Medlemskampanjen. Du bestemmer! Gi oss dine viktigste saker for kommunevalget i Oslo 2011!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemskampanjen. Du bestemmer! Gi oss dine viktigste saker for kommunevalget i Oslo 2011!"

Transkript

1 Medlemskampanjen Gi oss dine viktigste saker for kommunevalget i Oslo 2011! Du bestemmer! På baksiden finner du et skjema du kan sende inn til oss med dine fem viktigste valgkampsaker

2 Side 2 Fortell oss om dine viktigste saker skoler nå drives av Skanska. Kommunen selger sin eiendom for å leie den tilbake på avbetaling i 20 år i oppusset tilstand. Vi vil se den Høyre-politikeren som forvaltet sin egen bolig på samme måten. Det er bedre å eie enn å leie. Vi kjemper for våre faglige rettigheter først og fremst i tariffoppgjørene. Men når avtaler og pensjonsrettigheter blir satt opp mot hverandre for å svekke de beste avtalene, viser det behovet for å engasjere oss i politisk arbeid. Sosial dumping truer våre lønns- og arbeidsvilkår. Ti år med "effektiviseringsuttak" i Oslo-budsjettene er i realiteten en tøffere arbeidsdag med tidspress eller den samme jobben som blir utført med lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår. Vi trenger ikke bare en jobb å leve av, vi trenger en jobb å leve med! Kampen om makta i Oslo nærmer seg. Oslo har blitt styrt av Høyre med eller i samarbeid med FrP, Venstre og KrF siden Hva vil Fagforbundet Oslo forandre? Hva skal vi kreve av de politiske partiene? Det er dette vi spør deg om i denne medlemskampanjen. Fagforbundet Oslo er et forbund i vekst, og med våre medlemmer er vi det klart største fagforbundet i Oslo. Vi er stolt av å være en organisasjon med definerte politiske mål om å forsvare velferdsstaten og våre medlemmers interesser. En sterk offentlig sektor er en garanti for en velferdsstat med rettferdig fordeling, like muligheter, økonomisk og sosial trygghet og demokrati for innbyggerne. Offentlige tjenester er en viktig del av samfunnets infrastruktur, og skal eies og drives av det offentlige. Denne avisa sier litt om erfaringene våre fra den siste fireårsperioden, og har fokus på våre viktigste saker. Kanskje er det andre saker du mener vi nå skal ta tak i? Det er dette du skal fortelle oss, ved å bruke svarskjema i avisa eller på våre nettsider Historien om vanstyre De fire siste årene har vært en historie om vanstyre av Oslo. De økonomiske skandalene har preget overskriftene i media. Holmenkollen, Altea - sykehjemmet som er et luftslott i Spania, IKT-skandalen. Men først og fremst i hverdagen er det snakk om et vanstyre. Kontroll av, i stedet for tillit til, førstelinja i tjenestetilbudet, kutt i bydelenes tjenestetilbud, et eldresenter forsvinner, vikarbudsjett kuttes, behandlingsplasser i rusomsorgen blir borte, vedlikeholdet av parker og bygninger blir dårligere. Det er summen av alle de små kuttene de siste fire årene som til sammen er det beste eksempelet på vanstyre. Kampen om velferdsstaten Dette skjer fordi alle de fire borgerlige partiene ivrer for mer konkurranseutsetting og privatisering. Det begynte på 90-tallet med renovasjon og salg av eiendom, så kom konkurranseutsetting av renhold og sykehjem, parkdrift, nå er det hjemmesykepleie, hjemmetjeneste, saksbehandling, barnehagedrift og drift av skoler. Offentlig privat samarbeid sier Erna Solberg og Siv Jensen oftere og oftere. Resultatet er at Uansett skal vi ikke svartmale Oslo. Mye går bra, og vi skal være stolte av byen vår og jobben vi gjør. Det finnes gode kvalitetskommuneprosjekter også i Oslo. I mange bydeler opplever vi en god dialog med det politiske flertallet. Noen steder kommer vi uønsket deltid til livs, og får løftet ansatte opp i en stillingsbrøk de ønsker. Bli med i kampanjen, men viktigere: Bruk stemmeretten seinest mandag 12. september. Ikke la andre bestemme hvordan din kommune skal være å bo i og jobbe i. Du kan avgjøre valget. Med vennlig hilsen Mari Sanden De økonomiske skandalene: Tøyenbadet Rehabiliteringen av Tøyen-badet endte opp med et realt mageplask. Våren 2007 ble det satt i gang oppussingsarbeid, og etter å ha blitt utsatt fem ganger, åpnet Tøyen-badet igjen i februar I stedet for å koste 60 millioner som først anslått, endte prislappen på 139 millioner kroner. Problemene stoppet imidlertid ikke med det; selv etter rehabiliteringen er det avdekket lekkasjer i bassenget. Utebassengene står dessuten i fare for å bli stengt fra 2012 fordi bystyret (foreløpig) ikke har bevilget penger til å finansiere nødvendige oppgraderinger. Avisen er utgitt av Fagforbundet Oslo. Layout: Andreas Lauvstad Trykk: Nr1 Trykk

3 Side 3 Felttog for heltid Av Andreas Olsen I 2009 begynte Fagforbundet en storstilt offensiv mot uønsket deltid. Opptakten til prosjekt "Retten til heltid" kom da Fagforbundet vant en sak mot Granvin kommune, på vegne av fire deltidsansatte kvinner i Tingretten fant at Granvin kommune hadde brutt arbeidsmiljøloven fordi behovet for vikarer på sykehjemmet ikke kan kalles ekstraordinært. Inspirert av denne historiske dommen, satser Fagforbundet nå på å komme uønsket deltid til livs. På Furuset sykehjem jobber Christine Joy Lalisan som nattevakt og Heidi Larsen på kjøkkenet. De er to av over tyve medlemmer Fagforbundets tillitsvalgt, Merete Persheim, har klart å få løftet stillingene til. Hun har all grunn til å være stolt av jobben Fagforbundet har gjort. - Det begynte i 2009, med utarbeidelse av nye turnuser. Da fikk vi forhøya tretten stillinger, sier Merete. - Noen har vi klart å løfte mye, andre bare noen prosent. På Furuset sykehjem har de gått oppskriftsmessig fram. Først har de kartlagt medlemmers ønsker ved hjelp av skjemaer. Slik vet de hvem som ønsker full stilling, hvem som ønsker å øke stillingsbrøken sin, og hvem som er fornøyd med den stillingen de har. Så har man tatt avdeling for avdeling og sett hva det er mulig å få til. Merete roser også arbeidsgiver for at man har lykkes. Det er bra å ha en arbeidsgiver som ser fordelen av å ha folk mest mulig i jobb. -Vi har jobbet med avdelingssykepleierne som er ansvarlig på hver avdeling for å få dette til, og har hatt et godt samarbeid med dem i forhold til de nye turnusene. Ledige stillinger blir tilbudt de som ønsker å øke stillingsbrøken sin. -Vi har en liste som vi går etter, sier Merete. Sikret fornyet oppholdstillatelse Sammen med Merete er to medlemmer som før hadde 50% stilling. For Christine Joy Lalisan var det å bli løftet opp til en 87% nattevaktstilling et spørsmål om å være eller ikke være i Norge. Christine kom fra Filippinene i 2009, har utdannet seg til sykepleier, men for å få fornyet oppholdstillatelsen måtte hun jobbe i over 80% stilling. Naturlig nok er hun veldig fornøyd med å få muligheten til å fortsette og jobbe på Furuset sykehjem. Heidi Larsen begynte å jobbe på Furuset i 2002, og fikk etterhvert et ønske om full stilling. Lysten til å jobbe mer, og økt lønn betyr mye for både Christine og Heidi, men i tillegg trekker Heidi fram at det betyr mye for hennes framtidige pensjon at hun nå har full stilling. Hun trenger heller ikke jakte på ekstravakter, hverdagen er mer forutsigbar. Tillitsvalgt Merete Persheim er opptatt at så mange fortsatt sliter med uønska deltid -Det er mange som lever med telefonen på hodeputa fordi de er avhengige av ekstravakter, det er jo egentlig uholdbart for vi har bruk for folka. En god start på en lang kamp Hos Fagforbundet Sykehjemsetaten sitter fagforeningsleder Liv Andreassen. Etter å ha begynt med de kommunale sykehjemmene skal støtet nå settes inn mot de kommersielle. Hun bekrefter at det dreier seg om systematisk jobbing, og finner fram to tjukke permer med krav fra medlemmer. - Erfaringen sålangt er veldig positiv, sier hun, med unntak av noen få sykehjem, opplever vi at Christine Joy Lalisan (t.v.) og Heidi Larsen (t.h.) er to av mange medlemmer Merete Persheim har fått løftet i stillingsprosent. Foto: Andreas Olsen arbeidsgiver er velvillig. De ser nytten av å ha færre folk i større stillingsbrøker. Det gir færre folk å forholde seg til både for pasienter og kollegaer. -Vi godkjenner ikke lenger turnuser med stillinger ned mot og under 10 %, da ser vi på muligheten for å slå stillinger sammen, og får det inn i turnusprotokollene, sier Liv. Snart skal turnusene sees på igjen når skift og turnus reelt skal sidestilles, og da håper Fagforbundet Sykehjemsetaten og få gjort enda mer. På Furuset sykehjem slår man rot De tre damene på Furuset sykehjem trives på arbeidsplassen. - Det er et sted man slår rot, konkluderer Heidi. Meretes erfaringer stemmer også med dette, og hun opplever at selv om folk ønsker økt stilling, er det gjerne på avdelinga de jobber. De vil ikke ut av huset eller over på ny avdeling. Det er mye positivt som rører seg innenfor veggene her. Furuset sykehjem er gammalt og nedslitt, det er små rom, dårlige bad, men det er et godt arbeidsmiljø. I vestibylen henger en allsidig aktivitetskalender for beboerne. Furuset ser ut som et godt sykehjem å bo på også.

