BUDSJETTFORSLAG FOR 2014 FOR HØGSKOLEN I TELEMARK. Vedtatt av styret

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Utkast BUDSJETTFORSLAG FOR 2014 FOR HØGSKOLEN I TELEMARK Vedtatt av styret

2 2 1. Generelt Høgskolen i Telemark (HiT) ble etablert 1. august 1994 gjennom sammenslåing av tidligere Telemark distriktshøgskole, Bø, Telemark ingeniørhøgskole, Porsgrunn, Telemark lærerhøgskole, Notodden/ Rauland, og Telemark sjukepleierhøgskole, Skien. HiTs fellesadministrasjon ligger i Porsgrunn. Mellom Porsgrunn og Rauland, de geografiske ytterpunktene, er det rundt 160 km. Styret er HiTs øverste organ. Det består av 11 medlemmer, hvorav fem interne, fire eksterne og to studenter. HiT har ekstern styreleder. Rektor er styrets sekretær. Styret besluttet høsten 2009 at det på nytt skulle gjennomføres ekstern evaluering av høgskolens organisering, styring og ledelse. AGENDA Kaupang fikk oppdraget med å forestå evalueringen, og leverte sin evalueringsrapport Med bakgrunn i denne rapporten og høringsuttalelser i den sammenheng fastsatte styret at det med virkning fra skal innføres en ordning med enhetlig ledelse og åremålstilsatt rektor ved HiT. Styret fastsatte videre ny institusjonell ledelse i styremøte med virkning fra De viktigste endringene var opprettelse av stillinger som viserektor for utdanning, viserektor for FoU, og direktør. Stillingene som hhv. høgskoledirektør, prorektor og studiedirektør ble nedlagt. For øvrig videreføres i all hovedsak tidligere organisering, styring og ledelse, bl.a. avdelings- og instituttinndeling, men avdelingene benevnes fakulteter. Prosessen mellom HiT og Universitetet i Agder (UiA) om eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid går videre. Styrene ved de to institusjonene har fattet vedtak i september 2011 om at det skal opprettes et felles prosjektstyre med følgende deltakelse: 3 medlemmer fra hvert styre: styreleder, studentmedlem, ekstern representant fra UiA, representant for tilsatte fra HiT. 3 ikke-medlemmer av styrene: styresekretærene (universitetsdirektør ved UiA, rektor ved HiT) og viserektorene. En felles tjenestemannsrepresentant fra hver institusjon kan møte med tale- og forslagsrett. Prosjektstyret er gitt følgende mandat: Prosjektstyret gis ansvar for å utvikle og realisere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom HiT og UiA og å utrede grunnlaget for en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid mellom de to institusjonene. Det skal særlig legges vekt på prosjekter som bidrar til å videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. HiT er den fjerde største av de statlige høgskolene. Antall registrerte studenter pr var Det er en økning på 224 registrerte studenter sammenlignet med HiT er inndelt i følgende fire fakulteter (forkortelser og geografisk lokalisering i parentes): Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF, Bø) Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL, Notodden/Rauland) Fakultet for helse- og sosialfag (HS, Porsgrunn) Fakultet for teknologiske fag (TF, Porsgrunn) Styret har på faglig grunnlag opprettet grunnenheter (institutt) ved alle fakultetene i høgskolen, slik det fremgår nedenfor.

