PÅ BØLGELENGDE. Sakte-tv på NRK. Mediedisippelen: Øyet som ser s. 8. Miniportrettet: Vebjørn Selbekk truet på livet s. 2-5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PÅ BØLGELENGDE. Sakte-tv på NRK. Mediedisippelen: Øyet som ser s. 8. Miniportrettet: Vebjørn Selbekk truet på livet s. 2-5"

Transkript

1 PÅ BØLGELENGDE Nr årgang Sakte-tv på NRK Rekordhøy rosprosent på salmemaraton s. 6-7 Mediedisippelen: Øyet som ser s. 8 Jenter til pynt og forbruk s Miniportrettet: Vebjørn Selbekk truet på livet s. 2-5

2 Sjefredaktør Vebjørn Selbekk: Det som ikke knekker deg gjør deg sterkere Terroren i Paris vekker til live minner fra 2006, både hos Dagen-redaktøren og en samlet norsk presse. Tema ytringsfrihet står med fete typer på dagsorden, et tema Vebjørn kan si mye om. Tekst: Linda Askeland «Begynn tidlig, så rekker du mye», er et av Vebørn Selbekks motto. Det ser ut til å stemme på flere områder. Han giftet seg som 19-åring og fikk sitt første barn da han var 21. Den 14. januar stod vekkerklokka på og i løpet av en 19 timers arbeidsdag rakk han å reise to ganger fra Oslo til Bergen, uten lunsj, vel å merke. Slik så timeplanen ut: tog til Oslo, tilstede på TV 2 kl , fly til Bergen 09.10, ble møtt av journalister der, kl. 16 fly tilbake til Oslo for debatt i regi av Klassekampen og fly tilbake til Bergen kl. 22. Aktivitetsnivået skyldes den tragiske hendelsen i Charlie Hebdos redaksjon i januar der flere mennesker ble skutt. Jeg har vært gjennom dette før, men det er like surrealistisk nå som i 2006, bare veldig annerledes for egen del. Folk sier ikke like mange stygge ting og de truer ikke meg personlig. Saken er dypt Navn: Vebjørn Selbekk Status: Gift, tre voksne barn Aktuell som: Forsvarer av ytringsfriheten tragisk selve marerittet. Med pressefolk liggende i en blodpøl i et redaksjonslokale. Men før vi går til det temaet, hvem er Vebjørn? Beskriv deg selv med fem stikkord Kristen, engasjert, upraktisk, snarsint, livsglad. Hva motiverer deg? Livet vi har fått, er en enormt stor gave fra Gud. Det motiverer meg til å bruke livet, dagene, årene, på noe som gir mening og verdi. Jeg føler at jeg har dårlig tid. Det presten ber i kirken hver søndag etter at vi minnes de som er gått bort: Herre lær oss å telle våre dager, så vi får visdom i hjertet, motiverer meg. Om du taper penger, kan du få dem tilbake, men dersom du kaster bort dagene dine får du dem aldri tilbake. Din største seier? Det må være at jeg, til tross for alle de feil og mangler jeg har og de er mange, hadde jeg vært en bil, hadde jeg blitt avskilta fikk lov til å feire sølvbryllup med den damen jeg er så glad i, som utrolig nok holder ut med meg. De tingene vi gikk gjennom i karikaturstriden var en stor påkjenning for ekteskapet, så det er ingen selvfølge at vi er gift i dag. Din største utfordring? Jeg har mange svakheter. På mitt første møte med de ansatte i Dagen da jeg ble sjefredaktør, annonserte jeg en tale med tema: Vebjørn Selbekks svake sider svakheter i utvalg. Det måtte være svakheter i utvalg, ellers hadde vi sittet der enda. Som leder er det viktig å være be visst sine svake sider, og bevisst hvordan man påvirker andre på godt og vondt. Hva provoserer deg? Om jeg ikke får nok mat og blodsukkeret er lavt, er lunta kort. Men jeg er ikke langsint og må fort be om tilgivelse. På et dypere plan er jeg i disse dager svært provosert over at mange muslimer anser tegninger som den største blasfemi mot profeten. Istedenfor å spørre seg, hva er egentlig blasfemi? Er ikke det å drepe i Allahs navn? Ikke bare i Paris, men 150 skolebarn ble nylig drept i Pakistan. Hvor er det religiøse raseriet mot den typen blasfemi? Hva er bakgrunnen for ditt medieengasjement? Fra jeg var liten gutt ønsket jeg å jobbe i pressen. En stund trodde jeg at jeg skulle bli sportsjournalist. Jeg har en dyp glede og tilfredstillelse av å formidle. Som troende, kan jeg kanskje sette ordet kall på det. Det trenger ikke være så åndelig, men en blanding av utrustning og evner, ønske og vilje. Jeg begynte tidlig. Min første journalistiske erfaring var med krimjournalistikk som 16-åring. Jeg kom til et åsted på Stjørdal rett etter at en narkolanger var sparket og slått i hjel. Veldig dramatisk. Jeg fikk tatt noen bilder og kontaktet Adresseavia. Det var det første jeg hadde på trykk. Hvordan gikk veien fra karismatiske Magazinet til tradisjonelle Dagen? Det er an av de store økumeniske suksessene. Her handler det om å skape en enhet for visjonen om at også kristne verdier skal ha en røst i mediebildet. Mediene er et av de områdene der det er naturlig, og kanskje enklest, at kristne samarbeider. Jeg gikk på bibelskole ved Livets Ord i Sveirge da de var i ferd med å lage et månedsblad, Magazinet, på svensk. De ønsket snart en norsk utgave av dette, og jeg ble med fra Etter karikaturbråket i 2006 ønsket Livets Ord å selge seg ut. Jeg og to venner kjøpte 90 prosent av aksjene. Vi hadde visjoner om å skape noe større, om å bygge enhet og allianser i det norske kristne mediebildet. Fusjonen med Dagen skjedde i Forts... Foto: John Solsvik, Dagen 2 På bølgelengde På bølgelengde