4 Kronikk Ja til et fargerikt Groruddalen - med nytt rødt byråd! Side 4 Av Randi Færevik Groruddalen har flere ganger vært tema i den offentlige debatten. Det har vært mye negativ fokus. Er Groruddalen en innvandrerghetto eller ikke? Hva er myter og hva er fakta? Vi trenger ikke forskere for å fortelle oss at i noen områder bor det flere minoriteter enn andre. Det er lett synlig. Noen steder i Groruddalen er det en høy minoritetsandel, mens andre steder er det en lav andel av minoriteter. Boligpriser og diskriminering på boligmarkedet kan være en av forklaringene. Mens noen ønsker kanskje å bo i nærheten av familie, venner eller religiøse samlingssteder. Med begrepet ghetto menes gjerne at èn minoritet dominerer et område. At innvandrere og minoritetsbefolkningen isolerer seg i egne bostedsområder, oppfattes av mange som rota til problemet. Politikere fra Frp til og enkelte langt inn på venstresida er bekymra for utviklinga i Oslo og særlig i Groruddalen. Noen forskere er også bekymra. Hvite bor i egne ghettoer Skal man først snakke om å velge å bosette seg i områder med folk av samme etniske opprinnelse, gjelder dette hvite i mye større grad enn minoriteter, overklassen spesielt. Når det er snakk om valg og valgfrihet, hvordan velger man hvor man vil bo? Og hva slags valgfrihet har man på boligmarkedet? En viktig faktor er alltid egen økonomi. Lars Østby i SSB (Statistisk Sentralbyrå) har skrevet om dette: Graden av segresjon mellom to befolkningsgrupper er proposjonal med forskjellen i de økonomiske ressursene gruppene disponerer (2004/65 Innvandrere i Norge). Det vil si økende inntekt og formue gir større valgmuligheter i boligmarkedet. Østby konkluderer med: Økonomisk utjevning mellom ikke-vestlige innvandrere og majoritets befolkning er likeledes trolig det viktigste og mest hensiktsmessige virkemiddel for å redusere tendensen til bostedssegregasjon langs etniske skillelinjer i Oslo. Mangfoldige bydeler Nye rapporter viser at i Norge har det blitt større spredning av minoritetsbefolkningen, ikke mindre: Andelen innvandrere har økt betydelig de siste årene, mens graden av segregasjon interessant nok har gått ned. (Fra rapporten: Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand, SSB 2009/22). Innvandrere har bosatt seg på steder der de tidligere var underrepresentert i forhold i forhold til den øvrige befolkningen. Oslo har blitt en flerkulturell by. Kronikkforfatteren mener Groruddøler bør kreve forbedringer i alle lokalmiljøer og vise at man kan ta avstand fra retorikken om innvandrere som et problem. Foto: Thorstein Roland Hvem er de skoleflinke? Innvandrere, spesielt muslimer, blir beskyldt for å nekte barna å lære norsk, hindre spesielt jenter fra å gå på skole. Minoritetene blir beskyldt for å ville skape avstand fra majoritetskulturen ved å beholde egne skikker, mat og klær. Det sies at kvinnene tvinges til å gå med hijab og å gifte seg med fetteren i Pakistan. Men virkeligheten ser annerledes ut. I SSB-rapport 2009/22 kan vi lese Karaktersnitt i grunnskolen- her ligger de med innvandrerbakgrunn noe bak befolkningen i alt, men en gruppe må trekkes særlig frem; jentene med innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Denne gruppen har en gjennomføringsgrad som ligger høyere enn det vi finner i Oslo og landet for øvrig, også høyere enn blant dem uten innvandrerbakgrunn. Disse tallene tilbakeviser at sosiale forskjeller nødvendigvis reproduseres. Her er det snakk om en gruppe som har gode skoleprestasjoner og inntar høgskoler og universiteter til tross for sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå. Foreldre ønsker å flytte barna sine fra skoler med høy andel av minoritetsbarn på østkanten. De vil ha gode skoler for barna sine. Men igjen blir fokuset på innvandrertette områder, i stedet for å snakke om strukturelle forhold som krever politiske løsninger. Det blir for eksempel fokusert på at det er språkene og kulturen til familiene i Groruddalen som problemet ikke skoletilbudet. Vi må heller reise politiske krav til Oslo Kommune at det bør gjøres noe straks for å gi elever i Groruddalen et bedre skoletilbud. Det er ikke riktig at elever med en annen hudfarge enn hvit skal ha ansvaret for dårlig skoletilbud. For mye fokus på etnisitet og minoriteter dekker over de reelle problemene som finnes i samfunnet. Mange problemer innvandrere møter er også et problem for resten av arbeiderklassen: mangel på arbeidsplasser, rimelige boliger og konsekvenser av store forskjeller på fattige og rike. I stedet for å skylde på innvandrerne bør politikere på venstresida og innbyggere i Groruddalen kreve forbedringer for alle lokalmiljøer og vise at man kan ta avstand fra retorikken om dem og oss. Stigmatisering av innvandrere og innvandrertette områder bidrar i seg selv til økt diskriminering av de som bor der. Det å ikke få jobb fordi mann har feil navn eller adresse i feil bydel er et kjent fenomen fra andre Europeiske storbyer som vi ikke ønsker sammenlikne oss med.