3 3 Ved AF: Institutt for idretts- og friluftslivsfag Institutt for kultur- og humanistiske fag Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag Institutt for økonomi og informatikk Ved EFL: Institutt for folkekultur Institutt for forming og formgiving Institutt for lærerutdanningsfag Institutt for pedagogikk Ved HS: Institutt for helsefag Institutt for sosialfag Ved TF: Institutt for elektro, IT og kybernetikk Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi Den faglige virksomheten ved HiT er variert og omfattende. HiT kan tildele følgende grader, som gir rett til tilsvarende tittel, og yrkesutdanninger, begge med normert studietid som angitt: Grader: Høgskolekandidatgrad (normert studietid 2 år) Bachelorgrad (normert studietid 3 år) Mastergrad (normert studietid 2 år) Doktorgrad (doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, doktorgradsstudium i økologi, og doktorgradsstudium i kulturstudier) (normert studietid 3 år) Yrkesutdanning: Grunnskolelærerutdanning (normert studietid 4 år) Faglærerutdanning (normert studietid 4 år) Arbeidet med å utvikle et fjerde doktorgradsstudium (helsefremmende arbeid) er foreløpig stoppet opp, bl.a. som følge av samarbeidsprosjektet med UiA. Hovedtyngden av den ordinære undervisningen blir gitt på de faste studiestedene (Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland), men høgskolen tilbyr også desentralisert førskolelærerutdanning i Drammen. HiT er også faglig ansvarlig for ex.phil.-/ex.fac.-utdanning og annen utdanning i utlandet gjennom en samarbeidsavtale med Gateway College. HiT har dessuten et relativt stort tilbud av tradisjonell- og nettbasert fjernundervisning. HiT har etablert et velfungerende støtteapparat rundt den faglige virksomheten. Den bygnings- og anleggsmessige standarden er i all hovedsak god, men det kreves utvidet areal i Porsgrunn, som nå blir realisert gjennom et særskilt kurantprosjekt.

4 4 Styret vedtok i møte ny strategisk plan for HiT for perioden HiT har i 2012 arbeidet med ny målstruktur, der høgskolens egenart og profil trekkes frem. Den nye målstrukturen vil være på plass innen Budsjettforslaget for 2014, som med dette blir fremlagt, bygger på Kunnskapsdepartementets (KDs) retningslinjer for budsjettarbeidet, HiTs strategiske plan, HiTs langtidsbudsjett og andre fastsatte planer for virksomheten ved høgskolen. HiT har hatt en stabil og økende studentrekruttering de siste årene. I 2012 har høgskolen hatt en studentrekruttering som er høyere enn gjennomsnittet i UH-sektoren. HiT har en mangfoldig studieportefølje. Den gjenspeiler både fagprofilen til de fire selvstendige høgskolene i Telemark ved fusjonen i 1994 og de endringer styret har foretatt, med forankring i høgskolens strategiske plan, i de påfølgende årene (nyetableringer og nedleggelser). Det har blitt foretatt langt flere nyetableringer enn nedleggelser. Høgskolens igangsatte på denne bakgrunn en gjennomgang av studieporteføljen med det som formål å sikre at HiT har en god og stabil rekruttering av vel kvalifiserte studenter, at HiT tilbyr studieprogrammer med god relevans og høy kvalitet og med et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv, at HiTs samlede studieportefølje bidrar til en god økonomisk bæreevne i høgskolen, og at studieporteføljen søkes redusert i omfang. Denne gjennomgangen av studieporteføljen ble i all hovedsak sluttført av styret våren 2010, og den reflekteres i ny strategisk plan for høgskolen. HiT er i gang med å foreta en ny gjennomgang av studieporteføljen. HiT har drevet 4-årig allmennlærerutdanning siden 1992 med et bredt fagfelt og et stort volum studenter. I forbindelse med St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen ble det igangsatt en utredning om ny grunnskolelærerutdanning (GLU) ved HiT høsten På bakgrunn av innstillingen fra den oppnevnte arbeidsgruppen bestemte styret at HiT ønsker å tilby både trinn 1-7 og trinn 5-10 i den trinndelte grunnskolelærerutdanningen med oppstart høsten HiT har på denne bakgrunn, og etter pålegg fra KD, i samarbeid med UiA og Universitetet i Stavanger utformet en strategi for fremtidig regionalt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon innen grunnskolelærerutdanningen. Styret er i all hovedsak tilfreds med den samlede rekrutteringen høsten 2012 til de ulike varianter som tilbys av denne utdanningen. Resultat av FoU-virksomheten og den eksternt finansierte virksomheten har ligget på et lavere nivå enn ønskelig de siste årene ved HiT. Styret har derfor fastsatt strategier og tiltak for å øke tildelingen av forskningsmidler fra Norges forskningsråd og for å øke omfang og resultat av høgskolens eksternt finansierte virksomhet. Styret har også opprettet en egen stilling som viserektor for FoU, det er etablert et eget FoU-utvalg ledet av viserektor for FoU, og det er tilført mer midler til FoU-området på institusjonsnivået. Formidlingsvirksomheten og samarbeidet med samfunns- og næringsliv ligger samlet sett på et tilfredsstillende nivå. Styrets vedtak om universitetssatsing i Telemark er en bevisst strategi for å møte skjerpet konkurranse gjennom målrettet kompetanseoppbygging og aktiv tilpassing til rollen som regional utviklingsaktør.