3 Avisen het DagenMagazinet i et par år før navnet endelig gikk tilbake til Dagen i Som den eldste kristne dagsavis i Norge har Dagen en stolt arv. Den har kommet ut hver ukedag siden 1919, unntatt under krigen da den ble stoppet av nazistene. Å være med å bringe den stolte Dagenarven inn i en ny tid er en ære! Hvordan opplevde du å være gjenstand for hatyrtinger og drapstrusler på grunn av publiseringen av muhammedtegningene i 2006? Helt surrealistisk. Fram til denne dag kan jeg ikke helt forstå hvorfor dette skjedde. Hva var sakens utgangspunkt? Hva var situasjonen for muslimene som sa de ble krenket? Karikaturer de ikke hadde sett i en avis de ikke hadde hørt om. Jeg tviler på at lille Magazinet med 5000 i opplag hadde mange muslimske lesere. Dette var helt utenfor vår kontroll. Regjeringen med Støre i spissen plukket oss ut som avisen de ville ta, til tross for at andre og større aviser hadde trykket tegningene tidligere. I den grad nordmenn hadde sett dette, var det ikke i Magazinet, men på Dagbladets nettsider eller i Stavanger Aftenblad. Vi ble syndebukker. Det var lettest å angripe en liten kristen avis og prøve å fremstille oss som ekstremister. Støre brukte uttrykket «ekstremister på begge sider» på en pressekonferanse, det handlet om oss. Det var en heftig tid, jeg dro fra studio til studio. Alt som var av norsk presse var etter meg, men også utenlandske medier. Jeg kunne løfte av telefonrøret og så var det BBC World Service som skulle ha meg med på debatt mot en sint imam, på direkten, på engelsk. Det ble et «kræsj kurs» på mange plan. Vi var en liten redaksjon, uten sekretær eller noe apparat rundt. Vi skulle stå opp mot alle som ville karakterisere oss, mot UD med deres tunge ressurser. Det var ikke lett, pressen fulgte oss kontinuerlig, og midt i dette sa kroppen stopp. Jeg fikk en kollaps under en TV 2-sending. Jeg sov dårlig om natten, kunne sove et par timer og våkne opp våt av svette. Jeg levde i et mareritt. Hvordan har det preget ditt liv i etterkant? Det som ikke knekker deg, gjør deg sterkere. Det merker jeg nå, når det stormer igjen. Jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til det, og har lært mer om kommunikasjon. Mye kom ut som ikke skulle kommet ut den gangen. Å stå på begge sider av mikrofonen er lærerikt. Selve tema for konflikten er kjempeviktig. Ikke karikaturene i første omgang, de er bare symboler. Men det overordna: møtet mellom islam og vestlig demokrati. Et nytt verdisett får stadig mer innflytelse i vår del av verden, dette særpreger vår tid og vil endre Europa og Norge. Denne debatten må kunne føres helt åpent, uten å bli hindret av trusler og vold. Slik sett har det vært verdt å gå gjennom det jeg har gått gjennom, fordi saken og debatten er så viktig! «Til daglig kan Himmelen komme litt på avstand, men når 50 stykker har henvendt seg med løfte om å bringe deg over i den virkeligheten, så rykker den noe nærmere.» Du fikk lite støtte den gangen, verken fra politikere eller øvrig norsk presse, kan du si noe om hvordan du opplevde det? Motstanden var kompakt, men der var noen lyspunkt. Det var viktig for meg at ikke alle mente at jeg var svinet som skjendet profeten. Per Edgar Kokkvold, leder for Presseforbundet støttet meg og leverte et sterkt forsvar gjennom hele dette. Han fikk også drapstrusler og politibeskyttelse, bare fordi at han støttet meg. Spesielt kona mi satte pris på at Siv Jensen gjorde det mest politisk ukorrekte; tok oss i forsvar og minnet politikerkolleger om at situasjonen kunne bli enda verre på grunn av deres uttalelser. Siv Jensen og Carl I. Hagen var politikere som hadde ryggrad til å stå opp den gangen. Hvilken rolle har Gud hatt for deg i denne saken? Jeg kan vanskelig forstille meg hvordan jeg kunne komme gjennom uten det trosgrunnlaget jeg bygger livet mitt på. Til daglig kan Himmelen komme litt på avstand, men når 50 stykker har henvendt seg med løfte om å bringe deg over i den virkeligheten, så rykker den noe nærmere. Veldig nær. Jeg var ikke sikker på om jeg kom til å overleve med så mange trusler, selv statsministeren i et oppslag i VG pekte på meg og sa jeg var en samfunnsfiende. Pekt på av ham som representerer oss alle. Utpekt som lovlig vilt. Da rykker Himmelen nærmere. Det skal uansett ta slutt en gang for oss alle. Men det var fantastisk å oppleve at troen på Jesus holder. Jeg visste da, og vet i dag, om det blir slik at dette tar slutt fortere enn det skulle, finnes det en evighet. Jesu forsoningsverk har skaffet en vei inn i evig salighet. I slike situasjoner kommer du ned på grunnfjellet i livet, og der var og er en tro som holder. Hvordan opplevde du nyheten om massakren i Paris i januar? Mine første tanker var: det utenkelige har skjedd. Nå har de gjort alvor av truslene. De har gjort det de har sagt de skal gjøre. Det var et sjokk. Uhygge følelsen fra 2006 kom tilbake. Men jeg rakk ikke å tenke mye. Det tok tre minutter fra NTBmeldingen til TV 2 var på tråden. Så ringte det kontinuerlig i flere dager. Jeg ga 40 intervju i løpet av uka. Ble du redd? Nei. Jeg har levd med dette i ni år og vet at det er en risiko. Nei, jeg blir ikke mer redd. Men det bekymrer meg at andre blir redde. Pressefolk generelt. Alle norske redaktører ble innkalt til PST for briefing. Det er bra at myndighetene tar dette på alvor. Vi må forholde oss til at det frie ord har blitt et terrormål. Foto: Tore Hjalmar Sævik, Dagen Du uttalte til NRK og andre medier at dette var en svart dag for ytringsfriheten, kan du utdype det? Beksvart dag, kanskje den svarteste etter 2.verdenskrig. Det frie ord har blitt et terrormål, det rammer i hjertet av demokratiet. Alles rett til å si, mene, skrive, tenke og tro det man vil, den friheten er utfordret. Attentatet mot Charlie Hebdo er en symboltung aksjon. For pressen i Europa blir det helt klart et før og etter. Hvor går grensen mellom ytringsfrihet og det å ha respekt for andres holdninger og verdier? Jeg har stor respekt for alles verdier og religion, det har aldri vært et poeng å krenke, såre og støte. Jeg har prøvd å redigere etter nyhets- og aktualitetskriterier, og etter Vær varsom-plakaten. Derfor har jeg flere ganger vist illustrasjoner som kan være utfordrende, med nyhetsmessig begrunnelse. Magazinet hadde bilder fra Ecce homo-utstillingen, med Jesus i en homoerotisk setting. Det kunne virkelig såre og krenke den jevne Magazinet-leser. Vi gjorde det ikke for å krenke eller provosere, men for å illustrere hva saken handlet om. Det er det samme nå når vi nå viser Charlie Hebdos muhammedtegninger, for å dokumentere hva saken handler om. Bør vi som kristne ha andre grenser for hva vi publiserer? Også kristne dagsaviser må redigeres etter nyhets- og aktualitetsprisippet. Om en tegning, slik som i Charlie Hebdo, krever menneskeliv, da har det stor nyhets- og informasjonsverdi. Det hadde vært det samme om det var en katolikk som hadde gått amok på grunn av en Jesus-karikatur eller pave-karikatur, da skulle også den kommet på trykk i Dagen. Har du gode råd til kristne som ønsker å delta i samfunnsdebatten? Dette engasjerer meg! For det første: vær vennlig med journalister! Alt for mange kristne er litt redd journalister. Når noen ringer fra NRK, har mange en vrangforestilling der de tror at nå skal de ta meg. Det stemmer ikke, de er fine folk. By på deg selv. Det er for få kristne røster i mediebildet. Jeg er glad for Skaperkraft og Familie & Medier som kurser og arbeider med kommunikasjon. Kristen-Norge har en lang vei å gå på kommunikasjonsområdet. Pastorer, prester og kristne ledere må få kursing i debatteknikk for eksempel, her er stort rom for forbedring. Det er i det offentlige ordskiftet at meninger brytes, at hele samfunnet skapes. Vi må være til stede der! I sosiale medier, nettdebatter og leserbrev er der mange harde ord. Også fra kristne. Det er unødvendig og kontraproduktivt. Vær høflig og grei! Ta med den kristne etikken i måten du omtaler andre mennesker på, også foran tastaturet. Din drømmeforside i VG Slik vant RBK Champions League. 4 På bølgelengde På bølgelengde

4 Hjernen bak NRKs salmemaraton: Håper salmene baner vei inn til menneskehjerter Idéen var så sprø at selv mannen bak forslaget ikke trodde den var mulig å gjennomføre. Tekst: Jarle Haugland Ei helg i november ble hele Salmeboka med 899 salmer, sunget av rundt 200 kor, direktesendt i 60 timer på NRK, både på tv og internett. Helge Gudmundsens ville idé var blitt til virkelighet. Salmer med budskap til trøst, oppmuntring, frihet og etterfølgelse ord fra Gud til alle livets faser ble sunget til totalt 2,2 millioner seere i landet. Helge Gudmundsen sier i etterkant at det hele ble mye større enn han hadde tenkt. Prosjektet ble en suksess takket være både eksterne samarbeidspartnere og et herlig teamarbeid fra NRKs side. Hva er det sterkeste inntrykket du sitter igjen med? Da jeg ble spurt om å delta på de tre siste salmene, og stå der foran en fullsatt Vår frue kirke, foran mine kolleger i NRK, og synge pappas «Hjemme i himlen», det kommer jeg aldri å glemme. Heller ikke da en mann fortalte meg om sin siste jul sammen med sin kreftsyke kone, og hva Salmeboka minutt for minutt betydde for dem. Eller da jeg fikk besøk på lille julaften fra en bokhandel i Trondheim. De ville bare takke og oppmuntre, og jeg fikk en jublende engel i julegave! Så kunne jeg nevne alle som har stoppet meg på gaten, i butikker, mennesker som forteller at de verken går i kirke eller bedehus, men de måtte følge med på tv-en. Hvilke spor håper du programmet setter? Jeg tror og håper at salmene har banet vei inn til menneskehjerter. Salmesang krever ingen tro. Den formidler tro. Denne helga var det «stuerent» å synge salmer, og i etterkant våger mennesker å snakke om det. Kanskje fordi naboen også så. Kanskje Salmeboka minutt for minutt har børstet støvet av en arv, røtter og tilhørighet som har vært der, men som nå fikk et åpent og ærlig ansikt. Treffer alle typer mennesker Gudmundsen sier at både humanetikere og ateister lyttet og tok kontakt, og tror programmets utbredelse og suksess er et tegn på lengsler vi mennesker har: Jeg tror det handler om et dypt og sterkt behov for tilhørighet og fellesskap, og ikke minst forteller det om en gudslengsel, sier han. NRK har fått mange reaksjoner på salmemaratonet. Leder for Publikumsservice, Gunn Helen Berg forteller at over 500 har tatt kontakt for å takke for programmet: Jeg har vært her i Publikumsservice siden vi startet opp for 15 år siden. En så høy ros-prosent har jeg aldri opplevd tidligere. Så det er helt tydelig at med Salmeboka minutt for minutt, traff NRK en meget stor lytterskare meget godt. Stor begeistring Også Familie & Medier har fått god respons. Fungerende daglig leder, Linda Askeland sier at det aldri før har kommet så mange positive tilbakemeldinger på ett program. Folk er svært begeistret og takknemlige for at NRK tok den store utfordringen det er å la «hele Norge» synge seg gjennom salmebokens 899 salmer. I likhet med Gudmundsen tror hun at programmets suksess skyldes at det rører ved dype strenger i mennesket, uavhengig av om vi går i kirken eller ikke. Salmeboken inneholder slitesterke tekster som rommer alle livets faser, mange av dem er flere hundre år gamle, men er like aktuelle i dag. De handler om livet, om menneskets lengsler, sorger og gleder. Og så tror jeg den måten NRK valgte å gjøre dette på hadde betydning, med å la ulike kor fra hele Norge delta. På tvers av generasjoner og geografi. Det ble et fellesprosjekt som de fleste kunne identifisere seg med og på den måten bandt programmet sammen hele landet. Setter spor Linda Askeland tror programmet setter spor også i menneskers hjerter. Jeg tror selve ordene har en kraft i seg. Når sannheter om hvem Gud er, hva Jesus har gjort for oss blir sunget over landet vårt, håper jeg det gir gjenklang i lang tid i hjertene til alle dem som på forskjellige måter var berørt av prosjektet. Jeg håper også at programskapere i alle kanaler la merke til seertallene og den positive responsen, og har den i bakhodet når de vurderer innholdet i fremtidige programkonsept, sier hun, og påpeker at NRK nå har et unikt arkiv. Vi benytter oss av det og deler ukas salme hver uke i bønnebrevet vi sender ut fra Famile & Medier. NRK arbeider med repriseprogrammer som totalt vil bli på ca 10 timer. Når tid disse skal sendes er ikke bestemt. Julesangpris til NRK 1 Også Familie & Mediers eneste lokallag, lokalisert på Voss, satte pris på NRKs salmesang, og hedret dem med deres «Glade jul»- plakett. Dette er en pris som deles ut til det programmet eller kanalen som sender flest sanger med julebudskap i advents- og juletiden, og er en vandreplakett laget av kunstner Leif Gjerme. Foto:Jon-Annar Fordal, NRK Prisen har tidligere vært delt ut både til NRK1, NRK Sørlandet og NRK Sami Radio, samt Kystradioen Bergen. Nå fikk NRK på Tyholt plaketten til odel og eie. Prisen ble gitt på bakgrunn av kanalens repriseprogrammer av advents- og julesangene, som ble sendt i adventstiden. Vi syntes det var helt himmelsk å ta del i adventsprogrammene på NRK1 de siste søndagene før jul, uttalte leder i lokallaget, Sigurd Langehaug under prisutdelingen, i følge NRK. Regionredaktør Sigrid Gjelland uttrykte glede for tildelingen. Dette er en varmhjerta heder som vi setter stor pris på. Denne prisen tar vi som en pris for hele det store salmeprosjektet. Derfor deler vi hederen både med kirka og Korforbundet som var med på å gjøre Salmeboka fra minutt til minutt mulig, sa Gjelland da hun mottok prisen på vegne av NRK. 6 På bølgelengde På bølgelengde

