Årsrapport Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR)

Transkript

1 Årsrapport 28 Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR)

2 Innhold Grunnlaget legges for fremtidens løsninger Innledning side 3 Presentasjon side 4 Regnskap side 8 Avfallsmengder side 14 Priser og gebyrer side 25 Sammendrag av miljøkontrollrapport side 26 Diverse side 3 RKR AS - nøkkeltall 28 side 34 Øverst: Daglig leder Sigurd Tvedt (til venstre) og Odd Terje Døvik (til høyre) som ansettes som administrerende direktør fra Bilde over: fra glideforskalingen på Langemyr Forsidebilde: oversiktsbilde fra Returkraft-anlegget Året vi har bak oss var preget av viktige om stillings prosesser, der grunnlaget ble lagt for et styrket interkommunalt samarbeid, en kraftig økning av gjenvinningsgraden og en sterk reduksjon av avfalls deponering. Eierkommunene vedtok å samle kom munale avfallsoppgaver i RKR og har også vedtatt ny regional avfallsplan med visjonen «Ressurser i omløp». Kommunene i Agder bygger nå Returkraft som et felles forbrenningsanlegg på Langemyr. Dette er et viktig tiltak for samarbeid, klima, miljø og energi i regionen. På mange måter var 28 et merkeår for RKR. Avfallsbransjen er en dynamisk bransje med stadige endringer. For oss som arbeider med dette til daglig er ikke dette noen nyhet. Nye behandlingsmetoder vinner frem, fokus på miljø- og klimaproblemene er i utvikling, lovverk og rettspraksis endres, forholdene internasjonalt blir viktigere og også vår bransje blir i økende grad konkurranseutsatt. Dette er bakteppet for at RKRs eiere i 28 vedtok ny regional avfallsplan og en ny oppgavefordeling med overføring av de fleste gjenværende opp gavene på avfallsområdet fra kommunene til RKR. 28 var et spesielt år, der vi også kunne registrere starten på en økonomisk nedtur eller krise, for å ta litt hardere i. Både husholdninger, og ikke minst næringslivet rundt oss, reduserte mot slutten av året forbruk og investeringer i en slik grad at avfallsmengdene for første gang på svært lenge ikke økte. Dette inntraff i enda sterkere grad i mange andre land, og også dette påvirker oss. For industri, varehandel og for oss som lever av å samle inn og behandle avfall, gir dette problemer og omstillingsbehov. Samtidig har selvsagt redusert forbruk også positive effekter for klodens miljø og klima. RKRs eierkommuner vedtok sommeren 28 «Avfallsplan for Kristiansands regionen ». Planen legger blant annet til grunn at sam arbeidet i regionen skal videreutvikles. Avfallsplanen avklarer felles mål med en visjon om «Ressurser i Omløp». Med 7 hovedmål og tilhørende resultatmål og tiltak, har RKR og eierkommunene satt ambisiøse mål både når det gjelder hva som skal gjennomføres og ikke minst hvor raskt dette skal skje. Fra 21 vil de fire RKR-kommunene få felles avfallsordning med ensartet tjenestetilbud og gebyrsystem. I den grad det vil være ulikheter, er dette knyttet til forhold i den enkelte kommune som vi regner med vil bli utjevnet i løpet av få år. Allerede i dag har kommunene felles behandlingsanlegg og felles gjenvinningsstasjoner, og fra 21 vil også innsamlingen av restavfall, bioavfall og papir skje på samme måte i alle kommunene. Da blir også generasjon 2 av «Smart sortert» innført i hele regionen, med nye renovasjonsbiler, nytt data- og vektutstyr og ikke minst systemet med betaling pr. tømming som i flere år har vært i bruk i Kristiansand. Endringene viderefører vår posisjon som foregangsregion på avfallsområdet. Fra 1. juli 29 innføres det forbud mot deponering av nedbrytbart restavfall. Dette er lagt til grunn både i avfallsplanen og i arbeidet med et nytt regionalt og kommunalt eid avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand i regi av Returkraft AS. Etter en periode med dispensasjon til videre deponering, vil størstedelen av restavfallet fra både husholdninger og næringsvirksomhet i Agder gå til energiutnyttelse på Langemyr i Kristiansand fra våren 21. Med høy produksjon av elektrisitet og et fjernvarmenett under videre utbygging vil anlegget bidra til at gjenvinningsgraden for husholdningsavfallet øker fra rundt 6 % i dag til nærmere 9 % i løpet av få år. Og det er en klar forutsetning at overgangen til forbrenning ikke skal gå på bekostning av ordninger for gjenvinning av matavfall, papir og andre avfallsfraksjoner. Da RKR ble etablert i 1992 skulle selskapet få ansvaret for både behandling og innsamling av avfall fra eierkommunene. Kommunene valgte senere å beholde innsamling og kundekontakt selv, men nå er det vedtatt at også disse oppgavene skal overføres til RKR. Renovasjonsavdelingen i Kristiansand kommune slås sammen med RKR , og RKR skal da administrere avfallsinnsamlingen for over 11. innbyggere. En viktig del av dette arbeidet blir en kraftig styrking av informasjonsarbeidet mot husholdningene. Etter mange år med en foruroligende sterk økning i avfallsvolumet, kan 28 ha gitt et trendskifte. Selv om volumet fortsatt økte var økningen svakere, og i 2. halvår avtok mengden avfall for første gang på mange år. Denne utviklingen fortsatte inn i 29. Tilsvarende og sterkere utslag ser vi andre steder i Norge og i utlandet, og mindre avfall kan enkelt forklares med lavere forbruk og investeringer i familier og næringsliv. Mindre avfall er i utgangspunktet positivt, men det gir også noen utfordringer, ikke minst for behandlingsanleggene. I dag kjøres en økende mengde norsk avfall til Sverige for forbrenning. I den grad dette skjer på bekostning av deponering i Norge er det lite problematisk. Men det er uheldig om ulike rammebetingelser og lave priser på forbrenning i Sverige fører til at norske anlegg får problemer med å skaffe nok avfall. Ikke minst kan dette hindre fortsatt utbygging av fjernvarme i Norge. Men med det eierskap og organisering som er valgt for Returkraft er grunnlaget lagt for en god løsning både for fjernvarme i Kristiansand og behandling av avfall fra Agder. Sigurd Tvedt, daglig leder RKR 2 3