5 5 2. Satsingsforslag utenfor rammen HiT fremmer følgende satsingsforslag utenfor budsjettrammen for 2014: 1. Nye studieplasser til høgskolens ingeniørutdanning, førskolelærerutdanning, økonomisk- /administrativ utdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger. 2. Investeringsmidler knyttet til ut-/ombygninger ved studiestedene Porsgrunn, Bø og Notodden. Nye studieplasser til høgskolens ingeniørutdanning, førskolelærerutdanning, økonomisk-/administrativ utdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger Det vises til brev fra HiT til KD datert 29. mai 2012, ref. 10/1534, med svar fra KD i brev datert 7. juni, ref. 12/ vedrørende tildelingen av nye studieplasser over revidert nasjonalbudsjett for I tildelingen ble høgskolen tilgodesett med kun 5 studieplasser. Som det fremgår av brevet datert 29. mai 2012 finner høgskolen dette svært beklagelig og skuffende, spesielt i lys av tildeling til andre sammenlignbare statlige institusjoner. I en fireårig opptrappingsplan vil HiT kun få basisfinansiering for 20 studieplasser (utgjør i størrelsesorden 1,2 mill. kroner i varig økning), mens for eksempel Høgskolen i Buskerud, som ble tildelt 30 studieplasser vil få basisfinansiering for 120 studieplasser (utgjør i størrelsesorden 7,6 mill. kroner i varig økning). Høgskolen viser bl.a. til at økningen i antall primærsøkere ved HiT pr. 15. april 2012 var på 9,9 % mot et gjennomsnitt i sektoren på 6,6 %. Når det gjelder gjennomføringsgrad iht. utdanningsplan, viser tilgjengelige tall fra DBH at HiT gjennom mange år også har ligget over gjennomsnittet for sektoren. Ved fordelingen av 3000 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett for 2009, med opptrapping av studieplassene i påfølgende år, kom heller ikke HiT spesielt godt ut. Svært mange mindre høgskoler enn HiT fikk også den gang tildelt omtrent like mange eller flere studieplasser enn HiT, bl.a. gjelder det våre nærmeste naboinstitusjoner Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Høgskolen finner derfor fremdeles tildelingen svært skuffende. Telemark er i en vanskelig situasjon med omfattende bedriftsnedleggelser, høye arbeidsledighetstall og betydelige omstillingsutfordringer knyttet til det. Samtidig fremgår det bl.a. av NAVs statistikker at regionen har et betydelig behov for kompetansetilførsel, og er som kjent ett av fylkene i landet med lavest andel innbyggere med høyere utdanning. En tildeling av basisfinansierte studieplasser med tilhørende opptrapping som andre nærliggende høgskoler har fått, ville gitt høgskolen og ikke minst regionen en sårt tiltrengt investering i kompetansetilførsel. Regionen er også preget av at det er relativt sett få statlige arbeidsplasser. Ingeniørutdanningen HiT hadde til og med studieåret 2000/2001 et samlet måltall på 170 studieplasser for opptak til ingeniørutdanning. Fra og med studieåret 2001/2002 ble måltallet redusert med 20 studieplasser til 150 studieplasser. Ytterligere 30 studieplasser ble inndratt fra og med studieåret 2002/2003. Dette innebærer at HiTs opptaksmåltall til ingeniørutdanning fra 2002 og til 2009 har vært på 120 studieplasser. Begrunnelsen for å dra inn så vidt mange studieplasser var høgskolens noe svake rekruttering til ingeniørutdanning den gangen. Fra 2009 fikk HiT tilført basisfinansiering for totalt 20 nye studieplasser, hvorav 10 er på masternivå og 10 er på bachelorgradsnivå, og ytterligere 5 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett for For å styrke studentrekrutteringen til ingeniørutdanning har HiT iverksatt ulike tiltak. I den sammenheng er det spesielt grunn til å nevne forsøksordningen for opptak til ingeniørutdanning for søkere med fagbrev fra yrkesfaglig studieretning i elektrofag i videregående opplæring til 3-årig ingeniørutdanning (Y-veien), som høgskolen første gang fikk godkjent for opptaket til studieåret 2002/2003. Som departementet er kjent med, har evalueringer vist at søkningen til forsøksordningen har vært god, gjennomstrømningen høy, og resultatene for denne studentgruppen like bra eller bedre enn for andre grupper ingeniørstudenter. Dette var grunnlaget for KDs tildeling av Utdanningskvalitetsprisen for 2008 til HiT.

