å tjene. Jeg har aldri vært i banken for å låne til nye investeringer med unntak av finansieringen av nytt bygg som vi flyttet inn i for to år siden. Vi har heller ikke ansett det for viktig å øke omsetningen dersom vi ikke samtidig har makta å få et driftsresultat som har gitt rom for videreutvikling. God likviditet har vært viktig for oss. Ut fra dette har vi til nå ligget svært lavt på markedsføringsdelen. Vi har hatt fornøyde kunder som har fortalt andre om våre tjenester. Først i år vil vi gå ut med et større markedsføringsopplegg, som vi akkurat nå utformer konkrete planer for, sier Rune Hansen. Spleisa lag Han roser sine ansatte; noen av dem har vært med helt fra starten av. Vi har greid å utvikle et godt team, og vi omgås også en god del i fritiden. Arbeidsstokken er stabil og entusiastisk og alltid åpen for nye utfordringer. Jeg tror det er en viktig del av det hele, å greie å utvikle et godt spleisa lag, sier han. I fjor markerte Bedriftssystemer seg også internasjonalt. I forbindelse med stadig mer populær spilleaktivitet via nettet fikk Tromsø-bedriften kontrakt for levering og drift av større spillservere i England; i konkurranse med flere større selskaper. Med utviklingen på nettet har det ikke lenger særlig betydning hvor du befinner deg geografisk så hvorfor skal ikke vi i Tromsø lik greit kunne utføre arbeidet, når vi har det som skal til? Spør Rune Hansen. Geir Johansen Spleisa lag: Rune Hansen (bildet) startet opp med å selge kopimaskiner i år senere leder han en avansert databedrift som stadig videreutvikles. Hansen mener godt miljø blant stabile ansatte; et godt spleisa lag samt nøkternhet - er viktig for god bedriftsutvikling. Nøkkeltall, Bedriftssystemer AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 17 mill. (14,5) Driftskostnader 15,9 mill. (13,4) Driftsresultat 1,04 mill. (1,09) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 7,9 mill. (7,2) Sum egenkapital ( ) Sum gjeld 7,1 mill. (6,5) Omsetning i 2005 ble på 21 millioner kroner, med overskudd på kroner før skatt. I 2004 ble det tatt ut utbytte på kroner. Rune Hansen eier alle aksjer, og er både daglig leder og styreleder for Bedriftssystemer AS. NæringsRapport Nr

16 16 BERGVERK Bjørn Martinsen, Ballangen Aggregates: Klart for gruseksport i mai Ut fra restene av det som var gruveanlegget Nikkel og Olivin i Ballangen arbeides det nå for fullt med å få klargjort et anlegg som skal bli landsdelens største eksportør av grus. Grusen vår er av ypperste kvalitet, og det er stor etterspørsel i markedet, fastslår daglig leder for Ballangen Aggregates, Bjørn Martinsen. Han regner med at de første lastene med grus vil gå utenlands i mai. Selskapet Nikkel og Olivins gruvedrift i Arnesfjellet i Ballangen opphørte i Da fikk kommunen også status som omstillingskommune, og selskapet Ballangen Omstilling har hatt i oppgave å forsøke å få til ny 2 mill. tonn grus i året: Full aktivitet i Ballangen aktivitet for å skaffe arbeidsplasser i den lille distriktskommunen. Gruseksport: Bjørn Martinsen (bildet) leder arbeidet med å etablere landsdelens største anlegg for eksport av grus på Arnesfjellet i Ballangen. I mai vil de første båtene med grus herfra gå til Europa. Ferdig infrastruktur Det var via dette selskapet kommunen etablerte kontakt med bergverksingeniør Bjørn Martinsen fra Narvik. Jeg så mulighetene for framtidig grusuttak allerede før gruven ble nedlagt. For her hadde vi mesteparten av det som måtte til: Vi kunne overta knuseriet, dypvannskai og den øvrige infrastrukturen gratis. Grusen må imidlertid fraktes ned fra fjellet via transportbånd. Så fikk jeg nyss om at et selskap i Luleå skulle legge ned sin virksomhet og at de kunne selge et slikt transportbånd som vi behøvde svært billig. Nå er vi iferd med å montere dette båndet, og det arbeidet vil være ferdig i april, sier Bjørn Martinsen. Produserer strøm Han har funnet fram til en metode som sørger for at transportbåndet også kan produsere elektrisk kraft. Når vi skal frakte store grusmasser nedover fjellet, så blir det nødvendig å bremse båndet. I denne prosessen ligger muligheten til å produsere kraft. Vi benytter rennende stein i stedet for rennende vann til kraftproduksjon. Når vi kommer i full produksjon vil vi kunne produsere rundt 700 kilowatt med elektrisk kraft i timen, og denne vil vi legge ut på nettet og selge på det åpne kraftmarkedet, sier Martinsen. To millioner tonn årlig 13 personer er nå i sving med å forberede grusproduksjonen. Martinsen regner med ansatte innledningsvis, og ansatte når produksjonen kommer i gang for fullt. Med full drift legges det opp til en produksjon på rundt 2 millioner tonn grus i året. Pris på grus er i dag på kroner pr. tonn. Det vil si at omsetning ved Ballangen Aggregates kan bli på millioner kroner årlig. Grusen fra Ballangen vil bli fraktet til flere forskjellige steder i Europa. Nøyaktig hvor vil Martinsen ikke ut med, ut fra markedshensyn. Investorer fra Østlandet Siden mye av infrastrukturen allerede sto ferdig, så har det ikke vært snakk om veldig store investeringer for å få anlegget i gang. Martinsen har fått investorer på Østlandet til å gå inn i prosjektet. Investorselskapet Lorentzen Invest AS, som drives av Lorentzen-familien i Oslo, har den største aksjeposten i Ballangen Aggregates AS. Gjennom sitt firma Narvik Steinsenter AS har også Bjørn Martinsen selv en betydelig aksjepost. Sterke gruvetradisjoner -Vi er svært glad for at det nå bli drift igjen på Arnesfjellet. Det betyr enormt mye for en liten distriktskommune med rundt 2700 innbyggere å få så mange nye arbeidsplasser. Med dette viderefører vi de solide bergverkstradisjonene vi har i kommunen, sier ordfører Per Kristian Arntzen i Ballangen kommune. Ved siden av jordbruk, så har bergverksdrift vært svært viktig for den lille distriktskommunen. Bals kobberverk var i drift ved Børsvatnet fra 1636, og er det første kjente eksempel på gruvedrift i Nordland. Størst virksomhet hadde Bjørkåsen Gruber, hvor man hentet ut svovelkis fra 1917 til Nikkel og Olivin ble startet opp i 1989 og nedlagt ti år senere. Råna kvartsbrudd var i drift til i Nord for kommunesentret har Franzefoss Bruk dolomittbrudd med produksjon av jodbrukskalk og diverse produkter for kjemisk industri. Geir Johansen TRANSPORT Effektive transportløsninger for eksportører og importører i Nord-Norge Transport Fra våre strategisk plasserte kontorer i Narvik og Tromsø betjener vi hele landsdelen NÅ OGSÅ TIL RUSSLAND Spedisjon BEAR-togene mellom Narvik og Russland er vår siste nyhet. Ta Kontakt. Hovedkontor Narvik: Tlf Fax: terje.dypvik@nnsped.no Avd. Tromsø: Tlf Fax: raymond.nyborg@nnsped.no Luto, Narvik SPEDISJON - Økokrim ødela alt -Økokrims urettmessige beskyldninger mot meg var en katastrofe, og reiv grunnen under all min tidligere forretningsdrift. Jeg er svært glad for at Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg nå vil ta saken, sier Bjørn Martinsen. Fakta for Ballangen Aggregates AS 2004 Driftsinntekter 2,9 mill Driftskostnader 3,9 mill. Driftsresultat Årsresultat Sum eiendeler 8,07 mill. Sum egenkapital Sum gjeld 7,5 mill. I 1998 begynte norske og russiske politi- og tollmyndigheter å etterforske Bjørn Martinsen, fordi man hadde mistanke om at det forelå ulovlige økonomiske forhold i forbindelse med hans forretningsdrift i samarbeid med russiske partnere. Samarbeidet skjedde i forbindelse med drift av smelteverksbedriften Nako