5 Mediedisippelen Øyet som ser Tekst: Jarle Haugland La meg ta et eksempel: Bibelen omtaler oss som tror på Jesus for «hellige». Min påstand er at jo mer vi forstår av det begrepet, jo mer vil det prege våre valg i hverdagen. Å være hellig handler om å være utskilt, å tilhøre Gud, å være fullkommen, ren. Og når vi ser på oss selv som hellige, vil det prege våre medievalg. Å klikke seg inn på pornografiske nettsider blir mindre tiltrekkende. Utroskap eller bestialske drap som ren underholdning blir mer frastøtende. Og det blir viktig å legge vinn på «alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros», som Paulus sier i Fil.4,8. Vi er jo hellige! Vi tilhører Den Hellige Gud! Dine medievalg gjør deg ikke hellig. Langt derifra. Men den indre helligheten som Gud gir deg, preger livet ditt. På samme måte vil det å se seg som elsket av Gud, bremse jakten på bekreftelse i sosiale medier. Eller å se seg som barn av Gud, vil gjøre noe med hva vi bruker tid på og gir oppmerksomhet til. Og det å se seg som utsendt av Gud, vil forme hvordan vi søker å være et Jesusvitne, også i vår mediehverdag. Alltid: Identitet før handling. Hvordan du ser på deg selv, preger hva du gjør. Mediedisippelen er en ny spalte som har som mål å utruste mediebrukere til etterfølgelse av Jesus. Du finner også Mediedisippelen som fast innslag i vårt nye nyhetsbrev. Hva du ser, har enorm innvirkning på ditt liv. Jeg snakker ikke om hva du ser på tv eller internett, men om hvordan du ser på deg selv. For hva du da ser, former dine medievalg. «Likes» fra himmelen. Illustrasjon: Jostein Fyllingen Jeg er redd vi ofte begynner i feil ende. Til tross for at det finnes mye god og evangelisk forkynnelse i menighetene, virker det som om vi har problemer med å integrere dette i vår mediebruk, noe som opptar flere timer av vår hverdag. Vi snakker om medievalgene uten å snakke om identitet. Vi fordømmer pornografi uten å snakke om at vi i Kristus er fullkomne og hellige. Vi formaner til å ikke utlevere seg og søke bekreftelse i sosiale medier, uten å snakke om at vi er elsket av Gud. Vi oppfordrer til å slå av tv og prioritere tid med Gud, uten at vi helt forstår hva det vil si å være barn som har en åpen adgang til vår himmelske Far. Dermed står vi i fare for å få en flokk med slitne kristne som enten ikke orker å se på sin mediebruk som en del av etterfølgelsen av Jesus, og velger å ha det som en frisone i hverdagen. Eller vi får kristne som går med en konstant opplevelse av å ikke strekke til, ikke nå opp til de høye standardene Guds ord tegner opp. Da, som alltid, er det bare én ting som hjelper for å få en trygg identitet hos Gud. Å se på Jesus. Ikke fikse det på egenhånd. Men å ha «blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender», som Hebreerbrevet formaner oss til. Der, og bare der, kan Gud forme vår identitet. Han kan åpne våre hjertes øyne, så vi ser hvem Jesus er. Så vi ser hvem vi er i Jesus. Det er en befriende vei til en mediebruk som ærer Gud og bygger Hans rike! GJESTESPALTEN Du må ha rett til å såre meg Etter de grusomme terrorhandlingene 7. januar i Paris, har vi fått en spennende og viktig debatt om ytringsfrihet. Det var på høy tid. For vi er ikke noe særlig opptatt av ytringsfrihet i Norge. Når Ap-leder Jonas Gahr-Støre på sin tåkete måte prøver å forklare hva han mener om ytringsfrihet, treffer han nok gjennomsnitts-nordmannen bedre enn de fleste andre. Stiftelsen Fritt Ord undersøkte i fjor nordmenns forhold til ytringsfrihet. I følge undersøkelsen er vern av religion, personvern, sikkerhet og svake grupper viktigere for nordmenn enn ytringsfrihet. Det bør bekymre oss. Men når man har det godt er det lett å glemme fundamentet som gjør at vi kan leve i et demokratisk og fritt land. Etter en opphauset debatt om hvordan vi skal svare terroristene, er det bra at vi nå også diskuterer «ytringsansvar». I hvert fall hvis det handler om respekt og at man ikke trenger å gå inn for å såre hverandre. Vi trenger ikke mer hets og sjikane. Men ordet «ytringsansvar» har også negative sider ved seg. Spesielt når politikerne tar skrittet videre og vil lovregulere hva som er lov å si. Slik man prøvde på i 2008 med forbud mot æreskrenkelser, men etter massivt press ga opp å få til. For da angriper man ytringsfriheten. Politikere bør trå varsomt i disse sakene. Det er dessuten langt mer forståelig og virkningsfullt når andre, som religiøse ledere, på tvers av sine religioner, ber om at man lar vær å såre hverandre. Likevel bør religiøse ledere være mer bekymret over forsøk på å begrense ytringsfriheten enn de gangene enkelte «misbruker» den. Ytringsfrihet og trosfrihet henger tett sammen. Der det er full ytringsfrihet er det også trosfrihet. Filip Rygg, Kommunikasjonssjef i tankesmien Skaperkraft Foto: Privat Noen av de verste karikaturene jeg har sett, har terror-rammede Charlie Hebdo laget. Jeg kan bli fysisk uvel av tegninger hvor jeg opplever at Jesus fornedres. Som kristen har jeg kanskje kjent på noen av de samme følelsene som en del av landets muslimer nå har. Men jeg mener likevel som mange andre at samfunnet trenger satiren, også den vi ikke liker. Ikke først og fremst på grunn av underholdningsverdien, men fordi det er en del av vår ytringsfrihet og et viktig verktøy for maktkritikk. Vi vet at det er mye hykleri i politikken, at medier misbruker sin makt og at det er mennesker i maktposisjoner som utnytter andre. Det er her satiren med sine grove overdrivelser, kariktaturer og ironi kommer inn. Og hvis makten skal kunne utfordres, så kan selvsagt heller ikke makten være den som definerer hva som er lov å tulle med. Du må ha rett til å såre mine følelser. I et demokrati skal ytringsfriheten trumfe våre følelser. Men det betyr ikke at vi som enkeltmennesker ikke bør tenke over hva vi sier og formidler. Folkeskikk skader ikke. Eller som filmregissør Erik Poppe nylig skrev i Aftenposten: «Hva er det vi vil med vår frihet, og hvordan bruker vi denne på en klokere måte? Vi har all rett til å krenke. Men vi har ingen plikt.» 8 På bølgelengde På bølgelengde