6 6 Etter at Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler ( 3-3) åpnet for at søkere med fagbrev også fra andre yrkesfaglige studieretninger enn elektrofag, fra og med studieåret 2007/2008, kan søke om opptak til ingeniørutdanning gjennom Y-veien, har HiT fra og med høsten 2007 tatt opp slike søkere til ingeniørutdanning innen studieretningene allmenn bygg, gass- og energiteknologi og maskinteknisk design. Samlet søkning og opptak til høgskolens ingeniørutdanning er bl.a. på denne bakgrunn styrket vesentlig de seneste år. Utviklingen har vært slik siden 2002 (registrerte ingeniørstudenter på første årstrinn pr. 1. oktober): 158 (2002), 155 (2003), 131 (2004), 144 (2005), 163 (2006), 190 (2007), 167 (2008), 198 (2009), 192 (2010), 196 (2011) og 220 (2012). Som oversikten viser, er antall studenter opptatt til ingeniørutdanning høsten 2012 betydelig over det antallet studieplasser høgskolen hadde til rådighet fram til og med studieåret 2000/2001 (170). Det er i den sammenheng grunn til å nevne at et betydelig antall kvalifiserte søkere til ingeniørutdanning gjennom Y-veien ikke er blitt tatt opp p.g.a. for få tilgjengelige studieplasser. Nevnes bør det her også at HiTs ingeniørutdanning kommer relativt godt ut av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Norge. HiT foreslår økt basisfinansiering for ytterligere 60 studieplasser til ingeniørutdanning som varig økt opptakskapasitet. Tilbakeføringen av 60 studieplasser i studiepoengkategori E vil tilsi en beregnet økt bevilgning på kr for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, kr i 2015 (helårseffekt for 60 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og kr i 2016 (helårseffekt for 60 studenter med opptak i hhv og 2015, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2016). Førskolelærerutdanningen I St.prp. nr. 1 ( ) ble det samlede studenttallet for HiT redusert med 90 studieplasser. Reduksjonen innenfor førskolelærerutdanning ble satt til 30 studieplasser og måltallet for utdanningen ble fastsatt til 130. I KDs tildelingsbrev til høgskolen av ble måltallet ytterligere redusert med 20 studieplasser innenfor førskolelærerutdanningen. I 2009 fikk HiT tildelt 25 faste studieplasser i Drammen. Samlet antall studieplasser i 2012 er på bakgrunn av dette 135. Registrerte studenter pr. 1. oktober for 1. årstrinn i førskolelærerutdanningen for perioden er: Notodden ordinær Notodden samlingsbasert Drammen Porsgrunn Deltid Drammen Arbeidsplass basert Buskerud SUM Gjennomstrømmingen ved førskolelærerutdanningen de siste årene har vært stabil og relativt høy. Det er mange studenter som er i en livssituasjon med omsorgsoppgaver, særlig knyttet til små barn, som gjør at de trenger noe lenger tid på studieløpet.

7 7 Tabellen nedenfor viser antall avlagte studiepoeng pr. heltidsekvivalent for hele utdanningen: År Studiepoeng 50,0 52,0 51,2 48,4 52,6 50,3 53,1 Høgskolen driver et aktivt rekrutteringsarbeid innenfor førskolelærerutdanningen i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud, og også i Telemark, både for generell rekruttering til yrket og studiet og for å få flere menn inn i yrket. Førskolelærerutdanningen samarbeider tett med barnehageansvarlige hos Fylkesmannen i Buskerud i denne forbindelse, og har i tillegg samarbeidsavtale med ca. 40 barnehager i Buskerud. Videre drives det også betydelig videreutdanning og etterutdanning for førskolelærere som ledd i en systematisk oppbygging av kompetanse innen denne sektoren. Høgskolens virksomhet i Buskerud er omfattende og kompleks, og har pågått siden Høgskolen har om lag 265 førskolelærerstudenter i Buskerud, og det er i størrelsesorden årsverk, fordelt på i størrelsesorden 20 personer, som er knyttet til denne virksomheten. Undervisning gis i Drammen, Hokksund og på nett. HiT driver nettbasert førskolelærerutdanning som tidligere, men har i år også noen studenter via Studiesenteret.no, som er et nettverk av 73 distriktskommuner med etablerte studiesentre for lokalbefolkningen. Studier i dette nettverket når andre målgrupper, noe som også er erfaringen fra de nettstudiene høgskolen driver nå. HiT har bygget opp nettstudier med avansert kommunikasjonsteknologi og forelesninger, veiledning og praksissamtaler i sann tid, der campusstudenter og nettstudenter har deler av undervisningen felles. Det er fortsatt stort behov for førskolelærere i vår region. Høgskolen ser det som en viktig del av samfunnsoppdraget å bidra til å dekke behovet for kvalifiserte førskolelærere både i denne regionen og i distriktskommuner over hele landet. På bakgrunn av at antall søkere og antall registrerte studenter er langt høyere enn de 135 studentene høgskolen mener å ha fått basisfinansiering for, foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for minst 30 nye studieplasser som varig økt opptakskapasitet. 30 studieplasser i studiepoengkategori E vil tilsi en beregnet økt bevilgning på kr for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, kr i 2015 (helårseffekt for 30 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og kr i 2016 (helårseffekt for 30 studenter med opptak i hhv og 2015, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2016). Økonomisk-/administrativ utdanning Antall søkere og antall registrerte studenter har økt vesentlig innenfor økonomisk-/administrativ utdanning i perioden Utviklingen i registrerte studenter pr. 1. oktober for 1. årstrinn i økonomisk-/administrativ utdanning for perioden er som følger: Årsstudium i økonomi og administrasjon (Bø) Årsstudium i økonomi og administrasjon (Porsgrunn) Kandidatstudium i økonomi og administrasjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i revisjon Bachelor i reiseliv Bachelor i Internasjonal markedsføring

8 8 Bachelor i Innovasjon og entrepenørskap Bachelor i eiendomsmegling SUM Tabellen ovenfor viser at det har vært solid økning i studentmassen som velger å ta en økonomisk/ administrativ utdanning ved HiT. Basisen i alle de ovennevnte studiene bygger på de generelle økonomisk-/administrative fagene som inngår i bachelorgradsstudiet i økonomi og administrasjon. Bachelorgradsstudiet i økonomi og administrasjon er i samsvar med Nasjonalt Råd for Økonomisk Utdanning sin plan for økonomisk- og administrativ utdanning. Prognoser fra NIBOR og SSB tilsier at behovet for økonomisk-/administrativ utdanning i årene fremover vil øke vesentlig frem mot år 2025, der forventet reell økning i etterspørsel etter arbeidstakere med denne typen utdanning ligger høyest sammen med helse-, sosial- og idrettsfag. HiT har som mål å opprettholde høye studenttall i disse fagområdene for å dekke det fremtidige utdanningsbehovet. På bakgrunn av at antall søkere og antall registrerte studenter har økt vesentlig innenfor økonomisk- /administrativ utdanning i perioden , foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for minst 15 nye studieplasser som varig økt opptakskapasitet. 15 studieplasser i studiepoengkategori F vil tilsi en beregnet økt bevilgning på ca. kr for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, ca. kr i 2015 (helårseffekt for 15 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og ca. kr i 2016 (helårseffekt for 15 studenter med opptak i hhv og 2015, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2016). HiT skal våren 2013 søke NOKUT om etablering av mastergradsstudium innen økonomiskadministrative fag, der ferdige kandidater skal oppnå siviløkonomstatus. Oppstart er planlagt studieåret 2014/2015. Høye opptakstall ved eksisterende bachelorgradsstudier, samt stor interesse og etterspørsel etter en utdanning på mastergradsnivå tilsier en god rekruttering til et studium av denne typen. Høgskolen vil også spesielt fremheve interessen for og behovet for en siviløkonomutdanning i Telemark, som ikke har et tilsvarende tilbud fra før. Opptaksmåltallet for studiet er 30 studenter, og høgskolen ber derfor om tilførsel av 30 nye studieplasser (studiepoengkategori D) med varig økt opptakskapasitet for et svært samfunnsrelevant studium. 30 studieplasser i studiepoengkategori D vil tilsi en beregnet økt bevilgning på ca. kr for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, ca. kr i 2015 (helårseffekt for 30 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og ca. kr i 2016 (helårseffekt for 30 studenter med opptak i hhv og 2015, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2016). Helse- og sosialfaglig utdanning Tabellen under viser andelen førsteprioritetssøkere til noen av høgskolens helse- og sosialfaglige utdannelser de siste årene. Som tabellen viser har høgskolen de siste årene opplevd en stor økning i andelen førsteprioritetssøkere til noen av utdanningsprogrammene i helse og sosialfag: Vernepleier, heltid Vernepleier, deltid Helsesøster, deltid over 2 år Totalt Prognoser fra SSB og stortingsmelding nr. 13 ( ) viser behov for å øke rekrutteringen til helse- og sosialpersonell for å møte framtidens omsorgsbehov i befolkningen. Det er også behov for heving av kompetansen i denne sektoren, og å sørge for at en høyere andel av de ufaglærte har formell kompetanse for å utføre de helse- og omsorgstjenester de er satt til å utføre.

9 9 I tillegg trenger sektoren stadig videreutdanninger for å imøtegå kompetansebehovet. Den nye samhandlingsreformen i helsesektoren medfører også et betydelig behov for økt kompetanse utenfor spesialisttjenestene og ned i de kommunale helse- og sosialtjenestene. Høgskolen i Telemark har i en tid gjennom en modulbasert deltidsutdanning i vernepleie bidratt til økt kompetanse i de kommunale helsetjenestene ved å uteksaminere flere kandidater som har jobbet som ufaglærte til profesjonsutlærte vernepleiere. Det er stort press på disse utdanningene og regionen etterspør flere muligheter for modulbasert deltidsutdanning hvor ufaglært arbeidskraft i kommunen kan heve sin kompetanse og bli profesjonsutdannet til å takle tunge omsorgsoppgaver og tyngre brukergrupper. Kommunene i vår region har etterspurt mulighet for at flere kan gjennomgå en slik deltidsutdanning og Høgskolen i Telemark ønsker å gi flere muligheten til å gjennomføre formalisert profesjonsutdanning basert på realkompetansevurdering som opptakskrav. Høgskolen ønsker derfor å øke andelen studenter på deltidsutdanning i vernepleie med 20 studieplasser i kommende år. Dette vil kunne gi et bidrag til å gjennomføre samhandlingsreformens intensjoner om å øke kompetansen i den kommunale helse- og sosialsektoren. Vernepleieutdanning er en etterspurt og attraktiv utdanning for den kommunale helseog sosialsektoren. Høgskolen ønsker også å øke helsesøsterutdanningen med 20 nye studieplasser. Høgskolen i Telemark har en helsesøsterutdanning som er svært ettertraktet og med lange ventelister, men har gjennom flere år måttet avvise mange søkere. Helsesøsterutdanningen er også en kompetanse som det er stor etterspørsel etter i offentlig sektor i regionen og det finnes ikke mange slike etterutdanninger på landsbasis. Utdannende helsesøstre vil på samme måte som vernepleiere være viktige kompetanse å utdanne i dersom samhandlingsreformens intensjoner og framtidens omsorgsbehov skal dekkes. Høgskolen ønsker derfor å øke volumet på helsesøsterutdanningen med 20 nye plasser. På bakgrunn av ovennevnte foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for totalt 40 nye studieplasser som varig økt opptakskapasitet. 40 studieplasser i studiepoengkategori E vil tilsi en beregnet økt bevilgning på kr for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, kr i 2015 (helårseffekt for 40 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og kr i 2016 (helårseffekt for 40 studenter med opptak i hhv og 2015, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2016). Totalt sett foreslår HiT at det tilføres kr i økt basisfinansiering til ingeniørutdanning, førskolelærer utdanning, økonomisk-/administrativ utdanning og helse- og sosialfaglig utdanning i 2014, kr i 2015, og kr i Investeringsmidler Antall studenter og ansatte ved Høgskolen i Telemark har økt jevnt de siste årene. I Porsgrunn er det vedtatt et kurantprosjekt som omfatter ett nytt auditorium med kafé og utvidet bibliotek. Studiestedets minste kafé blir bygd om til kontorer og grupperom. I Porsgrunn blir et av byggene (bygg E) rehabilitert av Statsbygg, men høgskolen må dekke kostnader til kjøling samt fornyelse av et større antall laboratorieskap og annet utstyr. Det planlegges også bygging av nytt studenthus i Porsgrunn. I Bø er nytt studenthus under oppføring. Høgskolen har også besluttet etablering av et nytt mastergradsstudium i bedriftsøkonomiske fag ved Institutt for økonomi og informatikk, gitt godkjenning i NOKUT, hvilket også medfører behov for ombygninger for å få plass til flere kontorer og rom for mastergradsstudentene. På Notodden er det behov for et servicetorg. Med bygging av servicetorg og etablering av 30 kontorer i hovedbygget vil høgskolen kunne avslutte kontrakten på to mindre bygg som ligger inntil hovedbygningen. Alle disse ut- og ombygningene er planlagt innenfor høgskolen budsjettramme. Kostnadene til utstyr, møbler, kjøling etc. blir imidlertid meget vesentlige de neste 2-3 årene.

10 10 I tillegg har høgskolen behov for et nytt prosesslaboratorium ved Fakultet for teknologiske fag i Porsgrunn. Dagens laboratorier ligger i lokaler med mange kontorer. Nærhet til kontorer er ikke ønskelig når det gjøres forsøk med giftige og brennbare gasser og væsker. Fakultetet trenger derfor et nytt prosesslaboratorium hvor sikkerhetsnivået er mye høyere enn i dag, slik at det kan gjøres forsøk inn mot mer industrirelevante prosesser og offshore problemstillinger. Laboratoriet ønskes bygget frittliggende som EX-sone, og slik at eksplosjoner ikke vil skade mennesker og byggets konstruksjon. Fakultetets forsøksaktivitet er økende, så økt laboratorieplass er også nødvendig av den grunn. Høgskolen søker derfor om dekning av følgende kostnader utenfor rammen i 2014: Utstyr: kr Møbler: kr Prosesslaboratorium kr

11 11 Tabell satsingstiltak utenfor rammen Spesifisering av institusjonens forslag til tildeling av midler til nye tiltak i 2014 og med virkning for budsjettet for 2014, 2015 og 2016: Tiltak 1 Kap/Post Nye studieplasser til kap. 260 post høgskolens ingeniør utdanning, førskolelærer utdanning, økonomisk- /administrativ utdanning og helse- og sosialfaglig utdanning Sum Tiltak 2 Kap/Post Investeringsmidler kap. 260 post Sum