5 Side 5 Hvorfor vil vi beholde lokaldemokratiet? Av Randi Færevik Bydelene i Oslo er det nærmeste politiske leddet for Oslos innbyggere. Mange år med Høyre og FrP-byråd har ført til store kutt i bydelenes tjenestetilbud, og tjenester er tatt ut fra bydelen og blitt sentralisert eller privatisert. Fagforbundet Oslo kjemper allikevel for å beholde og bygge ut lokaldemokratiet og bydelspolitikken. Vi tok en prat med leder i Fagforbundet Gamle Oslo, Trude Bruvoll. - Oslo Kommune ble for noen år siden delt inn i bydeler med hvert sitt bydelsutvalg (BU). Gamle Oslo har også såkalt direktevalg. Det betyr at BU gjenspeiler det folk stemmer i bydelen. Mener du dette har ført til mer lokaldemokrati? - Ja, beboere har mye mer påvirkningskraft i bydelen på denne måten. De som bor i bydelen kjenner også best hvor skoen trykker. Jeg har sett flere eksempler på at bydelens innbyggere har påvirket politikernes avgjørelser i BU. Men opplegget på BU møtene kunne vært bedre og mer forståelig for vanlige folk som møter opp for å høre på. Alt er ganske byråkratisk og det kan være vanskelig å følge med i politikernes stemmegivning for eksempel. - Hva slags muligheter har den lokale fagforeningen til å påvirke politikerne? - Jeg mener vi har mange muligheter til å påvirke dem. I Gamle Oslo har vi for eksempel jevnlige møter med de røde partiene. Spesielt i perioder når bydelsbudsjettet skal behandles. Men vi tar også opp saker som angår medlemmene og deres arbeidsforhold, deltid/heltid etc. Vi har fått politikere, spesielt på venstresiden, til å støtte oss flere ganger på denne måten og fagforeningens forslag har blitt vedtatt. -Tror dere vanlige medlemmer i Fagforbundet ser hvilken jobb dere gjør i Fagforeningsleder Trude Bruvoll har tro på et livskraftig lokaldemokrati i Oslo. forhold til å samarbeide med og påvirke politikerne? - Nei, vi er ikke flinke nok til å synliggjøre det. For eksempel burde vi være mye flinkere til å synliggjøre politikken til de forskjellige partiene og hva som er forskjellen i praksis. Vi burde bli flinkere til å sende ut korte referater til medlemmene etter møte med politikerne. Samtidig burde vi arrangere flere medlemsmøter hvor vi tar opp forskjellige tema med politikerne. - Har dere noen spesielle planer for valgkampen? - Ja, vi har laget valgkampplaner. Blant annet ønsker vi enda tettere samarbeid med politikerne. Vi har planlagt å ha politiske møter med medlemmer og bydelspolitikere. Vi ønsker å synliggjøre forskjellen på høyre og venstresida.. På den måten kan vi også forplikte politikerne til og faktisk gjøre det de lover. Det er også viktig at vi fokuserer på Oslo og lokalpolitikken. - Ikke minst er det viktig å få folk til å stemme. Valgdeltakelsen i denne bydelen er veldig lav, bare litt over 50 % tror jeg. Vi må fortelle medlemmene og bydelens befolkning at de faktisk kan påvirke gjennom valg. Fagforbundet skal ut på gata i valgkampen så vi også blir synlig for beboerne. Vi skal ha stand på Grønland torg og planlegger også å gå en runde blant annet i moskeene. Vi vet at folk flest stemmer på de røde partiene her i bydelen, hvis de først kommer seg til valglokalet. - Hva er dine ønsker for valget og valgkampåret? - Jeg ønsker meg selvfølgelig et nytt rødt styre i denne byen. Vi ser hvordan de som styrer nå, Høyre og FRP ødelegger byen. Det er viktig at vi får kasta dem! De har fått regjere alt for lenge. Vi må få folk til å stemme AP,SV eller Rødt. Jeg ønsker meg også et år med masse aktivitet og masse aktive medlemmer. Vi må ut på gata å være synlig. Det at vi har et godt samarbeid med politikerne her i bydelen, ønsker jeg også skal fortsette. Vi har et veldig hvitt BU her i gamle Oslo. Hvis vi ser på befolkningssammensetningen, som også består av mange minoriteter, er det ganske rart. Jeg ønsker meg derfor også at BU kan få inn flere minoritetsrepresentanter etter valget. De økonomiske skandalene: IT-reformen I 2006 skulle Oslo kommune gjennomføre en stor datareform som skulle effektivisere og standardisere datasystemene i Oslos bydeler og etater. Reformen skulle spare kommunen for 50 millioner kroner årlig. I stedet for besparelser viste det seg at reformen ble fordyrende. Kostnaden ble til slutt på 269 millioner kroner, 74 millioner mer en budsjettert. André Støylen (H) slapp å stå til rette for skandalen, siden han forlot posten som finansbyråd en måned før overskridelsene ble kjent.

6 Side 6 Andreas Halse (Ap): - Mulig å nedkjempe fattigdommen i Oslo Av Bjørn Lodve Wikstrøm Statistiske data viser at Oslo har de største fattigdomsutfordringene i landet. Begreper som "fattigdoms-oslo" og "den delte byen" er fortsatt relevante for hovedstaden. Vi tok oss en prat med Arbeiderpartiets Andreas Halse for å høre hans oppskrift på fattigdomsbekjempelse i byen. Siden Knut Hamsun skrev "Sult" for 120 år siden, har forfattere, samfunnsforskere og organisasjoner bidratt med beskrivelser av, kunnskap om og politiske krav for å bekjempe fattigdommen i Oslo. Fattigdommen består, og det virker til og med som at SV løper i fra sitt løfte om å avskaffe fattigdommen. Er det i det hele tatt noen grunn til å tro på at fattigdommen lar seg nedkjempe i Oslo? - Ja, jeg har tro på det. Veldig mye fattigdom har blitt nedkjempet, og er det noe vi har lyktes bra med i Norge er det virkelig bekjempelse av fattigdom. Problemene er størst i Oslo, særlig i indre øst, drabantbyene og Groruddalen. Det er et godt utgangspunkt at vi vet mye om hvem de fattige er, og hva vi kan gjøre for dem. To grupper skiller seg særlig ut; den ene gruppa er minoritetsbefolkningen. Som gruppe kommer de dårlig ut når vi undersøker variabler som helse, utdanning, inntekt, trangboddhet osv. For dem er inkludering i form av arbeid og utdanning viktigst. Den andre gruppa er rusmisbrukere. Det er mulig å gjøre mye både med hjelpetilbudet og behandlingstilbudet for å få folk bort fra misbruk og avhengighet til et mer verdig liv. Resepten mot fattigdom er på den ene siden å legge til rette for at alle skal delta i samfunnet, enten det er snakk om på jobb eller i barnehage og skole. Aktivitetsskolen må bli billigere for de med dårligst inntekt. På den andre siden må vi sørge for å sikre de fattigste inntekter som er mer enn et absolutt minimum. Mottakerne må rett og slett få nok til å makte å komme seg over i et annet spor. Hva er de viktigste grepene mot fattigdom Oslo Arbeiderparti vil ta hvis de vinner valget til høsten? - Arbeid og utdanning er aller viktigst. Det er mange små og store grep som må tas. Et kjempeproblem er at så mange som en av tre elever i videregående skole ikke fullfører Andreas Halse (Ap) vil ha lavere pris på aktivitetsskoletilbudet for de som tjener minst. Foto: Bjørn Lodve Wikstrøm utdanningen sin. Uten utdanning har man mange færre muligheter å spille på i arbeidslivet. Det må etableres flere lærlingplasser og gis bedre oppfølging overfor de som uteblir fra skolen. Hovedgrepet mot frafall er å bedre kvaliteten på grunnskolen. Jeg har ikke møtt noen ungdom som er lei av å lære. Derimot har jeg møtt en del som er lei av å ikke lære. Får du først 1'ere på vitnemålet på ungdomsskolen er sjansen større for du dropper ut fra videregående skole. Andreas Halse Alder: 33 Bor: På Vålerenga Aktuell: Står på 4. plass på Arbeiderpartiets bystyreliste ved valget i høst.

7 Side 7 Om vi klarer å fjerne klasseskillene i utdanningssystemet vil flere lykkes. Vi må heller ikke glemme at det fins positive trekk. Gode skoler med dyktige lærere og motiverte elever gjør at noen av skolene i Groruddalen faktisk er blant de aller beste på de nasjonale prøvene. På universitetsnivå ser vi at svært mange med minoritetsbakgrunn tar typiske høystatusutdanninger som juss og medisin. På mange aktivitetsskoler i Groruddalen er det godt under 40 % av elevene som bruker aktivitetsskoletilbudet (SFO), mens eksempelvis på Lilleaker og Ullevål på vestkanten er det 96,3% og 89,9% som bruker tilbudet. Hva skyldes forskjellene? - Det er så enkelt at det handler om pris. Aktivitetsskolen må bli billigere for de med lavest inntekt. Aktivitetsskolen er i stadig større grad en del av utdanningen til elevene. Da er det uholdbart at mange elever ikke tar del i dette. Arbeiderpartiet og SV fremmet forslag ved behandlingen av budsjettet for 2011 om å redusere prisen for de som tjener minst. Hvis vårt forslag hadde Andreas Halse (Ap) mener arbeid og utdanning er viktigst å gripe fatt i for å bekjempe fattigdommen. Foto: Bjørn Lodve Wikstrøm blitt vedtatt ville familier med inntekter på under sluppet å betale i det hele tatt, mens de som tjener mellom og ville ha betalt 522 kr per måned. En del mener at den lave deltakelsen på aktivitetsskolen i øst dreier seg om kultur, og ikke pris. Det trenger ikke nødvendigvis å være riktig. Forsøkene med gratis kjernetid i barnehagene førte til at 95% av barna i aldergruppa går i barnehage. Vi må huske på at en kostnad på nesten tre tusenlapper i måneden for et barn i aktivitetsskolen er mye for mange familier. Helt til slutt, Halse, fattigdommen og levekårsforskjellene i Oslo er små sammenlignet med nesten hvilken som helst hovedstad. Er problemet rett og slett litt overdrevet? - Poenget er ikke å sammenligne med andre steder. Poenget er hva vi gjør for dem det angår. Realiteten for den de angår er det viktige. - Oslo kommune trenger flere lærlinger Av Bjørn Lodve Wikstrøm - Den viktigste forutsetningen for en god lærlingordning er nok lærlingplasser, mener Jan-Edvard Monsrud som leder seksjon for samferdsel og teknisk i Fagforbundet Oslo. Han synes at kommunen burde gjøre mer for å rekruttere fagutdannede ungdommer. - Jeg har registrert at det fra politisk hold signaliseres at det må stilles større krav til lærlingene. Det trenger ikke å være feil, men politikerne bør også se på hvordan de skal tiltrekke seg unge fagarbeidere. Jeg vet at svært mange lærlinger som skal ut i lære, sliter for å få lærlingplass. Det er ikke fordi de ikke har gode nok ferdigheter eller er for late, men fordi blant andre Oslo Kommune som arbeidsgiver er svært dårlige til å legge til rette for lærlingplasser. Dette gjelder byrådet og flertallet i bystyret, og de fleste av enhetene i Oslo kommune, forteller Monsrud. Seksjonslederen hevder det er lite motiverende for lærlingene at mulighetene til å få lærlingplass er små. - Oslo kommune burde gå foran med et godt eksempel, og opprette flere plasser. Kommunen har mangfold av yrker og burde bruke det for å rekruttere fagutdannede ungdommer, mener Monsrud. Han understreker viktigheten av at kommunen evner å tiltrekke dyktige fagarbeidere. Jan-Edvard Monsrud mener kommunen bør opprette flere lærlingeplasser. Han er soleklar i sin appell til politikerne. - Dette har med holdninger og økonomi å gjøre. Oslo kommune trenger, og har mulighet for å ha, flere lærlinger. Jeg oppfordrer politikerne til å gjøre noe med dette samtidig som de stiller krav til alle rundt seg, sier Monsrud.

8 Side 8 Et stille forarbeid for maktskifte i Oslo Av Andreas Olsen - Har du noe på gang, kamerat? Tonen settes i det Farrisen bestilles av leder i LO i Oslo, Roy Pedersen. Vi er kamerater, og på fornavn før intervjuet er over, tonen er jovial selv om det ikke blir en øl på noen av oss. Vi har viktigere ting å snakke om. For LO i Oslo har ambisjoner om å gjenreise fagbevegelsens innflytelse i byen til gamle høyder. - Skikkelig trøkk for å få til forandring kommer når både offentlig og privat tjenesteytende sektor i fagbevegelsen aktivt argumenterer for de samme tinga, sier Roy. For det er gjennomslag som teller og et valg som skal vinnes i september Det vi gjør nå er å styrke LO i Oslo, i forhold til partier og den politiske debatten. - Andre byer har brukt flere valg for å komme opp på et nivå så det virkelig tar av. Selv om 2011 er viktig, ser vi også på dette som et langiktig arbeid og prosjekt. LO i Oslo begynte valgkampen allerede i mai i år. Nå er 58 krav i form av spørsmål meisla ut til en plattform, men valgkampen dreier seg om noe mer, de tillitsvalgte skal mobiliseres og politiseres. Slik skal LO i Oslo sikre seg en sterkere og varig politisk innflytelse. - Vårt bidrag er et viktig bidrag. Når han snakker så hører du han har et langt liv i fagbevegelsen. Han trenger ikke bruke kraftuttrykk om de store spørsmåla, budskapet er klart og enkelt. Han snakker ikke om hva de rødgrønne partiene må gjøre, men hva som ville være lurt av dem eller hva fagbevegelsen forventer. Det går i velkjente temaer. Mot privatisering og konkurranseutsetting. Kampen mot sosial dumping og dårlige arbeidsvilkår. Alliansebyggeren Det går ikke fem minutter i samtalen uten at Roy nevner ordet allianser. Vedtakene, innflytelsen og aktiviteten avhenger av dem. De er en del av en langsiktig strategi. - Budsjettdemonstrasjonen mot byrådet førstkommende onsdag er et resultat av at vi har jobba opp mot mange organisasjoner i å utvikle vår plattform for kommunevalgkampen, sier han. - Vi snakker med Utdanningsforbundet om skolekrava våre, sykepleierforbundet og andre organisasjoner om sakene som er deres viktigste. Da vet vi også hvilke saker som binder oss sammen og hvem det er naturlig å ha med i en slik markering. Nettverksbyggeren vet hva han snakker om! Han har kommet hjem fra to dager med den internasjonale fagbevegelsen i Brussel, brukt fredagen på globaliseringskonferansen. Han har styreverv i Stiftelsen Manifest og faglig utvalg i Nei til EU, det er bare partiboka i Arbeiderpartiet som ikke er i orden. - LO står sterkere uten en sterk tilknytning til et enkelt parti. Jeg har tro på at fagbevegelsen alltid må politiseres og ikke avpolitiseres, det er så mange viktige ting som betyr noe for fagbevegelsen. For meg er ikke en binding til Arbeiderpartiet riktig. Jeg er for et faglig politisk samarbeid med en blokk av partier. Som en selvstendig politisk kraft kan vi spille en rolle i definisjonen av samarbeidet på venstresida. Svarene de gir oss i forhold til vår plattform påvirker hvilken grad vi kan mobilisere for dem og hva vi og partiene er enige om. Så kan vi diskutere saklig der vi er uenig. - Venstresida må ikke være redd for å framstå som tydelige! - Når Arbeiderpartiet ikke sitter ved makta i Oslo så er det fordi alternativet ikke har vært klart nok, konstaterer Roy. Han mener Høyres beste kort i valgkampen nettopp er at de styrer. Regjeringsslitasje synes ikke å virke på byregjeringen i Oslo. Derfor må ikke Arbeiderpartiet lage en politikk som ligger mest mulig opp til de borgerlige. I politikken må man noen ganger tørre litt. Vi har et visst trykk på de sakene. Større omfordeling med innføring av eiendomsskatt. Ansvarliggjøre kommunen for å hindre sosial dumping, svart arbeid og sikre like konkurransevilkår. Rekommunalisere renhold på skoler og kommunale virksomheter. Et klart alternativ vil faktisk løfte fokus på Oslovalget, folk må se at det blir en annen linje. Han har ikke en sak som vinner valget. Ulike deler av LO vil være opptatt av ulike saker. Derimot forventer han en valgkamp hvor eldreomsorgen blir viktig som FrPs store sak. Skal den saken vinnes må venstresida unngå en pingpong diskusjon om hvilket parti som er dårligst på eldreomsorg. Folk får problemer med å se forskjellen. Når partiene Roy Pedersen. Foto: LO i Oslo

9 Side 9 Roy Pedersen er opptatt av alliansebygging. I desember samarbeidet LO i Oslo med Fagforbundet, Fellesforbundet, Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Norges Handikapforbund om en demonstrasjon mot konsekvensene av Oslo-budsjettet. Foto: Andreas Lauvstad anklager hverandre må du ha detaljkunnskap for å følge med. Ansvaret må allikevel plasseres riktig. - Når man kutter 200 millioner til bydelene er det penger man har søla bort på Holmenkollen og andre saker. Han møter flere som mener regjeringa har skylden i saker som faktisk byrådet har ansvaret for. Det er ikke regjeringa som har krevd at det skal kutte i skolene, eller til bydelene. Han misunner ikke bydelspolitikerne som får strammere budsjett hvert år samtidig som de tjenestene bydelene kjøper som sykehjemsplasser blir dyrere. Ønsker en tøffere linje fra Roar Flåthen Kommunevalg har lett for å drukne i rikspolitikken, og en rødgrønn regjering som mangler et politisk prosjekt vil være en utfordring i kommunevalget. Her må LO bidra, Roy vil for eksempel ikke gå inn i en valgkamp med en svekket uførepensjon. - Fagbevegelsen må stå på sitt eget sjølstendige grunnlag. Nå må LO vise dette med den nye uførepensjonen som skal vedtas. Her må LO-ledelsen stå på det som var LO-kongressens vedtak og argumentere ryddig og bra for det. Oppskriften er klar Valget skal vinnes gjennom å dra sammen og jobbe systematisk, konkluderer Roy. Men han er bekymra for valgdeltagelsen. Både LO i Oslo og partiene må legge mer sjel i å nå de som velger å ikke velge. Det er tydelig at man ikke når fram til nok velgere når valgdeltagelsen synker. Selv har LO i Oslo begynt å få opp trøkket." Før valget skal et nettverk i privat sektor være på plass i blant annet Groruddalen. Tillitsvalgte skal brukes, og arbeidsplasser skal besøkes systematisk. LO i Oslo skal levere en valgseier, og da forventer de at krava partiene har forplikta seg til, blir gjennomført. "Eller i det minste satt i gang," legger han til i en bisetning. Han har et klart ønske til Fagforbundet Oslo: - Selv om Fagforbundet Oslo er store, må dere også fortsette å være opptatt av samarbeid og alliansebygging. Det er viktig for å få gjennomslag, og viktig for Fagforbundet selv. Det er viktig at dere i valgkampen argumenterer godt for de viktigste sakene deres. Det er ikke nok bare å si hva man mener, men man må også bruke argumentene i debatten. Før jeg vet ordet av det, har Roy vært i baren og tatt regninga. Det er greit kamerat, sier han, og forsvinner ut av hoveddøra. Roy Pedersen framstår som kunnskapsrik, klartenkt og inkluderende, han får folk med seg. Men først og fremst er han en advokat for at alliansen mellom LO og partiene på venstresida skal leve i beste velgående. De økonomiske skandalene: Holmenkollen Ski-VM har ikke vært arrangert i Oslo siden Oddvar Brå brakk staven under herrestafetten i Altfor lenge siden, mente politikere og talsmenn for idretten, og bestemte seg derfor for å arrangere et nytt VM i En forutsetning var imidlertid at hoppbakken i Holmenkollen måtte fornyes. Den økonomiske rammen for Holmenkollen-prosjektet ble opprinnelig satt til 581 millioner. I 2008 ble det gjort nye prisanslag; først på 900 millioner, og senere på 1,2 milliarder. I august 2009 ble det kjent at kommunen måtte punge ut med enda 600 millioner, siden kostnadene med å bygge ut bakken hadde økt til 1,8 milliarder kroner. Byrådet for idrett og næring Anette Wiig-Bryn (Frp) valgte å trekke seg etter budsjettoverskridelsene.

10 Side 10 Historien om sosial dumping Av Andreas Olsen Opprinnelig var sosial dumping knyttet til arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge, får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. I 1993 med Loven om allmenngjøring av tariffavtaler som innebar at deler av en tariffavtale kunne omgjøres til lov. Problemene med innleid utenlandsk arbeidskraft dreide seg i hovedsak om offshoreindustrien, men dette skulle snart forandre seg. I 2000 fikk polske arbeidere ansatt i tyske leiefirmaer på Mongstad og Kårstø en lønn på cirka femtilappen i timen uten feriepenger. Konsekvensen ble at norsk arbeidskraft med tariffavtaler mistet oppdrag. Manglende oppfølging førte til at LO krevde allmenngjøring av tariffavtalene på sju anlegg, blant annet Snøhvit i 2002, og i 2004 fattet tariffnemnda vedtak mot NHOs ene stemme. Det første slaget om sosial dumping var vunnet. Nå knytter man i større grad sosial dumping opp til de tre hovedfunksjonene som fagbevegelsen har satt opp for et anstendig arbeidsliv: Faste ansettelser, styrt arbeidstid og skikkelig lønn. - Folk som ikke blir betalt som et minimum etter minstelønnssatsene i overenskomstene er utsatt for sosial dumping. Det samme gjelder de som ikke har ei styrt arbeidstid. Det gjelder både antall timer man jobber og når man jobber. Det hjelper ikke å ha regulert hvor mange timer man skal jobbe i uka, hvis man ikke veit når på døgnet man skal jobbe dem. For meg så har ikke sosial dumping noe med hvilken nasjonalitet arbeidskrafta har, sier leder i LO i Oslo Roy Pedersen. Nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, er enig:. - Det dreier seg om å kalle en spade for en spade. For oss er det mekanismene i sosial dumping som er på spill når ansatte i Oslo kommune får dårligere lønns- og arbeidsvilkår som følge av privatisering og konkurranseutsetting. Vi mener det er sosial dumping uansett, både når bemanningsbyråene bruker innleid utenlandsk arbeidskraft og når anbudsrunder skaper tariffhopping, slik at våre medlemmer for dårligere lønnsvilkår og arbeidsavtaler. Hans verste eksempler i offentlig sektor går på innleid arbeidskraft innen renhold og omsorg. Sosial dumping innebærer ikke bare uakseptable lønnsforhold, men også at arbeidsinnvandrere godtar dårlige boforhold, mangelfull opplæring og dårligere ivaretakelse av sikkerheten på arbeidsplassen enn sine norske konkurrerende arbeidstakere, hevder han. Dehlin strekker sosial dumping også lenger. - På St. Hanshjemmet vant Carema anbudet fra Oslo kommune om å drive sykehjemmets kantine. Et år senere var kantina erstatta med automater. For meg er det sosial dumping, du dumper kvaliteten på tilbudet for brukerne ved å fjerne de ansatte som serverer mat og drikke til brukerne og de pårørende. Rettssak om Oppsalhjemmet For de ansatte på sykehjem kan konsekvensen være dramatisk. For tiden er Fagforbundet i en rettstvist mot Oslo kommune i forhold til ni medlemmer ved Oppsal sykehjem som ønsker å forbli ansatte i Oslo kommune. Det dreier seg om ansatte i administrative tjenester og støttefunksjoner som vaskeri, renhold og kjøkken. Stillingene inngår ikke i virksomheten som vinner anbudet, men kjøpes fra underleverandører. For de ansatte medførte det at de ble virksomhetsoverdratt to ganger på en dag, til en underleverandør som ikke er forpliktet gjennom anbudet til å garantere for deres lønns og arbeidsvilkår, sier Roger Dehlin. - Da blir det sosial dumping. Vi vant i Oslo tingrett, men Oslo kommune anket dommen. For oss illustrerer saken at kampen mot sosial dumping i offentlig sektor er annerledes. Vi vil avskaffe konkurranseutsettinga og privatiseringa Fagbevegelsen i Oslo vil at kommunen garanterer at de som bygger opp velferden også får lønna si Roger Dehlin, nestleder i Fagforbundet Oslo. Foto: Andreas Olsen på flest mulig områder, der det ikke er fornuftig å drive med anbudspolitikk. Solidaransvar Fra og med 1. januar 2010 ble Solidaransvar lovregulert. Kravet ble fremmet av LO. Solidaransvar innebærer at en leverandør som setter ut arbeidsoppdrag eller leier inn arbeidstakere skal være solidarisk ansvarlig for lønn og feriepenger til underleverandørens arbeidstakere, dersom disse er omfattet av en allmenngjøringsforskrift. Dette fungerer, sier leder i LO i Oslo Roy Pedersen. For han er dette et eksempel på at den rødgrønne regjeringen leverer. Nå vil han ta solidaransvaret et steg videre. - Oslo kommune som oppdragsgiver skal ha solidaransvar, hvis underentreprenører bedriver sosial dumping, og hovedentreprenør ikke gjør opp for seg, skal kommunen som oppdragsgiver stå økonomisk ansvarlig, krever han. Fagbevegelsen i Oslo vil at kommunen garanterer at de som bygger opp velferden også får lønna si.

11 Side 11 LITEN SJANSE FOR DEG. STØRRE SJANSE FOR EN AV OSS. Nå har LOfavør forsikringer som gir deg bedre dekning. For med medlemmer må vi tenke på det meste. Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no. Medlemstelefon: eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

12 Side 12 Blir samhandling opptrapping? Av Andreas Olsen Er opptrappingsplanen for rusfeltet bare et stykke papir, uten noen som helst forpliktelser for helseforetakene? Spørsmålet var ett av mange tillitsvalgt for Fagforbundet ved Senter for Rus og Avhengighetsbehandling, Knut Sandli, stilte i et åpent brev til helseministeren i fjor. Nå skal sykehusene og Oslo kommune samhandle mer, også innen rusomsorgen. Fagforbundet Oslo frykter at tilbudet til de rusavhengige svekkes i stedet for trappes opp. Fagforbundet har en klar politikk for hvordan vi ønsker rusomsorgen, tilgjengelighet og kvalitet er nøkkelord. Vi snakker om en stor åpen dør som veien inn, et sømløst tilbud hvor hele det offentlige tilbudet henger sammen. Vi kjemper årlig kamper for å bevare behandlingsplasser. Det gjør vi fordi et godt velferdssamfunn måles på hvordan det tar vare på de som trenger hjelp aller mest. Rusavhengige har mange instanser og mellomstasjoner de må forholde seg til, men ikke flere behandlingsplasser. Hvert år diskuteres kutt i antall senger og ansatte. Den nye rusakutten ble etablert med bare 12 av de 24 plassene den opprinnelig skulle ha.17 avgiftningsplasser på Montebello ble nedlagt i Færre behandlingsplasser kan bety en markant økning i dødsfall hos pasienter med rusproblemer. Stein Olav Ringen er miljøterapeut i Rusmiddeletaten i Oslo kommune, og sekretær i Sosiale institusjoners fagforening. Han har vært opplevd store omorganiseringer og endringer i rusomsorgen. Før var det var mer sømløst i behandlingskjeden mellom de som jobber med brukerne. Institusjonene har i hovedsak gått fra å ha et alkoholrelatert tilbud til at det nå er narkotikaavhengighet. Alkoholavhengige taper De fleste av rusmiddeletaten steder er tufta på alkoholistbehandling, men dette tilbudet er blitt skjøvet ut til sida, selv om alkohol fortsatt er det største rusproblemet. De økonomiske skandalene: Altea Miljøterapeut Stein Olav Ringen frykter mer privatisering innen rusomsorgen i framtida. Foto: Andreas Olsen For å gi eldre i Oslo et rehabiliteringstilbud i varmere strøk gikk kommunen til innkjøp av en tomt i den spanske kommunen Altea. Problemene startet imidlertid da det viste seg at tomten, som ikke på forhånd ble taksert, var regulert til landbruksformål - og ikke til å drive rehabiliteringstilbud. Tomtekjøpet baserte seg på muntlige lovnader fra en lokalpolitiker om at det skulle være problemfritt å få omregulert tomten, noe det viste seg å ikke være. Flere avtaler ble inngått uten kontrakter, og advokattjenester ble hentet inn uten konkurranse. Prosjektet totalhavarerte i 2009 etter at det ble brukt et sted mellom 30 og 40 millioner av skattebetalernes penger på tomtekjøp, advokater, konsulenter og reiser. I tillegg til å være en dyrekjøpt erfaring rikere, er det eneste Oslo kommune sitter igjen med en ubrukelig tomt i Altea. Det ble fremmet mistillitsforslag mot byråd Sylvi Listhaug (Frp), men bystyrets flertall bestående av Frp, Høyre, Venstre og KrF stemte ned dette. - Alkoholikerne er nå stuet inn i kommunale boliger. det er ikke mange igjen i institusjoner. Institusjoner er døgnbemanna, understreker Stein Olav. Det er bra å få folk ut i fra institusjoner, og gi bydelene oppfølgingsansvaret. Men da kan man ikke kutte bydelsbudsjettene med mange millioner. Det henger ikke på greip. Skal man legge opp til å følge opp folk mest mulig i egne leiligheter, så må økonomien styrkes. Vi ser at bydeler ikke har, eller har mulighet til å bygge opp et godt nok apparat til å følge opp brukere, f. eks med dobbeltdiagnoser innen rus og psykiatri. Bekymret for privatisering Enn så lenge er institusjonstilbudet innenfor rus i hovedsak drevet av det offentlige og ideelle organisasjoner. Men han tror det er et tidsspørsmål før profittbaserte selskaper vil gjøre rusomsorgen til et marked også i Norge. - Vi ser at nye tiltak går først til privat sektor. Det blir ikke etablert nye steder i Rusmiddeletaten med mindre det ikke oppdrives private tilbydere. Ungdomstilbudet Exit er et godt eksempel på dette, når det privat drevne prosjektet ikke ble noe av var det Rusmiddeletaten som måtte bygge opp. Byrådets politikk er at det skal være private som bygger det opp. Implisitt i det så ligger det en mistillit til rusmiddel-etatens evne å bygge opp tilbud. Anbudssystemet med 5 årskontrakter er et problem for rusomsorgen. Brukere, ansatte og fagmiljøer mister forutsigbarhet. - Man konkurrerer på pris, sier han, det rammer også de ideelle organisasjonene. Kirkens Bymisjon er enig i at de blir presset på pris. Stein Olav mener allikevel at det er de rusavhengige som er avhengige av tilbud fra bydelene som er de største taperne. Institusjonene blir som regel redda av KrF i budsjettforliket, mens bydelene har tatt store kutt over mange år. Hva bør et rødgrønt byråd ta tak i hvis de vinner valget i 2011? -Man trenger en ny kommunal avrusningsstasjon, til sosial avrusing. Et tilbud for folk som ikke kan nyttiggjøre seg av dagens avrusningstilbud.

13 Side 13 Se opp for OPS! Av Bjørn Lodve Wikstrøm Med såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS) vil Oslo-byrådet spare tid, penger og oppnå bedre kvalitet når nye skoler, sykehjem og barnehager skal oppføres. Kritikerne hevder at OPS bare er en ny, og mer risikofylt, måte å drive privatisering på. Offentlig-privat samarbeid innebærer at det offentlige inngår en forpliktende og langsiktig avtale med en kommersiell aktør. Det private selskapet får dermed ansvaret for oppføring, forvaltning, vedlikehold og drift av et bygg, samtidig som kommunen må leie det i en bestemt tidsperiode. Et typisk eksempel er at det offentlige ber en privat aktør om å bygge en skole. Det er utbyggeren som eier skolebygningen, mens kommunen må leie lokalene i år. En annen variant er at det offentlige selger skolen de eier til private aktører, for så å leie dem tilbake. Kontraktene viser seg ofte å være lukrative for utbyggerne. Selv om det virker tilsynelatende billig de første årene, er denne metoden å bygge ut på ofte dyrere enn det ville vært om det offentlige selv hadde eid byggene i det lange løp. Som å handle på avbetaling En årsak til dette er at kommuner ikke kan gå konkurs. Det betyr lavere risiko for banken, og muligheter for billigere lån for kommunen. Professor i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen regnet seg frem til at det koster 2-5% mer å bruke OPS enn tradisjonell finansiering. vil. Byrådet har nemlig varslet at de vil ha mer OPS ved større utbyggingsprosjekter, og peker helt konkret på ny Gran skole i Alna, ny Veitvet skole i Bjerke og Ullern Videregående skole. I tillegg vurderer byrådet OPS-prosjekter innenfor sykehjemssektoren, når det skal bygges ny grunnskole i Bjørvika og ved oppføringen av nytt hovedbibliotek. - Vårt mål er å få mer ut av pengene. En vesentlig fordel er det livsløpsansvaret det private tar ved et offentlig privat samarbeid. Gjennom langvarige kontrakter tvinger man frem god kvalitet fra leverandøren, og de private tar et større ansvar for vedlikeholdet, sa finansbyråd Kristin Vinje (H) til Dagens Næringsliv i sommer. Dyrt sykehjem for Asker og Røyken Det er imidlertid langt fra sikkert at Vinje og Oslos innbyggere får mer ut av pengene med OPS. En del eksempler fra både inn- og utland tyder på det motsatte. I 2001 besluttet Asker og Røyken å bygge nye sykehjemsplasser ved OPS. Tre år senere regnet de på merkostnaden ved å leie framfor at kommunene selv stod som eiere. Det viste seg riktignok at det ble billigere for kommunen de første årene. Etter endt kontraktperiode på 20 år var merkostnadene ved å leie på hele 115 millioner. I tillegg ville kostnader ved å kjøpe bygget når kontraktsperioden var ute kommet. Siden rådmennene i de to kommunene fant ut at det var billigere å eie enn å leie, droppet kommunene OPSsamarbeidet. Utbyggeren klaget da inn saken, og de to kommunene måtte ut med 10 millioner i erstatning. Skeptiske tory'er I Storbritannia har OPS vært en vanlig måte å betale for offentlige byggeprosjekter på. Det har det vært mange skandaler som en følge av at utbyggere har valgt billige og dårlige løsninger for å gjøre prosjektene mer lønnsomme. Det har faktisk gått så langt at ved sist parlamentsvalg gikk Høyres "søsterparti" til valg på å gå bort i fra OPS. T-banen i London har vært gjenstand for OPS, og i 2002 fikk selskapet Tube Lines en 30-årskontrakt for oppgradering av tre t-banelinjer i byen. Oppgraderingen viste seg å bli dyrere enn først antatt, og mesteparten av regningen gikk til det offentlige t-baneselskapet London Underground, og ikke til Tube Lines. Boris Johnson som er ordfører for London og representerer de konservative uttrykte tydelig sin misnøye da han fikk regningen på nesten 5 milliarder kroner for oppgraderingen linjene. -Vi blir bedt om å skrive blankosjekk for å redde et mislykket t-banesystem. I andre land ville dette blitt kalt plyndring, her blir det kalt OPS, uttalte han til The Sunday Times. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ser ikke poenget med en slik modell i dagens situasjon, og sier det i prinsippet er det samme som når privatpersoner handler på avbetaling. -Den som har nok penger i banken, trenger ikke å kjøpe på avbetaling. For uansett hvor fristende avbetaling kan være i en tidlig fase, blir det alltid dyrere enn det ser ut til, sa Johnsen i Stortinget sist vår. OPS i Oslo Den raske befolkningsøkningen gjør at Oslo må bygge flere skoler, barnehager og sykehjem. Investeringsvillige utbyggere kan dermed gå lyse tider i møte hvis Frp og Høyre får det som de De økonomiske skandalene: Flexus Siden slutten på 80-tallet er det brukt over 600 millioner på å få til et felles billettsystem for kollektivtrafikk i Oslo-regionen. Det har vært flere skandaler, og bare i Oslo har Flexus kostet over 100 millioner mer enn forutsatt. Flexus skulle opprinnelig ha vært i drift fra 2004, men ble utsatt flere ganger. Billettautomater og sperreporter ble satt opp i 2005, og før de i det hele tatt ble tatt i bruk ble det brukt flere millioner på oppussing av disse. Sperreportene, som ble satt opp på 10 stasjoner for å hindre sniking og sørge for en korrekt inntektsfordeling mellom kollektivtransportselskapene, viser seg å være altfor dyre å drifte. I følge Transportøkonomisk Institutt blir det nye billetteringssystemet aldri lønnsomt. På toppen av det hele viser det seg at mange av Flexus-kortene er blitt ødelagt under lagring. Petter N. Myhre (Frp) valgte å trekke seg som miljø- og samferdselsbyråd i februar 2009, før billettskandalen ble kjent, angivelig for å drive valgkamp.