6 Ungdom & Medier Jenter til pynt og forbruk Filmer, dataspill, musikk og tv-serier. Alle formidler et menneskesyn, direkte eller indirekte. Hvilke konsekvenser får det for hvordan ungdommer behandler hverandre hvis de stadig hører at jenter er pynteog bruksting? Tekst: Halldis Bjerkvik Volle Det finnes altfor mange eksempel på at jenter fremstilles som forbruksvarer i populærkulturen. Noen artister spiller selv på kroppen, for eksempel Jennifer Lopez og Iggy Azaela i sangen «Booty», med en musikkvideo som inneholder lite klær og nesten bare rumperisting. I Aftenpostens spalte for ungdommer spør Julie Styrmo Darras (20) hva som er målet med å uttrykke seksualitet på denne måten. «Jeg kan ikke gå ut på gaten lenger uten å få en plakat av en halvnaken dame trykket i fjeset, eller gå i en butikk uten å høre en eller annen rap eller poplåt som er dedikert til kvinners bakende» (3.jan 2015). Hun kommenterer også hvor grov sangteksten i «Booty» er, som jenter ned i barneskolealder kan utenat: «Alle sexy jenter på dansegulvet, finn deg en mann, ta ham med til dansegulvet, sett fyr i buksen hans.» Bruker kropp og sex for å selge Hvert år kårer Redd Barnas ungdomsorganisasjon, PRESS, en vinner av Gullbarbie-prisen. Vinneren er en reklameaktør som spiller på blant annet uoppnåelige kroppsidealer eller sex, for å selge produkter. I år er kandidatene Synsam, med sterkt seksualiserte reklamer for briller, en elevkalender med ei jente i nedknappet bukse, for videregående studenter i Møre og Romsdal, og Bjørn Borgs reklamekampanje med undertøy før jul. Kampanjen med utdeling av Gullbarbieprisen, er et tiltak for å sette fokus på hvor langt grensene er tøyd, og hvilke konsekvenser dette får for unge. Kan økningen av psykiske helseplager blant jenter også skyldes urealistiske krav og forventninger? 1 av 3 ungdomsskoleelever i Norge har symptomer på angst og depresjon, viste Ungdatarapporten fra Makt, vold og sex 13. februar har Fifty Shades of Grey premiere på norske kinoer. Filmen er basert på bok-trilogien med samme navn, og handler om den unge studenten Anastasia Steele og mangemillionæren Christian Grey. De innleder et erotisk forhold med BDSM, som innebærer at den ene parten er kontrollerende mens den andre er underdanig, og det brukes pisking og ulike former for vold i forbindelse med sex. Bøkene er oversatt til 51 språk og har solgt i over 100 millioner eksemplarer verden over, og er en av bokseriene som har solgt raskest noensinne. Mer enn av bøkene er solgt i Norge. Klesbutikken KappAhl har en egen Fifty Shades-undertøyskolleksjon, og forfatteren E.L. James har også signert en avtale om sexleketøy som er merket Fifty Shades of Grey. Filmen Fifty Shades of Grey kommer til å bli mye omtalt, og debatten om hvorvidt vold i parforhold legitimeres gjennom filmen, vil sannsynligvis blusse opp igjen. I USA har filmen fått 17-års grense, som betyr at unge under 17 år kan se filmen i følge med voksne, mens i Norge vil Fifty Shades of Grey trolig få 15-års grense, forteller Berit Andersen, seniorrådgiver og filmsakkyndig i Medietilsynet, til Filmpolitiet i P3. Det ekstreme blir normalt Jentene i den britiske dokumentaren Diary of a Teeange Virgin (2013), forteller at de håper første gangen de har sex ikke blir som i en pornofilm. En av jentene kommenterer at et pornoklipp hun har sett ser ut som en voldtekt. «Vill og skrikende sex gir deg visse forventninger», sier en av guttene i dokumentaren. I 2012 ga SMiL Norge (interesseorganisasjon for sadomasochister) ut brosjyren «BDSM berikende samspill», sammen med Helsedirektoratet. Brosjyren henvender seg til unge ned til 13-års alder og er sendt ut til landets helsestasjoner. Der er det informasjon om for eksempel slag, ris og pisking i forbindelse med seksuelle aktiviteter. Grensene for hva som blir sett på som normalt forskyves mot det ekstreme. Ungdom er generelt opptatt av å passe inn, og kan tro at de er annerledes hvis de ikke har prøvd det som blir sett på som normalt. Derfor er det viktig å snakke med unge om hvilke rammer som trengs for sunn og god seksualitet for begge parter, sier Alexis Lundh, leder for Ungdom & Medier. Menneskesyn i dataspill Før jul startet en debatt om spillet Grand Theft Auto V, siden spillerne kan drepe prostituerte etter at de er ferdige, og på den måten «få igjen» pengene. I Australia valgte flere forhandlere å ikke selge spillet mer, etter henvendelse fra tidligere prostituerte som har erfaring med seksualisert vold og opplevede det som smertefullt at dette gjøres til underholdning. Grand Theft Auto V er bare ett av mange spill der jenter brukes som pynt eller forbruksvarer for menn. «Hvis guttungen din spiller mye, er sannsynligheten altså uendelig mye større for at han utvikler et forkvaklet kvinnesyn enn at han blir en spillavhengig massemorder», skrev kommentator Illustrasjon: Grand Theft Auto V Joacim Lund i Aftenposten (7. aug. 2012). Hva gjør alt dette med jenters syn på seg selv, og med gutters syn på jenter? Vold, seksualisert vold og kvinnehat i mange populære dataspill er så grafiske og ondskapsfulle at det blir svært stille når dette er tema i et mediaseminar. Dette representerer holdninger og verdier vi som samfunn tar sterkt avstand fra. Som voksen, foresatt og kristen stiller jeg meg spørsmålet: Hvilke holdninger vil jeg så inn i mine barn? spør Alexis Lundh, leder for Ungdom & Medier. 10 På bølgelengde På bølgelengde

7 AKTUELT FRA DAMARIS Der åndelighet møter vitenskap Av og til dukker det opp filmer som virkelig setter tanker og følelser i sving. Aftenpostens anmelder anbefaler å sette av tid til et kafébesøk etter å ha sett I Origins. Tekst: Halldis Bjerkvik Volle Filmens hovedperson er biologen og vitenskapsmannen Ian Grey, som er fascinert av menneskers øyne. Siden han var liten har han tatt nærbilder av øyne, og i voksen alder forsøker han å finne ut av øyets evolusjon. Motivasjonen hans er å bevise at det er feil å tro at menneskers øyne er så komplekse at de ikke kan være et resultat kun av naturlig utvalg og utvikling. En kveld møter Ian den franske modellen Sofi. Hun forsvinner like etter det korte, seksuelle og gåtefulle møtet, og alt han sitter igjen med er et bilde av øynene hennes. De treffes igjen på mystisk vis senere, og blir kjærester. Ian og Sofi er totalt forskjellige når det gjelder syn på livet, men motsetningene trekker dem nærmere hverandre, noe som også skildres seksuelt. Ian mener at alt som finnes er materie, og tror at vitenskapen etter hvert vil komme frem til alle svarene om tilværelsen som menneskene trenger. Sofi er åndelig orientert, og argumenterer for at det finnes et liv etter døden. Hun er overbevist om at de har møttes i et tidligere liv, og kjenner hverandre fra før. En dag fører uenighetene deres til en krangel der Ian kaller Sofi et barn på grunn av hennes tanker om åndelighet. Like etterpå mister Sofi livet i en tragisk ulykke. Foto: Tour de Force Ian sin samarbeidspartner på laben, Karen, klarer etter hvert å riste ham løs fra den tunge sorgen. De gifter seg og Ian får et gjennombrudd i forskningen som viser at øyet kan ha utviklet seg gjennom evolusjon. Gjennom forskjellige hendelser oppdager de likevel en uventet type åndelighet i tilværelsen, som de begge finner vanskelig å avvise. Hvert enkelt menneske har et unikt irismønster i øynene. Når de oppdager at ei jente i India blir registrert med nøyaktig samme irismønster som Sofi, velger Ian å reise dit for å finne svar på om reinkarnasjon er mulig. «Kan øynene være sjelens vindu?» spør kona hans undrende. Oppmuntrer til refleksjon VG trillet terningkast 5 og omtaler I Origins som en «meget utfordrende og spesiell film omkring utvikling, vitenskap og åndelighet». Aftenpostens anmelder oppmuntrer til å sette av tid til et kafébesøk etter å ha sett filmen: «Hvor kommer vi fra? Kan alt forklares vitenskapelig eller er det en åndelig dimensjon? Finnes det en gud eller er det bare en fantasifigur mange setter sin lit til?» Disse spørsmålene henger i luften, og filmen omtales som «modig i sitt tema og filosofiske debatt om tro og viten». I Origins er regissør Mike Cahills andre spillefilm, og mange mener han har en lovende karriere foran seg. Anmelderen i den britiske avisen The Telegraph skriver: «Det er få unge regissører som tør og Foto: Tour de Force har ambisjoner om å bevege seg innen et åndelig tema uten beskyttelse av ironi eller dogmatisme». Cahill har valgt å bruke kornete bilder og et lydbilde som kler og forsterker historien som fortelles i I Origins. Resultatet er at vi kommer ekstra tett på personene, tankene og følelsene deres. «Hva gjør du hvis noe åndelig motbeviser din tro på vitenskap?» spør ei indisk dame, som hjelper Ian med å finne jenta som har samme irismønster som Sofi. Den vitenskapelige troen til Ian blir satt på prøve når han finner nettopp denne jenta. Filmen fremmer tanker om reinkarnasjon, men sett fra et vestlig perspektiv. Innen hinduisme og buddhisme er ikke reinkarnasjon, eller det å bli gjenfødt, sett på som positivt. Tvert imot er det et mål at gjenfødelsen tar slutt, enten i Nirvana (i buddhismen) eller moksha (i hinduismen). Men innen vestlig nyreligiøsitet er reinkarnasjon sett på som positivt, og gir trøst i møte med døden. Der et liv slutter, fortsetter et annet og det innebærer at alle mennesker derfor har en slags forbindelse med hverandre. Sånn sett gir reinkarnasjon en mystisk og uforpliktende åndelig dimensjon over livet, som for mange kanskje er lettere å akseptere enn Bibelens Gud. Samtale om bibelsk håp I filmen I Origins tenkte Ian at han endelig klarte å feie alle argumenter om Guds eksistens av banen med vitenskapelige bevis. Men han ble ikke kvitt åndeligheten, i møte med et tilsynelatende «bevis» for reinkarnasjon. Ians oppdagelse speiler situasjonen for mange i vår tid, som i utgangspunktet er skeptiske, men som har en åndelig lengsel og tiltrekkes av denne type åndelighet. Spørsmålet blir da om det holder i lengden med kun troen på en mystisk mellommennesklig forbindelse, der menneskers sjeler vandrer videre etter døden. Det går også an å spørre hvor troverdig en slik tro egentlig er. Denne type religiøsitet gir for eksempel ikke tilfredsstillende svar på spørsmål om lidelse og ondskap. Filmen I Origins beveger seg inn på tema som berører alle mennesker. Det kan gi anledning til å samtale om hva Bibelen sier om grunnlaget for håp i møte med døden, og at det som ligger foran er bedre enn alt som finnes på jorden. 12 På bølgelengde På bølgelengde