3 Presentasjon av RKR Organisasjonskart RKR pr RKR DA Rekom AS Retura Sør AS RKR AS Støleheia Pukkverk AS RKR Næring AS Daglig leder Agder Vekst AS Oppgaver RKRs styre Daglig leder Stabsfunksjoner Mjåvannsvegen 23 AS Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS (RKR) er et interkommunalt selskap eid av kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Eierkommunene har nærmere 18. innbyggere. RKR er organisert som aksje selskap. RKR skal etablere og drive anlegg og tjenester innenfor avfallssektoren på vegne av eierkommunene. Målsetningen med virksomheten er bl.a.: å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. å sikre miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. å bidra til å sikre et godt og effektivt tilbud innenfor avfalls området for husholdninger og næringsliv. å etablere andre tjenester og utføre andre oppgaver innen renovasjon etter medlemskommunenes ønsker. Selskapet kan tilby tjenester til næringslivet og andre kommuner/interkommunale selskaper innenfor renovasjon og avfallsbehandling, eller beslektede områder som er naturlig. RKR kan også delta i samarbeid med andre selskaper, eller selv opprette aksjeselskaper. Selskapet deltar i arbeidet med avfallsplaner for eierkommunene. RKRs styre besto i 28 av 6 medlemmer fra eierne samt ett medlem og en observatør fra de ansatte. Styret avholdt i løpet av året 5 møter. Samarbeidet i styret og mellom styret og administrasjonen har fungert svært godt også i 28. FRAM TIL GENERALFORSAMLINGEN 18. JUNI 28 BESTO RKRS STYRE AV: Styreleder Erik Nyhuus Kristiansand kommune Nestleder Solveig Nordkvist Songdalen kommune Styremedlem Marianne Haugen Kristiansand kommune Ole Fritjof Godfredsen Kristiansand kommune Arild Berge Søgne kommune Niels-Otto Hægeland Vennesla kommune Roy Harald Mykland Ansattes representant Thorlaug Rabbersvik Observatør ETTER GENERALFORSAMLINGEN 18. JUNI 28 BESTÅR RKRS STYRE AV : Styreleder Erik Nyhuus Kristiansand kommune Nestleder Arild Berge Søgne kommune Styremedlem Marianne Haugen Kristiansand kommune Ole Fritjof Godfredsen Kristiansand kommune Arne Topstad Songdalen kommune Magne Hunsbeth Vennesla kommune Roy Harald Mykland Ansattes representant Rune Johansen Observatør Mjåvann Avfallsanlegg Flishugger Ansatte i RKR per Sørlandsparken Avfallsanlegg Gjenvinningsareal Gjenvinningsareal Næringsrenovasjon Gjenvinningsstasjoner Sørlandsparken Støleheia Mjåvann Høllen Vest Returpunkter Returkraft AS RKR hadde ved årsskiftet 28/29 54 fast ansatte personer i til sammen 5,6 årsverk. Disse fordeler seg med 39 menn (72 %) og 15 kvinner (28 %). RKR er også avhengig av å engasjere ekstra personale som tilkallings- og ekstrahjelp. I 28 hadde vi rundt 3 innleide personer engasjert på timebasis. Noen av disse er pensjonister og skoleungdom. Administrasjon Støleheia Avfallsanlegg Sørlandsparken Avfallsanlegg Deponi Gjenvinningsareal Støleheia Avfallsanlegg Mjåvann Avfallsanlegg Kompostanlegg Produksjon av jordblandinger til Agder Vekst AS Gjenvinnings stasjoner Representanter for administrativt utvalg (AU) i eierkommunene har møte- og talerett i styremøtene i RKR AS. Selskapsstruktur Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS er en videreføring av den kommunale egenregivirksomheten i det tidligere selskapet Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen DA. Aktivitet i næringsavfallsmarkedet skjer i et eget selskap RKR Næring AS. Ved utarbeidelsen av årsrapporten presenteres drifts- og balanseregnskap for egenregivirksomheten RKR AS, samt konsernregnskap for 27 og 28. Administrasjonen består av til sammen 9 fast ansatte som ledes av: Sigurd Tvedt (daglig leder) / Egil Ausland (økonomileder) / Ved Støleheia Avfallsanlegg er det til sammen 18 fast ansatte som ledes av: BRITT G. IVERSEN (avdelingsleder) / ROy HARALD MyKLAND (driftsleder kompostanlegg) / DAg HELgE TRONSTAD (driftsleder deponi og gjenvinning) / Ved Sørlandsparken Avfallsanlegg er det til sammen 9 fast ansatte som ledes av: LEIF H. NIELSEN (driftsleder) / THORLAUG RABBERSVIK (stedfortreder for driftsleder) / Ved Mjåvann Avfallsanlegg er det til sammen 18 ansatte som ledes av: RAgNAR HAuKLIEN (daglig leder RKR Næring AS) / PåL BjøRSVIK (leder salg og innsamling) / RuNE johansen (driftsleder) / Mjåvann Songdalen Sørlandsparken Kristiansand Støleheia Vennesla Linnegrøvan Søgne (flyttet til Høllen Vest 3. februar 29) 4 5

4 Oversikt over avvik/hendelser 28 Sykefravær og stabilitet RKR har siden 24 vært IA-bedrift. Det er grunn til å anta at det fokus som bedriften har på et sikkert og godt arbeidsmiljø er en vesentlig årsak til at korttidssykefraværet er lavt. Økt langtidssykefravær skyldes i liten grad forhold på arbeidsplassen. Fra 27 til 28 var det totale sykefraværet på 9,1 %, hvorav korttidsfraværet utgjorde 1,5 %. Avvik registrert i 28 Det ble registrert totalt 33 avvik i avvik ble klassifisert som personskader. En av personskadene som var relativt alvorlig, skjedde hos entrepenør ved reparasjon av taket på komposteringsanlegget. Øvrige personskader var mindre kutt og slagskader Dersom noen har hatt utgifter til røykeslutt, refunderer bedriften disse utgiftene etter at en person har vært røykfri i 6 måneder. RKR dekker også fast ansattes utgifter til trening og deltagelse i treningsstudio eller annen organisert aktivitet. RKR har ordning for bedriftshelsetjeneste gjennom Hjelp 24. Denne ordningen omfatter blant annet helseundersøkelser, vaksinasjon og akkreditering for arbeid på utsatte plasser og oppfølging av arbeidsplasser og arbeidsmiljø. 9 avvik skyldes forhold knyttet til kjøretøy og trafikk på anleggene. 5 avvik skyldes rutinesvikt som ulåste dører/porter m.v. 4 avvik var relatert til ytre miljø, hvor 2 av avvikene skyldes utslipp av olje ved brudd på hydraulikkslange ved maskinpark. 7 Kunderelaterte forhold, diskusjoner, klager 1 4 Trafikk, påkjørsler, utforkjøringer m.v. Miljø Brann Totalt sykefraværsrapport ( ) - Helseskader av ulike slag Annet Ulåst dør, ulåst skap/skrin m.v rutinesvikt m.v. 12% 1% 8% 6% 4% 3,8% 1,2% 1,7% 3,4% 7,3% 5,4% 2,% 1,8% 2,9% 7,9% 1,4% 1,9% 8,5% 8,4% 2,3% 6,% 6,4% 2,8% Langtidsfravær 8,5% 7,7% 1,7% 1,6% 6,8% 6,1% Kortidsfravær 7,9% 1,% 5,9% 1,2% 6,9% 9,1% 1,5% 7,6% Åsmund Homme omkom i snøkred RKRs driftsleder på Støleheia, Åsmund Homme, omkom lang fredag 21. mars 28 i en tragisk ulykke i Valle. Åsmund døde som følge av skader han fikk da han ble tatt av et snøskred. Åsmund etterlot seg ektefelle og en sønn. Åsmund var en svært dyktig og viktig medarbeider i RKR. Åsmund hadde også mange venner og kjente i avfallsbransjen, både på Sørlandet og ellers. Åsmund vil bli husket som en dyktig fagmann, en ærlig og pålitelig samarbeidspartner og som en god kollega og venn. 2% 2,6% 3,4% 3,6% 4,7% %

5 Regnskap for RKR AS RENOVASJONSSELSKAPET RenOvASjOnSSeLSKAPet for FOR KRIStIAnSAnDSReGIOnen KRISTIANSANDSREGIONEN AS AS RESULTATREGNSKAP ReSULtAtReGnSKAP KONSERN 28 KONSERN 27 MORSELSKAP 28 MORSELSKAP 27 Driftsresultat for 28 er på kr ,- før finansposter som samlet utgjør kr ,- og ordinært resultat for 28 utgjør kr ,- Det er utarbeidet konsernregnskap for driftsåret 28. Egenkapitalandelen i selskapet er på 38,7 %. Totalkapitalen i selskapet er på kr ,-. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene. Denne skal etter lovverket skje etter selvkost og gå i balanse over en periode på 3 5 år. Pr utgjorde selvkostfondet kr.-96,817-. Saldo for selvkostfondet er pr på kr ,-, etter et underskudd i selvkostregnskapet i 28 på kr ,-. I tilknytning til deponidriften er selskapet forpliktet til å avsette midler til fremtidig avslutning og etterdrift av deponiet på Støleheia. Avsetningen skjer med 5 kr/tonn nedbrytbart avfall, og etter avsetning på kr ,- i 28 utgjør etterdriftsfondet pr kr ,-. Avsetningen skjer mot balansen. Selskapets finansielle stilling er tilfredsstillende, selv om likviditeten viser svakere utvikling gjennom året på grunn av investeringer som er finansiert over driften. Styret og daglig leder er tilfreds med selskapets utvikling. Kommunale lånegarantier, selvkostprinsippet for virksomhet for eierkommunene samt etterdriftsfondet for deponiet på Støleheia, gir selskapet god sikkerhet i forhold til fremtidige forpliktelser, også etter at inntektene fra deponering av restavfall blir redusert ved kommende overgang til forbrenning av restavfall. Gjeld Langsiktig gjeld er kr pr Alle lån er tatt opp i Kommunalbanken med garantiansvar fra eierkommunene. Det ble ikke tatt opp nye lån i 28. Gjennomsnittlig gjenværende avdragstid er ca. 9 år. Renten er flytende, med en gjennomsnittlig rentesats i 28 på 6,1 %. Renten på lånene har økt i løpet av året og er pr på 5,15 %. Endringer i leverandørgjeld i konsernregnskapet skyldes i all hovedsak at Returkraft AS ble konsolidert i regnskapet i 27, men ikke i 28. Økonomisk resultat Driften av RKR var i 28 preget av stabile forhold når det gjelder avfallsleveranser. Avfallsmengdene i tildelte renovasjonsoppgaver fra eierkommunene øker fortsatt, og sammenlignet med 27 økte disse med gjennomsnittlig 1,3 %. RKRs inntekter utgjør 16,5 mill. kroner, driftsutgifter utgjør 97,6 mill. kroner og finansposter,6 mill. kroner i alt et positivt driftsresultat på 8,3 mill. kroner. Selvkostregnskapet for 28 utarbeides på grunnlag av at hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildelt lovpålagt virksomhet fra eierkommunene, og årets resultat utgjør + kr ,- Anskaffelser Det ble i 28 foretatt anskaffelser i form av anleggsmidler på i alt 9,2 mill. kroner. Anleggsmidlene fordeler seg med,6 mill. kroner på mindre driftsutstyr og inventar, 1,9 mill. kroner på større maskiner og annet utstyr, 6,7 mill. kroner på anskaffelser knyttet til bygningsmessige arbeider og oppgradering av kompostanlegget. Disponering av årsresultatet Overskuddet for 28 på kr ,- er vedtatt disponert med kr. 4..,- (hvorav 3,5 mill. kroner er konsernbidrag fra RKR Næring AS) i utbytte til eierkommunene og kr ,- som er overført til annen egenkapital Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnad Endring avsetning etterdriftsfond Lønnskostnad Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i annet foretak Renteinntekter og andre finansinntekter Verdiregulering aksjer Kostnader på investering i datterselskap Rentekostnader og andre finanskostnader Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt Årsresultat Konsernets årsresultat Minoritetens årsresultat Overføringer Overført annen egenkapital Avsatt utbytte 4 3 Mottatt konsernbidrag Avsatt konsernbidrag Avsatt til fond for vurderingsforskjeller Overført til minioritetsinteresser Sum overføringer

6 RENOVASJONSSELSKAPET RenOvASjOnSSeLSKAPet for FOR KRIStIAnSAnDSReGIOnen KRISTIANSANDSREGIONEN AS AS balanse BALANSE RENOVASJONSSELSKAPET RenOvASjOnSSeLSKAPet FOR for KRISTIANSANDSREGIONEN KRIStIAnSAnDSReGIOnen AS BALANSE balanse KONSERN 28 KONSERN 27 EGENKAPITAL OG GJELD MORSELSKAP 28 MORSELSKAP 27 KONSERN 28 KONSERN 27 EIENDELER MORSELSKAP 28 MORSELSKAP 27 Egenkapital Innskutt egenkapital 3 3 Aksjekapital ( 3 aksjer à 1 ) Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsintereser Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Avsetning- og etterdrift deponi Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lånekapital 9 48 Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte 4 3 Forpliktelse varelager Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL ANLEGGSMIDLER Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel Prosjektutviklingskostnader og rettigheter Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygninger Maskiner og anlegg Drifttsløsøre inventar og kontormaskiner Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Investering i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Sum investeringer Bankinnskudd kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

7 Egenkapital konsern Aksjer i i datterselskap og og tilknyttede tilknyttede selskap selskap m.v. m.v. FIRMA Forretningsaddresse Anskaffelseskost Resultat 1 % Egenkap. 1 % Eierstemmeandel RKR Næring AS Kristiansand % Mjåvannsveien 23 AS Songdalen % Støleheia Pukkverk AS Vennesla % Agder Vekst AS Kristiansand % Returkraft AS Kristiansand ,1 % * * Eierandel i Returkraft AS er redusert til 49,9 % våren 29 Investeringene er regnskapsført etter kostmetoden. Laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. Aksjer og andeler i andre foretak Aksjekapital i RKR AS Aksjekapital Overkursfond Selvkostfond Annen EK Aksjekapitalen utgjør kr 3 millioner og består av 3 aksjer á kr 1. Overkursfondet utgjør kr Antall aksjer Pålydende Totalt Korrigert overkursfond Minoritetsinteresser Egenkapital Aksjekapitalforhøyelse Andel EK Returkraft Avsatt til utbytte -4-4 Andel MI stiftelse Returkraft Anskaffelseskost Eierandel Kristiansand kommune ,3 % Vennesla kommune ,1 % Søgne kommune ,1 % Songdalen kommune ,5 % Sum , % Sum Årets resultat Egenkapital FIRMA Antall aksjer Pålydende Totalt Anskaffelseskost Eierandel Rekom as ,77 % Retura Sør as ,28 % Kristiansand kommunale pensjonskasse Egenkapital morselskap Aksjekapital Overkursfond Selvkostfond Annen EK Sum Egenkapital Aksjekapitalforhøyelse Mottatt konsernbidrag Avsatt til utbytte -4-4 Årets resultat Egenkapital Selvkostfondet er grunngitt i regelverket for egenregivirksomhet innen lovpålagt renovasjon. Det skal årlig utarbeides et selvkostregnskap som skal regulere virksomhetens selvkostfond. Endring av selvkostfondet er en del av disponeringen av årets resultat

8 Avfallsmengder I 28 kastet vi dobbelt så mye som vi gjorde i 1995 Avfallsmengder (tonn) (tonn) Innsamlede Innsamlede eller eller mottatte mottatte avfallsmengder i kommunale i kommunale innsamlingsordninger og og ved ved RKRs RKRs avfallsanlegg avfallsanlegg TIL KOMPOSTERING ENDRING % Bio-avfall ,9 Avløpsslam og lignende ,9 Sum avfall til kompostering: ,2 Annen materialgjenvinning Kristiansand (ekskl. kompostering) ,5 Songdalen (ekskl. kompostering) ,2 Søgne (ekskl. kompostering) , Vennesla (ekskl. kompostering) ,4 Mjåvann Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet): , Sørlandsparken Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet): ,2 Støleheia Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet): ,5 Sum avfall til materialgjenvinning: ,8 Til deponi (ekskl. dekkmasser) Restavfall ,2 Redeponert avfall ,3 Celledeponert avfall ,6 Asbest til celledeponi ,6 Sum avfall til deponi: ,2 RKR behandlet i 28 totalt nær 16. tonn avfall. Avfallsmengden til deponi er jevnt stigende og ved deponiet på Støleheia kom det i 28 inn nær 8. tonn avfall for endelig sluttbehandling. Ved komposteringsanlegget på Støleheia ble det i 28 behandlet over 22. tonn bioavfall og avløpsslam. Mengden bioavfall til kompostering ble redusert med nær 1 % til tonn, mens mottak av slam til kompostering ble redusert med nær 5 % til tonn. Reduserte mengder til kompostering skyldes lavere leveranser fra andre enn eierkommunene. Totale avfallsmengder Sum totalt mottatt avfallsmengde: ,2 Dekkmasser ,8 Den totale mengden avfall til materialgjenvinning, utenom kompostering, økte med nær 15 % i 28, fra 47.7 tonn til tonn. Dette gjelder alle kommunale innsamlings- og mottaksordninger, og skyldes i stor grad økt forbruk i befolkningen og spisset satsning på næringsrenovasjon i RKR. Fordeling av alt avfall RKR håndterte i 28 i % Avfallsmengden som samles inn og behandles i kommunale ordninger i Kristiansandsregionen, økte mye mindre enn foregående år. Den gjennomsnittlige veksten i forbruksavfallsrenovasjonen fra 1999 til 27 var på 6 %. I 28 var veksten på 1,8 %. Dempet avfallsvekst skyldes i stor grad oppbremsingen i økonomien andre halvår. Kompostering Annen materialgjenvinning Deponering (ekskl. dekkmasser) 51 % 35 % Tross dette, har mengden avfall hver og en av innbyggerne i Kristiansandsregionen kvitter seg med, blitt mer enn fordoblet siden innføring av brun dunk og etablering av gjenvinningsstasjoner fra I 28 kastet vi i snitt 513 kilo avfall per person. Det betyr at en gjennomsnittlig husholdning kvitter seg med over 1.2 kilo avfall i året. Gjenvinningsandelen holdt seg stabilt på rundt 6 %, noe som er i samsvar med målene som er satt i avfallsplanen

9 Forbruksavfall i RKR-regionen I 27 ble det totalt mottatt tonn forbruksavfall i kommunal hente- og bringeordninger i RKR-kommunene. 59,9 % av dette avfallet, tilsvarende tonn, ble gjenvunnet, mot 59,1 % året før. 4,1 % av avfallet ble deponert på Støleheia i 28, mot 4,9 % året før. Deponering av avfall (tonn pr. år) Det ble deponert tonn avgiftspliktig restavfall på Støleheia Avfallsanlegg i 28. Siden oppstarten på Støleheia våren 1996 er det deponert om lag 46. tonn avfall i deponiet. Med dagens befolkningsmengde i RKRs eierkommuner, tilsvarer dette omlag 4,3 tonn avfall til deponi per innbygger over en 13-års periode Totalt Gjenvinning Deponi Deponert Deponert restavfall på på Støleheia Totalt ca. Totalt 46. ca. tonn* tonn* Total mengde forbruksavfall i RKR-regionen (% av total mengde) Deponiet på Randesund ble stengt 15. september % 56, % 57,9 % 58, % 57,4 % 58,2 % 58,4 % 59 7 % 59 8 % 58,8 % 58,6 % 59,1 % 59,9 % Deponiet på Støleheia åpnet 1. juni % Til deponi Til gjenvinning % 44, % 42,1 % 42, % 42,6 % 41,8 % 41,6 % 4 3 % 4 2 % 41,2 % 41,4 % 4,9 % 4,1 % * eksklusive dekkmasser og celledeponerte ensartede forurensede uorganiske jordmasser masser. og andre ensartede uorganiske masser. 35 % Forbruksavfall: Omfatter vanlig avfall og farlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l. fra husholdninger og næringsvirksomhet. (Kilde; Statistisk Sentralbyrå) 16 17

10 Levert Levert avfall avfall på på kommunale gjenvinningsstasjoner Kompostering av bioavfall og avløpsslam Komposteringsanlegget på Støleheia Avfallsanlegg har de siste årene mottatt mellom 22 og 24 tonn årlig med bioavfall og avløpsslam. Komposteringsanlegget er et innebygget bingekomposteringsanlegg. Salg og avsetning av kompostprodukter All produksjon og det meste av salget av kompost og jordprodukter fra Støleheia Avfallsanlegg skjer gjennom Agder Vekst AS. RKR er 5 % deleier av selskapet som ble stiftet i 21. Salg av kompost (inkludert andel i jordblandinger) har økt jevnt de siste årene. I 21 ble det omsatt tonn kompost, mens mengde omsatt kompost har økt til tonn i 28. Bruksområdene for omsatt kompost i 28 er vist i figuren under. Hovedtrekkene fra 27 til 28 er som følger: Redusert mengde biokompost til jordbruk, en økning i mengde til grøntanlegg, mens forbruk til jordblandinger er stabilt. TONN (59,9 %) Gjenvinning (tonn) +23,5 % (66,8 %) +34,1 % +4,7 % (69, %) Deponi (tonn) (65,5 %) +21,2 % +9,8 % (67,2 %) (67,6 %) +17,6 % +3,6 % Kommunenes driftskostnader for gjenvinningsstsjonene fra , i mill. kroner: +18,3 % +13,9 % +8,5 % +2,1 % ,1 4,9 6,5 9,7 11, 13,3 15, 16, 18,5 21, 25,5 27,1 Innbyggerne Innbyggerne kjører kjører 4 ganger 4 ganger så så mye mye avfall til gjenvinningsstasjonen som som for 1 for år 1 siden år siden (68,5 %) (68,4 %) (66,3 %) (66,2 %) (67,1 %) (68,6 %) Økning av slamkompost til jordbruk, noe reduksjon av slamkompost til grøntanlegg, mens forbruk til jordblandinger er stabilt. Hagepark-kompost til grøntanlegg og jordblandinger er stabil. Bruksområder Bruksområder for kompost for kompost i 28 i 28 1% 9% 8% 9% 7% 7% 7% 6% 7% 6% 5% 4% 3% 4% 7 6 Hage/park kompost Slamkompost Biokompost % 7% 6% 5% 25% 25% 29% 28% 3% 35% 37% 37% 41% 42% 45% 44% % 3% 2% 67% 67% 65% 65% 63% 59% 57% 57% 54% 54% 52% 52% % % Dunkesystemet - Hentes Gjenvinningsstasjonene - Bringes Diverse andre ordninger 1 7 Jordbruk Grøntanlegg Inngår i jordblandinger Annet (avslutning deponi) I 28 kjørte I 28 kjørte husholdningene nesten like like mye avfall til returpunkter og og gjenvinningsstasjoner som som kommunen hentet hjemme hos husholdningene 18 19

11 Husholdningsavfall per innbygger (kg per år) - utvikling Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla Veiet gjennomsnitt I perioden fra I perioden 199 til 28 fra 199 ble mengden til 28 husholdingsavfall ble mengden husholdingsavfall per innbygger tredoblet. per I innb. samme tredoblet. periode økte folketallet i Kristiansandsregionen Hver innbygger i til Kristiansandsregionen xxxxxx. Hver innbygger i leverte regionen i snitt leverte 513 i snitt kilo 513 husholdningsavfall kilo i 28 i 28. Dette gjenvinner hver innbygger: (kilo husholdningsavfall til gjenvinning per person i RKR-regionen) RKR tok i 28 imot tonn avfall til annen materialgjenvinning (trukket fra bioavfall til kompostering). Denne mengden er mer enn fordoblet de siste fem årene. Hovedårsaken til dette er særlig økt avfallsmengde fra de kommunale gjenvinningsstasjonene. RKRs eierkommuner oppnådde en gjennomsnittlig gjenvinningsgrad for husholdningsavfall på 59,9 % og nådde med dette målet på 6 %, som tidligere er fastsatt i avfallsplanen. Kristiansand 312 kg : Bioavfall (brun dunk): 69.7 kg 2: Hjemmekompostering: 3.7 kg 3: Drikkekartong: 1.7 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 54.4 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 2.3 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.5 kg 7: Plastinnsamling: 2.9 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: kg Søgne 316 kg 1: Bioavfall (brun dunk): 63.8 kg 2: Hjemmekompostering: 13.1 kg 3: Drikkekartong: 1.3 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 57.8 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 3.3 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.3 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: kg Avfall fra fra husholdningene i Kristiansandsregionen fordelt etter ordning i 1998 og 28 (tonn per per år) år) Gjenvinningsfraksjoner fra gjenvinningsstasjonene Restavfall (grå dunk) Vennesla 319 kg 1: Bioavfall (brun dunk): 78.5 kg 2: Hjemmekompostering: 6.6 kg 3: Drikkekartong: 1.3 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 52.7 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 2.8 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.5 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: kg Restavfall fra gjenvinningsstasjonene Papiravfall (grønn dunk) Bio-avfall (brun dunk) Songdalen 327 kg Glass- og metallemballasje (returpunkter) Tekstiler* (returpunkter) Farlig avfall (rød kasse Kristiansand) Hytterenovasjon (restavfall) : Bioavfall (brun dunk): 78.9 kg 2: Hjemmekompostering: 11.7 kg 3: Drikkekartong: 1.4 kg 4: Papir og papp (grønn dunk): 56.2 kg 5: UFF-tekstilcontainer: 1.4 kg 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter: 7.6 kg 8: Gjenvinningsstasjonen: kg Hjemmekompostering Plastemballasje (returpunkter Kristiansand) * På returpunktene i RKR-regionen ble det igangsatt en ny innsamlingsordning av tekstiler 1. juli 27. Tidligere Fretex - nå UFF Kilo per person til gjenvinning. Innbyggerne i Kristiansandsregionen leverer 6 av 1 kg avfall til gjenvinning. 2 21

12 Papiravfall Papir og papp til grønn dunk er gjenvinnbart: kontorpapir, skrivepapir, datapapir, bøker, telefonkataloger, papirposer, drikkekartong, bølgepapp og esker og plater av kartong og papp. Av de 513 kiloene hver innbygger i Kristiansandsregionen i gjennomsnitt kastet i 28, ble nær 7 kg papir og papp sendt til gjenvinning (fra grønn beholder og gjenvinningsstasjoner). Om lag 35 % av avfallet som hentes hjemme i husholdningene er papir og papp. Sorteringsundersøkelser viser at om lag 8 % av papir/papp kastes i riktig beholder (grønn). Ca. 15 % av papir og papp kastes i restavfallsbeholder (grå), mens om lag 5 % kastes i bioavfallsbeholder (brun). Nær 9 % av innholdet i grønn beholder består av papir (aviser, magasiner, reklamemateriell, skrivepapir, datapapir, bøker, telefonkataloger, poser til matvarer m.v.). Vel 7 % er bølgepapp og øvrig kartong/papp. Drikkekartong utgjør ca. 3,5 % av papiravfallet. Innhold Innhold i papirbeholder i (%) (%) 89,8 Papir (aviser, magasiner, etc) Bølgepapp Drikkekartong Øvrig kartong/papp Bioavfall Bioavfall defineres som lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, og vått husholdningspapir. Av de 513 kiloene hver innbygger i Kristiansandsregionen kastet i 28 ble 76 kg kildesortert og kompostert Plastemballasje Emballasje av hardplast er flasker og kanner, for eksempel youghurtbeger, ketchup- og sennepsflasker, syltetøyspann, såpe og shampoflasker, pille- og dropsemballasje der plast har størst andel. Emballasje av mykplast, klar og farget folie som for eksempel chipsposer (ikke de av bunt fiber), kaffeposer, påleggspakninger, bæreposer, søppelposer, typer OMOog Blendaposer. I Kristiansandsregionen kan innbyggerne levere plastemballasje til gjenvinningsstasjonene. I Kristiansand kan man også levere plastemballasje til kommunens 35 returpunkter. Innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla leverte 13 tonn plastemballasje på gjenvinningsstasjonene i 28. Dette tilsvarer 1 kilo per innbygger. Kristiansanderne leverte i tillegg 225 tonn plastemballasje til kommunens 35 returpunkter i 28. Dette tilsvarer 2,9 kilo per innbygger. Denne ordningen tilbys ikke i de tre andre kommunene. Restavfall Restavfall er det avfallet som er igjen etter at du har kildesortert avfallet ditt. Eksempler på restavfall er kald aske, bleier, tilgriset plast og papir, plastprodukter, gummi, lær, brukte støvsugerposer, tau, hyssing m.v. Av de 515 kiloene hver innbygger i Kristiansandsregionen kastet i 28 ble 24 kilo (39,5 %) deponert på Støleheia Avfallsanlegg. Elektroavfall Elektroavfall eller EE-avfall er kasserte produkter som har trengt strøm for å fungere, samt ledninger og kabler. Sammen med farlig avfall inneholder ofte elektroavfall miljøgifter som er skadelige for både dyr og mennesker. Derfor er elektroavfall en så viktig avfallsfraksjon å få samlet inn og behandlet på riktig måte. I 1998 ble det inngått sentrale bransjeavtaler som medførte at avfallsaktører og forhandlere forpliktet seg til å tilby gratis mottak av kasserte EE-produkter i Norge. Innlevert elektroavfall pr. innbygger Næringselektro Kuldemøbler Hvitevarer Som det fremgår av figuren under har innbyggerne i Kristiansands regionen levert elektroavfall siden En stadig større andel elektroavfall leveres til kommunenes gjenvinningsstasjoner. I 28 leverte i snitt hver innbygger 12,5 kilo elektroavfall gjennom det kommunale mottakssystemet. Innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla leverte til sammen over tonn elektroavfall til kommunale gjenvinningsordninger i 28. Elektronikkavfall Kilo per person: 2,5 4,7 5,7 7,18 8,27 7,68 9,34 9,55 1,65 12,2 12,3 12, Annet papir (tilgriset tørkep.etc) 3,8 3,5 2,8,

13 Priser og gebyrer Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Mengden farlig avfall (tidligere kalt spesialavfall) har økt jevnt og trutt de 1 siste årene fram til 27. Høsten 27 bestemte Kristiansand kommune å avslutte tilbudet med henteordning av den røde kassen for farlig avfall og småelektro fra årsskiftet 27/8. Årsaken var at nesten ingen benyttet muligheten til å få tømt kassen i kommunens to henteaksjoner vår og høst. Mengden innsamlet farlig avfall i rød kasse i Kristiansand siste året (27) var 9,5 tonn. Innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla leverte til sammen over 2 tonn farlig avfall til kommunale gjenvinningsstasjoner i 28, mot 311 tonn i 27. Dette tilsvarer en nedgang på hele 55 % fra året før. Prisutvikling Prisutvikling ved ved levering av husholdningsavfall på på Støleheia Støleheia (kr. per. tonn eks. mva.) (kr. per. tonn eks. mva.) * Innlevert farlig avfall per innbygger Statlig sluttbehandlingsavgift på avfall (innført 1. januar 1999) Restavfall Bio-avfall Totalmengde (tonn) 3 Renovasjonsgebyrer utvikling fra for standardabonnement* (priser eks. mva.) utvikling fra for standardabonnement* (priser eks. mva.) Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla Kilo per innbygger: 1,7 1,9 2,14 2,18 2,21 2,53 2,56 3,17 3,12 3,3 1,86 *Kristiansand kommune har avfallsordningen Smart Sortert. Ved Smart Sortert kan abonnentene i kommunen nå selv e til søppeltømming påvirke utgiften ved å sortere mer. *Kristiansand Et renovasjonsabonnement kommune består har av avfallsordningen fastpris som dekker Smart lønninger, sortert. administrasjon, Ved Smart drift av sortert gjenvinningsstasjoner kan n abonnentene variabel osv., pris og som ei regnes kommunen ut på grunnlag nå selv av hvor påvirke ofte utgiftene til søppeltømming papp/papir. ved I praksis å sortere vil gjennomsnittlig mer. Et antall renovasjonsabonnement tømminger og dermed renovasjonsgebyret består av en være fastpris lavere som enn dette dekker i Kristiansand. lønninger, administrasjon, drift av gjenvinningsstasjoner abonnenten tømmer dunkene sine ut over minsteantallet. Oversikten over er utregnet etter 3 x 12 liters avfallsbeholdere 6 tømminger med av restavfall 2 og bioavfall og 13 tømminger av osv., og en variabel pris som regnes ut på grunnlag av hvor ofte abonnenten tømmer dunkene sine ut over minsteantallet. Oversikten over er utregnet etter 3 x 12 liters avfallsbeholdere med 26 tømminger av restavfall og bioavfall og 13 tømminger av papp/papir. I praksis vil gjennomsnittlig antall tømminger og dermed renovasjonsgebyret være lavere enn dette i Kristiansand

14 Sammendrag av miljøkontrollrapport Miljøkontroll Støleheia Utslipp til vann OVERFLATEVANN OG RESIPIENTER Referansepunkt for overflatevann inne på anlegget (OVP6) er surt, med lav ledningsevne og med innhold av en del humus. Dette er som forventet, ut fra at denne bekken drenerer gjennom et myrlent område. Analysene for 28 viser lavt innhold av nitrogen. De kjemiske analysene viser at «upåvirket» overflatevann er ennå surere enn i 27, ph var helt nede på 4,6. Surt vann kan gi økt utfelling av tungmetaller. Vi registrerer forhøyede verdier av innhold av tungmetallene nikkel, kopper, kadmium, bly, sink og kobolt. Det er også registrert noe forhøyede verdier av aluminium og jern. Vi vet ikke om de forhøyede verdiene skyldes økt utfelling av tungmetaller som følge av lav ph, eller om transport av deponimasser gjennom området som pågikk i det aktuelle tidsrommet, kan ha gitt avrenning av forurenset vann. Videre utvikling følges og eventuelle tiltak vil bli vurdert iverksatt. Mørkvann nord for anlegget og bekk fra østre plate viser en tilfredsstillende vannkvalitet. Analyseresultatene viser at vannkvaliteten ikke ble endret i særlig grad i 28. Lolandsbekken som renner langs traseen for sigevannsledningen fra Støleheia og ned til Otra, viser uforandret kjemisk vannkvalitet i 28. Mikrobiologiske analyser fra øverst i bekken, rett nedstrøms anlegget, viser imidlertid høye verdier av blant annet termotolerante koliforme bakterier (TKB) og E. Coli. Det ble i 28 avdekket to avvik som kan være mulige årsaker til de høye verdiene. Det ene viste seg å være forårsaket av brudd på et overvannsrør i deponiet som i en periode medførte utslipp av sigevann til overvannsystemet. Ved det andre tilfellet var deponi kanten fylt ut over de planlagte grensene, slik at sigevann fra deponiets endekant rant ut i overvannsystemet. Tiltak ble umiddelbart iverksatt for å utbedre avvikene. NIVA gjennomførte rutinemessig begroingsundersøkelser av Lolandsbekken høsten 28. Resultatene indikerte en vannkvalitet i bekken fra svak (nederst) til markert/sterkt påvirket av forurensninger i øverste del. Begroingsobservasjonene indikerer at forurensningen er forårsaket av metaller. Det kunne også spores en liten organisk belastning i hele bekkens lengde. Dette stemmer godt overens med de ovennevnte avvik som ble avdekket og utbedret. NIVA skal sluttføre sine undersøkelser våren 29 ved rutinemessige undersøkelser av bunndyrfaunaen langs hele bekkens lengde. Annet Det arbeides videre med kontroll og utbedringer av overvannsystemet i 29. SPILLVANN, SIGEVANN, RENSEANLEGG OG RENSET AVLØPSVANN Miljøkontrollprogrammet er gjennomført i henhold til SFTs veileder for miljøkontroll av sigevann fra deponier. Vannmengder Det falt 35 % mer nedbør på Støleheia i 28 (2652 mm) enn i 27 (1954 mm), og det ble dermed tilsvarende økte mengder avløpsvann fra anlegget, ca. 31 %. Det ble tilført m 3 sigevann og m 3 spillvann til renseanlegget. Totalt ble det registrert m 3 avløpsvann ut av renseanlegget til Otraledningen i 28. Østre plate-spillvann fra lagring og hogging av tre-, hage- og parkavfall Det ble tatt tre prøver av spillvannet fra østre plate i 28. Analyseresultatene har i flere år vist at spillvannet fra østre plate generelt har lavere konsentrasjoner for de fleste stoffer enn i det samlede spillvannet, men sammenliknet med sigevann fra avfallsdeponiet, hadde spillvannet fra østre plate i 28 høyere middelkonsentrasjoner av fosfor, BOF, KOF, suspendert stoff, TOC, aluminium, jern, arsen og tungmetaller som kobber, sink, bly, kadmium og kvikksølv. Spillvannskvalitet I henhold til miljøkontrollprogrammet ble det i 28 tatt 12 prøver av spillvannet. Analyseresultatene viste de hittil laveste middelverdier for nitrogen og ph. Imidlertid ble det i 28 påvist de hittil høyeste årsmiddelkonsentrasjoner for aluminium, sink, bly, kadmium, kvikksølv og arsen. Verdiene var spesielt høye i prøven som ble tatt i november, for øvrig rett etter et større regnskyll. Spillvannet fra østre plate, hvor det hogges avfallstrevirke og oppbevares og hogges trykkimpregnerte materialer, ledes til spillvannsystemet. Avrenning under regnskyllet fra disse arealene kan være en mulig forklaring på de høye verdiene. Sigevannskvalitet fra deponi Analysene i 28 fra de 12 prøvene av sigevannet fra deponiet, viste for flere parametre en trend som indikerer en fortynning av sigevannet. Årsaken til dette ble avdekket ved nærmere undersøkelser av dreneringskummene for overvann i pukkverksområdet. Nærmere undersøkelser avdekket feil ved de to kummene som skulle fange opp og drenere bort overvann fra pukkverksområdet. Overvann fra dette området har med stor sannsynlighet drenert inn i deponiet og gitt en fortynning av sigevannet. Tiltak for å etablere en velfungerende overvannsdrenering fra dette området ble startet i 28, og forventes avsluttet i 29. Renseanlegg Sedimenteringsbassenget i renseanlegget ble rutinemessig tømt for slam i løpet av 28. Spillvannet bidrar med store stoffmengder. I 28 var tilførselen av fosfor, KOF, BOF, TOC, jern, olje og tungmetallene jern, kopper, arsen, sink, bly, kadmium og kvikksølv større fra spillvann enn fra sigevann. Sigevann hadde størst tilførsel for nitrogen, ammonium, natrium, klorid, bor, krom og aromater. Renseanlegget viser en tilfredsstillende og tilnærmet lik renseeffekt sett i forhold til tidligere år. Det ble ikke registrert renseeffekt for fosfor, nikkel og PAH. Etter renseanlegg avløpsvannskvalitet til Otraledning Det ble tatt 12 prøver av avløpsvannet i 28. Kjemiske analyser viser ingen store endringer i forhold til tidligere år, bortsett fra fosfor og PAH som viste forhøyede konsentrasjoner. Aromater og olje var derimot redusert betydelig i forhold til fjoråret. Sedimentprøve av avløpsvann etter renseanlegg Det ble i henhold til krav tatt sedimentprøve av avløpsvann fra utløpskum etter renseanlegg. Analyseresultatene for 28 viser om lag samme konsentrasjoner som i 26 og 27 for de fleste parametrene. Det ble målt noe høyere konsentrasjon av arsen, kadmium, kopper og sink, mens jern og nikkel var noe lavere enn tidligere år. Sedimentkvaliteten vurderes å være stabil. BIOLOGISKE TESTER Akutt toksisitet screening (Microtox) Det blir tatt ut prøver hvert kvartal av sigevann, spillvann og avløpsvann for økotoksikologisk screening på bakterien Vibrio Stoffutslipp til Otraledningen Alle mengder i kg. fischeri med en metode som kalles Microtox. Denne testen måler giftighet (toksisitet) ved reduksjon (inhibisjon, forhindring) i bakterienes utsendelse av lys ved ulike konsentrasjoner av prøven. Resultatene angis i «Toxicity units» (TU). TU <1 betyr at vannprøven er lite giftig. Resultatene for 28 viser at spillvannet ga høyest reduksjon med TU>1 i alle 4 prøvene. Dette kan skyldes enten at vannprøven for denne bakterien var mest giftig, eller at grumsete vannprøve har gitt redusert utsendelse av lys. I 28 viste resultatene fra denne testen at renseanlegget bidrar til en reduksjon av toksisiteten på 8-9 %. Avløpsvannet etter renseanlegget hadde bare en av fire prøver TU>1. UTSLIPPSMENGDER I AVLØPSVANN FRA ANLEGGET TIL OTRALEDNINGEN Sammenlignet med utslipp fra tidligere år, ble det i 28 beregnet de hittil største utslippsmengdene av fosfor, ammonium, suspendert tørrstoff, bor, jern, arsen, sink, PAH og oljeforbindelser. Dette har antagelig sammenheng med at det i 28 ble registrert store mengder nedbør, sigevann og avløpsvann. Det kan også ha hatt betydning at deponigassanlegget i 28 var ute av drift en lengre periode. Utslippsmengder er beregnet i henhold til veileder fra SFT, der høyeste utslippsmengde er beregnet ut fra målinger av både vann- og sedimentprøver. Beregningene viste at for alle stoffer, unntatt kadmium, ga beregninger med vannprøver de høyeste utslippsmengdene. Utslippet i 28 av nitrogen tilsvarte ca 9.9 personekvivalenter (pe), KOF ca 4.1 pe. mens fosfor, BOF og suspendert stoff tilsvarte 7-29 pe. Stoffutslippene (kg) fra Støleheia avfallsanlegg fra 2 til 28 var som følger: Parameter Total-fosfor Total-nitrogen Ammonium KOF BOF TOC Susp. tørrstoff Klorid Bor Jern Kobber Krom Arsen Nikkel Sink Bly Kadmium Kvikksølv PAH16 n.d BTEX n.d Olje C1-C4 n.d PCB7 n.d. n.d. n.d n.d. = ikke detektert * Vannprøvene omfatter både løste stoffer og partikler 28* vann 28 sed

15 Antall Antall meldinger om om lukt lukt fra fra Støleheia avfallsanlegg 22 til til Utslippstillatelse I følge utslippstillatelsen av 17. april 1996 for Støleheia avfallsanlegg, kan RKR årlig slippe ut 13. kg KOF og 4. kg suspendert tørrstoff. Vilkårene i denne tillatelsen ble satt ut fra teoretiske beregninger før oppstart av anlegget. I 28 ble utslippstillatelsen for KOF overskredet ca. 11 ganger, mens suspendert tørrstoff ble overskredet 5,5 ganger. RKR søkte i 23 Fylkesmannen i Vest-Agder (FMVA) om ny utslippstillatelse, med vilkår som er mer i tråd med dagens drift. Etter hva RKR erfarer vil ny utslipptillatelse foreligge i nær fremtid, med vilkår mer i samsvar med realitetene på anlegget. KONTROLL AV GRUNNVANN Grunnvannskvaliteten nedstrøms deponiet og renseanlegget var uendret i 28, bortsett fra brønnen GVP 15 nedstrøms Persbu. Denne brønnen ble merkbart påvirket av sigevannsutslippet rett oppstrøms og må derfor overvåkes nøye i 29. Ny referansebrønn GVP 19 ble tatt i bruk og fungerte tilfredsstillende. Meldinger fra naboer om lukt fra Støleheia avfallsanlegg RKR mottok i 28 totalt 23 meldinger fra naboer om lukt fra Støleheia avfallsanlegg, hvorav 7 meldinger første halvår og 16 meldinger andre halvår. Meldingene omfattet 19 dager i 28 fordelt på 4 dager første halvår og 15 dager andre halvår. Graving av gassgrøfter i deponiet, og driftsstans over en lengre periode i forbindelse med reparasjon av deponigassanlegget, er de mest sannsynlige årsakene. Brann og branntilløp Det har vært en ulmebrann på Støleheia avfallsanlegg i 28. På ettermiddagen den 24. september ble det oppdaget en begynnende ulmebrann på deponiet, det var ikke synlige flammer. RKRs egne ansatte satt på vannkanoner og slukket raskt brannen. Miljøkontroll andre anlegg ANTALL MELDINGER Antall meldinger, første halvår Antall meldinger, andre halvår Antall meldinger, hele året Utslipp til luft Utslipp fra komposteringsanlegget Luften fra komposteringsanlegget på Støleheia renses i et luktrenseanlegg. Dette er et lukket renseanlegg (biofilter) med varmegjenvinning. På grunn av havari og påfølgende utskiftning av taket på komposteringsanlegget, ble det kun renset luft fra anlegget på slutten av året. Det ble derfor ikke gjennomført noen luktmålinger i 28. Lukten rundt komposteringsanlegget har imidlertid stort sett vært som under normal drift. For mer informasjon om skifte av tak og utskiftning av filtermasse, se side 3. Ved avfallsanleggene i Sørlandsparken og på Mjåvann, samt gjenvinningsstasjonen på Linnegrøvan er avløp fra vaskeplasser og verkstedhaller knyttet til offentlig avløp via oljeutskiller. Det er etablert tømme- og serviceavtaler som sikrer god funksjonalitet for oljeutskillerne. Ved alle RKRs avfallsanlegg er det etablert permanent skadedyrkontroll. Deler av Sørlandsparken avfallsanlegg er bygget på gammelt avfallsdeponi. Kristiansand kommune har oppfølgingsansvaret for miljøkontroll knyttet til deponiet. Utslipp fra deponi Deponigass samles opp i deponiet og brukes som «brensel» i en gassmotor. I 28 ble det samlet opp Nm 3 deponigass. 75 % av gassen ble benyttet til energiproduksjon, den resterende gassmengden ble brent i fakkel. Det ble produsert kwh elektrisitet (tilsvarende 55 ene boliger, der man antar et gjennomsnittlig årsforbruk på 25. kwh). I tillegg ble det gjenvunnet varmeenergi på kwh fra gassmotoren

16 Diverse Nytt tak på Støleheia komposteringsanlegg Helgen januar 28 kom det mye tung snø, noe som medførte at deler av taket i første seksjon av komposteringshallen raste. Det ble besluttet å skifte hele taket, noe som tok lenger tid enn først antatt. I forbindelse med bygging av det nye taket, ble taket forsterket ytterligere i forhold til tidligere bygg, og det er nå benyttet rustfrie takplater. I juni var ca. halve taket lagt, og da ble viftene startet opp, slik at noe av luften fra komposteringsanlegget ble renset gjennom renseanlegget. Luftmengden ble så økt gradvis til hele taket var tett og portene på plass. Portene var på plass i månedsskiftet november/desember, og man fikk da normalt undertrykk i hallen igjen. Ny filtermasse i luktrenseanlegget (biofilteret) til komposteringsanlegget I 27 ble det besluttet å skifte filtermasse i luktrenseanlegget, og filtermassen ble tatt ut i perioden april. Etter at filteret var kjørt ut, ble bygningen vasket ned og desinfisert. Ny filtermasse ble kjørt inn mai. Sedimenteringsbassenget tømmes for slam All forurenset vann på Støleheia blir renset i et eget renseanlegg. Dette består først av et luftet basseng, så et sedimenteringsbasseng. Miljørapporteringen for 27 viste at det var behov for å tømme og fjerne slammet i sedimenteringsbassenget. Bassenget ble tappet ned i perioden juni og slammet ble returnert til deponiet. Avfallsdag i finsland RKR har siden høsten 26 arrangert en årlig avfallsdag ved Finsland Bedehus i samarbeid med Songdalen kommune. Her tilbys husholdninger i Finsland å levere avfall lokalt en ettermiddag i midten av september. Husholdningene kan levere avfall gratis, det vil si at ordningen dekkes over renovasjonsgebyret. Forutsetningen er at avfallet skal sorteres. Avfallsaksjonen 17. september 28 fikk også stor oppslutning. På de fire timene aksjonen gikk av stabelen ble det samlet inn 29 tonn avfall, herav 5,3 tonn metaller, 2, tonn elektroavfall og,75 tonn farlig avfall. Omvisninger for barn og unge utvikling RKR bruker retursamarbeidet LOOPs undervisningsopplegg med tema avfall, kildesortering og gjenvinning. LOOP deler ut gratis undervisningspakker til 1. klasse (og barnehager), 4. klasser og 9. klasser gjennom lokale avfallsselskap. I 28 var det i underkant av 4 barn fra barnehager og skoler, hovedsakelig fra Kristiansand og Vennesla, som besøkte Støleheia Avfallsanlegg. RKR har siden sommeren 24 gitt 5 % tilskudd til å dekke transport tur/retur Støleheia med buss/maxitaxi. Dette har gjort det mulig for flere barnehager og skoleklasser som ellers ikke hadde anledning til å besøke avfallsanlegget å besøke sitt lokale avfallsanlegg. Skoleturné for barn og unge med Scenekompaniet Fra høsten 28 inngikk RKR et samarbeid med det sørlandske friteateret Scenekompaniet om musikkteaterforestillingen «Rundt og rundt». Scenekompaniet består av Ole Tellefsen og Leif Fjelldal. Dette er et kick-off-teater om forbruk, energibruk og gjenbruk. Avtalen går ut på at Scenekompaniet kjører en skoleturné for alle klassinger i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Sogndalen. Turnéen kjøres i løpet av høsten 28 og våren 29. Med på lasset har de en informativ, interaktiv og særdeles morsom forestilling om forbruk, gjenbruk og energibruk. Erfaringene fra de første forestillingene er at forestillingen har stor appell til både barn og voksne. Barna er utrolig engasjerte. RKR mottar mange positive tilbakemeldinger fra skoler som har hatt besøk av Scenekompaniet - som for eksempel på Strømme skoles nettside, der det står at: «Rundt og rundt» er ei forestilling som vi på det sterkeste kan anbefale terningkast seks. 3 31

17 Åpning av brukthall på Mjåvann Avfallsanlegg Som et tiltak for å dempe en stadig økende avfallsproduksjon, åpnet RKR fredag 7. mars en ny brukthall på Mjåvann Avfallsanlegg. Brukthallen er et tilbud til innbyggerne i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Tanken bak etableringen av brukthallen er at kunder på gjenvinningsstasjonen kan sette unna brukbare gjenstander man ikke trenger, i stedet for å kaste dem på gjenvinningsstasjonen. Eksempler på slike ting er sportsutstyr, sykler, verktøy, møbler, leker, bøker, pyntegjenstander, nips og lignende. Ved å redusere søppelmengden får andre glede av «skrotet» i stedet. RKRs driftspersonale på Mjåvann gjenvinningsstasjon vil oppfordre kunder til å sette brukbare ting inn i hallen. I enkelte tilfeller kan driftspersonellet ta ting fra containere og plassere dem inn i brukthallen. Våre kunder vil også kunne ta med seg gjenstander andre har satt fra seg i brukthallen. Det skal ikke være noen form for kjøp og salg av gjenstander i brukthallen. Nyordningen skal finansieres over renovasjonsgebyret. Det vil bli etablert lignende tilbud om levering av brukte ting på RKRs øvrige gjenvinningsstasjoner. Avfallsforum Sør RKR er sekretariat for Avfallsforum Sør, som er et samarbeidsforum for private og kommunale avfallsaktører, primært på Agder. Forumet hadde 41 betalende medlemmer i 28. Avfallsforum Sør utgir årlig avfallsstatistikk med kommunenes renovasjonsgebyrer for husholdninger og hytter, samt oversikt over mottaksgebyrer ved kommunale og private avfallsanlegg i Agder. Avfallsforum Sør arrangerte i 28 avfallsseminar, busstur til Norsk Metallretur As og Kabelgranulering i Skien, samt en presentasjon av utbyggingen av Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand. Avfallsforum Sør har hjemmeside: med et daglig treff på opp til 7. Returkraftanlegget reiser seg på Langemyr I november 27 ble det endelig besluttet å bygge et kommunalt eid forbrenningsanlegg for restavfall i Kristiansand, og kort tid etter startet anleggsarbeidene. Sommeren 28 var betongarbeidene på sitt mest intense, og som et av Norges største glideforskalingsprosjekter reiste anlegget seg raskt og kneisende på tomta. Veidekke var ansvarlig entreprenør, og arbeidene er gjennomført i henhold til tidsplan og uten uhell. 29 vil i hovedsak bli preget av elektromekanisk montasje og en rekke byggtekniske arbeider. Dessuten etableres driftsorganisasjonen på ca. 25 personer, og teknisk personell gjennomgår omfattende opplæring i inn- og utland for å være klar til oppstart av innkjøringsprosedyrer vinteren 21. Sommeren 28 kom også det endelige vedtaket om deponi forbud for nedbrytbart avfall, og dette trer i kraft I en overgangsperiode vil deponiene i Agder få dispensasjon fra forbudet under forutsetning av at det er inngått leveringsavtale med Returkraft eller andre anlegg under bygging. Planlagt oppstart av avfallsleveranser til Langemyr er april 21, og etter en prøveperiode vil anlegget bli overtatt i august 21. Etter at det var RKR og Agder Renovasjon som hadde båret prosjektet frem til og med investeringsbeslutning, kom de fleste andre interkommunale selskapene i Agder med. Våren 28 ble RTA (Risør/Tvedestrandsregionen), LiBir (Lillesand/ Birkenes) og HÅR (Hægebostad/Åseral) med som eiere, og også Maren (Mandalsregionen) inngikk en langsiktig leveringsavtale. Setesdalskommunene vil også å bli med som eiere mens renovasjonsselskapene i vestre deler av Agder har valgt å undersøke muligheten for å levere til et anlegg som er under utredning i Rogaland. Husholdningsavfallet leveres i all hovedsak i henhold til tildelt enerett, og prisen beregnes etter selvkostprinsippet. Dette førte til at en privat aktør på Østlandet klaget RTA inn for KOFA sommeren 28, men KOFA konkluderte med at den valgte organiseringen av Returkraft var i henhold til både det norske innkjøpsregelverket og tilhørende EU-regelverk. Dette er en sak som nå danner mønstre for andre saker ellers i landet. Utfordringen fremover blir å sikre tilstrekkelige avfallsleveranser til å kunne utnytte anleggets kapasitet og produsere varme og elkraft som forutsatt. Fallende avfallsmengder og fortsatt økende kapasitet i svenske for brenningsanlegg skaper allerede nå betydelig uro i det norske markedet, og noen anlegg rapporterer om manglende avfall og/eller svært lave priser. For Returkraft vurderes situasjonen slik at det er nok avfall tilgjengelig i Agder og Rogaland, men at den konkurranseutsatte delen av avfallet vil få en lavere pris enn tidligere forventet. På sikt kan dette bli enklere dersom norske ramme betingelser tilpasses forholdene i Sverige, men inntil videre ventes prisene for næringsavfall å bli betydelig lavere enn for husholdningsavfall. Sett i et langsiktig perspektiv er det likevel ingen grunn til å miste troen på at dette både vil gi en sikker og konkurransedyktig avfallsbehandlingsløsning for husholdninger og næringsliv på Sørlandet. Og det var jo det som var hensikten med dette viktige samarbeidsprosjektet. Kristiansand, september 29 Sigurd Tvedt, daglig leder RKR 32 33

18 RKR Næring AS RKR AS AS - - nøkkeltall Mottak av avfall fra næringslivet RKR Næring AS er stolte av å kunne tilby en miljømessig forsvarlig håndtering og behandling av avfallet fra nærings-livet på Sørlandet. Samarbeid med sentrale aktører innen renovasjon på Sørlandet gjør at vi håndterer en betydelig del av avfallet som oppstår hos bedriftene i vår region. Aktiviteten ved våre anlegg i Sørlandsparken og på Mjåvann industriområde utviklet seg positivt i 28. Tilbudet ved anleggene er tilrettelagt for at bedrifter som ønsker å transportere sitt eget avfall selv, kan levere dette på en hensiktsmessig måte. Lokale transportører som arbeider innen containerrenovasjon får også levere avfall ved våre avfallsanlegg. Flishugging Høy aktivitet i rive- og byggebransjen i størstedelen av 28 gav tilgang på mye treavfall. Med fleksibel løsning for hugging av treavfall og høy kompetanse på avsetning av flis ble vi godt mottatt i markedet. De to siste månedene bød på ekstra utfordringer med høy etterspørsel etter flis, og lav tilgang til treavfall på grunn av markedssvingninger i byggebransjen. Store deler av treavfallet ble eksportert til Sverge via trailer og båt, men noe ble også levert til forbrenningsanlegg i Norge. Prosjektbasert renovasjon Eierkommuner (innbyggere): SSB - 1. juli 28 Sykefravær: 91 % Husholdningsavfall fra RKRs eierkommuner: Samlet antall: Kristiansand (79.193) Songdalen (5.75) Søgne (1.142) Vennesla (12.82) tonn totalt Innsamling av avfall fra næringslivet Gjennom 28 har det vært fokus på å strømlinjeforme apparatet for innsamling av avfall fra næringslivet. Utover den ordinære beholderrenovasjonen for våtorganisk avfall, papp, papir og restavfall, er det utviklet et velfungerende system for henting av papir til makulering, farlig avfall og smittefarlig avfall. Våre innsamlingstjenester ble godt mottatt i markedet. RKR Næring AS har gjennom året bistått kunder med prosjektbasert avfallshåndtering knyttet til forurensede masser. Gjennom tett samarbeid med kunder er forurensningsgrad kartlagt, og trygg og riktig disponering av massene er gjort i forhold til innholdet av forurensningen. Ved Støleheia avfallsanlegg er det etablert et karanteneområde for å kunne mellomlagre forurensede masser i påvente av at analyseresultater foreligger. Karanteneområdet er ment brukt til mellomlagring av masser som er akutt forurenset eller der uforutsett forurensning avdekkes ved for eksempel gravearbeider. Husholdningsavfall per innbygger: Fordeling av husholdningsavfallet: Driftsinntekter: 513 kg 38,9 % til deponi (199 kg per innbygger) 12,9 % til kompostering (76 kg per innbygger) 48,2 % til annen gjenvinning (238 kg per innbygger) 16,5 mill. kroner Driftskostnader: 98,8 mill. kroner Finansinntekter 4,5 mill. kroner (inkludert konsernbidrag) Årsresultat - selvkost -,3 mill. kroner (selvkostresultat) Langsiktig gjeld: 52, mill. kroner (kr. 428 per innbygger) 34

19 Vesterveien 3 Postboks 393, 4664 Kristiansand tlf faks: