Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag"

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag""

Transkript

1 SABIMA Notat 22. juni 2010 Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag" I brev datert 28. mai 2010 til finansministeren kritiserer "Skognæringa i Trøndelag" Finansdepartementet for avsnitt i Revidert Nasjonalbudsjett Brevet inneholder faktafeil, udokumenterte påstander og unøyaktigheter. Forumet "Skognæringa i Trøndelag" består av en rekke aktører fra skogbruk og skogindustri, og har, i følge egen nettside, Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Trøndelagsfylkene som sekretariat. Vi finner det oppsiktsvekkende at Fylkesmannen er en del av slike næringsutspill og mener dette er i strid med god forvaltningsskikk. I brevet kritiseres Finansdepartementet for å gjengi følgende utdrag fra NOU 2009:16: "Bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng har negativ virkning på biologisk mangfold". Forumet mener at Finansdepartementet ikke "oppklarer de objektive fakta rundt begge disse tiltakene i norsk skogbruk", som i følge brevet er disse: De objektive fakta er at alle skogsveier som bygges i Norge i dag bygges etter forutgående offentlig godkjenning. Godkjenningen baseres på brede høringer, hvor nettopp miljøhensynene er hovedkriteriet for å få godkjenning. En godkjent skogsvei påvirker derfor ikke biologisk mangfold. Hva gjelder hogst i vanskelig terreng og også all annen hogst, så er systemet slik at det alltid gjøres miljøregistreringer på forhånd og alle påkrevde miljøhensyn tas. SABIMA opplever ikke skognæringas beskrivelse som "objektive fakta", og vil gjerne utfylle bildet. Det er blant annet påfallende at "Skognæringa i Trøndelag" velger å se bort i fra en lang rekke velkjente eksemplene på at ikke "alle påkrevde miljøhensyn" tas blant annet dokumentert gjennom skognæringas egen avviksrapportering. Før vi går nærmere inn på påstandene i brevet, vil vi understreke at SABIMA ikke er mot skogsbilveier prinsipielt, og selvfølgelig ikke mot skogbruk generelt. Det er for eksempel stort sett greit å gi tilskudd til opprustning av gamle bilveier til dagens standard, så sant det dreier seg reelle bilveier og ikke gamle hestetraseer og traktorveier. Nye veier inn til nye områder har imidlertid så negativ påvirkning på biomangfold at vi har vansker med å se at staten bør subsidiere dem. Vi vil minne om at skogsbilvei- og traktorveinettet allerede er så tett at vi nærmer oss et metningspunkt. I 2006 hadde vi til sammen km skogsbilveier og km traktorveier, som også for det meste ligger i skog. Til sammen utgjør dette mer enn det offentlige veinettet. Bare seks prosent av det produktive skogarealet ligger mer enn én kilometer fra skogsbilvei. Et enda tettere nettverk av slike veier vil åpenbart og i økende grad påvirke biomangfoldet i norske skoger. Nær halvparten av rødlisteartene i Norge har sitt levested i skog. Arealendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren, og utgjør en trussel mot hele 85 % av rødlisteartene (Norsk Rødliste 2006:62). Alle skogsbilveier medfører arealendringer i skogen og utgjør alltid en påvirkning på biomangfoldet. I tillegg kommer det faktum at de fleste rødlistede arter er knyttet til gamle økosystem. Siden det er en klar sammenheng mellom

2 skogens alder og tilgjenglighet for skogbruk, vil de fleste nye veier åpne for hogst i områder med spesielt og sårbart mangfold. En videre utvikling av skogsbilveinettet er nå i ferd med å flate ut på grunn av tetthetsgraden. En del skogområder med høy alder og stort biologisk mangfold har "vernet seg selv" fordi de er vanskelig tilgjengelig. Å bygge vei inn i slike områder er som regel bedriftsøkonomisk ulønnsomt dersom veibygging og drift ikke blir subsidiert fra staten. Over 80 % av skogsbilveiene og en tredjedel av traktorveiene bygges med tilskudd. Subsidiene bidrar til hogst i skogsområder som faglig sett burde vært vernet, men som ikke har blitt prioritert fordi de økonomiske rammene for skogvern er for små. Den største "mangelen" i norske skogøkosystemer i dag er gammel naturskog, som blant annet aldri har vært flatehogget. Flere skogsbilveier vil føre til økt aktivitet i de få gjenværende restene av slik biologisk verdifull skog, der veiløshet hittil har vært en buffer for manglene i skogsertifiseringen. Vi har mange eksempler på at statlig støtte har ført til redusert biomangfold. Det er bakgrunnen for at SABIMA i over ti år har tatt til orde for å avvikle disse subsidiene. I dette bildet tilkommer at Stortinget har vedtatt krav om økt lønnsomhet for å kunne gi tilskudd til bygging av skogsbilveier (2002), forbud mot tilskudd til skogsbilveier som kan gi tap av inngrepsfri natur (2005; gjentatt i 2007 og 2009), samt at forskriften for veibygging skal revideres (2007). Ingen av disse Stortingsvedtakene er så langt gjennomført av relevante myndigheter. Vi har på denne bakgrunn behov for å kommentere følgende påstander fra "Skognæringa i Trøndelag": 1. "Godkjenningen baseres på brede høringer" Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål er hjemlet i skogloven og jordloven. Her heter det at Bygging av nye landbruksveier og ombygging av eksisterende veier kan ikke iverksettes uten tillatelse fra kommunen ( 2-1)( ). Før vedtak treffes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jf. 1-1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Kommunene er ikke pålagt å sende ut søknaden til bred høring, og i praksis kan de selv vurdere hvem de skal innhente opplysninger fra. Praksis varierer, men det er ingen automatikk i at slike veisaker blir lagt ut på kommunenes nettsider, slik at fagfolk og allmennheten kan komme med innspill. Etter at Fylkesmannen ble fjernet som høringsinstans fra forskriften (en praksis vi ikke kjenner fra annen kommunal planlegging, selv om Fylkesmannen er klageinstans), er bredden snevret inn betraktelig. Dette bekreftes av Statens Landbruksforvaltning og Direktoratet for Naturforvaltning i den nylig utgitte rapporten om "Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge": "Endringen medfører at kommunene ikke lenger har formell plikt til å oversende søknader om godkjenning av veier etter landbruksformål til Fylkesmannen. Selv om kommunene fortsatt skal innhente nødvendige uttalelser og sørge for at saken er best mulig opplyst, har endringen medført usikkerhet med hensyn på om åpenhet og medvirkning i saksbehandlingen knyttet til skogsveibygging blir godt ivaretatt. Denne

3 usikkerheten må fjernes ved revisjon av forskriften." (SLF/DN-rapport april 2010 s 30.) I og med at skogsbilveier behandles etter egne forskrifter, og ikke etter plan- og bygningsloven slik nesten alle andre byggesaker blir, er offentlighetens deltakelse ved bygging av omfattende veianlegg i norsk natur langt mindre enn saker som går etter plan- og bygningsloven. 2. "Miljøhensynene er hovedkriteriet for å få godkjenning" I forskriften står det: Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Det skal altså foretas en avveining mellom mange hensyn, og det er verken fremholdt i lovverket eller erfaringsmessig gitt at miljøhensyn blir vektlagt mest. Det blir vanligvis ikke gjort egne miljøundersøkelser, men man legger hovedvekten på enkeltstående mer eller mindre ferske miljøregistreringer av høyst vekslende kvalitet (mer om dette nedenfor). 3. "Alle påkrevde miljøhensyn tas" Vi har siden 1990-tallet sett en rekke eksempler på at subsidierte skogsbilveier er bygd inn i områder med store miljøverdier, med det resultat at biomangfold er blitt skadelidende. Aftenposten hadde 7. mars i år et oppslag om et slikt tilfelle i Selbu kommune. Følgende utdrag illustrerer vårt poeng: Vi mente det ikke var økonomisk grunnlag for å bygge veien. Ressursene var for små i forhold til kostnadene til veibygging. Det ville også føre til store inngrep i naturen, fordi området var svært bratt, sier fylkesskogmester Aage Storsve. Men fordi prosjektet hadde fått klarsignal fra kommunen og bygging var satt i gang, sa Fylkesmannen ja. Hvis vi ikke hadde bidratt økonomisk, ville skogeierne kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, sier Storsve. I ettertid har fylkesmannen avslått søknad om tilskudd til å forlenge veien. Seniorrådgiver ved fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag, Jan- Erik Andersen, tror den statlige støtten var avgjørende for skogsveien. Det var nok en relativ marginal lønnsomhet i prosjektet hadde det ikke vært for tilskuddsordningene, sier Andersen. I ettertid har fylkesmannen og kommunen bedt stiftelsen Biofokus kartlegge naturtyper i hele kommunen. Det viser seg at skogsveiområdet består av mye verdifull natur, blant annet en verneverdig art; taigabendellav. Den er registrert som kritisk truet og står på den norske rødlisten. Etter at dette ble kjent, er det ikke hugd mer i området. Vi vet ikke helt hva som har gått tapt, men antar at betydelige kvaliteter er forsvunnet, sier Andersen.

4 4. "Alltid miljøregistreringer" "Skognæringa i Trøndelag" argumenterer med at det alltid gjøres miljøregistreringer på forhånd, før det gis tillatelse til bygging av skogsbilveier. Slike registreringer er imidlertid ofte utilstrekkelige. Det er vel kjent i skogbrukskretser at kvaliteten på miljøregistreringer varierer sterkt mellom kommuner. Først og fremst varierer kompetansen til kartleggerne betydelig. I tillegg blir alle registreringene underkastet en utvelgelsesprosess der områder strykes fra kartet av næringshensyn før resultatet offentliggjøres. Nabokommuner, med ganske like naturforhold, kan ha forskjeller i areal med nøkkelbiotoper på %. Konsulentfirmaet "Miljøfaglig utredning" skriver i en rapport til Grane kommune etter å ha etterprøvd tidligere registreringer av biomangfold og vilt i kommunen (blant annet MiS-kartlegging utført av Skogeierforeninga Nord i 2001): Samlet sett vurderes MiS-resultatene som et svært dårlig egnet redskap for bevaring av biologisk mangfold i skog innenfor privatskogene i Grane kommune. Faglig representerer resultatene et stort tilbakeskritt sammenlignet med tidligere utførte nøkkelbiotopkartlegginger på Statskog sine arealer. Jeg vil derfor fraråde at dataene benyttes som grunnlag for forvaltning av de kartlagte skogarealene, uten at kompetente fagfolk har foretatt en fullstendig gjennomgang av privatskogene i felt. Jeg frykter at bruk av MiS-dataene snarere kan være til vesentlig skade for bevaring av biologisk mangfold i kommunen, enn til nytte. Ikke minst fordi dataene enten kan forlede skogeierene til å tro at de ved å følge rådene fra MiS tar et viktig og langt på vei tilstrekkelig ansvar for å bevare dette mangfoldet. Alternativet er at skogeiere, når de innser den dårlige kvaliteten til materialet, mister motivasjon til eget miljøarbeid og respekten for forvaltningen og forskningen sitt arbeide med dette teamet. Selv der registreringene har vært gode og viktige områder er satt igjen ved hogst, vil de truede artene alltid være bedre sikret mot lokal utryddelse dersom områdene de lever i er omkranset av gammelskog enn av hogstflater og ungskog. 5. Klimatrussel som argument for subsidierte skogsbilveier: "Skognæringa i Trøndelag" har ved flere anledninger argumentert for mer uttak av skog som et klimatiltak. Det samme har Landbruks- og Matdepartementet gjort, blant annet i sin høringsuttalelse om NOU 2009:16, der de kritiserer utredningen på følgende måte: Vi registrerer at utvalget på ingen måte gjør helhetlige vurderinger (...) Skogsveier er også nødvendige for å nå målet om 14 TWh bioenergi innen Klimautfordringene og mulige tiltak er i det hele tatt svært svakt beskrevet av Utvalget, og teksten er tilsvarende snever. Her vil vi henvise til forskning blant annet ved Statistisk sentralbyrå, som imøtegår argumentasjonen om at hogst av skog er et godt klimatiltak. Gammel skog inneholder store mengder karbon i trær og i jord. Mye av dette karbonet frigjøres ved hogst. Det tar lang tid før nye trær binder inn samme karbonmengde som den skogen som står der. Hvor mye som slippes ut fra jord, finnes det ikke sikker kunnskap om i dag. Vi vet imidlertid at lageret i jord er mye større enn i vegetasjonen over bakken. Hogst fører til store utslipp fra

5 dette lageret. Følgelig er ivaretakelse av gammel skog et svært viktig klimatiltak - også i Norge. (Se SSBs tidskrift Økonomisk Analyser: om forholdet mellom trekapital og karbonlager.) Det er for øvrig en solid avsporing å satse på nye skogsbilveier for å hente ut bioenergi. For å få lønnsomhet i bioenergi, er man avhengig av at virket hentes ut nært forbruksstedet og ikke i de mest utilgjengelige områdene langt fra befolkningssentra. I de aktuelle områdene for uttak av bioenergi er skogsbilveinettet mer enn godt nok utviklet. Konklusjon Subsidiering av skogsveier og drift i bratt terreng fører til hogst av biologisk viktige områder som ellers ville stått urørt. Støtteordningene er en trussel mot biomangfold. I tillegg bør finansdepartementet merke seg den enorme klimagevinsten som ligger i å ivareta gammel skog. Fjerning av subsidier til veibygging og drift i bratt terreng er derfor både et godt klimatiltak og viktig for bevaring av biomangfold. Følgelig er det også en konkret oppfølging av St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, der det blant annet står: Regjeringen vil prioritere tiltak som har positiv effekt for å motvirke klimaendringene, og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier.

Lovstridig pengedryss til hogst av verneverdig skog

Lovstridig pengedryss til hogst av verneverdig skog Lovstridig pengedryss til hogst av verneverdig skog Analyse av offentlige tilskuddsmidler til skogsveier og hogst i bratt terreng Notat, Juni 2011 www.sabima.no 2 Forord Halvparten av rødlisteartene i

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep 0030 OSLO Trondheim, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4177

Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep 0030 OSLO Trondheim, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4177 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep 0030 OSLO Trondheim, 06.06.2014 Deres ref.: 07/1191 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4177 Saksbehandler: Toril Grønningsæter Uttalelse til ny forskrift

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD

VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD 2013-2016 Januar 2013 1 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av de eksisterende ordningene

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/1791 28.05.2015 Fastsetting av forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier m.m. Vi viser til vårt høringsbrev av 11. april 2014 med forslag

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13

GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, /13 Fylkesmannen i Buskerud, v. Ringerike kommune, Landbrukskontoret, postmottak@ringerike.kommune.no Vøienvolden, 14. mai.2014. GODKJENNING ETTER MARKALOVEN. KLAGE. Dammyrdalsveiens forlengelse, 0605-010/13

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

I følge liste 07/ Deres ref Vår ref Dato

I følge liste 07/ Deres ref Vår ref Dato I følge liste Deres ref Vår ref Dato 07/1191-11.04.2014 Høring - Ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, samt endring i forskrift for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG 2016-2025 Landbruksavdelingen, 2015 Innhold Innledning... 2 Mål for hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2016-2025...

Detaljer

STRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER

STRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER FYLKESMANNEN I AUST-AGDER STRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER Vedtatt - februar 2007 Side 2/6 I. INNLEDNING Forskrift om tilskudd til

Detaljer

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Særskilt vern av friluftsområder i Marka

Særskilt vern av friluftsområder i Marka Saksnotat til Markarådets møte 8.05.2012. Særskilt vern av friluftsområder i Marka Med den nye markaloven kan det nå vernes arealer i marka med særskilte kvaliteter for friluftslivet. Skognæringen ønsker

Detaljer

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER 19.02.2016 INNHOLD Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper 7, 8 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog 19.02.2016 2 LANDBRUKETS

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Skog er viktig for naturmangfoldet Skog dekker 38% av Norges areal Stor topografisk og klimatisk variasjon Mange

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Oslo, 24. januar 2005 0030 Oslo Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.

Detaljer

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur, er en vanlig oppfatning i Norge. Virkeligheten er at det finnes langt mindre

Detaljer

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo

Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/2166-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Publisert 22.12.2017 av Miljødirektoratet Det er en vanlig oppfatning

Detaljer

Innst. 102 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:17 ( )

Innst. 102 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:17 ( ) Innst. 102 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:17 (2011 2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og eksempler på avgjørelser fra MD v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth 2 Vi er på vei Saker på departementsnivå Program

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

Sluttbehandling - Reguleringsplan for Bjørnes industriområde

Sluttbehandling - Reguleringsplan for Bjørnes industriområde Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/6847-23 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Sluttbehandling - Reguleringsplan for Bjørnes industriområde

Detaljer

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for kommunene i Finnmark og Kvænangen kommune i Troms 2017 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Detaljer

Regionalt skog- og klimaprogram Aust-Agder

Regionalt skog- og klimaprogram Aust-Agder Regionalt skog- og klimaprogram Aust-Agder 2013 2016 Foto: Jens Arild Kroken. Fylkesmannen i Aust-Agder Bakgrunn for Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2013/6226-6 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Kommunevise hovedplaner for veger i skogbruket Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Vår ref Høringsuttalelse - NOU 2009:16 - Globale miljøutfordringer - Norsk politikk

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Vår ref Høringsuttalelse - NOU 2009:16 - Globale miljøutfordringer - Norsk politikk DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref 09/4371 Vår ref 200901416 Dato 8.1.2010 Høringsuttalelse - NOU 2009:16 - Globale miljøutfordringer -

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Utvikling i avvirkning

Utvikling i avvirkning Arbeidsgruppe Oddbjørn Nordset, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (leder) Ingvild Kjerkol/Terje Sørvik, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ole Bakke, Allskog BA Amund Saxrud, Norske Skog ASA Gisle Tronstad, Inntre

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Regnskog Korallrev Våtmarker Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel Hvorfor ta vare på biomangfoldet? Estetikk Etikk Økologi Økonomi Estetiske verdier Vakkert Grunnlag for kunst og kultur Naturopplevelser

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Publisert 23.06.2016 av Miljødirektoratet Det er en vanlig oppfatning

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Utredningskravet i naturmangfoldloven teori og eksempler i Sola kommune Dialogmøte i regi av Fylkesmannen i Rogaland Hotel Park Inn Stavanger,

Utredningskravet i naturmangfoldloven teori og eksempler i Sola kommune Dialogmøte i regi av Fylkesmannen i Rogaland Hotel Park Inn Stavanger, Utredningskravet i naturmangfoldloven teori og eksempler i Sola kommune Dialogmøte i regi av Fylkesmannen i Rogaland Hotel Park Inn Stavanger, 22.10.2014 Rune Lian, seksjonsleder landbruk og miljø, rune.lian@sola.kommune.no.

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver. NYDYRKING Fagdag i Stavanger 14.9.17 Jostein Tostrup Rådgiver Jostein.tostrup@landbruksdirektoratet.no Hvem er vi? - Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet

Detaljer

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet Oslo 4. desember 2013 Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914 Norges eldste natur- og

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon

Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftslivets fellesorganisasjon Adresse: Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Telefon: 23 31 09 80, Telefaks: 23 31 09 89, E-post: post@frifo.no, www.frifo.no Org. nr.: 971 262 834, Kontonr: 7154.05.51671

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 12.11.2014 067/14 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 14/1065 Reguleringsendring

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk

Detaljer

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 18. desember 2009 Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk SABIMA har mottatt og lest NOU 2009:16

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Skogsbilvei, Vestbysetra, gbnr 177/2, 170/8 og 164/17, Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Helge Chr Aaby

Skogsbilvei, Vestbysetra, gbnr 177/2, 170/8 og 164/17, Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Helge Chr Aaby ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2016/10883-23655/2017 Arkiv: V83 Skogsbilvei, Vestbysetra, gbnr 177/2, 170/8 og 164/17, Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Helge Chr Aaby Utvalgssaksnr

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/1665-18 GUDBJØRN SINGSTAD - SØKNAD OM NYDYRKING AV 46 DAA. GNR 111 BNR 1. Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: Søknad

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret RENDALEN KOMMUNE Arkiv: V7 &13 Saksmappe: 03/01507-4 Saksbehandler: Torger Høsøien Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret 10.03.04 Høringsuttalelse - ny lov om skogbruk Saksdokumenter: Dokumenter

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Asbjørn Lillenes Nessvegen 46 7632 ÅSENFJORD Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2015/2147 Dato: 13.07.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3

Detaljer