2 Trevirkets egenskaper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 Trevirkets egenskaper"

Transkript

1 2 Trevirkets egenskaper 2.1 Fuktighet Cellesubstansen, eller tørrstoffet, i treet utgjør % av hele volumet, noe som avhenger av trevirkets egenvekt (densitet). Resten er cellehulrom. Jo lavere tørrvekten er, desto større vanninnhold kan treet ha. I naturtilstand er celleveggene mettet med vann (bundet vann), og cellehulrommene er mer eller mindre væskefylt (fritt vann). Fuktighet (U) regnes i % av tørrvekten. (Se kap. 9.) Når treet har nådd en viss alder, blir de indre cellene hos mange treslag satt ut av funksjon. De mister evnen til å transportere vann. Det blir derfor betydelig mindre fritt vann i cellene, og hos noen treslag utskilles også visse kjerneemner. Denne prosessen starter når trærne blir eldre enn ca. 30 år, avhengig av vekstforhold og treslag. I yteveden, og spesielt i den ytre delen av den, er cellehulrommene nesten fylt med væske som er under transport oppover mot trekronen. Fuktighet i fersk, ytre yteved kan være på ca %, mens tilsvarende verdier for kjerneved av gran og furu er %. Skurlast av gran har som regel større andel av kjerneved (ca. 50 %) enn furu (ca. 40 %). Det er imidlertid en del treslag som ikke har tydelig kjerneved, og heller ikke noen stor forskjell i fuktighet mellom kjerneved og yteved. Fibermetningspunkt Når vannet i cellehulrommene nesten er tørket ut og vannet som er bundet i celleveggene starter å forlate celleveggstrukturen, har fuktighetsinnholdet nådd fibermetningspunktet. Dette er en viktig verdi. Det er først når trevirket tørkes lenger ned enn til denne fuktigheten at fenomenet krymping oppstår. Høyt innhold av ekstraktivemner og høy temperatur i trevirket vil gi lavt fibermetningspunkt. Følgende gruppering er oppstilt av Trendelenburg når det gjelder fibermetningspunkt: Gruppe 1: Spredtporige lauvtrær uten utpreget kjerne: Lind, selje, poppel, or, bjørk, bøk samt yteveden av lauvtrær under gruppe 4: % Gruppe 2: Bartrær uten utpreget farget kjerne: Gran, edelgran samt yteveden av bartrær under gruppe 3: % Gruppe 3: Bartrær med utpreget farget kjerne: Med middels harpiksinnhold: Furu, lerk, douglas: % Med høyt harpiksinnhold: Harpiksrike deler av ovennevnte og einer: % 20

2 Gruppe 4: Ringporige og halvringporige lauvtrær, kjerneved: Eik, ask, nøtt, kirsebær, edelkastanje, robinia: % Likevektsfuktighet Trevirke er et hygroskopisk materiale, noe som betyr at over tid vil trefuktigheten innstille seg på en likevektsfuktighet i henhold til klimaet (kombinasjon av temperatur og relativ luftfuktighet) i den omgivende luften. Likevektsfuktigheten varierer noe med treslag og virkesegenskaper, men ikke mer enn at kurvene i diagrammet kan benyttes som et anslag. Likevektsfuktigheten avtar med stigende temperatur. Dersom trevirket har vært eksponert for høye temperaturer tidligere (f.eks. høye tørketemperaturer), vil likevektsfuktigheten være lavere enn for trevirke som ikke har vært utsatt for dette. Likevektsfuktigheten avtar med økt eksponeringstemperatur og/eller eksponeringstid. 21

3 Hysterese Dersom to trebiter, én med høy fuktighet og én med lav fuktighet, lagres i samme klima, vil de to trebitene innstille seg på ulik likevektsfuktighet. Dette fenomenet kalles hysterese. Trefuktigheten ved oppfukting blir lavere enn ved uttørking under de samme klimabetingelsene. Ved vekslende relativ luftfuktighet følger likevektsfuktigheten overgangskurver mellom kurvene for uttørking og oppfukting. Hysteresen vil føre til redusert forskjell mellom trefuktigheten for de to nivåene. Hystereseeffekten avtar med stigende temperatur. 22

4 Krymping og svelling Enhver endring i trevirkets fuktighetsinnhold i området under fibermetningspunktet forårsaker en volumforandring i trevirket. Ved uttørking vil trevirket krympe, mens det vil svelle ved oppfukting. Dersom ikke trevirket får bevege seg fritt, kan det oppstå skader på konstruksjonen på grunn av de betydelige kreftene som oppstår ved forhindret krymping og svelling. I området mellom fibermetningspunktet og absolutt tørt trevirke, er det en tilnærmet lineær sammenheng mellom krymping/svelling og trefuktighet. Krympingen uttrykkes i prosent av trevirkets dimensjoner i ukrympet tilstand (ved trefuktighet over fibermetningspunktet). Svellingen uttrykkes i prosent av trevirkets dimensjoner i absolutt tørr tilstand. Krymping og svelling varierer med trevirkets tre hovedretninger, og er størst i tangentiell retning. I radiell retning er det betydelig lavere verdier. Som en grov huskeregel kan det sies at krympingen/svellingen er omtrent halvparten så stor i radiell retning som i tangentiell for gran og furu. I lengderetningen er verdiene for krymping/ svelling svært lave sammenlignet med tverrsnittsretningene. Trelast brukt til ulike formål har imidlertid lange lengder, som fører til at den totale lengdekrympingen likevel kan bli betydelig. I tabellen er det angitt total krymping fra rått til absolutt tørt trevirke for de vanligste norske treslagene (det vil være en betydelig variasjon rundt disse gjennomsnittsverdiene): Retning Gran Furu Bjørk Tangentiell 7,8 % 7,7 % 7,8 % Radiell 3,6 % 4,0 % 5,3 % Lengde 0,3 % 0,3 % 0,6 % Volumkrympingen beregnes tilnærmet ved å legge sammen krympingen i de tre hovedretningene. De verdiene som vanligvis finnes oppgitt for krymping og svelling er basert på små feilfrie prøvestykker (uten kvister, kvaelommer, etc.), og representerer derfor rene grunnverdier. Generelt vil høyere densitet innen samme treslag gi økt krymping og svelling, bortsett fra i lengderetningen. Likeledes vil lengdekrympingen/ -svellingen være betydelig større for ungdomsved og tennarved enn for normal voksen ved. 23

5 For trevirke i bruksdimensjoner vil ulike forhold gjøre seg gjeldende med hensyn til krymping og svelling: Liggende årringer i trelastens tverrsnitt gir større breddekrymping/-svelling enn stående årringer. Større dimensjoner vil gi relativt mindre krymping/svelling enn mindre dimensjoner. Trelast av dårlig kvalitet vil krympe/svelle mer i virkets lengderetning enn trelast av god kvalitet. Det skyldes økt andel tverrved. Sammenlignet med ubehandlet virke, vil overflatebehandlet virke krympe/svelle langsommere ved klimavekslinger. Diagrammet viser krympingen hos gran ved forskjellig trefuktighet. Eksempel: Fra 30 % trefuktighet (fibermetningspunktet) til 22 % og 12 % trefuktighet er krympingen i tangentiell retning på henholdsvis 2,1 % og 4,7 %. Tangentiell krymping ved tørking fra 22 % til 12 % trefuktighet er differansen mellom 4,7 % og 2,1 %, som er lik 2,6 %. Krymping for 1 % fuktighetsforandring for gran finnes slik: Tangentielt: (7,8/30) % = 0,26 % Radielt: (3,6/30) % = 0,12 % Lengde: (0,3/30) % = 0,01 % 24

6 Formendring Formendring i trevirke under tørking kommer av at krympingen er ulik i de forskjellige retninger. Formendringenes størrelse og type er sterkt avhengig av hvor i stokken plankene eller bordene er skåret ut, og hvor langt ned i trefuktighet de tørkes. Kuving Kuving vil øke med: Avtagende materialtykkelse Økende materialbredde Avtagende avstand til margen Synkende fuktighet 25

7 Figuren viser kuving målt på skurlast med forskjellig tykkelse og med fuktighetsinnhold 17 %. Måling er foretatt nær margen. Kuvingen er fra 1-2 mm for de mest aktuelle dimensjoner. Sprekk i kvist Under tørking er det vanlig at det oppstår sprekk i kvist. Det kommer av at trevirke krymper forskjellig i de forskjellige retningene i veden. Hvis man ser på flatsiden av en planke, vil krympingen tvers over planken være radiell, tangentiell eller som oftest en kombinasjon av radiell og tangentiell, avhengig av årringretningen i planken. I lengderetningen av planken vil krympingen være minimal. En kvist vil ha radiell krymping både på tvers av og langs med planken. Denne forskjellen i krymping mellom kvisten og veden rundt kvisten gjør at det oppstår spenninger og ofte sprekk i kvisten. Ettersom det er størst forskjell mellom kvistens tverrsnittskrymping og den omkringliggende vedens lengdekrymping, vil sprekken oftest være orientert på tvers av planken. Sprekk i kvist er et større problem hos gran enn hos furu. Dette kan i hovedsak forklares ved forskjell i krymping i kvist hos gran og furu. I en kvist vil det under treets vekst dannes trykkved på undersiden og strekkved på oversiden av kvisten. Både trykkveden og strekkveden krymper mer hos gran enn hos furu. Dette gir mer spenninger i grankvist og derved oftere sprekk. Det er også forskjell i lengdekrymping for trykkved og strekkved i kvist. Trykkveden krymper mer enn strekkveden og dette kan føre til at kvisten sprekker på grunn av skjærspenningene som oppstår i lengderetningen i kvisten. Gran har større forskjell i lengdekrympingen i kvist, hvilket ytterligere bidrar til at kvistsprekk er et større problem hos gran enn hos furu. 26

8 Tidsfaktor Det er en viss treghet ved dimensjonsendringene. Når trevirke blir flyttet fra et fuktig til et tørt klima, vil det krympe hurtig i startfasen. Men det tar tid før det har stilt seg inn i forhold til omgivelsene. Ved vanlig romtemperatur vil det ta flere uker før trefuktigheten nærmer seg det aktuelle likevektsfuktighetsnivået. Dette vil avhenge av temperatur, lufthastighet på trevirkets overflate og trevirkets densitet. Den største forandringen skjer selvfølgelig i de første 2-3 ukene. 27

9 2.2 Densitet Med trevirkets densitet forstår vi forholdet mellom masse (vekt) og volum, det vil si egenvekten. Fordi selve celleveggen hos alle treslag har tilnærmet samme densitet, 1560 kg/m 3 i absolutt tørr tilstand, er det forholdet mellom cellevegg og cellehulrom i trevirket som er avgjørende for densiteten. Trevirket tar til seg fuktighet, og densiteten vil derfor være avhengig av fuktighetsinnholdet. For at begrepet densitet skal ha noen mening, må det derfor angis ved hvilken fuktighet den gjelder. Her benyttes det mange varianter i forskjellige sammenhenger. De vanligste alternativer for densitet er: Tørrdensitet Basisdensitet Rådensitet Densitet ved gjeldende trefuktighet Symbolet ρ brukes ofte om densitet, og ulike indekser viser hvilken type densitet det er snakk om. For eksempel blir tørrdensiteten ofte angitt som ρ 0,0. Det vil si at både vekt (den første indeksen) og volum (den andre indeksen) er målt ved 0 % trefuktighet, mens for eksempel ρ 0,12 betyr at vekten er målt ved 0 % trefuktighet og volumet ved 12 % trefuktighet. Forholdet mellom cellevegg og cellehulrom forenklet fremstilt (1 g/cm³ = 1000 kg/m³). 28

10 Midlere tørrdensitet for enkelte treslag (det er stor variasjon rundt disse middelverdiene): Balsa 200 kg/m 3 Lind 350 kg/m 3 Gran 430 kg/m 3 Furu 490 kg/m 3 Bjørk 580 kg/m 3 Teak 630 kg/m 3 Eik 650 kg/m 3 Pokkenholt 1200 kg/m 3 Ved 12 % fuktighet er midlere densitet omkring 460 kg/m 3 for gran og 530 kg/m 3 for furu. Vårveden i gran og furu har en tørrdensitet på ca. 300 kg/m 3, mens i sommerveden vil den kunne være dobbelt så høy. Kvistved hos gran har en tørrdensitet på ca kg/m 3. Densitet er en av de viktigste faktorer for vurdering av trevirkets generelle fasthetsegenskaper, fordi økende densitet vanligvis gir økende fasthet. Enkelte treslag inneholder imidlertid stoffer, f.eks. olje og fettstoffer, som vil gi økende densitetsverdier uten tilsvarende økning i fastheten. Densitet hos bartre Densiteten i bartre påvirkes av mange faktorer. Den vil variere innenfor et treslag, både mellom skogsbestand, mellom trær i samme bestand og innenfor samme tre. I hovedsak er densitet styrt av hvor stor andel sommerved det er i forhold til vårved. Vårved har tynnere cellevegger, og den vil derfor ha lavere densitet enn sommerved. Jo høyere andel sommerved, jo høyere blir densiteten. Det som styrer andel vår- og sommerved er veksthastighet og vekstområde. I samme geografiske vekstområde vil sommervedtykkelsen være omtrent konstant. Årringbredden vil imidlertid øke med økende næringsinnhold i jorda og god skogskjøtsel. Økningen i årringbredden vil her skje i vårveden. Densiteten synker da, siden andelen sommerved reduseres. Sammenlignes virke fra samme vekstområde vil mindre årringbredde gi høyere densitet. Mindre gunstig klima for vekst vil redusere tykkelsen av sommerved fordi veksten stopper tidligere på høsten. Dette betyr at ved samme årringbredde vil barskog som har vokst lenger nord eller høyere over havet ha lavere densitet enn sydligere og mer lavtliggende barskog. Densitet hos lauvtre Hos de ringporede lauvtreslagene som eik og ask vil densiteten øke med økende årringbredde. For spredtporige lauvtreslag vil årringbredden ikke ha betydning for densiteten. 29

11 Betegnelser Begrep Engelsk betegnelse Forklaring Formel Rådensitet (ρ f,f) Green density Rå masse (fuktighetsavhengig) i forhold til rått volum ρ f, f m = v f f Tørrdensitet (ρ 0,0) Oven-dry density Tørr masse i forhold til tørt volum ρ 0,0 m = v 0 0 Basisdensitet (ρ 0,f) Basic density Tørr masse i forhold til rått volum ρ 0, f = m 0 v f Densitet ved gjeldende trefuktighet (ρ u,u) Density at current moisture content Masse i forhold til volum ved den gjeldende trefuktighet ρ u, u m = v u u Tørr masse (m 0): Treprøvens masse i absolutt tørr tilstand (0 % fuktighet). Tørt volum: (v 0) Treprøvens volum i absolutt tørr tilstand (0 % fuktighet). Rå masse: (m f) Treprøvens masse ved trefuktighet fibermetningspunktet. 30

12 Rått volum: (v f) Treprøvens volum ved trefuktighet fibermetningspunktet. Det er mulig å regne seg fra et densitetsmål til et annet. Omregningsformler mellom ulike densitetstall Fra Til Formel Tørrdensitet Basisdensitet 100 β (ρ 0,0) (ρ 0,f) ρ 0, f = ρ0, 0 Tørrdensitet (ρ 0,0) Basisdensitet (ρ 0,f) Basisdensitet (ρ 0,f) Densitet ved 12 % trefuktighet (ρ 12,12) Densitet ved 12 % trefuktighet (ρ 12,12) Aktuell densitet (0 % - 25 % trefuktighet) (ρ,u,u) Aktuell densitet (0 % - 25 % trefuktighet) (ρ,u,u) Densitet ved 12 % fuktighet (ρ 12,12) β 100 1,12 ρ FMP 12,12 = ρ ρ 0,0 = ρ0, 100 β Tørrdensitet (ρ 0,0) f Densitet ved 12 % fuktighet (ρ 12,12) Tørrdensitet 12β 100 1,12 FMP ρ 12,12 = ρ0, f 100 β 100 ρ 0,0 = ρ12, 12β 100 1,12 FMP 100 β ρ 0, f = ρ12, 12β 100 1,12 FMP 100 ρ 0,0 = ρu, u β u FMP β ρ 0, f = ρu, u β u FMP 100 (ρ 0,0) 12 Basisdensitet (ρ 0,f) 12 Tørrdensitet (ρ 0,0) u Basisdensitet (ρ 0,f) u β = total volumkrymping i prosent FMP = fibermetningspunkt i prosent (ca. 30 %) u = aktuell fuktighet i prosent 0,0 31

13 Eksempel: Hva er basisdensiteten (ρ 0,f) når vi kjenner tørrdensiteten ρ 0,0? ρ 0,0 = 430 kg/m³ β = 11,4 % 100 β ,4 0, = ρ0,0 = 430 = ρ f kg/m³ 2.3 Fasthetsegenskaper Fasthetsegenskapene hos trevirke er bestemt først og fremst av oppbygging og struktur. Densitet og virkesfeil har stor betydning. Deretter vil en del viktige ytre faktorer, først og fremst fuktighet, men også temperatur, ha stor innvirkning. Vurderes egenskapene på basis av små, feilfrie prøvestykker, gir det et klart bilde av hvordan trevirkets styrke vil variere med forskjellige faktorer. For trevirke i fulle bruksdimensjoner vil imidlertid forholdene bli annerledes fordi kvist og vekstfeil vil påvirke fasthet og E-modul. De data over fasthetsegenskaper for forskjellige treslag som en vanligvis finner oppgitt i litteraturen er basisverdier, med middelverdi for feilfrie småprøver og standardklima som grunnlag. Disse kan tjene til sammenligning av treslag, men er ikke egnet for konstruksjonsberegninger. Generelt kan det også sies at det er store variasjoner både mellom og innen de ulike artene når det gjelder fasthetsegenskaper. Eksemplene på fasthetsverdier som er angitt i de etterfølgende avsnittene, kan sies å være representative for gran og furu ved 12 % trefuktighet. Bøyefasthet Bøyefasthet er en kombinasjon av strekkfasthet og trykkfasthet, og har stor praktisk betydning for trevirkets anvendelse. Små, feilfrie prøver av gran har midlere bruddspenning ved bøyning i området N/mm 2. Konstruksjonsfasthet bruker ofte en klasse med bøyefasthet 24 N/mm 2. Trykkfasthet For små feilfrie prøver er trykkfastheten parallelt med fiberretningen lavere enn strekkfastheten. Gjennomsnittsverdier for små, feilfrie prøver er for gran og furu i størrelsesorden ca N/mm 2. Trykkfastheten på tvers av fibrene, ofte kalt svilletrykket, er 5-6 N/mm 2. Konstruksjonsfasthet bruker ofte en klasse med trykkfasthet 21 N/mm 2. Strekkfasthet Strekkfasthet parallelt med fibrene for små, feilfrie prøver er blitt målt helt opp til ca. 120 N/mm 2. Som konstruksjonsfasthet brukes ofte en klasse med strekkfasthet 14 N/mm 2. Strekkfasthet vinkelrett på fibrene er betydelig lavere enn parallelt med fibrene, og ligger i om- 32

14 rådet 2-3 N/mm 2. Strekkfastheten på tvers av fiberretningen kan være så lav som 0,3-0,4 N/mm 2. Skjærfasthet Det er vesentlig skjærfasthet parallelt med fibrene som har betydning. For bartre er det liten forskjell på prøver parallelt med årringene og prøver på tvers av dem. Midlere verdi for skjærfastheten er oftest under 10 N/mm 2. Som konstruksjonsfasthet brukes ofte en klasse med skjærfasthet 2,5 N/ mm 2. Slagbruddarbeid Denne egenskapen innebærer hvor mye slaglignende belastninger (seighet) trevirket tåler. Slagbruddarbeidet er størst i radiell retning og minst i tangentiell retning (ca. halvparten). Radielt er det for norsk gran (småprøver) funnet slagbruddarbeid på ca. 40 kj/m 2. Hardhet Måling av hardhet foretas oftest etter Janka-metoden. Her måles kraften som skal til for å trykke en kule med diameter på 11,3 mm inn til kulens halve diameter. Hardheten er vanligvis størst i endeveden, men det er sideveden som oftest har interesse. Hardheten veksler sterkt med treslagene, og er vanligvis relativt lav for bartrevirke. Norske studier viser verdier på omkring 25 N/mm 2 for furu (radiell retning). Elastisitet Trevirkets elastisitet (E-modul) angir forholdet mellom spenningen som gir formendring og størrelsen av form- endringen i kraftretningen. For små feilfrie prøver av gran og furu er midlere E-modul ved 12 % fuktighet ca N/mm 2. Det er selvsagt store variasjoner ut fra disse middelverdiene. Som konstruksjonsfasthet brukes ofte en klasse med E-modul N/mm 2. Densitet Det er celleveggen som gir treet styrke, og jo større andel cellevegg, desto sterkere er trevirket. Fasthetsegenskapene for feilfrie prøver øker lineært med økende densitet som følge av økende celleveggtykkelse. Figuren viser verdier for små feilfrie prøver av gran. Fiberhelling Alle fiberforstyrrelser vil virke inn på treets fasthetsegenskaper. Med fiberhelling forstås en fiberretning som avviker fra plankens lengderetning over det meste av lengden. Den er forårsaket 33

15 av at treet har vokst vridd, eller av at planken er skåret skjevt ut av stokken. I visuelt styrkesortert trelast er det tillatt fiberhelling på 1:10 (ca. 5,5 ) i klassen T3, mens tilsvarende verdi for T1 er 1:6 (ca. 9,5 ). Disse forholdsvis små avvikene vil redusere bøyefastheten i feilfrie småprøver med henholdsvis 1/4 og 1/3. Hvis fiberhellingen nærmer seg tverrved (90 ), er bøyefastheten redusert til under 10 % av bøyefastheten hos langsgående fibre. Vankant Vankant innenfor visse grenser har ingen påviselig innflytelse på styrken. Dette kommer av at fibrene ved vankanten løper parallelt med planken og ikke er berørt av sagsnittet. Når det likevel må være en viss begrensning av vankant i trelast, har det sammenheng med at anleggsflaten blir redusert, og likeså at det blir redusert feste for spikerplater o.a. Fuktighet Ved fuktighet under fibermetningspunktet stiger fasthetsegenskapene (unntatt for slagbruddfasthet) nærmest lineært med synkende fuktighet. Figuren viser sammenhengen mellom fasthet og trefuktighet i små, feilfrie prøver av gran. For hver prosent reduksjon i fuktighet under fibermetningspunktet, regner en for feilfrie prøver av gran følgende økning i fasthetsegenskapene: E-modul: 2 % Strekkfasthet: 3 % Trykkfasthet: 6 % Bøyefasthet: 4 % Slagbruddfastheten synker med reduksjon i fuktigheten. Temperatur Temperaturen har særlig virkning på E-modulen og på trykkfastheten. Stort sett vil fasthetsegenskapene synke med økende temperatur, og virkningen varierer med treslagene. For vanlig furu, 34

16 hvor denne virkningen er moderat, vil både E-modulen og trykkfastheten synke med omkring 20 % ved en temperaturøkning fra 20 C til 80 C ved trefuktighet på 12 %. Det er ligninet og hemicellulosen som mykner ved økende temperatur. Økes fuktigheten samtidig, ved for eksempel damping, vil stivheten synke ytterligere. Dette blir utnyttet når trevirke skal bøyes/formes. Langtidsfasthet Trevirke har en lavere langtidsfasthet enn korttidsfasthet. Madison -kurven for små, feilfrie treprøver er uavhengig av treslag, selv om det her kan være en del variasjoner. Erfaringer viser at fasthetsreduksjonen ikke er så stor for prøver i fulle dimensjoner. I Norsk Standard for trekonstruksjoner (NS ) er det for eksempel gitt at belastningen over tid medfører at korttidsbøyefastheten må reduseres med %, avhengig av trefuktigheten. Gran og furu betraktes som likeverdige når det gjelder beregning og dimensjonering. Bruksdimensjoner Bruksdimensjoner vil ha vesentlig lavere fasthetsverdier enn feilfrie småprøver. I første rekke beror dette på at de har større eller mindre mengder naturlige uregelmessigheter i virkesstrukturen (kvist, fiberhelling, etc.). Biologiske skader Råtesopper vil kunne føre til vesentlige fasthetsreduksjoner. Blåvedsoppen har imidlertid ingen praktisk betydning for fasthetsegenskapene. Det samme gjelder insekter som kan tenkes å være i trelasten ved salg. Derimot er man i enkelte 35

17 strøk av landet utsatt for insekter som kan angripe ferdige bygg og føre til store skader og fasthetsmessig svekkelse. Reaksjonsved Reaksjonsved opptrer mer eller mindre lokalt i planken, og vil influere på fastheten der den opptrer. Tennarved, som er bartrærnes reaksjonsved, vil gi svekket strekkfasthet. Det er imidlertid først og fremst det forhold at tennar fører til uheldig formendring ved varierende fuktighet som gjør at den bare godtas i svært begrenset omfang. Sprekker Moderate tørkesprekker som verken er sammenhengende over store deler av trelastens lengde, eller gjennomgående, vil under normale forhold ikke ha fasthetsmessig avgjørende betydning. Ringsprekker som skriver seg fra treets vekst, vil kunne redusere fastheten vesentlig. Kvist Størrelse, omfang og ikke minst plassering av kvistene i tverrsnittet vil ha stor innvirkning på fastheten av et stykke tre. Ved sortering vurderes det derfor ut fra den feil som synes å ville gi størst fasthetsreduksjon, mens andre feil bare blir tillagt liten vekt. Det er utarbeidet sorteringsregler for å kunne bedømme hvilken fasthetsmessig virkning forskjellige kombinasjoner av kvister vil ha. Fordeling av bøyefasthet for norsk gran i dimensjon 75 mm x 200 mm. 36

18 Karakteristiske fasthetsverdier, stivhetsmoduler og densitet for konstruksjonsvirke Indekser m = moment, bøyning c = trykk k = karakteristisk v = skjær t = strekk E = Elastisitetsmodul 0 = 0 i forhold til fiberretningen G = Skjærmodul 90 = 90 i forhold til fiberretningen Verdier i N/mm 2 Fasthetsklasser iht. NS 3470 og NS-EN 338 C 14 C 18 C 24 C 30 C 40 Bøyning f mk 14,0 18,0 24,0 30,0 40,0 Strekk - i fiberretningen f t0k 8,0 11,0 14,0 18,0 24,0 - på tvers av fiberretningen f t90k 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Trykk 4) 4) - i fiberretningen f c0k 16,0 18,0 21,0 23,0 26,0 - på tvers av fiberretningen f c90k 4,3 4,8 5,3 5,7 6,3 Skjær 1) f vk 1,7 2,0 2,5 3,0 3,8 For stabilitetsberegninger E-modul 2) E 0k For beregninger av forskyvninger og deformasjoner 3) E E G Densitet kg/m 3 ρ k Densitet kg/m 3 ρ mid ) Rulleskjærfastheten kan settes lik f vk/2. 2) De angitte verdiene representerer 5 % fraktilverdier. E 90k kan settes lik E 0k/30. 4) De angitte verdiene representerer middelverdier. 4) For nordisk gran og furu kan f c0k settes lik 27 N/mm 2 for C30 og 32 N/mm 2 for C40. For gran og furu vokst under normale nordiske forhold og visuelt styrkesortert i henhold til NS-INSTA 142, skal sorteringsklassene (T) korrespondere med følgende styrkeklasser (C): NS-INSTA 142 NS-EN 338 T0 C14 T1 C18 T2 C24 T3 C30 C 40 kan kun sorteres maskinelt. 37

19 2.4 Andre egenskaper Varmeledningsevne Trevirke har en meget lav varmeledningsevne sammenlignet med andre materialer. Forholdet mellom cellevegger og hulrom er avgjørende for isolasjonsevnen. Trevirke med høy densitet isolerer dårligere enn virke med lav densitet. Varmeledningsevnen er 2-3 ganger større langs fiberretningen enn på tvers. Varmeledningsevnen stiger proporsjonalt med vanninnholdet i trevirket. Varmeledningen stiger med temperaturen, ca. 0,25 % per C. For konstruksjonsvirke i gran og furu i fasthetsklasse C24 og C30 etter NS kan det regnes en dimensjonerende varmekonduktivitet på 0,12 W/(mK) (ved trefuktighet på ca. 12 %). Verdien avhenger av trevirkets densitet, og vil derfor i praksis ha en variasjon rundt dette nivået. Konstruksjonsvirke i fasthetsklasse C14 og C18 vil kunne ha enda lavere verdi. Lauvtre har ofte litt høyere varmeledningstall. Til sammenligning har ulike isolasjonsmaterialer verdier fra 0,033 til 0,040 W/(mK). Den høye varmeledningsevnen for metaller betyr at en ubeskyttet metallkonstruksjon raskt vil følge temperaturutviklingen i omgivelsene. Lav egenvarme betyr at det skal lite varmemengde til før temperaturen stiger. Materiale Spesifikk vekt kg/m 3 Egenvarme kj/(kg C) Spesifikk varmeledningsevne W/(m C) Stål ,50 50 Aluminium , Betong ,97 1,5 Tre 450 2,72 0,12 1) 1) På tvers av fibrene Varmeutvidelseskoeffisient Tre utvider seg noe ved oppvarming. Utvidelsen er tilnærmet rettlinjet ved vanlig uteklima. Endringene er minst i lengderetningen og størst i tangentialretningen. Her er det mange variable faktorer. I praksis er temperaturbevegelser i trevirke som regel av helt underordnet betydning i forhold til fuktbevegelser. I følge NS settes varmeutvidelseskoeffisienten for gran og furu til: I fiberretningen: 0,005 mm/(mk) På tvers av fiberretningen: 0,04 mm/(mk) Stor lineær utvidelse medfører at materialet utvider seg betydelig ved for eksempel brann, og dette kan medføre store skader. 38

20 Forbrenning Fullstendig forbrenning medfører at sluttproduktene blir karbondioksid og vann. Sluttproduktene inneholder ikke noe brennbart. Dette krever gunstige betingelser og tilstrekkelig oksygentilgang. Ufullstendig forbrenning medfører at noe av materialet ikke er forbrent fullstendig på grunn av utilstrekkelig tilgang på oksygen. Ulming er en form for ufullstendig forbrenning uten tilstedeværelse av flammer, men med sterk røykutvikling og oppsamling av brennbare gasser. Flammebrann oppstår når trevirkets faste stoffer brytes ned og omdannes til brennbare gasser og antennes på overflaten. Glødebrann vil foregå på overflaten eller inne i trevirket ved nedbrytning av de faste stoffene i trevirket. Den kjennetegnes ved en lokal høy temperatur uten, eller med liten, temperaturøkning til omgivelsene. Trevirke forbrennes både ved glødning og flamme. Vanligvis vil ca. 20 % av trevirkets vekt som går bort ved forbrenning, skje ved glødning. Ca. 80 % vil forbrennes som flamme fra gasser. Pyrolyse er et begrep for de prosessene som skjer når trevirke tilføres energi i form av varme (termisk nedbrytning). Disse prosessene medfører at trevirket spaltes i mindre komponenter, som etter hvert frigjøres som brennbare gasser. For at pyrolysen skal starte, må fuktigheten i trevirket først fjernes. Først ved temperatur over ca. 100 C starter pyrolysen. Mens temperaturen er lav, vil spalting av trevirket til mindre komponenter være dominerende. Etter hvert som temperaturen stiger, vil de brennbare gasser utvikles i økende grad. Svak forkulling (sviing) av trevirkets overflate vil opptre fra 95 C og oppover. Ved videre oppvarming opp til 150 C, vil en kunne iaktta en tiltagende brunfarging. Når temperaturen passerer 200 C, er nedbryting av hemicellulose kommet i gang. Deretter angripes cellulosen og til slutt ligninet. Omkring 230 C nås flammepunktet, det vil si den temperatur hvor treets letteste gasser i kontakt med luft kan antennes dersom det tilføres en tennkilde eller flamme utenfra. Temperaturen vil imidlertid ikke stige ytterligere uten tilførsel av varme. Ved ca. 260 C nås tennpunktet, det vil si at gassene har fått en sammensetning og temperatur som medfører forbrenning med varmeoverskudd, og som medfører at temperaturen vil stige raskt. Gassene vil brenne uten tilførsel av tennkilde eller flamme. Ved ca. 300 C er trevirke selvantennelig, det vil si at gassene i kontakt med oksygen uten tilførsel av varme, vil bryte ut i brann. Energiutviklingen når sitt maksimum i området C, og noe senere for gassutviklingen. Tjære dannes fra ca. 300 C. Disse temperaturverdiene er betraktelig lavere når trevirket har vært utsatt for temperaturer over 100 C i lengre tid, eller når tre forekommer i form av tremel eller støv. 39

21 Forkulling Ved forbrenning av trevirke vil innbrenningshastigheten være tidsavhengig. Etter hvert som trevirket forbrenner, vil det dannes et forkullende sjikt som beskytter det bakenforliggende og upåvirkede trevirket. Dette medfører at den videre forbrenningen går saktere enn i starten. Kullsjiktet har ca. halvparten så stor varmeledningsevne som trevirket og påvirker dermed temperaturstigningen samt oksygentilgangen i de bakenforliggende sjikt. Trevirke, og spesielt massive tverrsnitt, har derved stor evne til å beholde sine styrke- og stivhetsegenskaper ved brann påkjenning. På bakgrunn av de krav som settes til brannmotstand for bærende konstruksjoner av tre, kan bæreevnen for en brannpåkjenning beregnes ut i fra resttverrsnittet. Ved å ta utgangspunkt i innbrenningshastigheten til trevirket kombinert med den brannbelastningstid konstruksjonen skal dimensjoneres for, kan man finne ut hvor mye av tverrsnittet som forkulles. Styrke og stivhet til det resterende tverrsnittet kan da beregnes. I NS-EN :2004 Eurocode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner - del 1-2: Brannteknisk dimensjonering er det angitt forkullingshastighet for konstruksjonsvirke og tilhørende densiteter samt for trebaserte platematerialer med krav til densitet og tykkelser. Det skilles mellom forkullingshastighetens grunnverdi (endimensjonal innbrenning) og nominell forkullingshastighet (todimensjonal innbrenning) som tar hensyn til hjørneeffekter som øker innbrenningshastigheten. Den beregningsmessige forkullingshastighet forutsettes å skje med konstant hastighet. Trevirket under det forkullede sjikt, med unntak av et tynt grensesjikt, forutsettes å beholde sine opprinnelige styrke- og stivhetsegenskaper. Forkullingshastighetene β0 og βn på tvers av fiberretning for ubeskyttet tre og for trebaserte plater med tykkelse hp 20 mm: Type produkt Kar. densitet Forkullingshastighet Grunnverdi Nominell ρ k (kg/m 3 ) β 0 (mm/min) β n (mm/min) a) Konstruksjonsvirke (minste tverrmål: 35 mm) Gran, furu og bøk 290 0,65 0,80 Hardere tresorter 450 0,50 0,55 b) Limtre generelt og lettere harde tresorter 290 0,65 0,70 c) Parallellfinèr 480 0,65 0,70 d) Konstruksjonskryssfinèr (h p 20 mm) 450 1,0 - e) Andre trebaserte plater og trepanel (h p 20 mm) 450 0,90-40

22 I følge NS-EN :2004 Eurocode 5 er nominell forkullingshastighet for ubeskyttet konstruksjonsvirke av gran og furu 48 mm pr. time, eller 0,80 mm/min. Ved beregning av effektivt resttverrsnitt, skal det også tas hensyn til svekkelse på grunn av den økte temperaturpåkjenning til sjiktet rett bak forkullingssonen. Dette gjøres ved å legge til 7 mm for brannbelastning over 20 minutter. Det vil si at for konstruksjonsvirke av gran og furu kan det regnes med en effektiv nominell innbrenningshastighet lik 48 mm pr. time + 7 mm. For trekonstruksjoner som er kledd med for eksempel platematerialer, angir også NS-EN :2004 Eurocode 5 hvordan dette ivaretas mht. innbrenningshastighet. NS-EN :2004 Eurocode 5 forutsetter massive tverrsnitt og alminnelige ventilasjonsforhold. Massive trekonstruksjoner har betydelig bæreevne ved brann. En laminert granbjelke, 142 mm x 420 mm, utsatt for brann etter standard tid/temperaturkurve som gitt blant annet i ISO 834, vil etter 70 min. nå 100 C i bjelkens sentrum. Temperaturen på innsiden av forkullingssonen er da ikke mer enn ca. 120 C. Styrkeegenskaper og temperaturnivå Ved lave temperaturer fra -50 C til +50 C har trevirket en rettlinjet temperaturutvidelse. Ved videre oppvarming vil effekten av svinn som følge av tørking eliminere effekten av temperaturutvidelsen og etter hvert dominere. Allerede ved ca C vil hemicellulose mykne. Lignin mykner ved høyere temperatur. Cellulose vil mykne ved C og herde på nytt ved ca. 240 C. En kan anta at trykk- og skjærstyrke vil forringes noe raskere enn strekkstyrke ved oppvarming. Tester gjort av trevirke som har vært nedfrosset til -170 C, indikerer økt fasthet og stivhet, sammenlignet med standard klima (+20 C og 65 % RF). Resultatene viste en økning på ca. 20 % for bøyefasthet og E-modul. For fasthet og E-modul, testet vinkelrett på fiberretningen, viste resultatene en fordobling sammenlignet med korresponderende prøver testet under standardklima. Testing av limte prøver viste identiske resultater sammenlignet med korresponderende prøver testet under standardklima. Når det ikke er tatt inn korreksjoner for temperatur i beregningsreglene, skyldes dette at økt temperatur under normale forhold vil medføre lavere trefuktighet, noe som kompenserer for tapt fasthet og stivhet. Elektrisk ledningsevne Elektrisk ledningsevne er avhengig av fuktighetsinnholdet. Fra 0 % fuktighet til fibermetningspunktet øker ledningsevnen 1 million ganger. Dette utnyttes i elektriske fuktighetsmålere som anvendes ved fuktigheter i området 5-25 %. Lyd Densiteten er avgjørende faktor for forplantningshastigheten for lyd i tre. De akustiske egenskapene i tre utnyttes blant annet i musikkinstrumenter og ved lydisolering. Lydhastigheten C i tre er parallelt med fiberretningen, mellom m/s 41

23 og m/s. Vinkelrett på fibrene er lydhastigheten mellom m/s og m/s. Til sammenligning er hastigheten i luft 340 m/s og i is og glass mellom m/s og m/s. Hastigheten i tre er avhengig av treslag, fuktighet, struktur, temperatur og lydfrekvens. I bygningsakustikken er det viktig med god lydisolering, bl.a. mellom leilighetsskillende konstruksjoner og mellom rom med ulike aktiviteter og støynivå. NS 8175 angir lydklassifiseringer og lydkrav for ulike bygningstyper. Der stilles det krav til blant annet luftlydisolasjon, trinnlydnivå og etterklangstid. Luftlydisolasjon beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (f.eks. tale og musikk) i bygninger. Trinnlydnivå beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Etterklangstid angir den tid det tar (i sekunder) for et lydtrykknivå å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Lyd i musikkinstrumenter For mange musikkinstrumenter vil trevirke avgjøre lydbilde så vel som utseende og bruksegenskaper. Klarinetter og fløyter kalles gjerne treblåsere. Størst betydning har treet i strengeinstrumenter med klang- eller resonansbunn (piano, fele). Her brukes feilfri gran med jevne årringer og middels til lav densitet. Ønsket årringbredde varierer fra 1-2 mm for fiolin, opp til 5 mm for bass. Hygiene TRE OG NÆRINGSMIDLER Tre har tradisjonelt vært brukt til mange formål i næringsmiddelindustrien. Det er på grunn av gode egenskaper innen stabilitet, varighet, sklisikkerhet og elastisitet ved lave temperaturer. TREVIRKETS HYGIENISKE EGENSKAPER Bakterier har dårlige levevilkår på flere treslag, noe som gjør tre til et godt og egnet materiale i næringsmiddelindustrien. Trevirkets gode hygieniske egenskaper skyldes at treets porøse egenskaper tørker ut overflaten og dermed tar bort en av forutsetningene for at bakterier skal overleve. Enkelte treslag har også ekstraktivstoffer som virker hemmende eller har gifteffekt på bakteriene. LEVEVILKÅR I ULIKE TRESLAG Noen treslag har meget gode egenskaper mot bakterier, blant andre furu og eik, mens bøk og ask har noe dårligere egenskaper. Lønn har mindre gode egenskaper. Trevirkets bakteriehemmende egenskaper er uavhengig av materialenes alder. LEVEVILKÅR I ULIKE MILJØER Bakterier trives godt i fuktige omgivelser, og det er observert meget høye bakterietall både på tre og plast når overflatene er fuktige. Så lenge fuktigheten vedvarer vil det i utgangspunktet ikke være noen stor forskjell på bruk av tre og plast. Det gjelder selv om ulike bakterietyper har forskjellige 42

24 egenskaper på ulike materialer. Transportpaller laget av furu kjerneved er bedre eller har minst like gode hygieniske egenskaper som plast. Trevirkets egne bakteriehemmende egenskaper reduseres ikke over tid. Tvert imot blir forskjellen mellom tre og plast større ved intensiv bruk. Plastens etter hvert så røffe overflate kan inneholde bakterier som kan overleve over lengre tid. For trevirke har en røff overflate ingen negative egenskaper. Forsøk med kunstig aldring endrer ikke den generelle konklusjonen på de hygieniske egenskapene for tre, plast og stål. HYGIENE Rengjøring av trematerialer som benyttes i forbindelse med næringsmidler kan gjøres effektivt ved hjelp av tradisjonelle vaske- og pasteuriseringsmetoder. Spyling med kaldt vann er i flere tilfeller en god nok løsning, men også varmebehandling er en effektiv metode. VASKING Vasking er den enkleste form for rengjøring, og alminnelig vasking av paller er like effektivt på tre som på andre materialer. Normal oppvask ved bruk av vanlig vaskemiddel uten antibakterielle tilsetninger og vask med svamp er tilfredsstillende vaskeprosess. Bakterier forsvinner på tre- og plastpaller ved høytrykkspyling med kaldt vann. VARMEBEHANDLING Varmebehandling, eller pasteurisering, kan brukes for å redusere antallet mikroorganismer på treoverflater til et akseptabelt nivå. Fuktig varme har mer penetreringskraft enn tørr varme, og gir raskere reduksjon av levende organismer. Varmebehandling er en desinfeksjonsmetode som dreper bakteriene, men den erstatter ikke vask. Paller og andre produkter av tre kan pasteuriseres ved hjelp av: Varmebehandling ved en ekstra tørkesyklus i ovn. Høytemperaturbehandling. Strålebehandling, f.eks. røntgenstråler. Mikrobølgeteknologi. Mikrobølgeteknologi kan brukes sammen med høytrykksspyling eller skylling dersom vask er nødvendig. OVERFLATEBEHANDLING Det er en myte at overflatebehandling av overflaten på trematerialer automatisk medfører bedre hygiene. Behandling av overflaten med olje kan bedre finishen til treplaten, men det har vist seg at en slik behandling kan øke bakterieantallet på treoverflaten. Årsaken til dette er etter alt å dømme at oljen fungerer som næring for bakterier i tillegg til at den reduserer tørkehastigheten. 43

Trevirkets oppbygging

Trevirkets oppbygging Trevirkets oppbygging Mikroslip av løvtre Litt utenlandske treslag-snitt Fiber og hygroskopisitet Vannplassering i nåletrestokk og anisotropi Anisotropi og fasthetsegenskaper Trevirkets forhold til vann

Detaljer

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper Nr. 40 FOKUS på tre Trevirkets oppbygging og egenskaper Hovedprinsippet hos bartrær Årringgrense Trestruktur Cellulose Cellevegger Celle Fibrillstruktur 2 Norsk Treteknisk Institutt Trefokus Treets oppbygging

Detaljer

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke Nr. 43 FOKUS på tre Konstruksjonsvirke Bruksområder Egenskaper Standarder Sortering De vanligste anvendelsene for konstruksjonsvirke er som bjelkelag, takbjelker, taksperrer og stendere samt limtre og

Detaljer

FOKUS på tre. Trefuktighet - tørking

FOKUS på tre. Trefuktighet - tørking Nr. 38 FOKUS på tre Trefuktighet - tørking Trefuktigheten bør tilpasses klimaet på brukerstedet Fuktighetstransporten ved tørking - en kompleks prosess Tørking - en balansegang mellom tørkehastighet og

Detaljer

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke

FOKUS på tre. Konstruksjonsvirke Nr. 43 FOKUS på tre Konstruksjonsvirke OKTOBER 2012 Bruksområder Egenskaper Standarder Sortering De vanligste anvendelsene for konstruksjonsvirke er som bjelkelag, takbjelker, taksperrer og stendere samt

Detaljer

Tre som byggemateriale

Tre som byggemateriale Kapittel 15 Tre som byggemateriale 15.1 Et naturlig komposittmateriale Trevirke er et naturlig, organisk cellemateriale som er bygd opp av celluloseforbindelser, hemicellulose, lignin og ekstraktivstoffer.

Detaljer

FOKUS på tre. Tre og næringsmidler

FOKUS på tre. Tre og næringsmidler Nr. 47 FOKUS på tre Tre og næringsmidler FEBRUAR 2009 Velegnet i næringsmiddelbehandling Rengjøring med høytrykksspyling fjerner bakterier Varmebehandling er en effektiv desinfiseringsmetode Tre har tradisjonelt

Detaljer

Trelastprodukter, standarder, NS- og CE-merking

Trelastprodukter, standarder, NS- og CE-merking Trelastprodukter, standarder, NS- og CE-merking Audun Øvrum, Treteknisk Må man følge standarder? Standarder kan brukes som verktøy for å oppfylle krav i regelverket (PBL og TEK) Inneholder mer spesifikke/detaljerte

Detaljer

Det er hensiktsmessig å begynne med noe som alle har en formening om, men ingen har mulighet til å påvirke; vårt norske klima.

Det er hensiktsmessig å begynne med noe som alle har en formening om, men ingen har mulighet til å påvirke; vårt norske klima. Side 1/5 Gratulerer med det nye tregulvet ditt! Her er en kort og generell beskrivelse av ulike forhold som er viktig å være klar over når det gjelder tregulv (gjelder generelt for tregulv, og ikke spesielt

Detaljer

Nr. 28. FOKUS på tre. Gran. Vårt fremste byggemateriale Gode kvaliteter Lett å bearbeide, lime og overflatebehandle Rikelige norske ressurser

Nr. 28. FOKUS på tre. Gran. Vårt fremste byggemateriale Gode kvaliteter Lett å bearbeide, lime og overflatebehandle Rikelige norske ressurser Nr. 28 FOKUS på tre Gran MARS 2011 Vårt fremste byggemateriale Gode kvaliteter Lett å bearbeide, lime og overflatebehandle Rikelige norske ressurser Gran Gran har det botaniske navnet Picea abies (L.)

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

FOKUS på tre. Klima og trestabilitet

FOKUS på tre. Klima og trestabilitet Nr. 46 FOKUS på tre Klima og trestabilitet 30 25 20 Likevektfuktighet (LVF) % 15 10 5 0 [ C] 20 [ C] 50 [ C] 100 [ C] 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Relativ fuktighet (RF) % FEBRUAR 2009 Hvilken innvirkning

Detaljer

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Oppdragsrapport 22/2009 fra Skog og landskap ------------------------------------------------------------------------------------------------------ SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Effekt av å lage sagsnitt

Detaljer

FOKUS på tre. Furu. Moderne, tradisjonsrikt materiale Lett å bearbeide og overflatebehandle Kjerneveden har god naturlig holdbarhet Stor norsk ressurs

FOKUS på tre. Furu. Moderne, tradisjonsrikt materiale Lett å bearbeide og overflatebehandle Kjerneveden har god naturlig holdbarhet Stor norsk ressurs Nr. 34 FOKUS på tre Furu MARS 2011 Moderne, tradisjonsrikt materiale Lett å bearbeide og overflatebehandle Kjerneveden har god naturlig holdbarhet Stor norsk ressurs Furu Norsk furu har det botaniske navnet

Detaljer

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz LVL Finérbjelker ULTRALAM MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 MLT Ltd. Werk Torzhok Z-9.1-811 Kvalitet og effektivitet HUNTON ultralam HUNTON ultralam produseres av

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

AB 000 Kl 1. Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188

AB 000 Kl 1. Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188 Impregnert tre Norsk Standards tekniske spesifikasjon for terrassebord SN/TS 3188 Standard Norge har utgitt en teknisk spesifikasjon for trykkimpregnerte terrassebord Spesifikasjonen vil være naturlig

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Moelven Vänerply P30 konstruksjonskryssfiner

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Moelven Vänerply P30 konstruksjonskryssfiner SINTEF Byggforsk bekrefter at Moelven Vänerply P30 konstruksjonskryssfiner SINTEF Certification Nr. 2001 Utstedt: 17.10.1995 Revidert: 17..2013 Gyldig til: 01.01.2019 Side: 1 av 5 tilfredsstiller krav

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Kvalitetsbeskrivelse Øydna gulv

Kvalitetsbeskrivelse Øydna gulv Gulv av lauvtre Teknisk kvalitet Krav til teknisk kvalitet skal overholdes for alle visuelle sorteringsklasser. Sorteringsreglene gjelder for bredder fra 45 mm til 120 mm. Geometriske egenskaper Dimensjonskrav

Detaljer

Brannisolering av stål

Brannisolering av stål Brannisolering av stål Conlit beskytter bærende stålkonstruksjoner mot brann Selv om stål er et mye brukt bygge-materiale, har det likevel dårlige branntekniske egenskaper når det utsettes for høye temperaturer.

Detaljer

FOKUS på tre. Rett trelast

FOKUS på tre. Rett trelast Nr. 33 FOKUS på tre Rett trelast SEPTEMBER 2008 Utfordringer Krav Muligheter Bakgrunn Trevirke er et materiale med helt unike egenskaper. Forholdet mellom styrke og egenvekt er det få andre materialer

Detaljer

DEL 1: RÅSTOFF. 1 Trevirkets oppbygging. 1.1 Makro. Trær. Skog. Tregrensen. Alder

DEL 1: RÅSTOFF. 1 Trevirkets oppbygging. 1.1 Makro. Trær. Skog. Tregrensen. Alder 1 Trevirkets oppbygging 1.1 Makro DEL 1: RÅSTOFF Skog Definisjon av skog er at trærne må være minst 3 meter høye og det må ikke være mer enn 30 meter mellom dem. Når du ser en fjelltopp på avstand, vil

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Bransjenorm for ukantede kledningsbord

Bransjenorm for ukantede kledningsbord Bransjenorm for ukantede kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene. Boracol Teak Special Unngå sopp og sorte prikker på teakdekket Fjerner effektivt sopp, mugg, grønnalger, jordslag og sorte prikker på teak. For rengjøring, beskyttelse se og vedlikehold av teakdekk, teakmøbler

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...

Detaljer

Moelven Wood teknisk kurs heltregulv 2012

Moelven Wood teknisk kurs heltregulv 2012 Moelven Wood teknisk kurs heltregulv 2012 Moelven Wood Kurs - Heltregulv AGENDA (60 til 90min) Tekniske detaljer Grunnleggende kunnskap produkter Innfesting generelt (skrue eller lim) Varme og gulv, hva

Detaljer

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv Leggeanvisning for heltre parkettgulv Generelt For best mulig resultat, bør leggeanvisningen studeres før arbeidet begynner og instruksene følges nøye. Det er to hovedmetoder et gulv kan legges på. Flytende

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

04 NO. Veiledning. Fukt

04 NO. Veiledning. Fukt 04 NO Veiledning Fukt Dinesens fuktveiledning Februar 2011 Viktig å vite før man legger tregulv Side 3 Side 4 Innhold Dinesens fuktveiledning Fukt og tregulv 6 Treets egenskaper 6 Luftfuktighet 6 Byggefukt

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Martinsons KL-trä

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Martinsons KL-trä SINTEF Byggforsk bekrefter at Martinsons KL-trä SINTEF Certification Nr. 20100 Utstedt: 02.11.2011 Revidert: 04.09.2013 Gyldig til: 02.11.2016 Side: 1 av 5 tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU Brannproblematikk i fleretasjes trebygg Harald Landrø TreSenteret/NTNU Brann som ulykkeshendelse Termisk last medfører konsekvenser; - for mennesker for eiendom for miljø LAST RESPONS TEK Bæreevne og stabilitet

Detaljer

FOKUS på tre. Heltregulv

FOKUS på tre. Heltregulv Nr. 7 FOKUS på tre Heltregulv Oktober 2005 Kvalitetskrav Fuktighet Legging Nye produktstandarder Massive tregulv Massive tregulv og parkett er populære gulvmaterialer både pga. estetiske og miljømessige

Detaljer

Komposittmaterialer. Øivind Husø

Komposittmaterialer. Øivind Husø Komposittmaterialer Øivind Husø 1 Definisjon Komposittmateriale: En kombinasjon av to eller flere grunnmaterialer hvis egenskaper virker sammen eller kompletterer hverandre slik at det sammensatte materialets

Detaljer

FOKUS på tre. Tørking. av gran og furu

FOKUS på tre. Tørking. av gran og furu Nr. 39 FOKUS på tre Tørking av gran og furu Varm luft Styrt press Rå luft Avkjøling/utjevning Fuktighetskontroll Tørking Utjevning Kondisjonering Befuktning Oppbygging av tørkeskjema Eksempel på skjema

Detaljer

9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon med c/c 600 mm.

9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon med c/c 600 mm. B60 Bærende og skillende sperretak 9.50 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon MATERIALSPESIFIKASJON Type Produktnavn Dimensjon Bjelkelag Trebjelker, styrkesortert 36x198 mm Undertak Papp, kartong, trefiber

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Norsk Treteknisk Institutt 3

Norsk Treteknisk Institutt 3 Norsk Treteknisk Institutt 3 Tørking av osp Saksbehandlere: Per F. Jørgensen, KanEnergi AS, Sverre Tronstad og Asle Tengs, NTI Dato: 1998-01-27 Oppdragsgiver: Landbruksdepartementet TTVF og Statens Landbruksbank

Detaljer

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER)

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER) 34 Korreksjoner (jf. kap 3.1.3): isolasjonen lagt i minst to lag med forskjøvne skjøter => ingen korreksjon ( U g = 0) rettvendt tak => ingen korreksjon ( U r = 0) 4 stk. festemidler (5 mm skruer av rustfritt

Detaljer

FOKUS på tre. Konstruktiv trebeskyttelse

FOKUS på tre. Konstruktiv trebeskyttelse Nr. 53 FOKUS på tre Konstruktiv trebeskyttelse Fuktsikring Tak Kledning Valg av treslag Bygg fornuftig Med konstruktiv trebeskyttelse menes de tiltak som gjøres for å sikre god beskyttelse av trevirket

Detaljer

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Nærmere om materialer og konstruksjoner Nærmere om materialer og konstruksjoner Byggeforskriften krever at bygningsmaterialer og bygningsdeler tilfredsstiller bestemte klasser. Hvilke klasser som finnes fremgår ovenfor i kapittel 30:22. Hvor

Detaljer

Motek Brannstopp Fugemasse

Motek Brannstopp Fugemasse Fugemasse Fugemasse M.B.F. En fleksibel til branntetting av både rør, kabler, ventilasjon og fuger. Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler og kabelbunter Tetting

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Dette bør du tenke gjennom før du begynner Gode Rom Dette bør du tenke gjennom før du begynner Rommets form kan være av gjør ende for hvor og hvordan du skal benytte panel. Her gir vi deg noen ideer om hvordan rommet endrer form og karakter ved

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ujusterte kledningsbord

Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ujusterte kledningsbord Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ujusterte kledningsbord Forord... 2 Omfang... 2 Normative referanser... 2 Måleregler... 3 Kvistmåling... 3 Flatsidekvist... 3 Bladkvist... 3 Hornkvist... 4 Årringbredde...

Detaljer

Kvalitetsbeskrivelse Øydna panel

Kvalitetsbeskrivelse Øydna panel Panel av lauvtre Tekniske kvalitetskrav Krav til teknisk kvalitet skal overholdes for alle visuelle sorteringsklasser. Sorteringsreglene gjelder for bredder fra 45 mm til 120 mm. Geometriske egenskaper

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Hunton I-bjelken m/ LVL flens

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Hunton I-bjelken m/ LVL flens SINTEF Byggforsk bekrefter at Hunton I-bjelken m/ LVL flens SINTEF Certification Nr. 20381 Utstedt: 03.07.2013 Revidert: Gyldig til: 01.10.2018 Side: 1 av 5 tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14.

Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14. Statens vegvesen 14.6 Betong og materialer til betong 14.63 Undersøkelse av herdet betong 14.631 - side 1 av 6 14.631 Trykkfasthet, terning og sylinder Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Beskrivelsen

Detaljer

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Nasjonalt fuktseminar 2012 Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering Mari Sand Sivertsen Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Råtesopp Bryter

Detaljer

Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs

Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs Fem ekstra grunner for å kjøpe Kährs Det er mange gode grunner til å velge gulv fra Kährs. Naturlig skjønnhet og teknisk overlegenhet er eksempler på dette. Her er noen fl ere. 1 2 3 4 5 Lengst erfaring

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

M.B.P. Motek Brannstopp Plate

M.B.P. Motek Brannstopp Plate M.B.P. Motek Brannstopp Plate Produktegenskaper: Klassifisert i alle typer konstruksjoner og gjennomføringer. Enkel å montere med pen overflate. Permanent fleksibel som tar opp bevegelse ved brann og mindre

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. Modifisert tre, overflatebehandling og svertesopp Lone Ross Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Levetid viktig ved valg og bruk av materialer i bygninger Levetid

Detaljer

Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer. Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen

Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer. Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2011 på

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

Advanced Structural Technology. AST quality in panels

Advanced Structural Technology. AST quality in panels Advanced Structural Technology AST quality in panels Panel System 3.10 NO Januar 2008 Styrke Sandwichelementer bygger på samhandling mellom de ulike materialene og gir optimale styrkeegenskaper. Det er

Detaljer

PROTEGA-METODEN TIL STÅL & TRE

PROTEGA-METODEN TIL STÅL & TRE PROTEGA-METODEN TIL STÅL & TRE Å være maler handler ikke kun om å arbeide med estetiske verdier, men også med de menneskelige og materielle. Hvis du arbeider med brannbeskyttelsesmaling, har du en avgjørende

Detaljer

9.51 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B30 (REI 30) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon

9.51 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B30 (REI 30) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon B30 (REI 30) Bærende og skillende sperretak 9.51 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon MATERIALSPESIFIKASJON Type Produktnavn Dimensjon Sperrer Styrkesortert trelast Iht. tabell Undertak Papp, kartong,

Detaljer

E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE

E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE 56 E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE 9.1 KONSTRUKSJONSPRINSIPPER Valg av hovedbæresystem vil innvirke på lydisolasjon i ferdig bygg. I utgangspunktet kan hovedbæresystem deles i to typer: Skive-/dekkeløsning

Detaljer

Dette kan vi. Listverk

Dette kan vi. Listverk 09 Listverk Gapro er et ledende konsern innen produksjon, markedsføring og distribusjon av interiøtre i høy kvalitet, både for hjem og offentlige miljøer. Størsteparten av produksjonen går til byggevarehus

Detaljer

www.ringalm.no Interiørpanel tilpasset deg

www.ringalm.no Interiørpanel tilpasset deg www.ringalm.no Interiørpanel tilpasset deg 2 Ditt rom, din farge, din stil... Fra skog til kunde... RingAlm Tre har lang erfaring med produksjon av trelast og trebaserte produkter. Med det beste tømmeret

Detaljer

Nordic Flooring IC er en klikkparkett med patenten G5 fra svenske Valinge.

Nordic Flooring IC er en klikkparkett med patenten G5 fra svenske Valinge. 1. Produktbeskrivelse Nordic Flooring «Industry Collection» er en 3-sjikts parkett i tykkelsen 14 mm produsert for flytende installasjon. Slitesjiktet (toppsjiktet) er 4,0 mm. På pakken finnes ytterligere

Detaljer

Forside < egnet forsidebilde >

Forside < egnet forsidebilde > ThermoWood Forside < egnet forsidebilde > Teknologi og samfunn Teknologi og samfunn Varmebehandlet tre Tre utsettes for høy varme (185-230 ºC) Vanndamp brukes som beskyttelsesgass Treets struktur og farge

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket. Brannfront

Detaljer

Mål din nye Chalet. den nye boen. boen chalet og chaletino

Mål din nye Chalet. den nye boen. boen chalet og chaletino 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Mål din nye Chalet den nye boen DIMENSJONEN boen chalet og chaletino chalet design

Detaljer

Røyking av kjøtt og fisk

Røyking av kjøtt og fisk Røyking av kjøtt og fisk Mat på Mære 2006 Kurssted: Steinkjer vgs 16.03.06. 11Kursansvarlig: Arne Bratberg Produkter som tradisjonelt har blitt røyka? Spekekjøtt Spekepølse Røkt kokt skinke Hamburgerrygg

Detaljer

9.52 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon

9.52 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon B60 (REI 60) Bærende og skillende sperretak 9.52 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon MATERIALSPESIFIKASJON Type Produktnavn Dimensjon Sperrer Styrkesortert trelast Iht. tabell Undertak Papp, kartong,

Detaljer

Monteringsanvisning - Norsk. 1 Generell informasjon. Kjære kunde, Garanti

Monteringsanvisning - Norsk. 1 Generell informasjon. Kjære kunde, Garanti Monteringsanvisning - Norsk 1 Generell informasjon Kjære kunde, det gleder oss at du valgte hagehuset vårt! Les monteringsanvisningen grundig før du går i gang med å sette sammen huset! For å unngå problemer

Detaljer

BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER

BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER ISOVER FIREPROTECT NOVEMBER 11 Teknisk isolasjon 6 Nå dokumentert i henhold til ENV 13381-4 Ny dimensjoneringstabell for frittstående stålsøyler og bjelker

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

KEBONY. Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta

KEBONY. Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta KEBONY Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta Kebony er tøft, norsk og til forveksling likt tropisk regnskogtømmer. Kebony er første trevirke som er behandlet helt uten giftige stoffer. I stedet for den

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Forsert friluftstørking av gran, selje og bjørkeved til brensel

Forsert friluftstørking av gran, selje og bjørkeved til brensel Høgskolen i Gjøviks notatserie, 2014 nr. 2 Forsert friluftstørking av gran, selje og bjørkeved til brensel Magnar Eikerol Høgskolen i Gjøvik 2014 ISSN: 1890-5196 ISBN: 978-82-93269-73-1 Forsert friluftstørking

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

EIK. De sagnomsuste gudene Tor med Hammeren, Jupiter og Zevs tilba eika for sin styrke, livskraft og utholdenhet.

EIK. De sagnomsuste gudene Tor med Hammeren, Jupiter og Zevs tilba eika for sin styrke, livskraft og utholdenhet. HELTRE GULV ET EKTE TREGULV ER EKTE SAKER. Naturen er dets skaper, og man kan nesten høre naturen i det. Det er blitt herdet og formet av kong vinter, varmet og behandlet av prinsesse vår, og har vokst

Detaljer

2. FAREINDENTIFIKASJON

2. FAREINDENTIFIKASJON SIKKERHETSDATABLAD 01.03.15 VARTDAL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: VARTDAL STEINULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon. Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer

Detaljer

2.1. 68 Gyproc Håndbok Gyproc Systemer. Oppbygning av system Gyproc GT. Systembeskrivelse. Systemets fordeler. Stabilitet.

2.1. 68 Gyproc Håndbok Gyproc Systemer. Oppbygning av system Gyproc GT. Systembeskrivelse. Systemets fordeler. Stabilitet. .51 Gyproc GT, innervegger med bindingsverk av tre Systembeskrivelse Gyproc GT er et system for bærende og ikkebærende innervegger. Systemet er bygget opp av 1200 mm brede Gyproc gipsplater på et bindingsverk

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Ask for FSC certified products. Ask for PEFC certified products.

Ask for FSC certified products. Ask for PEFC certified products. Ask for FSC certified products. Ask for PEFC certified products. NO OM BEDRIFTEN Formål - levere løsninger som øker produktets verdi for kunden. Visjon - å være den ledende produsenten av trebaserte plater

Detaljer

Technology for a better society

Technology for a better society Vedfyring i Bergen Bergen, 17. oktober 2012 Morten Seljeskog, Forsker SINTEF Energi AS, Morten.Seljeskog@sintef.no Technology for a better society 1 Slik sjokket vi folket! Technology for a better society

Detaljer

FOKUS på tre. Utvendig kledning

FOKUS på tre. Utvendig kledning Nr. 22 FOKUS på tre Utvendig kledning Krav Typer Montering Utvendig kledning Kledningen er husets værhud, og siden begynnelsen av 1600- tallet har tre vært benyttet som kledningsmateriale i Norge. Utførelsen

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Kap 13. MILJØ OG HELSE Kap 13. MILJØ OG HELSE Innemiljø 13-7 Lydisolasjon HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner (1) Byggverk og bruksområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal

Detaljer