Selvkost innen byggesaksbehandling Etterleves selvkostregelverket?

Transkript

1 NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON Revisjonsrapport Selvkost innen byggesaksbehandling Etterleves selvkostregelverket? Nittedal kommune Juli 2007 Utført av Morten Kallevig

2

3 INNHOLD SAMMENDRAG I PROSJEKTETS PROBLEMSTILLING I OPPSUMMERING I KONKLUSJON I ANBEFALINGER I 1 INNLEDNING PROSJEKTETS BAKGRUNN AVGRENSNINGER OG PROBLEMSTILLINGER RAPPORTENS OPPBYGNING DATAINNSAMLING ORGANISERING REVISJONSKRITERIER SELVKOSTREGNSKAP SELVKOSTREGNSKAPETS OVER OG UNDERSKUDD (FOND) SELVKOST SOM ØVRE GRENSE FOR DEN ENKELTE GRUPPE TILTAK FUNN /FAKTA SELVKOSTREGNSKAPET Om selvkostregnskapet Inntekter Kostnader Ny selvkostpraksis fra SELVKOSTREGNSKAPETS OVER- OG UNDERSKUDD (FOND) SELVKOST FOR DEN ENKELTE GRUPPE TILTAK (GEBYRREGULATIVET) REVISJONENS VURDERINGER SELVKOSTREGNSKAPET Ny selvkostpraksis fra SELVKOSTREGNSKAPETS OVER- OG UNDERSKUDD SELVKOST FOR DEN ENKELTE GRUPPE TILTAK (GEBYRREGULATIVET) HØRING RÅDMANNENS KOMMENTAR KILDEHENVISNINGER VEDLEGG 1 HENFØRBARE INTERNTJENESTER VEDLEGG 2 BEREGNET SELVKOST VEDLEGG 3 GEBYRREGULATIV VEDLEGG 4 UTDRAG FRA NORGES HØYESTERETTSDOM VEDLEGG 5 FORELØPIG SVAR FRA FYLKESMANNEN TABELLER Tabell 4.1. Nittedal kommunes selvkostregnskap for Tabell 4.2. Fordeling av Nittedal kommunes selvkostnad Tabell 4.3. Anslått over og underskudd 2001 til Tabell 4.4. Anslått fondsutvikling 2001 til Tabell 4.5. Saksgebyret for oppføring av enebolig, (KOSTRA)...10 FIGURER Figur 2.1 Organisasjonskart for tekniske tjenester... 2 Figur 4.1 Saksgebyr for enkle tiltak og trinnvis behandling i Nittedal kommune...11

4 SAMMENDRAG Prosjektets problemstilling Prosjektets formål er å undersøke om Nittedal kommune etterlever selvkostregelverket i forhold til byggesaksbehandling. Prosjektets problemstilling er: Etterlever Nittedal kommune selvkostregelverket i forhold til byggesaksbehandling? Oppsummering Selvkostregnskapet Selvkostregelverket Nittedal kommunes bruk av forventede og budsjetterte kostnader oppfyller ikke retningslinjenes krav til reelle merkostnader. Praksis medfører at selvkostregnskapet i liten grad skiller seg fra selvkostbudsjettet. I henhold til selvkostregelverket tjener ikke Nittedal kommune på byggesaksbehandling. Kommunens praksis med at selvkostregnskapet følger som regnskapsnote vurderes god. Merknader ved selvkostregnskapet Revisjonens gjennomgang avdekker noen svakheter ved selvkostregnskapet. Manglende kostnader medfører at Nittedal kommune utilsiktet subsidierer byggesaksbrukerne med cirka kroner i Subsidiering av byggesakstjenesten strider mot et eventuelt kommunestyrevedtak om fullfinansiering. Ny selvkostpraksis fra 2007 Det kan stilles spørsmål ved om Nittedal kommunes nye praksis med å ha felles selvkostregnskap for bygge- dele- og seksjoneringssaker samsvarer med selvkostregelverket. I henhold til selvkostretningslinjene skal byggesaksbrukerne kun betale for kostnaden ved egen tjeneste (ikke for behandling av dele- og seksjoneringssaker). Fylkesmannen avklarer for tiden dette spørsmålet (se vedlegg 5). Selvkost for den enkelte gruppe tiltak (gebyrregulativet) Nittedal kommunes gebyrregulativ tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til høyesteretts dom Byggesaksgebyret stiger proporsjonalt med antall kvadratmeter. Dette gjelder ikke nødvendigvis kommunens kostnader ved saken, jamfør høyesteretts dom Gebyrregulativets oppbygning medfører risiko for at utbyggere med høyt antall kvadratmeter dekker en uforholdsmessig stor andel av byggesakstjenestens totale kostnader. Kommunen har ikke skjønnsfrihet til å til å fastsette et byggesaksgebyr som overstiger selvkost i den enkelte sak, jamfør sivilombudsmannens uttalelse i sak 2005/1489. Etter revisjonens vurdering bør gebyrregulativet endres i henhold til høyesteretts dom Konklusjon Nittedal kommune oppfyller hovedsakelig selvkostregelverket dersom samtlige byggesaker ses sammen. Dette ved at kommunen ikke har hatt fortjeneste på byggesaksbehandling. Gebyrregulativets oppbygning medfører imidlertid risiko for at enkeltsakers gebyr overstiger selvkost. Dette gjelder saker med høyt antall kvadratmeter. Anbefalinger På bakgrunn av undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger: 1. Nittedal kommune bør rette påviste svakheter ved selvkostregnskapet. 2. Nittedal kommune bør etterberegne selvkost og korrigere fondsavsetning for I

5 3. Nittedal kommune bør sørge for at gebyrregulativet samsvarer med høyesteretts dom Nina Neset Revisjonssjef Morten Kallevig Forvaltningsrevisor II

6 1 INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn Kontrollutvalget i Nittedal kommune vedtok i 2006 forvaltningsrevisjon rettet mot byggesaksbehandling. Dette i henhold til plan for forvaltningsrevisjon, som er vedtatt av kommunestyret. Prosjektplan ble vedtatt av kontrollutvalget i Nittedal kommune (KU-N sak 20/06). Problemstilling tilknyttet etterlevelse av selvkostregelverket inngikk i revisjonens prosjektplan, og er tema for denne undersøkelsen. Byggesaksbehandling vil være tema for et senere prosjekt. Prosjektet er utført av forvaltningsrevisor Morten Kallevig og fagrevisor Jens Christian Utsigt i perioden desember 2006 til mai Lignende prosjekter er gjennomført i Lørenskog og Skedsmo kommune. 1.2 Avgrensninger og problemstillinger Problemstilling Prosjektets formål er å undersøke om Nittedal kommune overholder regelverket tilknyttet selvkost innen byggesaksbehandling. Prosjektets problemstilling er: Etterlever Nittedal kommune regelverket tilknyttet selvkost innen byggesaksbehandling? Avgrensing av revisjonsobjekt Revisjonen undersøker kun selvkost knyttet til byggesakstjenesten. Byggesakstjenesten skiller seg fra kartforretning, delingsforretning, plan og eierseksjonering. Dette ved at byggesakstjenesten gjelder behandling av søknads- og meldepliktige tiltak etter plan- og bygningsloven og forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK). Tiltak (etter planog bygningsloven) omfatter hovedsakelig byggevirksomhet (prosjekt). Oppsetting av garasje, enebolig, boligkompleks eller næringsbygg er eksempler på søknads- og meldepliktige tiltak. Ved kartforretning (oppmåling) klarlegges, justeres, merkes, måles og kartfestes grenser for grunneiendom og festegrunn, jamfør delingsloven Ved delingsforretning skilles del av eiendom ut og blir en egen grunneiendom. I en delingsforretning inngår alltid en kartforretning, jamfør delingsloven 3-1. Med eierseksjonering menes oppdeling av bolig/eiendom (for eksempel boligblokk, to- og firemannsbolig og næringsbygg) i flere seksjoner (bruksenheter). Eierseksjonering skiller seg fra delingsforretning ved at seksjonene har felles gårds- og bruksnummer. Avgrensing i tid Revisjonen gjennomgår kommunens selvkostregnskap for Samme prinsipper ligger til grunn for 2006-regnskapet. Nittedal kommune innfører ny selvkostpraksis fra I forhold til fond, undersøkes kommunens avsetninger tilbake til år Revisjonen anslår selvkost årene kommunen mangler selvkostregnskap ( ) 1.3 Rapportens oppbygning Videre i kapittel en informeres om datainnsamlingsopplegg. I kapittel to presenteres relevant bakgrunnsinformasjon. I kapittel tre presenteres rapportens revisjonskriterier. I kapittel fire presenteres funn og fakta som er relevante i forhold til revisjonskriteriene. I kapittel fem presenteres revisjonens vurderinger. Rådmannens høringssvar fremkommer i kapittel seks. Revisjonens samlede vurdering og anbefalinger er plassert i sammendraget foran i rapporten. 1 Lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). 1

7 1.4 Datainnsamling Revisjonen har hovedsakelig anvendt intervju- og regnskapsdata i denne undersøkelsen. I tillegg har revisjonen innhentet kommunenes selvkostregnskap for året Intervju er foretatt i Nittedal kommune og Det er skrevet referat fra intervjuene. Referatene er verifisert. Dette ved at respondentene har lest, tilføyd informasjon og rettet eventuelle feil. Dataenes pålitelighet og gyldighet anses tilstrekkelig for denne gjennomgangen. 2 ORGANISERING Byggesaksavdelingen i Nittedal kommune hadde i ,48 stillinger 2. Avdelingen ledes av byggesaksleder. Byggesaksavdelingen er en del av enhet for tekniske tjenester. Tekniske tjenesters organisering fremgår av figur 2.1. Teknisk leder Byggesak 4,48 stillinger Geodata 4,72 stillinger Plan 3,20 stillinger Brann Kommunalteknisk Figur 2.1 Organisasjonskart for tekniske tjenester 2 Nittedal kommunes selvkostregnskap for

8 3 REVISJONSKRITERIER 3.1 Selvkostregnskap Selvkost som øvre grense Selvkost er øvre lovlige grense for byggesaksgebyr, jamfør forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 36. Kommunal- og regionaldepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (heretter kalt retningslinjene) fastsetter hvordan selvkost skal utregnes. Retningslinjene erstattet i 2003 Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (fra 1996). Kostnader Selvkost defineres i retningslinjene som kommunens merkostnad ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Med merkostnad menes kostnader knyttet til den samlede produksjon av aktuell tjeneste. Definisjonen av merkostnad utelukker kostnader kommunen ville hatt uavhengig av produksjon av tjenesten 3. Retningslinjenes modell for produktbeskrivelse splitter kommunens ytelse i kjerneprodukt, tilleggsytelser og støttefunksjoner. Kjerneproduktet er selve tjenesten brukeren betaler for (for eksempel byggesaksbehandling). Kostnadene til kjerneproduktet er hovedsakelig lønns-, drifts- og kapitalkostnader. Disse kostnadene kan føres direkte i selvkostregnskapet. Tilleggsytelser er tjenester som utfyller kjerneproduktet. Dette kan være kostnader til ledelse, kundekontakt, fakturering, regnskap og øvrig kontorstøtte 4. Støttefunksjoner er aktiviteter som er nødvendig for kommunen som helhet. Støttefunksjoner kan være personalkontor, bedriftshelsetjeneste eller politisk og administrativ ledelse 5. Kostnader tilknyttet støttefunksjoner kan i varierende grad føres i selvkostregnskapet. Retningslinjene slår fast at kommunen må foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av tjenestens reelle kostnader 6. Med reelle kostnader menes faktisk påløpte kostnader. Kommunen bør dermed ikke bruke budsjetterte kostnader i selvkostregnskapet. Begrepsparet reelle og merkostnader definerer hvilke kostnader som kan føres i selvkostregnskapet. Reelle merkostnader (henførbare) kan inndeles i drifts- og kapitalkostnader. Kommunen bør ta med samtlige reelle merkostnader i selvkostregnskapet. Dette for å unngå at kommunen utilsiktet subsidierer byggesaksbrukerne. Henførbare interntjenester Interntjenester benyttes i retningslinjene som samlebegrep for tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner. Selvkostretningslinjene skisserer hvordan interntjenestenes kostnader kan fordeles Retningslinjenes skisse er ikke uttømmende (se vedlegg 1). Samme ansatt, ulik tjeneste I mange tilfeller produserer samme offentlig ansatt flere tjenester. Dette kan være en forutsetning for rasjonell anvendelse av kommunens arbeidskraft. Disse tjenestene vil ofte være nært relatert. I forhold til tekniske tjenester kan for eksempel samme person produsere seksjonerings-, byggesaks-, regulerings-, og delesakstjenester. 3 Kommunal- og regionaldepartementet. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester s 7. 4 Kommunal- og regionaldepartementet. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester s 9. 5 Kommunal- og regionaldepartementet. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester s 9. 6 Kravet om etterkalkulasjon ble først klart i retningslinjene fra

9 Dersom ansatte produserer flere tjenester bør kommunen foreta en fordeling av kostnadene. Dette fordi tjenestenes brukergrupper er forskjellige 7. Brukere av byggesakstjenester skal for eksempel ikke subsidiere brukere av seksjoneringstjenester 8. Kapitalkostnader. Retningslinjene bestemmer at kommunene skal beregne kapitalkostnader ved anskaffelse av varige driftsmidler. Byggesaksavdelingen benytter i liten grad driftsmidler ved produksjon av byggesakstjenester. Byggesakstjenester produseres hovedsakelig ved hjelp av arbeidskraft. Årlige kapitalkostnader består av avskrivingskostnader (tidsmessig forringelse av driftsmiddelets verdi) og alternativ kostnad. Alternativkostnaden tilsvarer den avkastning kommunen oppnår dersom kapital i stedet plasseres i markedet. Retningslinjene åpner for at enkelte interntjenester tillates å benytte anslått leiepris som forenklet beregning av kapitalkostnad. Dette gjelder regnskap (innfordring), kontorstøtte, revisjon, personal, personalpolitiske funksjoner, opplæring, kantine, teknisk konsulent og juridisk bistand. Disse interntjenestene er arbeidsintensive, og kapitalkostnadene tilskrives hovedsakelig bruk av bygningsareal. Kapitalkostnadene til byggesakstjenesten (kjerneproduktet) samt øvrige interntjenester (hustrykkeri, IT avdelingen, sentralbord, post, drift av felles maskinpark og bygningsdrift) bør beregnes etter prinsippene angitt i retningslinjene. Selvkostavregning (og årsregnskap) Kravet om fondsavsetning (se under) innebærer at selvkost bør avregnes i forbindelse med årsregnskapet. Dette vil også muliggjøre revisjon av selvkostregnskapet sammen med årsregnskapet. Kommunens frist for avlevering av årsregnskap er 15. februar. Selvkostregnskapet bør derfor foreligge senest 15. februar. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 9 krever ikke at selvkostregnskapene skal fremgå av årsregnskapet. Selvkostregnskapet inneholder imidlertid opplysninger som kan være relevante for offentligheten. Dette ved at selvkostregnskapet viser om tjenestens inntekter overstiger selvkost. Selvkostregnskapet bør derfor, etter revisjonens vurdering, fremgå av årsregnskapet. Revisjonskriterier Ut fra dette avledes følgende revisjonskriterier: Kommunen skal foreta etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av byggesakstjenestens reelle kostnader. Kommunen skal kun ta med reelle merkostnader i selvkostregnskapet. Kommunen bør inkludere samtlige reelle merkostnader i selvkostregnskapet. Dersom kjernepersonalet produserer flere tjenester bør kostnadene (og inntektene) fordeles. Valgt fordelingsnøkkel bør samsvare med retningslinjenes intensjon. Selvkostregnskapet skal avregnes årlig, og bør foreligge senest 15. februar etterfølgende år. Selvkostregnskapet bør fremgå av årsregnskapet. Kommunen skal beregne årlige kapitalkostnader for større anskaffelser. 3.2 Selvkostregnskapets over og underskudd (fond) Fond Retningslinjene bestemmer at overskudd fra selvkosttjenesten skal settes på bundet selvkostfond. Kravet om fondsavsetning fremkom også av Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (fra 1996). Dette innebærer at kravet om fondsavsetning gjaldt fra Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i 7 Kommunal- og regionaldepartementet. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester s Eierseksjonsloven 7 fastslår at gebyret ikke må overstige tre ganger rettsgebyret (fem ganger rettsgebyret ved befaring). I 2005 var rettsgebyret på kroner 845. Bestemmelsen medfører at kommunen neppe kan oppnå full kostnadsdekning for eierseksjonering. 9 Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). 4

10 inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. Selvkostfondet kan derfor ikke benyttes til å finansiere anleggsmidler (endret i 2003) 10. Retningslinjene bestemmer at fondet skal renteberegnes (alternativkostnad). Rentene kompenserer for brukernes tapte avkastning ved at midlene bindes i fond. Kalkylerenten skal være lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med tre års gjenværende løpetid, samt et tillegg på en prosent. Kommunen kan avsette og renteberegne underskudd på fond, forutsatt at kommunestyret har vedtatt at tjenesten skal fullfinansieres 11. Underskudd som ikke dekkes innen fem år skal strykes. Kommunen har anledning til å dekke underskudd med tidligere avsetninger til fond, selv om det ikke foreligger vedtak om fullfinansiering. Revisjonskriterier Ut fra dette avledes følgende revisjonskriterier: Dersom selvkostregnskapet viser at gebyrinntektene overskrider reelle kostnader, skal overskuddet avsettes til bundet selvkostfond. Fondet skal kun benyttes til å stabilisere gebyrene. 3.3 Selvkost som øvre grense for den enkelte gruppe tiltak Norges Høyesterett tok stilling til om selvkostprinsippet bare setter begrensninger for hvor mye kommunen totalt kan kreve inn i gebyrer, eller om det også legger føringer for beregning av det enkelte gebyr (fordeling av utgiftene brukerne i mellom) 12. Høyesteretts flertall (3-2) konkluderte at gebyret skal ta utgangspunkt i de gjennomsnittlige utgiftene for vedkommende arealklasse, slik at man kommer så nær de faktiske utgifter for den enkelte klassen som mulig, og at et gebyrvedtak vil være ugyldig når det ikke kan dokumenteres at de gjennomsnittelige utgiftene for vedkommende klasse er tilsvarende store. Dommen gjelder selvkostprinsippet i forhold delingsloven 5-2 (kart- og delingsforretning). Sivilombudsmannen fastslår i sak 2005/1489 at avgjørelsen også gjelder i forhold til plan- og bygningsloven 13. Ifølge Sivilombudsmannen har ikke kommunen skjønnsfrihet til å fastsette er gebyr som overstiger selvkost i den enkelte sak. Høyesteretts dom samsvarer med Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 36. Forskriften bestemmer at gebyrene skal beregnes i forhold til arbeidsmengde, om opplysninger og dokumentasjon er klarlagt fra ansvarlig søkers eller tiltakshavers side, kommunens tilsynsoppgaver, om det foreligger sentral godkjenning for ansvarsrett, og annet av betydning for kommunens behandling. Revisjonen undersøker ikke om selvkostprinsippet etterleves i enkeltsaker slik Høyesteretts dom forutsetter. I stedet undersøker vi om kommunens gebyrregulativ tar hensyn til Høyesteretts avgjørelse Manglende samsvar med Høyesteretts avgjørelse øker sannsynligheten for kommunens inntekter overstiger selvkost for enkelte saksgrupper. Ut fra dette avledes følgende revisjonskriterier: Gebyrregulativet bør utformes slik at byggesaksgebyrene ikke overstige selvkost for noen gruppe tiltak. 10 Kommunal- og regionaldepartementet. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester s Kommunal- og regionaldepartementet. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester s Norges Høyesteretts dom av Sak. Nr 2004/678 AS Selvaagbygg mot Nittedal kommune. 13 Sivilombudsmannen. Beregning av byggesaksgebyr 2005/

11 4 FUNN /FAKTA Først gjennomgås kommunens selvkostregnskap for Revisjonen har føyd til et avsitt om ny selvkostpraksis fra Deretter undersøkes selvkost og fondsavsetninger fra 2000 til Avslutningsvis behandles kommunens gebyrregulativ. 4.1 Selvkostregnskapet Om selvkostregnskapet Selvkostregnskapet Nittedal kommune utarbeidet et fullstendig selvkostregnskap for byggesak (inklusive selvkostbudsjett) første gang i Dette var også første gang selvkostregnskapet ble inkludert, som note, i kommunens regnskap. Nittedal kommune har også utarbeidet selvkostregnskap for oppmåling (kart- og delingsforretning) og plan i Nittedal kommunes selvkostregnskap for 2005 benytter regneark (mal) utarbeidet av tidligere ansatt. Tabell 4.1 viser Nittedal kommunes selvkostregnskap for 2005 Tabell 4.1. Nittedal kommunes selvkostregnskap for 2005 Selvkostregnskap 2005 Kjerneprodukt kostnader Interntjeneste kostnader Sum kostnader: Gebyrinntekter Andre inntekter Kalkulert renteinntekt selvkostfond Sum inntekter: Selvkostresultat: Avsatt til fond Kostnadsdekning: 148% Ifølge Nittedal kommunes selvkostregnskap for året 2005 hadde byggesakstjenesten et overskudd på kroner Budsjett-/regnskapstall Nittedal kommune benytter ikke faktisk påløpte kostnader fra regnskapet i selvkostregnskapet. Ved beregning av lønnskostnader benyttes i stedet forventet årslønn per Dette medfører at overtidskostnader og refusjonsinntekter ikke medregnes. Ved beregning av andre kostnader benyttes vanligvis budsjetterte kostnader. Mangelen på bruk av reelle kostnader skyldes at selvkostbudsjett omgjøres til selvkostregnskap, uten at tallene oppdateres 14. Forventede/budsjetterte kostnader avviker nødvendigvis fra reelle regnskapskostnader. I forhold til interntjenestene har dette avviket marginal betydning. Dette ved at kun en lav andel av interntjenestenes kostnader henføres. Selvkostregnskapets inntekter baseres på regnskapstall Inntekter For året 2005 hadde Nittedal kommune byggesaksinntekter på kroner Inntektene stammer fra byggesaksgebyr (kroner ) samt kalkulert fondsrente (kroner ). 14 Intervju med teknisk leder, byggesaksleder og økonomikonsulent

12 4.1.3 Kostnader For året 2005 førte Nittedal kommune kostnader på kroner i selvkostregnskapet for byggesak (se sum kostnader i tabell 4.1). Tabell 4.2 deler kommunens selvkostnad i ulike kostnadskomponenter 15. Tabellen er utarbeidet av revisjonen, og bygger på kommunens selvkostregnskap. Tabell 4.2. Fordeling av Nittedal kommunes selvkostnad 2005 Aktivitet Drifts- Kapital- Uttrekk Netto- Andel Henført kostnad kostnad kostnad % Byggesaksbehandling Servicetorget , Regnskap/lønn , Innfordring (skatt) , Revisjon , Personal , Personalpolitiske tiltak , Opplæringstiltak Kantine IT , Post/arkiv , Bygningsdrift Økonomi , Unique , Kart & geodata , Kart & geodata (interntjenestekostnad) 3, Sum: Revisjonen har følgende merknader til selvkostregnskapet: Kapitalkostnader Byggesakstjenestens kapitalkostnader skyldes hovedsakelig bruk av rådhuset. Nittedal kommune benytter anslått leiepris som forenklet beregning av kapitalkostnad for både byggesakstjenesten og interntjenestene (se tabell 4.2 kolonne to). Kapitalkostnadene gjelder rådhuset. Anslått leiepris beregnes ved å multiplisere antall benyttede kvadratmeter med kroner (kvadratmeterpris). Nittedal kommune beregner kapitalkostnader for geodataavdelingen. En andel av kostnadene føres i byggesakstjenestens selvkostregnskap. Ved utregning av geodataavdelingens alternativkostnad benyttes feil kalkylerente (4,65 prosent). Korrekt kalkylerente for 2005 er 3,9 prosent. Manglende kostnader for byggesakstjenesten Byggesak Byggesakstjenestens driftsutgifter, på kroner , består av beregnede lønnskostnader (kroner ) og budsjetterte driftsutgifter (kroner ). Skedsmo kommune avgrenser til sammenligning driftskostnadene etter KOSTRAs definisjon av netto driftsutgifter (unntatt avskrivinger). Kostnader ført på artsgruppe fem (finansutgifter) og ni (finansinntekter) holdes utenfor selvkostregnskapet 16. Dersom KOSTRAs definisjon av netto driftsutgifter (unntatt avskrivinger) benyttes er byggesaksavdelingens driftskostnader kroner (se vedlegg 2). Dette er kroner ( ) over kommunens beregnede/budsjetterte kostnader. En stor andel av beløpet kunne vært tatt med i selvkostregnskapet. Utregningen antyder at Nittedal kommune tar med cirka kroner for lite i driftsutgifter for kjerneproduktet (byggesak). Kantine, bygningsdrift og opplæringstiltak 15 Differanse på kroner 352 skyldes avrunding. 16 KOSTRA-veilederen avgrenser netto driftsutgifter til artene 010 til 480 (driftsutgifter) + art 590 (avskrivinger) art 600 til 895 (driftsinntekter), med unntak av art 728 (MVA- kompensasjon). 7

13 Nittedal kommune tar ikke med kostnader fra kantine, bygningsdrift (renhold og vedlikehold) og opplæringstiltak i selvkostregnskapet. Etter revisjonens beregninger kunne Nittedal kommune tatt med i underkant av kroner i kostnader til bygningsdrift og opplæringstiltak. Overslaget forutsetter at Nittedal kommune tar med 0,54 prosent 17 av kostnadene til renhold (kroner ), vedlikehold av yrkesbygg (kroner ) og opplæringskontoret (kroner 3 483) 18. Sammenlagt Til sammen mangler, etter revisjonens beregninger, Nittedal kommune kostnader på cirka kroner ( ). Kartkostnader Kommunens kartverk (geodata) har betydelig nytteverdi for samfunnet. Politi, forsvar og redningstjeneste bruker for eksempel kartverket. Kartverket benyttes blant annet til beredskap, redningstjeneste, ressursforvaltning, samferdsel, arealplanlegging, utbygning og drift av vei-, vann- og kloakknett, trafikkovervåkning, innkreving av kommunale avgifter, kulturminneforvaltning og landbruksforvaltning 19. Byggesaker medfører ofte at kommunens kartverk må oppdateres. Kommunen er lovpålagt å oppdatere og stille kartverket til rådighet for alle som fremmer eller uttaler seg om en byggesak 20. Kostnader tilknyttet dette kan tas med i byggesakstjenestens selvkostregnskap. Nittedal kommune har eget selvkostregnskap for kart (geodata/gis). Selvkostregnskapets resultat er kroner Til sammen henføres kroner (atten prosent) av kartkostnadene i byggesakstjenestens selvkostregnskap. Kroner av dette stammer fra lønnskostnader. Resterende kroner stammer fra interntjenestekostnader for geodataavdelingen (kart). Kartverkskostnader fordeles på oppmåling, byggesak, plan, vann, avløp og renovasjon. Fra året 2007 skal Nittedal kommunes kartkostnader også fordeles på feiing Ny selvkostpraksis fra 2007 I intervju informerte teknisk leder at Nittedal kommune endrer selvkostpraksis fra Om ny selvkostpraksis Definisjonene i regnskapssystemet (Unique) endres slik at byggesakstjenestens kostnader fremkommer direkte av regnskapet. Kommunens ordinære regnskap vil dermed være selvkostregnskapet. Endringen gjelder for byggesak, oppmåling og plan. Nittedal kommune har benyttet denne praksisen innen vann, avløp og renovasjon de siste fem årene. Ifølge teknisk leder er økt tilgjengelighet en fordel ved å ha felles regnskap og selvkostregnskap. Dette ved at selvkost fremkommer direkte av regnskapet 22. Faktiske kostnader En vesentlig følge er at faktiske lønnskostnader benyttes (ikke budsjetterte som tidligere). Lønnskostnadene fordeles etter fordelingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen fastsettes av leder på bakgrunn av medarbeidernes egenvurdering. Samtlige kostnader som føres på byggesak tas med (også varer og tjenester). Interne overføringer (interntjenester) Den nye selvkostpraksisen innebærer interne overføringer i regnskapet. Dette ved at byggesak betaler for tjenester fra interntjenestene to ganger i året. Internoverføringen registreres som inntekt for interntjenesten (for eksempel regnskap), og kostnad for byggesak. Overføringene gjøres i henhold til eget excelregneark (bilag). 17 Prosentsatsen 0,54 tilsvarer byggesaksavdelingens andel av Nittedal kommunes antall årsverk. 18 Se vedlegg 2 for grunnlagstall. 19 Det kongelige miljøverndepartement. Norge digitalt et felles fundament for verdiskaping. St.meld. nr. 30 ( ). s Forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen Intervju med teknisk leder, byggesaksleder og økonomikonsulent Intervju med teknisk leder

14 Kapitalkostnader (husleie) beregnes på samme måte som i 2005 selvkostregnskapet, og inngår i internoverføringene. Det samme gjelder kartverkkostnadene. Felles selvkostregnskap for byggesak, deling og seksjonering Nittedal kommune har, i forbindelse med ny selvkostpraksis, innført felles selvkostregnskap for bygge-, delings- og seksjoneringssaker. Dette begrunnes med at KOSTRA, fra 2006, har opprettet egen funksjon (302) for bygge- og delesaksbehandling og seksjonering 23. I tillegg fremkom på SNRmøte (samarbeidsrådet for Nedre Romerike) at Lørenskog kommune har felles selvkostregnskap for byggesak, deling og seksjonering. 4.2 Selvkostregnskapets over- og underskudd (fond) Selvkost før 2005 Nittedal kommune har ikke selvkostregnskap for byggesak før Revisjonen har derfor anslått Nittedal kommunes selvkost for årene 2001, 2002, 2003 og Hensikten med beregningene er å undersøke om byggesakstjenesten grovt sett ligger over selvkost fra 2001 til Revisjonens anslag skiller seg fra Nittedal kommunes selvkostregnskap ved å: benytte faktiske kostnader fra regnskapet. Kostnader ført på artsgruppe fem (finansutgifter) og inntekter ført på artsgruppe ni (finansinntekter) holdes utenfor. ta med kostnader til bygningsdrift (renhold og vedlikehold av bygning). ta med 98 prosent av byggesaksavdelingens kostnader. ta med ni prosent av oppmålingsavdelingens kostnader. Dette som kompensasjon for belastning av kartverket. Revisjonens anslag benytter hovedsakelig Nittedal kommunes egne fordelingsnøkler ved fordeling av interntjenestekostnader. Anslaget benytter også samme kapitalkostnader (husleie) som Nittedal kommune. Grunnlagstall gjengis i vedlegg 2. Tabell 4.3 viser Nittedal kommunes over- og underskudd fra 2000 til Tabell 4.3. Anslått over- og underskudd 2001 til Selvkost Inntekter Selvkostresultat Dekningsgrad 96 % 102 % 73 % 85 % Ifølge tabell 4.3 hadde byggesakstjenesten underskudd årene 2001, 2003 og Tjenesten gikk med overskudd året 2002 (og 2005). Dersom perioden 2001 til 2004 ses sammen har kommunen underskudd på kroner Anslått fondsutvikling før 2005 Kommunen kan avsette underskudd på fond, forutsatt at kommunestyret (senest året før) har vedtatt at tjenesten skal fullfinansieres. Kommunestyret vedtok (sak 15/01) at Arbeid med å beregne gebyr for alle tekniske tjenester basert på selvkostprinsippet iverksettes Sak om gebyrendring forventes framlagt for kommunestyret i juni 2001 og konkrete tiltak innføres fra medio Tidligere rådmann forutsatte, i saksfremlegg til formannskapsmøte , at vedtaket ovenfor fastsatte fullfinansiering (for alle tekniske tjenester). Gebyrøkning for byggesak ble iverksatt etter formannskapsmøtet. Nittedal kommune avsatte ikke over- eller underskudd til fond årene 2001, 2002, 2003 og Tabell 4.4 viser mulig fondsutvikling dersom kommunen hadde avsatt over- og underskudd til fond disse årene. Tallene er hentet fra revisjonens anslag for årene 2001 til Intervju med teknisk leder, byggesaksleder og økonomikonsulent

15 Tabell 4.4. Anslått fondsutvikling 2001 til 2004 ÅR IB fond Over/underskudd Renter 24 UB fond , , , Byggesaksfond opprettet ville hatt negativ saldo på kroner ved utgangen av året Fondsutviklingen forutsetter fullfinansieringsvedtak og fondsavsetting i henhold til revisjonens anslag. Fondsavsetning 2005 Nittedal kommune avsatte kroner til byggesaksfond i Dette var Nittedal kommunes første avsetning til bundet byggesaksfond. Kroner av fondsavsetningen er kalkulerte renteinntekter. Kommunen avsatte kroner til fond for året Byggesaksfondets saldo var dermed kroner ( ) Revisjonens gjennomgang antyder at kommunen avsatte cirka for mye i Fondet benyttes kun til å redusere gebyrene Selvkost for den enkelte gruppe tiltak (gebyrregulativet) KOSTRA-rapportering Kommunestyret vedtar årlig Nittedal kommunes gebyrregulativ. Tabell 4.5 viser saksgebyret for oppføring av enebolig fra 2001 til 2005, samt nasjonal rangering. Tabellen viser at saksgebyret for oppføring av enebolig er blant Norges høyeste 26. Tabell 4.5. Saksgebyret for oppføring av enebolig 27 (KOSTRA) År: Gebyr (kr) Nasjonal rang Gebyrregulativet Nittedal kommunes gebyrregulativ for 2005 fremgår av vedlegg 3. Nittedal kommune fastsetter gebyrenes grunnbeløp etter tiltakets paragraf i plan- og bygningsloven. Grunnbeløpet er kroner for meldinger, kroner for enkle tiltak og kroner for ordinære (trinnvise) søknader. Prisen stiger med kroner 35 per kvadratmeter uavhengig av sakstype. Gebyret øker med 50 prosent dersom saken krever over en inngangsettingstillatelse eller er spesielt kompleks (for eksempel saker i tiltaksklasse tre). Figur 4.1 illustrerer saksgebyret for tiltak opp til kvadratmeter. Forskjellen mellom enkle tiltak og ordinære søknader (kroner 2000) er for liten til å fremgå av figuren. 24 Renten var 7,61 i 2000, 7,44 i ,39 i 2002, 5,24 i 2003, 3,95 i 2004 og 3,9 i 2005 (prosent). 25 Intervju med teknisk leder, byggesaksleder og økonomikonsulent i Nittedal kommune Byggesaksgebyrene i Oslo og Akershus er generelt høyere enn resten av landet. 27 Jf. PBL 93 pkt. a. 10

16 Gebyr Kvadratmeter Kompleks behandling Enkle tiltak Ordinære søknader Figur 4.1 Saksgebyr for enkle tiltak og trinnvis behandling i Nittedal kommune Ifølge figur 4.1 (og gebyrregulativet) vil saksbehandling av en ordinær byggesak med bruksareal på kvadratmeter koste tiltakshaver cirka kroner 1,4 millioner. Hvis søknaden behandles som enkelt tiltak synker gebyret med kroner Dersom tiltaket er kompleks (for eksempel to igangsettingstillatelser), stiger gebyret til kroner 2,1 millioner (50 prosent). Gebyrstørrelsen i omfattende saker skyldes at byggesaksgebyrene stiger proporsjonalt med antall kvadratmeter. Dette gjelder ikke nødvendigvis kommunens kostnader ved saken, jamfør høyesteretts dom Kommunens kostnader med omfattende saker kan i stedet tenkes å ha kurveform (buet). Dette ved at kostnadene stiger med økt antall kvadratmeter til et visst nivå. Etter dette utjevnes kommunens kostnader. Gebyrregulativets oppbygning medfører risiko for at utbyggere med høyt antall kvadratmeter dekker en uforholdsmessig stor andel av byggesakstjenestens totale kostnader. 11

17 5 REVISJONENS VURDERINGER 5.1 Selvkostregnskapet Kommunen bryter, etter revisjonens vurdering, en av retningslinjenes grunnsetninger. Nittedal kommunes bruk av forventede og budsjetterte kostnader oppfyller ikke retningslinjenes krav til reelle merkostnader. Praksis medfører at selvkostregnskapet i liten grad skiller seg fra selvkostbudsjettet. I henhold til retningslinjene bør kommunen benytte reelle kostnader fra regnskapet. I henhold til selvkostregelverket tjener ikke Nittedal kommune på byggesaksbehandling. Kommunens praksis med at selvkostregnskapet følger som regnskapsnote vurderes god. Merknader Revisjonen finner, i tillegg, grunn til å kommentere følgende forhold ved selvkostregnskapet. Kapitalkostnader Nittedal kommune beregner husleie istedenfor alternativ- og avskrivingskostnad for rådhuset. Retningslinjene tillater dette i forhold til de fleste interntjenestene, men ikke kjerneproduktet. I henhold til retningslinjene bør kommunen beregne alternativ- og avskrivingskostnad for kjerneproduktets (byggesakstjenesten) bruk av rådhuset. Avviket har ikke nødvendigvis stor praktisk betydning. Manglende kostnader fra byggesak, bygningsdrift og opplæringstiltak Nittedal kommune henfører for lav andel av byggesakstjenestens driftskostnader. Dette er en konsekvens av at beregnede/budsjetterte kostnader henføres. Nittedal kommune bør ta med reelle kostnader til lønn og kjøp av varer og tjenester. Nittedal kommune henfører ikke kostnader til opplæringstiltak, kantine og bygningsdrift (renhold og vedlikehold) slik retningslinjene tilråder. Etter revisjonens beregninger medfører manglende kostnader at Nittedal kommune utilsiktet subsidierer byggesaksbrukerne med cirka kroner Kartkostnader Nittedal kommune henfører cirka atten prosent (kroner ) av kartverkets kostnader i byggesakstjenestens selvkostregnskap. Etter revisjonenes vurdering kan en andel av kartverkets kostnader tas med i byggesakstjenestens selvkostregnskap. Det kan stilles spørsmål ved om kartkostnadene utelukkende kan fordeles på oppmåling, byggesak, plan, vann, avløp, renovasjon og feiing. Dette ved at kommunen selv benytter kartverket (for eksempel i kommuneplanarbeidet). Kommunen bør derfor dekke en andel av kartkostnadene. Svakhetenes betydning Svakheter knyttet til kapitalkostnader har begrenset betydning på selvkostregnskapets resultat. Manglende kostnader medfører at Nittedal kommune utilsiktet subsidierer byggesaksbrukerne med cirka kroner Ny selvkostpraksis fra 2007 Faktiske kostnader Det er tilfredsstillende at Nittedal kommunes bruker regnskapstall (ikke budsjetterte tall) i ny selvkostpraksis. Interne overføringer (interntjenester) Nittedal kommunes nye selvkostpraksis medfører utstrakt bruk av interne overføringer i regnskapet. KOSTRA-veilederen oppfordrer kommunene til å bruke intern overføringer minst mulig. Interne overføringer bør kun brukes ved reelle kjøp/salg av tjenester på tvers av tjenester. Dette for at funksjonenes utgiftssammensetning skal vise hvilke produksjonsfaktorer som faktisk inngår i tjenesteproduksjonen. I forhold til KOSTRAs produktivitetsindikatorer medfører interne 12

18 overføringer en oppbåsning av regnskapstallene 28. Det kan stilles spørsmål ved om byggesaks belastning av interntjenestene er reelle kjøp av tjenester. Felles selvkostregnskap for byggesak, deling og seksjonering Det kan stilles spørsmål ved om Nittedal kommunes nye praksis med å ha felles selvkostregnskap for bygge- delings og seksjoneringssaker samsvarer med selvkostregelverket. I henhold til selvkostretningslinjene skal byggesaksbrukerne kun betale for kostnaden ved egen tjeneste (ikke for behandling av delings- og seksjoneringssaker). Eierseksjoneringsloven 7 fastslår at seksjoneringsgebyret ikke kan overstige tre ganger rettsgebyret (fem ganger rettsgebyret ved befaring). Bestemmelsen medfører at kommunen neppe kan oppnå full kostnadsdekning for eierseksjonering. Revisjonen har sendt brev til fylkesmannen for å avklare om kommunen kan ha felles selvkostregnskap for byggesak, deling og seksjonering 29. Fylkesmannes avklaring vil få betydning for Nittedal kommunes praksis. 5.2 Selvkostregnskapets over- og underskudd Fondsavsetning 2001 til 2004 Nittedal kommune avsatte ikke til fond, og hadde ikke selvkostregnskap, før Med unntak av året 2002 gikk byggesakstjenesten med underskudd fra 2001 til Til sammen var underskuddet på kroner (kroner inklusive renter). Selvkostreglene tillater kommunen å subsidiere byggesakstjenesten. Subsidiering er i strid med kommunestyrevedtak om fullfinansiering. Dette forutsetter at kommunestyrets vedtak kan tolkes dit hen. Etter revisjonens vurdering er det sannsynlig at vedtakets intensjon var fullfinansiering for blant annet byggesak. Det kan problematiseres om fullfinansiering er hensiktsmessig for alle tekniske tjenester (for eksempel seksjonering). Fond 2005 For året 2005 avsatte og renteberegnet Nittedal kommune til fond i henhold til selvkostregnskapets resultat, som retningslinjene forutsetter. På bakgrunn av at selvkostregnskapets resultat er noe lavt bør Nittedal kommune etterberegne og korrigere for høy fondsavsetning for 2005 (Cirka kroner ). 5.3 Selvkost for den enkelte gruppe tiltak (gebyrregulativet) Nittedal kommunes gebyrregulativ tar, etter revisjonens vurdering, ikke i tilstrekkelig grad hensyn til høyesteretts dom Byggesaksgebyret stiger proporsjonalt med antall kvadratmeter. Dette gjelder ikke nødvendigvis kommunens kostnader ved saken, jamfør høyesterettsdommen. Gebyrregulativets oppbygning medfører risiko for at utbyggere med høyt antall kvadratmeter dekker en uforholdsmessig stor andel av byggesakstjenestens totale kostnader. Kommunen har ikke skjønnsfrihet til å til å fastsette et byggesaksgebyr som overstiger selvkost i den enkelte sak, jamfør sivilombudsmannens uttalelse i sak 2005/1489. Etter revisjonens vurdering bør gebyrregulativet endres i henhold til høyesteretts dom KOSTRA. Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner. Regnskapsåret Se vedlegg 5 for fylkesmannens foreløpige svar. 13

19 6 HØRING Rådmannen skal gis anledning til å utrykke sitt syn på forholdene som fremgår i rapporten. Kommentarene skal fremgå i rapporten, jamfør forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 8 annet ledd Rådmannens kommentar HØRINGSUTTALELSE TIL REVISJONSRAPPORT SELVKOST INNEN BYGGESAK. Nedre Romerike distriktsrevisjon har gjennomført en forvaltningsrevisjon rettet mot etterlevelse av selvkostregelverket ved byggesaksbehandling. Vi har tidligere gjennomgått rapporten med hensyn til fakta grunnlaget, og kom i den forbindelse med tilbakemeldinger. I denne høringsuttalelsen er det 3 punkter revisjonen vil ha uttalelse fra oss om. Det gjelder tilbakemelding på revisjonens vurderinger, revisjonens anbefalinger og eventuelle oppfølgingsvedtak. Vi vil først gi en generell redegjørelse for hvordan selvkostregnskapet til Nittedal kommune er bygget opp, og hvilke prinsipper vi legger til grunn. En rekke utgifter som oppstår i kommunen kan berøre flere funksjoner og en utgiftsfordeling vil derfor være nødvendig. Innen selvkostområdet vil det påløpe utgifter til tilleggsytelser og støttefunksjoner som er nødvendig for å levere et helhetlig produkt. I Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester gis oversikt over hvilke tilleggsytelser og støttefunksjoner som kan gi grunnlag for beregning av kostnader som kan belastes selvkostområder. Retningslinjene sier lite om hvordan dette skal løses regnskapsmessig, noe som har gitt ulike måter å løse dette på i kommunen. Hovedsakelig er det snakk om to ulike prinsipper: 1. Regnskap/budsjett viser alle utgifter/inntekter knyttet til selvkostregnskapet og vil ved regnskapsavslutningen vise at selvkostområdet går i balanse enten ved bruk av fond eller avsetning til fond. Selvkostregnskapet vises også som note til regnskapet. 2. Skyggeregnskap utenom det ordinære regnskapet som håndterer interne overføringer. Selvkostregnskapet vises som note til regnskapet. Ved bruk av prinsipp nr 2, vil det ikke oppstå problemstillinger rundt føring av internkjøp/-salg, da dette kun vil være økonomiske størrelser utenfor kommuneregnskapet. Etter vår mening får man da et ufullstendig kommuneregnskap og viktige opplysninger vil bli vanskeligere tilgjengelig i ettertid. Nittedal kommune benytter prinsipp nr 1 der alle utgifter skal vises i selvkostregnskapet. Dette forutsetter at det må bokføres internkjøp/internsalg mellom enheter som viser verdien av tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner. Dette kan løses på to måter, enten ved bruk av artene 290/790 Internkjøp/internsalg eller ved bruk av art 690 Fordelte utgifter. Begge disse løsningene innebærer at regnskapstallene blir blåst opp, men hensikten er først og fremst å få fordelte utgifter til riktige tjenestesteder. Nittedal kommune har valgt å benytte 290/790 arter, da de interne overføringene gjenspeiler etter vår mening den beste verdien av faktisk kjøp av tjenester fra andre enheter for å støtte opp om de brukerrettede tjenestene med selvkostprinsipp. Vår løsning vil ikke påvirke hvor mye som blir rapportert på funksjon i KOSTRA-statistikken, da både netto driftsutgifter og brutto driftsutgifter i rapporteringen korrigerer både for bruk av artene 290/790 og 690. Vi finner støtte for dette i boken Kommuneregnskapet av Ø. Sunde, side 468. Det stilles spørsmål i rapporten om interne kjøp er reelle kjøp av tjenester. I vårt selvkostregnskap vil utgifter som inngår i internkjøp være f.eks kjøp av tjenester som 30 Rådmannens svar (datert ) er forfattet av fungerende leder tekniske tjenester Siw S. Rasmussen. 14

20 fakturering, innfordring, post/arkivtjenester, personalfunksjon, revisjon av selvkostområdet osv., som absolutt må anses som reelle kjøp av tjenester. Etter vår mening ville det ikke være mulig å belaste hvert enkelt spesifikt kjøp av varer/tjenester mellom selvkostområder og andre enheter i kommunen. Nettopp derfor åpner Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester for en inndeling av selvkostproduktet i komponentene kjerneprodukt, tilleggsytelser og støttefunksjoner som skal representere en forenkling av virkeligheten. Punktvis kommentar til revisjonens vurderinger og anbefalinger: 5.1 Selvkostregnskapet. Revisjonen mener at Nittedal kommune bryter en av retningslinjenes grunnsetninger. Kommunens bruk av forventede og budsjetterte kostnader oppfyller ikke retningslinjenes krav til reelle merkostnader. Denne vurderingen er knyttet til selvkostregnskapet for I selvkostregnskapet for 2007 brukes de faktiske regnskapstall var første året byggesaksavdelingen i Nittedal kommune gikk med overskudd, og at vi dermed hadde behov for et selvkostregnskap. Etter 2005 har vi arbeidet mye med å utvikle selvkostregnskapet vårt for byggesaksavdelingen. Kapitalkostnader: Vi har beregnet husleie istedenfor alternative - og avskrivingskostnad for rådhuset. Det blir et avvik ved å regne kapitalkostnadene på denne måten. Dette avviket mellom regnemetodene har liten praktisk betydning. Siden avviket mellom regnemetodene har liten praktisk betydning vil det ikke være hensiktsmessig å bruke mye ressurser på dette. Manglende kostnader fra byggesak, bygningsdrift og opplæringstiltak: Når det gjelder byggesakstjenestens driftsutgifter som består av beregnede lønnskostnader og budsjetterte driftsutgifter, så ser vi i ettertid at vi har lagt inn for liten andel av lønnskostnadene. Kartkostnader: Det blir påpekt at kommunen bør dekke en større del av kartkostnadene på bakgrunn av at kommunen bla bruker kartverket i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Kommuneplanen blir rullert vært 4.år. Den blir rullert i Vi tar hensyn til dette i selvkostregnskapet for Felles selvkostregnskap for byggesak, deling og seksjonering: Det blir her stilt spørsmål ved om Nittedal kommunes nye praksis med å ha felles selvkostregnskap for bygge- og delings og seksjonering. Vi har gjort denne inndelingen i forsøk på å få dette mest mulig riktig. Dersom Fylkesmannen mener at selvkostregnskapet skal deles opp i 2 områder, så deler vi det opp i to områder. 5.3 Selvkost for den enkelte gruppe tiltak (gebyrregulativet): Revisjonen mener at oppbyggingen av gebyrregulativet medfører risiko for at utbyggere med høyt antall kvadratmeter dekker en uforholdsmessig stor andel av byggesakstjenestens totale kostnader. Det er i stor grad en sammenheng mellom høyt antall kvadratmeter og arbeidsmengde i en sak. Det blir derfor ikke helt riktig å hevde at byggeprosjekt med et høyt antall kvadratmeter betaler en for høy del av byggesakstjenestens totale kostnader. Vi vil gjennomgå vårt gebyrregulativ og utarbeide det mer i tråd med vurderingene i revisjonens rapport og høyesteretts dom fra