14 Side 14 Privatiseringens sanne ansikt Av Linn Herning Rådgiver, For Velferdsstaten Fagbevegelsen har alltid advart mot konsekvensene av privatisering og konkurranseutsetting i offentlig sektor. Nå er den nye virkeligheten her, og spådommene om manglende demokratisk styring, kortsiktige markedsløsninger, konkurranse på de ansattes bekostning, store private fortjenester, usikker kvalitet og køsniking for de rike har ikke slått feil. Men det er noen som kjemper for at denne virkeligheten ikke skal komme til overflaten. NHO Service, som organiserer mange av de kommersielle selskapene, trappet i 2010 opp sin kampanje for mer konkurranseutsetting og flere kommersielle aktører i velferdsstaten. Med danderte spørreundersøkelser, spekulative innsparingsnotater og lokale allianser med Frp og Høyre, har NHO Service bombardert media og offentligheten med sitt budskap. Og deres administrerende direktør, Petter Furulund, er klar i sitt budskap: - Vi kommer til å kjøre voldsomt på dette fram mot lokalvalget neste år, sa han til avisa Klassekampen ( ). Noen dager senere ga Furulund en utdypende forklaring på hvorfor. På spørsmålet om det var viktig for NHO Service at de private aktørene får innpass i velferdstjenestene svarte Furulund tydelig. Klart, det er jo derfor selskapene er medlemmer hos oss. Vi prøver å skape et størst mulig marked for dem ( ). At NHO Service er ute etter å gi best mulig vilkår for sine medlemsbedrifter, bør ikke overraske noen. Derimot er det urovekkende at denne agendaen sjelden kommer frem når NHO Service sprer sine spørreundersøkelser og notater. I de fleste tilfeller sluker media deres budskap rått. Derfor er det mange sider ved det siste tiårets privatisering, markedsretting og kommersialisering av offentlige tjenester som dysses ned. Visste du for eksempel at: Alle de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo drives av kommersielle konsern, som alle har eierselskaper med sterke bånd til skatteparadis. Kronikkforfatteren beskriver hvordan kommersielle aktører beriker seg på fellesskapets midler. Illustrasjonen viser at Norlandia Omsorg AS har sterke bånd til mangemillionærer og skatteparadis. Offentlige finansiering snikes ut av selskapene via kompliserte konsernstrukturer, og ved at offentligheten nektes innsyn i de kommersielle aktørenes regnskaper. Norges største barnehagekjede, Espira, eies og kontrolleres av et internasjonalt investeringsselskap, CapMan, som er registrert i skatteparadis. Da den tidligere eieren av Espira solgte deler av selskapet i 2008, var gevinsten 300 millioner kroner. Ansatte i private barnehager og kommersielle sykehjem tjener i gjennomsnitt rundt kroner mindre enn sine kolleger i det offentlige. Enkeltpersoner, for eksempel barnevernsbarn og funksjonshemmende, settes ut på anbud og kan risikere å måtte flytte hvert andre til fjerde år. Den politiske diskusjonen om private og kommersielle aktører er i aller høyeste grad en kamp om virkelighetsbeskrivelsen. Derfor bør alle som vil forsvare fellesskapets velferdsstat sette seg inn i den nye virkeligheten. Hvis ikke blir man lett offer for selskapenes og deres organisasjoners stadige glansbilder. I Oslo, som framstår som Høyres og Frps utstillingsvindu for konkurranseutsetting, har man blant annet hyppig brukt brukerundersøkelser for å skape slike glansbilder. Disse brukerundersøkelsene fra Oslo ble også fremhevet da NHO Service høsten 2010 startet sin kommunale kampanje for økt konkurranseutsetting og flere private aktører. Fagforbundet har i notatet Tenk på et tall! sett nærmere på kvaliteten i NHO Service sitt faktagrunnlag, herunder også brukerundersøkelsene. Der viser det seg at disse undersøkelsene har store svakheter som ikke nevnes når de kommersielle sykehjemmene skal rosemales. Blant annet er svarprosenten blant brukerne så lav som 14%, og de som svarer er plukket ut av ledelsen ved det enkelte sykehjem. De kommersielle selskapene, med sine våpendragere i NHO Service og på høyresiden i politikken, forteller oss at det ikke har noe å si om tjenestene utføres av det offentlige eller av private aktører. Men erfaringene fra de siste års eksperimenter viser noe annet, nemlig at dersom de kommersielle selskapene skal underby det offentlig og samtidig få fortjeneste, så må de enten kutte drastisk i personalutgifter, redusere kvaliteten, ta ekstra betaling fra brukerne eller sno seg rundt lovverk for å skjule pengestrømmer. Skal vi vinne kampen mot kommersielle profitører og kortsiktige markedsløsninger, er det på tide å ta opp kampen om virkelighetsbildene.