AS i Narvik. Etterhvert valgte Økokrim å ta ut tiltale mot Martinsen for skatteunndragelser. Det ble flere runder i rettssystemet. Til slutt etter seks års rettsforhandlinger fant fylkesskattekontoret ut at Martinsen ikke hadde gjort noe ulovlig, og at det ikke forelå grunn til å ta ut anmeldelse mot ham. Martinsen valgte da, via sin advokat Per Danielsen, å gå til erstatningssøksmål mot staten, og krevde 184 millioner kroner i oppreisning. Bedriftene Nako AS og BM Trading AS; som Martinsen drev, gikk konkurs som følge av Økokrims beskyldninger og det kaos som dermed inntraff.. Denne erstatningssaken har norske rettsmyndigheter nektet å ta opp til behandling, og det er bakgrunnen for at saken er lagt fram for Den Europeiske Menneskerettighetsomstolen i Strasbourg. Domstolen har gitt beskjed om at saken vil bli tatt opp så snart det praktisk lar seg gjøre. Jeg er svært glad for at saken vil bli tatt opp av Menneskerettighetsdomstolen, fordi jeg er grovt urettmessig behandlet av norske myndigheter. Jeg har ikke fått beskjed om når saken kommer opp. Jeg konsentrerer meg nå om å arbeide videre med mine prosjekter, sier Martinsen. Selskapet ble registrert i januar Til nå har man kun tatt ut mindre mengder grus, som er levert lokalt. Når eksport kommer i gang regner daglig leder Bjørn Martinsen med et uttak på rundt to millioner tonn årlig, noe som tilsvarer ei omsetning på millioner kroner. Lorentzen Invest AS, Oslo, har 29,09 prosent av aksjene i selskapet. Investeringsselskapet Gerbal AS i Oslo har 18,33 prosent, mens Narvik Steinsenter AS, som eies av Bjørn Martinsen, og selskapet Paal Olufsens Bedriftsrådgivning AS hver har 15,6 prosent av aksjene. Den minste aksjeposten, på 6,11 prosent, har selskapet Tabian AS i Oslo. Gerhard Holm, Oslo, er styreleder for Ballangen Aggregates AS NæringsRapport Nr

17 GAMLE TIDERS INDUSTRI 17 Konkursen i Troms Tre AS: Fra hånd til munn, og fra munn til munn Sponplatebedriften Troms Tre ble båret til skifteretten den 11. november i fjor. Ifølge representanter for den største eieren, Troms fylkeskommune var konkursen svært overraskende, ikke minst fordi fylkeskommunen faktisk to ganger i løpet av 2005 bidro med til sammen 6,5 millioner kroner for å holde bedriften gående. Den siste kapitalinnsprøytningen, på 2,5 millioner fra fylkeskommunen og 1,5 millioner fra Troms Kraft ble gitt etter vedtak 8. juli, og anvist først 22. august i fjor. Bare to og en halv måned senere ble så bedriften ført til skifteretten, noe som har ført til et politisk etterspill i fylkeskommunen. Der har det fylkeskommunale kontrollutvalg gjort en gjennomgang av saken, som vi skal komme tilbake til. Styrets formann i Troms Tre AS. Paul Dahlø. Daglig leder i Troms Tre AS, Paul Dahlø La oss først se litt på hvorfor Troms Tre AS gikk konkurs. Troms Tre AS var landets minste sponplatefabrikk, med bakgrunn i lokalt råstoff. Bedriften har slitt med lønnsomheten de senere år, ikke minst fordi det vesentligste av det tekniske produksjonsutstyret i bedriften var gammelt og nedslitt. Det førte i sin tur til stadige produksjonsavbrudd og svekket kvalitet på det som ble produsert. Særlig ble dette et problem i fjor, som etter hvert førte til at bankforbindelsen, DnB stengte kreditten. På dette punkt er bobestyrer sterkt kritisk. Etter hans oppfatning var virksomheten inne i en total fornyelsesfase, der de største eierne åpenbart hadde forpliktet seg til å skyte ytterligere kapital inn i bedriften. Akkurat dette er nok noe diskutabelt. Fordi den største eieren, Troms Fylkeskommune med vel 40 prosent av aksjene, rett nok i februar i fjor vedtok å delta i finansieringen av den såkalte fase 1. i utviklingen av bedriften. Men at det samme fylkestinget faktisk vedtok å komme tilbake til fase 2 (hovedfasen) når dette blir aktuelt. Nå kan det selvsagt sies at dette er en bordet fanger situasjon, der det å tegne aksjer for 4 millioner kroner i februar i bedriften rett og slett blir meningsløs, dersom vedtaket ikke følges opp med ytterligere bidrag senere. Dog vil det ikke være første gang offentlig forvaltning demonstrer at når stat, fylkeskommune eller kommune sier A, så sier man A, og ikke nødvendigvis også B, selv om dette følger aldri så logisk. Når senere en rekke politikere hevder å tro at det de senere sa ja til i fjor sommer var finansieringen av hovedfasen, så er dette nokså bemerkelsesverdig, ettersom dette er en finansiering av et prosjekt Troms fylkesting ikke har vedtatt. At det fylkeskommunale kontrollutvalget også frikjenner fylkesrådet for å ha brukt hasteparagrafen kan nok også oppfattes som noe merkelig. Men merkeligst er nok selve den politiske prosessen i Troms fylkeskommune, som førte frem til bevilgningen på 2,5 millioner kroner. La oss ta den kronologisk: 1. Dersom vi har forstått prosessen noenlunde rett, så har styret i Troms Tre, ledet av styreformann, daglig leder og fylkesrådsleder, Paul Dahlø, møte der de oppfatter den økonomiske situasjonen i bedriften som prekær, og som i vedtaks form gir seg selv to dager på å løse krisen, hvis ikke må bedriften overleveres til skifteretten. (Jfr. Styreprotokoll fra , Rapportens side 12.) 2. Paul Dahlø, sannsynligvis i egenskap av styreformann i Troms Tre kontakter fylkesordfører Ronald Rindestu. Han får dog ikke kjennskap til styrets vedtak, og blir heller ikke forklart hvor prekær situasjonen er. (Rapportens s. 14.) 3. Rindestu søker telefonisk kontakt med til sammen 7 gruppeledere i fylkestinget for å skaffe politisk ryggdekning til hastetiltak. Samtlige sju er intervjuet av kontrollutvalget, og gir faktisk vidt forskjellige versjoner av hvilken informasjon de fikk fra fylkesordfører Rindestu. En av dem er usikker på om han overhodet ble kontaktet. Ingen av dem ble informert om at situasjonen var prekær, og for fire av dem kom konkursen som en overraskelse. (Rapporten s ) 4 Styreformann, daglig leder og fylkesrådsleder, Paul Dahlø tar kontakt med fylkesråd for næring, Raghild Mowinkel. Formodentlig i egenskap av styreformann. (Rapporten s. 10 og 13.) En må også anta at Dahlø samtidig tok kontakt med Troms Kraft, Formann i fylkestrådet i Troms fylkeskommune, Paul Dahlø. Fylkeskommunen skaffer 2,5 millioner i nødkapital for bedriften som ble pålagt å stille med 1,5 millioner kroner til Troms Tre. Formodentlig var også denne kontakten i egenskap av styreleder, men, og det er et pikant poeng: Styreformann for hva? Paul Dahlø var ikke bare styreformann i Troms Tre, men også i Troms Kraft. Eid av fylkeskommunen med 60 prosent. (En svakhet med kontrollutvalgets rapport er at den over hodet ikke spør aktørene hvordan de oppfatter Dahløs rolle, eller hvilken rolle han spiller.) Hva som skjedde i forholdet mellom Troms Kraft og Paul Dahlø ligger imidlertid åpenbart utenfor kontrollutvalgets mandat. 5. Mowinkel setter seg i sving, og kontakter de to øvrige medlemmer av fylkesrådet, en for en. Det er derfor åpenbart ikke et møte i lovens forstand. Verken Mowinkel eller de øvrige fylkesråder synes å fått referert styrevedtaket i Troms Tre, eller å ha fått noen nærmere orientering om hvor prekær situasjonen faktisk var. I hele denne prosessen ble det ikke utarbeidet noen skriftlige dokumenter. All kommunikasjon var muntlig. Mowinkel ble også, av fylkesordfører Rindestu, orientert om hans sondering med fylkestingets gruppeledere. ( Rapporten s. 10.) 6. Fylkesråd for næring, Ragnhild Mowinkel skrider til verket, og skaffer frem de fornødne 2, 5 millioner kroner til Troms Tre. Hun setter deretter opp en møteprotokoll for et møte som aldri fant sted, og skriver i bakkant et fylkesrådsnotat med innstilling. Deretter også en saksliste for møtet som aldri fant sted, samt referat fra møtet i form av en innstilling, og et vedtak som var enstemmig. (Rapportens vedlegg.) Slik skjedde det altså i disse hektiske julidagene i fjor. To problemstillinger synes avgjørende. Foruten det omtalte spørsmålet om fylkesrådets adgang til å forskuttere fylkestingets vedtak om mulig fortsatt støtte til Troms Tre i en såkalt fase tre for bedriften, så står det meste omkring personen Paul Dahlø. Hans ulike roller i Troms Tre, fylkeskommunen og Troms Kraft er alt beskrevet. To forhold er imidlertid ubestridelige: Det ene er at hans dobbeltrolle i Troms Tre AS, som både styrets formann og daglig leder åpenbart er lovstridig i forhold til aksjeloven. Underlig nok har dette poeng ikke streifet kontrollutvalget. Det andre er at hans rolle som styreformann i Troms Tre åpenbart var i strid med det reglement Troms fylkeskommune vedtak , der det eksplisitt går frem at Verv som fylkesråd ikke kan kombineres med styreverv i næringslivet. I kontrollutvalgets rapport frikjennes han for dette regelbrudd etter en omstendelig og kronglete argumentasjon om hvor lang overgangstid man skal ha for å kunne kvitte seg med sine verv. Dette er mildt sagt en merkelig argumentasjon, som åpenbart peker hen i mot at Dahlø skulle være uunnværlig for bedriften, og at det ikke lar seg gjøre å finne andre ledere. Dette er med respekt og melde tull fra ende til annen. Våre kirkegårder er overbefolket av personer som utvilsomt trodde de var uunnværlige, og dette skulle vært løst i løpet av to dager etter fylkestingets vedtak, med et kort brev til bedriftens styre. Vi snakker tross alt om Troms Tre, Styreformann i Troms Kraft, Paul Dahlø, Også Troms Kraft bidrar med en skjerv på 1,5 millioner til Troms Tre AS. ikke Statoil, eller Norsk Hydro. Og fratredelser fra bedriftsstyrer av formelle årsaker inntreffer daglig i stort antall innen norsk bedriftsliv. Bortsett fra de omtalte forhold er det knapt noe annet å kritisere enn at hele saksforløpet har et noe komisk skjær over seg, ikke minst fordi sakens aktører har operert i en verden av omtrentligheter, med elendig, og kun verbal kommunikasjon, og med påfallende forskjeller i oppfatningen om hva som ble sagt hvor og når. Uansett er dette verken jus eller forvaltningsskikk. Dette er politikk. Og hva gjelder Paul Dahlø, så frikjennes han i alt vesentlig av kontrollutvalget. Det synes vi var særdeles snilt gjort. Men Dahlø er også en snill mann. I sin åpenbart lovstridige dobbeltrolle som både styreformann og daglig leder i Troms Tre AS har han faktisk så vidt bobestyrer kan se ikke hevet en eneste krone i lønn og honorar. Akkurat det skal han faktisk ha honnør for. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

18 Nord-Norges framtid ligger under vann. Det er ikke bare oljeindustrien som vil nyte godt av det nordnorske oljeeventyret. Leverandørbedrifter innen for eksempel transport-, bygg- og anleggsbransjen opplever allerede sterk vekst på grunn av Snøhvitutbyggingen i Barentshavet. Noe som igjen har skapt positive ringvirkninger for hoteller, restauranter, frisører, bakere, verksteder og resten av næringslivet i nord. Leveranser for over 2,3 milliarder kroner fra nordnorske bedrifter er statoil.com/nord 18 - NæringsRapport Nr

19 for håpentligvis bare begynnelsen. Det er nemlig kort vei fra nordområdene til verdens største energimarked, USA. Og den teknologiske erfaringen fra Snøhvit kan åpne døren for flere lønnsomme prosjekter, både på norsk og russisk side av grensen. Muligheten for å gjøre nye, store olje- og gassfunn i Barentshavet kan med andre ord sikre velstanden for generasjoner framover. Norges framtid ligger nemlig under vann i Nord-Norge. NæringsRapport Nr

20 20 SJØMATPRODUKSJON Øivind Seipæjærvi, Bugøynes Kongekrabbe: Kong Krabbe Øyvind Seipæjærvi på Bygøynes står, gjennom sitt salgsselskap DM Fresh and Frozen Seafood, for nær 80 prosent av det totale salget av kongekrabbe her i landet. Etterspørselen etter kongekrabbe blir stadig større, og vi vektlegger å levere den beste kvalitet, sier krabbenestoren som kan vise til sterk vekst i bedriften Bugøynes Kongekrabbe AS. I 2004 hadde Bugøynes Kongekrabbe AS ei rekordomsetning på nær 46 millioner kroner. Men det skyldtes et uvanlig godt fiskeår, da vi mottok rundt 600 tonn fisk i løpet av to hektiske måneder. Normalt tar vi imot tonn fisk i året. Den totale omsetningen ble noe lavere i fjor, men vi har økt salget av kongekrabbe betydelig for hvert år siden vi for alvor kom i gang i år 2000, sier Øyvind Seipæjærvi. 30 arbeidere i sesongen Bearbeidelse, produktutvikling og salg av den mye omtalte kongekrabben står for rundt 90 prosent av virksomheten ved bedriften på Bugøynes i Øst-Finnmark, som nå har 12 fast ansatte. Ved siden av er bedriften ordinært fiskemottak for kystflåten i området. I sesongen, fra september og fram til jul, er rundt 30 arbeidere i sving med å få pakket og solgt kongekrabbe. Den eksklusive varen selges til markeder i Østen, Europa, USA, og til Norge. Eksklusivt: Anlegget til Bugøynes Kongekrabbe. Her produseres mer enn 30% av den totale kongekrabbe-produksjonen i Norge, og har aktivitet hele året. Transport Lager Vårt kjørekontor tar seg av alle henvendelser angående transport og vår kontaktperson kan til enhver tid hjelpe dem med de riktige løsningene på ditt transportbehov. Vi har døgnvakt på telefonen. Kjørekontoret ligger ved havnen hvor vi har tilgang på eget kaiområde, hvor vi kan ta imot og lagre varer. Vi har både varmt og kaldt lager. Vi kan tilby følgende materiell: 3 stk skapbiler 3 stk containerbiler med krokløft 5 stk lastebiler med kraner fra tonnmeter semitrailer og hengere 2 stk. trucker 3 stk hjullaster 3 stk mobilkraner fra 23 til 70 tonn Ta kontakt for informasjon postmaster@h.sjogren.no Varanger til verden: Øyvind Seipæjærvi (bildet) fra Bugøynes har gjort kongekrabbe til en stadig større salgssuksess. Nå skal merkevaren Varanger lanseres i stor skala rundt om i verden. Foto: Finnmarken Ny bedrift I 1996 begynte Seipæjærvi og noen kjenninger på Bygøynes med forskningsfangst av kongekrabbe, og etter hvert med litt salg i liten skala gjennom et aksjeselskap de dannet. I år 2000 kjøpte Seipæjærvi ut de andre aksjonærene, og aksjekapitalen ble økt til 1,5 millioner kroner. Da ble den nye bedriften bygget på Bugøynes en ganske så spesiell bedrift, som består av containere kjøpt inn fra Finland. En slik løsning ble den klart rimeligste. Selve produksjonsbygningen kostet fem millioner kroner, og i tillegg måtte det til investeringer i kai og annen infrastruktur. Det kostet totalt åtte millioner å få den nye bedriften klar, sier Seipæjærvi. Utvider Det viste seg fort at kongekrabben var en særs ettertraktet vare på restauranter og i delikatesseforretninger rundt om i verden. Containerløsningen er svært fleksibel, så vi har utvidet bedriften flere ganger gjennom å montere opp nye containere, for kjølelager, lagring av levende krabbe og annet. Vår bedrift står for prosent av samlet salg av kongekrabbe her i landet, og vi har kapasitet til å utvide produksjonen bare kvotene blir høyere, sier Seipæjærvi. For i år har norske myndigheter varslet at kvoten for fangst av kongekrabbe skal økes med mellom 10 og 15 prosent. 720 tonn ferdigvare I fjor ble det solgt 720 tonn ferdigvare av kongekrabbe her i landet, og Bugøynes Kongekrabbe solgte 230 tonn av dette. I alt er det 12 anlegg i Øst-Finnmark som tar imot kongekrabbe. Mesteparten av det som de mottar selges via Seipæjærvis salgsselskap DM Fresh and Frozen Seafood. Det har stadig versert rykter om at kongekrabben har vandret videre vestover, men disse har vært sterkt overdrevne. I fjor ble det fanget 6000 kongekrabber i Vest-Finnmark mot i østfylket. Kyststrekningen fra Nordkyn og videre østover har dermed fortsatt monopol på fangst av den stadig mer populære krabbe-arten her i landet. Merkevaren Varanger Kongekrabbe fanges også i Russland og Alaska, og de siste årene har russerne tredoblet kvoten. I åt kan russerne hente opp 3 millioner kongekrabber. Vi kan ikke konkurrere med russerne på pris. Derfor vektlegger vi kvalitet i alle mulige ledd, noe vi sterkt markerer overfor markedene. Vi har arbeidet i tre år med å få innført merkevaren Varanger for vår kongekrabbe, og først i år er tiden inne for å gå ut med større, aktiv markedsføring av den nye merkevaren. Vi har et unikt, lokalt produkt på linje med at bestemte geografiske områder i Europa har Champagne og Pharmaskinke. Fakta for Bygøynes Kongekrabbe AS - Kvalitet Seipæjærvi understreker at satsing på kvalitet er viktig, og han roser sine medarbeidere de som var med fra starten av i 1996 arbeider fortsatt ved bedriften - Det er folk som har stor erfaring med, og kunnskaper om, kongekrabbe; noe som er særdeles viktig i vår vektlegging på å kun levere kvalitetsprodukter. Han sier etterspørselen blir stadig større også her i landet. Det man selger mest av er såkalt cluster ; det vil si tre føtter og ei klo av en krabbe. Men vi legger også stor vekt på produktutvikling, og de siste årene har vi funnet fram til flere helt nye bruksvarianter av kongekrabbe som har slått godt an i markedet, sier Seipæjærvi (tall fra 2003 i parantes) 2005 Driftsinntekter 45,66 mill. (27,57) 26,9 mill Driftskostnader 44,59 mill. (25,7) Driftsresultat 1,06 mill. (1,87) 0,5-1 mill Årsresultat (1,1) Sum eiendeler 13,5 mill. (8,69) Sum egenkapital 3,95 mill. (3,3) Sum gjeld 9,57 mill. (5,39) Geir Johansen Omsetningen i fjor ble på i overkant av 30 millioner kroner. I løpet av de siste årene har omsetningen økt sterkt, fra 9,4 millioner kroner første hele driftsår i år Øyvind Seipæjærvi er daglig leder og styreleder for selskapet, og han eier 80,65 prosent av aksjene. Båtsfjordbruket eier 12,9 prosent, og Kjell-Olaf Larsen er styremedlem i Bygøynes Kongekrabbe AS. Han har også en aksjepost på 6,45 prosent. I 2006 vil selskapet legge stor vekt på markedsføring for å få gjort merkevaren Varanger best mulig kjent både nasjonalt og internasjonalt. Fakta om kongekrabbe Kongekrabben, også kjent som russekrabbe eller kamtsjatkakrabbe, kommer opprinnelig fra Stillehavet. På 1960-tallet satte russiske forskere eksemplarer av krabben ut i Murmanskfjorden, og den har siden spredd seg til norske farvann. Den første kongekrabben ble tatt på garn i Varangerfjorden i I 1994 ble det forhandlet fram en avtale om forskningsfangst på kongekrabbe mellom norske og russiske myndigheter, og i 2002 ble det åpnet for kommersiell fangst. I 2004 ble det eksportert nær 680 tonn med kongekrabbe til en verdi av rundt 90 millioner kroner. Japan, USA, Taiwan, Belgia og Kina er de viktigste eksportmarkedene. I fjor ble det solgt 720 tonn kongekrabbe, og man regner med et enda større kvantum i år. Det enkeltproduktet som selges mest er såkalt cluster det vil si tre bein og ei klo av en krabbe. Men stadig nye produkter utvikles ut fra krabben NæringsRapport Nr