Nye signaler i nasjonal landbrukspolitikk hva betyr det for Buskerud?

Transkript

1 fff Nye signaler i nasjonal landbrukspolitikk hva betyr det for Buskerud? Landbruksdirektør Astrid Aass Kommunesamling landbruk Drammen

2 De siste ti år: 5 landbruks- og matministere Terje Riis-Johansen Lars Sponheim Sylvi Listhaug Lars Peder Brekk Trygve Slagsvold Vedum

3 Meldinga enstemmig vedtatt i Stortinget i april 2012 Mål: Matproduksjon fra jordbruket skal øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. Regjeringserklæringen: Arbeide for en høyest mulig selvforsyningsgrad av mat av beredskapshensyn. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Gjøre produksjonsstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig.

4 Fylkesmannen i samarbeid med Buskerud Bondelag og Buskerud Bonde- og Småbrukarlag. Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge i Buskerud deltar også. To samlinger høsten 2013 med representanter fra næringen, rådgivningstjenesten, kommuner, foredlingsindustri, offentlig forvaltning. Korn bærebjelke i norsk matforsyning. Buskerud Bondelag planlegger kornprosjekt. Frukt og bær: Buskerud størst bærareal i landet. NLRViken planlegger prosjekt i Viken-fylkene Sau: Bygge videre på de siste års giv. Buskerud Sau og Geit har signalisert oppfølgingsprosjekt Meir sau i Buskerud, vekt på øvre del. Storfe: Buskerud Bondelags prosjekt avsluttes i vinter, avventer resultatene. Bruk Buskerud Økt matproduksjon

5 Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på marked Nedlagt produksjon av papir/cellulose Høye transportkostnader Flere aktører i tømmermarkedet På kort sikt (5-15 år) Eksport av tømmer og sagbruksflis på tog og båt På lengre sikt (> 10-15år) Etablering av ny skogindustri på: Treklyngen (Follum) Tofte (Hurum) Formål: økt verdiskaping nasjonalt, regionalt og lokalt

6 Hva trengs av tiltak Kortsiktige tiltak: Legge til rette for kostnadseffektiv tømmertransport fra skog til industri/marked: - Skogsveier - Kommunale veier - Fylkeskommunale veier - Riksveger - Jernbaneterminaler - Havn Langsiktige tiltak: - Skogskjøtsel - fremtidsskog - Bærekraftig skogforvaltning

7 Jordvernutfordringer Regjeringserklæringen: Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. LMD s styringssignal til Fylkesmennene for 2014: Bidratt til nedgang i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Naturviterne overleverer 8000 jordvern-underskrifter til Listhaug (Nationen )

8 Bærekraftig landbruk Satsingen på Økologiske Foregangsfylker videreføres i fire år Buskerud er Nasjonalt foregangsfylke på jord og jordkultur (Levende matjord). Økende bekymring for jordas tilstand og mangel på organisk liv i landbruksmiljøene. Fylkesmannen samarbeider med Lindum, Vital Analyse, Bioforsk Økologisk, praktikere mv. Feltforsøk og utprøvinger - tiltak for å tilføre jorda mer organisk materiale Grønnsakjord i Lier Alene Tesfamichael på Lindum - meitemarkforsøk Lindum jord og kompostprodukter

9 Lokalmat er inn Regjeringserklæringen: Satse på alternativ næringsutvikling for å sikre landbruk i hele landet I 2013 ble det omsatt lokalmat i dagligvarebutikkene for mer enn 3 mrd.kr. Lokalmat vesentlig høyere veksttakt enn totalmarkedet de siste 4 årene. Omsetningsvekst i 2013 var 8,4 % ekskl. Bondens Marked og Mathallen. Bondens marked i 2012: Mer enn 30 mill.kr. betydelig vekst 4 aktive matnettverk i Buskerud: Hallingkost, Eventyrsmak, Mat fra Numedal og Ringeriksmat. Konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam skal bytte ut burgeren og frossen mat med kortreist lokalmat. Biffsnadder ut lokalmat inn Hurtigruta kaster biffsnadderen og hamburgeren over bord, til fordel for norsk lokalmat.

10 Regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom Høringsforslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Foreslås at ikke lenger vil være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i konsesjonsvurderingen. Høringsfrist 1.februar Brev fra LMD til kommunene Praktisering av priskontrollen. Landbrukslovgivningen

11 Jordbruksstøtten Regjeringserklæringen: Avtaleinstitutt et (jordbruksavtalen) opprettholdes Forenkle støttestrukturen Heltidsbønder prioriteres Tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser oppheves i størst mulig grad

12 Fjellandbruk i Buskerud Landbruks- og matmeldinga: Fjellandbruket trenger spesiell satsing 2 mill.kr. fra LMD i 2014 til fjellandbruk i Telemark og Buskerud 8 kommuner i Buskerud og 6 kommuner i Telemark Gjennomført felles idedugnad i november 2013 Tormodset, Votndalsåsen, Ål, 950 moh. Satsingsområder: Ungdom som vil satse, Beitebruk inn- og utmark, Kunnskap og miljø, Samarbeid Eget styre med representanter fra næring, kommuner og Fylkesmann Bjøberg, 1080moh, langs Rv. 52 Hemsedalsfjellet

13 Humørbonden Geir Styve: «Bli oppmuntringsagent!» Det er mange gode lokale initiativ i Buskeruds kommuner for å styrke landbruket. Stå på!

14 Synliggjøre landbrukets verdier Snakke opp landbruket, bygge omdøme Landbrukets verdiskaping i Buskerud Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Rapport fra NILF i samarbeid med Østlandsforskning.

15 Alle var helter da hus og hoteller sto i brann skrev Kato Nykvist. Kronikk nationen.no, Lærdommen fra Lærdal...Fortellingen om traktorene som dundret nedover dalen er sterk og rørende... En bonde kan alt. Det er nettopp slike folk man trenger i en kaotisk og krevende situasjon.

16 Lykke til i arbeidet!

17 Verdiskaping fra jordbruk og tilleggsnæringer i Buskerud Presentasjon Heidi Knutsen* og Eva Øvren, NILF Foto: Nils Mandal

18 Dagsorden NILF Innledning og definisjoner Verdiskaping og sysselsetting i jordbruk Verdiskaping og sysselsetting i gårdsbaserte tilleggsnæringer (TN) Kommunesider Fjellandbruk

19 Datakilder: jordbruk og tilleggsnæring SLF: opplysninger om antall dyr og arealer i 2011 SSB: Frekvens for tilleggsnæringer (2009/2010) NILF, driftsgranskingene: økonomiske data for de fleste produksjonene for 2011, inkl. tilleggsnæringer Kalkyler er brukt for produksjoner som er dårlig representert i driftsgranskingene, ev. i kombinasjon med driftsgranskingsdata og opplysninger fra fylkesmannen

20 Regioninndeling, «Øvre Buskerud» og «Nedre Buskerud» Nedre Buskerud 2 Øvre Buskerud Mangler data

21 Jordbruksareal i drift, 1000 dekar, Buskerud, Mangler data Areal, 1000 dekar 513 tusen dekar i 2011 Gjennomsnittsareal per bruk er 218 dekar søkere i 2011

22 Nedgang i antall søkere, men liten endring i antall eiendommer Mangler data Nedgang i antall bruk, % landbrukseiendommer med boligbygning med fast bosetning bosatt på landbrukseiendom i av 10 i Buskerud bor på gård Kilde: SSB

23 Verdiskaping som bruttoprodukt, beregning Buskerud, 2011 sum inntekter + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivninger + kostnader til leid hjelp + kostnader til jordleie = BRUTTOPRODUKT - avskrivninger = nettoprodukt mill. kr

24 Bruttoprodukt, produksjoner

25 Bruttoprodukt per kommune Lier Ringerike Øvre Eiker Hole Ål Modum Kongsberg Hemsedal Gol Sigdal Hol Nore og Uvdal Nes Røyken Nedre Eiker Drammen Krødsherad Hurum Rollag Flesberg Flå 45,0 43,0 42,9 32,3 30,8 29,7 25,5 20,2 18,9 16,7 16,2 14,2 13,3 12,8 11,2 9,9 3,6 3,2 60,4 59,9 Øvre Buskerud Nedre Buskerud 145,6 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 Verdiskaping fra jordbruket, bruttoprodukt, mill. kr

26 Kart: Verdiskaping i jordbruket i Buskerud 2011, bruttoprodukt, mill. kr Mill. Mangler kr data

27 Lier Nedre Eiker Hole Markedsinntekter og tilskudd, kommuner Nedre Øvre Røyken Øvre Eiker Drammen Ringerike Hurum Kongsberg Modum Krødsherad Sigdal Flesberg Rollag Hemsedal Gol Flå Nes Ål Nore og Uvdal Hol 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Markedsinntekter Tilskudd

28 Melkeproduksjon geit Markedsinntekter og tilskudd, produksjoner Sau Kjøttproduksjon ammeku Melk og storfekjøtt Korn Birøkt Frukt og bær Egg Svin Potet Fjørfekjøtt Grønsaker Veksthus og planteskole Pelsdyr 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Markedsinntekter Tilskudd

29 Verdiskaping fra hagebruksproduksjoner, 2011, mill. kr Mill. Mangler kr data Lier Hole Øvre Eiker Røyken Krødsherad Nedre Eiker Drammen Ringerike Modum Hurum Kongsberg Bruttoprodukt, hagebruksproduksjon, mill. kr Frukt og bær Grønsaker Veksthus og planteskole

30 Verdiskaping fra grovfôrbasert husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Bruttoprodukt, mill. kr Ål Hemsedal Gol Modum Lier Hol Nore og Uvdal Kongsberg Øvre Eiker Ringerike Nes Sigdal Rollag Drammen Hurum Krødsherad Hole Flå Røyken Flesberg Nedre Eiker 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Melk, storfe Melk, geit Kjøttproduksjon ammeku Sau

31 Verdiskaping fra kraftfôrbasert husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Bruttoprodukt, mill. kr Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Øvre Eiker Sigdal Hole Røyken Modum Lier Gol Hurum Rollag Drammen Krødsherad Nes 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Svin Egg Fjørfe

32 Sysselsetting i primærjordbruket, 2011, årsverk à timer Årsverk Mangler à data 1845 timer Lier Ål Ringerike Øvre Eiker Modum Gol Kongsberg Hole Hemsedal Hol Sigdal Nore og Uvdal Nes Krødsherad Røyken Hurum Rollag Drammen Nedre Eiker Flå Flesberg Øvre Buskerud Nedre Buskerud Sysselsetting i primærjordbruket, årsverk à timer

33 Sysselsetting, ulike produksjoner, årsverk à 1845 timer, Buskerud, 2011 Hagebruk, inkl. veksthus og planteskole 23 % Sysselsetting, produksjoner Pelsdyr og birøkt 1 % Melkeprod., storfe og geit 24 % Korn og potet 14 % Sauehold 24 % Kjøttprod., ammekyr 10 % Egg og fjørfekjøtt 2 % Svinehold 2 %

34 Verdiskaping som bruttoprodukt per årsverk, produksjoner, Buskerud, 2011, kr Egg og fjørfekjøtt Svinehold Hagebruk, inkl. veksthus og planteskole Korn og potet Pelsdyr og birøkt Melkeprod., storfe og geit Kjøttprod., ammekyr Sauehold Bruttoprodukt pe årsverk, kr

35 Nedre Eiker 528 Hole 457 Verdiskaping som bruttoprodukt per årsverk i jordbruket, 2011, kr Lier Røyken Drammen Øvre Eiker Ringerike Hemsedal Hurum Kongsberg Modum Flesberg Krødsherad Gol Sigdal Rollag Ål Nes Flå Hol Nore og Uvdal Øvre Buskerud Nedre Buskerud Bruttoprodukt per årsverk, kr

36 Tilleggsnæring (TN) Definisjon: Næringsvirksomhet drevet i tillegg til jord- og skogbruk der en nytter gardens ressurser (areal, bygninger eller maskiner) Tilleggsnæringer=Bygdenæringer med små modifikasjoner Usikre tall det finnes ikke registre som kan gi grunnlag for å vurdere størrelse på tilleggsnæring mer usikkert jo lavere nivå Bruk som ikke lenger driver tradisjonelt jordbruk er ikke med

37 Andel av bruk som har TN, Bruk Mangler med data TN, % Kilde: SSB, landbrukstellinga 2009/2010

38 Frekvens TN (SSB), landbrukstellinga 2009/2010 Frekvens, eks jordleie til jordbruk og pelsdyr Frekvens, SSB Leiekjøring 871 Tjenesteyting 75 Videreforedling 92 Turisme 284 Ved 394 Juletre og pyntegrønt 45 Utmark Utleie 404 Fornybar energi 31 Annet 115 Sum bruk som har tilleggsnæring Mange har mer enn en tilleggsnæring Kilde SSB (2013)

39 Bruttoprodukt, TN, Mill. Mangler kr data Ringerike Ål Øvre Eiker Hol Kongsberg Modum Nore og Uvdal Hemsedal Sigdal Gol Lier Nes Krødsherad Flesberg Hurum Rollag Hole Røyken Flå Nedre Eiker Drammen 5,9 5,0 4,6 4,3 4,2 3,1 2,5 2,5 2,1 13,6 11,9 11,9 11,7 11,2 10,7 10,3 9,2 8,7 8,4 17,1 19,6 Øvre Buskerud Nedre Buskerud - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Bruttoprodukt fra tilleggsnæring, mill. kr

40 Årsverk i TN Årsverk, Mangler 1845 data timer Ål Hemsedal Ringerike Øvre Eiker Hol Modum Gol Nes Kongsberg Nore og Uvdal Sigdal Lier Krødsherad Hurum Flesberg Hole Rollag Røyken Flå Drammen Nedre Eiker 9,3 8,1 7,7 6,9 5,9 4,3 3,4 3,1 2,8 14,2 14,0 16,5 16,0 15,8 15,6 17,8 17,4 17,0 23,0 22,5 25,9 Øvre Buskerud Nedre Buskerud - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Sysselsetting tilleggsnæring, årsverk à 1845 timer

41 TN, driftsgreiner, 2011 Verdiskaping Sysselsetting Utmark 77,3 Turisme 84,6 Leiekjøring 36,2 Leiekjøring 79,8 Utleie 17,6 Videreforedling 30,2 Turisme 15,5 Ved 22,2 Videreforedling 10,8 Tjenesteyting 20,9 Ved 6,7 Juletre og pyntegrønt 13,3 Juletre og pyntegrønt 5,5 Utleie 6,3 Tjenesteyting 5,3 Annet 5,1 Annet 2,3 Utmark 4,5 Fornybar energi 1,1 Fornybar energi 0,1-20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Bruttoprodukt fra tilleggsnæring, mill. kr - 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Sysselsetting, tilleggsnæring, årsverk à 1845 timer

42 Kommunesider Inneholder opplysninger om hver kommune, både generelle opplysninger og resultater fra verdiskapingsberegningene.

43 0619 Ål

44

45 Fjell-landbruk i Buskerud Klar definisjon? Det er ofte nevnt som noe det skal satses på eller tas vare på, uten at det tydelig framgår hva man faktisk snakker om.

46 Fjellkommune/tilliggende fjellkommune = Øvre Buskerud? Det er godt samsvar mellom det som er definert som fjellkommuner eller tilliggende fjellkommuner, og det oppdragsgiver har definert som Øvre Buskerud. Eneste forskjell er Ringerike (Nedre Buskerud)

47 Jordbruket i Øvre Buskerud BP 214 mill. kr, 33 % av BP i Buskerud 87 % av bruttoproduktet fra grovfôrbasert husdyrhold Pelsdyr og birøkt; 1,2 Kraftfôrbasert husdyrhold; 5,17 Ammeku; 16,46 Sau; 58,13 Korn og potet; 15,03 Hagebruk; 7,13 Melk (ku og geit); 110,9 Ål har høyest BP av kommunene i «Øvre» med 43 mill. kr, men bare på 4. plass i fylket 814 årsverk i jordbruket, tilsvarer 42 % av total sysselsetting i primærjordbruket i Buskerud

48 Tilleggsnæringer i «Øvre Buskerud» Tilleggsnæringene står sterkt, BP fra TN 96 mill. kroner, 54 % av total BP for fylket 48 % av BP fra utmark (38 % i nedre) og 14 % fra turisme (3 % i nedre) Foto: Fylkesmannen i Buskerud

49 Utfordringer i fjellområdene Legge til rette for å opprettholde husdyrholdet Godkjent vann Avløserordning Samarbeid om tilsyn på utmarksbeiter for å minske rovdyrtap Unngå konflikt mellom husdyrbrukere og frifluftsinteresser Støtte til verneverdige bygninger Opprettholde og videreutvikle tilbudet i videregående skoler med fokus på grønn utdanning og entreprenørskap

50 Rapporten og kommunesidene kan lastes ned her: /verdiskaping_i_landbruket_og_landbruks basert_virksomhet_i_buskerud

51 Takk for oppmerksomheten! Foto: Ane Lyng

52 Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud Samarbeidsprosjekt mellom NILF og ØF, NILF prosjektledelse Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune er oppdragsgivere Arbeidsdeling mellom NILF og ØF: NILF: jordbruk og tilleggsnæringer ØF: skogbruk, landbruksbasert virksomhet og ringvirkninger

53 Verdiskaping som bruttoprodukt Definisjon bruttoprodukt sum inntekter + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivninger + kostnader til leid hjelp + kostnader til jordleie = BRUTTOPRODUKT - avskrivninger = nettoprodukt Bruttoprodukt skal dekke Arbeidsinnsats Kapitalslit (avskrivninger) Forrentning av investert kapital

54 Antall søkere SLF, Buskerud, 2011 Totalt søkere Antall bruk

55 Antall kyr Mangler data Antall kyr, kyr i 2011

56 Antall sauer Mangler data Antall sauer, sauer i 2011

57 Antall ammekyr Antall Mangler ammekyr, data ammekyr i 2011

58 Prosentvis nedgang i antall bruk, Mangler data Nedgang i antall bruk, %

59 Produksjonsinntekter Lier Øvre Eiker Ringerike Hole Modum Ål Kongsberg Sigdal Gol Hemsedal Hol Nore og Uvdal Røyken Nedre Eiker Nes Drammen Hurum Krødsherad Rollag Flesberg Flå Produksjonsinntekter, mill. kr Markedsinntekter Tilskudd

60 Verdiskaping fra korn- og potetproduksjon, 2011, mill. kr Mill. Mangler kr data Ringerike Øvre Eiker Modum Kongsberg Hole Sigdal Lier Røyken Hurum Nedre Eiker Krødsherad Drammen Flesberg Rollag Flå Bruttoprodukt, korn- og potetproduksjon, mill. kr Korn (nedre) Potet (nedre) Korn (øvre) Potet (øvre)

61 Kart: Verdiskaping fra melkeproduksjon, 2011, bruttoprodukt, mill. kr Mill. Mangler kr data

62 Kart: Verdiskaping fra sauehold, 2011, bruttoprodukt, mill. kr Mill. Mangler kr data

63 Kart: Verdiskaping fra kjøttproduksjon med ammeku, 2011, bruttoprodukt, mill. kr Mangler data Mill. kr

64 Kart: Verdiskaping fra produksjon kraftfôrbasert husdyrhold, bruttoprodukt, 2011, mill. kr Mangler data Mill. kr

65 Kart: Verdiskaping fra hagebruksproduksjoner, 2011, mill. kr Mill. Mangler kr data

66 Kart: Verdiskaping fra korn- og potetproduksjon, 2011, mill. kr Mill. Mangler kr data

67 Kart: Sysselsetting i primærjordbruket, 2011, årsverk à timer Årsverk Mangler à data 1845 timer

68 Sysselsetting, ulike produksjoner, årsverk à 1845 timer, Buskerud, 2011 Sau Melk, storfe Korn Frukt og bær Kjøttproduksjon ammeku Grønnsaker Veksthus og planteskole Svin Melk, geit Egg Potet Birøkt Fjørfekjøtt Pelsdyr Sysselsetting i ulike produksjoner, årsverk à timer

69 Bruttoprodukt, TN, Mill. Mangler kr data Sum BP i TN: 178 mill. kr

70 Årsverk i TN Årsverk, Mangler 1845 data timer Sum årsverk TN: 267

71 Produksjoner, jordbruket Enheter per bruk i modell, antall dyr, areal m.m. Dekar korn per bruk i modell Antall bruk i modell en Gj. per søker (SLF) Melk (andre bygder) < 20 15, ,1 Melk (flatbygder) 20 23, ,8 Melk, samdrift 41, ,1 Sum melk Melkeproduksjon geit Kjøttproduksjon ammekyr Sau liten < Sau stor Sum sau ) Svin, purker Egg Fjørfekjøtt ) Frukt Bær Korn liten < Korn stor Sum korn Grønsaker Potet Planteskole Birøkt SUM ) 1) Sum sau inkl. utegående sau, melkesau og ammegeit 2) Slaktekylling, and og kalkun, se omregning under omtale av fjøfekjøtt Sum enheter (SLF), antall dyr, areal m.m. Antall søkere (SLF) 3) Sum søkere er lavere enn summen av antall søker for hver produksjon, mange søker for flere produksjoner

72 Kostnader i jordbruket Kostnader, mill. kr Jordleie Leid hjelp Avskrivninger Varer og tjenester 200 -

73 Kart: Husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Grovfôrbasert Kraftfôrbasert

74 Husdyrhold, bruttoprodukt, mill. kr Grovfôrbasert Kraftfôrbasert Bruttoprodukt, mill. kr Ål Hemsedal Gol Modum Lier Hol Nore og Uvdal Kongsberg Øvre Eiker Ringerike Nes Sigdal Rollag Drammen Hurum Krødsherad Hole Flå Røyken Flesberg Nedre Eiker Bruttoprodukt, mill. kr Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Øvre Eiker Sigdal Hole Røyken Modum Lier Gol Hurum Rollag Drammen Krødsherad Nes 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Svin Egg Fjørfe 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Melk, storfe Melk, geit Kjøttproduksjon ammeku Sau NB! Ulik skala på figurene

75 Verdiskaping fra melkeproduksjon, 2011, bruttoprodukt, mill. kr Hemsedal Gol Ål 21,0 23,1 25,5 Mill. Mangler kr data Modum 10,9 Kongsberg 10,7 Øvre Eiker 9,9 Lier 9,2 Nore og Uvdal 7,8 Hol 7,8 Sigdal 7,2 Nes 6,6 Drammen 4,1 Rollag 3,7 Ringerike 3,4 Nedre Eiker Hole Krødsherad 1,0 0,9 0,5 Øvre Buskerud Nedre Buskerud - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Bruttopodukt, melkeproduksjon, mill. kr

76 Verdiskaping fra sauehold, 2011, bruttoprodukt, mill. kr Mill. Mangler kr data Ål Hol Nes Nore og Uvdal Lier Modum Gol Ringerike Øvre Eiker Sigdal Hemsedal Rollag Kongsberg Flå Hurum Krødsherad Flesberg Røyken Hole Drammen Nedre Eiker 4,5 4,4 4,3 3,8 2,9 2,9 2,4 2,3 1,9 1,5 1,1 0,7 0,4 0,2 0,2 0,1 6,4 9,7 8,9 8,5 Øvre Buskerud Nedre Buskerud 14,7 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 Bruttoprodukt, sauehold, mill. kr

77 Verdiskaping fra kjøttproduksjon med ammeku, 2011, bruttoprodukt, mill. kr Ringerike 9,2 Modum 8,3 Lier 5, Mangler data Mill. kr Sigdal Kongsberg Øvre Eiker Nore og Uvdal Rollag 1,9 2,5 3,5 4,4 4,8 Ål 1,8 Hole 1,3 Røyken 1,3 Drammen 1,1 Hurum 1,1 Hemsedal 1,0 Gol 0,9 Krødsherad 0,9 Flesberg 0,8 Hol Nes Flå 0,7 0,6 0,4 Øvre Buskerud Nedre Buskerud 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Bruttoprodukt, kjøttproduksjon m/ammekyr, mill. kr

78 Fjell-kommuner og tilliggende kommuner Fjellområder og fjellkommuner I Sør-Norge er fjellområder definert som arealer som ligger minst 700 meter over havet (600 m.o.h. i Nord-Trøndelag). Som fjellkommune regnes kommuner der minst 50 % av arealet kan defineres som fjellområde. I Sør-Norge er 77 kommuner karakterisert som fjellkommuner. I Buskerud gjelder dette Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal. Tilliggende fjellkommuner Noen kommuner som grenser til fjellkommuner og har fjellområder innenfor egne grenser, er etter drøfting av andel fritidsbebyggelse og plassering av andre funksjoner, definert som tilliggende fjellkommuner. For Sør-Norge er dette 36 kommuner, hvorav fire ligger i Buskerud. Disse er Ringerike, Sigdal, Krødsherad og Flesberg.

79 0619 Ål

80 0623 Modum

81 0623 Modum

82

83

84 Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud Drammen 5.februar 2014 Merethe Lerfald

85 Figur 3.6 Avvirkning i 1000m Buskerud, Telemark og Landet Kilde: Statistikkbanken SSB Hele landet Buskerud Telemark

86 Figur 3.7 Avvirkning m 3. Fylker Kilde: Statistikkbanken SSB Hedmark Oppland Buskerud Akershus Telemark Østfold Nord-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Møre og Romsdal Nordland Rogaland Sogn of Fjordane Oslo Troms Finnmark % av samlet avvirkning i landet

87 Figur 3.8 Avvirkning og m 3. Kommuner i Buskerud. Sortert avtakende etter avvirkning Kilde: Statistikkbanken SSB Ringerike Modum Sigdal Kongsberg Flesberg Krødsherad Øvre Eiker Lier Nes (Busk.) Gol Ål Flå Nore og Uvdal Rollag Hole Hurum Røyken Hemsedal Hol Drammen Nedre Eiker Ringerike: 21 % av avvirkningen i Buskerud 2011 Nedre Buskerud: 55 % i 2011 Øvre Buskerud: 45 % i

88 Figur 5.1 Sysselsetting i skogbruket etter arbeidssted rangert etter avtakende sysselsetting Fylker og Kilde: Panda Hedmark Oppland 607 Buskerud 606 Akershus 513 Telemark 404 Nord-Trøndelag 368 Aust-Agder 271 Østfold 271 Vestfold Sør-Trøndelag Vest-Agder Nordland Hordaland Møre og Romsdal Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Troms Finnmark Hedmark: sysselsatte i skogbruket utgjør 1,3 % av fylkets sysselsetting. Buskerud: 0,5 % Telemark: 0,5 % Utgjør marginal andel av fylkenes samlede sysselsetting 2002

89 Figur 5.2 Arbeidsinnsats i skogbruket fra skogeier, ektefelle, driftsleder, deltaker i samdrift, familie, øvrige personer. Fylker og Kilde: Landbrukstellingene i 1999 og Oppland 140 Nord-Trøndelag 133 Hedmark 120 Buskerud 104 Hordaland 100 Østfold 95 Sør-Trøndelag 95 Rogaland 90 Sogn og Fjordane Akershus Møre og Romsdal Vestfold Telemark Nordland Vest-Agder Aust-Agder Troms Buskerud: Sysselsettingen redusert med 14 % Arbeidsinnsats skogeier og dens familie redusert med 63 % Finnmark 2 Oslo 0

90 Tabell 5.1. Bruttoproduktet/verdiskapingen i skogbruket Landet, Buskerud og Telemark. Kilde: Egne beregninger på grunnlag av bl.a. SSB 2011 i 1000 kr Landet Buskerud -av landet Telemark -av landet Tømmer for salg ,2 % ,7 % Tømmer til eget bruk ,9 % ,5 % Ved til salg og eget bruk ,1 % ,5 % Energiflis ,8 % 409 1,4 % Juletrær og pyntegrønt ,5 % ,4 % Jakt ,6 % ,7 % Nettotilvekst ,2 % ,4 % Skogprodukter i alt ,7 % ,6 % Produksjon av tjenester for skogbruket ,2 % ,7 % Verdien av eget arbeid ved skogkultur og ved bygging av skogsveier ,2 % ,7 % Sum inntekter ,5 % ,9 % Produktinnsats ,2 % ,7 % Bruttoproduktet i skogbruket ,2 % ,5 %

91 Tabell 5.2 Bruttoproduktet/verdiskapingen i skogbruket Buskerud, Nedre og Øvre Buskerud Kilde: Egne beregninger på grunnlag av bl.a. SSB 2011 i 1000 kr Buskerud Øvre Buskerud -av Buskerud Nedre Buskerud -av Buskerud Tømmer for salg ,2 % ,8 % Tømmer til eget bruk ,5 % ,5 % Ved til salg og eget bruk ,0 % ,0 % Energiflis ,9 % ,1 % Juletrær og pyntegrønt ,7 % ,3 % Jakt ,1 % ,9 % Nettotilvekst ,5 % ,5 % Skogprodukter i alt ,0 % ,0 % Produksjon av tjenester for skogbruket ,2 % ,8 % Verdien av eget arbeid ved skogkultur og ved bygging av skogsveier ,2 % ,8 % Sum inntekter ,3 % ,7 % Produktinnsats ,2 % ,8 % Bruttoproduktet i skogbruket ,2 % ,8 %

92 Figur 5.7. Bruttoprodukt/verdiskaping i skogbruket Kommuner i Buskerud. Rangert etter avtakende bruttoverdi kr Kilde: Egne beregninger på grunnlag av bl.a. SSB Ringerike Kongsberg Modum Sigdal Øvre Eiker Flesberg Nore og Uvdal Krødsherad Lier Nes (Busk.) Flå Gol Ål Hurum Rollag Hole Røyken Nedre Eiker Drammen Hol Hemsedal Bruttoprodukt i skogbruket i Nedre Buskerud Bruttoprodukt i skogbruket i Øvre Buskerud

93 Figur 5.7. Kart: Bruttoprodukt/verdiskaping i skogbruket. 2011, mill. kr Mangler data

94 Figur 9.1 Verdiskaping i primærnæring i Buskerud, jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring Prosentfordeling Tilleggsnæring 14 % Skogbruk 35 % Jordbruk 51 %

95 Figur 9.2 Verdiskaping målt som bruttoprodukt primærnæring, jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring kroner Ringerike Lier Øvre Eiker Modum Kongsberg Ål Sigdal Hole Nore og Uvdal Gol Hemsedal Krødsherad Nes Hol Flesberg Hurum Røyken Rollag Nedre Eiker Drammen Flå Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring

96 Figur 9.3 Kart: Verdiskaping for primærnæring (mill.kr), fra jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring. Kommuner Mill. Mangler kr data

97 Figur 9.4 Jordbruk, skogbruk og tilleggsnærings relative betydning for samlet verdiskaping innenfor primærnæring. Øvre og Nedre Buskerud % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Øvre Buskerud Nedre Buskerud Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring

98 Figur 7.1 Antall sysselsatte innen næringsmiddelindustrien i 2011 (per 4. kv.). Fylkesfordelt Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. Oslo Rogaland Østfold Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold Hedmark Akershus Oppland Møre og Romsdal Buskerud Sogn og Fjordane Troms Vest-Agder Nord-Trøndelag Nordland Telemark Aust-Agder Finnmark

99 Figur 7.5 Lokaliseringskvotienter for og næringsmiddelindustrien i 2011 Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

100 Tabell 7.1 Oversikt næringsmiddelindustri og engroshandel i Buskerud med et avhengighetsforhold til råstoff fra Buskerud Kilde: Næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB. Næring Ansatte Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfe Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av meierivarer Produksjon av kornvarer Produksjon av øvrige næringsmidler med et avhengighetsforhold Produksjon av fôrvarer 19 Sum sysselsatte i næringsmiddelindustri Engroshandel med frukt og grønnsaker 89 Sum sysselsatte med avhengighetsforhold til jordbruket i Buskerud Produksjon av bakervarer 512 Annen jordbruksbasert 99 Totalt jordbruksbasert 1 264

101 Tabell 7.4 Antall sysselsatte i virksomheter som antas avhengig av lokalt råstoff fra skogbruk og skogbruksindustri i Buskerud Kilde: Næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB og RavnInfo Ansatte Trelast og trevare 608 Treforedling 960 Bioenergi 21 Sum 1 589

102 Figur 7.11 Verdiskaping målt som bruttoprodukt landbruksbasert industri fordelt mellom jordbruksbasert- og skogbruksbasert industri. Kommuner Kilde: Egne beregninger basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap og næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB Ringerike Hurum Lier Drammen Øvre Eiker Gol Nedre Eiker Ål Sigdal Flesberg Modum Hemsedal Kongsberg Nes Hol Nore og Uvdal Røyken Krødsherad Hole Bruttoprodukt jordbruksbasert industri (1000 kr) Bruttoprodukt skogbruksbasert industri (1000 kr)

103 Figur 7.12 Verdiskaping målt som bruttoprodukt landbruksbasert industri. Kommuner Kilde: Egne beregninger basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap og næringsfordelt sysselsettingsstatistikk SSB Mill.kr. Mangler data

104 Tabell 8.3 Direkte og indirekte virkninger av landbruket i Buskerud Kilde: Egne beregninger i Panda Samlede virkninger Indirekte virkninger fordelt på næring Primærledd Foredl.-ind. Tilleggsnæring Forr.m.- tj.yting Offentlig Sum Samlede virkninger Direkte virkninger Indirekte virkninger Enkel multiplikator 1,38 1,29 1,71 1,38 1,51 1,52 Akkumulerte virkninger Akkumulert multiplikator 1,38 1,38 2,73 2,76 2,81 2,81 -primærnæring industri bygg/anlegg varehandel hotell og restaurant transport post og tele bank og forsikring forr.m. tj.yting private tjen kommunale tjen statlige tjen

105 Tabell 9.1 Samlet verdiskaping målt som bruttoprodukt for kommune (mill.kr), primærnæring (mill.kr)- jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, landbruksbasert industri (mill.kr) og samlet for primærnæring og landbruksbasert industri (mill.kr) Bruttoprodukt kommune (mill.kr) Brutto-produkt primærnæring (jord-, skog- og tilleggsnæring) (mill.kr) Andel av bruttoprodukt kommune Brutto-produkt landbruks-basert industri (mill.kr) Andel av bruttoprodukt kommune Brutto-produkt primær-næring og landbruksbasert industri (mill.kr) Andel av bruttoprodukt kommune Flesberg % 26 5 % % Hurum % % % Sigdal % 28 3 % % Hemsedal % 18 3 % 62 9 % Flå % 0 0 % 19 7 % Gol % 79 4 % % Krødsherad % 2 0 % 44 6 % Rollag % 0 0 % 25 6 % Ål % 31 2 % % Nore og Uvdal % 3 0 % 56 6 % Hole % 1 0 % 61 6 % Ringerike % % % Nes % 10 1 % 50 5 % Lier % % % Øvre Eiker % 96 2 % % Modum % 25 1 % % Hol % 4 0 % 41 3 % Nedre Eiker % 86 2 % % Røyken % 3 0 % 30 1 % Kongsberg % 18 0 % 98 1 % Drammen % % % Sum % % %

106 Tabell 9.2 Regioner i Buskerud - samlet verdiskaping målt som bruttoprodukt for kommune (mill.kr), primærnæring (mill.kr)- jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, landbruksbasert industri (mill.kr) og samlet for primærnæring og landbruksbasert industri (mill.kr). Bruttoprodukt Bruttoproduknæring primær- Andel av Brutto-produkt Andel Brutto-produkt av primær-næring Andel av (jord- brutto- landbruks- brutto- og landbruks- brutto- kommune og skogbruk) produkt basert industri produkt basert industri produkt (mill.kr) (mill.kr) kommune (mill.kr) kommune (mill.kr) kommune Nedre Buskerud % % % Øvre Buskerud % % % Sum % % %

107 Figur 9.5 Verdiskaping målt som bruttoprodukt primærnæring og landbruksbasert industri. Kommuner Sortert etter avtakende bruttoprodukt Ringerike Lier Øvre Eiker Hurum Drammen Gol Modum Nedre Eiker Ål Kongsberg Sigdal Hemsedal Hole Flesberg Nore og Uvdal Nes Krødsherad Hol Røyken Rollag Flå Primærnæring Landbruksbasert industri

108 Figur 9.7 Kart: Verdiskaping fra primærnæring og landbruksbasert industri som andel av samlet verdiskaping (%). Kommuner Mangler data Mill. kr

109 Merethe Lerfald Epost: Tlf.:

110 Bærekraftig matproduksjon nasjonalt og internasjonalt Aksel Nærstad

111 Retten til mat er en menneskerett MEN ca mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca barn under fem år. 842 millioner sulter 1,5 milliarder mennesker får ikke nok kalorier til å leve et normalt liv Med dem som lider av alvorlig feilernæring blir tallet 2 milliarder mennesker Andelen av verdens befolkning som sulter har gått ned. ca 400 millioner lider av fedme.

112

113 Hvor bor de som sulter? Mer enn 250 millioner som sulter i India. Den grønne revolusjonen fjernet ikke sulten

114 Bonde: verdens viktigste yrke!

115 Folk flest er bønder... 2,6 milliarder mennesker er knyttet til landbruk, pastoralisme og fiske 40% av alle yrkesaktive er bønder 85% av alle gårder er på mindre enn 20 dekar, 95% er på mindre enn 50 dekar. The Development Fund

116 Landbruket er multifunksjonelt

117 Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten, gjenopprette biologisk mangfold, fruktbarheten i jorda og vannressurser, forbedre levekår og skape arbeid til milliarder av mennesker, produsere nok, god og næringsrik mat for 9 milliarder mennesker eller mer?

118 Landbruket ved et veikryss Business as usual is no longer an option. The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) Aksel Nærstad

119 Vi har bare én jord I 1961 brukte vi litt over halvparten av jordas biokapasitet I 2006 brukte vi 44% mer enn det som er tilgjengelig

120 The Development Fund

121 Skog og tørrland

122 Tap av biologisk mangfold

123 Beregnede endringer av produktiviteten i landbruket i 2080 pga klimaendringer Kilde: W. Cline, /kart Grid Arendal H. Ahlenius

124 Landbruk og klimagassutslipp Det industrielle matsystemet er ansvarlig for 44-57% av globale klimagassutslipp Bearbeiding, transport, pakking og utsalg 15-20% Avfall: 2-4% Avskoging og endring av bruken av jord relatert til landbruk: 15-18% Andre utslipp, ikke relatert til mat: 43-54% Landbruksproduksjon: 11-15%

125 Forskjellige anslag om reduserte avlinger Ris- og kornproduksjonen i tropiske strøk reduseres med 10 % for hver grad gjennomsnittstemperaturen øker. Afrikas matproduksjon kan gå ned med 20-40% fram til Verdens matproduksjon kan bli redusert med 25% innen 2050 (UNEP) Beregnet sannsynlig nedgang i matproduksjonen i 2080 pga klimaendringer: Verden: 15.9 % Latin Amerika: 24.3 % Asia: 19.3 % Afrika: 27.5 % Folk som lever i områder med som i høy grad er påvirket av problemer med vann: milliarder milliarder

126 Bærekraftig landbruk en del av klimaløsningen Bærekraftig landbruk kan redusere eller binde opp i jord % av dagens klimagassutslipp: Karbon tilsvarende prosent av de globale klimagassutslippene kan bindes i jorda ved å bringe organisk materiale tilbake i jorda, til nivået det var på for 50 år siden. 5 9 prosent av de globale klimagassutslippene kan fjernes ved å reversere konsentrasjonen av kjøttproduksjon og reintegrere planteproduksjon og husdyrhold prosent av klimagassutslippene kan fjernes ved å sette lokale markeder og ferskvarer tilbake i sentrum av matsystemene prosent av klimagassutslippene kan fjernes ved å stoppe avskoging og omgjøring av savanner m.m. til landbruksjord.

127 Agro-drivstoff I USA går 40% av maisen til drivstoff Det trengs et sted mellom 0,8 og 3,6 jordas landbruksarealer for å erstatte alt fossilt drivstoff som nå brukes for transport

128 Landran Hver kvadrat = hektar

129 Er det nok mat i verden? Mer mat tilgjengelig per person enn noen gang Verden kan i 2020 fø ca 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India men bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA Hvor mye kjøtt kan vi spise? Kommer bl.a. an på hvordan det produseres

130 Mye mat går tapt

131 Hvem produserer maten? Omtrent 70% produseres av småskala matprodusenter. Industrilandbruket: 30% Bylandbruk: % Fiske: 5-10 % Småskala landbruk 35-50% Jakt og sanking: 10-15%

132 Industriell matproduksjon Produserer mat til bare ca 30% av verdens befolkning Ansvarlig for stor del av klimaendringene Reduserer det biologiske mangfoldet Ødelegger fruktbarheten i jorda Overforbruk av vann Gir alvorlige helseproblemer Gambler med framtida (GMO) Fører til arbeidsløshet, fattigdom og emigrasjon til slum i byene Er gammeldags!

133 Kan storskala matproduksjon være bærekraftig? JA! Men det er vanskeligere og større utfordringer enn i småskala

134 Kjært barn har mange navn Økologisk Agroøkologisk Permakultur Bevaringslandbruk Biologisk dynamisk (biodynamisk) Bærekraftig landbruk

135 Eksisterende rikdom av kunnskap Bærekraftige og fleksible produksjonssystemer finnes. De er utviklet i løpet av årtusner, tilpasset lokale forhold. Mesteparten av denne kunnskepen er ignorert, ikke støttet, og til og med marginalisert. Moderne vitenskap som bygger på tradisjonell kunnskap, kombinert med den nyeste kunnskapen, teknikker og utstyr kan gi enorm økning i produktiviteten. Det er mange resultater å vise til. The Development Fund

136

137

138

139

140 Bærekraftig landbruk Studier i 57 land, 12 millioner gårder: 79% økning i avlingene med ressursbevarende metoder (Pretty et al.) 116 % gjennomsnittelig økning i Afrika med ressursbevarende metoder (UNEP- UNCTAD) Helhetlig for økologiske avlinger: 132% mer enn dagens produksjonsnivå (FAO) Tigray, Etopia: 3-5 ganger økning i avlingene med kompost (FAO) Agro-forestry i Øst-Afrika: 3-4 ganger økning i produksjonen The Development Fund

141 Prinsipper for agroøkologi Økt resirkulering av biomasse Sikre gunstige forhold i jorda for planter, Minimere tap av næringsstoffer i systemet Fremme biologisk mangfold i systemet, Fremme økt biologisk samhandling og synergier

142 Agroøkologi integrerer naturlige og sosiale prosesser, og forener politisk økologi, økologisk økonomi og etisk økologi - eksempler på kombinerte disipliner bruker en helhetlig tilnærming er ikke nøytral, den er selvreflekterende og gir opphav til en kritikk av konvensjonelle landbruket paradigme; anerkjenner og verdsetter lokale kunnskap og tradisjoner, skaper en dialog med lokale aktører via deltakende forskning som fører til en kontinuerlig utvikling av ny kunnskap; bygger på en langsiktig visjon som står i sterk kontrast til det kortsiktige og fragmenterte synet på konvensjonelt landbruk, og er en vitenskap som tar med seg en økologisk og sosial etikk til forskningen, og skaper produksjonssystemer som er miljøvennlige og sosialt rettferdige.

143 Stolper for solidarisk jordbrukspolitikk 1. Produksjonen må være bærekraftig vi har bare en jord! 2. Alle land må ha rett og plikt til å produsere basismatvarer til egen befolkning på en bærekraftig måte. 3. Ingen land / selskaper skal gjennom direkte eller indirekte eksportsubsidier kunne ødelegge mulighetene til andre land til å fø seg sjøl. 4. Landbruket bør stå i sentrum for politikken i alle land og i internasjonal bistand. 5. Matsuverenitet må være et grunnleggende prinsipp

144 Matsuverenitet må bli anerkjent og implementert Matsuverenitet innebærer retten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat. Matsuverenitet er retten for stater og folk til å definere sin egen bærekraftige politikk for mat og landbruk, til å beskytte og regulere nasjonal landbruks-produksjon og til å avgjøre graden av sjølforsyning. Ikke ødelegge markedene i andre land fjerne alle subsidier på eksport. Bønder rett til jord, vann, frø Forbrukeres rett til lokalprodusert og sunn mat. Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel

145 Handelspolitikk Hvert land må ha rett til å definere graden av sjølforsyning av mat, til å beskytte og støtte bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Alle former for subsidier på eksport fra rike land må forbys. Det må være mulig å målrette import og bestemme import i forhold til kvanta. Ingen tvungen import. Dreie importen over fra import fra EU til utviklingsland der de har varer å eksportere. WTO ut av landbruket

146 Hvorfor produsere mat i Norge? 1. Nødvendig å bruke alle ressurser for å fø verden i framtida solidaritet med de fattigste. 2. Lokalprodusert mat mindre klimaendringer. 3. Norsk landbruk er mer bærekraftig enn industrilandbruket i EU og USA. 4. Viktig å bevare det biologiske mangfoldet i landbruket. 5. Kriger, kriser og store miljøkatastrofer kan ramme import det kan bli matmangel i Norge. 6. Men landbruket i Norge står overfor store utfordringer!

147 Norsk landbruk ødelegger ikke for fattige i utviklingsland Norge - dumper ikke varer i utviklingsland - utkonkurrerer ikke varer fra utviklingsland på verdensmarkedet - har ingen toll på varer fra de 64 fattigste landene - har ingen toll 37 prosent av tollinjene, gjelder nesten alle tropiske produkter - MEN importen av fôr er ikke bærekraftig!

148 Soya fra Brasil 1000 lastebillass, 1000 km hver 4. uke fra Cerrado i Brasil Lektere og båt på Amazonas tonn soya hver 28. dag til Denofa i Fredriksstad Klimaendringer og tap av biologisk mangfold Vil vannet bli borte? Norsk kjøttproduksjon bør baseres på egne ressurser

149 Hva slags landbruk? Hvor mange bønder og hvor store gårder bør det være i Norge? Bærekraftig drift reduser bruken av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler legg om til moderne agro-økologisk landbrukk. Norge Utnyttelse av naturressursene Kjøttproduksjon basert på egne naturressurer utnytt grassarealene.

150 Felles interesser, problemer og utfordringer Det er store forskjeller mellom bønder i Norge og utviklingsland MEN også veldig mye felles Fattige bønder i utviklingsland tjener ikke på nedleggelse av norsk landbruk Vi dere bønder og organisasjoner som Utviklingsfondet, må vinne den politiske kampen i Norge Dere må vise at dere støtter fattige bønder i utviklingsland

151 Skaff deg mer kunnskap! Sulten i verden før og nå Hva slags landbruksproduksjon og politikk kan Produsere nok og sunn mat Sikre bærekraftig produksjon Bevare miljøet Utrydde fattigdom og sult Boka koster:????? 200 kroner om du kjøper den her 150 kr per stk ved kjøp av minst 5 eks 280 kroner i bokhandel

152 Vis solidaritet i praksis Utviklingsfondet støtter småbrukere i utviklingsland og arbeider for politiske endringer SPIRE Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon

153 Matsuverenitet en realisering av retten til mat for alle, at folk, lokalsamfunn og land har rett til å velge sin egen landbruks-, fiskeri-, forbruker- og handelspolitikk for mat, under forutsetning av at denne er økologisk bærekraftig, bidrar til sosial rettferdighet og ikke rammer andres muligheter til å gjøre det samme. Jordnær solidaritet! Aksel Nærstad

154 Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Kommunesamling, Fylkesmannen i Buskerud 5.Februar

155 1. Treindustrien 2. Konkurransesituasjon 3. Markedet 4. Råvaresituasjonen 5. Samarbeid 6. Myndighetsbestemte rammebetingelser 7. Lokale og regionale myndigheters rolle 8. SKOG 22 2

156 Treindustrien er primært en byggevareindustri 3

157 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig distriktsnæring med økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2011 var stående volum rundt 880 mill. m3 og en årlig tilvekst på om lag 25 mill. m3. Avvirkningen har ligget på pst. av tilveksten de siste årene. Ca. 70% av tømmerinntektene til skogeierne kommer fra sagtømmer. Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i (LMD)

158 Produktene Trelast, limtre, impregnert, bygningselementer, emballasje og halvfabrikata til annen treindustri. Råvarer til treforedling, spon- og fiberplater og energiprodusenter. Energi (varme) Bedriftene 90 bedrifter 90 prosent av norsk produksjon Lokalisert nær råvaren Ansatte Trelastindustrien: 5000 årsverk. Totalt i tremekanisk industri: årsverk Energi til produksjon: 72 % bioenergi 25 % vannkraft 3 % fossilt Omsetning Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i ( St.meld ) 6

159 Bringo Sag & Høvleri AS Hollekve Sag Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS

160 Hva går tømmeret til? 9

161 Varestrømmen i trelastindustrien Trelast 51 % ¾ byggtre ¼ halvfabrikata* Celluloseflis 26 % Spesialprodusert for papirproduksjon Sagflis 14% Til plateproduksjon Tørre biprodukter 4 % Til annen industri og energi Tørkesvinn mm. 5 % I alt 100% Sagtømmer * 20 prosent av trelasten eksporteres I tillegg kommer ½ mill. kubikkmeter bark. Barken nyttes til energiproduksjon (80 %) og jordforbedring/hage/spesialprodukter (20 %) 10

162 Næringen har ikke hatt vekst de siste 20 årene Utvikling i forhold til løpende priser 11

163 Skog- og trenæringens verdiskapingsutvikling er svak også når vi sammenligner med andre ressursbaserte næringer i Norge 12

164 Skogbasert industri er konkurranseutsatt Tre og skognæringen, en del av global industri Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsmarkedet Høyt norsk kostnadsnivå Norsk markedet er attraktivt Topografi Myndighetsbestemte rammebetingelser Mange og sterke særinteresser 13

165 Etter Tofte 1. Usikkerhet i hele verdikjeden knyttet til flis og massevirke 2. Økte transportkostnader 3. Skogeiere leverer til Tyskland og Sverige 4. Råvare eksport til Sverige er økende Vanskelig å få sagtømmer, prisen er høy sammenlignet med mulig pris på trelast Faste kostnader gjør at det allikevel er bedre å produsere 5. Import av ferdigvarer er sterkt økende 6. Underskudd i tremekanisk industri 14

166 MARKEDSSITUASJONEN Prispress Ulike konkurransevilkår Lønnskostnader Transport og samferdsel Skatt og avgifter Byråkrati? Energipriser Økt arbeidsinnvandring Eksport av råvarer Import av byggevarer HMS ofres Kvalitet ofres Miljø ofres 15

167 Skogeierne solgte i overkant av 9 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i kroner per kubikkmeter solgt tømmer Gjennomsnittsprisen var 7% lavere enn i 2012 Bruttoverdien av tømmeret solgt til industrien i 2013 utgjorde 2,8 milliarder kroner. Det innebærer en nedgang på 2% i forhold til kubikkmeter mer enn året før. Ikke siden midten av 1990-årene har det vært hogd like mye 16 tømmer i Norge.

168 Avvirkning av industrivirke for salg, etter treslag og fylke 2013 Gran Furu Lauv I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Kilde: Statistisk sentralbyrå 17

169 Eksport av tømmer Sagtømmer Massevirke Tømmer av bartrær, unnt sagt, mv og imp. Totalt m

170 Omsetningsleddet er i stor omstilling RÅVARESITUASJONEN Økt konkurranse Redusert drift ved anleggene Ustabil råvaretilgang Eksportmarkedet? Kortsiktighet utfordrer Usikkerhet utfordrer investeringsvilje Betydelig risiko i forhold til fremtidig verdiskaping 19

171 Skogtilstanden i Skandinavia De ressursmessige forutsetninger for skogindustriell virksomhet i Norge er gode. Kartet: Jo mørkere farge, desto mer hogstmoden skog. Vi avvirker mindre enn 40 prosent av tilveksten i skogen i Norge! 20

172 Utfordringer og muligheter 21

173 SAMARBEID I VERDIKJEDEN SAMFERDSEL SKATT OG AVGIFTER KAPITAL FORNYBARE RESSURSER 22

174 Felles innspill til regjeringsplattformen 23

175 SAMARBEID SKOGSDRIFT TØMMER RÅVARER LOGISTIKK RÅVARER PRODUKSJON LOGISTIKK FERDIGVARER MARKED FoU INNOVASJON RAMMEBETINGELSER SKOG 22 STRATEGI: KONKURANSEKRAFT TILTAK I FORHOLD TIL BEHOV 24

176 SAMMENSTILLING AV FORSLAG PÅGÅENDE PROSESS 25

177 SAMFERDSEL NTP: Bevilgninger til bygging og vedlikehold av vei og jernbane minst på nivå med NTP. Helhetlig og sammenhengende utbygging må vektlegges. Dilemmaer 24 meter - 60 tonn Kommuner og fylker må følge opp forskriftsendringen for tømmertransport, slik at kapasiteten i vegnettet utnyttes Modulvogntog permanent ordning 26

178 FORSKRIFTSENDRING Vi ber videre Vegdirektoratet oppjustere riksveglister for tømmertransport så snart aktuelle strekninger er ferdig vurdert. Vi ber også direktoratet følge opp arbeidet i forhold til å få vurdert fylkes/kommunalvegnettet for økt totalvekt. PRIORITERE DET SOM KAN LØSES ADMINISTRATIVT 27

179 TILTAK VEI TRANSPORT 1. Gjennomgang av fylkes -og kommunale veg lister - utnyttelsen av veinettets kapasitet 2. Flaskehalser for godstransport kan fjernes ved enkle tiltak som skilting og lysregulering 3. Kommuner og fylkeskommuner må snarest prioritere utbedringer av flaskehalser 4. Samarbeid mellom Skogeierforbundet, Treindustrien, Vegkontorene og lokale myndigheter 28

180 Gjennomsnittlig mengde per transport i Norge og Sverige NORGE SVERIGE TØMMER 33 m 3 44 m 3 TØMMER* 39,6 m 3 44 m 3 INDUSTRITRE 50 m 3 60 m 3 BYGG OG INTERIØRPRODUKTER 48 m 3 60m 3 TØRRFLIS 15 TONN 20 TONN CELLULOSE/SAGFLIS 30 TONN 38 TONN *Veistrekninger med total tillat vogntogvekt på 56 tonn for tømmerbiler 29

181 Buskerud, kommunale veger

182 Buskerud vs Hedmark, kommunale veger 38% 2% Hedmark, kommunale veger pr juli 2013 Andel av veglengde for 40 tonn eller lavere, % Andel av veglengde for 50 tonn % 61% Andel av veglengde for 56 tonn %

183 ØKONOMISK EFFEKT Hele landet 170,7 mill. Økonomiske gevinster ved økt vogntoglengde til 24 meter og 60 tonn totalvekt for tømmer Hedmark 33,2 mill. Oppland 20,6 mill. Akershus 19 mill. Buskerud 22 mill. Telemark 14 mill. Valdres: 11,9 mill. i merkostnader som følge av nedleggelse av Tofte og Follum Begna Bruk: 4,8 mill. i merkostnader som følge av nedleggelse av Tofte og 32 Follum

184 TILTAK KAI OG JERNBANE 1. Tømmerkai i tilknytning til jernbane (Drammen og Herre i Bamble) 2. Kapasitetsøkende tiltak på jernbane 3. Utbedre terminaler for omlasting fra bil til bane 4. Nye terminaler 5. Gradvis oppbygging av kai struktur langs norskekysten, for å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. 6. Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler 7. Forsere elektrifisering 8. Ta i bruk nedlagte jernbanespor som rene godsårer 33

185 E16 Skaret Hønefoss og Ringeriksbanen Samordning mellom vei og jernbane Tidligst mulig byggestart i perioden

186 Lønnskostnader

187 SKATT Eiendomsskatt må fjernes for bedrifter og industri. Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt. Lavere maksimalsats på verk og bruk for å trygge verdiskaping i distriktene. Praksis for taksering må være lik i alle kommuner Avskrivningsreglene må endres, og tilpasses teknisk levetid og behov for produktutvikling. Skattefunn opprettholdes som ordning for å ivareta løpende utvikling i industrien Endre og redusere formueskatt. Internasjonale energipriser må legges til grunn for vurdering av bio- og fjernvarmeprosjekter hvor det gis statlig støtte/garantier for differanser. 36

188 SKATT Skatt som virkemiddel for å fremme avvirkning : Fjerne gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer Innføre mulighet for fondsavsetning for enkeltpersonforetak for å utjevne forskjellen mot eierformer som landbruket generelt i dag er avskåret fra. Stimulere til økt bruk av jordskifteordningen for å oppnå en bedre teigstruktur. Skogfondordningen må sikres og behovet for å forsterke eksisterende ordning må utredes. 37

189 Samarbeid med lokale og regionale myndigheter 1. Rollemodell og innovatør 2. Samferdsel 3. Næringsutvikling gjennom å være en pådriver for innovasjon ved å benytte sin innkjøpsmakt 4. Klimaplaner fra ord til handling! 5. Regional planlegging 6. Planmyndighet 7. Samarbeidsarena 8. Sette dagsorden positivt 38

190 Innovasjon gjennom innkjøp Offentlige anskaffelser Benytt mulighetene Etterspør innovasjon = Næringsutvikling Pris versus kvalitet Krav til dokumentasjon knyttet til miljøegenskaper (EPD) Overvåke at sluttproduktet er i overenstemmelse med bestilling DIBK har ikke tilstrekkelig kapasitet til kontroll, det stiller ekstra krav til bestiller Gå utover minstekrav på miljøsiden Ved anbud, etterspør lærebedrifter og stille krav til bruk av lærlinger Seriøsitet Ensidig prisfokus fremmer useriøse aktører 39

191 Klimaplaner - fra ord til handlinger Fylker og kommuner skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Materialbruk i bygg er sentralt i forhold til klimautfordringene - fokus på fornybare løsninger. Verktøy til beregning av klimagassregnskap for ulike byggematerialer finnes tilgjengelig, må tas aktivt i bruk i kommunale klima og energiplanene. (Statsbygg) 40

192 TEK 15 muligheter? MÅLOPPNÅELSE KNYTTET TIL ENERGIKRAV VIL ØKE FOKUSET PÅ FORNYBARHET - MULIGHETER FOR SKOGNÆRINGEN 41

193 KOMPETANSE I MARKEDET SOM KAN BYGGE MED TRE 1. Sivilingeniører 2. Rådgivende ingeniører 3. Arkitekter 4. Fagarbeidere 5. Bygg handelen? 47

194 Fremtiden? KAPITALEN TREKKER TIL NÆRINGER MED KONKURRANSEDYKTIGE RAMMEBETINGELSER 48

195 SKOG22 51

196 MANDAT En helhetlig og samlende strategi Forskning Utvikling Innovasjon Kunnskapsbasert formidling Økt konkurranseevne 52

197 SKOG 22 UNIK MULIGHET 53

198 SKOG 22 strategigruppe 1. Olav Veum for Norges Skogeierforbund 2. Gaute Nøkleholm for NORSKOG 3. Merete Furuberg for Norges Bondelag/Norsk Bonde- og småbrukarlag 4. Monica Grindberg for Statskog SF 5. Hans-Christian Gabrielsen for Fellesforbundet/LO 6. Ragnhild Borchgrevink for NHO Mat og landbruk 7. Hege Holte Nielsen for Norsk Bioenergiforening 8. Heidi E. F. Kielland for Treindustrien 9. Tuva Barnholt for Treforedlingsindustriens Bransjeforening 10. Håvard Almås for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) 11. Marius Nygaard for Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo 12. Vincent Eijsink for Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås 13. Berit Time for SINTEF/NTNU 14. Arne Bardalen for Skog og Landskap 15. Karin Øyaas for Papirindustriens Forskningsinstitutt 16. Jon Gunnar Pedersen Finansanalytiker 54

199 1. KUNDEBEHOV- NYE BYGGESYSTEMER 2. INDUSTRIALISERING 55

200 SAMARBEID SKOG22 SAMFERDSEL SKATT OG AVGIFTER MARKED KOMPETANSE TEK KOMMUNENE FoU/Innovasjon INDUSTRIALISERING 59

201 -og alt henger sammen med alt! IKKE LA NORGE RÅTNE PÅ ROT! 60

202

203

204 - Det var visst ikke lett å drive bakeri, hva nå? - Anne Karins «SARA BERNARD» - Hanne Høne - Glad franskmann

205

206

207

208

209

210

211

212