15 Side 15 Nordre Aker: Satsing på kvalitet har gitt gode resultater Av Fredrik Lothe Mot slutten av 2007 ble bydel Nordre Aker med i kvalitetskommuneprogrammet, et program som hadde som mål å bedre tjenestekvaliteten og redusere sykefraværet. Det har resultert i både pris for god kvalitet og lavere sykefravær. Nordre Aker er en av fire bydeler i Oslo som har tatt del i kvalitetskommuneprogrammet. En forutsetning for deltakelse er et trepartssamarbeid mellom politikere, administrativ ledelse og representanter fra fagforening. Ved å spille på lag med de ansatte skal programmet bidra til å gi innbyggerne bedre tjenester. Det ble særlig fokusert på møtet mellom ansatte og brukere og å øke bydelens omdømme. Bydel Nordre Aker deltok i programmet med prosjekter innen barnehageseksjonen, hjemmetjenesten og reduksjon av sykefravær. I det siste prosjektet inngikk reduksjon av sykefravær blant gravide. Nordre Aker Fagforening var representert i både styringsgruppa og i alle delprosjektene. Sykefraværet har blitt vesentlig redusert. En sammenligning av kvartalstall fra 2008 og 2010 viser en nedgang av det legemeldte sykefraværet på mellom 19,0% og 26,4%. Samtidig mottok bydel Nordre Aker omstillingsmidler som bidro til et betydelig kompetanseløft på alle nivåer. Midlene gikk til felles motivasjonsdager for de ansatte, obligatoriske ledersamlinger hvor tillitsvalgte deltok og til ulike opplæringstiltak ute på tjenestestedene. Omdømmebygging var tema på flere av samlingene. Høsten 2009 fikk Bydel Nordre Aker kvalitetsprisen i kategorien pleie og omsorg, delt ut av daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Juryen begrunnet tildelingen med at bydelen hadde konsentrert seg om hvordan brukeren opplever kvaliteten i møtet mellom bruker og tjenesteyter i hjemmetjenesten, og dermed grepet fatt i kjernen i Kvalitetskommuneprogrammet. Bydel Nordre Aker skårer høyt på mange brukerundersøkelser, har få klagesaker og lavt sykefravær. Det har gjort at bydelen med stolthet har utviklet mottoet Bydel Nordre Aker På toppen av Oslo. 15 år med manglende miljøengasjement Av Bjørn Lodve Wikstrøm Allerede i 1996 vedtok bystyret i Oslo at det skulle innføres kildesortering i hovedstaden. "Kommunens viktigste miljøtiltak" har Oslo kommune selv omtalt innføringen av kildesortering som. Til tross for dette har det mange steder i byen fortsatt ikke blitt innført 15 år senere. Stikk i strid med tidligere lovnader kan det hende at sorteringen ikke vil bli innført for alle i 2011 heller. Først i 2006 ble det vedtatt en omfattende plan for innføring av kildesortering. For å kunne sortere avfallet ble det bestemt at det skulle bygges nye sorteringsanlegg. Tre år senere ble det startet pilotprosjekter i utvalgte deler av byen. I 2010 ble det imidlertid byggestopp på Klemetsrudanlegget, som viste seg å bli langt dyrere enn forutsatt. I følge en artikkel i ABC Nyheter fra 12. september 2009 var den totale prislappen for kildesortering oppe i 3,3 milliarder kroner, noe som er 2 milliarder kroner mer enn først antatt. - Selv om husholdningenes renovasjonsavgift øker dramatisk i 2011 er det usikkert om målet om full kildesortering for alle i hele Oslo innen utgangen av året kan nås, uttaler leder av Renovasjonsetatens fagforening, Siri Fossheim I følge Fossheim har renovasjonen i Oslo lidd under to forhold under Høyre/Frpbyrådet. - For det første har disse to partiene en blind tro på markedskreftenes ufeilbarlighet. Når det gjelder de private aktørene innen forbrenning og avfallshåndtering er disse nemlig i markedet utelukkende for å tjene penger, og ikke fordi de er mennesker med et genuint miljøengasjement og høy renovasjonsfaglig interesse, sier Fossheim. Det andre forholdet som kan forklare hvorfor det går tregt å innføre kildesortering er mangel på miljøengasjement hos det politiske flertallet som styrer byen, mener Fossheim. - Mens partiene på venstresida konsekvent har etterspurt mer kilde-sortering og gode planer for å redusere avfallsproduksjonen har det skjedd lite. Det som har skjedd har gått tregt, og ofte på markedets premisser, forteller fagforeningslederen.

16 Side 16 Quiz Quizmaster: Bjørn Lodve Wikstrøm Politikk 1. Hvilke to partier sitter i byrådet i Oslo? 2. Hvem er personen på bildet til høyre? 3. Hvor mange i regjeringen kommer fra Oslo? 4. Hvem er ordfører og varaordfører i Oslo, og hvilke partier representerer de? 5. Hva heter byrådslederen i Oslo og fra hvilket parti kommer vedkommende? Forkortelser 1. Hva menes som oftest med forkortelsen NPM? 2. Og med OPS? 3. Hva er MX3000? 4. Hva står forkortelsen AKAN for? 5. Og hva skjuler seg bak bokstavene SMS? Oslo 1. Hvor mange bydeler er Oslo delt inn i? 2. Hvem er Oslos skytshelgen? 3. Hva het Youngstorget opprinnelig? 4. Hvor i Oslo går båten til København fra (DFDS)? 5. Hvilke to Oslo-lag har vunnet flest Norgesmesterskap i fotball for herrer? Fagbevegelsen 1. Hvem er kjent for å ha sagt "Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen!"? 2. Hva heter lederen for LO i Oslo? 3. Fagforbundet kjemper sterkt for retten til heltid. Hvor stor andel av kvinnene som er i jobb har deltidsstilling? 4. I hvilket afrikansk land ligger Fagforbundets barneby? 5. Hva koster det å være studentmedlem i Fagforbundet? Svar quiz: Politikk: 1. Fremskrittspartiet og Høyre. 2. Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn (Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre, arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim). 4. Fabian Stang fra Høyre er ordfører og Aud Kvalbein fra KrF er varaordfører. 5. Stian Berger Røsland fra Høyre. Forkortelser: 1. New Public Management, betegnelse på en bred reformbølge i offentlig sektor som tar utgangspunkt i å overføre styringsmekanismer fra det private næringsliv til offentlig sektor. 2. Offentlig-privat samarbeid. 3. De nye T-banetogene som brukes i Oslo. 4. Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani. 5. Short Message Service (tekstmeldinger på mobiltelefon). Oslo: bydeler. 2. St. Hallvard. 3. Nytorget. 4. Vippetangen. 5. Skeid og Lyn (begge har 8 NM-titler). Fagbevegelsen: 1. Tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg. 2. Roy Pedersen. 3. Ca. 2 av 5 (eller 40%) sysselsatte kvinner jobber deltid. 4. Angola kroner per semester. Delta i debatten Nedenfor finner du svarskjemaet du skal bruke for å delta i debatten. Bruk svarskjemaet og gi oss 5 klare svar på hva du mener er de viktigste faglige og politiske sakene Fagforbundet Oslo skal jobbe for å få gjennomslag for i den neste kommunevalgperioden fra Dine svar vil være en del av grunnlaget for vår kamp de neste fire årene. Bruk svarskjemaet, send det til oss eller lever det til din fagforening. Svarfrist er 31. mars! Dette svarskjema kan sendes ufrankert, Fagforbundet Oslo betaler portoen. Klipp langs stiplet linje. Navn Adresse Mann Kvinne Alder E-post Arbeidsplass Forening Hva mener du er de viktigste kravene Fagforbundet Oslo bør stille i kommunevalget 2011 Fagforbundet Oslo Svarsending Oslo Sak 1 Begrunnelse Sak 2 Begrunnelse Sak 3 Begrunnelse Sak 4 Begrunnelse Sak 5 Begrunnelse

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare»

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene Linn Herning For velferdsstaten NSF Østfold 10.12.2015 06.05.2015 Sykehjemsanbud: Mangfold og alle gode krefter? Konkurranseutsatte

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 Forslag nr. 1 STUDENTBOLIGER Det må bygges flere studentboliger og som et minimum må takten øke fra dagens 1000 årlig til 2000. I

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Manifest for et godt arbeidsliv

Manifest for et godt arbeidsliv Manifest for et godt arbeidsliv Trondheim SV Trondheim SVs arbeidsgivergaranti Trondheim kommune er og skal være en god arbeidsplass. Kompetente ansatte med skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser er

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/05 Møte: Omsorgskomite Møtested: Møtetid: tirsdag 13. september 2005 kl. 18.00 Sekretariat: Trude Blester 23438570 SAKSKART II Åpen halvtime

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Valgprogram 2015-2019

Valgprogram 2015-2019 ØRLAND SV Valgprogram 2015-2019 TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Som alle andre partier er Ørland SV opptatt av konkrete saker. I de viktigste sakene kan du stole på SV. Men for mange velgere er det også

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

15.09.15 STYRINGSGRUPPEMØTE

15.09.15 STYRINGSGRUPPEMØTE 15.09.15 STYRINGSGRUPPEMØTE Agenda Orientering fra seminar i Finland deres erfaring fra kommunereformarbeid Orientering fra besøk i to bydeler i Oslo kommunedelsdemokrati Status Værnesregionen Statistikk

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Mai 2014. Rapport. fra medlemsundersøkelse om rammevilkår for ideelle og frivillige helseaktører. foto: Willy Nilsen

Mai 2014. Rapport. fra medlemsundersøkelse om rammevilkår for ideelle og frivillige helseaktører. foto: Willy Nilsen Mai 2014 Rapport foto: Willy Nilsen fra medlemsundersøkelse om rammevilkår for ideelle og frivillige helseaktører Innledning Ideelle aktører på helsefeltet utgjør en betydelig andel av helsetilbudet i

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Program 2011-2015 Rødt Moss

Program 2011-2015 Rødt Moss Moss som en solidarisk og inkluderende kommune eller drevet som en butikk? Legg stemmen på vekta - Tenk Rødt! Stem Rødt! Program 2011-2015 Rødt Moss Et annet samfunn er mulig og nødvendig Rødt er et sosialistisk

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer