Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag""

Transkript

1 SABIMA Notat 22. juni 2010 Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag" I brev datert 28. mai 2010 til finansministeren kritiserer "Skognæringa i Trøndelag" Finansdepartementet for avsnitt i Revidert Nasjonalbudsjett Brevet inneholder faktafeil, udokumenterte påstander og unøyaktigheter. Forumet "Skognæringa i Trøndelag" består av en rekke aktører fra skogbruk og skogindustri, og har, i følge egen nettside, Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Trøndelagsfylkene som sekretariat. Vi finner det oppsiktsvekkende at Fylkesmannen er en del av slike næringsutspill og mener dette er i strid med god forvaltningsskikk. I brevet kritiseres Finansdepartementet for å gjengi følgende utdrag fra NOU 2009:16: "Bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng har negativ virkning på biologisk mangfold". Forumet mener at Finansdepartementet ikke "oppklarer de objektive fakta rundt begge disse tiltakene i norsk skogbruk", som i følge brevet er disse: De objektive fakta er at alle skogsveier som bygges i Norge i dag bygges etter forutgående offentlig godkjenning. Godkjenningen baseres på brede høringer, hvor nettopp miljøhensynene er hovedkriteriet for å få godkjenning. En godkjent skogsvei påvirker derfor ikke biologisk mangfold. Hva gjelder hogst i vanskelig terreng og også all annen hogst, så er systemet slik at det alltid gjøres miljøregistreringer på forhånd og alle påkrevde miljøhensyn tas. SABIMA opplever ikke skognæringas beskrivelse som "objektive fakta", og vil gjerne utfylle bildet. Det er blant annet påfallende at "Skognæringa i Trøndelag" velger å se bort i fra en lang rekke velkjente eksemplene på at ikke "alle påkrevde miljøhensyn" tas blant annet dokumentert gjennom skognæringas egen avviksrapportering. Før vi går nærmere inn på påstandene i brevet, vil vi understreke at SABIMA ikke er mot skogsbilveier prinsipielt, og selvfølgelig ikke mot skogbruk generelt. Det er for eksempel stort sett greit å gi tilskudd til opprustning av gamle bilveier til dagens standard, så sant det dreier seg reelle bilveier og ikke gamle hestetraseer og traktorveier. Nye veier inn til nye områder har imidlertid så negativ påvirkning på biomangfold at vi har vansker med å se at staten bør subsidiere dem. Vi vil minne om at skogsbilvei- og traktorveinettet allerede er så tett at vi nærmer oss et metningspunkt. I 2006 hadde vi til sammen km skogsbilveier og km traktorveier, som også for det meste ligger i skog. Til sammen utgjør dette mer enn det offentlige veinettet. Bare seks prosent av det produktive skogarealet ligger mer enn én kilometer fra skogsbilvei. Et enda tettere nettverk av slike veier vil åpenbart og i økende grad påvirke biomangfoldet i norske skoger. Nær halvparten av rødlisteartene i Norge har sitt levested i skog. Arealendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren, og utgjør en trussel mot hele 85 % av rødlisteartene (Norsk Rødliste 2006:62). Alle skogsbilveier medfører arealendringer i skogen og utgjør alltid en påvirkning på biomangfoldet. I tillegg kommer det faktum at de fleste rødlistede arter er knyttet til gamle økosystem. Siden det er en klar sammenheng mellom

2 skogens alder og tilgjenglighet for skogbruk, vil de fleste nye veier åpne for hogst i områder med spesielt og sårbart mangfold. En videre utvikling av skogsbilveinettet er nå i ferd med å flate ut på grunn av tetthetsgraden. En del skogområder med høy alder og stort biologisk mangfold har "vernet seg selv" fordi de er vanskelig tilgjengelig. Å bygge vei inn i slike områder er som regel bedriftsøkonomisk ulønnsomt dersom veibygging og drift ikke blir subsidiert fra staten. Over 80 % av skogsbilveiene og en tredjedel av traktorveiene bygges med tilskudd. Subsidiene bidrar til hogst i skogsområder som faglig sett burde vært vernet, men som ikke har blitt prioritert fordi de økonomiske rammene for skogvern er for små. Den største "mangelen" i norske skogøkosystemer i dag er gammel naturskog, som blant annet aldri har vært flatehogget. Flere skogsbilveier vil føre til økt aktivitet i de få gjenværende restene av slik biologisk verdifull skog, der veiløshet hittil har vært en buffer for manglene i skogsertifiseringen. Vi har mange eksempler på at statlig støtte har ført til redusert biomangfold. Det er bakgrunnen for at SABIMA i over ti år har tatt til orde for å avvikle disse subsidiene. I dette bildet tilkommer at Stortinget har vedtatt krav om økt lønnsomhet for å kunne gi tilskudd til bygging av skogsbilveier (2002), forbud mot tilskudd til skogsbilveier som kan gi tap av inngrepsfri natur (2005; gjentatt i 2007 og 2009), samt at forskriften for veibygging skal revideres (2007). Ingen av disse Stortingsvedtakene er så langt gjennomført av relevante myndigheter. Vi har på denne bakgrunn behov for å kommentere følgende påstander fra "Skognæringa i Trøndelag": 1. "Godkjenningen baseres på brede høringer" Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål er hjemlet i skogloven og jordloven. Her heter det at Bygging av nye landbruksveier og ombygging av eksisterende veier kan ikke iverksettes uten tillatelse fra kommunen ( 2-1)( ). Før vedtak treffes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jf. 1-1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Kommunene er ikke pålagt å sende ut søknaden til bred høring, og i praksis kan de selv vurdere hvem de skal innhente opplysninger fra. Praksis varierer, men det er ingen automatikk i at slike veisaker blir lagt ut på kommunenes nettsider, slik at fagfolk og allmennheten kan komme med innspill. Etter at Fylkesmannen ble fjernet som høringsinstans fra forskriften (en praksis vi ikke kjenner fra annen kommunal planlegging, selv om Fylkesmannen er klageinstans), er bredden snevret inn betraktelig. Dette bekreftes av Statens Landbruksforvaltning og Direktoratet for Naturforvaltning i den nylig utgitte rapporten om "Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge": "Endringen medfører at kommunene ikke lenger har formell plikt til å oversende søknader om godkjenning av veier etter landbruksformål til Fylkesmannen. Selv om kommunene fortsatt skal innhente nødvendige uttalelser og sørge for at saken er best mulig opplyst, har endringen medført usikkerhet med hensyn på om åpenhet og medvirkning i saksbehandlingen knyttet til skogsveibygging blir godt ivaretatt. Denne

3 usikkerheten må fjernes ved revisjon av forskriften." (SLF/DN-rapport april 2010 s 30.) I og med at skogsbilveier behandles etter egne forskrifter, og ikke etter plan- og bygningsloven slik nesten alle andre byggesaker blir, er offentlighetens deltakelse ved bygging av omfattende veianlegg i norsk natur langt mindre enn saker som går etter plan- og bygningsloven. 2. "Miljøhensynene er hovedkriteriet for å få godkjenning" I forskriften står det: Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Det skal altså foretas en avveining mellom mange hensyn, og det er verken fremholdt i lovverket eller erfaringsmessig gitt at miljøhensyn blir vektlagt mest. Det blir vanligvis ikke gjort egne miljøundersøkelser, men man legger hovedvekten på enkeltstående mer eller mindre ferske miljøregistreringer av høyst vekslende kvalitet (mer om dette nedenfor). 3. "Alle påkrevde miljøhensyn tas" Vi har siden 1990-tallet sett en rekke eksempler på at subsidierte skogsbilveier er bygd inn i områder med store miljøverdier, med det resultat at biomangfold er blitt skadelidende. Aftenposten hadde 7. mars i år et oppslag om et slikt tilfelle i Selbu kommune. Følgende utdrag illustrerer vårt poeng: Vi mente det ikke var økonomisk grunnlag for å bygge veien. Ressursene var for små i forhold til kostnadene til veibygging. Det ville også føre til store inngrep i naturen, fordi området var svært bratt, sier fylkesskogmester Aage Storsve. Men fordi prosjektet hadde fått klarsignal fra kommunen og bygging var satt i gang, sa Fylkesmannen ja. Hvis vi ikke hadde bidratt økonomisk, ville skogeierne kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, sier Storsve. I ettertid har fylkesmannen avslått søknad om tilskudd til å forlenge veien. Seniorrådgiver ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag, Jan- Erik Andersen, tror den statlige støtten var avgjørende for skogsveien. Det var nok en relativ marginal lønnsomhet i prosjektet hadde det ikke vært for tilskuddsordningene, sier Andersen. I ettertid har fylkesmannen og kommunen bedt stiftelsen Biofokus kartlegge naturtyper i hele kommunen. Det viser seg at skogsveiområdet består av mye verdifull natur, blant annet en verneverdig art; taigabendellav. Den er registrert som kritisk truet og står på den norske rødlisten. Etter at dette ble kjent, er det ikke hugd mer i området. Vi vet ikke helt hva som har gått tapt, men antar at betydelige kvaliteter er forsvunnet, sier Andersen.

4 4. "Alltid miljøregistreringer" "Skognæringa i Trøndelag" argumenterer med at det alltid gjøres miljøregistreringer på forhånd, før det gis tillatelse til bygging av skogsbilveier. Slike registreringer er imidlertid ofte utilstrekkelige. Det er vel kjent i skogbrukskretser at kvaliteten på miljøregistreringer varierer sterkt mellom kommuner. Først og fremst varierer kompetansen til kartleggerne betydelig. I tillegg blir alle registreringene underkastet en utvelgelsesprosess der områder strykes fra kartet av næringshensyn før resultatet offentliggjøres. Nabokommuner, med ganske like naturforhold, kan ha forskjeller i areal med nøkkelbiotoper på %. Konsulentfirmaet "Miljøfaglig utredning" skriver i en rapport til Grane kommune etter å ha etterprøvd tidligere registreringer av biomangfold og vilt i kommunen (blant annet MiS-kartlegging utført av Skogeierforeninga Nord i 2001): Samlet sett vurderes MiS-resultatene som et svært dårlig egnet redskap for bevaring av biologisk mangfold i skog innenfor privatskogene i Grane kommune. Faglig representerer resultatene et stort tilbakeskritt sammenlignet med tidligere utførte nøkkelbiotopkartlegginger på Statskog sine arealer. Jeg vil derfor fraråde at dataene benyttes som grunnlag for forvaltning av de kartlagte skogarealene, uten at kompetente fagfolk har foretatt en fullstendig gjennomgang av privatskogene i felt. Jeg frykter at bruk av MiS-dataene snarere kan være til vesentlig skade for bevaring av biologisk mangfold i kommunen, enn til nytte. Ikke minst fordi dataene enten kan forlede skogeierene til å tro at de ved å følge rådene fra MiS tar et viktig og langt på vei tilstrekkelig ansvar for å bevare dette mangfoldet. Alternativet er at skogeiere, når de innser den dårlige kvaliteten til materialet, mister motivasjon til eget miljøarbeid og respekten for forvaltningen og forskningen sitt arbeide med dette teamet. Selv der registreringene har vært gode og viktige områder er satt igjen ved hogst, vil de truede artene alltid være bedre sikret mot lokal utryddelse dersom områdene de lever i er omkranset av gammelskog enn av hogstflater og ungskog. 5. Klimatrussel som argument for subsidierte skogsbilveier: "Skognæringa i Trøndelag" har ved flere anledninger argumentert for mer uttak av skog som et klimatiltak. Det samme har Landbruks- og Matdepartementet gjort, blant annet i sin høringsuttalelse om NOU 2009:16, der de kritiserer utredningen på følgende måte: Vi registrerer at utvalget på ingen måte gjør helhetlige vurderinger (...) Skogsveier er også nødvendige for å nå målet om 14 TWh bioenergi innen Klimautfordringene og mulige tiltak er i det hele tatt svært svakt beskrevet av Utvalget, og teksten er tilsvarende snever. Her vil vi henvise til forskning blant annet ved Statistisk sentralbyrå, som imøtegår argumentasjonen om at hogst av skog er et godt klimatiltak. Gammel skog inneholder store mengder karbon i trær og i jord. Mye av dette karbonet frigjøres ved hogst. Det tar lang tid før nye trær binder inn samme karbonmengde som den skogen som står der. Hvor mye som slippes ut fra jord, finnes det ikke sikker kunnskap om i dag. Vi vet imidlertid at lageret i jord er mye større enn i vegetasjonen over bakken. Hogst fører til store utslipp fra

5 dette lageret. Følgelig er ivaretakelse av gammel skog et svært viktig klimatiltak - også i Norge. (Se SSBs tidskrift Økonomisk Analyser: om forholdet mellom trekapital og karbonlager.) Det er for øvrig en solid avsporing å satse på nye skogsbilveier for å hente ut bioenergi. For å få lønnsomhet i bioenergi, er man avhengig av at virket hentes ut nært forbruksstedet og ikke i de mest utilgjengelige områdene langt fra befolkningssentra. I de aktuelle områdene for uttak av bioenergi er skogsbilveinettet mer enn godt nok utviklet. Konklusjon Subsidiering av skogsveier og drift i bratt terreng fører til hogst av biologisk viktige områder som ellers ville stått urørt. Støtteordningene er en trussel mot biomangfold. I tillegg bør finansdepartementet merke seg den enorme klimagevinsten som ligger i å ivareta gammel skog. Fjerning av subsidier til veibygging og drift i bratt terreng er derfor både et godt klimatiltak og viktig for bevaring av biomangfold. Følgelig er det også en konkret oppfølging av St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, der det blant annet står: Regjeringen vil prioritere tiltak som har positiv effekt for å motvirke klimaendringene, og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier.

Lovstridig pengedryss til hogst av verneverdig skog

Lovstridig pengedryss til hogst av verneverdig skog Lovstridig pengedryss til hogst av verneverdig skog Analyse av offentlige tilskuddsmidler til skogsveier og hogst i bratt terreng Notat, Juni 2011 www.sabima.no 2 Forord Halvparten av rødlisteartene i

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Oslo, 24. januar 2005 0030 Oslo Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Detaljer

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og eksempler på avgjørelser fra MD v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth 2 Vi er på vei Saker på departementsnivå Program

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel Hvorfor ta vare på biomangfoldet? Estetikk Etikk Økologi Økonomi Estetiske verdier Vakkert Grunnlag for kunst og kultur Naturopplevelser

Detaljer

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Regnskog Korallrev Våtmarker Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Kopi: Klima- og miljødepartementet 1. desember 2014 Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger

Detaljer

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet Oslo 4. desember 2013 Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914 Norges eldste natur- og

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/1665-18 GUDBJØRN SINGSTAD - SØKNAD OM NYDYRKING AV 46 DAA. GNR 111 BNR 1. Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: Søknad

Detaljer

Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1

Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1 Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1 Innledning Det står dårlig til med skogvernet i Norge. Altfor lite produktiv skog har blitt verna, og våre verneverdige skoger står uten reell beskyttelse

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer

Regionalt skog og klimaprogram

Regionalt skog og klimaprogram Regionalt skog og klimaprogram for Nordland 2013-2016 Landbruksavdelinga Rapportnr 1/2013 versjon 1 Foto: Gunnar Nygaard 1 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland Forord Regionalt skog- og klimaprogram

Detaljer

Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep

Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep Vassdragsseminaret 16.11.2011 Rica Nidelven Hotel, Trondheim Ole T. Nyvoll Seniorrådgiver Energi og samfunn Hva er INON Inngrepsfri kategori Avstand

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK

RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.03.2016 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 cpedersen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK

RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 20.12.2012 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR. Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling:

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Fremkommeligheten på skogsbilveiene.

Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Norges Lastebileier-forbund, Tømmerseminar 7.2.2015 Nils Olaf Kyllo Veiplanlegger/prosjektleder Skogsveiprosjektet i Sør-Trøndelag «Veiene er de årer der livet og virksomheten

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Ny landbruksveiforskrift

Ny landbruksveiforskrift Norsk mal: Startside Arne Sandnes seniorrådgiver Skog og Tre, Gardermoen, 27. mai 2015 g. Norsk mal:tekst med kulepunkter, t 2 Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde - paradigmeskifte? Nei,

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Roar Okkenhaug Grøttingvegen 28 7608 LEVANGER Deres ref: Vår ref: MARHOV 2015/6517 Dato: 09.11.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog (sms) U:\WORD\A07033.doc 2007-05-07 Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: 12. januar 2007 Møtested: FRIFO Til stede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Morten Dåsnes,

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar):

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009 Arkivkode: 422.3/17 Direktoratet for naturforvaltnings tilråding for

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT. Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/280-14 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R58 HAGENOSDALEN HYTTEFELT Saksnr. Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet 06.06.2013 42/13

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Beboergruppa Bevar skogen på Romsås og vern Markagrensa på Ravnkollen

Beboergruppa Bevar skogen på Romsås og vern Markagrensa på Ravnkollen Til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kommunalavdelingen Romsås 12. juni 2014 Anmodning om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 Beboergruppa Bevar skogen på Romsås og vern Markagrensa på Ravnkollen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

Hovedplan for skogsveier i kommunen.

Hovedplan for skogsveier i kommunen. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 12/7478 I I Arkiv Joui:alpostID: sakd,: 1112209 I Saksbehandler: Wilhelm Morgenstierne Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyet Sak nr.: 138/12 FORMANNSKAP Dato: 24.09.2012

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)

Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Vurderinger og anbefalinger til Landbruks og matdepartementet og Miljøverndepartementet Statens landbruksforvaltning og Direktoratet

Detaljer