8 Gir hverandre terningkast Når Elin og Per er ute og går tur kan de rett som det er høre fra andre siden av gaten: Hvilke terningkast gir dere i dag? Både VG, Hjemmet og Oppland Arbeiderblad har skrevet om parets spesielle praksis med å gi poeng til forholdet. Tekst og foto: Linda Askeland Bakteppet for rampelyset rundt ekteparet som feiret gullbryllup i fjor, er en journalist som leste at skilsmissestatistikken har gått ned. Hun visste om at Elin (78) og Per (76) Oterhals i en årrekke har holdt ekteskapsseminar, og ville ha en prat om hvordan holde sammen i gode og vonde dager. VG Nett fanget opp saken, de syntes det hørtes spennende ut å gi ekteskapet poeng. Snakk sant om livet! Paret har selv vært gjennom svært utfordrende perioder i sitt forhold. De første årene av ekteskapet var heller ikke Elin og Per åpne med hverandre. De var rundt på bedehus, der han prekte og hun sang. Folk sa: For et prektig par dere er. Hjemme krangla vi så busta føyk, forteller Per. Ja, det var en kamp å holde dette skjult. Men da vi fikk hjelp til å være åpne, og snakke sant om livet, ble alt mye bedre, sier Elin. I forkant av en reise Per hadde til Pakistan hadde de hatt en stor krangel. Per lå alene på hotellrommet på andre siden av kloden og tenkte: Egentlig har vi det Faksimiler fra Oppland Arbeiderblad (29. august 2014) og VG (30. august 2014). fantastisk, men vi trenger å prate ut sammen om det som er vanskelig. Hvordan kan vi gjøre det? Det var da han kom på den geniale ideen med terningkast. Han lanserte den for Elin da han kom hjem, og hun tente på den. Så nå har vi gjort dette i mange år, bryter Elin inn. Og Per fortsetter: Hver kveld gir vi poeng på hvordan vi har det, fra en til seks. Dersom Elin sier tre og jeg fem, er det noe jeg har gått glipp av. Det er en ypperlig måte å finne ut hvordan den andre har det. Vi er ekstremt forskjellige. Dette hjelper oss å se den andre. Der har vært mange seksere på terningen. For vi har det godt sammen og utfyller hverandre, synes vi nå. Før prøvde vi å forandre hverandre. Når Per spør meg: Hvorfor har du tre? får vi mulighet til å snakke ut om misforståelser og fornærmelser istedenfor å lagre det. Vi rydder og ber om tilgivelse, sier Elin. Per er enig: Dette har helt klart hjulpet oss i samlivet. Når jeg står opp tenker jeg: hva kan jeg gjøre for at Elin skal ha det bra i dag? Dersom dét er innstillingen, blir det sjelden så mye tull. Jada det er sant, men det er fort gjort å si et skeivt ord. Og noen ganger er man mer sårbar enn andre. Ord forandrer seg i lufta, repliserer Elin. Terningkast i VG Dagen etter at saken stod på VG nett, ringte en journalist fra papiravisen til VG. Det resulterte i et dobbeltsidig oppslag, der Elin og Per i tillegg prydet forsiden. Fokuset var deres lange ekteskap og måten de bevisst stilte spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre dagen bedre for hverandre? Ukebladet Hjemmet tok også kontakt og laget en fin og ærlig reportasje. Det flotte paret ønsker å vise realitetene, ikke glansbildeutgaven. For selv om mye er bra i dag, har det vært tøffe tak, der de selv har mottatt rådgivning og hjelp til å løse flokene. Alle har sitt! Et ekteskap på 50 år går ikke uten problemer, slår Elin fast. Åpnet vei for gode samtaler Elin og Per har fått mange positive tilbakemeldinger for sin ærlighet. Ikke minst fra menigheten, der er det lett for å glatte over, alt skal være så fint og bra, sier Elin. Mange har også tatt kontakt for å få «Når jeg står opp tenker jeg: hva kan jeg gjøre for at Elin skal ha det bra i dag?» hjelp. Også folk de ikke kjenner, med ulike livssyn. Per forteller: En kar jeg ikke har sett siden jeg gikk på dekoratørskole i København i 1961 ringte og ville ha en prat. Han syntes dette var flott og lurte på om han og konen kunne komme en tur. Han hadde lest i VG. Elin bryter inn: Jeg snakka med en nabo som hadde lest i VG. Han begynte å fortelle om sitt ekteskap og avsluttet med: vi får vel ta en tur bort til dere. På spørsmål om alder på de som vil ha hjelp, medgir de at de fleste nok er litt yngre enn gullbryllupsalder. Mange på vår alder hadde trengt det, men når man har vært gift så lenge holder man ut så godt man kan, og mange tror at det er for sent å gjøre noe. Per er en aktiv person. Han er regelmessig i svømmehallen. Det går ikke en gang uten at noen spør etter terningkast, og råd. Jeg har hatt alvorlig ekteskapsundervisning i badstua. Folk snakker om ting de vanligvis ikke deler med andre. De er dønn ærlige. Gud og åndelige spørsmål er en del av det. Badstua er et viktig sted, slår Per fast. På spørsmål om hvilke terningkast de vil gi i dag, er svaret: Seks, sier Elin og ler. Seks på meg og, sier Per, og legger til: Jeg er like forelsket i Elin i dag som den dagen jeg gifta meg. Og det er sant! 14 På bølgelengde På bølgelengde

9 KLIPP FRA NYHETSBREVET Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel? 1. desember valgte avisen Dagen å vie forsiden, lederen og en dobbeltside i avisen til en ny julesang fra artistene Marte Wulff og Charlotte Qvale. «Provosert av forførende juleslager», var meldingen på forsiden. (...) Som kristen kan jeg ikke bli provosert over at ikke-troende velger å lage en julesang som ikke handler om Jesus. (...) Som kristne er det vårt oppdrag å dele evangeliet. Og når julen gjennomgår en Regissør Ridley Scott står bak filmen «Exodus: Gods and Kings» som nylig hadde premiere på norske kinoar. Han har laget et selvstendig kunstverk ut fra sine egne tolkninger, og dette er viktig å ha i mente når man ser filmen, seier Anethe V. Birkeli i Damaris. sekularisering, eller avkristning, om du vil, er det vi som har mulighet til å skape en endring. Ikke ved å kritisere andre, men ved å selv gå ut og være lys som skinner opp, i ord, sang og handling. Slik kan andre få se at for oss handler julen om Jesus som ble menneske for at vi skulle bli Guds barn. La oss ikke være fornærmet på egne religiøse følelsers vegne, men vise at det finnes en kilde som gjør alle tomme surrogater lite attraktive. Det er vi, og ikke verden, som er bærere av budskapet om Veien, Sannheten og Livet! Utdrag fra mediekommentar skrevet av Jarle Haugland i Familie & Medier Storfilm om Moses og Israelsfolket Foto: Twentieth Century Fox Damaris har laga ein samtaleguide, som kan lesast både før og etter ein har sett filmen. Eit av spørsmåla handlar for eksempel om kva gudsbiletet som vert formidla gjennom filmen, både direkte gjennom ein gut som er bodberaren til Gud og direkte gjennom Moses og dei som står han nærast. «Ukens ros» til Aleksander Helmersberg Foto: Privat Pappaen til Milla (3) som har Downs syndrom, spør hvorfor «Radio resepsjonen» og Sigrid Bonde Tusvik køddet med datteren hans. Oppslaget om Milla og hennes pappa ble publisert på Dagbladet Meninger, og har blitt delt rekordmange ganger på sosiale medier, i trykt presse og gjennom TV-skjermen. Han skrev blant annet: Jeg har verdens vakreste datter. Hun fylte nettopp 3 år og var en stor sol hele dagen. Hun elsket at vi sang bursdagsangen. Hun gir oss et herlig liv, med så utrolig mye ekte følelser. Hun viser hele spekterert av glede, sinne, tristhet og stahet. Hun er komplett. Hun er vår datter. Hun har downs syndrom. Videre stilte han spørsmål ved hvorfor «Radioresepsjonen» og andre komikere tråkker på de minste i samfunnet når de driver samfunnssatire. Helmersberg utfordret også gjengen bak «Radioresepsjonen» til å møte både han og Milla hvis de tør. «Ukens ros» til Kari Jaquesson I kronikken «Porno er propaganda» tar Kari Jaquesson et oppgjør med porno. Familie & Medier roser Kari Jaquesson for at hun er så direkte, og fokuserer på ansvarliggjøring i stedet for skam. «Porno er en stor del av den uformelle offentligheten og vi må opplyse oss for å kunne guide barna våre. Som med alt annet skal vi uttrykke tydelige holdninger og lære dem hvilke konsekvenser valgene deres har for dem og alle andre involvert. De kan faktisk lære å si nei. Vi skal ikke påføre skam, Forfølgelse av kristne øker Åpne Dører har nå offentliggjort World Watch List 2015, en oversikt over de 50 landene der kristne opplever mest undertrykkelse og forfølgelse. I Aftenposten etterlyser Per Edgar Kokkvold saker om de omfattende overgrepene mot kristne etter «den arabiske våren». Nord-Korea topper listen, etterfulgt av Å formidle slike programmer er en del av NRKs oppdrag, sier Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Den første radiogudstjenesten ble sendt 28 desember 1924 fra Vår Frelsers kirke i Oslo. Siden den gang har NRK sendt over 5500 gudstjenester på radio. (...) men de skal ansvarliggjøres. Vi skal lære dem å avsløre pornoens løgn og bedrag», skriver Jaquesson i en kronikk i Dagbladet. Familie & Medier roser Kari Jaquesson for at hun er så direkte, og fokuserer på ansvarliggjøring i stedet for skam. Somalia, Irak og Syria. Linda Askeland i Familie & Medier mener det er viktig at norske medier forteller hva som skjer med forfulgte kristne rundt i verden. Jeg håper at tematikken rundt religionsfrihet og forfølgelse på grunn av tro blir grundig tatt tak i videre, både i mediene og på det politiske plan, sier Askeland. Som mener å ha sett et økende fokus det siste året. Radiogudstjenesten fyller 90 år Thor Gjermund Eriksen sier til NRK at han har ingen planer om å slutte verken med å sende andakter eller gudstjenester. Vi vet at gudstjenestene vi overfører er viktige for mange mennesker. Lytter tallene er oppsiktsvekkende høye. Det er et faktum at NRK er Norges største kirkerom og å formidle slike programmer er en del av NRKs oppdrag, sier Eriksen. Ytringsfriheten trenger et men Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger? «Kappes om å hedre hverandre», sa Paulus. I dagene etter det tragiske terrorangrepet i Paris har det i større grad vært et kappløp om hvem som er fremst i kampen om retten til å krenke.(...) Kan vi ivareta ytringsfriheten, samtidig som vi søker å forstå våre medmennesker? (...) «De som har makt over ordene bør være edru blant de rasende», skriver Per Fugelli i en kronikk i Dagbladet. I en helt annen sammenheng, i brevet til menigheten i Galatia, skriver Paulus at de ikke skal misbruke den kristne friheten de har fått, men tjene hverandre i kjærlighet. Og fortsetter med å sitere Jesus: «Du skal elske din neste som deg selv.» De ordene er mitt men i debatten om ytringsfriheten. Utdrag fra mediekommentar skrevet av Jarle Haugland i Familie & Medier 16 På bølgelengde På bølgelengde

10 NYTT FRA BARNEVAKTEN Aldersmerking i alle medier Den nylig vedtatte beskyttelses loven innfører et nytt og samlet regelverk for alle medieplattformer. Det skal gi barn og unge bedre be skyttelse mot skadelig innhold i film og tv-programmer på tv, kino, dvd og nett. Tekst: Rune H. Rasmussen Hovedmålet med den nye loven er å få en mer plattformnøytral og samlet regulering på området, sier juridisk seniorrådgiver Line Langnes i Medietilsynet. Lovverket er lite hensiktsmessig slik det er nå, med spredte, sektorbaserte regler. Ved å samle reglene for beskyttelse av barn i én og samme lov, med like forpliktelser for alle plattformer, blir det mer ryddig for tilsyn, bransje og publikum. Samtidig har det vært et ønske om at Barnekonvensjonen skal få en sterkere posisjon i lovverket. Foto: Lionsgate En ny kategorisering av aldersgrensene på kino har lenge vært etterspurt. Hunger Games-serien er blant filmene som har vært i søkelyset for å være helt i grenseland for elleveåringer. Den nye tolvårsgrensen er velkommen i så måte. Størst endring på nett og tv Den mest åpenbare endringen er de nye aldersgrensene. Men disse vil ikke bare gjelde for kino og kjøpefilm. Nå blir det pliktig å sette aldersgrenser også på programmer som tilbys på tv og via nettjenester. Tv-kanalene og nettilbyderne vil oppleve de største endringene, sier Langnes. Det er helt nytt at tv og bestillingstjenester plikter å sette aldersgrenser. Medietilsynet vil fortsette å sette aldersgrenser på kinofilm, men det er altså bransjen selv som skal klassifisere tv-programmer og filmer som ikke er vist på kino. Tydelig merking Den nye loven innebærer også strengere krav til merking og informasjon om aldersgrensene, fremhever Langnes. Det er opp til bransjen selv om de vil etablere en felles merkeordning. Medietilsynet oppfordrer aktørene til å snakke sammen, men ulike tekniske løsninger gjør det vanskelig å pålegge en viss måte å merke på. Når loven trer i kraft må alle norske tvkanaler tydelig opplyse om aldersgrense Fakta om beskyttelsesloven De nye aldersgrensene er; tillatt for alle, 6, 9, 12, 15 og 18 år (erstatter tillatt for alle, 7, 11, 15, 18). Aldersgrensene gjelder alle medieplattformer; kino, tv, bestillingstjenester og dvd/bluray (salg, utleie, gratis utdeling). Alle filmer og programmer skal tydelig merkes med aldersgrense i forkant av at publikum ser/får tilgang til disse. Visse programtyper er unntatt klassifiseringsplikt. Medietilsynet vil fortsette å sette aldersgrenser på kinofilm. Bransjen selv setter aldersgrenser på tv, nett og filmer som ikke har vært vurdert av Medietilsynet. Ledsagerregelen videreføres på kino - under det nye regelverket gis barn med voksent følge adgang til kinofilm med aldersgrense ett trinn høyere enn oppnådd alder tilsier (gjelder ikke 18-årsgrensen). Beskyttelsesloven gjelder bare norske aktører tjenester som Netflix, Viaplay, HBO Nordic og YouTube er ikke underlagt loven. før hvert program, og bestillingstjenester må i tillegg ha tekniske løsninger som gjør det mulig å begrense tilgangen til innhold for yngre aldersgrupper. Det er imidlertid vedtatt unntak for aldersklassifiseringsplikten for enkelte programtyper, blant annet direktesendinger og idrettsstoff. Du kan lese mer om den nye beskyttelsesloven på barnevakten.no Tv-råd til foreldre Tv-hverdagen for norske familier har vært i stor endring de siste årene. Bedre lyd og bilde, flere distribusjonskanaler og større tilgjengelighet har endret tilbudet for både liten og stor. Her er noen tips til foreldre i en moderne medie hverdag. Tenk gjennom kanalvalg Leverandørene av digital-tv tilbyr privatforbrukere ulike kanalpakker. Vær bevisst på hvilke kanaler du ønsker i hjemmet ditt. Bestillingstjenester som NRK.no, TV 2 Sumo, Netflix og Viaplay har ulikt utvalg og egne løsninger med tanke på barnevennlighet og foreldrekontroll. Gjør deg kjent med tjenestene før du gir barn tilgang til slike tilbud. Ta i bruk gode foreldreverktøy De fleste tv-dekodere og bestillingstjenester har muligheter til å begrense tilgang til uønskede programmer. Noen tjenester gir mulighet til å legge pinkoder på innhold man ikke ønsker at barna skal ha fri tilgang til, mens andre tilbyr blokkering av innhold basert på aldersgrenser. Skap gode tv-vaner Ta initiativ til å se gode filmer og programmer sammen med barna, og la de oppleve at tv kan være sosialt og nyttig. Snakk med barna dine Snakk med barna dine om gode tvvaner, lær dem å gjenkjenne reklame, og gi barna bevisste holdninger til hva de velger å se. Inviter barna dine til å snakke med deg dersom de opplever noe skummelt, trist eller ekkelt på tv eller film. Det er også kjekt og viktig å snakke med barna om hva de opplever som morsomt og spennende. Snakk med andre foreldre Det er nyttig å utveksle erfaringer med andre foreldre, og å gi hverandre råd. Ikke la deg lure av at «alle andre får lov...». Savner du Barnevaktens medlemsblad? Familie & Mediers medlemmer får ikke lenger automatisk tilsendt Barnevaktens medlemsblad. Men fortvil ikke, det er bare å kontakte oss på så dukker neste nummer opp i postkassen. Barnevaktens nyhetsbrev kommer ukentlig, og inneholder artikler, gode råd og anmeldelser av aktuelle filmer, spill og apper. Nyhetsbrevet er gratis meld deg på her: barnevakten.no/nyhetsbrev 18 På bølgelengde På bølgelengde

11 Info fra Daglig ledelse i Familie & Medier Nye nettsider og nytt nyhetsbrev Selv om vi ikke har vært fullt bemannet i året som har gått, har Familie & Medier likevel gjennomført viktige prosesser og endringer. Vi har ikke stått på stedet hvil! Vi har blant annet fått nye nettsider og nytt nyhetsbrev, som begge ble lansert i starten av februar. Gå til for å se hva vi har å dele på nett, og om du ikke får nyhetsbrevet fra før, meld deg gjerne på. De fleste av dere har nok lagt merke til at Linda Askeland har stått som fungerende daglig leder i Familie & Medier siden påske. Grunnen til dette er at Jarle Haugland har vært mer eller mindre sykemeldt siden januar I den prosentstillingen Jarle har jobbet, har han satt fokus på kommentarer og kommunikasjon med mediene. Vi har likevel valgt å bruke hans ordinære stillingstittel utad for ikke å skape tvil om hans fremtid i organisasjonen, selv om Linda Askeland har det daglige ansvaret på kontoret. Helsen til Jarle er i bedring, og vi er takknemlige til de av dere som er med i bønn på dette området! Ønsker du å motta Digital Barndom? I denne sendingen får mange av dere bare ett blad. Nytt av året er at vi sender Barnevaktens blad, Digital Barndom kun til dem som aktivt oppgir at de ønsker det. Da slipper alle dere som ikke har behov for det, å få ekstra papir i posten. Det er bedre utnyttelse av ressurser på alle måter. Til dere som ønsker det: Gi oss en tilbakemelding på så sender vi dere med stor glede Barnevaktens blad! Hilsen fra en bønnebrevmottager: «(...) Bønneemnene i Ta 5 minutter er fine, og sterke. Det er et bra konsept og det gjør også noe med meg som ber. Det blir en tankevekker og det gir en nød i mitt hjerte å delta. Jeg ber om at dere skal få mange bønnepartnere. I Guds nærhet blir våre hjerter formet.» Vi får stadig tilbakemeldinger på bønnedugnaden vår, Ta 5 minutter! Tusen takk til deg som er med! Vi tror på å stå sammen i bønn, vi tror at bønn er med på å rydde vei, vi tror på muligheten vi har fått til å velsigne i Jesu navn. Dersom du ikke får vårt ukentlige bønneemne er du velkommen til å være med! Ta 5 minutter i uken og be for mediehverdagen. Gå til og meld deg på der, eller send e-post til Dersom du vil ha bønneemnene per brev kan du ringe ringe oss på tlf Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier! NAVN: ADR: Vi vil løfte opp Jesus i en mangfoldig mediehverdag. Blir du med? Jeg ønsker å bli mediepartner med et månedlig beløp på kr: 100,- 200,- Eller et valgfritt beløp: Illustrasjon: Jostein Fyllingen Bli med på Skjermfri uke 2015! Familie & Medier inviterer til å ta en Skjermfri uke mars. En uke der vi ikke bruker tiden vår på tv, internett og andre skjermaktiviteter. Det er blitt en god tradisjon for oss å bruke en uke i fastetiden til å fokusere på fellesskap, bibel og bønn, familietid og friluftsliv. Se for gode tips. Hvorfor? Vi ønsker bevisstgjøring på egen mediebruk og trening i å ha skjermfri. Hvem? Alle kan delta, både de som nesten aldri er i kontakt med en skjerm, og de som kjenner abstinensene komme bare ved tanken, sistnevnte bør virkelig bli med! Del dine erfaringer vinn et gavekort hos Stormberg eller brettspill.no Alle som deltar på Skjermfri uke inviteres til å dele sine erfaringer både gleder og utfordringer enten i tekst eller bilder, eller i kombinasjon. Noen av bidragene kan bli publisert på hjemmesiden eller i På Bølgelengde, til inspirasjon for andre. POSTNR./STED: TELEFON: E-POST: Ifølge bankenes sikkerhetskrav, er vi pålagt å be deg fylle ut en øvre beløpsgrense pr. trekkmåned. Vi anbefaler at du setter den maksimale beløpsgrensen til kr.1000,- pr mnd, for å ta høyde for eventuelle fremtidige gaveendringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det faktiske gavebeløpet du selv bestemmer. Hvis feltet under ikke fylles ut, vil beløpsgrensen bli satt til kr.1000,- pr mnd. Mottaker: Familie & Medier Mottakers konto: Beløpsgrense pr. mnd.: Belast mitt kontonummer: Kid-nummer fylles ut av Familie & Medier: Dersom du ønsker skattefradrag for gaver mellom kr. 500,- og kr ,-, fyll ut personnr.: Familie & Medier har tillatelse fra Datatilsynet for oppbevaring av personnummer, og garanterer konfidensiell behandling av opplysningene i henhold til Personvernloven. Sted / Dato Jeg ønsker å få tilsendt giro i stedet for Avtalegiro med faste trekk. Underskrift Trekkdato hver måned: På bølgelengde Sendes i en konvolutt til Familie & Medier, Postboks 2420 Solheimsviken, På bølgelengde 5824 Bergen

12 PÅ BØLGELENGDE REAKSJONER Har du positive eller negative reaksjoner på program i tv og radio? Ta direkte kontakt med de ulike radio- og tv-kanalene. Send gjerne en kopi til Familie & Medier. Familie & Medier Postboks 2420 Solheimsviken 5824 Bergen Tlf.: E-post: Web: Besøksadresse: Fjøsangerveien Bergen Bankgiro: I redaksjonen: Linda Askeland (redaktør) Jarle Haugland Layout: Creo-X AS Trykk: Bodoni Medlemskontingenten: Enkeltmedlemskap kr. 330,- pr. år, Familiemedlemskap kr. 380,- pr. år, Student/skoleelev kr. 160,- pr. år Medlemskapet løper til det blir oppsagt. Bønnespalten Be om/for: sunn mediebruk blant kristne. frimodige kristne mediefolk. rett balanse mellom ytringsfrihet og ytringsansvar i offentligheten. språkbruk i mediene som speiler respekt og bygger et godt samfunn. Familie & Medier er et organ for følgende organisasjoner og trossamfunn: Blå Kors Credokirken De Frie Evangeliske Forsamlinger Den Evangelisk Lutherske Frikirke Den Evangeliske Forsamling Den indre Sjømannsmisjon Den Norske Israelsmisjon Sjømannskirken Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Det Hvite Bånd Det norske Baptistsamfunn Det Norske Misjonsforbund Det Norske Misjonsselskap Evangelisk Orientmisjon Frelsesarmeen i Norge Guds Menighet Vegårshei Holy Riders Indremisjonsforbundet Kristen Muslimmisjon Kristkirken Metodistkirken Normisjon Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Norges KFUK/KFUM Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag Norges Samemisjon Norsk Luthersk Misjonssamband Pinsebevegelsen i Norge Ungdom i Oppdrag Åpne Dører Styret i Familie & Medier: Leif Gunnar V. Vik, Stig Ryland, Kjersti Falk Berg, Solveig Omland og Ole Kristiansen. Varamedlemmer: Karl Anders Ellingsen, Lars-Ivar Gjørv og Anders Torvill Bjorvand Fakta om Familie & Medier: En kristen røst i mediebildet Arbeider for bevisstgjøring i forhold til medier og kultur Et kritisk fokus på mediesektoren Eier av Barnevakten - gode råd om barn og medier Stipend til høyere medieutdanning, kurs og prosjekter Støtte til misjon i radio og fjernsyn Medeier i P7 Kristen Riksradio Medeier i Damaris Norge AS Mediestipend fra Jobber du med forskning, masterstudium eller et prosjekt som har som mål å «fremme en god og effektiv bruk av medier i evangeliets tjeneste»? Søk mediestipend fra Familie & Medier! Søknadsfristen er 31. mars. Se for søknadsskjema Takk til NRK og et lite hjertesukk Jeg har lenge tenkt å sende en takk til NRK! I høst koste vi som familie oss med Best i mest. Det var et utrolig flott program, med flotte ungdommer og gode forbilder i måten de støttet hverandre på. (Guttene våre på seks og åtte år har sett programmene utallige ganger på netttv i etterkant). Cecilie Skog og Alexander Gamme sitt program Drømmeturen var også et høydepunkt som virkelig begeistret. Måten de møtte folk som hadde opplevd stor sorg og lidelse var fantastisk varm og fin. Man fikk se følelser, men filmet med respekt. I tillegg vil jeg også takke for all salmesangen! Et lite hjertesukk til slutt: Nå liker vi i familien godt å se på Mesternes mester. Dessverre er det mye banning! Det hadde vært så mye kjekkere uten! Svar: Enig med deg, NRK har mange gode produksjoner, til både glede og lærdom. Når det gjelder Mesternes mester er det flere som har påpekt språkbruken. Jeg tror slike tilbakemeldinger er viktige, selv om vi ikke ser umiddelbare endringer. Tjukken og Lillemor Er det virkelig nødvendig med så mye banning? Sitter med min kone og ser på Tjukken og Lillemor, et i utgangspunktet underholdende og interessant program. I kveld blir dog opplevelsen fullstendig ødelagt av dårlig språkbruk. Jeg kan ikke se at banning i dette programkonseptet tilfører noe kulturelt eller underholdningsmessig. (...) Vi vil oppfordre TV 2 til å endre politikken på dette området, da kveldens episode ikke er enestående, hverken for denne serien eller andre. Svar: Mange har reagert på språkbruken til dette programmet. Og også sendt tilbakemelding til TV 2. Medierosen til Sinnasnekker n? (...) En av de tingene jeg liker godt er Medierosen, og nå ønsker jeg å nominere en kandidat til Medierosen Mange ekteskap og familier er reddet de siste årene av én mann, og det bak en tittel og et navn som ikke i seg selv inneholder noe positivt: Sinnasnekker n! Otto Robsahm på TVNorge. Jeg blir stadig forundret over hans evne til å pushe ektepar til bristepunktet i oppussingsarbeid, samtidig som han viser stor omsorg og ikke bare setter hus i stand men også samliv og familie. Jeg synes Otto fortjener Medierosen og vel så det :) Svar: Takk for din tilbakemelding. Kvelden før jeg mottok din e-post så jeg tilfeldigvis på Sinnasnekker n og tenkte det samme: dette programmet fortjener å være med blant kandidatene som nomineres til Medierosen. Tar med din tilbakemelding! Enig med deg, det er viktig at vi roser det som er ros verd. Farmen nok en gang Jeg er en av de mange seerne som reagerer på årets Farmen. Fra å være en serie som både barn og eldre kunne glede seg over, er Farmen endt opp med å fremstå på en måte som gjør at vi må beskytte de yngre mot serien. Paradoksalt nok, går de mest rystende episodene på lufta i samme periode hvor det har vært stort fokus på mobbing blant barn og unge. Vi kjenner alle til de sterke historiene, og engasjementet barn, unge og voksne over det ganske land har vist her, den senere tiden. Til tross for økende kritikk mot TV 2, bagatelliserer og forsvarer programleder Gaute Grøtta Grav ordbruk og oppførsel som etter min mening ikke bør unnskyldes. Jeg mener at TV 2 får et forklaringsproblem i forhold til alt det som sies og gjøres inne på Farmen, når de hevder at dette ikke har med mobbing å gjøre. Hvordan forklarer vi det til våre barn og barnebarn? (...) Hvis fremtidige sesonger skal tillate det vi ser og hører i år, bør det legges til et klokke slett hvor barn ikke er oppe. Det bør da også presiseres at serien ikke er egnet for barn. Er dette en utvikling TV 2 ønsker? Jeg tror mange vil velge å ikke se på hvis denne trenden fortsetter. Det er trist, og uverdig for en tv kanal som ønsker å være familievennlig. Svar: Vi har fått flere henvendelser angående årets Farmen. Tendensene til mobbing og det negative fokuset du påpeker har også være gjenstand for debatt i flere medier. Ut fra tema i din henvendelse har jeg valgt å videresende den til Barnevakten slik at de kan ta saken med TV 2. NRKs salmemaraton Vi har fått rekordmange glade tilbakemedlinger på Salmeboken minutt for minutt. Både på mail, telefon og Facebook. Folk er svært begeistret og takknemlige til NRK som tok denne store utfordringen å la hele Norge synge seg gjennom salmebokens 899 salmer. Det gjorde NRK på en glimrende måte! En spesiell takk til Helge Gudmundsen som kom på idéen og var prosjektleder. Salmene ligger ute på NRKs nettsider, klikk og lytt! 22 På bølgelengde På bølgelengde

13 Ettersendes ikke, men returneres med opplysninger om ny varig adresse. Returadresse: Familie & Medier Postboks 2420 Solheimsviken 5824 Bergen Til tjeneste! Hvert sjette minutt...! På vei hjem fra jobb i går hørte jeg på radioen om en undersøkelse Norges Handelshøyskole nylig har gjort. Den viser at vi sjekker mobilen hvert sjette minutt. Det blir rundt 150 ganger i døgnet. Mange sover med mobilen på nattbordet, den er det siste de ser før de sovner, og det første de ser når de våkner. Nå finnes der spesialsydde putevar med egen lomme til mobilen, slik at den er så nær som mulig, også når du sover. «Det triste er at mye av dette er tidsfordriv...» sa professoren som ble intervjuet. Og det har han rett i. Tiden er en gave vi har fått fra Gud, til å leve, skape og forvalte. Ikke fordrive. Familie & Medier står til tjeneste for alle som ønsker et bevisst forhold til sin mediehverdag. For bevissthet er stikkordet. Dersom vi ikke bruker mediene, bruker mediene oss. I Romerne står det at vi er et tempel for Den hellige ånd. Vi skal ikke la noe få makt over oss. Hvordan ser det ut i vår mediehverdag? Vi har laget noen enkle kjørerelger på hvordan ta kontroll over egen tid: 1. Det viktigste først. Bestem deg for hva som er viktig for deg. Prioriter det! Lag gjerne en timeplan 2. Lag skjermfrie soner. Det er ikke alt som kan gjøres digitalt. Vennskap, måltidsfellesskap eller friluftsliv, for eksempel. 3. En ting om gangen. Multitasking er en dårlig idé. Gjør en ting om gangen, og gjør det bra! 4. Fjern distraksjoner. La mobilen ligge mer enn en armlengds avstand fra deg når den ikke brukes. 5. Vær til stede. Stopp opp og vær helt til stede i ditt liv. Det er nå livet leves. Se opp fra skjermen, inn i andres ansikt. Inn i Guds ansikt. Mediebruken vår er så viktig at vi gir det ekstra fokus, det vil dere kunne se både på de nye hjemmesidene, nyhetsbrevet og andre publikasjoner vi sender ut. Og i seminarene våre. Mediebruken vår har innvirkning på kirkens kraft. Derfor står vi til tjeneste! «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» Fil 4,8 PS: Sjekk ut informasjon om «Skjermfri uke» på s. 20 i bladet Foto: Familie & Medier Medieadresser NRK Hovedkontor NRK TV P2 Bjørnstjerne Bjørnsons pl. 1, 0340 Oslo Telefon: / NRK P1/PeTre Otto Nilsens v. 2 Tyholt, 7052 Trondheim, Telefon: / TV 2 Postboks 2, 5803 Bergen Telefon: P4 Postboks P4, 2626 Lillehammer Telefon: TV Norge Post boks 4800 Nydalen, 0422 Oslo Telefon: TV3 Postboks TV3, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , P7 - Kristen Riksradio Skjenet 2, 5353 Straume, Telefon: , Norea Mediemisjon Bergtorasv. 120, 4604 Kristiansand, Telefon: IBRA RADIO Postboks 2, Tveita 0671 Oslo Telefon: Norsk Lokalradioforbund Skippergt. 14, 0152 Oslo, Telefon: Stortinget 0026 Oslo Telefon Medietilsynet Postboks 444, 1607 Fredrikstad, Telefon: Visjon Norge Postboks 4180, 3005 Drammen Telefon: Kanal 10 Norge Trondheimsveien , 0589 OSLO 24 På bølgelengde

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.

Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2. Preken av Kapellan Øyvind Brun Andersen holdt søndag 17.januar i Bekkestranda kapell 2.søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2.tekstrekk Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG

KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImF- UNG KORTE ANDAKTER for de eldste barna November 2012 ImFUNG INNHOLD 1. Hvem er du? s. 3 2. Elsk deres fiender s. 4 3. Du er verdifull s. 5 4. Pakken s. 6 Hei! Her kjem den fjerde samlingen av korte andakter

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer