Møteinnkalling Kulturutvalget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Kulturutvalget"

Transkript

1 Møteinnkalling Kulturutvalget Møtested: Fredrikstad stadion, Kinnarps Tidspunkt: kl. 17:00 Utvalgets medlemmer møter kl. 14:00, se vedlagte orienteringsbrev: 1. Litteratur festivalen Ord i Grenseland v/fredrik Ellefsen og Wiggo Andersen 2. Matfold v/ Bård G Karlsen 3. Kulturplan v/bjørn Heidenstrøm 4. Orientering om prosjekter v/bjørg Western Saksbehandlingen starter kl. 17:00. Eventuelle forfall meldes til Inger Anne Kilde Storli, telefon eller mobil , e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad, 30. mai 2011 Anita Vik leder

2 Kulturutvalgets møte Sakliste U.off. PS 22/11 Protokoll 16. april 2011 Kulturutvalget PS 23/11 Fordeling av tilskuddsmidler 2. halvår 2011 PS 24/11 Manifest mot mobbing i barnehager, fritidsklubber og skoler PS 25/11 Behandling av innkommen søknad knyttet til attraksjons- og næringsutvikling. PS 26/11 Statusrapport kommunens kunstsamling mai 2011 PS 27/11 PS 28/11 Orientering om prosjekter og tilskudd knyttet til kulturbasert næringsutvikling i annet halvår 2011 Årsrapport Seksjon for kultur PS 29/11 Tertialrapport per april 2011 PS 30/11 Tilskudd til vedlikehold av klubbeide idrettsanlegg 2011 PS 31/11 PS 32/11 PS 33/11 Søknad om tilskudd til = Fredrikstad dokumentar Nedre Glomma Turn,- forespørsel om ekstraordinær driftsstøtte. Kommunedelplan for kultur endelig utgave PS 34/11 Fordeling av tilskudd til kulturminner 2011 PS 35/11 Rehabilitering av bibliotekets aula PS 36/11 Møteplan kulturutvalget 2.halvår 2011

3 Saksnr.: 2011/2730 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 62651/2011 Klassering: 033 Saksbehandler: Inger Anne Kilde Storli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Protokoll 6. april 2011 kulturutvalget Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Protokoll 6. april 2011 tas til orientering. Fredrikstad, 20. mai 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Protokoll tas til orientering. Fredrikstad, 23. mars 2011 Sammendrag Protokoll fra møtet 6. april 2011 tas til orientering Vedlegg Møteprotokoll Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Møteprotokoll.

4 Saksnr.: 2010/25928 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 57710/2011 Klassering: 223 Saksbehandler: Inger Eilertsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Fordeling av tilskuddsmidler 2. halvår 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Tilskudd til søknader 2. halvår vedtas i tråd med rådmannens innstilling. 2. Østfold Musikkråd innvilges et tilskudd på kr til måling av akustikk i musikklokaler. Tilskuddet belastes konto til kulturutvalgets disposisjon, som dermed gjenstår med kr Fredrikstad, 23. mai Sammendrag Fredrikstad kommune mottar årlig søknader om tilskudds midler til ulike aktiviteter. For søknader om tilskudd til større prosjekter og aktiviteter er søknadsfristen årlig 1. november. I tilegg er det søknadsfrist for mindre prosjekter og aktiviteter 1. november for 1. halvår og 1. mai for 2. halvår. I denne saken legges søknader for 2. halvår med søknadsbeløp på over kr frem til politisk behandling. Midler til rådighet 2. halvår er på til sammen ca kr I tillegg gjenstår kr avsatt til kulturminnevern/maritime kulturminner (se egen sak) til sammen ca kr Totalt foreslås avsatt kr fordelt i kulturutvalgets møte 8. juni d.å. eksklusivt tilskudd til kulturminnevern. Det foreligger mange søknader med søknadssum på under kr Rådmannen anbefaler at kulturutvalget vedtar tilskudd til arrangementer og tiltak med søknadssum over kr i møte 8. juni d.å. og at administrativt tilskudd for 2. halvår vedtas umiddelbart deretter. Rådmannen anbefaler kulturutvalget å vedta tilskudd i tråd med rådmannens innstilling. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Søknader med omsøkt beløp over kr trykkes opp til kulturutvalgets medlemmer Saksopplysninger Det er en relativt stor økning i antall søknader for 2. halvår 2011 i forhold til 2010, og det er flere søkere med relativt høye søknadsbeløp. Tilskudd til større arrangementer med høye

5 søknadsbeløp har søknadsfrist årlig 1. november, og store deler av tilskuddsmidlene blir fordelt årlig i januar/februar. For 2. halvår 2010 ble det innvilget kr i kulturutvalgets møte samt at det ble innvilget administrativt tilskudd på kr til sammen ca kr Det er en stor økning i antall søknader for 2 halvår 2011 i forhold til Til politisk behandling 9 15 Administrativt musikk Administrativt andre inkl barn/ungdom Til sammen Ettersom det er mange søknader og begrenset med midler til rådighet anbefaler rådmannen at tilskudd til de større søknadene vedtas i kulturutvalget 08. juni 2011, og at de øvrige søknadene behandles administrativt umiddelbart deretter. Kulturutvalget vil få presentert en oversikt over disse vedtakene på første møte til høsten. Rådmannen legger følgende sammendrag og betraktninger til grunn for sine forslag til beslutning som gjelder søknader med søknadsbeløp på over kr : Bandet til Tommy Tokyo. Søker om tilskudd til kunstprosjekt audio/visuelt starving for my gravy. Planlagt gjennomført høsten 2011 sted er ikke bestemt ennå. Starving for my gravy er bandet til Tommy Tokyo. De har selv vært opptatt med foto og diverse kunstuttrykk. Det er nå planer om felles utstilling bundet sammen av musiske kulisser og felles historie. Arbeider i tre/olje og fotografi. Gruppen ønsker å utvide fellesskapet de har i musikken til andre kunstformer som står dem nær, og ta nye steg som kunstnere og artister og gi publikum en unik presentasjon. Søker om andre tilskudd og har også søkt Fylkeskommunen om midler. Budsjett kr søker om tilskudd fra Fredrikstad kr (Retningslinjene tilsier maks 30 % av reelle utgifter) Forslag til tilskudd kr Kvinner i bad søknad om tilskudd til filmprosjekt. Turid Pedersen søker om tilskudd til filmprosjekt. Filmen skal handle om og fokusere på damer i årene som har frekventert Kongstenhallen siden den åpnet. Det har selvsagt kommet nye damer til både etnisk norske og innvandrere. Imidlertid skal filmen handle om hva svømmehallen og de ukentlige møtene har betydd for brukerne. Her diskuteres politikk og vær. Her deles viktige hendelser som fødsler, giftemål, skillsmisser med mer. Initiativtaker ønsker også å hylle Kongstenhallen med dette prosjektet. Flere kjente navn er med i prosjektet. Kommentarer Det er også søkt Fylkeskommunen om midler og i tillegg diverse andre sentrale søkerinstanser. Søknaden vurderes av kulturbasert næring som et prosjekt som kan bidra til oppbygging av filmsatsningen i kommunen. Forslag til tilskudd fra kulturmidlene prioriteres ikke Stiftelsen Ord i Grenseland Litteraturfestival i Gamlebyen. Festivalen har sin opprinnelse i litteratur, kultur og mediemiljøet i Fredrikstad, og er tuftet på et felles ønske om å samle gode krefter for å etablere en profesjonell arena for litteratur i Østfold.

6 Visjonen er å skape en synlig litteraturfestival som bryter grenser og bygger broer mellom mennesker og kulturer. Festivalen har et rikholdig program med kjente nasjonale og internasjonale forfattere. Her kan nevnes blant andre Klaus Hagerup og Bibbi Børresen, Ketil Bjørnstad, Jan Erik Vold, Roy Jacobsen, Anne B Ragde, Kjell Aril Polllestad, Mustafa Can, Tove Nilsen, Jostein Gaarder med flere. I forbindelse med festivalen skal det også arrangeres workshops for skrivelystne i Østfold. Det vil bli dratt veksler på de profesjonelle aktørene som er med i programmet. Festivalen finner sted i Gamlebyen september Det søkes midler fra mange sentrale instanser, blant annet er det søkt Fylkeskommunen om kr Kommentarer. Fredrikstad kommune har søknadsfrist til større arrangementer årlig 1. november. Dette vil trolig bli en festival med høy kvalitet, og vil sikkert vekke interesse i hele Fylket. Her skulle man tro at bransjen og private sponsorer kunne gå inn med tyngde i et slikt prosjekt. Budsjett kr det søkes om tilskudd på kr Forslag til tilskudd kr Fredrikstad LAN Det søkes om tilskudd til LAN-arrangement (Local area network) over 48 timer. LAN arrangement er et datatreff som retter seg mot ungdom i aldersgruppen år, og arrangementet er planlagt å finne sted i Kongstenhallen november d.å. Arrangementet har hovedfokus på å få med seg jenter på data-aktivitet. Arrangementet vil bli markedsført på hele Østlandet. Det ble gjennomført LAN arrangement i 2010 i Kongstenhallen, og dette var i all hovedsak finansiert gjennom interreg midler med plan- og miljøseksjonen som hovedansvarlig. For 2011 har ungdommer som deltok i 2010 LAN organisert seg som barne- og ungdomsforening, og vil stå som arrangør. Kostnader til leie og rigging, strøm med mer i Kongstenhallen er den største utgiften. I 2010 ble det investert i utstyr som vil bli benyttet også i forbindelse med fremtidige arrangementer. Budsjett kr søker om tilskudd på kr Kommentarer. LAN arrangementet er et data arrangement for ungdom, og denne type tiltak har kultur ikke innvilget mye støtte til de senere årene.. Dette er et arrangement som har stor interesse for ungdom. Det satses på opptil 750 deltakere med fokus på å få med jenter. Forslag til tilskudd kr Cathrine Gudesen søknad om tilskudd til juleforestilling. Det søkes om tilskudd til julekonsert/forestilling i NisseNatt-huset i desember Det skal finnes frem nye og gamle skatter fra det kjære jule repertoaret. Budsjett kr søknadssum kr Vurdering.

7 Dette er en konsert/forestilling som bør kunne gå i økonomisk balanse, men det er selvsagt vanskelig å vite i hvilken grad publikum kommer til konsert/forestilling i denne perioden da det finnes mange tilbud rundt omkring. Forslag til tilskudd kr (i underskuddsgaranti) Nissenatt kultur v/alexander Hermansen Har de siste årene arrangert Vandreteater i Gamlebyen. Har tidligere mottatt tilskudd til dette prosjektet som har vært gjennomført før jul i flere år, og har familier som målgruppe. Alexander Hermansen har også søkt om tilskudd til andre arrangementer rettet mot barn. Disse har søknadssum på inntil kr og behandles administrativt. Budsjettet er på kr søker om tilskudd på kr Forslag til tilskudd kr Fredriksta Teater Fredrikstad Teater planlegger å spille en farse Champagnekvartetten (skrevet av Ragnar Joker Pedersen) på Blå Grotte som juleforestilling i Champagnekvartetten var en farse som ble spilt på Røde Mølle Det var en populær forestilling som stort sett trakk fulle hus. Budsjett kr søker om kr i tilskudd. Vurdering Ettersom dette er en forestilling som skal spilles i julebordssesongen bør det være stor publikumsinteresse for denne. Med knappe midler anbefales det at søknaden ikke prioriteres Fredriksta Teater Fredrikstad teater planlegger familieteater i Blå Grotte i november/desember Forestillingen regnes som en klassiker i engelsk og europeisk barnelitteratur og vil være et spennende tilbud til familier i perioden før ful. Voksenrollen bekles av skuespillere, for øvrig er det en del roller for barn og unge. Vurdering. Det er fint med et nytt tilbud til familier i julesesongen, og trolig vil interesse for oppsetningen være god. Budsjett kr søknadssum kr Forslag til tilskudd kr (i underskuddsgaranti) Freds- og kulturfestival Jan Kåre Fjeld. Festivalen skal finne sted i perioden og har flere elementer i seg. Målet med freds- og kulturfestivalen er gjennom 2 uker å skape en atmosfære i Fredrikstad by som setter fokus på fred og gode holdninger rundt rettferdighet, omtanke, solidaritet og kultur. Festivalen er basert på frivillighet, og de fleste arrangementene vil være gratis. Freds- og kulturfestivalen er en gave til Fredrikstad for byens innsats for innsamlingsaksjonen 12 mill Race, Fredrikstad på sitt beste. Vurdering. Prosjektet er en satsning og et ledd i markering av 10 års jubileet for Fredsmarsjen som startet i Fredrikstad og har vært gjennomført hver onsdag siden. Denne satsningen på fredsarbeide vil kunne bli et viktig element når 2014 jubileet skal markeres her i byen Budsjett kr søker om tilskudd på kr Forslag til tilskudd kr Domkirkens konserter. Søker om tilskudd til konsertserie for 2. halvår.

8 Budsjett kr innvilget for 1 halvår kr søknadssum kr Forslag til tilskudd 2. halvår - underskuddsgaranti kr Foreningen Gamle Fredrikstad søknad om fast årlig tilskudd. Søkte i november 2010 om kr i tilskudd til drift av foreningen til kontor arbeide, telefonutgifter, regnskapsførsel m.m., men fikk avsalg i kulturutvalget i januar Foreningen fremmer nå søknad om en fast årlig støtte på kr Foreningen har fungert som bindeleddet mellom de antikvariske myndigheter og lokalsamfunnet, for å sikre et riktig antikvarisk vedlikehold. Foreningen mottok derfor midler fra Riksantikvaren, noe som kom Gamlebyens huseiere til gode, og Fredrikstad kommune stilte tilsvarende beløp til foreningens disposisjon. Etter at Fylkeskonservatoren overtok oppfølgingen av Gamlebyen opphørte støtten fra Riksantikvaren og det ble også slutt på den kommunale støtten. Det kommunale bidraget som det kan søkes om i dag, (kulturminnevern) kan søkes av alle Gamlebyens gårdeiere, og skal også dekke antikvarisk vern av fartøyer. Foreningen Gamle Fredrikstad har faglig byggkompetanse (med bistand fra Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren) som stilles til gratis disposisjon for Gamlebyens gårdeiere. Kontoret holdes åpent daglig på frivillig basis, hvor gårdeiere og kommunalt ansatte kan benytte deres kompetanse. I tillegg er foreningen Gamle Fredrikstad pådriver og sentral aktør i arbeidet med å brannsikre Gamlebyen. Foreningen har regnskap for 2010 med samlede utgifter på ca kr og inntekter på Ca kr , det vil si et underskudd på ca kr Foreningen fremhever at utgifter til forsikring, vedlikehold og obligatorisk brannalarm i Donkejongården alene beløper seg til kr Merknader. Mange foreninger i kommunen er eiere av hus som er kostbare å drifte, men kommunen har ingen tilskuddsordning i dag som gir disse muligheter for tilskudd hverken til drift eller til vedlikehold/restaurering. For en del år tilbake fantes det en tilskuddsordning hvor det kunne søkes om tilskudd til vedlikehold/restaurering som vektla handikaptilrettelegging og tiltak som var energibesparende, men tilskuddsordningen opphørte for flere år siden.. Rådmannen mener foreningen må søke om midler fra kulturminnepotten til ekstraordinære tiltak på lik linje med andre gårdeiere i Gamlebyen. Et fast årlig tilskudd til Foreningen gamle Fredrikstad kan ikke prioriteres innen kulturseksjonens budsjett. Forslag til vedtak Søknaden avslås. Qulthus søknad om driftstilskudd 2. halvår Qulthus barnekultursenter søker om driftstilskudd til sin aktivitet for 2. halvår. Senteret holder til i Gamlebyen. De har gjennom sin drift til formål å stimulere og inspirere til eksperimenterende og nyskapende produksjon innenfor kulturtilbudet til barn, samtidig som barna med de voksne blir mer bevisst på det spennende som foregår for barn i Østfold. Av aktiviteter kan nevnes verksteder, samarbeide med lokal kulturell skolesekk, samarbeide med lokal kulturell bæremeis, arrangere Q-festivalen, barnas kulturnatt, ansvar for barnas kulturmagasin, delta i ulike prosjekter og mye mer. Budsjett kr søknadssum 2. halvår kr , innvilget kr halvår 2010 Forslag til tilskudd 2. halvår kr Fredrikstad Musikkråd søknad om tilskudd til etablering av kor Søker om tilskudd til etablering av kor for hjemmesittende eldre og pensjonister. Musikkrådet mener det er mange eldre som trenger å komme seg ut og at flere ønsker å synge i kor. Det er

9 tenkt en aktivitetskveld i uken. Med en slik etablering mener de at det kan bidra til at denne gruppen kan få et mer innholdsrikt og meningsfylt liv i alderdommen og/eller pensjonisttilværelsen. Fredrikstad kommune har tilbud til eldre i prosjektet Den kulturelle spaserstokken, og tilbudene gis til eldreinstitusjonene i kommunen, men også eldre hjemmeboende kan benytte seg av tilbudene. Det er de siste årene innvilget kr i statlig støtte til Spaserstokken, og den enkelte institusjon betaler kun en liten egenandel for konsertene. I tildelingskriteriene heter det Midlane skal nyttast til profesjonell kunst- kulturformidling av høg kvalitet, etter modell frå Den kulturelle skolesekken. Det samarbeides med Østfold Kulturproduksjon om tilbudene. I følge komiteen som har ansvar for tilretteleggingen er tiltakene i all hovedsak vært godt mottatt i de enkelte institusjoner. Budsjett for etablering av kor utgifter kr (på årsbasis) søker om tilskudd på kr Vurdering. Det er muligens flere av kommunens eldre som kan tenke seg å begynne i kor dersom det etableres et kor spesielt for eldre. Imidlertid må de da selv komme seg til øvingslokalet, og da blir det kanskje de sprekeste som kommer dit. Det finner allerede mange kor i kommunen med voksne medlemmer, men det er selvsagt ikke enkelt å begynne i et godt etablert kor dersom du er eldre og ikke har deltatt i kor tidligere. Voksne kor mottar ikke tilskudd fra kommunen til sin drift, bortsett fra noe dekning av husleieutgifter. Rådmannen ser positivt på å prøve et slikt tiltak, men på grunn av begrenset med midler til rådighet anbefales det at søknaden utsettes til 2012, da dette er et tiltak som ikke er i gang satt ennå. Forslag til vedtak prioriteres ikke Kostymeloftet. Kostymeloftet ønsker å produsere 50 stk stil riktige 1700-tallskostymer. Kostymene skal presentere hele samfunnslaget fra de folkelige til de kondisjonerte. Dette krever research i form av innsamling av opplysninger, skisser, innkjøp av materiale med mer. Det er stor etterspørsel etter denne type kostymer til større arrangementer. Budsjett/kostnader kr søknadssum kr Kommentarer. Her bør det være mulig å redusere kostnader til research ved å få bistand fra Fredrikstad museum. Det er fint at det produseres tidsriktige kostymer, og dette vil på sikt også øke inntjeningsmulighetene til Kostymeloftet. Med begrensede midler til rådighet for 2 halvår anbefales det at denne søknaden ikke prioriteres. Forslag til vedtak prioriteres ikke Tambour Øistein Kristiansen. Søker om tilskudd til prosjekt med prosjekttittel: TAMBOUR-Militærtrommeslager & Folkemusikk, å tromme sammen til studie innenfor historisk trommespill med resultat,: en skriftlig oppgave med noter, opplæringsplan for barn og unge innenfor Tambourfaget, samt en presentasjon av temaet med tilhørende utstilling. Sted: Fredrikstad, Østfold og kan brukes i hele landet. Periode juli desember 2011 Søker om andre tilskudd. Budsjett kr søker om tilskudd fra Fredrikstad kommune kr Kommentarer.

10 Et slikt spesielt tiltak innen tambourfaget anbefales ikke prioritert. Blir det aktuelt med utstilling i fremtiden, kan det vurderes å innvilge støtte til denne. Forslag til vedtak prioriteres ikke Østfold Musikkråd søker om tilskudd til måling av akustikk i musikklokaler. Det har vist seg viktig å måle akustikk i musikklokaler. I de fleste kommuner er hele eller deler av det lokale kulturlivet henvist til å øve eller holde konserter i lokaler som er lite egnet til dette. Østfold musikkråd ønsker å gjennomføre målinger med foreslåtte utbedringer i 8 lokaler i Fredrikstad. De er innvilget Statlig støtte for å kjøpe inn måleinstrumenter med mer. Det søkes om tilskudd til målinger i musikklokaler i Fredrikstad - Kr Vurdering. Dette er i tråd med bestilling gitt av bystyret om at det bør måles støy og lydnivå i alle kommunale musikklokaler. I denne omgang dreier det seg om måling i 8-10 lokaler hvorav de fleste av disse er forenings eide. Dette tiltaket anbefaler rådmannen å støtte, men ikke fra ordinære kulturmidler for 2. halvår. Det anbefales at Østfold Musikkråd innvilges kr i tilskudd fra konto til Kulturutvalgets disposisjon som dermed gjenstår med kr Økonomiske konsekvenser I denne saken legges det beslag på kr av søknadsrundens frie midler. Administrativt fordelte underskuddsgarantier og bevilgninger kommer i tillegg og vedtas etter 8. juni. I tillegg anbefales det at tilskudd til Østfold Musikkråd på kr belastes konto til kulturutvalgets disposisjon. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Saken gjør rede for de søknader hvor søknadssummen er på over kr Rådmannen anbefaler kulturutvalget å vedta følgende tildeling av tilskuddsmidler for 2. halvår: Søknad om tilskudd 2 halvår - søknadssum over kr Søker arrangement/tiltak Budsjett Søknadssum Forslag Vedtak Knutoyo bandet til T Tokyo-kunstprosjekt Turid Pedersen filmprosjekt-kvinner i bad Opplev Frstad Ord i grenseland, Litteraturfestv Frstad LAN LAN-arrangement i Kongstenhall Cathrine Gudesen julekonsert Alexander Hermansen vandreteater i Gbyen i desember Frstad Teater Champagnekvartetten - juleshow Frstad Teater "Narnia" barn/fam forest Freds- og kulturfestival Freds- og kulturfestival Domkirkens konserter konsertserie 2 halvår Foreningen Gamle Frstad fast årlig støtte Qulthus driftsstøtte 2. halvår Fr stad musikkråd kor for eldre Kostymeloftet 1700 talls kostymeprosjekt

11 Tambour ø Kristiansen Opplæringsprosjekt trommer Tilsammen Østfold Musikkråd Måling av akustikk i musikklokaler foreslås innvilget kr fra konto til Kulturutvalgets disposisjon.

12 Saksnr.: 2011/3935 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 40510/2011 Klassering: B36 Saksbehandler: Helga Synøve Kasene Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fredrikstad ungdomsråd /11 Oppvekstutvalget /11 Kulturutvalget /11 Manifest mot mobbing i barnehager, fritidsklubber og skoler Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget og kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Fredrikstad kommune deltar i regjeringens invitasjon til Manifest mot mobbing , Et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Fredrikstad, Fredrikstad ungdomsråds behandling : Fredrikstad ungdomsråd hadde følgende kommentarer: Det er bra at vi er enige om at mobbing ikke skal finnes. Men skolen i Fredrikstad har også lærere som mobber elever, like viktig å si at lærere ikke skal mobbe elever som å si at elever ikke skal mobbe. Lærere mobber på mange forskjellige måter, og mange ganger bare mot noen få elever. Vi ved Borge ungdomsskole har nesten ikke mobbing, fordi rektoren vår, Leif Østlie, tok tak i det. Det er veldig bra på vår skole. Ikke like bra på andre skoler, mener flere i ungdomsrådet. Rektor må ta tak i det. Lærerne kunne vært mer synlige der hvor vi elever er, ute og inne. Både mobber og mobbeoffer trenger hjelp. Vi har ikke hørt om konfliktråd før ( spørsmål fra referent). Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Overnevnte forslag til uttalelse ble enstemmig vedtatt. Fredrikstad ungdomsråds uttalelse : 1. Fredrikstad kommune deltar i regjeringens invitasjon til Manifest mot mobbing , Et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Fredrikstad ungdomsråd hadde følgende kommentarer: Det er bra at vi er enige om at mobbing ikke skal finnes. Men skolen i Fredrikstad har også lærere som mobber elever, like viktig å si at lærere ikke skal mobbe elever som å si at elever ikke skal mobbe.

13 Lærere mobber på mange forskjellige måter, og mange ganger bare mot noen få elever. Vi ved Borge ungdomsskole har nesten ikke mobbing, fordi rektoren vår, Leif Østlie, tok tak i det. Det er veldig bra på vår skole. Ikke like bra på andre skoler, mener flere i ungdomsrådet. Rektor må ta tak i det. Lærerne kunne vært mer synlige der hvor vi elever er, ute og inne. Både mobber og mobbeoffer trenger hjelp. Vi har ikke hørt om konfliktråd før ( spørsmål fra referent). Sammendrag Statsminister Jens Stoltenberg signerte i januar et nytt Manifest mot mobbing og markerte startskuddet for en kampanje mot digital mobbing. Manifestet skal gjelde for fire år framover og legger stor vekt på å forankre mobbearbeidet sterkere lokalt. Alle kommuner oppfordres derfor til å utarbeide sitt eget lokale manifest. Fredrikstad kommune har utarbeidet sitt eget lokale manifest. Lokalt mål i Fredrikstad: Fredrikstad kommune skal sikre at: Alle ansatte i barnehager, fritidsklubber og skoler er kjent med, samt praktiserer rutinene i virksomhetens Tiltaksplan mot mobbing. Foresatte og barn/ungdom er kjent med Manifest mot mobbing og virksomhetens Tiltaksplan mot mobbing. Vedlegg 1 Manifest mot mobbing Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2 Handlingsplan mot mobbing - skjema 3 Manifest for fritidsklubbene - Fredrikstad Saksopplysninger Da Manifest mot mobbing kom for første gang i 2006 ble egne manifester og handlingsplaner utarbeidet for alle kommunale barnehager, fritidsklubber og skoler. I tillegg til egne tiltaksplaner mot mobbing på hver og en av skolene er det på Fredrikstad kommunes skolenettsider tilgang for barn, elever og foresatte til å få kjennskap til ulike brosjyrer om nettvett. Resultater fra elevundersøkelsen på skolene i Norge viser at mobbetallene de siste årene har vært stabile. Forskere har gjennom en europeisk undersøkelse kartlagt at åtte prosent av norske barn har opplevd digital mobbing det siste året. Det er mer enn i de fleste europeiske land. Et tiltak som er nytt i manifestet for er at det skal gjennomføres årlige kampanjer for å sette søkelyset på viktige sider av mobbingen. Den aller første kampanjen skal handle om kampen mot digital mobbing. Formålet er å skape nasjonal oppmerksomhet rundt digital mobbing, samt bidra til å gi innhold til det lokale arbeidet mot mobbing.

14 For å gjøre den lokale tilknytningen så enkel som mulig kan kommunene gå inn på Kunnskapsdepartementets nettsider og registrere seg som manifestpart. Kommunen vil så få tilsendt et ferdig utfylt lokalt manifest som skal undertegnes av ordføreren. Økonomiske konsekvenser Nulltoleranse for mobbing i kommunens barnehager, fritidsklubber og skoler vil på sikt kunne gi gevinst ved sparing av utgifter til ulike typer av psykososial hjelp og behandling. Ansattes medbestemmelse Hovedtillitsvalgte er orientert. Vurdering Fredrikstad kommune slutter seg til den nasjonale satsingen for å styrke arbeidet for gode og inkluderende oppvekst- og læringsmiljøer for alle barn og unge, Vi skal ha nulltoleranse for mobbing. Vi skal arbeide for at: Barnehager, fritidsklubber, skoler og andre steder barn og unge oppholder seg er mobbefrie soner. Barnehager, fritidsklubber og skoler jobber aktivt forebyggende ved å styrke barn og unges sosiale kompetanse og motarbeide alle former for mobbing og utestenging. Ledere på alle nivåer tar ansvar og har nulltoleranse for mobbing. Alle som har et ansvar knyttet til barn og unges oppvekstmiljø samarbeider systematisk og målrettet mot mobbing. Det skal finnes planer, kompetanse og etablerte rutiner for forbygging og håndtering av mobbing ved alle barnehager, fritidsklubber og skoler.

15 g t n s i e b f i b n o a M ot m 014 m dt miljø o g et rings r o d f g læ i e rb st- o a sam pvek e nd e op e t lik rend p r e o Et f nklud i og

16 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Forord Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. Lovgrunnlaget for retten til et oppvekstog læringsmiljø fritt for mobbing slår tydelig fast dette. Barn og unge skal oppleve trygghet og inkludering på alle arenaer hvor de ferdes. Vi vet at det er mange barn og unge som opplever mobbing. Å bli utsatt for mobbing er krenkende, skaper utrygghet og kan få alvorlige følger senere i livet. Vi vet også at de som mobber, har større sjanse til å havne på siden av samfunnet når de blir eldre. Jens Stoltenberg Statsminister Vi som voksne har alle et ansvar for å forhindre mobbing. Vi må ta vårt ansvar på alvor, vi må ta den som blir mobbet på alvor, og vi må iverksette tiltak som skaper et inkluderende oppvekstmiljø for alle. Enhver som føler seg utsatt for mobbing har krav på å bli hørt. Økt eksponering for og bruk av internett og mobiltelefon blant barn og unge har gitt nye kanaler for mobbing. I dag er derfor mye av mobbingen mer skjult enn tidligere. Det er viktig at vi som voksne er observante og følger med slik at denne type mobbing blir tatt tak i. Mobbing skjer på mange arenaer, men virkningen er den samme for den som mobbes. Siden manifestarbeidet startet i 2002, har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. Med dette manifestet fornyer vi den nasjonale innsatsen mot mobbing og forplikter oss for fire nye år, Det viktigste arbeidet mot mobbing skjer lokalt. Hovedinnsatsen må settes inn der barn og unge oppholder seg. Samlet innsats på ulike arenaer, fra ulike aktører og på tvers av nivåer gir resultater. Det er viktig at barn og unge selv, og deres foreldre, deltar aktivt i arbeidet. Vi må stå samlet for å bekjempe mobbing.

17 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene. Vårt mål er at: Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing For å nå målet vil vi: --Styrke innsatsen mot mobbing gjennom økt bevissthet, kunnskaps- og kompetanseheving og konkret handling --Sette nasjonalt fokus på særskilte områder som er sentrale i arbeidet mot mobbing. --Arbeide for samarbeid og lokal forankring av arbeidet mot mobbing. --Arbeide for at ledere tar ansvar for å forhindre og håndtere mobbing Det viktigste arbeidet mot mobbing er det arbeidet som skjer lokalt. Å forhindre mobbing er et lokalt ansvar og krever lokal handling. Vi vil bistå det lokale arbeidet mot mobbing, og oppfordrer alle landets kommuner til å styrke sin innsats. Vi forplikter oss til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Jens Stoltenberg Statsminister KS Utdanningsforbundet Foreldreutvalget for grunnopplæringen Fagforbundet Halvard Skard Mimi Bjerkestrand Loveleen Rihel Brenna Jan Davidsen Skolenes Landsforbund Norsk skolelederforbund Foreldreutvalget for barnehager Stein Grøtting Solveig Hvidsten Dahl Lena Jensen

18 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Hva er mobbing? Mobbing er et begrep som benyttes ulikt i ulike sammenhenger. Begrepet mobbing benyttes ofte om alt fra erting til voldelige overgrep. For å bekjempe mobbing er det viktig at vi har en felles forståelse for hva mobbing er. Vi definerer mobbing som: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing På denne bakgrunn kan vi si at mobbing har tre viktige kjennetegn. --Trakasseringen er ondsinnet og rammende --Den pågår over tid --Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk Det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv. Definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing. Lovgrunnlaget for retten til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing FNs barnekonvensjon omhandler blant annet barnets rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Det pekes spesielt på utvikling av respekt for barnets personlighet, kulturelle identitet, språk og verdier. FNs barnekonvensjon er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven. Barnehageloven 1. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, samt bygge på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet; verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehageloven 3 gir barn rett til medvirkning. Forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper personalets ansvar for barns omsorgs- og læringsmiljø og for å fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold.

19 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. Rammeplanen legger vekt på språklig og sosial kompetanse som grunnlag for barns aktive deltakelse i fellesskapet. Opplæringsloven kapittel 9a og prinsipper for opplæringen slår fast at alle elever i grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordning (SFO) har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dersom en tilsatt i skolen eller skolefritidsordningen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn. Mobbing, diskriminering, vold og rasisme er eksempler på krenkende ord og handlinger. Opplæringsloven gir elever og foreldre stor grad av brukermedvirkning og klageadgang. Opplæringsloven 11-1a og 11-5a gir bestemmelser om opprettelse av skolemiljøutvalg i grunnskole og videregående skole. Skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) har plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for den enkelte grunnskole eller videregående skole, jf. opplæringsloven 2 9 og 3 7. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. har som formål å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og visse andre virksomheter fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold og dessuten forebygger sykdom og skade. Forskriftens bestemmelser skal anvendes ved planlegging, tilrettelegging og drift av virksomheten, jf. forskriften 2. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har som formål å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skader. Forskriftens 2-3 fastslår at helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud skal omfatte forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skolen om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever. Det er forbud mot trakassering på grunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion, livssyn m.v. i lovverket mot diskriminering; likestillingsloven 8a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 6 og diskrimineringsloven 5. I tillegg fastslår likestillingsloven 8a at det ikke er tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering. Arbeidsgivere og ledelse i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og søke å hindre trakassering innenfor sine ansvarsområder. Prinsipper for opplæringen vektlegger skolens ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, bl.a. ved at de får øve seg i ulike former for samhandling og problemog konflikthåndtering.

20 t bing s e f i ob n a M ot m 014 m dt iljø t go ngsm e r i o lær id f rbe st- og a k m e sa oppve d n e likt nde orp udere f t E nkl i og

21 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Referanser Lover, forskrifter og regelverk: --FNs barnekonvensjon --Barnehageloven --Opplæringsloven --Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven --Diskrimineringsloven --Likestillingsloven --Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver --Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv --Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten --www.lovdata.no - - Prinsipper for opplæringen

22 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 dep 0030 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 dep 0032 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Foreldreutvalget for barnehager Postboks 9360, Grønland 0135 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: E-post: Nettside: KS Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Foreldreutvalget for grunnopplæringen Postboks 9360, Grønland 0135 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Fagforbundet Boks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Skolenes Landsforbund Boks 8783 Youngstorget 0028 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Norsk skolelederforbund Lakkegata Oslo Telefon: E-post: Nettside: Miljømerket trykkeri, lisensnummer Foto side 1 og side 6: Ingram, Image Library MAX Design og trykk: Departementenes servicesenter 01/2011

23 Fredrikstad kommune, Omsorgs- og oppvekstseksjonen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Virksomhet:. Handlingsplanen bygger på Barnehageloven 1 og 2 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 12 Mobbing i barnehagen. Barne- og familiedepartementet 2004 Februar

24 Fredrikstad kommune, Omsorgs- og oppvekstseksjonen Innledning Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv 12 Psykososiale forhold Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Mobbing i barnehagen. Barne- og familiedepartementet 2004 Barn har rett til omsorg. Alle voksne: Foreldre, ansatte i barnehagene, politikere og andre har plikt til å gjøre det vi kan for at mobbing ikke skal forekomme. Primært skal vi forebygge, sekundært gripe inn så tidlig som mulig. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode muligheter for utvikling og aktivitet i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Mål for barnehagen En god barnehage, er en barnehage som Tar mobbing på alvor Har tiltak for å motvirke mobbing Har tiltak for å oppdage mobbing Setter i verk tiltak når mobbing skjer Jevnlig gjennomgår sin egen praksis og organisering En god barnehage er ikke nødvendigvis en barnehage som er fri for mobbing. Det er ikke et mål at barnehagene skal ha et konfliktfritt miljø. Man må erfare konflikter for å lære å løse konflikter. Hva er mobbing? Vilkårlig erting er ikke mobbing. Konflikter og enkelttilfeller av slåssing og utestenging er heller ikke mobbing. Vi snakker altså ikke om mobbing når barn plutselig blir sinte på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri over ett eller annet. Mobbing er noe langt mer alvorlig Mobbing er når en person eller gruppe gjentatte ganger og over tid plager og trakasserer et offer Mobbing handler om makt og avmakt, og det er et skjevt maktforhold mellom den som mobber og den som mobbes. Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres systematisk. Midlene som brukes kan være slag, spark og dytting, ignorering, utestenging og erting. Men disse maktmidlene brukes ikke tilfelding og de rammer ikke tilfelding. De brukes systematisk over tid og rammer gjerne ett enkelt barn på avdelingen. Februar

25 Fredrikstad kommune, Omsorgs- og oppvekstseksjonen Forebyggende tiltak mot mobbing Primært skal vi forebygge, sekundært gripe inn så tidlig som mulig. Tiltak for å motvirke mobbing Sikre gode vilkår for lek, nok plass og tid Sikre at alle barn leker Sikre at alle barn har noen å leke med Fokus på empati i hverdagen Øve på konfliktløsing Selvfølelse og mestring, gjøre hvert barn sterkt gjennom mestring og relasjoner Positive samværsregler, Hvordan skal vi være mot andre Tilstedeværende og oppmerksomme voksne Voksne som er klare på hva som ikke er akseptabel atferd Fokusere på og gi oppmerksomhet til positiv atferd, det vi vil ha mer av Jevnlige diskusjoner i avdelingsmøter og personalmøter om holdninger hos oss voksne. Bruk av sjekklistene Verdidebatter Programmer for utvikling av sosial kompetanse hos barn Steg for steg Du og jeg og vi to Jeg kan! Trygg og sterk Stopp-reglene Når noen gjør mot meg noe jeg ikke liker, skal jeg lære meg å si STOPP Jeg skal lære meg å si STOPP når noen andre blir plaget Jeg skal lære meg å stoppe når andre sier STOPP De voksne har ansvar for å hjelpe barn å lære å bruke STOPP-reglene (Du finner stopp-reglene som kopieringsoriginal på siste side. Brukes som oppslag i avdelingen. Lag gjerne en illustrasjon/logo som barn kjenner igjen) Februar

26 Fredrikstad kommune, Omsorgs- og oppvekstseksjonen Tiltak for å oppdage/avdekke mobbing Primærkontakt/fordele ansvar for barnegruppa Observasjon av lek, vennskap, samspill Sikre at de voksne til enhver tid har jevnlig oversikt over alle områder der barn oppholder seg Barneintervju/barnesamtaler Foreldresamtaler Voksne som spør og bryr seg Sladring er nødvendig Fordelt ansvar/primærkontakt Personalet må fordele seg på uteområdet. Barnehagen har ansvar for å sikre at hvert enkelt barn blir sett av de voksne. Dette kan gjøres ved at alle barn har primærkontakt eller at ansvaret for oppfølging av barna fordeles mellom de voksne på annen måte. Observasjon Barnehagen gjennomfører jevnlig observasjon i barnegruppa for å få oversikt over det sosiale miljø, kontakten mellom barna og ev. endringer. (Kontaktbarometer, sosiogram kan benyttes) Foreldresamtaler Spørsmål om mobbing/plaging fast punkt i samtalene Sladring Sørge for at ungene kommer og forteller hvis de ser at noen blir plaget. Lytt til ungene og følg opp alle slike meldinger. Tiltak når mobbing oppdages Samtale med de involverte. Den som blir mobbet. Den/de som mobber Sørge for at den som er mobbet blir tatt vare på. Oppleve trygghet, beskyttelse. Foreldresamtaler Vurdere ev. behov for å søke hjelp og bistand Avtaler for oppfølging (1 uke - 2 mnd) Den som har blitt mobbet. Den/de som har mobbet. Kontakt og samarbeid med foreldre Intern oppfølging/etterarbeid Gjennomgå egen praksis og organisering Bruk av sjekklistene Verdidebatter Gjennomføre nødvendige endringer Februar

27 Fredrikstad kommune, Omsorgs- og oppvekstseksjonen Sjekkliste om de voksnes forhold til barna Er voksne anerkjennende og støttende overfor barnas egne initiativ, eller mer preget av å gi beskjeder, formidle egne tanker og å kontrollere at barna følger reglene som er satt? Blir alle barna lagt merke til, eller er det noen som alltid blir sett og hørt mens andre gjerne blir oversett? Er det slik at noen barn stadig får positiv oppmerksomhet, mens andre ofte er gjenstand for negativ oppmerksomhet? Med andre ord: Ser dere lett bare det positive ved enkelte barn og hovedsakelig det negative ved andre? Er det blitt et mønster i at det er lettere å tro på bestemte barns forklaring på konflikter og hendelsesforløp enn på andres? Er det slik at alle de voksne tar initiativ til å snakke med og finne på ting med alle barna, eller er det de samme barna dere helst prater med, og de samme dere helst ikke spontant tar kontakt med? Har dere større tålmodighet med og evne til å følge opp enkelte barn, mens andre raskere blir avbrutt? Har de voksne bevissthet om forskjellen på humor og ironi? Sjekkliste om miljøet i barnehagen Er miljøet preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse og varme, eller preges det av mye erting og kritiske kommentarer til og om hverandre? Er miljøet i hovedsak inkluderende, eller preges det ofte av eksludering av enkeltbarn? Er samspillet barna imellom preget av klare sosiale hierarkier eller av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med? Er det en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over hverandres mestring, eller er miljøet snarere preget av prestasjonskrav og konkurrerende holdninger til hverandre? Februar

28 Fredrikstad kommune, Omsorgs- og oppvekstseksjonen STOPP-REGLENE Når noen gjør mot meg som jeg ikke liker, skal jeg lære meg å si STOPP Jeg skal lære meg å si STOPP når noen andre blir plaget Jeg skal lære meg å stoppe når andre sier STOPP De voksne har ansvar for å hjelpe barn til å lære å bruke STOPP-reglene Februar

29 MANIFEST FOR Innhold: Fritidsklubbene Verdier Brukerne Metoder Personalet Rammer Manifestet gjelder for: - Administrasjonen for Fritidsklubbene - Ambjørnrød Juniorklubb - Borge ungdomsklubb - Gressvik junior og ungdomsklubb - Lisleby junior og ungdomsklubb - Sentrum ungdomsklubb/cafe - Torsnes junior og ungdomsklubb - Østsiden juniorklubb

30 Fritidsklubbene Fritidsklubben Vi skal være et tilbud for alle i aldersgruppen 10 til 18 år. Vi skal være politisk og religiøst nøytrale. Vi skal ha respekt for hverandre og sentrale verdier i samfunnet. Rusfritt Vi skal ha nulltoleranse for rus på alle aktiviteter og arrangementer i regi av fritidsklubbene Vi skal sammen skape gode holdninger i forhold til rusmidler Vi skal være med i det rusforbyggende arbeidet i kommunen Klubbdemokrati Brukerne skal være med å bestemme innholdet i klubben sin Brukerne skal føle tilhørighet til klubben sin Brukerne skal få være kreative og aktør i egen fritid Trygg møteplass Vi skal være så spennende at de unge har lyst til å være hos oss Vi skal være så trygge at foreldrene lar de unge få lov til å være hos oss. Vi skal ha nulltoleranse for rus, mobbing, vold og kriminalitet.

31 Verdier Respekt I Fritidsklubbene viser vi respekt for hverandre uansett etnisitet, politiske holdninger og religion. Gode holdninger. I Fritidsklubbene har vi felles holdninger en felles plattform. Vi er rusfrie og aksepterer ikke mobbing, vold og kriminalitet. Medbestemmelse I Fritidsklubbene skal de unge ha reell innflytelse, de skal ha medbestemmelse og få oppleve demokrati. Aktører i egen fritid I Fritidsklubben skal man være aktør i egen fritid, gjennom deltagelse i gruppevirksomhetene, klubbdemokratiet eller bare i kraft av den enkeltes tilstedeværelse. Mestring I Fritidsklubbene skal det være muligheter for mestring hvor den enkelte skal kunne prøve å feile i trygge omgivelser.

32 Brukerne Ungdom år Brukergruppe med et stort alderspenn og store forskjeller når det gjelder interessefelt. Fritidsklubbene skal skape arenaer/aktiviteter med fristende tilbud for alle aldre. Vi skal ha fokus på trygghet, vekst, modning, kreativitet og mellommenneskelighet! Klubbdemokrati og brukerstyring håper vi skal motivere til gode holdninger og en sunn moral hos våre brukere. Fritidsklubbene skal legge til rette for at de eldste skal kunne være gode forbilder og rollemodeller for de yngste, da unngår vi at fritidsklubbene blir opplæringsarenaer for dårlig moral og holdninger. Junior år Brukergruppe hvor alderforskjellen ikke er så stor, men hvor gruppa er i brytningen mellom barn og tenåring noe som kan by på flere utfordringer. Det er like viktig for denne gruppa at det skapes arenaer/aktiviteter med fristende tilbud hvor de kan trives og utvikle seg. Klubbdemokratiet skal også her ha stort fokus. Juniorene er neste års ungdommer, det er her vi rekrutterer til ungdomsklubben. EST (etter skoletid tilbud) ungdom og junior Dette tilbudet finnes foreløpig bare på tre av klubbene, og åpningstiden er rett etter skoletid og fram til ca kl for juniorer og kl for ungdom. Her skal det være mulighet for å gjøre lekser, få seg litt mat og være sosial sammen med venner og de voksne som jobber i klubben.

33 Metoder Klubbdemokrati Et av hovedmålene for Fritidsklubbene er at de skal være mest mulig brukerstyrt, da gjennom egne klubbstyrer. De unge skal ha reell innflytelse og aktivitetene skal foregå på deres premisser og i størst mulig grad bli styrt av de unge selv. Det er de som selv best vet hva de vil ha og hvordan de vil bruke fritiden sin. De unge skal selv holde klubbstyremøter, allmøter og være deltagende i klubbens arrangementer. Klubbstyret skal ha delansvar for driften av klubben sammen med de klubbansatte. Dette betyr i praksis at de som er brukere/medlemmer av klubben skal kunne være med på planlegging, utforming og gjennomføring av det som skjer på den enkelte klubb. Da innenfor gitte rammer som budsjett, de ansattes ansvar, norsk lov og kommunale retningslinjer. Arbeidsgrupper /gruppevirksomhet Dette blir regnet som den grunnleggende aktiviteten i klubbene. I Fritidsklubbene er arbeidsgrupper og annen type gruppevirksomhet meget sentralt og her gjøres det et godt stykke arbeid ved den enkelte klubb. De fleste klubbene har arbeidsgrupper i kiosk, kjøkken, inngang, disko, rigging og rydding. Det er frivillig å være med i en slik arbeidsgruppe, men det kreves at man har medlemskort og at man har lyst til å gjøre en jobb for klubben sin. Er man i en slik gruppe så fører dette med seg noen fordeler gjennom klubbåret, for eksempel gratis inngang eller gratis mat og reduksjon i prisen på arrangementer og turer. Alle grupper har en voksen som følger dem opp og som er veileder og støttespiller. De unge skal få ros og tilbakemeldinger som gjør dem i stand til å mestre det ansvaret de får og tar. Gjennom å gi de unge tillit og belønne deres initiativ vil man kunne skape forventninger hos dem. Erfaringene er at gir du de unge ansvar så tar de det!! Andre gruppe aktiviteter som også finnes i klubbene er hobbygruppe, dansegruppe, video og film gruppe, tur og aktivitetsgruppe m.m. Åpen virksomhet Er vårt ansikt utad og her skal det legges til rette for mangfold og samhandling. I klubbene skal unge med ulik kulturell og sosial bakgrunn, og ulike verdisyn og interesser kunne møtes til felles aktivitet og samvær. Dette er fritidsklubbens styrke og fortrinn. Åpen virksomhet er meget populært hos alle våre brukere både medlemmer og gjester. Utfordringen ligger i å få til et tilbud hvor alle kan trives, derfor er innholdet i disse åpne kveldene viktig! Disse kveldene inneholder alt fra forberedte innslag som konserter og happenings, til spontan aktivitet som lek, konkurranser, disko m.m., eller bare uforpliktende samvær med venner for de som ønsker det. Romslighet til å kunne romme alt dette er stikkord i denne sammenheng, og denne romsligheten skal finnes i fritidsklubbene. Nærmiljøarbeid og tverrfaglig samarbeid Vi har samarbeid med interne og eksterne samarbeidsparter for eksempel skole, utekontakt, politi, helsesøstre, foreldre, lag og foreninger. Vi skal være synlig på de arenaer hvor nærmiljøarbeidet og det tverretatlige samarbeidet foregår. Der klubbleder har anledning skal denne være med som representant fra klubben inn i Lokalsamfunnsutvalget for sin krets. Vi skal være en selvfølgelig samarbeidspartner når det foregår arrangementer i nærmiljøet. Klubbleder skal også delta på det tverretatlige samarbeidsmøte/sentrus. Klubbene skal/bør kunne bruke skolene i sitt nærmiljø til å informere om de muligheter og aktiviteter som er på klubben. You Pro Metoden består av en rekke øvelser som kan brukes ute i klubbene av klubbansatte. Metoden er tenkt ferdighetsutviklende og ideen er å gi klubbansatte gode verktøy til å motivere og skape engasjement hos de unge. Tanken er å motivere de unge til mer å utvikle egne ideer og ta mer ansvar for egen aktivitet. Vi vil følge med på utviklingen i bruken av metoden og klubbledere vil få mulighet for opplæring i disse øvelsene når opplæringsmoduler er klare. Opplæringen vil foregå gjennom Ungdom & Fritid, som har drevet et treårig forskningsprosjekt, rundt denne metodikken.

34 Fritidsklubben Vi skal ha egnede lokaler, helst egne Vi skal ha rimelig medlemskap og inngang, helst gratis Vi skal ha Etter skoletid, junior- og ungdomsklubber Ansatte Vi bør ha en klubbleder og minimum to klubbarbeidere på jobb Vi skal ha ansatte som er gode rollemodeller Vi skal være tydelige voksne som jobber sammen mot felles mål og holdninger Samarbeid Vi skal være med i tverrfaglig/tverretatlig samarbeid Vi skal være med i lokalt samarbeid. Vi skal samarbeide mot interesseorganisasjonen Ungdom og fritid som igjen har nært samarbeid med barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kompetanse Vi skal være kultur- og sosialfaglig forankret Vi bør ha klubbleder med relevant høgskole eller fagbrev barne- og ungdomsarbeider. Vi skal ha en felles plan for håndtering av rus, vold, mobbing og kriminalitet

35 Personalet Fritidsklubbenes personale består av klubbleder og klubbarbeider/miljøarbeider. Til tider tar vi også imot studenter og lærlinger. Voksenrollen er viktig, og de voksne skal fungere som veiledere, støttespillere og motivatører. De voksne skal ha evnen til innlevelse, ha tid til å lytte, ta våre brukeres erfaringer, tanker og ideer på alvor. De voksne skal kunne stole på at de unge kan ha de beste ideene og løsningene og med dette fokus møte den enkelte. Rollemodeller De ansatte skal være gode rollemodeller for de unge. De skal være samkjørte som team, og arbeide mot de samme felles mål og ha felles holdninger til viktige spørsmål. De skal være tydelige voksne og konsekvente. De skal synliggjøre virksomhetens felles grenser og normer gjennom å tørre å ta stilling til moralske spørsmål i situasjoner og samtaler som kan oppstå i møte med våre brukere.

36 Rammer Budsjett Rammen tildeles oss av politikerne.virksomheten tilstreber å forvalte disse tildelte rammer på best mulig måte for alle brukerne i fritidsklubbens målgruppe. Lokaler Alle klubbene skal kunne disponere egnede lokaler. Lokalene bør til en vær tid være funksjonelle og oppjustert i et barne- og ungdomsperspektiv slik at brukerne får lyst til å være hos oss. Klubblokalene bør minimum ha egne rom for kjøkken med nødvendig utstyr. Diskotek som er utformet slik at lydnivået ikke virker forstyrrende på annen aktivitet i lokalene. Låsbart kontor. Det bør også være aktivitetsrom for biljard, bordtennis, hobby, elektroniske spill og møtevirksomhet. Hærverk tolereres ikke, dette slås ned på med en gang og ødelagte ting skal repareres straks, for å unngå synergi effekt. Klubblokalene er de ansattes arbeidsplass og brukernes fritidsarena og det skal ikke røykes i klubbens nærområde eller inngangsparti. Virksomheten skal inneholde Junior- og ungdomsklubber som skal jobbe mot en sunn profil med mulighet for kjøp av enkel mat og sunn drikke. Etter skoletid, junior og ungdom, hvor det skal være mulighet for å gjøre lekser og det skal serveres et enkelt måltid. Kompetanse og antall ansatte pr.klubbkveld Klubbledere ansatt i fritidsklubbene bør ha relevant høyskoleutdanning eller fagbrev barne- og ungdomsarbeider. Alle ansatte bør ha erfaring fra arbeid med barn og ungdom. Alle ansatte bør ha kunnskaper om barn og unges oppvekstvilkår og utvikling samtidig som de er bevisst sin rolle som voksenmodell og forbilde. Det bør være 3 ansatte på jobb pr. kveld. Det skal alltid føles trygt for brukere og ansatte å være på klubben.

37 Saksnr.: 2009/14278 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 64001/2011 Klassering: 223 Saksbehandler: Bjørg Johnsrud Western Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Behandling av innkommen søknad knyttet til attraksjons- og næringsutvikling. Interreg.- prosjektet B2H Business to Heritage i samarbeid med Østfoldmuseene, Opplev Fredrikstad og Fredrikstad Utvikling. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Samarbeidsprosjektet B2H Business to Heritage støttes ved tildeling av prosjektmidler lik kr ,-. Summen fordeles over fire år i henhold til finansieringsplan. 2. velges som representant fra Fredrikstad (Norge) til prosjektets politiske referansegruppe. Fredrikstad, *dato Sammendrag Fredrikstad kommune har de siste årene etablert prosjekter i samarbeid med Sverige og Danmark for å fremme kulturbasert næringsutvikling. Prosjektene IKON, KIA og GrensEraser er i gjennomføringsfasen. IKON og KIA prosjektet går nå inn i sitt siste og avsluttende år. For å holde oppe den samlede Interreg. porteføjlen er det viktig å videreføre satsningen. Arbeidet med å etablere et nytt forprosjekt startet høsten 2010, jf. sak i Kulturutvalget i september 2010: Etablering av forprosjekt ny KASK søknad i Innholdet i det nye prosjektet bygger på erfaringer fra IKON og KIA prosjektene og hvordan man skal videreutvikle historiske arenaer og gjennomføre levedyktige arrangementer gjennom å skape kulturelle og kommersielle klynger. I IKON prosjektet ved Fredrikstad i 1700 var det fokus på de tre arenaene Elingaard, Isegran og Kongsten. Ved fjerde rapportering for prosjektet, to tredjedels prosjekttid, la Aalborg Universitet frem en rapport som beskriver at prosjektets hovedmål om å øke antall besøkende med i regionen allerede er innfridd. Lokalt har Østfoldforskning vært engasjert for å drive direkte forskning på og evaluering av Fredrikstad i I vinter ble det lagt frem en rapport som er et nyttig verktøy i det videre IKON-arbeidet og for fremtidige

38 forbedringer og satsninger. Østfoldforskning konkluderer så langt med at Isegran er den arenaen som har størst potensial for videre utvikling. IKON har vært et svært omfattende prosjekt med hele 48 partnere involvert. Gjennom hele prosjektperioden er det etablert et særlig fruktbart samarbeid med Statens Fastighetsvärk og Kungälv Kommun som har sagt ja til å gå inn som ansvarlig Lead partner i et nytt prosjekt. Historisk arena i Sverige blir Bohus festning som er eid av Statens fastighetsverk. På dansk side er Kronborg slott i Helsingør en mulig partner. Østfoldmuseene ønsker å videreutvikle Isegran i nær tilknytning til kystmuseet på Hvaler. Neste søknadsfrist for Interreg.-prosjekter er 20. september med en forventet søknadsbehandlingsperiode frem til primo desember. Det er derfor realistisk med prosjektstart 2. halvdel Prosjektperioden er 3 år, prosjektslutt vil dermed være juni Prosjektet strekker seg gjennom 4 budsjettår. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Orienteringssak KNU-26/11 Orientering om prosjekter og tilskudd tilknyttet kulturbasert næringsutvikling i annet halvår Søknad fra Østfoldmuséene v/fredrikstad muséum med finansieringsplan. Saksopplysninger Gjennom EU, Interreg lv A-programmet, gis det mulighet i samarbeid med aktører fra Sverige, Danmark og Norge til å søke del-finansiering til samarbeidsprosjekter. Aktuell søknadstidspunkt er 20. september med prosjektoppstart annet halvår Tidligere prosjekter har utløst 50 prosent finansiering fra EU, men nå på slutten av denne programperioden er andelen redusert til ca prosent avhengig av hvor mange søknader som blir godkjent. Fredrikstad kommune har de siste årene etablert prosjekter i samarbeid med Sverige og Danmark for å fremme kulturbasert næringsutvikling. Prosjektene IKON, KIA og GrensEraser er i gjennomføringsfasen. IKON og KIA går nå inn i sitt tredje og avsluttende år, IKON med sluttdato Østfoldforskning v/steinar Normann har fulgt IKON ved Fredrikstad i 1700 og har blant annet tatt utgangspunkt i problemstillinger om hvordan man skal sikre bærekraftig attraksjonsutvikling og hvordan man kan utvikle og benytte ulike innovasjonsmodeller i dette arbeidet. Hver enkelt arena, Kongsten, Isegran og Elingaard, ble grundig analysert, og dybdeintervjuer ble gjennomført med involverte aktører både internt og eksternt. En av konklusjonene er at det bør fokuseres på overordnede utviklingsplaner og detaljerte forretningsplaner, og det bør sikres og videreutvikles kompetanse på kulturledelse og kulturproduksjon. I søknaden fra Østfoldmuseene v/fredrikstad museum understrekes det at gjennom satsningen på Fredrikstad Museums 3 arenaer har det blitt skapt en rekke nye aktiviteter. Arenaenes attraksjonskraft har økt vesentlig, vi har skapt grobunn for kreative næringer, historien har blitt formidlet med nye og spennende metoder, nye restaurantkonsepter har oppstått og store ringvirkninger har oppstått. Aalborg Universitet la som en del av fjerde rapportering frem en rapport som beskriver at prosjektets hovedmål om å øke antall besøkende med i regionen allerede er innfridd.

39 Arbeidet med et nytt forprosjekt startet høsten 2010, jf, sak i Kulturutvalget i september 2010: Etablering av forprosjekt ny KASK søknad i Prosjektet tar utgangspunkt i tre nordiske arenaer med felles maritim historie, Bohus festning i Sverige, Kronborg slott i Danmark og Isegran fortifikasjon i Norge som alle representerer viktige kulturhistoriske arenaer under offentlig forvaltning, publikums-/turistattraksjoner med stort vekstpotensial. Alle arenaene er velegnet for etablering av næringsvirksomhet rettet mot kreative næringer. Prosjektet er søkeraktuell i Øresund-Kattegat-Skagerak-området. Prosjektet hovedmål er å videreutvikle historiske arenaer i samarbeid med næringslivet og lokale entreprenører og ildsjeler ved hjelp av kommersielle, kulturelle klynger med et klart næringsutviklingsfokusog med verdier sterkt befestet i den kulturarv hver enkelt arena representerer. Målet skal nås gjennom kunnskaps- og erfalringsoppbygging og utarbeidelse av forretningsplaner. IKON har vært et svært omfattende prosjekt med hele 48 partnere involvert. B2H er et prosjekt med tre partnere pr. dato og fokus vil være rettet mot gjennomføring av aktiviteter med effektiv og minimal bruk av administrative ressurser. Neste søknadsfrist for Interreg. - prosjekter er 20. september med en forventet søknadsbehandlingsperiode frem til primo desember. En realistisk prosjektstart er 2. halvår Prosjektperioden er 3 år og prosjektet strekker seg gjennom 4 budsjettår. Økonomiske konsekvenser Den totale budsjettrammen er stipulert til NOK ,- for hele prosjektet og fordelt tilnærmet likt på de 3 nordiske land. Forslag til finansiering fordeler seg slik: Østfold fylkeskommune RUA-midler Østfoldmuseene egeninnsats Østfoldmuseene kroner Østfoldforskning egeninnsats Fredrikstad kommune egeninnsats Fredrikstad kommune kroner SUM finansiering Norge Det søkes kr ,- fordelt over fire budsjettår fra Fredrikstad kommune ved Kulturseksjonen, og det er foreslått en registrert egeninnsats på ca. kr ,- som fordeler seg på 1,3 årsverk over fire år. KIA-prosjektet avsluttes i inneværende år. Det frigjøres derfor prosjektmidler til å videreføre satsningen fra dette og IKON-prosjektet som avsluttes Ansattes medbestemmelse Det vil bli orientert om saken i SAU kultur

40 Vurdering B2H Business to Heritage har gjennom IKON og Fredrikstad i 1700 og forprosjektet Kulturelle kommersille klynger funnet nordiske samarbeidspartnere. Det er utarbeidet felles mål og strategier for å fremme en felles søknad i september d.å.. Den beskrevne satsningen i prosjektet er i tråd med kulturbasert næringsutvikling som er omtalt i Regional Utviklingsplan. Formålet beskrevet i planen er å stimulere til økt utnyttelse av forretningspotensialet i kulturnæringer og kulturbaserte næringer. Satsningen skal bidra til økonomisk vekst og konkurransekraft gjennom å synliggjøre og utvikle kulturtilbud og attraksjoner som blant annet styrker Østfold og Fredrikstad som reiselivsdestinasjon. Det vises også til at et kulturliv med økt kvalitet og styrket posisjon har betydning for Østfolds innbyggere, tilflytting til regionen og å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Den totale budsjettrammen for B2H er på ca. 30 mill. norske kroner. Fredrikstad Museum bidrar gjennom egeninnsats og penger totalt med kr ,- og Østfoldforskning ,-. Parallelt med denne søknaden er det søkt Østfold fylkeskommune og styringsgruppen for Nedre Glomma regionråd. Rådmannen mener at dette sammen med en kommunal andel på kr vil bidra til å utløse viktige Interreg. midler. IKON ved Fredrikstad i 1700 har så langt oppnådd positive resultater ved økt aktivitet og næringsetablering tilknyttet historiske arenaer. Resulatene er nådd gjennom økt fokus på våre arenaer, økt kompetanse både lokalt og i samarbeid med andre partnere og forskningsinstitusjoner. Sammen med erfarne og kompetente aktører på dansk, svensk og norsk side og en ny sammensetning av ulike attraksjoner vurderer rådmannen at B2H Business til Heritage får en viktig og sammensatt kompetanse- og erfaringsbank for å generere inntjening samtidig som vi ivaretar verneinteressene og gir synergier til andre prosjekter som Cruiseanløp og gjennomføring av The Tall Ships Races i I 2011 utgjør Interreg.-prosjektene innen kulturbasert næringsutvikling kr ,- av seksjonens totale utviklingsmidler på kr ,- tilsvarende 26 prosent. Rådmannen ser det som viktig å opprettholde og om mulig øke denne andelen som et viktig ledd i å styrke de opplevelsesbaserte næringene og fortsatt være den viktigste reiselivsregionen i fylket. Og på tross av lavere andel fra EU anser rådmannen det som viktig å søke selv om andelen EU-midler kan komme til å utgjøre en lavere prosentsats. Dette både for videreføre igangsatte aktiviteter ved Isegran og å opprettholde samarbeidet med partnerne.

41 Saksnr.: 2009/2784 Dokumentnr.: 9 Løpenr.: 64027/2011 Klassering: C40 Saksbehandler: Dag Willien Eriksen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Statusrapport kommunens kunstsamling mai 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Rapporten tas til orientering. Fredrikstad, 24. mai 2011 Sammendrag Kulturutvalget bevilget i sak 56/10 midler til videre registrering av den kommunale kunstsamlingen. Vedlagt en statusrapport for arbeidet så langt i år. Arbeidet vil fortsette og vil følges opp med ny statusrapport pr første halvår. Spørsmålet om å legge ut samlingen ut på nett er et tema som kan utredes videre med hensyn til kostnad for Bono-avgifter og belyses i et nytteformål. Vedlegg 1 Statusrapport kommunens kunstsamling mai 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Rapporten tar for seg arbeid som er gjort siden forrige rapport som ble levert i oktober Til sammen er 919 bilder registrert med lokasjon. 621 kunstverk med registreringsnummer henger i lokaler som museet ennå ikke har rukket å besøke. I denne perioden er følgende lokasjoner besøkt: Emil Mørchs minne, Tomteveien 30 og City hotell. Det er fremdeles en stor andel av kommunens lokasjoner man ennå ikke har rukket å besøke. Ny rappport avleveres primo oktober 2011.

42 Når registreringsarbeidet er ferdigstilt kan kunstsamlingen tilgjengeliggjøres på digitalmuseum.no. Det må betales avgift til BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge) for kunstverk som ligger permanent tilgjengelig på nett for de kunstnerne som er medlem der. Dette er en kostnad som muset ikke selv har mulighet til å dekke på nåværende tidspunkt Spørsmålet om å legge ut samlingen ut på nett er et tema som kan utredes og belyses i et nytteformål. Kanskje registreringen kun skal være et verktøy for forvaltning av samlingen? Den digitale basen vil selvfølgelig være tilgjengelig for forskere og andre interesserte. Økonomiske konsekvenser Bevilget beløp er kr ,-. Forbruk for registrering av kunstsamlingen er pr 30. april 2011 kr ,-. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant i saken. Vurdering Rapporten tas til orientering. Spørsmålet om digitalisering av samlingen tas opp når samlingen er registrert.

43 Statusrapport digital registrering av FKK- samlingen Pr Status per mai 2011 for midler bevilget til Fredrikstad museum for registrering av Fredrikstad kommunes kunstsamling: kunstverk er registrert med nummer og andre kjente opplysninger om verk og kunstner i databaseprogrammet PRIMUS. - Av disse er 846 bilder registrert med lokasjon og foto. I tillegg er 73 trykk fra grafikkbiennalene registrert med lokasjon, men uten foto verk er nyregistrert siden forrige rapport ble levert i oktober Til sammen er 919 bilder registrert med lokasjon. Det vil si at 621 kunstverk med registreringsnummer henger i de av kommunens lokaler som museet ikke har rukket å besøke. I tillegg til de FKK. registrerte kunstverkene er et mindre antall kunstverk fra museets egen samling (F.K. registreringer) registrert i de tilfellene disse har vært utlånt til kommunale bygninger. De viktigste manglene i registreringen av kunstverkene er: - Det er fortsatt en stor andel av kommunens lokasjoner museet ikke har rukket å besøke enda. Det er årsaken til at så mange bilder mangler foto og lokasjon i registreringen. Disse lokasjonene er besøkt siden forrige statusrapport (datert oktober 2010): Syke- og eldrehjem: - Emil Mørchs minne, 7 nyregistreringer. Museet lokaliserte flere registrerte verk, som nå ligger inne i databasen med foto og lokasjon. Kontorer: - Tomteveien 30, kontorer og driftsbygning, 9 nyregistreringer. I tillegg til de nyregistrerte verkene, lokaliserte vi blant annet tre verk av Herman Hebler. - City Hotell. På bakgrunn av eldre utlånsavtaler ble hotellet besøkt. Bakgrunnen for at kunst er lånt ut til hotellet er at det tidligere har vært i kommunens eie. I korridorene fant vi tre av bilder. 9 verk ble ikke lokalisert og det antas at disse befinner seg inne på hotellrommene. Museet har inngått en avtale med hotellets ledelse som skal se etter disse verkene, da det er vanskelig for oss å få tilgang til rommene som hotellets gjester benytter. Annet: Siden siste rapport er det gjort et tidkrevende arbeid med å rydde i 300 dobbeltregistrerte numre. De seneste månedene har vi ved museet utarbeidet en ny mal for kontrakt til bruk ved utlån av den kommunale kunsten. I den nye kontrakten presiseres betingelser knyttet til plassering og eventuell flytting av utlån kunst. Vi har også foretatt en gjennomgang av alle gamle utlånsavtaler, og organisert disse i et mer oversiktlig system, slik at det i fremtiden vil bli enklere å foreta rutinekontroll av disse utlånene. Museet arbeider nå med en utstilling som tar utgangspunkt i den kommunale kunstsamlingen. I forbindelse med dette arbeidet har det de siste månedene vært fokus på å lokalisere spesifikke verk i samlingen, slik at de kan stilles ut på Tøihuset sommeren I dette arbeidet opplever vi igjen problemer da kunst og kommunale kontorer har flyttet uten å gi beskjed, og utlånsavtalene av den grunn ikke er oppdatert. Flere verk har ikke vært mulig å oppdrive, men finnes forhåpentligvis på en lokasjon som enda ikke er besøkt. Situasjoner som dette understreker igjen viktigheten av arbeidet som museet når gjør.

44 Fredrikstad museums kulturhistoriske samling er nylig lagt ut på digitaltmuseum.no, og ligger der tilgjengelig for alle som ønsker å søke i den. Når registreringsarbeidet knyttet til kunstsamlingen er ferdigstilt, er det ingen tekniske grunner til at det samme ikke kan gjøres med denne. Foreløpig har vi allikevel tatt den avgjørelsen på museet at kunstsamlingen skal holdes utenfor. Bakgrunnen for dette er økonomiske hensyn. For kunstverkene som skal ligge permanent tilgjengelig ute på nett må det betales avgift til BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge) for de kunstnere som er medlem der. Dette er en kostnad som museet ikke selv har mulighet til å dekke på nåværende tidspunkt. Det har gjennom årets fire første måneder blitt arbeidet ca tre dager pr uke med kunstsamlingen, og det er benyttet ca kr Timer direkte til utstillingsarbeidet vil avregnes mot museets kunstkonservatorstilling, som pt. er vakant pga barselpermisjon. Registreringsarbeidet vil fortsette og ny rapport avleveres primo oktober. Gamlebyen Christin Fonn/Tove M Thøgersen

45 Saksnr.: 2009/14278 Dokumentnr.: 21 Løpenr.: 64028/2011 Klassering: 223 Saksbehandler: Bjørg Johnsrud Western Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Orientering om prosjekter og tilskudd knyttet til kulturbasert næringsutvikling i annet halvår 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Redegjørelser om iverksatte prosjekter i 2. halvår 2011 tas til orientering 2. Prosjektet Matfold - Østfolds stolthet støttes med kr ,-. 3. Animasjonsfestivalen støttes med kr ,-. 4. TV-programmet Sommer i Fredrikstad støttes med kr ,-. Fredrikstad, dato Sammendrag Saken belyser Kulturseksjonens kostnader relatert til aktiviteter med å fremskaffe og gjennomføre igangværende og fremtidige samarbeids- og Interreg.-prosjekter for å fremme kulturbasert næringsutvikling. Det er i saken belyst søknader fra - Urban food holding AS Matfold Østfolds stolthet - Animasjonsfestivalen bransjerettede aktiviteter - Opplev Fredrikstad Sommer i Fredrikstad I vedlegg redegjøres det for alle igangværende prosjekter og utgifter i første halvår Vedlegg Samlet oversikt over pågående prosjekter og utgifter i første halvår Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Søknad fra Urban food 2. Søknad fra Animasjonsfestivalen 3. Søknad fra Opplev Fredrikstad

46 Saksopplysninger I tråd med de satsninger som er skissert i regional utviklingsplan har Kulturseksjonen søkt å arbeide frem prosjekter innenfor området opplevelsesøkonomi og bidra til aktiviteter som understøtter eksisterende næringer. Prosjektene tilstreber å øke attraktiviteten ved våre historiske arenaer og øke innovasjonsevnen gjennom samarbeid med kreative næringer. Målet er å øke Fredrikstads attraksjoner for innbyggere, fremtidige tilflyttere og turister ved å forløse og synliggjøre byens kulturelle energi. Satsningsområdene er delt inn i følgende kategorier: a. Attraksjonsutvikling av historiske arenaer og byens fortrinn med vekt på Kongsten, Isegran, Elingaard, Gamlebyen og elva b. Fortellingen: formidle Fredrikstads genuine verdier gjennom samspill med byens energibærere og byens fortellinger; historiefortelling og film/media-satsning c. Kompetansebygging: bidra til at Høyskolen i Østfold sin utvidede satsning i Fredrikstad blir vellykket d. Energ: bidra til at offentlige og private virksomheter etablerer seg i Fredrikstad e. Film/media: bidra til at Fredrikstad utvikler seg for profesjonelle utøvere f. Innovasjon: øke innovasjonskraften i bedrifter og styrke kreative næringer Beskrevne og igangsatte prosjekter i denne saken må ses i lyset av muligheten for å få tilført annen finansiering enten gjennom Interreg.-samarbeid eller inntekter gjennom andre sponsorer og samarbeidsaktører. Vedtakets punkt 2: Prosjektet Matfold - Østfolds stolthet Matfold er en av Østfolds største privat drevne matfestivaler og ble i 2010 arrangert for andre året på rad. Urban food har i samarbeid med Østfold fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landsbruksavdeling, NRK Østfold, Fredrikstad kino, Nasjonale festningsverk, Handelsforeningen i Gamlebyen og Opplev Fredrikstad søkt å skape økt aktivitet i Gamlebyen gjennom å etablere gammeldags torghandel og nærhet mellom bonden og forbrukeren. Det overordnede målet er å synliggjøre og benytte kortreist og regional mat og øke kunnskapen om sunn mat overfor barn/foreldre og produsenter/leverandører. Etter to prøveår ønsker nå Urban food å ha økt fokus på organisering og deler arrangementet inn i fem hovedaktiviteter: arrangement og festival, produsent- og leverandørutvikling, kompetanseutvikling, kommunikasjon og omdømme, organisering og finansiering. I dette arbeidet er det knyttet kontakt med Innovasjon Norge både for faglig innspill og økonomisk bistand. Målet for arbeidet med festivalen er å etablere en permanent samarbeid-/selskapsform i Oversikt over kostnader og finansiering bygger på erfaringstall og planlagte utviklingskostnader. Av en total kostnadsramme på kr ,- søkes Fredrikstad kommune om et tilskudd på kr ,-. Som et viktig ledd i å formidle Østfolds mat og kulturtradisjoner og profilere Fredrikstad ved Gamlebyen foreslås det å støtte prosjektet med kr ,- i Vedtakets punkt 3: Søknad fra Fredrikstad Animation Festival 2011 Festivalen i 2010 ble gjennomført med gode tilbakemeldinger fra film- og mediabransjen. Det søkes i år om et tilskudd på ,- til gjennomføring av næringsrettede tiltak ved Fredrikstad Animation Festival Festivalen har dokumentert planlagte bransjerettete aktiviteter med økt fokus på å:

47 Stimulere til økt kompetanse, kvalitet og utvikling innenfor de respektive næringsområdene. Stimulere til økt samarbeid og utvikling, både mellom ulike medieplattformer og geografiske områder. Fungere som nettverksbygger for lokale aktører og gi dem mulighet til å presentere seg og utvikle samarbeid med andre aktører på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det planlegges i år å ha Innovasjon i animasjon som tema, med særlig fokus på utvikling av ny teknikk og bruk av animasjon på nye publiseringsplattformer. Det foreslås å fortsatt støtte den bransjerettede satsningen under Animasjonsfestivalen, men med en mindre sum enn det omsøkte beløpet med den begrunnelse at bransjen selv bør bidra og at det samlede arrangementet bør tilstrebe å søke deler av sin finansiering gjennom Arena Magica prosjektet. Det foreslås å støtte den bransjerettede satsningen med kr ,- i Vedtakets punkt 4: Søknad fra Opplev Fredrikstad om tilskudd til Sommer i Fredrikstad Opplev Fredrikstad har som en av sine strategier å legge til rette for film- og TVproduksjoner for å fremme Fredrikstad som besøksmål. Bruk av film og TV har blitt viktig for å markedsføre en destinasjon. Nordisk film v/gusty Utterdahl har rettet en henvendelse til Opplev Fredrikstad om TV2 sin store sommerunderholdning Sommertid. I fjor ble programmet kåret til sommerens vinner av tabloidpressen. Nytt av året er det at Nordisk Film TV har fått oppdraget å produsere Sommertid, og denne sommeren vil programmet ta mål av seg å vise seerne hvor fantastisk vårt eget land er å feriere i. Under spalten Turist i eget land drar man ut av Oslogryta i større grad enn tidligere og besøker norske byer og kommuner. Her vil mange av de attraksjoner og severdigheter som skal friste tv-titterne til å reise litt mer i hjemlandet bli presentert. I løpet av sommeren vil åtte norske perler bli vist. Nordisk Film ved Gusty Utterdahl vil gjerne at Fredrikstad blir en av disse. Planen er at det skal lages tre innslag av ca. tre minutters varighet som vises i løpet av programmet. En aktuell gjest som har et spesielt forhold til byen/kommunen skal delta. Valg av tema og sted gjøres i nært samarbeid med vertskommunen, og de redigerte innslagene som lages til TV-programmet vil kunne benyttes fritt av kommunen. Programmet med tilhørende forhåndsreklame vil gi god og positiv profilering av Fredrikstad som opplevelsesarena og understøtte det arbeidet som allerede er gjort gjennom tidligere satsninger som Olsen banden jr., 71 grader Nord og juleprogrammet fra Gamlebyen. Det foreslås å støtte prosjektet med kr ,-. Økonomiske konsekvenser For saken samlet er kostnader beskrevet under det enkelte prosjekt. Det er et mål at prosjektmidlene også skal utløse kontanter eller egeninnsats fra andre finansieringskilder. Første halvår 2011 har det kommet inn søknader om til sammen kr ,-. I summen ligger også tidligere disposisjoner til KIA, IKON, GrãnsEraser og TSRF Midler til disposisjon annet halvår 2011 er kr ,-.

48 Ansattes medbestemmelse Ikke relevant i denne saken. Vurdering Det er i saken redegjort for prosjekter som ønsker oppstart og gjennomføring i 2011 samt pågående prosjekter. Prosjektenes størrelse og fremdrift er forskjellige. Det tilstrebes til enhver tid å sikre informasjonsflyt mellom de ulike prosjektene og deres aktører slik at de gir hverandre økt effekt og synergier etter målet om økt attraksjonsutvikling og verdiskapning. Beskrevne og igangsatte prosjekter i denne saken og også i saken om nytt EU-prosjekt B2H, Business til Heritage, søkes delfinansiert gjennom andre bidragsytere så som Interreg.-midler og inntekter gjennom sponsorer og samarbeidsaktører. Rådmannen ser det fortsatt som viktig at Fredrikstad forblir og utvikles som et tyngdepunkt og naturlig senter i en regional og fylkeskommunal satsing innen film og media. Det er også viktig å fortsette utviklingen og profileringen av våre attraksjoner for å skape økt tilflytting og turisme til byen og regionen.

49 Vedlegg 1 Samlet oversikt over igangværende prosjekter og utgifter i 2011 Kort status for de større prosjektene IKON IKON er et samarbeidsprosjekt med danske og svenske partnere, og har som mål å utvikle historiske arenaer gjennom kunnskapsbaserte opplevelser for å øke attraksjonen og muligheten for økonomisk inntjening. De viktigste aktivitetene i 2011 er: Kongen Kommer også til Kongsten, bygdedag Elingaard og åpning av porselensutstilling i Østfløyen, konsert Nordic Chambermusic Center, Sail Isegran, premiere av nydramatisert visning på Elingaard, åpning av huskeparken og åpning av enkel herregårdscafé, konsert på Kongsten Lucidor og Storm av Alexander Hermansen, konsert Kongsten Erik Bye Erik André Hvidsten og premiere Byoperetten på Kongsten. Fra høsten blir det nye sesonger både med Litterære Salonger og Nordic Chamber Music Center på Elingaard. Ellers er det viktig å påpeke et stadig økende aktivitetsnivå både med Greni Gourmet på Kongsten fort og Cafe Galeien på Isegran. Investeringer og andre kostnader er innenfor rammen av det godkjente prosjektet. Vertsbystatus for The Tall Ships Races i 2014 Bystyret vedtok i sak 92/09 å søke om vertsbystatus for The Tall Ships Races, og fikk i september 2010 tildelt arrangementet for Det arbeides i disse dager å sikre finansieringen av prosjektet både med søknader til andre offentlige samarbeidspartnere og private sponsorer. Det er pr. dato innvilget 1 mill. fra RUA, Regional Utviklings Avtale. Prosjektet er presentert i Handels- og Industriforeningen, og vi er i kontakt med 20 firmaer om mulige samarbeidsavtaler. Det er avholdt møte med Maritim gruppe ved Borg Havn IKS og Teknisk gruppe. Andre faggrupper vil bli etablert fortløpende. I tråd med tidligere vedtak avsettes det i år kr ,-. KIA Kreative allianser i Arbeidslivet Prosjektet er et samarbeidsprosjekt hvor kunstnere og bedrifter arbeider sammen for å øke innovasjonsevnen. Prosjektet går inn i sluttfasen og skal ha sluttkonferansen i november d.å.. GrensEraser Prosjektet er svensk-norsk og omtales med Generasjons- og grenseoverskridende mediakulturer en investering for fremtiden. Målet er å skape en samspillende regional infrastruktur gjennom støttefunksjoner for bransjen, møteplasser for aktørene, kunnskapsutvikling og samspillende utdanning.

50 Oversikt prosjekter kostnader i 2011 Attraktsjonsutvikling arenaer budsjett søknad disponert Nytt prosjekt-isegran Matfestival partnere i Sverige og Danmark grader nord Urban food Skattejakt Kongsten fort TV 2 og Opplev Fredrikstad Sommertid Opplev Fredrikstad Opplev Fredrikstad Fortellingen Forprosjekt Munchs mødre "Bare Egil Band" Fredrikstad museum NRK - St. Croix huset Kompetansebygging Støtte til fadderukene nytt prosjekt- InSite HIØ Konferanse Riksantikvaren Interreg Energi Film/media Riksantikvaren Animasjonsfestivalen rest 2. halvår "Kvinner i bad" Animasjonsfestivalen Innovasjon Turid Pedersen Ungt entreprenørskap Realfag Ungt entreprenørskap Vedtatte prosjekt KIA HIØ IKON GränsEraser TSR Totalt

51 Saksnr.: 2011/5514 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 57070/2011 Klassering: 100 Saksbehandler: Kirsten Nipe Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget for Kulturseksjonen /11 Kulturutvalget /11 Årsrapport Seksjon for kultur Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Årsrapporten tas til orientering. Fredrikstad, 11. mai 2011 Sammendrag Årsrapport 2010 for kulturseksjonen er et sammendrag for alle virksomhetene og tjenesteområdene. De første 16 sidene inneholder fellesopplysninger vedrørende viktige hendelser og ressursbruk, mens resten av rapporten tar for seg det enkelte tjenesteområdet. Rapporten bærer preg av at virksomhetene har fulgt opp rådmannens pålegg om å utvise forsiktighet med tanke på innkjøp og bruk av vikarer. Til tross for et stramt budsjett etter revidert budsjett sommeren 2010, kommer seksjonen ut med et overskudd i underkant av 1,5 millioner kroner. Da er ønskede fornyelser, ansettelser i ledige stillinger og bruk av vikarer ikke iverksatt. Vedlegg Vedlegg: 1 Årsrapport Seksjon for kultur Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Årsrapporten viser at seksjonen har hatt en kontinuerlig bevissthet rettet mot økonomien og årets resultat. Flytting av stab til Lykkeberg skjedde på slutten av 2009 og fikk full virkning fra Det økonomiske resultatet er godt, noe som skyldes virksomhetenes holdning til rådmannens pålegg om å vise forsiktighet i en svært vanskelig økonomisk tid for Fredrikstad kommune. I kommunalsjefens stab var det underbemanning både på saksbehandler- og merkantilsiden. Dette var en kombinasjon av den organiseringsvurderingen som ble gjort høsten 2010 i forhold til Blå Grotte og daglige leders planlagte tilbakeflytting til stab, noe

52 som ble veldig merkbart i begge avdelinger. Fra 2011 er Blå Grotte slått sammen med St. Croix-huset, ledet av felles virksomhetsleder. Kinoen fikk et meget høyt krav til inntjening da budsjettet ble lagt, og dette kravet ble ytterligere forsterket i revidert budsjett sommeren Kinoen klarte ikke å innfri dette kravet fullt ut. Videre varslet kulturskolen tidlig på året om et underskudd, og det gledelige er at dette ble mindre enn forespeilet. Avvik i forhold til vedtatt handlingsplan fremkommer av tabellene om måloppnåelse. Av viktige hendelser trekkes kinoens gradvise overgang til digitalisering frem, videre at kommunen er tildelt vertsbystatus for Tall Ships Races i Fritidsklubbene fikk vedtatt sitt manifest. Blå Grotte hadde godt besøk og opplevde å ha Liv Ullmann på scenen under Lang dags ferd mot natt. Mange spennende prosjekter ble i verksatt under det som omtales som kulturnæring, og er omtalt i eget kapittel under tjenesteområdet Kommunalsjefens stab Økonomiske konsekvenser Seksjonens mindreforbruk på i underkant av 1,5 millioner kroner skal i utgangspunktet kunne planlegges benyttet til påtrengende formål. På grunn av den økonomiske situasjonen fryses midlene inntil videre, men da har de virksomheter med merforbruk fått utlignet sitt underskudd slik seksjon for kultur i 2011 ikke bærer med seg underskudd fra tidligere år. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget 1. juni Vurdering Kulturseksjonens mandat er til enhver tid å gi innbyggerne kulturopplevelser og aktiviteter i tråd med vedtatt ramme. Det økonomiske resultatet er derfor godt om man vurderer det ut fra kommunens behov for saldering, men ikke i forhold til hva man kunne benyttet midlene til i kulturell sammenheng. Det er kun kinoen og kulturskolen som ikke har klart å levere i forhold til den økonomiske rammen som er satt. For kinoens del er dette lite forutsigbart da publikumstilstrømningen avhenger av hvilke filmer som tilbys. Flytting til Lykkeberg har vært en prosess som ikke bare har vært positiv. Kulturseksjonen deler huset med andre avdelinger. Avstanden til kommunalsjefen er også merkbar i det daglige arbeidet. Seksjonens resultat både på tjeneste- og økonomisiden må sies å være godt ut fra de rammebetingelser og forutsetninger som lå til grunn.

53 1 SEKSJON FOR KULTUR ÅRSRAPPORT 2010 FOR: Stab/Kulturkontor Idrett Fredrikstad Kino Blå Grotte St. Croix-huset Fritidsklubber Kulturskolen Fredrikstad bibliotek

54 2 INNHOLD

55 3 SEKSJON FOR KULTUR Sammendrag Innenfor kulturområdet har 2010 vært et år preget av kommunens behov for innsparinger og økonomisk kontroll. Økonomisk sett har seksjonen hatt en innsparing på totalt 1,5 millioner kroner som en følge av streng økonomisk styring i virksomhetene. Vakante stillinger er ikke besatt, det er innført innkjøpsstopp mot slutten av perioden og man har utvist stor forsiktighet i forbruket for øvrig. Mandatet for kulturseksjonene er selvfølgelig å gi mest mulig kultur for hver kroner. I en vanskelig økonomisk tid har det derimot vært viktig å fravike dette noe for å bidra til målsetningen om økonomisk balanse. Selv med en anstrengt økonomi har det vært et år hvor Fredrikstad kommune har fått til mye spennende. Fredrikstad Kino fikksin fjerde digitale kinosal på plass. Den tredimensjonale teknologien vokser videre og har blitt en viktig suksessfaktor på kinoen. Kinoen fortsetter å markere seg som en arrangør av større arrangementer. Både premieren på Karate Kid og gjennomføringen av den store kinodagen er eksempler på dette. Videre kan det nevnes at kinoen har jobbet hardt for å være med å produsere verdens raskeste spillefilm, noe man har fått mye positiv presseomtale rundt. Det har ellers skjedd mye i Fredrikstad knyttet til kultur i løpet av året. Etter at Fredrikstad Ballklubb rykket opp til eliteserien i håndball har kommunens idrettsavdeling jobbet hardt med å tilrettelegge for eliteseriespill. Kulturhusene har hatt godt besøk gjennom året og i oktober hadde Blå Grotte gleden av å sette opp Liv ullmanns avslutningsforestilling som trakk fullt hus. Fritidsklubbene har fått vedtatt sitt manifest, og har gjennom dette fått et styringsdokument som sier mye om hva man kan forvente seg av klubbene. Arbeidet i og rundt biblioteket har båret frukter, og både areidsmiljø og fysisk miljø er forbedret gjennom drenering og oppstart av arbeidet med bedre lys på hyllene. Som oppfølging av tidligere bystyrevedtak har Fredrikstad kommune søkt om å få vertsbystatus for The Tall Ship Races i I 2010 kom det endelige vedtaket om tildeling av arrangementet og seksjonen har da offisielt igangsatt forberedelsene mot et nytt arrangement. I det store og hele viser både målekartet og øvrige indikatorer en moderat, men positiv, utvikling. I den grad det er større avvik er disse forklart i årsrapporten. Det er verdt å legge merke til at både nedleggesle av enkelte fritidsklubber og Borge bibliotek trolig har medført nedgang i besøkstallene og driftsutgiftene på disse virksomhetene. For kinoen har vi nok en gang fått konstatert hvor avhengig man er av de filmene som kommer til byen. Det er i 2010 kun gjennomført mindre investeringer. Enkelte prosjekt er sluttført mens andre er påbegynt. Av pågående investeringer kan blant annet nevnes kunstgressbaner på Lunde, sentralidrettsanslegget og Skogstrand, nytt inngangsparti på friluftsbadet på Kongsten, og rehabilitering av garderobene i Borgehallen. Seksjonen har samlet sett benyttet ca 5 årsverk mindre enn budsjettert. Målingene viser at nærværet er på 92,4% for året og vi jobber videre med å tilrettelegge for å få det enda lavere. Med kulturell hilsen Kommunalsjef for Kultur Dag Willien Eriksen

56 4 Kjerneoppgaver Kultur arbeider innenfor følgende områder: - plan- og utviklingsarbeid innen kunst/kultur, kulturbasert næring og idrett - integrering av kultur i strategisk samfunnsplanlegging og byutviklingsprosesser (partnerskapsmodellen) - samarbeid med råd, institusjoner og utvalg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt - forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler til kultur kulturbasert næring og idrettsformål, herunder spillemiddelsøknader med tilhørende oppfølging - forvalte utleie av idrettsanlegg, gymnastikksaler og svømmebasseng - forvalte utleie av leirstedene Strandstua og Solhaug - drift av kulturhuset Blå Grotte, kino og St. Croix-huset - drift av kulturskole, bibliotek, fritidsklubber/ etter skoletid og sentrumstilbud for ungdom - ivareta de historiske ressursene i samarbeid med Fredrikstad museum. Organisering Seksjonen består av syv virksomheter og en stab. Ansvaret for drift av idrettsanlegg ligger hos Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) med unntak av svømmetilbud i Kongstenhallen og Gaustadhallen. Den vedtatte bestiller-utfører-modellen er iverksatt kun som en rammeoverføring mellom RTD og seksjonen. Fra 2011 er St. Croix-huset og Blå Grotte administrert som en virksomhet. Kommunalsjef kultur Stab/Kulturkontor Idrett Fredrikstad Kulturhuset St. Croixhuseklubber Fritids- Kulturskolen Fredrikstad kino Blå Grotte bibliotek Viktige hendelser 2010 Aktivt kinoår Det har vært et aktivt år for kinoen som fikk sin fjerde digitale kinosal og sin andre sal med digital 3D. Fredrikstad kino var tidlig ute med digital 3D og det har helt klart økt besøket og inntektene. Det har vært mange store arrangementer og en rekke store besøk, med den stjernespekkede Karate Kid-premièren som årets store høydepunkt. Den Store Kinodagen ble en ny suksess, med åpning av Hællæwood Wall of Fame og produksjon av verdens raskeste spillefilm.. Fredrikstad Kino ble ikke kåret til årets kino, men måtte nøye seg med hederlig omtale Kinoen byttet billett- og kiosksystem, fikk nye seter i Sal 1 og 6 og nye hjemmesider. Tall Ships Races Fredrikstad fikk vertsbystatus for Tall Ships Races i 2014.

57 5 Idrett Fredrikstad Ballklubb rykket opp i eliteserien i håndball (damer). Virksomhet idrett tok initiativ til å tilrettelegge for bedre fasiliteter i Kongstenhallen, blant annet med innkjøp av ny mobil tribune. Blå Grotte I oktober trakk Riksteatret fullt hus i Blå Grotte med forestillingen Lang dags ferd mot natt med Liv Ullmann i den kvinnelige hovedrollen. Fritidsklubbene fikk vedtatt sitt manifest Manifestet ble utarbeidet gjennom samarbeid mellom brukerne og ansatte. Det er utarbeidet for å synliggjøre fritidsklubbene overfor innbyggerne i kommunen og hva man kan forvente av de kommunale fritidsklubbene. Manifestet viser blant annet hvilke metoder, brukergruppe og verdier klubbene har og retningslinjer for drift av dagens klubber. Biblioteket I perioden oktober 2009-mai 2010 ble det foretatt drenering rundt store deler av hovedbiblioteket. I desember startet monteringen av ny lysarmatur i bibliotekets voksenavdeling.

58 6 Målekart resultater Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Indikator - Antall brukergrupper St. Croix-huset - Totalt antall utlån Biblioteket Resultater Mål Skala Antall Antall Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,11 4,06 4, Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 6,9 4,32 7,6 4,24 6,0 4,20 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,13 4,08 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,55 4,53 4, Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 1,8 2,1 0,0 % Note: 1) Ved undersøkelse er høyeste tall best. Utvikling Historikk/status Per Antall elever: Kulturskolen Venteliste Kulturskolen Antall besøk: Bibliotek Kino Fritidsklubber Antall arrangementer: St. Croix-huset Blå Grotte Kommentarer: Redusert elevtall på kulturskolen skyldes nedgang i antall danseelver. Hovedgrunnen er at det ikke var kurs i afrikansk dans 2. halvår. Det er også redusert antall elever på noen grupper i hip hop da undervisningskvaliteten gikk ned på grunn av for mange elever per gruppe. Antall besøk på kinoen vil blant annet variere med tilbudet av populære filmer. Det er ikke bare nedgang i besøkstallene i Fredrikstad, men nedgangen er en trend i hele landet. To fritidsklubber ble lagt ned i løpet av På St. Croix-huset er det en mindre reduksjon i antall arrangementer. Det har i 2010 vært færre omvisninger og færre teaterforestillinger til voksne, men en økning i antall konserter.

59 Kroner Kroner 7 Sammenligninger/nøkkeltall Netto driftsutgifter til kultur pr innbygger FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2010 er ureviderte Kostra-tall. Korrigeringer kan forekomme. Økte kostnader til drift av idrettsbygg, at kulturnæring er fra 2010 ført under kunstformidling (lå tidligere under næringstjenester), økte utgifter til museumstjenester som følge av produksjon av Onsøy bygdebok og at skoler har fått mindre statlige overføringer til internasjonalt kulturarbeid i 2010 har medført økte netto driftsutgifter til kulturtjenester i Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2010 er ureviderte Kostra-tall. Korrigeringer kan forekomme. Økte avskrivninger, økte strømutgifter og omlegging av registreringsrutiner for vaktmestere har medført at driftsutgifter til idrett har økt i Det siste er en endring som krever tid for å få et riktig bilde av utgiftene og det arbeides videre med dette. Sammenligninger/nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innb Herav: Netto driftsutg. til folkebibliotek pr. innb Netto driftsutg. til kulturskoler pr. innb Netto driftsutg. Til idrett pr. innb Antall kinobesøk pr. innb. 4,0 3,9 3,5 1,1 5,3 4,1 4,1 Kommentarer: Netto driftsutgifter til kultur har økt noe i Dette skyldes flere forhold som økte kostnader til drift av idrettsbygg, at kulturnæring fra 2010 er ført under kunstformidling (lå tidligere under næringstjenester), økte utgifter til museumstjenester som følge av produksjon av Onsøy bygdebok og

60 8 at skoler har fått mindre statlige overføringer til internasjonalt kulturarbeid i 2010 enn i Kulturseksjonens netto ramme ble redusert fra 2009 til Nedgang i driftsutgifter bibliotek er resultat av at Borge bibliotek ble nedlagt i Det kan se ut som om kulturskolen har mindre å rutte med i 2010 enn tidligere, men årsaken til nedgangen er større statlige overføringer som gjør at inntektene øker i Disse midlene er imidlertid satt på fond for bruk til internasjonale prosjekter i Driftsutgifter til idrett har økt i Dette skyldes økte avskrivninger, økte strømutgifter og omlegging av registreringsrutiner for vaktmestere. Det siste er en endring som krever tid for å få et riktig bilde av utgiftene og det arbeides videre med dette.

61 9 RESSURSER Økonomi Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,7 Brutto inntekter ,3 Netto resultat ,1 Seksjonens innsparing på nesten 1,5 millioner kroner er et resultat av vakante stillinger, innkjøpsstopp og utvist forsiktighet i forhold til andre driftsutgifter. I tillegg har inntektene vært større enn forventet. Det er i 2010 ikke budsjettjustert for alle eksterne midler til kulturskole, fritidsklubber og kulturnæring (interregionale prosjekter). Dette utgjør cirka 3,5 millioner kroner og det meste er mottatte inntekter som er avsatt til bundne fond. Noe av avviket på bruttotallene skyldes også at det på kinoen er merinntekter knyttet til billettsalg for andre aktører og derav merutgifter på overføringsutgiftene. Refusjon av sykelønn utgjør nesten 2 millioner kroner mer enn det som er budsjettert. I tillegg er utgiften og inntekten for merverdiavgiftskompensasjon nesten 1 million kroner høyere enn budsjett. Regnskap/budsjett 2009/2010 per virksomhet Tall i tusen kroner Regnskap 2010 Justert budsjett 2010 Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Stab/pol.utvalg Kult.kont/tilskudd Idrett Kino Blå Grotte St. Croix Fritidsklubber Kulturskolen Bibliotek Sum Kommentarer til økonomisk resultater virksomhet: I stab/kulturnæring/tilskudd er det en innsparing på vel kroner som skyldes: Midler som ved årsavslutningen 2009 ble overført til 2010 til utstyr og vedlikehold på Lykkeberg i forbindelse med flyttingen, ble ikke brukt fullt ut fordi det ble billigere enn forespeilet. Innsparte lønnsmidler skyldes minimal bemanning i 2010 og inntekter i form av refusjon av sykepenger. Idrettsavdelingen har hatt økte leieinntekter og økt sykelønnsrefusjon, i tillegg til en ubesatt stilling i stab. Virksomheten planla å kjøpe inn nye møbler på Strandstua, men dette ble stoppet på grunn av kommunens samlede økonomi. En personalressurs har vært utleid til pedagogisk senter i forbindelse med leirskoleopphold, en tjeneste som ikke videreføres i samme omfang i Kinoen fikk et stort inntjeningskrav i 2010, først i budsjettbehandlingen, deretter økte dette ytterligere i revidert budsjett. Kinoen klarte ikke å innfri hele dette kravet.

62 10 Blå Grotte har hatt en langtidssykemeldt i 2010 som ikke ble erstattet fullt ut. Dette medførte at virksomhetsleder, som i utgangspunktet var leid inn i halv stilling til kulturkontoret, jobbet mer på Blå Grotte enn planlagt. Virksomheten hadde gode inntekter på slutten av året, og sammen med innsparing på lønnsutgifter kom Blå Grotte ut med overskudd i Fritidsklubbene har innsparing på lønnsmidler som følge av vakante stillinger, merinntekter på sykelønnsrefusjoner og høyere inntekter enn budsjettert. Klubben hadde håpet å bruke noen midler på å oppgradere fritidsklubben på Gressvik, den er nedslitt og trenger sårt et løft, men høstens pålegg om å vise forsiktighet forhindret klubben i å utføre dette. Kulturskolen varslet tidlig at virksomheten ville får et merforbruk i Dette ble mindre enn forventet. St. Croix-huset og Biblioteket oppnådde begge tilnærmet balanse ved årets slutt. Oppnåelse av salderingstiltak Salderingstiltak Budsjettert beløp (i hele tusen) Resultat oppnåelse Vedtatt hp Vedtatt innsparing 3,5 millioner kroner Ikke ansette leder Blå Grotte/saksbehandler -500 Gjennomført. Virksomhetsleder Blå Grotte har vært lånt inn for å klare saksbehandleroppgaver på kulturkontoret Kulturkontoret. St. Croix-huset: Øke egenandeler og utleiepriser Egenandelene for band, kunstskolen og instrumentalundervisning ble økt. Øke egenbetalinger Kulturskolen Egenbetalingssatsene følger skoleåret, og full effekt kom ikke i Slutte med utleie av -50 Gjennomført. sceneelementer idrettshaller. Omstrukturering bibliotek Borge bibliotek ble avviklet i løpet av sommeren Personalressursene ble overført ledige stillinger ved hovedbiblioteket. Reduksjon tilskuddsmidler Gjennomført. Økt inntjeningskrav kino Inntjeningskrav ble ikke oppnådd blant annet på grunn av utgifter til digitalisering og en noe skuffende høst med blant annet lavere inntekter enn vanlig i romjulen. Økt inntjeningskrav Blå -100 Gjennomført. Grotte. Utsette vedlikehold nye -500 Gjennomført. kunstgressbaner. Generelle driftsreduksjoner i seksjonen Gjennomført. Vedtatt 1. tertialrapp St. Croix-huset: Øke egenandeler og utleiepriser. Vedtatt innsparing 1,6 millioner kroner -150 Det ble ikke gjennomført ytterligere økning av prisene, men innsparingstiltaket ble dekket gjennom generelle innsparinger på driften Egenbetalingssatsene følger skoleåret, og full effekt kom ikke i Gjennomført. Øke egenbetalinger Kulturskolen. Innsparing lønnsutgifter stab idrett og innsparing utstyr. Omstrukturering bibliotek Innsparingen er dekket av merinntekter på sykelønnsrefusjon. Økt inntjeningskrav kino Ikke gjennomført. Økt inntjeningskrav Blå -100 Gjennomført. Grotte. Generelle driftsreduksjoner i -350 Gjennomført ved å holde stilling i staben vakant i 2. seksjonen. halvår. Fritidsklubber Gjennomført gjennom reduksjon av 50 prosent konsulentstilling ved fritidsklubbene. Sum 5 240

63 11 Investeringer Det er gjennomført investeringer på flere områder i 2010: I Borgehallen er rehabiliteringen av garderobene videreført. Arbeidet med 3 nye kunstgressbaner (Lunde, Sentralidrettsanlegget og Skogstrand) er igangsatt. 4 ballbinger er ferdig i regi av skoler /Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Nytt ventilasjonslegg og flomlys på Sentralidrettsanlegget er anskaffet. Det er laget nytt inngangsparti/billettbod/kiosk i frilufts-badet på Kongstenhallen. Arbeidet på Blå Grotte går mot slutten og vil være ferdig i I 2010 har det blitt klargjort administrative lokaler i 3. etasje. Arbeidet med digitalisering av kinosalene fortsetter og flere saler har fått skiftet seter. Arbeidet på St. Croix-huset med omgjøringer på kjøkkenet i kaféen, slik at man kan imøtekomme næringsmiddellovgivningen er påbegynt og vil videreføres i Av utsatte investeringer kan nevnes: Offentlig-privat-samarbeid vedrørende Kongstenanlegget er vedtatt utsatt til senere i planperioden. Det samme er flerbrukshallen på Lisleby. Nytt flomlys på treningsbanen på Sentralidrettsanlegget er ikke gjennomført da denne banen skal bygges om til kunstgressbane. Flomlyset inkluderes i dette prosjektet. Utskifting av teknisk utstyr på St. Croix og oppretting av skjevt gulv. Sistnevnte på grunn av kapasitetsproblemer.

64 12 Personal Årsverk Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2009 Brukte 1) 2010 Budsjett 2010 Avvik 2) 2010 Ansatte 3) 2009 Ansatte 3) 2010 Kultur stab 5,5 5,47 5,8 0, Kulturkontoret Kulturbasert næring Blå Grotte 6,2 4,5 4, Idrett 13,16 12,96 13,98 1, Kino 13,75 13,75 13, St.Croix-huset 8,4 9,1 9,3 0, Fritidsklubber 11,49 10,97 11,17 0, Kulturskolen 15,39 13,6 16,06 2, Biblioteket 23,45 23,55 24,25 0, I alt 99,34 95,9 100,81 4, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Kultur stab: en stilling på 80 % holdt vakant f.o.m som et innsparingstiltak i den økonomiske situasjonen i Fredrikstad kommune. St.Croix-huset: Brukte årsverk i 2009 er lavere enn Dette skyldes at en ansatt i 2009 gikk over i rehabilitering annet halvår, og at vi ikke hadde vikar. Fritidsklubbene: En reduksjon på 0,5 årsverk konsulent gir 11,17 årsverk etter budsjettjusteringen. Avvik på 0,2 årsverk er vakant konsulentstilling. Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Kultur stab Kulturkontoret Kulturbasert næring Blå Grotte ,6 Idrett Kino ,7 St. Croix-huset ,7 Fritidsklubber Kulturskolen ,9 Biblioteket I alt ,4 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Kultur stab: Nedgangen i 2010 skyldes bl.a. at en ansatt har blitt unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Deler av overtiden i 2010 vil bli refundert fra Personalavdelingen da dette gjelder en ansatt som har deltatt ved de lokale lønnsforhandlingene.

65 13 Blå Grotte: Det er reduksjon i overtidsbruk fra 2009 til Det er jobbet bevisst med en reduksjon. Det er i større grad leid inn teknikere i forbindelse med utleie, og det er tatt ut overtidstillegg og gjennomført avspasering på tider med ingen eller begrenset aktivitet. Det er i all vesentlig grad på teknisk side det har vært behov for bruk av overtid. Idrett: Tall for 2009 gjelder hele hallbetjeningen (inkl. vaktmester og renholdere), mens tall for 2010 kun gjelder ansatte i Virksomhet Idrett etter omorganisering dvs. stab, badebetjenter, billettører, servicemedarbeidere. Kino: overtid kommer på grunn av utvidet åpningstid i forbindelse med ferie og Den Store Kinodagen, og i forbindelse med mobil kino og utleie av utekino til andre byer. St.Croix-huset: Overtid brukes i forbindelse med lørdagsåpent hus på dagtid, og ved arrangementer i helger. Noe av overtiden får vi tilbake som inntekter fra leietakere, som har leid teknisk personale av oss. Fritidsklubbene: En ansatt hadde krav på overtid ved forskyving av arbeidstiden. Det resterende er knyttet til tur og en ekstra åpningsdag i romjulen. Sykefravær Virksomheter Prosent Kultur stab 2,2 7,9 4,7 Kulturbasert næring 12,8 Blå Grotte 17,2 3,4 9,9 Idrett 5,3 5,1 12,7 Kino 7,5 6,8 4,4 St.Croix-huset 5,4 8,9 2,9 Fritidsklubber 7,4 8,9 8,6 Kulturskolen 11,9 4,5 6,3 Biblioteket 7,4 10,3 9,1 Totalt 7,6 ikke sammenlignbare tall Kultur stab: Inkluderer også kulturkontoret i Kulturbasert næring: En ansatt og dette gir stort utslag i fraværsstatistikken. Idrett: Tall for 2008 gjelder Park og Idrett. Tall for 2009 inkluderer hallbetjening inkl. vaktmestere og renholdere. Tall for 2010 gjelder Virksomhet Idrett etter nåværende organisering. Antall ansatte er betydelig redusert ift Dermed gjør det større utslag i fraværsstatistikken. Kinoen har fortsatt den gode trenden og har betydelig lavere sykefravær enn i St. Croix-huset: Sykefraværet i 2010 har vært lavt, med 1,3 % egenmeldt og 1,6 % legemeldt fravær. Det legemeldte fraværet er ikke arbeidsmiljøbetinget. Tett oppfølging ilt sykemeldt har i 2010 høyst sannsynlig bidratt til det lave sykefravær. Fritidsklubbene: En langtidssykemeldt i høy stillingsprosent og det øvrige er for det meste legemeldt fravær.

66 14 Arbeidsmiljøutvikling BIA-rapportering 2010 (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall personsaker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV 1.10 Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget 1.11 Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per

67 15 Samfunn Måloppnåelse Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et varig næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn. Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Kunnskap om Fredrikstad kommune skal økes lokalt, regionalt og nasjonalt. Fredrikstad oppfattes som et attraktivt sted å bo. Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. - Initiere og delta i arenaaktivitet, samarbeide med aktuelle aktører og kommunens partnere. - Kinoen markerte Fredrikstad i riksmedia med den store Karate Kidpremièren. - Alle seksjoner skal være aktive på - Kinoen har fått ny hjemmeside og Facebook-side. - St. Croix-huset har egen webside. - Fritidsklubbene er aktive på kommunens nettsider og ungdomsklubbene har egne sider på Facebook. - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. - Opprettet egen fan Student i Fredrikstad under kommunens webside i samarbeid med Fredrikstad Utvikling og HiØ Helse- og ingeniørfag. - Blå Grotte og St. Croix-huset annonserer ukentlig i Fredrikstad Blad ca. 40 uker i året. Utgir halvårs-program. Distribuerer plakater og flyers. Bruker ulike nettbaserte markedsføringskanaler. I tillegg til å sende redaksjonelt stoff til media. Effektivisere energibruken. - Løpende enøk-vurderinger. - Virksomhetene har fokus på Redusere utslippet av klimagasser. Redusere bruken og utslippet av miljøgifter i handlingsplanperioden for på sikt å stanse bruken. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. - Følge opp tiltak nevnt i Klima- og energiplanen. - Øke andelen av miljøvennlig og fornybar energi. - Øke andelen av miljøvennlig transport. Alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser - Vurdere alternative reiseformer - Maksimere miljøeffekten ved valgt reise, for eksempel ved felleskjøring. - Løpende vurderinger i hver seksjon/virksomhet. - Redusere bruken av stoffer som inneholder skadelige miljøgifter og velge alternative miljøvennlige løsninger. - Løpende vurdering ved alle virksomheter energibruken. - Kun nødvendige reiser ble foretatt i Virksomhetene benytter felleskjøring og kollektivtransport til kurs/møter der det er hensiktsmessig. - Bibliotekets ansatte oppfordres til å benytte sykkel eller kollektivtransport til arbeidet, og flere av virksomhetene deltok i Smart til jobben i Fritidsklubbene har fokus på valg av miljømerkede produkter. Virksomhetene for øvrig har hatt fokus på det samme. - St. Croix-huset bruker de gjenvinningsmuligheter som er i dag. - Fritidsklubbene har redusert avfallsmengden og benyttet seg av kildesortering. Alle virksom-

68 16 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Flere kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert. Bedret folkehelse i Fredrikstad. - Videreføre miljøfyrtårn i kommunale virksomheter. - Hver virksomhet vurderer selv om de vil bli miljøfyrtårnsertifisert. - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. heter leverer papir til gjenbruk. - Kinoen er i ferd med å bli sertifisert som Miljøfyrtårn, arbeidet sluttføres i St. Croix-huset har et ønske om å bli sertifisert, men har ikke hatt kapasitet til å gå løs på den oppgaven ennå, - Fritidsklubbene ble miljøfyrtårnsertifisert i november. - Biblioteket vurderer muligheten for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. - Virksomhet idrett bidrar gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet i idrettshaller, svømmehaller og gymnastikksaler. Fritidsklubbene har fokus på sunn mat og mindre bruk av sukkerholdig drikke. - Morgentrim gjennomføres daglig i biblioteket. - Etablert prosjekt om urban rekreasjon i samarbeid med Riksantikvaren Medarbeidere Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. - Alle virksomheter skal utarbeide en plan for opplæring/ bemanning. - Kompetansekartlegging. - Utført god oversikt. Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø med sunne, trygge og stimulerende arbeidsplasser. Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. Øke antallet tilfredse medarbeidere og redusere sykefraværet Avdekke og bekjempe uønskede kjønnsforskjeller som eksisterer på arbeidsplassen - Iverksette prosedyrer for å forebygge truende/voldelige situasjoner. - Videreføre satsing på rusforebyggende tiltak. Fortsette arbeidet mot spilleavhengighet. - Medvirke til god praksis for integrering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet. - Ha opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen. - Bruke bedriftsintern attføring og inkluderende arbeidsliv som virkemiddel. - Iverksette utviklingsprosesser i arbeidsmiljøet etter måling av medarbeidertilfredshet. - Arbeide med helsefremmede arbeidsplasser. - Alle virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene. - Dette er en pågående prosess og de fleste virksomhetene har en - Det er hele tiden fokus på arbeidsmiljø i virksomhetene og alle virksomheter har fungerende og aktive HMS-grupper. - Det er utarbeidet opplæringsplaner i alle virksom-hetene. Det er imidlertid få midler satt av til opplæring både sentralt og lokalt på virksomhetene. - Virksomhetene følger prosedyre for systematisk oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. - Det er satt fokus på tilstedeværelse/nærvær i virksomhetene. - Arrangert felles HMS-samling for alle ansatte i seksjonen. Det ble fokusert på en av OLI-påstandene og det jobbes videre med øvrige påstandene i tiden fremover. - I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger har det vært fokus på å utjevne lønnsforskjellene mellom mann og kvinne.

69 17 Tjenesteområder - Virksomheter Kommunalsjefens stab Ansvar Stab Ansvar Kulturutvalget Ansvar Kulturkontor/Tilskuddsordninger Ansvar Kulturnæring Kjerneoppgaver - Administrativt ansvarlig for hele kulturseksjonens virkefelt, herunder personal, økonomi og forvaltningsoppgaver som ikke er delegert til virksomhetene - Sekretariat for kulturutvalget - Sekretariat for 17. mai-komitéen - Plan- og utviklingsarbeide innen kunst- og kulturfeltet - Bistå det frivillige kulturliv hvor vedtatte tilskuddsordninger er et viktig virkemiddel - Være i dialog med kulturrådene og kulturinstitusjonene - Veinavnsaker - Kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg - Deltakelse i ulike prosjekter, både lokale, nasjonale og internasjonale - Østfoldmuseet v/fredrikstad Museum støttes økonomisk av kulturseksjonen og skal drifte Viken kystkultursenter for Fredrikstad kommune i tillegg til at museet forvalter kommunens kunstsamling. Fokusområde Medarbeidere Kritisk suksessfaktor - Godt arbeidsmiljø - Økt tilstedeværelse - Læring og utvikling - Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Indikator - Medarbeidertilfredshet - Sykefravær (2009) - Medarbeidernes opplevelse av - å få hjelp og støtte. - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem Resultater ,50 3,82 5,0 4,7 4,40 4,14 4,10 4,57 4,80 3,86 Mål ,40 2,5 4,75 4,25 4,65 Skala 1-5 % Økonomi - God økonomistyring - Avvik i forhold til budsjett 0,0 3,6 0,0 % Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Gi befolkningen mulighet til både oppleve og utøve kunst- /kulturuttrykk på egnede arenaer, slik at alle innbyggerne skal ha mulighet til å delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. - Vitalisere områdene rundt rådhuset, kulturkvartalet og Lykkebergparken, og utnytte disse som arena for kulturell utfoldelse. - Ny utsmykning i gaten foran Speilet er satt i produksjon. Kråkerøygaten er fint opparbeidet som gågate med uteserveringsareal. Parkeringsopprydding rundt Lykkeberg er iverksatt. - Utrede, beslutte og realisere fylkesscene for Østfold på Værste. Det forutsettes et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunen, og Værste AS. Herunder må avklares nærmere fysiske løsninger, eierskaps- og - Det arbeides videre med finansieringen etter at staten endret sin andel. Dette må på plass før arbeidet med utredningen videreføres.

70 18 driftsmodeller, samt statens medfinansiering på investeringssiden. Gamlebyen fremstår som et bærekraftig levende kulturminne Ha et bredt, frivillig organisasjonsliv - Støtte Østfold Teater på veien til å bli et regionteater. Støtte teatergruppa Studium Actoris i sitt virke. Gruppen får statlige midler og kommunen må videreføre sitt bidrag. - Bidra sammen med staten og øvrige finansieringskilder til gjennomføring av Fredrikstad Animation Festival. Samarbeide med fylkeskommunen om å styrke Fredrikstad som senter i Østfold sin film- og medieproduksjon. - Profilere kommunens kulturelle mangfold gjennom eksempelvis samarbeid med Opplev Fredrikstad og Fredrikstad Utvikling - Utvikle og tilby kulturelle opplevelser på institusjoner og egnede scener blant annet med tilskudd fra den statlige ordningen Den kulturelle spaserstokken - Samarbeide med Østfold kulturproduksjoner (Kulturelle skolesekk og kulturhusnettverket i Østfold) om tiltak - Benytte historien som verktøy for steds- og næringsutvikling. - Tilrettelegge for tallsarrangementer - Stimulere det frivillige - Kommunen opprettholdt sin støtte til begge institusjonene. - Staten gir festivalstøtte gjennom Film&Kino. Festivalen gjennomført som meget vellykket arrangement. Samarbeidet mellom festivalen og Kulturskolen v/e6 Østfold Medieverksted er utvidet, noe som vil videreføres ytterligere i Interreg- prosjektet GrensEräser, generasjons- og grenseoverskridende mediekulturer, startet november 2009 og løper frem til oktober Det er etablert samarbeid med Arena-Magica prosjektet i regi av Østfold fylkeskommune (et prosjekt mellom ulike bransjer innen film/media og musikk/scene) - Gjennomført - Forprosjekt for markering av Sydpolåret og Roald Amundsen 2011, matfestival i Gamlebyen, forprosjekt Etablering av cruiseanløp - Samarbeid med Østfold kunstnersenter om etablering av Hydrogenfabrikken som produksjons- og samlingssted for ulike kunstformer - Dette har vært gjennomført i nært samarbeid med Østfold Kulturproduksjon - Blå Grotte og St. Croix er med i kulturhusnettverket for Østfold, og samarbeider om ulike typer av arrangementer - Interreg.prosjektet IKON (Internasjonalt Kultur Opplevelses Nettverk) ved Fredrikstad i 1700, hvor målet er å øke attraksjonen ved Kongsten Fort, Isegran og Elingaard herregård er videreført. og avsluttes juni Følgende arrangementer har vært gjennomført i 2010: - Kongen kommer - Etablert forprosjekt i samarbeid med Opplev Fredrikstad om ny skattejakt i Gamlebyen med 1700-tallstemaer - 47 barne-/ungdomslag, 24 idrettslag og 21 andre foreninger benyttet seg av kommunens

71 19 organisasjonslivet gjennom støtteordninger og praktisk bistand. støtteordninger. I tillegg er flere arrangementer og tiltak gjennomført med praktisk og/eller økonomisk bistand fra kommunen - Dette gjelder blant annet Animasjonsfestivalen, Studium Actoris, Månefestivalen, Glommafestivalen og ferieklubber Innvilget tilskudd 2010 Museums Barn/unge Sang/musikk Diverse inkl Kunstformidling* Totalt -tjenester 17. mai Drift Aktivitet Tilsammen *I kunstformidling ligger også tilskudd til drift av kunstinstitusjoner. I tillegg er det innvilget tilskudd til Den kulturelle skolesekken, Opplev Fredrikstad og bygdebokforfatter Onsøy bygdebok.

72 20 Kulturnæring Ansvar Gjennom ulike samarbeids- og utviklingsprosjekter rettet mot kultur- og opplevelsesbaserte næringer har man tilstrebet å øke Fredrikstads attraksjoner for innbyggere, fremtidige tilflyttere og turister ved å forløse byens kulturelle energi og motivere alle byens krefter til å trekke i samme retning mot felles mål. Satsningsområder 1. attraksjonsutvikling av historiske arenaer og byens fortrinn med vekt på Kongsten, Isegran, Elingaard, Gamlebyen og elva 2. formidle Fredrikstads genuine verdier gjennom samspill med byens energibærere og byens fortellinger; historiefortelling og film/media-satsning 3. bidra til at Høyskolen i Østfold sin utvidede satsning i Fredrikstad blir vellykket 4. øke innovasjonskraften i bedrifter og styrke kreative næringer gjennom et samarbeid kunstner/bedrift Arbeidsform Arbeidet utføres ved å etablere og gjennomføre prosjekter hvor kommunens midler styrkes og utløser andre eksterne ressurser så som Interreg-., Arenamidler og sponsorater. Det legges vekt på samhandling mellom næringsliv, frivillig sektor og kompetansegivende aktører så som Høgskolen og Østfoldforskning. Interreg. prosjekter - opplevelsesøkonomi fremme økonomisk vekst 1. KIA, Kreative Allianser i Arbeidslivet, samarbeid bedrifter/kunstnere med økt innovasjon som mål, oppstart januar Operatøransvarlig er Østfold kunstnersenter. Avsluttes desember IKON ved Fredrikstad i 1700, hvor målet er å øke attraksjonen ved Kongsten fort, Isegran og Elingaard herregård. Utvikling av samarbeidsmodell i Gamlebyen er et delprosjekt i regi av Nasjonale festningsverker med oppstart juli Gjennomføringsansvarlig er Fredrikstad museum. Avsluttes juni GrensEraser, søknad forprosjekt og hovedprosjekt ble godkjent i desember 2009, og oppstart er satt til januar Gjennomføringsansvarlig er Østfoldforskning. Avsluttes desember Fredrikstad kommune er norsk prosjekteier for alle prosjektene. Interreg. prosjekt - kulturformidling fremme hverdagsintegrering 4. Forprosjektet IN SITE ble innvilget med oppstart 1.desember Målet er å styrke våre historiske steder som besøksmål for tilreisende og for egen befolkning ved for eksempel bruk av lys-/lydkunst. Søknaden til hovedprosjektet ble ikke innvilget. 5. I Prosjektet SMS er Göteborg, Halmstad, Fredrikstad, og Vest-Agder partnere. Interregprogrammet innvilget forprosjektmidler, og forprosjektering med sikte på hovedprosjektsøknad ble gjennomført mai til september i form av 4 arbeidsmøter. Hovedprosjektsøknad ble innvilget i november. Sak om prosjektet ble behandlet og vedtatt av kulturutvalget i septembermøtet. Oppstartsdato for hovedprosjektet er januar Andre prosjekter - formidling av genuine verdier og medieproduksjoner Det er gjennomført ulike prosjekter i samarbeid med Opplev Fredrikstad; forprosjektet for markering av Sydpolåret og Roald Amundsen i 2011, Matfestival i Gamlebyen, utarbeidelse av ny skattejakt i

73 21 Gamlebyen for sommeren 2011 og etablering av forprosjekt for cruiseanløp i samarbeid med Borg havn IKS. Det er gitt forprosjekteringsmidler til fem ulike filmprosjekter og Animasjonsfestivalen er støttet med kr ,-. Samarbeidet med Mediacircus og TV2 om å sende Jul i Gamlebyen ble ikke realisert. Det vurderes en oppfølger av dette programmet eller andre i Bystyret vedtok i sak 92/09 å søke om vertsbystatus for The Tall Ships Races i Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal fremme søknad og utarbeide planer for å sikre prosjektets økonomi og gjennomføring. Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: Eva Kristin Andersen, Bjørnar Laabak, Jon Ivar Nygaard, Dag Willien Eriksen, Martin Fredheim og Bjørg Johnsrud Western. Formannskapet har i sak nr. 180/10 den vedtatt organisering av prosjektet. Samarbeid med Høgskolens avdelinger Gjennom en felles satsning med Fredrikstad Utvikling og Høgskolen i Østfold avdelingene for Helseog ingeniørfag er det opprettet et prosjekt som har bidratt til profilering gjennom annonsering, oppdatert web-side, med en egen en fane; Student i Fredrikstad. Den kreative alliansen som er et ledd i prosjektet KIA hvor Østfold kunstnersenter er operatør er avsluttet. Det er utarbeidet en skisse til samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Østfold og Fredrikstad kommune. Innovasjon og kreative allianser I kjølvannet av KIA-prosjektet er Hydrogenfabrikken etablert som eget prosjekt med Østfold kunstnersenter som prosjektansvarlig og Øra Industripark som investor og eier. Det er nå nærmere 50 kunstnere og kreative næringer som har skrevet intensjonsavtaler om leie av produksjonslokaler med Øra Industripark. Virksomhetene omfatter arkitekter, designere, fotografer, billekunstnere, kunsthåndverkere, filmselskap, musikere, teaterregissør, forfattere mv. Det er ØKS som har ansvar for å skaffe leietagere, og de er svært godt fornøyd med responsen som har kommet fra de kreative miljøene. ØKS har en avtale med ØIP som sier at ØKS skal skaffe leietagere tilsvarende 600kvm innen for at ØIP skal ta investeringen med å ombygge og tilrettelegge Hydrogenfabrikken. ØKS har pr skaffet leietagere tilsvarende 1800kvm. Flere kommer tilflyttende til Fredrikstad fra bl.a. Finland, Kristiansand og Oslo. I tillegg vil ØKS leie en kunst- og eventhall på ca 500 kvm hvor det vil bli tilrettelagt spesielt for publikum. Økonomi Komunaler prosjektmidler til kulturnæring utgjør to millioner kroner og er benyttet slik: Attraksjonsutvikling Fortellingen Kompetanse Energi Film/media Innovasjon TSRF 2014 Totalt Tallene er i hele tusen kroner.

74 22 Idrett Ansvar Idrett - felles Udrettsanlegg Kjerneoppgaver - Idretts- og friluftsplan for Fredrikstad kommune - Samarbeid med Fredrikstad idrettsråd (FRID) og det enkelte idrettslag - Forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler til idrettsformål, herunder spillemiddelsøknader med tilhørende oppfølging - Fforvalte utleie av idrettsanlegg, gymnastikksaler og svømmebasseng - Forvalte utleie av leirstedene Strandstua og Solhaug Organisering Seksjonen består av syv virksomheter og en stab. Ansvaret for drift av idrettsanlegg ligger hos Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) med unntak av svømmetilbud (offentlig bad og utleie av svømmehaller) i Kongstenhallen og Gaustadhallen. Viktige hendelser 2010 Etter omorganiseringen i 2009 har det vært arbeidet mye internt i virksomheten med organisering, stillingsbeskrivelser og arbeidsmiljøtiltak var første år hvor bestiller-utfører modellen melllom Virksomhet idrett og Bygg og Eiendomsavdelingen ble praktisert. Organisasjonsmodellen gir nye utfordringer til begge parter og krever et nært og aktivt samarbeid. Det gjenstår en del før modellen fungerer optimalt var et rekordår for store arrangementer i Kongstenhallen. Etter at Fredrikstad Ballklubb rykket opp i eliteserien i håndball (damer) tok virksomhet idrett inititativ til å tilrettelegge for bedre fasiliteter i Kongstenhallen, bl.a. med innkjøp av en ny mobil tribune. Målekart resultater Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Brukere og kvalitet Godt arbeidsmiljø Indikator Resultater Mål Skala - Antall besøk i kommunale idrettsanlegg Antall hele tusen - Medarbeidertilfredshet 3,75 4,00 4, Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 5,3 4,19 12,7 4,00 5,0 4,20 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 3,67 3,80 3, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem.. Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % (2010) 0,1 4,8 0,0 % 4,28 4,60 4,55 1-5

75 23 Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Opprettholde aktiviteten i idrettsanlegg og ha fornøyde brukere. - Tilby gode arenaer for idrett og fysisk aktivitet og ha gode utleierutiner. - - Tilby god service og vertskapstjenester for brukerne i idrettsarenaene. - Ha god kvalitet på tjenester rettet mot idrettsklubbene, Fredrikstad Idrettsråd (FRID) og andre samarbeidspartnere. - Tilrettelegging av møteplasser for utvikling og samarbeid. - Offentlig bad i Lykkeberghallen ble nedlagt fra I stedet ble disse tidene benyttet til utleie til lag/foreninger. - Aktiviteten i idrettshaller, svømme-haller og gymsaler har vært stor, og utgjør nær 100 % belegg på hverdager. Ordningen med gratis trening for barn og ungdom ble opprettholdt. - I helgene er det ledig kapasitet i idrettshallene i deler av sesongen. - I 2010 var det flere store arrange-menter i idrettsanleggene som ble gjennomført med bistand og tilrettelegging fra virksomhet idrett. Dette gjelder blant arrangementer i Kongstenhallen som Oase (kristenstevne med del-takere), NM i sjakk og Fredrikstad Cup. - I handlingsplanperioden foreslås det å utvide samarbeidet med FRID i forbindelse med årlig tildeling av treningstider i idrettshallene, slik at FRID får det praktiske ansvaret for tildelingen. - Samarbeidet med FRID er videreført i enkeltsaker og ved fordeling av treningstid i idrettshallene. Virksomheten har foreløpig valgt å beholde ansvaret for tildeling av treningstid i idrettsanleggene.

76 24 Kino Ansvar Hovedoppgaver - Ha et bredt og aktuelt filmprogram for hele befolkningen. - Være en arena for lokale filmskapere og bidra til utviklingen av Fredrikstad som filmby. - Tilby visninger og undervisningsopplegg for skolene. - Være hele Fredrikstads billettluke, med salg for teater, konserter og lignende. - Sikre økonomien gjennom kiosksalg, reklameinntekter, utleie med mer. Målekart resultater Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukernes behov Godt arbeidsmiljø Økt tilstedeværelse Indikator - Antall besøkende - Antall solgte billetter til andre arrangementer - Medarbeidertilfredshet - Sykefravær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben Resultater ,11 6,9 4, ,59 4,4 3,94 Mål ,00 6,0 4,20 Skala Antall Antall 1-5 % 1-5 Medarbeidere Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,13 3,31 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem - Avvik budsjett i % 4,55-24,2 4,75-30,7 4,60 0,0 1-5 % Økonomi God økonomistyring - Netto driftsutgifter til kino pr innbygger - Netto driftsutgifter til kino pr besøkende -5,26-1,35-21,64-6,24-22,60-5,80 Kinobesøket har dalt i 2010, og endte et godt stykke lavere enn i Dette er en generell trend over hele landet, og skyldes hovedsakelig at 2008 og 2009 var svært gode kinoår, mens 2010 var et mer normalt år, uten de helt store filmtitlene. Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Være en kino for alle og markere Fredrikstad som filmby Være hele byens billettluke og en arena for konferanser Digitalisere alle saler - Ha et bredt og aktuelt program og være en markant kino både lokalt og nasjonalt, og en støttespiller for lokal fimproduksjon. - Samarbeide med Blå Grotte, Hotel Quality og lokale kulturaktører - Installere digitale fremviser i de resterende tre salene, i samarbeid med FILM&KINO - Kinoen har hatt et år med mange aktiviteter og mange tilbud til brukerne. Skolekinoprosjekt, Animasjonsfestival, store premièrer, lokale visninger, utekino med mer. - Billettsalget til kulturarrangement går bra, men utleien til konferanser og møter er mer beskjedent. - Film&Kino utsatte opprinnelig digitaliseringen av de tre resterende salene i Fredrikstad til 2011, men en av disse salene ble likevel digital i 2010.

77 25 Blå Grotte Ansvar Felles Blå Grotte Ansvar Sal Blå Grotte Ansvar Sal Speilet Kjerneoppgaver. Arrangere konserter, teaterforestillinger o.a. i samarbeide med Riksteatret, Rikskonsertene, Østfold kulturproduksjon og Østfold Teater. Arrangere konserter, teater, festivaler i samarbeide med kulturaktører. Utleie til ulike arrangører, spesielt vektlegges kommersielle arrangører i sal Blå Grotte Være en arena for større konferanser At det lokale kulturliv skal føle tilhørighet til de kommunale kulturscenene, ved at utleieprisene spesielt på Speilet holdes så lave som mulig. Blå Grotte kan samarbeide med andre aktører for å utvikle temaarrangementer og festivaler. Verdigrunnlag. Behandle ulike kulturuttrykk som likeverdige, men må fra gradvis bli mer kommersielle. Dialog og samspill med ulike kulturbrukere, kulturarenaer og kunst-og kulturutøvere vektlegges. Målekart Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukernes behov Indikator - Antall åpne arrangementer Blå Grotte - Antall utleiedager(lukkede) Blå Grotte - Antall utleiedager til hotellet i Blå Grotte - Antall åpne arrangementer Speilet - Antall utleiedager (lukkede) Speilet Resultater Mål Skala Antall Medarbeidere Godt arbeidsmiljø - Sykefravær 3,4 9,9 7,0 % 1) Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i %, -0,6 8,3 0,0 % Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Gi befolkningen mulighet til både oppleve og utøve kunst-/kulturuttrykk på egnede arenaer, slik at alle innbyggerne skal ha mulighet til å delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk - Blå Grotte vil samarbeide med Rikskonsertene, Riksteatret, Østfold Teater og Østfold kulturproduksjoner om oppsetninger. Tilby gode lokaler til øvrige arrangører som vil leie seg inn. - Det tilstrebes et program hvor ivaretakelse av mangfold prioriteres. Aktører: Lokale: - -St Croix huset - Gjennomført. - Mange aktører har ønsket å leie Blå Grotte som arena for sitt arrangement - Det er tilstrebet et mangfold, men har blitt drevet mer kommersielt - Samarbeidet med flere av de

78 26 Informasjon om Blå Grottes program og fasiliteter skal være godt kjent i befolkningen og overfor potensielle leietakere. Blå Grotte skal være en arena for større konferanser - Fredrikstad kino - Lokale kor og korps - Lokale produksjonsselskap - Festivaler som Folk i Gata, Engler i gata, Animasjonsfestivalen o.a. Regionale: - Østfold kulturproduksjon - Østfold Teater - Akademi for Scenekunst - Andre kulturhus Nasjonale: - Rikskonsertene - Riksteatret - - Div. management - Markedsføre og synliggjøre arrangementene i Blå Grotte i ulike markedsføringskanaler. - Markedsføre og synliggjøre Blå Grotte overfor ulike management og andre potensielle leietakere - Etablere et godt samarbeide med Quality hotell. nevnte aktørene St Croix, Kinoen, og har hatt et visst samarbeide med Kulturværste. Flere kor og korps har leid Blå Grotte til sine konserter - Samarbeidet med Østfold Kulturproduksjon og Østfold teater, samt hatt dialog med kulturhus rundt om i landet. - Hatt samarbeide med både Rikskonsertene og Riksteateret. Blå Grotte har selv stått for 2 Henning Kvitnes konserter konserter som har gitt meget bra inntekter. - Annonsert ukentlig i Fredriksstad Blad samt noen nettannonser i FB. Trykket opp programhefter 2 ganger pr år og annonsert sporadisk i andre aviser, samt at arrangementene er lagt ut på Facebook. Det har vært begrenset markedsføring overfor management og andre potensielle leietakere de har selv kontaktet Blå Grotte. - Samarbeidet med Quality fungerer bra, men de har leid sal Blå Grotte mindre enn forventet.

79 27 St. Croix-huset Ansvar Verdigrunnlag: Være med å styrke folks bevissthet om Fredrikstad som moderne kulturby Behandle ulike kulturutrykk som likeverdige. Dialog og samspill med ulike brukere, kulturarenaer og kunst- og kulturutøvere. Menneskers ulike ressurser skal inviteres fram. Gi drahjelp og motivere de som vil noe Bære preg av foranderlighet, å være underveis, og dermed ikke stivne i formen. Åpen holdning/ antenne til strømninger i tiden, nye brukere og aktiviteter. Rom for eksperimentering og utprøving. Samspill og kontrast skal råde Fokus på huset som kvalifiseringsarena, og en arena for framførelse av musikk, scenekunst og utstillinger. Gjenspeile det flerkulturelle miljøet i byen Være en arena der mennesker både kan yte og nyte Være en sosial og kulturell møteplass for innbyggerne i Fredrikstad Verne, fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter, slik at alle skal ha mulighet til å delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk (jfr. Kulturloven paragraf 1) Fortsette å ta imot grupper på ekskursjoner til St. Croix-huset for å gi inspirasjon og innsikt i hvordan det er å drive et kulturhus etter St. Croix-modellen Kjerneoppgaver: Samarbeide med ulike grupper av mennesker på tvers av alder- og aktivitets- og kulturinteresser. Leie ut lokaler Kafé Sans som et uformelt treffsted og konsertscene Bygge Nettverk mellom ulike arenaer, miljøer, kulturutøvere og ressurspersoner Være en konsert og teaterscene Planlegge, utvikle, initiere, veilede, stå ansvarlig og legge til rette for aktiviteter til barn og ungdom At det lokale kulturliv skal føle en tilhørlighet til huset, ved at utleieprisene holdes så lave som mulig St. Croix-huset har også i 2010 i hovedsak fulgt skoleruta, men hadde åpendt de tre første dagene av skoleferien for å avvikle sommerkulturskolen Full vreng for ungdom, og dagtid i høstferien.

80 28 Målekart resultater Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Godt arbeidsmiljø Indikator - Antall brukergrupper. Måles en gang pr. år - Antall arrangementer. Måles to ganger pr. år - Antall leieavtaler. Måles to ganger pr. år. - Medarbeidertilfredshet Resultater ,61 4,60 Mål ,6 Skala Antall Antall Antall 1-5 Økt tilstedeværelse - Sykefravær 8,9 7,6 4,0 % Medarbeidere 1) Økonomi Medarbeidere lærer og utvikler seg ved utfordrende oppgaver Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - God økonomistyring - Effektiv ressursbruk Note: 1) Ved undersøkelse er høyeste tall best. - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem - Avvik budsjett i % - Inntekter i kafeen. Måles en gang pr. måned. Snitt pr. mnd. - Antall årsverk praktikanter/ lærlinger. Måles en gang pr. år 4,92 4,64 4,82 0, ,3 4,20 4,40 5,0-0, ,2 3,80 4,20 0, , % Hele tusen Årsverk Medarbeiderundersøkelsen for St. Croix-huset og Blå Grotte er samlet under ett i 2010-kolonnen, mens 2009 kolonnen kun omfatter St. Croix-huset. Blå Grotte har tidligere ikke synliggjort i denne undersøkelsen på grunn av for få responenter, men vil fra nå være en del av en større enhet. Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Gi befolkningen mulighet til både oppleve og utøve kunst- /kulturuttrykk på egnede arenaer, slik at alle innbyggerne skal ha mulighet til å delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være en konsert og teaterarena Bygge nettverk mellom ulike produsenter og ressurspersoner - Opprettholde St. Croix-huset som en kulturell smeltedigel. - Ha arrangementer i samarbeid med ulike grupper/ressurspersoner og produsenter. Rockeværste og kunstskole for barn og unge. - 8 trad.sessions i samarbeid med Østfold musikkråd - 6 World Beat konserter - 2 konserter i samarbeid m/ Rikskonsertene - 4 konserter/ teaterforestillinger i samarbeid m/ Østfold Kulturproduksjoner - 4 sceneproduksjoner i samarbeid m/ SAFT - 2 teaterforestillinger i samarbeid med Østfold teater. - Vurdere andre typer konserter og - St. Croix har hatt 424 arrangementer, 208 brukergrupper og 145 leieavtaler elever på kunst-skolen og 31 elevplasser på Rockeværste. 68 band har i løpet benyttet husets 3 bandøvingsrom. - Blå Grotte og St. Croix er med i kulturhusnettverket for Østfold, og samarbeider om ulike typer av arrangementer trad.session i samarbeid med Østfold Musikkråd og en i samarbeid med BUL Sarps-borg - 5 World Beat-konserter - 3 kon-serter i samarbeid med Rikskonsertene - 2 teaterforestillinger og 3 jazzkonserter i samarbeid med Østfold Kulturproduksjoner - 3 oppsettinger i samarbeid med SAFT - Ingen oppsettinger i samarbeid med Østfold Teater

81 29 Huset skal være en kulturell smeltedigel uavhengig av alder, interesser og kultur-aktivitet Ungdom: Stimulere og synlig-gjøre ungdoms egne kulturuttrykk Familie og barn: Drive kunstskole for barn og unge i samarbeid med lokale kunstnere Gi barn og unge opplevelser innen teater, musikk og utstillinger Gi barn og unge mulighet til å vise fram det de selv driver med Samspill med ressurs-personer arrangementer i forhold til økonomi og kapasitet - Dialog og samspill med ulike produsenter. Rikskonsertene, Østfold musikkråd, Fredrikstad internasjonale skole, nettverket Du Store Verden, World Beat, Østfold Kulturproduksjon, og andre lokale produsenter/ arrangører/ organisasjoner - Legge til rette, veilede, koordinere og leie ut scener, saler, kurs og møterom. Ca. 150 leieavtaler pr. år - 12 utstillinger i Galleri Gangen - Kafe Sans som et uformelt treffsted og konsert- /teatersceneegen lekekrok og lekerom - Vegetarbuffet hver torsdag. - Arrangere 20 konserter. Egen arrangørgruppe for ungdom. - Musikkøvingsrom: Mulighet for 42 øvingsøkter pr. uke for band/ artister - Rockeværste, 30 elever innen instrumental-undervisning i trommer, el-gitar og bass - UKM for 200 deltagere - Oppmuntre, legge til rette, være fødselshjelper for nysirkus, dans, teater, utstillinger og andre uttrykk som ungdom er opptatt av barn og unge innen skulptur, keramikk, tegning/ maling, drama, kor, teatersminke og kostyme - 6 kurs Musikk med de minste foreldre/ barn - Daglig - Lekestue for barn - Julemarked - 4 forestillinger pr. år. Kjøpe og arrangere forestillinger med målgruppe barn /unge/ familie - Elever ved Kunstskole for barn og unge presenterer seg, konserter, teaterforestillinger og utstillinger - Kurs, verksteder - 12 konserter i egen regi leieavtaler - 8 Utstillinger i Galleri Gangen - Gjennomført - 27 konserter - 42 økter gjennomført pr. uke - 30 elever deltakere på UKM - Utleie musikkstudio bidratt til 295 inn-spillinger - 88 barn på kunst-skolen en gruppe mindre en mulig. - 3 kurs Babysang - 2 kurs Musikk m/ de minste - Daglig lekestue - - Julemarked - 3 familieforestillinger. - 2 drama, 2 korkonserter og 2 utstillinger med kunstskolen - 6 drop in kunstverksteder Fysiske rammer og innhold Kafe Sans husets hjerte, vegetarmat, salat, kaffe & aviser/ tidsskrifter. Torsdag internasjonal vegetarbuffet. Lekekrok, informasjon, konserter Galleri Gangen utstillingsarena for alle Toer n Base for husgruppa på dagtid, utleie kveldstid SCENER Store sal for teater og større konserter. Formet etter black-box prinsippet. Lille Sal Scene for mindre konserter & teater. Scene Sans for mindre intimkonserter Flere aktivitetsrom i ulik størrelse som brukes til forskjellige aktiviteter Verksteder, mørkerom, keramikk, studio, musikkøvingsrom rockecontainer 2. etasje på huset er kontorer til administrasjon fritidsklubber, og utleie til Sceneteppe

82 30 Fritidsklubbene Tjenesteområde/virksomhet Ansvar Fritidsklubbene felles Ansvar Lisleby fritidsklubb Ansvar Fritidsklubbene administrasjon Ansvar Gressvik fritidsklubb Ansvar Østsiden fritidsklubb Ansvar Ambjørnrød fritidsklubb Ansvar Borge fritidsklubb Ansvar Torsnes fritidsklubb Ansvar Ungdomstilbud i sentrum Verdigrunnlag Som bruker av fritidsklubb kan barn/unge selv være med på å bestemme aktiviteter og innhold. Det forventes at barn/unge viser respekt og solidaritet for andre brukere og ansatte i fritidsklubben. Klubbene skal være rusfrie arenaer. Klubbene skal bidra til å skape gode holdninger i arbeidet mot rus, vold, mobbing og kriminalitet. I tillegg vil enhver diskriminering av etnisk, sosial og kulturell bakgrunn, kjønn eller legning ikke bli akseptert. Kjerneoppgaver Planlegge, utvikle, veilede, stå ansvarlig og legge til rette for aktiviteter til barn og unge. Drive et Etter skoletid tilbud for barn klasse og et for ungdom 8.klasse 18 år, juniortilbud for klasse og ungdomstilbud for 8. klasse til 18 år, hvor følgende er viktig: Samspill mellom ansatte og brukere for å få et spennende og trygt treffsted, gjennom å fokusere på deltagelse, spennende aktiviteter og holdnings skapende arbeid. Fritidsklubbene åpner 1. september og stenger 31. mai. Etter skoletid junior på Lisleby åpner 1. september og stenger 30. april. Etter skoletid ungdom i Sentrum åpner 15. august og stenger 15. juni.

83 31 Målekart resultater Fokusområde Brukere/ Kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Indikator - Antall besøk pr år - Antall arrangementer pr. år* - Antall styre-/allmøter - Antall arbeidsgrupper Resultater Mål Skala Antall Antall Antall Antall Tydelig informasjon Godt arbeidsmiljø - Har serviceerklæring (revidert i 2010) - Har minifest (vedtatt 2010) - Medarbeidertilfredshet Ja 4,38 Ja Ja 4,49 1 4,4 1-5 Økt tilstedeværelse - Sykefravær 8,9 8,6 7,5 % Medarbeidere 1) Økonomi Medarbeidere lærer og utvikler seg ved utfordrende oppgaver Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - God økonomistyring - Effektiv ressursbruk - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem - Avvik budsjett i % - Kostnader pr besøk 4,53 4,32 4,62 5, ,74 4,50 4,62 9, ,3 4,4 4,6 0, % Kroner Note: 1) Ved undersøkelse er høyeste tall best. *Antall turer, karneval, sumoshow, popcorn-party, lan-party, påskelunsj, juleavslutning, sommeravslutning osv. Altså aktiviteter som vi ikke har i klubbene hver uke. To indikatorer som var satt opp i handlingsplanen er ikke målt: Tilfreds med trygt miljø i fritidsklubbene og tilfreds med tilgjengelige voksne. Det er noe nedgang i besøket totalt. Nedgangen har sammenheng med nedleggelse av to klubber i løpet av Lisleby ungdom har nesten doblet sitt besøk dette året. Chill har tilsvarende færre besøk. Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Fritidsklubbene skal: - Være en arena for byggende og forebyggende arbeid blant barn og unge. - Veilede, legge til rette for aktivitet og motivere. - Styremøter/allmøter og etablere arbeidsgrupper. - Ha spennende aktiviteter som ungdom selv er med på å bestemme. - Nok voksne på jobb. Nulltoleranse for rus. - Det kvalitative arbeidet er vanskelig å måle. Klubbene har hatt besøkende totalt. - Antall styre-/allmøter: 106, antall arbeidsgrupper: 66 - Antall arrangementer: 74 - Bra bemanning. Lite problemer med rus. - YoPro-opplæringen av ansatte - Ble ikke gjennomført på grunn av sykdom. Viktige hendelser og utvikling:

84 32 Fritidsklubbene fikk vedtatt sitt Manifest i Kultur og idrettsutvalget 16. juni. Manifestet ble utarbeidet gjennom samarbeid mellom brukerne og ansatte. Det er utarbeidet for å synliggjøre fritidsklubbene overfor innbyggerne i kommunen og hva man kan forvente av de kommunale fritidsklubbene. Manifestet viser blant annet hvilke metoder, brukergrupper og verdier klubbene har og retningslinjer for drift av dagens klubber. Virksomheten fikk 100 % deltagelse på OLI. Dette utløste kr ,- som ble brukt til felles sommeravslutning for alle tilsatte. Organisasjonskart Fysiske rammer og innhold Seks fysiske steder som brukes til etter skoletid, ungdoms- og juniorklubb Klubbene har biljard, bordtennis, airhockey, fotballspill, TV-spill, data, dansematter og diskotek. Diverse arbeidsgrupper. Samvær med venner, få nye venner og slappe av i trivelige omgivelser. Det selges enkel mat og noen kioskvarer.

85 33 Kulturskolen Ansvar Felles Ansvar E6 Østfold medieverksted Ansvar Nord Sør Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Tilpassede tjenester etter brukerens behov Antall elever Antall søkere på venteliste Resultater Mål 2010 Skala Antall Antall Brukere/ Kvalitet Godt arbeidsmiljø Dekningsgrad ift. kommunens elevtall Antall publikum på konserter og forestillinger Antall deltakere workshops, kurs, turnéer - Medarbeidertilfredshet 5, ,22??? 3,26 6, , Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben (2011) 4,5 3,56 6,3 3,38 5,0 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver (2011) 3,5 3,5 3,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 3,63 3,95 3,0 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % (2010) -14,1-3,8 0,0 % Samfunn Aktivt og mangfoldig kulturliv - A Antall nasjonale/regionale prosjekter Antall internasjonale prosjekter Antall konserter og forestillinger Antall workshops, kurs, turneer Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Kulturskolen skal fremstå som mangfoldig, viktig og interessant. Den skal gi undervisnings- og veiledningstilbud samt initiere, skape og utvikle aktivitet og arenaer i ulike fagområder innen kultur. - Opprettholde, utvikle og øke aktivitet og volum innenfor eksisterende og nye fagområder. - Alle tilbud/aktiviteter er opprettholdt. - Tilskudd innvilget fra Utdanningsdirektoratet for utvikling av verksteder rettet mot ungdomsskoler og fritidsklubber. Prosjektet starter opp i Innta en posisjon som kulturfaglig ressurssenter ved å gjennomføre og videreutvikle samarbeids- - Kulturklasse lagt på is grunnet sykdom. Musikksnakk ikke videreført på grunn av

86 34 prosjekter med grunnskole og barnehage som Kulturklasse og Musikksnakk. - Utrede innhold og form på bredt begynnertilbud. - Initiere samarbeid med fritidsklubber, skoler og lag/ foreninger i lokalsamfunnet. - Opprettholde og utvikle nye aktiviteter og tiltak innen film og multimedia. - Videreutvikle Kulturskolen som lokalt ressurssenter i henhold til nasjonale føringer (Kulturløftet, Strategiplan for kunst- og kultur i opplæringen). - Fortsatt delta, drifte og utvikle nasjonale og internasjonale prosjekter og være aktiv i internasjonalt samarbeid. manglende økonomi. - Er under arbeid. - Flere nye musikkprosjekter rettet mot barn og ungdom vil starte opp i Søknad innvilget om tilskudd til Nordisk/Baltisk animasjonsprosjekt i samarbeid med Fredrikstad Animation Festival Kulturskolen har søkt og fått tildelt utviklingsmidler for prosjekter rettet mot skole/sfo og fritidsklubber. Det er innvilget midler til ett prosjekt rettet mot ungdomsskole/fritidsklubb som starter i Utvidelse av Fredskorpsprosjektet i samarbeid med ambassaden i Maputo i Mosambik. Nytt samarbeidsland er Kenya.

87 35 Bibliotek Ansvar : Administrasjon, utlånsskranke, voksenavdelingen ved hovedbiblioteket. Ansvar : Borge bibliotek fram til Ansvar : Barneavdelingen ved hovedbiblioteket Ansvar : Onsøy bibliotek Kjerneoppgaver Virksomheten Fredrikstad bibliotek drives for å gi kommunens innbyggere et godt og allsidig bibliotektilbud. Med dette menes et bibliotektilbud med god tilgjengelighet, oppdaterte samlinger, samt tjenestetilbud og service det er naturlig å ha ved folkebiblioteket i en bykommune på Fredrikstads størrelse. Fredrikstad bibliotek skal ivareta funksjonen som løsningsansvarlig for skolebiblioteksystemet. Fredrikstad bibliotek ivaretar også denne funksjonen for Hvaler bibliotek. Målekart resultater Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Indikator Brukertilfredshet* Antall besøkende Totalt antall utlån Antall arrangementer Resultater , , Mål , Skala Antall Antall Antall Antall Brukere/ Kvalitet Lytteevne/bli hørt på* Serviceerklæring Brukerinformasjon* Tilgjengelighet* Ventetid* 4,60 0 4,12 4,50 4,35 4,56 0 4,12 4,50 4,35 4,60 1 4,10 4,60 4, Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,05 4,13 4,5 1-5 Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 10,2 4,48 7,5 4,35 9,0 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver ,08 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,52 4,58 4, Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 0,9 0,1 0,0 % Note: 1) Ved undersøkelse er høyeste tall best.

88 36 Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Ha et godt bibliotektilbud i sentrum og være en utadrettet formidler. - Styrke hovedbibliotekets tilbud i bredde og kvalitet gjennom å ha klare prioriteringer mellom filial og hovedbibliotek. - Det er lagt stor vekt på klare linjer for innkjøpspolitikken både ved hovedbiblioteket og Onsøy bibliotek. - Skape aktivitet i form av arrangementer med interne og eksterne utøvere, delta på arenaer som kan være markedsføringskanal for biblioteket. - Arbeide kontinuerlig med samlingsutvikling, være åpne for brukernes ønsker og behov. - Videreføre samarbeidet med den kulturelle skolesekken, ta imot skolebesøk, barnehagebesøk og andre interesserte grupper. - Det er gjennomført en rekke arrangementer både for barn og voksne. Samarbeidet med Månefestivalen, Fredriksstad Blad, Kirkeakademiet, Johnsen Libris og andre er viktig for biblioteket. - Det tas hensyn til brukernes ønsker ved innkjøp og utvikling av tjenester. - Høsten 2010 ble var alle byens 4.klassinger innom i regi av den kulturelle skolesekken. I tillegg har det vært det besøk av skoler, barnehager og andre grupper for besøk og orienteringer. Organisering Virksomheten Fredrikstad bibliotek hadde i 2010 følgende utlånssteder: Hovedbiblioteket med administrasjon for virksomheten, utlånsskranke, barneavdeling, voksenavdeling med musikkavdeling og lokalhistorisk avdeling. Filialen Onsøy bibliotek på Gressvik Filialen Borge bibliotek på Selbak fram til Filialen Borge bibliotek ble lagt ned Personalressursene ble overført til hovedbiblioteket for å fylle opp stillinger som ikke var erstattet etter at ansatte hadde gått av med pensjon. Samlingene ble delvis overført til hovedbiblioteket og filialen i Onsøy. Skoler og barnehager på Østsiden fikk tilbud om å hente ut det de kunne ha behov for, restene ble solgt på loppemarked i forbindelse med Borgedagene. Inventar og utstyr ble også fordelt mellom hovedbibliotek og filialen i Onsøy, pc som var bekostet av lokalsamfunnsutvalget ble returnert til dette, og noe utstyr ble overlatt til andre interessenter i Borge, blant andre Frivilligsentralen. Hovedbiblioteket har inngått et samarbeid med Frivilligsentralen Øst om en lesekrok. En del medier er overlatt til Frivilligsentralen, og det jobbes for å utvide dette samarbeidet. Fylkesbiblioteket har deler av sin samling plassert i magasinene i Fredrikstad bibliotek. Fredrikstad bibliotek administrerer utlån til andre bibliotek, mens fylkesbiblioteket administrerer fortsatt utlån av klassesett. 1. Tjenesteproduksjon og resultater Aktiviteten ved Fredrikstad bibliotek 2010 Ved Fredrikstad bibliotek ble det i 2010 utført følgende tjenester for publikum i tillegg til det som fremkommer i målekartet: 9 hjemmeboende lånere har fått levert bøker hjem til seg 1 institusjon har hatt bokdepot utplassert Biblioteket har 17 publikumspc er

89 37 Biblioteket tilbyr aviser og tidsskrifter på mer enn 30 språk. Satsningen på brukergrupper med spesielle behov fortsatte i Ordningen med leseombud er videreført. Fredrikstad bibliotek har gjennom året samarbeidet med ulike eksterne aktører, blant andre Månefestivalen, Kirkeakademiet og Fredriksstad Blad. Arrangementene med både eksterne og interne utøvere er godt besøkt, ca 2500 har besøkt disse. Bibliotektjeneste til barn og ungdom Utlånet til barn har også i år en økning. Barneavdelingen ved hovedbiblioteket har eventyrstund ukentlig vår og høst. Prosjektet i samarbeid med den kulturelle skolesekken er videreført, og alle kommunens 4.klassinger er på besøk og får et møte med forfatter og illustratør Thore Hansen, i tillegg bli-kjent-med-biblioteket og bokprat. Barneavdelingen har flere ganger i uken besøk av klasser og barnehager som legger utfluktene sine til biblioteket. Besøket fra barnehager har fortsatt å øke i Barneavdelingens galleri har hatt flere utstillinger, bl.a fra Ambjørnrød skole og fra Barnas malekunstsenter. Også profesjonelle kunstnere har vært representert. Bibliotektjenester til voksne Utlånet til voksne er tilfredsstillende for Bibliotekbruken generelt er i endring, det merkes også ved Fredrikstad bibliotek. Musikkavdelingen har et svært godt tilbud av de fleste medier som hører inn under avdelingen, men det kan tydelig merkes at det nå er alternative måter å skaffe seg musikk på. Det er en markant nedgang i utlånet av cd er, noe som gjør at musikkavdelingen ser etter andre muligheter for aktivitet. Lokalhistorisk avdeling er i jevn bruk, og samarbeidet med Fredrikstad historielag fungerer veldig godt. Historielaget har vært tilgjengelige på lokalhistorisk avdeling hver tirsdag mellom og Advokatvakten tilbyr gratis veiledningstjeneste hver mandag , en tjeneste som er aktivt i bruk. Voksenavdeling har i løpet av året jobbet aktivt med å vitalisere samlingen. Det er også lagt ned et betydelig arbeid i form av utstillinger og eksponering for å gjøre avdelingen tiltalende og spennende å besøke. En rekke avtalte besøk for omvisning er gjennomført, f.eks har over 20 grupper fra Den internasjonale skolen vært på besøk og fått omvisning og informasjon om biblioteket. Et samarbeid med bibliotekene i Moss og Rygge har gjort at det har vært bokprat fra disse hos oss, og ansatte fra Fredrikstad har besøkt disse bibliotekene med tilsvarende. Biblioteket på nettet Biblioteket gikk senhøstes 2010 over til nytt fagsystem, Bibliofil. Dette skifte gjør sitt til at vi har gode utlånstall da vi nå igjen er tilgjengelige på nett for andre bibliotek. Hovedbiblioteket, Onsøy filial og Borge filial har alle trådløst nettverk. Alle avdelinger har også PC er til gratis bruk for publikum. Disse viser det seg er mindre i bruk enn tidligere. Hovedbiblioteket har tilbudt opplæring i enkel bruk av PC for seniorer. Lokalhistorisk avdeling har et godt samarbeid med Fredrikstad historielag som er til stede en ettermiddag i uken, her kan man bl.a få hjelp til slektsforskning på nett. Bibliotekets hjemmeside og Facebooksider er i aktivt bruk.

90 38 Bibliotekets lokaler Store dreneringsarbeider rundt biblioteket ble avsluttet mai Dette satte en stopper for inntrenging av vann i den del av bygningen som biblioteklokalene befinner seg. En del innvendig arbeid som følge av dette gjenstår fortsatt. Ferdigstillelse av disse arbeidene blir gjort våren Takrenner ble fornyet. På deler av tak er det satt i gang arbeider i forbindelse med lekkasje inn til kontorer. Huset begynner å bære preg av at det snart er 10 år siden forrige opp-pussing og omgjøring. Dette merkes særlig på barneavdelingen. Med den svært aktive bruken av denne avdelingen blir også slitasjen stor. Møbler er nedslitt og ikke mulig å rengjøre, gulv i bakrom er helt nedslitt, toalett er lite tiltalende og på vegger i galleriet flasser malingen av. Pc-rom i underetasjen har også et stort behov for maling. Heisen er ustabil og det fører til daglige utfordringer. Det er imidlertid lovet at denne skal oppjusteres i I løpet av høsten fikk publikumsarealene i 1.etasje ny belysning, til både lånere og ansattes store tilfredsstillelse. Belysning ble valgt i samarbeid med Fylkeskonservatoren og ga etasjen et flott løft. Onsøy bibliotek bærer preg av forfall, dette gjelder både innvendig og utvendig. Dette er et gammelt trehus med sine spesielle behov. Tabeller og tjenesteproduksjon Utlån ved Fredrikstad bibliotek Hovedbiblioteket Onsøy bibliotek Borge bibliotek Totalt Det er en økning i utlånet ved biblioteket totalt fra 2009 til Tallene for Borge gjelder fram til da filialen opphørte. Et lite tillegg til årsrapporten: Onsøys utlånstall har ikke gått ned slik det ser ut i statistikken. Det finnes nemlig ingen statistikk for enkeltavdelinger for november og desember slik at tallet som er oppgitt for hovedbiblioteket også inneholder tallene for Onsøy. Besøk ved Fredrikstad bibliotek Hovedbiblioteket Borge Onsøy Totalt Besøket i 2010 er totalt sett høyere i 2010 enn i Dette er positive tall tatt i betraktning at Borge filial ble nedlat i 2010.

91 39 HMS-årsrapport Seksjon for Kultur Felles mål Virksomhetene skal drives på en helse-miljø og sikkerhetsmessig godmåte. Skape godt arbeidsmiljø for seksjonen Bidra til redusering av sykefravær Mindre belastning på naturen og å være med på å ta ansvar for bruk av ressurser Mål Tiltak Måloppnåelse Arbeidsmiljø Gjensidig god kommunikasjon blant ledere og ansatte gjennom motivasjon og engasjement Lederskap som fremmer romslighet, takhøyde og frihet til å tenke annerledes Lojalitet, åpenhet og mangfold, våre menneskelige ulikheter og bakgrunn Bidra til å skape en kultur som fører til at hver blir sett og hørt, og føler at de er betydningsfulle Sosiale og fysiske tiltak som skaper arenaer for felles samhold, kreativitet og humor Oppfølging av OLIprosjektet Forebygge/gjøre kjent med Fredrikstad kommunes AKANavtale og retningslinjer Medarbeidersamtaler. Engasjement og produktivitet i jobbsituasjon. Personlig utvikling og faglig opplæring. Fysisk aktivitet/trim. Sosiale tiltak videreføring av etablerte. Videreføring av felles temadager/arrangementer. Det ble arrangert en felles HMS-samling for alle ansatte i seksjon for Kultur i august. Målet var å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og for å forebygge fravær og øke tilstedeværelse samt å bedre samarbeidet på tvers av virksomheter. Dagen var delt i to deler en faglig del i arbeidstiden og en sosial del etter arbeidstid. I den første delen var det gruppearbeid der gruppene besto av ansatte på tvers av virksomheter. Gruppene gjennomførte en løype med HMS-relaterte oppgaver (og moro) der det bl.a. var fokus på teambygging/teamarbeid. Den sosiale delen besto av bespisning og underholdning. Kommunalsjefens stab Ukentlige kontormøter der den enkelte orienterer om aktuelle saker fra sitt område, og utfordringer og problemstillinger drøftes. Stab og virksomhetsledere hadde felles budsjettseminar kombinert med sosialt samvær i mai. Samme gruppe hadde felles juleavslutning på Lykkeberg. Staben arrangerte juleavslutning med juleverksted, juletrepynting og sosialt samvær sammen med juridisk avdeling på Lykkeberg. Biblioteket Medarbeidersamtaler gjennomført februar-mai. Arbeidsplaner og organisasjonsplaner er diskutert i avdelingsansvarsmøter og i HMSgruppa. Opplæringsplan utarbeidet i samarbeid med de tillitsvalgte. Morgentrim gjennomføres daglig. Seminardag gjennomført i mai, fokus på samhandling og samarbeid. Sosialt arrangement før jul. OLI-oppfølging i personalmøter, her har også service og biblioteket i et femårsperspektiv vært tema. Blå Grotte I Blå Grotte ble det gjennomført medarbeidersamtaler i juni/juli.

92 40 Ansatte har deltatt på førstehjelpskurs, seminarer med Riksteater og Rikskonserter, samt seminar og møter i regi av det sentrale kulturhusnettverket. I tillegg er det gjennomført møter/seminar i regi av kulturhusnettverk Østfold. Teknisk personale har deltatt på lyd og lys messe. Fysiske aktivitet gjennomføres av den enkelte, og massasjestol er flittig brukt, spesielt av teknisk personell. Det er gjennomført noen sosiale tiltak i løpet av OLI prosess er lagt til grunn i den daglige virksomheten selv om virksomheten ikke fikk tilbakemelding fra OLI-undersøkelsen på grunn av for få ansatte. Fritidsklubbene Klubbledermøte avholdes en gang pr.mnd. Medarbeidersamtaler er gjennomført. Gjennomførte nyttårsfest i januar for alle ansatte i virksomheten. Fritidsklubbene fikk 100 % deltagelse på Oli og vant dermed kr. 5000,-. Denne premien ble brukt til en felles sommeravslutning. Det har vært gjennomført en Arbeidsmiljødag for alle ansatte som en oppfølging etter OLI. Tema: Konflikthåndtering v/elyas Mohammed Alle jobbet sammen rundt Fritidsklubbenes dag, Folk i gata og forberedelsene til å bli sertifisert som miljøfyrtårn. Syv klubbledere og virksomhetsleder deltok på landskonferansen for fritidsklubber som ble avholdt i Tønsberg. Den enkelte klubb har sine sosiale sammenkomster og det er quiz samling første torsdag etter lønning for de som ønsker det. Administrasjonen og klubblederne hadde felles juleavslutning. Gjennomført HMS-runde og rutinepermene er gjennomgått. Gressvik aktivitetshus trenger oppussing for å kunne bli en tiltalende arbeidsplass. Spesielt toalettforholdene til ungdommen er ikke tilfredsstillende. Fritidsklubbene deltok på felles HMSdag for seksjonen. Positivt tiltak som bør gjentas. Idrett Det er avholdt medarbeidersamtaler med alle ansatte. Avholdt personal- og informasjonsmøter

93 41 etter behov. Fagtur til Skien Fritidspark i mai. Sommerfest på Strandstua Bowlingkveld i Kongstenhallen Ansatte har deltatt på Kongstenhallens lag i Artigfotballturneringen i Østfoldhallen. Fredrikstad kino Kompetanseheving: Seminar med administrasjonen og alle ansatte i full eller tilnærmet full stilling hos Egil Syversen. Miniseminar med Ivar Halstvedt fra Oslo Kino/Norsk Kinodrift. Intern Filmtreff med personalvisning av en rekke filmer fra Filmfestivalen i Haugesund. Studietur til de tre kinoene i Tønsberg og Horten, inkludert nyåpnede Kilden Kino. Startet egen Event-gruppe. Studietur til den nye kinoen på Symra, inkludert Film&Kinos Filmtreff. Møter og kommunikasjon: Det er avholdt personalmøter og kontormøter, inkludert et personalmøte hvor Dugnad for balanse var hovedsak. Det blir utgitt ukentlig internavis til alle ansatte. Det er opprettet en lukket Facebook-gruppe for ansatte, her ble bl.a. Dugnad for balanse diskutert. Rutiner og sikkerhet: Nye arbeidsklær. Nytt billett- og kiosksystem. Nye rutiner for pengehåndtering, ny safe og nytt system for kameraovervåking. Omgjøring i kiosk og nye rutiner. Generell oppussing og rydding. Sosiale aktiviteter: Alle ansatte invitert til tre førpremièrer/premièrer på Båthusteatret. Aktivitetsdag på Våler Aktivitetssenter. Stile lag i Elveduellen under Glommafestivalen. Karate Kid-premièren, årets store fellesinnsats. Kulturseksjonens samling på Kongsten. Den Store Kinodagen, årets andre store fellesinnsats og teambuilding. Fellestur til NRK og innspilling av portrettprogram med Harald Zwart. Julebord med visning av egenprodusert kortfilm med kinoansatte i alle roller. Kulturskolen Utviklingssamtaler og/eller personlige oppfølgingssamtaler gjennomført med

94 42 Miljø Opprettholde en miljøskapende arbeidsplass med å bidra til felles holdninger for unødig ressursbruk og forbruk Arbeide for opprettholdelse av gode og estetisk tiltalende arbeidsplasser alle. Arbeid med intern omorganisering har pågått gjennom hele 2010, avsluttes våren Sosiale arrangementer som sommeravslutning og julebord. Månedlige fellesmøter samt felles planleggingsdager. OLI-prosess startet i desember og går frem mot OLIundersøkelsen i St. Croix-huset Førpåsketreff på tvers av virksomhetene Verdensspeilet. Sommerlunsj på huset med hus-gruppa og andre inviterte. Sommeravslutning m/ overnatting, mat og bål og hygge på Hvaler, for ansatte på huset og adm. til fritidsklubbene. Utdeling av St. Croix-husets fortjenestemedalje til Lise-Marie, Sissel, Anne Louise for 15 års tjeneste på huset (i tillegg Inger i Husgruppa) 15. Oktober stor fest for medarbeider som ble pensjonist. Har holdt fokus på å integrere henne i sosiale sammenhenger. Kommunalsjefens stab Ansatte i staben deltok i dugnad med å rydde opp i utearealene rundt Lykkeberg. Utbedring av inneklima og tiltalende arbeidsplasser i kontorlokalene har pågått gjennom hele Biblioteket Det jobbes kontinuerlig med utstillinger og utforming av de enkelte rommene i den grad huset tillater det. Ny hyllebelysning montert på slutten av året. Enkle tiltak gjennomført forpersonalet. Blå Grotte Er ivaretatt så godt det lar seg gjøre. Fritidsklubbene Ble sertifisert som miljøfyrtårn i november. Fem miljømerkede produkter i snitt på klubbene. Idrett Idémøte om Dugnad for balanse. Deltatt i prosjekt Best på Service. Kino Kinoen arbeider med å bli første kino i landet som får Miljøfyrtårnsertifikat, dette regner vi med å fullføre i Kulturskolen

95 43 Sykefravær Redusering av sykefravær Godt og trivelig arbeidsmiljø Trygge og ergometrisk riktige arbeidsplasser Forebyggende tiltak på den enkelte virksomhet Seniortiltak Unngå belastningsskader. Forebygge fravær gjennom oppfølgingssamtaler med ansatte som er i faresonen. Oppfølgingssamtaler med ansatte BIAdokumentasjon. Gode psykososiale arbeidsforhold. Ta vare på hverandre bry seg om. Kontinuerlig arbeid. St.Croix-huset Det praktiseres Kildesortering; mat, glass og papir. Det er satt fokus på det grønne, gjennom beplantning ute. Kommunalsjefens stab Sykefraværet i 2010 har vært på 4,7 %. Dette skyldes en ansatt som i påvente av operasjon var sykemeldt en lang periode. Biblioteket Morgentrim gjennomføres. Oppfordring til enkle øvelser gjennom arbeidsdagen henger på oppslagstavler. Sykmeldte følges opp med hyppige samtaler og BIA-møter. Avdelingsledere tett telefonkontakt med arbeidstakere som ikke er på jobb. Vernerunder gjennomføres årlig. Psykososialt arbeidsmiljø tema på personalmøter og i HMA-gruppa. Blå Grotte Blå Grotte hadde et minimalt sykefravær 1. halvår i Fra tidlig høst og ut året var en ansatt langtidssykemeldt slik at % for sykefravær ble høyere. Det er tilstrebet et godt og trivelig arbeidsmiljø. Arbeidsplassene er godt tilrettelagt, og sikkerhetsrutinene anses å være gode. Fritidsklubbene Forebygger belastningsskader med sko og matter. Oppfølgingssamtaler ved behov. Langtidssykemeldte blir fulgt opp i BIA-samtaler. Godt arbeidsmiljø. De ulike klubbene hjelper hverandre ved behov. Idrett BIA-samtale med en ansatt. Andre sykemeldte er fulgt opp fortløpende. Kino Kinoen har tilrettelagt for sykemeldte som har kommet tilbake i arbeid gjennom å foreta interne rokkeringer og bytte på arbeidsoppgavene. Det er kjøpt inn en spesialstol til bruk i kiosken som de som jobber der er godt fornøyd med, og billettselgerne har trådløst head-set som gjør at belastningen på armene blir mindre. Digitaliseringen, som nesten er fullført, har allerede ført til at det blir færre tunge

96 44 løft for maskinistene, siden stadig flere filmer kommer digitalt og ikke på tunge filmruller. Kulturskolen Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere gjennom BIA-systemet. Fysisk tilrettelegging av enkelte arbeidsstasjoner med armavlasting, mus osv. St.Croix-huset Sykefraværet i 2010 var på 2,9 %. Det er jo helt topp! Noe omgjøring av kjøkken er gjort, og det er jobbet med planer for videre omgjøringer. Det fokuseres på gode sko for de som står mye i jobben. Utbedring av skjevt gulv på felleskontor har man ikke hatt kapasitet til å gå løs på.

97 Saksnr.: 2011/5514 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 57080/2011 Klassering: 100 Saksbehandler: Kirsten Nipe Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget for Kulturseksjonen /11 Kulturutvalget /11 Tertialrapport per april 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Tertialrapport per april tas til orientering. Fredrikstad, 13. mai Sammendrag Månedsrapporten for mars legges ved saken, den har ikke vært til behandling tidligere. Den behandles ikke særskilt, tertialrapporten har i seg oppdatert status frem til og med april. Kulturseksjonen legger frem en rapport som stort sett er i tråd med vedtatt handlingsplan. Kino, Blå Grotte og kulturskolen er de virksomheter som varsler usikkerhet i forhold til økonomi. Videre har idrettsavdelingen noen utfordringer på driftssiden, og uforutsette grunnforhold i forbindelse med opparbeidelse av et par kunstgressbaner. Vedlegg 1 Tertialrapport per april statusrapport mars 2011 Kulturseksjonen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Rapport etter 1. tertial viser at seksjonen i store trekk leverer i forhold til vedtatt handlingsplan og virksomhetsplaner. Avvikene er trukket frem i rapporten. Det er gledelig at nærværsprosenten i seksjonen øker. Det arbeides kontinuerlig med tilrettelegging og oppfølging av de ansatte. Økonomisk er det kinoen som står for det største avviket. Imidlertid er det trolig at kinoen kan rette opp dette over resten av året. Filmer som er forventet skal bli kassasuksesser er i anmarsj, så det avventes og ser på utviklingen. Blå Grotte har store inntjeningskrav, og virksomhetsleder er usikker på om dette lar seg innfri i løpet av året. Den eneste virksomheten som varsler merforbruk er kulturskolen. Skolen er under omstilling, og tiltakene som iverksettes får full effekt først fra 2012.

98 Virksomhet idrett varsler at hockeyforbundet starter kampsesongen to uker tidligere i 2011 enn i Det betyr 2 uker lengre is-sesong, noe som utløser ca kroner i økte driftsutgifter. Dette vil idrett bli fakturert for av RTD, og det må foretas en omprioritering av midler for å få dette til. Videre har det dukket opp uforutsette problemer med grunnforholdene på Lunde og Sentralidrettsanlegget i forbindelse med anlegg av nye kunstgressbaner. Dette må utredes og fremmes i egen sak da det påvirker investeringsregnskapet. Det vil kunne søkes om ytterligere spillemidler, men dette er så nytt at det kun varsles her som en utfordring man kommer tilbake til. Økonomiske konsekvenser Ingen ut over vedtatt budsjett Ansattes medbestemmelse Saken behandles i SAU 1. juni 2011 Vurdering Tertialrapporten viser at seksjonen har noen utfordringer, men at det stort sett går etter vedtatte planer. Når det varsles om en mulig årsprognose på minus er dette omtrent balanse. Det er tidlig å spå etter fire måneder, spesielt fordi flere av seksjonens virksomheter er avhengig av publikumstilstrømning for å få inntekter. Tyngden av dette kommer 2. halvår.

99 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Statusrapport per april 2011 for Kultur Statusrapport per april 2011 for Kultur

100 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Brukere og kvalitet Kommentar på brukere og kvalitet Bibliotekets utlån og besøk er lavere enn tilsvarende periode Det er allikevel en betydelig aktivitet i lokalene, og mest merkbart er dette på barneavdelingen som til tider har flere barnehager og klasser på besøk samtidig. Voksen ungdom har vært en gruppe det er vanskelig å beholde som brukere. Bibliotekets omgjøring av musikkavdelingen er tenkt som et tilbud spisset mot denne gruppen med et tilbud mer tilpasset brukerne. Dette vil kunne avlaste barneavdelingen noe. Onsøy bibliotek har svært stabile besøk og utlånstall. Godt samarbeid med skole og kontinuerlig arbeid med å ha et stedstilpasset tilbud har gitt gode resultater. Dette gjelder også for de fire første månedene i I løpet av våren ble alle 9.klassinger invitert til bokprat i regi av barneavdelingen i samarbeid med voksenavdelingen. Svært mange klasser meldte sin interesse. Dette er en aldersgruppe som ofte er vanskelig å nå, og det er svært viktig å forsøke å holde kontakten med disse. Barneavdelingen låner ut stadig mer, mens tallene for voksenavdelingen er synkende. Voksen ungdom er en gruppe det legges ned mye arbeid i å få som brukere. En prosjektgruppe som er sammensatt av ansatte i Onsøy, barneavdelingen og musikkavdelingen/voksenavdelingen jobber videre med dette i samarbeid med Drammen bibliotek. På kinoen hadde besøket i april en viss økning fra 2010, men det kunne vært enda bedre hvis det ikke hadde vært strålende sommervær i hele påsken. Besøket etter fire måneder ligger noe etter 2010, men sommeren og høsten 2010 var ikke spesielt bra, så det er gode muligheter for at 2011 blir et bedre kinoår totalt enn Selv om vinteren er roligere på kulturarrangementer, ligger kinoen ti prosent foran målet etter første tertial på salg av billetter for andre. Blå Grotte har et mål på 80 åpne arrangementer i Pr. 1. tertial har det vært 21 åpne arrangementer. Sammenlignet med 2010, er det en nedgang på 4 arrangementer. Dette har blant annet sammenheng med at i 2011 har det ikke vært en større oppsetting i denne perioden, slik det var i 2010, med Isfront. Målet for 2011 i forhold til antall lukkede utleiedager Blå grotte er 55. Pr. 1. tertial har man hatt 11 lukkede utleiedager. Sammenlignet med 2010 er det en nedgang på 5. Antall utleiedager hotellet, har et mål på 20 i løpet av Pr. 1. tertial har hotellet hatt 5 utleiedager. Sammenlignet med 2010 hadde hotellet ingen leiedager i 1. tertial. Man er nå i ferd med å fullføre en ny leieavtale med hotellet. Det er et mål på 55 åpne arrangement på Speilet i Pr. 1. tertial har man totalt hatt 9 arrangement. Pr. 1. tertial i 2010 hadde man til sammenligning 15 åpne arrangementer. I 2010 hadde også kommunerevyen forestillinger. Dette har så langt hatt en rytme på annethvert år. I 1. tertial har man også brukt tid på å utvide scenegulvet på Speilet i tillegg til vedlikehold av hele scenegulvet. Antall lukkede utleiedager i Speilet har et mål på 35 i løpet av hele Pr. 1. tertial har det vært tilsammen 8 lukkede utleiedager. I 2010 var tallet 13 utleiedager i samme

101 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur tidsrom. Antall brukergrupper og arrangementer og på St. Croix-huset måles en gang pr. år mens antall leieavtaler måles 2 ganger pr. år. Det er for tidlig å si hvordan virksomheten ligger an i forhold til oppsatte mål. St. Croix-huset har ønsket å måle hvor mange som besøker huset pr. mnd. Telleapparatet som er satt opp ved hoveddøren for å registrere besøkende har ikke fungert tilfredsstillende. Så dette er ikke i bruk pr. 1. tertial 2011.

102 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Nærvær Sykefravær i år og i fjor Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Kultur 8.1% 1.3% 6.8% 2.9% Fravær hittil i år Beregnes ca. antall mnd.verk i siste periode Kultur 8.1% 98 Kultur stab - tilskudd 9.6% 8 Bibliotek 12.4% 23 Kulturnæringer 7.1% 1 Idrett 9.0% 13 Fredrikstad kino 4.0% 13 Blå Grotte 9.0% 5 St.Croix-Huset 2.1% 9 Fritidsklubber 5.0% 10 Kulturskolen 9.0% 16 Kommentar på fravær Seksjonen har et nærvær på 91,9 % hittil i år, og for april 93,2 %. Målet er 94 %. I stab var det en feil i marsrapporten med nærvær på 93,2 %, men det skulle vært 91 %. Noe med registrering av sykemeldinger har forårsaket differansen. Nærværet har gått ned til 84,8 % i april. I stab har det vært en langtidssykemeldt i 30 %, denne er nå redusert til 20 %. Videre har en person vært 100 % sykemeldt på grunn av armbrudd på vei til jobb. Vedkommende er fullt tilbake fra mai. På biblioteket er nærværet for april noe høyere enn for mars. En av virksomhetens langtidssykmeldte er tilbake i sin stilling, dette øker den totale nærværsprosenten. Det er i gang en prosess for å tilrettelegge slik at en som går på aktiv sykemelding kan komme tilbake i sin stilling. Dette må tas trinn for trinn da det er relativt omfattende endringer som må til. Forøvrig er det fortsatt ansatte i langtidsfravær som ligger utenfor det biblioteket kan gjøre noe med. Det egenmeldte fraværet er lavt, så alle ansatte sett over ett er nærværet tilfredsstillende. Situasjonen i virksomhet idrett er uendret fra april da to ansatte fortsatt er sykemeldt i hhv

103 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur 50% og 40%. Sykemeldingene er ikke relatert til arbeidssituasjonen/arbeidsstedet. På kinoen fortsetter den gode trenden. Det er ingen langvarige sykemeldinger på ansatte i større stillinger. Nærværet på Blå Grotte har økt fra 74,2% i januar til 100% i april. Dette gir et snitt pr. 1. tertial på 91,3% nærvær. Denne utviklingen skyldes at en ansatt kom tilbake fra langtidssykemelding i midten av februar. Nærværet på St. Croix-huset ligger på 97,9%. Dette er virksomheten godt fornøyd med. Det er en ansatt sykemeldt i 40% stilling. Det vil vedvare inntil vedkommende får tilpasset behandling. St. Croix-huset har lagt til rette på en slik måte at man muligens unngår en høyere sykemeldingsprosent. Nærværet i fritidsklubbene er på 95% som er 3% bedre enn målet. Virksomheten har nå ingen langtidssykemeldte. Kulturskolen har godt nærvær, men har to legemeldte sykefravær.

104

105 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Sykefravær pr måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kultur 9.8% 8.7% 7.2% 6.8% Kultur stab - tilskudd 8.8% 5.1% 9.0% 15.2% Bibliotek 12.7% 16.9% 11.5% 8.9% Kulturnæringer 0.0% 0.0% 21.7% 4.8% Idrett 10.5% 8.9% 8.2% 8.4% Fredrikstad kino 9.5% 3.0% 1.9% 1.6% Blå Grotte 25.8% 8.7% 1.3% 1.0% St.Croix-Huset 0.4% 2.0% 2.7% 3.1% Fritidsklubber 5.2% 5.6% 6.0% 3.4% Kulturskolen 9.8% 9.5% 7.9% 8.9%

106 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Medarbeidertilfredshet Resultat i fjor Resultat Mål Medarbeidertilfredshet Vet hva som forventes Læring og utvikling Hjelp og støtte Kommentar på medarbeidertilfredshet Kommunalsjefen har hatt en gjennomgang med virksomhetsledere og ansatte i stab om resultatene i OLI-undersøkelsen. En samling i Lysekil med virksomhetsledere og stab ble gjennomført i slutten av april og var givende tilskudd til samhold i ledergruppe/stab. En felles HMS-dag planlegges for alle ansatte i kulturseksjonen august Alle avdelingsledere på biblioteket har gjennomgått OLI-resultatene med sine. Resultatene er også drøftet i HMS/tillitsvalgtgruppa. Andre medarbeiderrelaterte aktiviteter har vært: Første del av året har vært noe preget av innføringen av nytt fagsystem i biblioteket. Det har vært fokus på kompetanseheving i dette, men det har også vært deltakelse i en rekke andre kompetansegivende kurs og seminarer, noe som ledd i fagopplæring og noe fagforeningskurs for tillitsvalgte. Så langt har biblioteket hatt deltakere på 16 ulike opplæringer, dette fordelt på både bibliotekarer og merkantilt ansatte. Biblioteket er i gang med gjennomføring av vernerunder. Onsøy bibliotek er fullført, barneavdelingen pågår, og voksenavdelingen vil bli gjennomført i løpet av våren. Intensjonen er at disse skal gjennomføres hvert annet år. Arbeidene som er gjennomført i forbindelse med fuktskadene er ennå ikke ferdigstilt. Dette har skapt problemer med tilgjengeligheten også denne perioden. Ny lysarmatur i første etasje er montert og tatt i bruk, dette til ansatte og brukeres tilfredshet. På kinoen følges OLI-resultatene opp internt, spesielt i HMS-gruppen Fordi Blå Grotte ble slått sammen med St. Croix-huset fra , ligger resultatene fra OLI-undersøkelsen på målekartet til St. Croix-huset. Fra høsten av bør dette slås sammen i rapporteringen. Resultatene er gjennomgått med de ansatte. Øvrige tiltak relatert til medarbeidere: Har hatt 3 jobbsamtaler i forhold til stillingsbeskrivelser. To heldagsmøter, med tema HMS-aktivitetsplan, OLI og bruk av investeringsmidler til oppgradering. Verneombudet har avsluttet et 40-timers kurs. Kulturhusteknikerne har vært på et 2 dagers kurs i Oslo. Messe for lydtekniker, og deltakelse på By:larm i Oslo. I tillegg til årsmøte i Norsk kulturhus-nettverk og programslipp på Rikskonsertene. Det er foretatt resultatgjennomgang for alle ansatte i fritidsklubbene. Virksomheten skal ha en arbeidsmiljødag Innholdet er ikke helt klart. Medarbeidertilfredsheten ved Kulturskolen er for lav. Endringer og tydelighet i interne rutiner, avklaringer i forhold til arbeidsbeskrivelser og nødvendige justeringer av Kulturskolens organisasjonskart skaper en del usikkerhet. Målsettingen er at endringene skal medvirke til et bedre arbeidsmiljø. Endringsprosesser må også kombineres med HMS-tiltak, og det planlegges derfor aktiviteter for å bygge samhold og et godt arbeidsmiljø.

107 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Årsprognose Prognose Kultur 0 Kultur stab - tilskudd 0 Bibliotek 0 Kulturnæringer 0 Idrett 0 Fredrikstad kino 0 Blå Grotte 0 St.Croix-Huset 0 Fritidsklubber 0 Kulturskolen 0 Status aktiviteter og forventet årsprognose Årsprognosen for kulturseksjonen er vanskelig å gi et kvalitativt godt svar på ennå. Til det er det for mange usikkerhetsmomenter som kan virke inn. Kinoen har et stort merforbruk pr. 1. tertial, men håper å kunne balansere ved årets slutt ved hjelp av filmer man forventer skal bli kassasuksesser. Blir det ikke det, vil kinoen ha problemer med å klare inntjeningskravet. Det samme kan sies om Blå Grotte. Kulturhuset er avhengig av godt besøk 2. halvår for å klare kravet. I tillegg er det gjort en samarbeidsavtale med Østfold kulturproduksjon om en storsatsing i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Det vil bety mye rent kulturfaglig og er en synliggjøring av Fredrikstad, men vil koste penger selv med fulle hus. Derfor er det for tidlig å antyde om Blå Grotte vil balansere, eller hvor stort merforbruk det skal stipuleres med ved årets slutt. Kulturskolen varsler et merforbruk på et sted mellom 2- og kroner. Idrettsavdelingen kan få en merkostnad på ca som følge av krav om tidligere islegging enn budsjettert. Dette skyldes at eliteserien starter sine kamper 2 uker tidligere enn det har vært praktisert tidligere. Idretten, som kjøper disse tjenestene fra RTD, har fått beskjed om at denne tjenesten kommer i tillegg til tidligere avtalt pris for tjenester. Status effektiviserings- og innsparingstiltak Idrettsavdelingen kan få en merkostnad på ca som følge av krav om tidligere

108 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur islegging enn planlagt. Dette skyldes at eliteserien i ishockey starter sine kamper 2 uker tidligere enn det har vært praktisert tidligere. Idretten, som kjøper disse tjenestene fra RTD, har fått beskjed om at denne tjenesten kommer i tillegg til tidligere avtalt pris for tjenester. For å klare dette må virksomheten vurdere tiltak i form av mindre tjenester i andre anlegg, men dette er så nytt at man trenger mer tid for å finne ut hvordan det skal løses. Kulturskolen har startet omorganiseringsprosess, der blant annet stilling reduseres ved naturlig avgang. Undervisningsstillinger endres til gruppebasert undervisning for å øke inntektene. Salderingstiltakene som fremkommer i handlingplanen følges, med unntak av kinoens økte inntjeningskrav på kroner som dessverre ikke har latt seg realisere hittil i år.

109 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Økonomi Tall i 1000 kr, HIÅ Regn Bud Avvik (B-R) Avvik i % Brutto lønnsutgifter % Driftsutgifter % Kjøp av tjenester % Overføringsutgifter % Finansutgifter % SUM UTGIFTER % Salgs- og leieinntekter % Refusjoner eks. sykepenger % Refusjon sykepenger % Inntekt av skatt og overføringer % Finansinntekter % SUM INNTEKTER % SUM TOTAL (netto utgift/inntekt) % Kommentarer ifht gruppearter Avvikene på de gruppeartene med høyere avvik enn 30 % kommenteres: Kjøp av tjenester har høyere forbruk enn budsjettert. Det er Blå Grotte og St. Croix-huset som har kjøpt tjenester fra private. Budsjettposten ligger på et annet område, så her har det skjedd en endring i praksis, og dette vil bli rettet opp. Salgs og leieinntekter er lavere enn budsjettert. Det er i vesentlig grad kinoens sviktende besøk som gir seg utslag her. Refusjon av sykepenger gjenspeiler at det har vært et høyt sykefravær de første månedene. Finansinntekter er rett og slett bruk av fondsmidler som er satt av i 2010.

110 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Resultat pr virksomhet I hele tusen kroner Regn. Utg. Regn. Int. Regn. Netto Bud. Utg. Bud. Int. Bud. Netto Avvik Kultur Kultur stab - tilskudd Bibliotek Kulturnæringer Idrett Fredrikstad kino Blå Grotte St.Croix-Huset Fritidsklubber Kulturskolen

111 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur Kommentarer ifht avvik Kulturseksjonen har brukt 102 % i forhold til periodisert budsjett, det tilsvarer et merforbruk på vel kroner av et budsjett på 27,5 millioner kroner. Av tilskuddsposter er det betalt ut ca 0,56 millioner kroner mindre enn forventet i perioden, men dette jevnes ut i løpet av året. Kinoen har et negativt avvik på 2 millioner kroner 1. tertial å r. Dette skyldes svikt i besøket som har medført at utgiftene er 2,6 millioner lavere enn budsjettert mens inntektene er 4,6 millioner kroner mindre. Kinosjefen varsler at april er litt bedre enn april ifjor og at mai har begynt veldig bra. Det kommer en rekke antatte kassasuksesser i sommer og til høsten, i tillegg jobbes det med å øke inntjeningen i kiosken. Det er fortsatt realistisk å nå budsjettmålet, men det kan bli tøft. Blå Grotte har et merforbruk/mindreinntekt på netto kroner. For å kunne ta inn dette i løpet av året trenger virksomheten en usedvanlig god høst og julesesong. Idretten har et mindreforbruk på 1,4 millioner kroner. Dette skyldes utbetaling av tilskudd på 0,5 millioner kroner som ikke er utbetalt i perioden, og merinntekter på leie og på billettinntekter i svømmehaller. Flere planlagte innkjøp er ikke effektuert, men det skjer i perioden mai - april. Kulturskolen har startet en omstillingsprosess fordi den, ved å ha samme aktivitetsnivå som i 2010, har stipulert at virksomheten vil få en merutgift på 0,5 millioner kroner ved årets slutt. Pr. 1. tertial har skolen ca i merforbruk, og det er antydet at det kan bli resultatet ved årets slutt. Det skyldes at iverksatte tiltak ikke får mer enn halvårseffekt, og skolen planlegger at den i 2012 vil klare å ha en drift tilpasset rammen. Investeringer: På grunn av uforutsette problemer med grunnforholdene, vil kunstgressbanene på henholdsvis Lunde og Lisleby, bli ca kroner dyrere enn budsjettert. De øvrige banene, Lervik, Skogstrand og Selbak ligger an til å holde budsjettet slik det ser ut nå. Finansieringen av merkostnadene må legges frem i egen sak. Andre investeringer i 2011: Nytt gulv i Kongstenhallen: Kontraktsforhandlinger pågår. Gulvet skal legges i perioden fra uke Friidrettsanlegget på Sentralidrettsanlegget: Rehabilitering blir gjennomført i juli medio august Kongstenanlegget, OPS: Tiltak ikke igangsatt.

112 Fredrikstad kommune Statusrapport per april 2011 for Kultur

113 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Statusrapport per mars 2011 for Kultur Månedsrapport per mars 2011 for Kultur

114 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Medarbeidere Nærvær og fravær hittil i år Fravær hittil i år Beregnes ca. antall mnd.verk i siste periode Kultur 8.5% 106 Nærvær hittil i år Fravær hittil i år Beregnes ca. antall mnd.verk i siste periode Kultur 91.5% 8.5% 106 Kultur stab - tilskudd 92.3% 7.7% 8 Bibliotek 86.4% 13.6% 25 Kulturnæringer 92.2% 7.8% 1 Idrett 90.9% 9.1% 15 Fredrikstad kino 95.2% 4.8% 14 Blå Grotte 88.4% 11.6% 5 St.Croix-Huset 98.3% 1.7% 10 Fritidsklubber 94.4% 5.6% 11 Kulturskolen 91.0% 9.0% 17 Sykefravær i fjor og i år 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% I år I fjor Mål 4,0% 2,0% 0,0% januar f ebruar mars april mai juni juli august septemb er oktober nov emb er desembe r

115 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Legemeldt og egenmeldt fravær Kulturskolen Fritidsklubber St.Croix-Huset Blå Grotte Fredrikstad kino Idrett Egenmeldt Legemeldt Kulturnæringer Bibliotek Kultur stab - tilskudd Kultur 0,0% 2,0% 4,0% 6,0% 8,0% 10,0% 12,0%

116 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Kommentar på nærvær Nærværet har økt fra januar til mars for seksjonen. Det er positivt. I stab har en gradert langtidssykemelding blitt trappet ned fra 30 til 20 %, og denne vil vedvare inntil videre. Nærværet ved Biblioteket i mars er noe lavere enn målsettingen. Flere langtidssykmeldte trekker nærværet ned, disse er sykmeldt av årsaker biblioteket ikke kan gjøre noe med. Mars har også vært en måned med noe kortere fravær, samlet sett gjøre dette nærværsprosenten lavere enn ønsket. For en arbeidstaker settes det igang en del tiltak som skal virke forebyggende, tiltak som også kommer andre tilgod, dette etter kontakt med HMS-avdelingen. Ved Idrett Nærvær er 4,7% under målsetting og skyldes i hovedsak legemeldt fravær for 2 personer som begge har vært 50% sykemeldt i perioden. Med få ansatte i virksomheten gjør det stort utslag. Sykemeldingene er ikke relatert til jobbsituasjonen. Nærværet ved kinoen viser en oppgang. Kinoen har for tiden ingen langtidssykemeldinger, og til tross for en lang vinter har Kinoen kun hatt et beskjedent fravær ellers. Pr. 3 mnd. har Blå Grotte er nærvær på 88,5%. Imidlertid går det i meget positiv retning, ettersom nærværet i mars måned var på 99,1%. Hovedårsaken er at en langtidssykemeldt i 100% stilling kom tilbake i midten av februar. Ved St. Croix-huset er nærværet i mars måned på 97,3%, som er noe lavere enn nærværet pr. 3 mnd. som ligger på 98,3%. Dette skyldes i hovedsak en gradert sykemelding. Nærværsprosenten kunne muligens vært lavere hvis vi ikke hadde sørget for tilrettelegging. Nærværet ved Fritidsklubbene er på 94,5% som er 2,5% bedre enn målet. En langtidsykemeldt. Årsak til fraværet kan virksomheten ikke gjøre noe med. Nærværet for samme periode i 2010 var på 90,2%. Dette viser en positiv utvikling for nærværet i virksomheten. Nærværet ved Kulturskolen for mars måned viser en positiv utvikling med en økning av nærvær på 1,6 % fra februar måned.

117 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Sykefravær pr måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kultur 9.8% 8.7% 7.2% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Kultur stab - tilskudd 8.8% 5.1% 9.0% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Bibliotek 12.7% 16.9% 11.5% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Kulturnæringer 0.0% 0.0% 21.7% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Idrett 10.5% 8.9% 8.2% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Fredrikstad kino 9.5% 3.0% 1.9% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Blå Grotte 25.8% 8.7% 1.3% NA NA NA NA NA NA NA NA NA St.Croix-Huset 0.4% 2.0% 2.7% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Fritidsklubber 5.2% 5.6% 6.0% NA NA NA NA NA NA NA NA NA Kulturskolen 9.8% 9.5% 7.9% NA NA NA NA NA NA NA NA NA

118 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Årsprognose Prognose Kultur Kultur stab - tilskudd NA NA Bibliotek 0 Kulturnæringer Idrett Fredrikstad kino Blå Grotte St.Croix-Huset Fritidsklubber Kulturskolen NA NA NA NA NA NA NA Status aktiviteter og forventet årsprognose Gruppeartene kommenteres kun der avviket er over to milloner kroner. Overføringsutgifter: Dette gjelder ulike tilskuddsposter der tilskudd av ulike grunner ikke er utbetalt i denne perioden, men som var ventet utbetalt innenmars da budsjettet ble lagt inn. Dette jevner seg ut i løpet av året. I tillegg gjelder det billettinntekter kinoen har tatt inn for andre, og som blir videresendt til de arrangørene det gjelder. Dette beløpet er lavere enn antatt for perioden, og gir seg tilsvarende utslag for inntektene kommentert nedenfor. Inntekter: Kinoen har lavere inntekter på kiosk, på billettinntekter for andre og for billettinntekter til kinoen i forhold til det som er forespeilet i budsjettet. Dette kommenteres under økonomi for kinoen. Status effektiviserings- og innsparingstiltak Det er ingen kommentarer denne perioden.

119 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Økonomi Tall i 1000 kr, HIÅ Regn Bud Avvik (B-R) Avvik i % Brutto lønnsutgifter tusen tusen 56 tusen 0.3% Driftsutgifter tusen tusen 1402 tusen 8.4% Kjøp av tjenester 835 tusen 849 tusen 14 tusen 1.7% Overføringsutgifter 6508 tusen 8742 tusen 2234 tusen 25.6% Finansutgifter 0 tusen 0 tusen 0 tusen 0.0% SUM UTGIFTER tusen tusen 3706 tusen 8.7% Salgs- og leieinntekter tusen tusen tusen -17.1% Refusjoner eks. sykepenger -443 tusen -302 tusen 141 tusen 46.7% Refusjon sykepenger -621 tusen -97 tusen 524 tusen 537.2% Inntekt av skatt og overføringer tusen tusen -331 tusen -18.2% Finansinntekter tusen tusen 516 tusen 31.7% SUM INNTEKTER tusen tusen tusen -9.5% SUM TOTAL (netto utgift/inntekt) tusen tusen 1852 tusen 8.0%

120 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Resultat pr virksomhet Regn. Utg. Regn. Int. Regn. Netto Bud. Utg. Bud. Int. Bud. Netto Avvik Kultur tusen tusen tusen tusen tusen tusen 1852 tusen Kultur stab - tilskudd 6110 tusen -193 tusen 5918 tusen 6415 tusen -113 tusen 6302 tusen 385 tusen Bibliotek 4063 tusen -422 tusen 3641 tusen 3729 tusen -212 tusen 3516 tusen -124 tusen Kulturnæringer 908 tusen -321 tusen 587 tusen 1390 tusen -666 tusen 724 tusen 137 tusen Idrett tusen tusen 8380 tusen tusen tusen tusen 2137 tusen Fredrikstad kino 7346 tusen tusen -801 tusen tusen tusen -981 tusen -179 tusen Blå Grotte 1504 tusen -751 tusen 753 tusen 1223 tusen -790 tusen 433 tusen -320 tusen St.Croix-Huset 1985 tusen -581 tusen 1404 tusen 1976 tusen -658 tusen 1318 tusen -86 tusen Fritidsklubber 2071 tusen -398 tusen 1673 tusen 1962 tusen -217 tusen 1745 tusen 72 tusen Kulturskolen 3879 tusen tusen -384 tusen 3479 tusen tusen -553 tusen -170 tusen

121 Fredrikstad kommune Månedsrapport per mars 2011 for Kultur Kommentarer ifht avvik Kulturseksjonen har et forbruk på 92 % av periodisert budsjett etter 1. kvartal Det innebærer at det er brukt 1,9 millioner kroner mindre enn forventet. Dette skyldes blant annet at en del tilskudd til lag og fore-ninger, både innen kultur og idrett, ikke er betalt ut pr. mars. Dette er forhold som jevner seg ut i løpet av året og er ikke en innsparing. Kinoens tall er noe misvisende etter 1. kvartal, blant annet fordi store summer fra salg til kulturarrangemen-ter skal ut igjen til arrangører for forestillinger som ikke er avsluttet ennå. Kinobesøket har vært svakt, dette påvirker inntekter både for billettsalg og kiosk. Økende salg fra kiosk, billettgebyrer og mange kommende storfilmer gjør at kinoen fortsatt ser realistisk på å nå budsjettmålet. Blå Grotte ligger under med ca kroner etter 1. kvartal. Inntektene er lavere enn etter 1. kvartal i fjor. Årsaken er at det ikke har vært noen stor oppsetting i år slik Isfront var i Det er vanskelig å justere i det året man er inne i fordi man arbeider ett år i forkant i forhold til arrangementer. Det er viktig å markeds-føre Blå Grotte og Speilet for utleie, og det gledelige er at hotellets bruk av Blå Grotte øker. En avgjørende faktor for årsprognosen vil være om juleforestillingen på Blå Grotte går bra. Kommentarer ifht gruppearter Kulturseksjonen håper å gå i balanse ved årets slutt. Det er alltid vanskelig å spå fordi seksjonen er avhengig av publikumsbesøk på flere av sine virksomheter for at inntektene skal bli som stipulert.

122 Saksnr.: 2011/4420 Dokumentnr.: 15 Løpenr.: 61824/2011 Klassering: 223 Saksbehandler: Johnny Olsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Tilskudd til vedlikehold av klubbeide idrettsanlegg 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Tilskudd til vedlikehold av klubbeide idrettsanlegg for 2011 fordeles i samsvar med vedlagte forslag. Fredrikstad, 19 mai 2011 Sammendrag I budsjettet for 2011 er det avsatt kr i egen budsjettpost, tilskudd til vedlikehold av klubbeide idrettsanlegg. Det foreligger 14 søknader fra 13 søkere. Totalt beløp det søkes om er kr En av søkerne har ikke spesifisert noe beløp. Fordeling av midler foretas etter tidligere års praksis. Oversikt over foreslått tildeling følger som vedlegg til saken. Vedlegg Vedlegg: 1 Oversikt over vedtatte tilskudd Oversikt over søkere Info om søknader samt forslag til tildeling 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger I budsjettet for 2011 er det avsatt kr i egen post, tilskudd til vedlikehold av klubbeide idrettsanlegg. Årets 14 søknader kommer fra 13 søkere. En av søkerne har ikke spesifisert noe søknadsbeløp / finansieringsplan grunnet manglende oversikt. Søker oppgir å ettersende dette når det foreligger. Idretts og aktivitetstilbudet i Fredrikstad kommune er stort og mangfoldig. Klubbeide anlegg, som utgjør en betydelig del av dette tilbudet, eies og drives av lokale lag og idrettsforeninger. Et flertall av anleggene består av klubbhus med tilhørende idrettsarealer som kontinuerlig har behov for vedlikehold. Ildsjeler og frivillige legger ned en betydelig innsats i dette arbeidet.

123 Økonomiske konsekvenser Tilskudd gis innenfor vedtatt budsjett. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant for saken Vurdering Kommunal støtte til vedlikehold av klubbeide anlegg er kjærkomne og viktige tilskudd til de lag og foreninger som tilrettelegger for idretts og fritidsaktiviteter i vårt nærmiljø. Bevilgede midler dekker ikke de behov og ønsker som fremkommer etter søknad og det er derfor nødvendig med en tilskuddfordeling etter rettferdighetsprinsippet hvor tildeling går på omgang. Etter tildeling det ene året kan det gå flere år før neste tildeling skjer eller neste års tildeling blir vesentlig mindre enn foregående år. Klubber med spesielle eller mer omfattende rehabiliteringsprosjekter blir vurdert / tilgodesett i den grad det er mulig nettopp i forhold til dette med rettferdighet. Skihytta er 100 år i år og Fredrikstad Skiklubb satser på en omfattende innvendig rehabilitering. Årets foreslåtte tildeling er vurdert i sammenheng med dette. Gressvik BMXklubb har fått soppangrep i sine klubblokaler. De søker om uspesifisert beløp til utbedring av disse skadene da de foreløpig ikke har mottatt noe eksternt kostnadsoverslag eller sett seg i stand til selv å vurdere skadeomfang / søknadsbeløp. I forbindelse med Kulturdepartementets krav til spillemiddeltilskudd prioriteres vedlikeholdstiltak som tilrettelegger for aktivitet. I tillegg er det viktig å prioritere tiltak innenfor kategorien ENØK.

124 Vedlegg 1. Oversikt over tilskudd til vedlikehold av klubbeide idrettsanlegg fra Skravert felt under 2011 er forslag tildeling 2011 Søker Begby IL Fredrikstad HCIL Fredrikstad IBK Fredrikstad IF (FIF) Fredrikstad Rideklubb Fredrikstad Roklubb Fredrikstad Skiklubb Fredrikstad Skytterlag Fredrikstad Turnforening Gressvik BMX Gressvik IF IL Borgar Kråkerøy Idrettslag Kråkerøy Trialklubb 5000 Lervik IF Nylende IF Onsøy Golfklubb Rolvsøy IF Selbak TIF Skogstrand IL Slevik IBK Torp IF Torsnes IL Torsnes Skytterlag Trosvik IF Østsiden ILF Tilskudd er gitt på bakgrunn av søknad. Ikke alle klubber / foreninger sender søknad hvert år.

125 Vedlegg 2. Forslag til fordeling av stønad klubbeide idrettsanlegg 2011 Søker Tot. Kost. Søkn. beløp Merkn. Forslag tildeling 2011 Fredrikstad Standplass/elektronikk/vei skytterlag Rolvsøy IF Dusjrom / balkongrekkverk Gressvik IF Oppgradere ikke godkjent el-tavle Kråkerøy IL Tilrettel. funksj.hemm. samt renovering garderobe Østsiden ILF Støtte innkjøp 5`er mål samt innbyttebenk Gressvik BMXklubb?? Rehab. klubbhus gr. sopp. Kjenner ikke kost. Skogstrand IL Ren. garderober fliser nytt sanitær Fredrikstad Omfattende innvendig rehab Skiklubb Fredrikstad Brygge samt opp-pussing klubbhus Roklubb Torp Rehab. kunstgress Idrætsforening IL Borgar Fornyelse av dusjanlegg / dusjrom Torsnes Idrettslag Opp-pussing garderober / støydemp. Slevik Innebandykl Rep. 2 stk innebandyvant

126 Saksnr.: 2009/14848 Dokumentnr.: 10 Løpenr.: 60663/2011 Klassering: 223 Saksbehandler: Inger Eilertsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Søknad om tilskudd til = Fredrikstad dokumentar Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Søknad om tilskudd til = Fredrikstad dokumentar avslås. Fredrikstad, 24. mai 2011 Sammendrag Magasinet = Fredrikstad har eksistert i 2 år og i den forbindelse ønsker Vanja Larsen og Fredrik Nielsen å lage en film hvor de vil vise den utviklingen som har skjedd siden = Fredrikstad kom på gata for 2 år siden og frem til i dag. Rådmannen mener dette er tiltak som faller utenfor kulturseksjonens ansvarsområde, og det er begrenset med midler til fordeling til arrangementer og prosjekter 2. halvår. Søknaden foreslås avslått. Vedlegg Søknad om tilskudd datert 27. april Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Magasinet = Fredrikstad har eksistert i 2 år og i den forbindelse ønsker Vanja Larsen og Fredrik Nielsen å lage en film hvor de vil vise den utviklingen som har skjedd siden = Fredrikstad kom på gata for 2 år siden og frem til i dag. =Fredrikstad har fungert som brobygger og har minsket avstanden mellom de svake i samfunnet og den vanlige mann i gata. Selgerne har selv bidratt med historier i magasinet, holdt foredrag for lag, foreninger og skoler. I tillegg til dokumentarfilm skal det utgis en CD plate som har release i august med stor fest på Båthuset. Det er flere bidragsytere til prosjektet for å nå ditt det har kommet i dag. Lions støtter selve cd prosjektet med kr Det søkes Fredrikstad kommune om tilskudd på kr som

127 skal dekke innkjøp av kamera, catering og diverse utgifter. Det skal også søkes om midler fra Hvaler kommune. Økonomiske konsekvenser Søknaden foreslås ikke innvilget fra tilskuddspostene til kulturtiltak. Kulturutvalget har en egen pott midler til disposisjon som kan vurderes brukt til spesielle tiltak gjennom året dersom det er ønskelig å støtte tiltaket. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering = Fredrikstad er et prosjekt det står respekt av. Det har gjort sitt til at flere føler at de har fått et verdig liv. Dokumentasjon i form av en film er nok viktig, men rådmannen mener at det ikke er et tiltak som bør støttes av kulturmidlene i konkurranse med tilskudd til ulike type kulturarrangementer/tiltak. Rådmannen mener at søknaden mer naturlig hører til i helse- og sosial sitt ansvarsområde. Søknaden foreslås avslått.

128 SØKER OM STØTTE TIL = FREDRIKSTAD DOKUMENTAR. Dato: 27. april 2011 = FREDRIKSTAD er igang med et flott prosjekt, en cd plateutgivelse kalt GateGrep. Selgerne av bladet skal selv være med å bidra i dette prosjektet både med selvskrevne tekster, låter, diktlesning og instrumentalt. Med seg på lasset har de tre kjente artister men det er i hovedsak selgerne selv som står for prosjektet og mesteparten av bidragene. Cd`platen har release i august med stor fest på Båthusteateret. Der skal også =FREDRIKSTAD ha en to års markering siden oppstart 8.juni I forbindelse med dette skal vi lage en film hvor vi ønsker å vise den utviklingen som har skjedd siden =FREDRIKSTAD kom på gata for to år siden og til i dag. Hva det har betydd for den enkelte selger og for bymiljøet vårt. Veien i fra «uverdig tigging» til en «verdig jobb». =FREDRIKSTAD har fungert som er brobygger og har minsket avstanden mellom de svake i samfunnet og «den vanlige mann i gata». At selgeren selv har engasjert seg med egne bidrag og historier i magasinet, foredrag for lag, foreninger og skoler har ført til økt respekt og forståelse. Vi har forstått at det i dag er et godt samarbeid med kommunen og at =FREDRIKSTAD sitter i samarbeidsforum med Fredrikstad kommunen.vi skal nå igjennom 3 måneder følge og filme=fredrikstad, selgerne, samarbeidspartnerne og ellers alle involverte, frivillige og bidragsytere og målet er cd`plateutgivelsen. Det er mange bidragsyterer med for å nå dette målet. Lions støtter selve cd prosjektet med kr. Greenroom står for musikkstudio og innspilling og Øivind Fjeld skal hjelpe til med lydutstyr. Vi skal også søke Hvaler kommune om litt støtte til prosjektet og skal i møte med Eivind Borge torsdag Vi skal også i et møte med Fredrikstad kino om muligheten til å få sponset og få vist filmen på kino. Vi har også søkt Østfold kollektivtrafikk om støtte til busskort til de som skal jobbe frivillig med filmen og kommer litt langveisfra. Det vi trenger og søker dere om støtte til er kamerautstyr. Vi har undersøkt flere muligheter til å leie utstyr men dette blir mer kostbart en å kjøpe utstyr. Vi kan få kjøpt et godt kamerahus for under kr. Vi vil søke støtte av Hvaler kommune om støtte til en linse/objekt. Vi vil selv dekke kostnader for resterende utstyr. Vi søker også Fredrikstad kommune om 5000 kr til mat til filmteamet men i stedet for penger så hadde det vært fint om vi kunne få sponset lunsj i kommunenes egen kantine. Vi har også en del utgifter som parkering i byen under innspilling, bensin, litt kaffe og noe å bite i til filmteamet når kommunens egen kantine er stengt for dagen eller til litt rekvisitta vi vil trenge underveis. Vi søker derfor om en div. Post på 5000 kr.

129 Filmteamet består av Fredrik Nielsen som har regi og kamera og Vanja Larsen som produsent og produksjonsleder. Vi vil også få hjelp av frivillige assistenter under denne perioden. Vi sponser og donerer filmen til =FREDRIKSTAD. Målet vil være å få vist den på NRK, noe som virker veldig mulig og positivt. Ellers vil =FREDRIKSTAD bruke filmen i forskjellige sammenhenger og til å representere seg. De har også en mulighet til å distribuere og selge den som DVD. Vi håper på et tett og godt samarbeid med Fredrikstad kommune under dette prosjektet og at vi kan få til et intervju i filmen, som representerer dere og det samarbeidete dere har med =FREDRIKSTAD. Skulle det være noe midler igjen i fra eventuell støtte i fra dere går dette til =FREDRIKSTAD. Vi vil føre regnskap og kan levere dette til den som måtte ønske det. Med vennlig hilsen Vanja Larsen & Fredrik Nielsen

130

131 Saksnr.: 2011/3216 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 61864/2011 Klassering: 223 Saksbehandler: Tom Hermansen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Nedre Glomma Turn,- forespørsel om ekstraordinær driftsstøtte. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Nedre Glomma Turnforening bevilges kroner til ombygging og etablering av nye lokaler i Activ Center. Beløpet dekkes med omdisponering av midler i idrettsbudsjettet for Utbetaling finner sted når Nedre Glomma Turnforening har inngått ny leieavtale med Activ Center. 2. Søknad fra Nedre Glomma Turnforening om kommunalt lån kan ikke imøtekommes. 3. Kulturutvalget vil se positivt på å prioritere en spillemiddelsøknad fra Nedre Glomma Turnforening, forutsatt at planene godkjennes av Kulturdepartementet. Fredrikstad, 19. mai 2011 Sammendrag Nedre Glomma Turnforening (NGT) har siden 2007 vært etablert i leide lokaler i Activ Center i Tomteveien. Foreningen har med egne midler bygd opp en fullverdig turnhall, og har i dag cirka 1000 aktive medlemmer, hovedsakelig barn og ungdom. NGT er nå i dialog med eieren av Activ Center om å leie et større areal. Ellers vil ikke foreningen kunne ta imot nye medlemmer. Etableringskostnadene er beregnet til cirka 2 millioner kroner, inkludert utstyr. Det foreslås å gi NGT et tilskudd på kroner, og i tilegg prioritere en spillemiddelsøknad for 2012 dersom planene godkjennes av Kulturdepartementet. Vedlegg Søknad fra Nedre Glomma Turnforening. Budsjett og regnskap for 2010, samt budsjett for 2011 før utvidelse av lokaler. Budsjett for 2011 med planlagt utvidelse av lokaler. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Årsberetning for Nedre Glomma Turnforening Saksopplysninger Nedre Glomma Turnforening (NGT) har siden 2007 vært etablert i leide lokaler i Activ Center i Tomteveien. NGT har bygd opp en turnhall med rom for basistrening og en hall med

132 moderne turnapparater som holder høy standard. I tillegg leier og driver foreningen kiosk/kafeteria, samt har ansvar for garderober og fellesarealer i samme bygg. I Activ Center har Fredrikstad Klatreklubb bygd opp en klatrehall, samt at kommunen leier et rom på 500 kvadratmeter som skatehall for ungdom. Fredrikstad Klatreklubb er også i dialog med eieren av senteret om utvidelse av lokalene. NGT har i løpet av 5 år blitt en stor idrettsklubb med nærmere 1000 aktive medlemmer, hvor de fleste er barn og ungdom. Foreningen er nå i en situasjon hvor anleggssituasjonen setter begrensninger for å kunne ta inn nye medlemmer. Flere av NGT`s ungdommer har utviklet et høyt sportslig nivå og hevder seg nasjonalt. I tillegg til foreningens egne aktiviteter blir NGT`s turnhall benyttet til trening for barnehager, skoler, og andre idrettsklubber. NGT stiller med trenere og instruktører. Turnhallen har flere ganger vært benyttet til landslagssamlinger. NGT er nå i dialog med eieren av Activ Center om å leie et større tilleggsareal for å utvide turnanlegget, samt egne rom for kampsport, styrketrening m.m. NGT vil finansiere økte leiekostnader innenfor eget driftsbudsjett. Flere andre idrettsklubber har meldt interesse for å leie lokaler av NGT. NGT har ikke mottatt kommunalt eller statlig tilskudd til etablering og drift av nåværende turnhall, men søker nå kommunen om økonomisk bistand til ombygging og tilrettelegging av de nye rommene som foreningen skal leie. Disse kostnadene er i søknaden oppgitt til ca kr., men er senere korrigert opp til ca 2 millioner kroner når komplett turnutstyr medregnes. Mulighetene for spillemiddeltilskudd er til vurdering. Økonomiske konsekvenser Det anbefales å gi Nedre Glomma Turnforening et tilskudd på kroner til ombygging og tilrettelegging av nye lokaler i Activ Center. Beløpet dekkes med omdisponering av midler i Virksomhet idretts budsjett for Kommunen har ikke anledning til å yte turnforeningen lån, men kulturutvalget vil se positivt på å prioritere en spillemiddelsøknad for 2012 forutsatt at planene godkjennes i kulturdepartementet. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant for saken. Vurdering Turnsporten har i senere år utviklet seg i nye retninger og med nye øvelser og disipliner. I Fredrikstad er Nedre Glomma Turn alene om å drive apparatturn på høyere nivå. NGT er på kort tid blitt etablert som en stor idrettsklubb med et meget høyt aktivitetsnivå. NGT har for egne midler bygd opp en turnhall som holder høy standard. Det vurderes som viktig å bistå og stimulere NGT til videre utvikling gjennom å tilrettelegge for et større og bedre anlegg i Activ Center, slik at foreningen kan ta imot nye medlemmer. At foreningen vil kunne tilby treningslokaler og muligheter også til andre idrettsklubber i kommunen er i tillegg verdifullt. Det foreslås å gi NGT et etableringstilskudd på kr. I tillegg vil kommunen bistå foreningen for å få godkjent planene som grunnlag for en spillemiddelsøknad i 2012.

133

134 Fredrikstad Kommune FORESPØRSEL OM EKSTRAORDINÆR DRIFTSSTØTTE Nedre Glomma Turnforening er en av Fredrikstads største idrettsforeninger, 928 medlemmer per Vi engasjerer barn, ungdom og voksne til helsemessig sunn aktivitet. Vi leier våre aktivitetsarealer i det private leiemarkedet, nemlig i Activ Center bygget på Lisleby, der også kommunen leier skateareal. Etter konkursen til ActivCenter, som drev go-kart- og kafevirksomhet i bygget, har blant annet NGT drøftet ulike utvidelsesalternativer med huseier. Vi er nå på oppløpssiden i den prosessen. Tegninger/planer av utvidelsene vil kunne ettersendes (vi sikrer også ca 900m2 tilleggsareal). Vi er også åpne for å ha et møte i sakens anledning. NGT er overbevist om at en slik utvidelse av vårt aktivitetsareal vil være gunstig for Fredrikstad idretten og på sikt bidra til synergieffekter for mange aktører. Vi har merket oss debatten i pressen om etablering av et idrettssenter på Værste og forventer at vi evt er part i en slik prosess jfr tidligere henvendelser. Vårt ønske om utvidelse koster selvfølgelig penger. De økte årlige leieutgifter dekkes innenfor NGT sitt budsjett. Det som imidlertid er akilleshælen vår er ombygningskostnadene på ca kr ,-. Vi er nå i ferd med å forespørre utvalgte privatpersoner og firmaer om byggelån. Vi ser for oss minimum 5 års løpetid på låneavtalene. I denne sammenheng henvender vi oss til Fredrikstad kommune med spørsmål om: 1. er det mulig å få et ekstraordinært tilskudd til driften vår? 2. kan kommunen være villig til å yte oss et lån på hele eller deler av beløpet og dersom ja til hvilke betingelser? Vi imøteser Deres svar på ovennevnte og ber om mulig at et svar til oss prioriteres. Med hilsen Jan Erik Hærum Leder av Styret Birgit Vallestrand Daglig og sportslig leder

135 Budsjett 2011 Nedre Glomma Turn - Basis Scenario Sammendrag II.I1 : Inntekter: kr kr kr kr % 16 % Utgifter: kr kr kr kr % 11 % Resultat kr kr kr kr % -140 %. 1 : 1 '-11,11 : 1 II 1 Medlemskontingent kr kr kr kr % 18 % Inntekter kioskdrift kr kr kr % 16 % Turnbursdager kr kr kr % 0 % Annen aktivitetskontingent kr kr kr kr % 67 % Inntekter Dagaktiviteter kr kr kr kr % 26 % Arrangement kr kr kr kr % 4 % Salg av utstyr og effekter kr kr7 305 kr kr % 85 % Sum salgsinntekter kr kr kr kr % 17 % Sponsorinntekter kr kr kr kr % 60 % Offentlig støtte kr kr kr kr % 0 % Andre inntekter kr7 310 kr kr % -47 % Sum inntekter kr kr kr kr % 16 %.- : 1 '- 1'.11 : 1 11, I Varekost - kontigentinntekt kr kr % Varekost - kioskdrift kr kr % Varekost - turnbursdager kr kr kr Varekost - annen aktivitetskont. kr kr kr % Varekost - dagaktiviteter kr kr % Varekost - Arrangement kr kr % Varekost - utstyr og effekter kr kr % Sum Varekost kr kr kr kr % 8 % Dekningbidrag kr kr kr kr Dekningsg rad 90,2 % 89,4 % 89,8 % 90,6 % II s s -.es : 8 si., 1 Hall kostnader Total kr kr kr kr % 10 % Utgifter leie av kafeteria kr kr Lønn kr kr kr kr % 17 % Avgifter til krets/forbund Total kr kr kr kr % 20 % Administrasjon & Drift kr kr kr kr % 39 % Nyanskaffelser kr kr kr % Annonser/markedsføring kr kr5 238 kr kr % -10 % Tap på fordringer kr kr kr % Kurs/utdanning kr kr kr kr % -32 % Andre kostnader (mye refunderbart) SUM Driftsutgifter kr kr kr kr kr kr kr % 13 % SUM Totalt kostnader kr kr kr kr % 11 % Resultat kr kr( ) kr ( ) kr A/0

136 Budsjett 2011 Nedre Glomma Turn - Utvidet Scenario Sammendrag : 11 il Inntekter: kr kr kr kr % 38 % Utgifter: kr kr kr kr % 3237 % Resultat kr kr kr kr % -100 %. 9 : 11. g1 : 1 1 e i Medlemskontingent kr kr kr kr % 36 % Inntekter kioskdrift kr kr kr % 16 % Turnbursdager kr kr kr % 11 % Annen aktivitetskontingent kr kr kr kr % 92 % Inntekter Da aktiviteter kr kr kr kr % 68 % Arra ngement kr kr kr kr % 0 % Idretts SFO kr Salg av utstyr og effekter kr kr7 305 kr kr % 1133 % Sum salgsinntekter kr kr kr kr % 37 % Sponsorinntekter kr kr kr kr % 60 % Offentlistøtte kr kr kr kr % -10 % Andre inntekter kr7 310 kr kr % 208 % Sum inntekter kr kr kr kr % 38 % I1. II : Varekost - konti entinntekt kr kr % Varekost - kioskdrift kr kr % Varekost - turn bursda er kr kr kr % Varekost - annen aktivitetskont. kr kr kr % Varekost - da aktiviteter kr kr % Varekost - Arrangement kr kr % Varekost - utstyr og effekter kr kr % Sum Varekost kr kr kr kr % 31 % Dekningbidrag kr kr kr kr Dekningsgrad 90,2 % 89,4 % 89,8 % 90,2 % s t -st :t II,.8Il '.,, I Hall kostnader Total ( ammel hall) kr kr kr kr % 10 % Ut ifter leie av kafeteria kr kr % Utvidet leie/ombinav lokaler kr Økte huskostnader utvidet areal kr Lønn kr kr kr kr % 34 % Avgifter til krets/forbund Total kr kr kr kr % 20 % Administras'on & Drift kr kr kr kr % 39 % Nyanskaffelser kr- kr kr % Annonser/markedsføring kr7 000 kr5 238 kr kr % -10 % Taå fordrin er kr kr kr % Kurs/utdanning kr kr kr kr % -32 % Andre kostnader (mye refunderbart) kr kr kr % -62 % SUM Driftsutgifter kr kr kr kr % 33 % SUM Totalt kostnader kr kr kr kr % 33 % Resultat kr kr( ) kr ( ) kr11 669

137 Saksnr.: 2010/1836 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 62463/2011 Klassering: 143 Saksbehandler: Bjørn Heidenstrøm Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget for Kulturseksjonen /11 Kulturutvalget /11 Kommunedelplan for kultur endelig forslag Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kommunedelplan for kultur endelig forslag, vedtas. 2. Planen oversendes bystyret for endelig behandling. Fredrikstad, 15. mai 2011 Sammendrag Forslaget til kommunedelplan for kultur som nå foreligger er resultat av en prosess som startet høsten Planen er utarbeidet i samsvar med planprogrammet, med kulturutvalget som styringsgruppe, og der det er lagt vekt på dialog og medvirkning fra kulturaktører og interesserte blant befolkningen. Som kommunedelplan inngår planen i et planhierarki der ulike deler av samfunnsplanleggingen løper parallelt og henviser til hverandre. Dette har ført med seg at kultur er løftet fram som strategisk viktig. Samtidig pekes på at utvikling av kunst og kultur er en fellesoppgave der kommunen bidrar med sin del, og kulturaktører, næringsliv og befolkningen må bidra på sin måte. Mange av byens kulturaktører med flere har engasjement i planarbeidet og kommet med verdifulle innspill. Vedlegg 1 Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for kultur høringsuttalelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommunedelplan for kultur , høringsutkast. Sak 2005/ Diverse høringsuttalelser. Sak 2011/4825 Saksopplysninger Planprosessen startet opp september 2009, og er gjennomført i tråd med planprogrammet. Dette ble lagt ut til høring, og uten mottatte programmessige innvendinger. Framdriften har forskjøvet seg noe i tid, i påvente av andre planer og prosesser som kulturplanen refererer til og støtter seg på. Herunder kommuneplanen, sentrumsplanen, og regionalplan kultur.

138 Kulturutvalget har som styringsgruppe vært forelagt saker og blitt informert underveis i prosessen. Det er forsøkt lagt vekt på medvirkning og dialog med kulturaktører og befolkning underveis. Medvirkningen har til dels vært samkjørt med kommuneplanens åpne folkemøter/samråd. Møtene inneholdt tematiske gruppearbeid med god oppslutning, og med særlig god deltakelse i temagruppene for Kultur og bymiljø. Det har dessuten vært avholdt 2 særskilte åpne møter om kulturplanen med informasjon og diskusjon. Høringsutkast til planen ble vedtatt lagt ut til ettersyn januar-mars Dette avstedkom mange uttalelser. På dette grunnlag er høringsutkastet bearbeidet, og foreligger som endelig forslag til kommunedelplan for kultur Planen skal i prinsippet rulleres parallelt med kommuneplanens samfunnsdel. Det vil si den kan rulleres hvert 4. år, og normalt ha et perspektiv 12 år framover. Økonomiske konsekvenser Planen innebærer strategiske valg, men ingen direkte økonomiske vedtak. Ansattes medbestemmelse Planprosessen har vært åpen for alles medvirkning. Virksomhetslederne og staben har medvirket som del av plangruppen. Planen legges frem i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget for Kulturseksjonen til orientering. Vurdering Planforslaget og struktureringen av denne, bærer preg av forsøket på å forene to siktemål. For det første foreslås ført videre noe av den beskrivende formen i kulturmeldingen fra 2001, og derigjennom slå fast at Fredrikstad fortsatt har et initiativrikt og kompetent kulturliv, og at vi har flere solide kulturtiltak og dels nye arenaer å utvikle videre i årene framover. For det andre har kulturplanleggingen nå tatt form av en kommunedelplan. Planen inngår dermed i et planhierarki der ulike deler av samfunnsplanleggingen løper parallelt og henviser til hverandre. Dette gir mer formaliserte prosesser, men har ført med seg at kulturen i Fredrikstad med sine mangfoldige ressursinnsatser og kompetanser er i ferd med å løftes fram som strategisk betydningsfull. Kultur valgt ut som et av tre prioriterte satsinger i kommuneplanen vitner om det. Kultur er ikke lenger et internt anliggende for de spesielt interesserte, men må ses som utviklingsdrivende ressurs i byggingen av Fredrikstad som et attraktivt samfunn. Samtidig er det klart at utvikling av og tilrettelegging for kunst og kultur og opplevelser blir en fellesoppgave der kommunen bidrar med sin del, og kulturliv og næringsliv må bidra med sitt. Det er dessuten avgjørende at befolkningen slutter opp om kulturen, viser engasjement og entusiasme, og faktisk benytter seg av tilbudene. Planen påpeker også potensialene i å samarbeide regionalt, og gjerne søke å føre an i deler av den regionale utviklingen. Sagt indirekte ligger en fare i å ville være seg selv nok. Administrasjonen har opplevd engasjement og en relativt god oppslutning om planarbeidet fra kulturlivets side. Høringsutkastet avstedkom mange konstruktive uttalelser. Som nevnt innebærer kommunedelplanen et nytt format som for kulturaktørene kan munne ut i et noe diffust dokument med lite konkretisering og gjenkjennelsesverdi. Dette er forståelig, og på basis av innspill og uttalelser er det foreslått å gå noe lenger i å navngi og konkretisere kulturinnsatser enn i høringsutgaven.

139 Kommunedelplan for kultur Innhold 1. Innledning Kulturbegrepet Kommunens kulturinnsatser 3 4. Kultur og næring Regionale samarbeidsområder 6 6. Fredrikstadsamfunnet i dag 9 7. Utfordringer på kulturområdet Kultur prioritert i kommuneplanen Sentrum som kulturarena Hovedmål Kultur og identiet Strategier og satsingsområder

140 1.Innledning Fra kulturmelding til kommunedelplan for kultur I 2001 la kommunen fram en melding for kulturområdet i Fredrikstad. Denne meldingen skal nå fornyes og erstattes av kommunedelplan for kultur. Den nye planen vil gjelde for perioden 2011 til Som kommunedelplan blir forankringen til kommuneplanen, som er kommunens overordnede plandokument, tydeligere. (Begge rulleres hvert 4. år). Den overordnede kommuneplanen skal vise de langsiktige utfordringer, mål og strategier for hele Fredrikstad-samfunnet, og for kommunen som organisasjon. Kommunedelplan for kultur skal på det grunnlag utdype og delvis konkretisere utfordringer, mål og strategier knyttet til innsatser på kulturområdet. Forankring i kommuneplanen - kultur ledd i samfunnsbyggingen Fredrikstad er landets 6. største by, og vi vokser. Dette gir oss fortrinn og muligheter, men også utfordringer, særlig knyttet til verdiskaping og tjenestebehov. Arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunnsdel viser en økende tendens til å trekke kultur positivt inn i et mer helhetlig perspektiv på samfunnsutviklingen. To større folkemøter konkluderer med at vi framover må bygge videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. En by med mange stedskvaliteter, varierte og levende lokalsamfunn, trivelig og besøksvennlig sentrumog med godt ry som pulserende og mangfoldig kultursamfunn. Kunnskap Kultur Klima En forutsetning for at kommunen skal klare å styre utviklingen i en ønsket retning, er at det er enighet om hvilke innstatsområder som skal prioriteres. Kunnskap, klima og kultur er valgt som de viktigste innsatsområder for den kommende 12-årsperioden i Fredrikstad kommune. Disse drivkreftene er valgt i troen på at de særlig kan endre utviklingen av samfunnet vårt i en positiv retning. Målet er at driverne direkte og indirekte skal påvirke framtidens verdiskaping og tjenestebehov. Kunnskap, kultur og klima er også bekreftet i forskning som sentrale drivere for endring og styrket attraksjonskraft. Planprosessen Kommuneplanen og kommunedelplan for kultur er laget av kommunen, men skal utformes i samarbeid med samfunnet for øvrig. De nevnte folkemøtene om kommuneplanen har sammen med et åpent møte om kulturplanen gitt en rekke gode innspill til planarbeidet. Både når det gjelder viktige mål og hvordan vi i fellesskap skal kunne nå dem. Det har også kommet innspill fra referansegrupper, enkeltpersoner, og gjennom mange avisinnlegg. Formannskapet har vært styringsgruppe for kommuneplanarbeidet, mens kulturutvalget styrer arbeidet med kulturplanen. Partnerskap og nye samarbeidsformer Kommuneplanen og de mer spesifikke kommunedelplaner kan brukes av politikere, av offentlig administrasjon, av kulturlivet, næringslivet, og av det sivile samfunn for øvrig. Bystyret er forpliktet på planene, men kommunen har ikke virkemidler til alene å møte de mange utfordringene. For å nå eller nærme oss målene, må mange gode krefter virke sammen. Derfor representerer næringslivet og befolkningen parter som må kunne kjenne seg igjen i planene. De må se på hverandre som likeverdige parter som skal utforme felles mål og strategier for samfunnet Fredrikstad. På kulturfeltet har det vært tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen og kulturlivet. En slik ånd må fortsatt råde. Samtidig ser vi særlig i de offensive byer rundt i landet en tendens til at også tyngre krefter i næringslivet støtter opp om kulturbegivenheter og tiltak som de ser er til gagn for byutviklingen. Og man utvikler nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor. 2

141 2. Kulturbegrepet Hva mener vi med kultur i denne planen? Kultur skal forstås bredt, og omfatter innsatsområder som allmennkulturen, kunstfeltet, kulturbaserte næringer, og kultur som ledd i byutvikling og utvikling av vår fredrikstadidentitet. I denne planen vil begrepet kulturell virksomhet omfatte: a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst og andre kulturuttrykk, b) verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. (fra Kulturlova 2007) Kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, men kultur har også verdi gjennom at vi er til stede sammen, enten som tilskuere og publikum, eller som deltakere og utøvere. Denne interessen og gleden, denne undringen og utfordringen kunst og kultur gir, gjelder langs hele livsløpet. Kultur handler ikke bare om å nyte, men vel så mye om å delta og yte. Felles identitet Når vi trives i våre omgivelser eller deler gode kulturopplevelser, blir kultur et sterkt bindemiddel som knytter oss sammen. Hvis andre bemerker hvor trivelig det er her, og når lokale krefter gjør suksess, føler vi stolthet. I den forstand styrker vi da vår felles identitet og tegner et positivt bilde av oss selv. Et godt selvbilde er viktig på alle livets arenaer.lokal patriotisme kan løse ut entusiasme og følelser. Dette gjelder i særdeleshet når er samlet på Fredrikstad stadion. Dyrking av vårt eget må imidlertid ikke innebære nedvurdering av andre. Engasjement og deltakelse Sosiale tilstelninger og kulturbegivenheter samler folk, skaper stemning, gir impulser, og vekker offentlig debatt. Kultur gir med det et grunnleggende bidrag til et folkelig engasjement og deltakelse i samfunnslivet. Kunst og kultur danner en viktig arena for folkelig engasjement og for å ivareta ytringsfriheten. 3. Kommunens kulturinnsatser Den nye Kulturloven Kun deler av kulturområdet har tidligere vært regulert av lover, for eksempel pålagt tilbud om bibliotek, kulturskole, og forvaltning av kulturminner. Det er derfor gledelig at Stortinget i 2007 vedtok Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, eller Kulturloven. Loven er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Kulturloven er i denne sin første utgave generelt utformet. 1. Formål. Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgaver. 3

142 Fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 5. Felles oppgaver. Staten, fylkeskommunen og kommunen skal sørge for: a) at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, b) å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, c) at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og andre virkemidler og tiltak. Internt i kommunen vil kulturplanen som politisk sektorplan danne det strategiske grunnlaget og være retningsgivende for kulturseksjonens handlingsplaner og årsbudsjett. Vi kan si kommunens rolle i hovedsak er å initiere og tilrettelegge egnede rom og gi utviklingsmuligheter for både de tradisjonelle og eksisterende kulturinnsatser, og for de nyskapende og (særlig barn og unges) egenskapte kulturuttrykk. De ressurser seksjonen forvalter er i hovedsak todelt. For det første utvikles og driftes kommunale kulturvirksomheter i form av kulturhus. Disse skal produsere tjenester til sine brukergrupper, ta nye initiativ, og også aktivt henvende seg ut til hele befolkningen. Kulturhusene er viktige ledd i byutviklingen ved å representere en infrastruktur av kulturanlegg. De danner viktige treffpunkter og steder som gjerne uforpliktende inviterer inn til møter som gjerne skjer på tvers av alder, miljøer, institusjoner og sektorer. Som arenaer understøtter de således utviklingen av en fredrikstadidentitet. I Fredrikstad 2011 har vi virksomhetene: Fredrikstad bibliotek Fredrikstad kino Blå Grotte og St.Croix-huset Kulturskolen/E6-Østfold medieverksted Fritidsklubber For det andre bevilger bystyret midler knyttet til ulike tilskuddsordninger som skal stimulere og støtte opp om de mange gode krefter i kulturlivet. Disse midlene skal også sikre at alle, ikke minst barn og unge, får anledning til å oppleve kunst og kultur, og delta i kulturaktiviteter. Idretten har eget planverk I kommunal sammenheng regnes idretten vanligvis med i det vi omtaler som det utvidete kulturbegrep. Flere av perspektivene og strategiene som kulturplanen trekker opp, vil trolig være i godt samsvar med idrettens tankegods. Feltet for idrett og fysisk aktivitet har imidlertid sitt eget planverk, og er i ferd med å utarbeide egen kommunedelplan. 4. Kultur og næring Vi søker og konsumerer i økende grad betalte opplevelser. Mulighetene for å satse på kulturutøvelse og kulturproduksjon som levevei har bedret seg. Kunst og kultur kan derfor i økende grad ses i lys av næringsutvikling og nye arbeidsplasser, først og fremst knyttet til 4

143 reiseliv og kulturbaserte næringer. Benytter vi regionalplanens begrepsbestemmelse kan kulturrelatert aktivitet omfatte: Kulturnæring: Fremstilling av kommersialiserte kulturuttrykk, og som direkte baserer seg på inntekt fra publikum. For eksempel produksjon og visning av spillefilm på kino, en revyproduksjon drevet med betalt arbeidskraft, eller salgsutstillinger. Kulturbasert næring: Virksomhet som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. For eksempel overnattingstilbud eller salg av mat og drikke i tilknytning til et arrangement. Kreative næringer: Virksomhet som benytter kulturelle uttrykk i sitt arbeid. For eksempel tjenesteproduksjon innen design- og reklamebransjen. I en slik utvikling kan kommunen bidra som tilrettelegger og eventuelt støttespiller, mens privat næringsliv, turistnæringen, enkeltpersoner og frivillige lag og foreninger står for aktivitetene I Fredrikstad har vi for eksempel over tid satset på opplevelsesnæringer særlig knyttet til reiseliv med utvikling av historiske attraksjoner. Vår fremste ressurs er trolig fortsatt Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran. Slik kan vår rikholdige kulturarv gi grunnlag for ny næringsvirksomhet og samtidig styrke en stedlig og regional identitet. Og vi verner gjennom bruk. Alle kan bidra I kommuneplanen fokuseres på behovet for å trekke kompetent og etterspurt arbeidskraft til Fredrikstad. Da viser attraksjonsstudier at vi må kunne vise til gode og levende lokalsamfunn og nærhet til et pulserende bysenter med variert kulturtilbud. En helhetlig kultursatsing med bred deltakelse og et rikholdig kulturtilbud er derfor viktig for å øke vår attraksjonskraft. Hva kan næringslivet gjøre som part? Samle seg om å videreutvikle og styrke Fredrikstad som attraktiv by. Benytte kultur- og idrettsaktører som ledd i å gjøre Fredrikstad til et attraktivt handelssenter og konferanseby. Sponse og samarbeide rundt profilerende festivaler og arrangementer. Styrke kunnskapen og satse videre på kulturbasert næringsutvikling. Samarbeide om utvikling av levedyktige kulturnæringer Hva kan den enkelte innbygger/famile gjøre? Delta i et rikholdig lags- og foreningsliv som inviterer til kulturelt engasjement og manges deltakelse. Engasjere seg i lokalsamfunnsarbeidet. Delta blant frivillige krefter som inviterer svakere stilte til aktiviteter og sosial kontakt, Benytte kulturtilbudene både i sentrum og i lokalsamfunnene. Opptre som imøtekommende og gjerne stolte ambassadører for byen. Hva må gjøres i samarbeid? Skape gode og levende lokalsamfunn som inkluderer alle. Samordne større arrangementer og samarbeidsprosjekte. Stimulere og bidra til kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge preget av deltakelse og fri lek. Støtte opp om våre unge kulturutøvere og kulturarbeidere. 5

144 5. Regionale samarbeidsområder Østfold fylkeskommune regionalplan kultur Regionalplan kultur beskriver strategier og innsatsområder på fylkesnivå. Mange av områdene og satsingene i denne planen berører Fredrikstad og vårt lokale kulturliv. Et særlig innsatsområde er å legge til rette gode forhold for de kompetente institusjonene, kunstfagmiljøene og det frivillige organisasjonslivet. Gjennom godt samarbeid og aktiv benyttelse av de regionsovergripende tiltak og ordninger, vil mange gode tilbud og ulike ressurser tilflyte befolkning og aktører i Fredrikstad. Herunder kan nevnes: Fylkeskommunen vil fortsette å utvikle Den kulturelle skolesekken, som nå også er satt i gang for videregående skole med vekt på å vise kulturfagenes relevans for skolefagene. I 2010 var det arkitekturutstilling og visning av animasjonsfilm i Fredrikstad. Fylkeskommunen vil vurdere opplegg også for barnehagene. Mange generasjoner av ungdom har opplevd og deltatt på Ungdommens kulturmønstring, en årlig og suksessrik begivenhet rundt i landets kommuner og fylker. I Fredrikstad arrangerer St.Croix denne brede mønstringen. Dette er også en arena hvor unge skapere av sceneinnslag, bilder og filmer får sjansen til å delta og treffe andre kulturinteresserte ungdommer på fylkesmønstringen og landsmønstringen. Kulturkortet Kode gir aldersgruppen år rabatterte priser på utvalgte kulturtilbud i hele Østfold, for eksempel konserter i Fredrikstad til kr.50,- som for andre vil koste kr.300,-. Fylkeskommunen som sammen med staten refunderer mellomlegget, vil øke antall samarbeidende arrangører. Dette vil arrangører i Fredrikstad kunne tjene på, samtidig som det bidrar til at studenter og ungdom bruker kulturtilbudene mer. Fylkeskommunen viderefører sin ordning med prosjektstøtte kunstfag som er rettet mot det kompetente kunstmiljøet. Fylkeskommunen vil også opprette en støtteordning for festivaler over en 3-årsperiode for å utvikle lokalt og regionalt kulturliv og samtidig gi en næringsmessig effekt. Et slikt fylkeskommunalt initiativ vil kunne profilere regionen på festivalssiden, og gi en viktig og forutsigbar basis for å satse videre. Det er lagt et grunnlag for en filmpolitikk for Østfold ved at et regionalt filmsenter for søndre østlandet (Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold) er utredet, og nå skal følges opp. Fredrikstad, som er den kommunen i fylket som har den klart største aktivitet og produksjon innen film og audiovisuell bransje, er forespurt om å være vertsby for Østfold sin avdeling. Fredrikstad er også synlig utad som filmby gjennom gode resultater av Fredrikstad kino, E6- Østfold medieverksted, og Fredrikstad Animation Festival. Fylkesgalleriet Punkt Ø skal fremme og formidle kunnskap og forståelse for kunst gjennom å stimulere til utstillinger og festivaler i Østfold. Gjennom ordningen med Den kulturelle skolesekken må samarbeidet med kommunene styrkes. Fylkesgalleriet skal også bidra til utvikling av kulturbasert næring, og også fokusere på steder og omgivelser i Østfold med estetiske kvaliteter. Fylkeskommunens strategiske plan for opplevelsesnæringer (2009) peker på reiseliv og kulturbaserte næringer som innsatsområder. Reiselivsopplevelser i Østfold skal gjøres bedre kjent gjennom felles markedsføring, bedre informasjon og distribusjon til potensielle gjester. De kulturbaserte næringene skal fokusere på kommersialisering, kompetanseheving, innovasjon og nettverksbygging. 6

145 Østfold Teater skal styrke fylkets scenekunstmiljøer, og har sin base i Fredrikstad. Institusjonen drives av fylkeskommunen med støtte fra stat og 15 kommuner, og yter tjenester til teateraktører, og med særlig innretning mot barn og unge. En målsetting er å videreutvikles til regionteater med landsdelsstatus. Fylkesscene - kulturklynge Fylkeskommunen vil etablere fylkesscene i samarbeid med Fredrikstad kommune og Værste AS. Det er planlagt å reparere og innrede den gamle Maskinhallen på Fmv-området. En katedralaktig hall som skal innredes med stor fleksibilitet, og hvor for eksempel byens hotellaktører vil kunne gå sammen om større konferanser og events. Gjennom også å flytte Østfold Teater, Østfold kulturproduksjon og fylkesbiblioteket til nabolaget der kulturskolen allerede holder hus, legges grunnlaget for en sterk og dynamisk kulturklynge. Samlokaliseringen vil åpne for samarbeid på tvers, benytting av hverandres kompetanse, samt utgjøre et bredt, kompetent og kreativt miljø. Fylkesbiblioteket er utviklingsaktør på biblioteksfeltet, og skal også lokaliseres til kulturklyngen på Fmv-området. Fylkesbiblioteket er redaktør for to nettsteder. Nettstedet visitoslofjord.no er reiselivsportalen for Østfold. Og nettstedet derdskjer.no skal være en kulturkalender for Østfold der arrangører og aktører innen kulturnæringer skal gjøres synlig, og kunne bidra med innspill. Fylkeskommunen vil også utvikle nettbasert kommunikasjon for barn- og unge på nettstedet ung.ostfoldfk.no. Det er planlagt startet en ordning med kulturpraktikanter ved Østfold Teater for unge nyutdannete innen scenekunst. Tiltaket vil representere et kjærkomment tilbud for unge som satser på kultur som levevei, men som sliter med å få en fot innenfor arbeidslivet. Ordningen burde ha stor overføringsverdi til andre arbeidsområder innen kulturfeltet, også innenfor eksempelvis tekniske og logistiske sider ved arrangementer og iscenesettelser. Kulturminnevernet Kulturminnevernet i Østfold fylkeskommune er en naturlig samarbeidspartner når det gjelder istandsetting, skjøtsel, vedlikehold og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer. Det er nylig utarbeidet en omfattende kulturminneplan for Østfold, ledet av fylkeskonservatoren. Fylkeskommunen anmoder Fredrikstad kommune å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer som kan samspille med kulturplanen. Fredrikstad museum våre lokale kulturminner Fredrikstad museum inngår i Østfoldmuseene, og har hovedbase i Tøihuset i Gamlebyen. Fredrikstad og Isegran er tillagt en særlig satsing på kystkultur med Isegran som arena for formidling og opplevelse, og med egen konservatorstilling. Herregårdskulturen med Elingaard i spissen er også et satsingsområde. Museet bedriver forskning, forvaltning og formidling, og samarbeider med kommunen, lokale aktører som for eksempel historielagene, forvaltningen av de nasjonale festningsverk i Gamlebyen, og også turistkontoret (Opplev Fredrikstad). Fredrikstad har vokst fram ved Glommas utløp og kan vi tale om byens sjel må den knyttes til elva. Det samarbeides om å utvikle Gamlebyen, Kongsten fort og Isegran som arenaer der forsvarsverkene står fram og kulturhistorien kan gjenfortelles. Og på Isegran ligger mye til rette for å fokusere sterkere på vår dype maritime historie. Videre ligger også et stort potensiale i å formidle fra næringshistorien langs Glommas bredder. Byen har stolte tradisjoner som plankeby, som skuteby, og som produksjonssted for granitt- og teglsten. Fra nyere historie forbindes næringen i Fredrikstad først og fremst med en stolt skipsverftindustri. Formidling og bevaring av historiske spor er verdifulle for vår følelse av tilhørighet og for etterslekten. En utfordring blir å kombinere bevaring og fornying av disse omgivelser på en 7

146 bærekraftig måte. En god og levedyktig gjenbruk av bygninger og anlegg er gjerne det beste vern. Nedre Glomma-regionen Gjennom Regional utvikingsavtale (RUA) har det vært fokusert på aktiv bruk av kultur, kulturminner og kulturmiljøer for å styrke attraktivitet,kombinert med reiselivssatsing og næringsutvikling. Sarpsborg og Fredrikstad har felles den rikholdige fornminnearven (Oltidsveien og helleristninger), herregårdene og de mange industriminner. Det ligger muligheter i å utvikle slike steder som besøksmål. Likeledes kunne Roald Amundsens Minde (polfarerens fødested) med beligghet på grensen mellom de to byer utvikles og formidles til felles beste. Vis a vis Hvaler er det nærliggende å fokusere ytterligere på felles kystkultur og sammenhengende skjærgård. Østfoldmuseets satsing på kystkultur, kombinert med opplevelser knyttet til den nyetablerte Ytre Hvaler nasjonalpark kan være god innfallsvinkel til samarbeid. Andre samarbeidsområder i Nedre Glomma-regionen kan være: Avvikle større kulturarrangementer med hensyn på å styrke og beholde lokal kulturkompetanse med hensyn på så vel utøvere som støttefunksjoner. Regionens unge utøvere og arrangører vil vinne erfaring ved å innlemmes i arrangementer sammen med profesjonelle. En strategi som kan bygge på det årvisse samarbeid rundt Ungdommens kulturmønstring (UKM). Stå sammen om å ønske å styrke estetiske og kulturrelaterte linjer på videregående skoler. Initiere større prosjekter sett i regional sammenheng, blant annet Interreg. Og EUprosjekter. Østfold kunstnersenter Institusjonen eies og drives av fagorganisasjonene for de profesjonelle kunstnere og holder hus i Fergestedsveien i Fredrikstad. Flertallet av billedkunstnere og kunsthåndverkere i Østfold bor og virker i vår kommune. I første rekke gir staten og fylkeskommunen driftstilskudd, og Fredrikstad kommune bidrar som vertsby. Kunstneresenteret formidler arbeidsoppgaver og utsmykningsoppdrag til kunstnere i Østfold. Befolkningen i Fredrikstad har glede av senteret gjennom deres formidling og salg av kunst. Senteret tar initiativ som fremmer kunstfeltet, og samarbeider med Orkla Eiendom om etablering av større produksjonsmiljø for kunstnere i gamle Hydrogenfabrikken på Øra. Høgskolen i Østfold Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold, tilbyr to unike bachelorprogram i fysisk og visuell scenekunst. Utdanningen rekrutterer studenter fra hele Europa, og henter inn undervisningskrefter fra hele verden. Akademiet representerer et internasjonalt faglig kompetansemiljø, og har som mål å utvikle seg til et senter for forskning og utdanning innen scenekunst. Stikkord her vil være internasjonalt masterprogram, etter- og videreutdanning, forskningsfaglig miljø, og residens for gjestende forskere og kunstnere. Utdanningen kan også kobles til høgskolens helse- og sosialfag, og til design og arkitektur. Miljøet rundt Akademi for scenekunst, i første rekke med Østfold Teater og Studium Actoris, kan således danne grunnlag for en form for kulturuniversitet i Fredrikstad. Høgskolen tilbyr i dag også bachelorprogram i industriell design. Deler av utdanningen er basert på samarbeid med bedrifter der studentene i prosjekter får mulighet til å vise hva designkunnskap kan tilføre produksjonsbedriften. Fylkeskommunen ber i sin regionplan kultur om at Høgskolen ser på mulighetene for å drøfte samarbeidsformer og eventuelt åpne nye studietilbud innen eller med relasjon til kulturfeltet. Det blir generelt viktig med god kommunikasjon mellom kulturklyngene på Værste og på Øra (Hydrogenfabrikken) og høgskolens studenter. Transporttilbudet utgjør en viktig faktor. 8

147 6. Fredrikstadsamfunnet i dag Fredrikstad har godt etablerte og levende lokalsamfunn med stedlige kvaliteter. Det har vært en sterk vekst i antall studenter i Fredrikstad. Fredrikstad har en unik lokalsamfunnsmodell med sine 21 lokalsamfunn, basert på partnerskap, frivillighet og engasjement. Fredrikstad har et rikt kulturliv, der innbyggerne i stigende grad opplever nærhet til flere kulturer gjennom mangfold av livsstiler, internasjonale impulser og økt innvandring. Idretten spenner fra elitesatsing til breddesatsing, og over en rekke ulike grener. Idrettsgleden og lokalpatriotismen er stor i Fredrikstad. Fredrikstad har flere solide kulturinstitusjoner der flere også er fylkesovergripende. Enkelte mer folkelige eller alternative kulturhus og møtesteder er også etablert, samt enkelte større festivaler. Fredrikstad er rik på fornminner. Langs Oltidsveien fra Solbergtårnet til Gamlebyen ligger gravfelt og helleristninger som er blant de mest kjente i landet. Fredrikstads historiske bysentrum, Gamlebyen fra 1567, er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer. Glomma gir byen dens særpreg, og har vært utgangspunktet for bydannelsen og næringsvirksomhet knyttet til sagbruk, teglverk, skipsbygging og stenhugging. Langs bredden finner vi mange spor av denne aktiviteten. Fredrikstad-samfunnet står overfor store endringer i bystruktur. Flere nye utviklingsområder, som Værste og sykehuset, er store også i nasjonal målestokk. Det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) huser nå Høgskolen i Østfold og tilrettelegges for kunnskapsbedrifter, samt utvikling av idrett, helse og kulturtilbud. I byens omland ligger herregårder og vakre kulturlandskap. Fredrikstad har en unik skjærgård og flotte markaområder. Det er gode muligheter for å drive et aktivt og variert friluftsliv. Deler av den nye Ytre Hvaler Nasjonalpark ligger i Fredrikstad. Tilreisende til Hvaler og Fredrikstad i sommerhalvåret øker innbyggertallet med mer enn Mål i Fylkesplanen Kommuneplanen skal også følge føringene gitt i fylkesplanen Østfold mot 2050, herunder: 9

148 Levekår og folkehelse God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Verdiskaping Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Miljø Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. 7. Utfordringer på kulturområdet Fredrikstad ønsker å framstå attraktivt også i framtiden. Det blir en utfordring å utvikle trivelige møtesteder og varierte kulturarenaer som imøtekommer folks forventninger til hva som skjer i lokalsamfunnene og i byens sentrum. Vi trenger stadig å støtte opp om ildsjeler og lokalt engasjement der folk bor og barna vokser opp. De omfattende innsatser i lag og foreninger utgjør her grunnfjellet som tilbyr fysisk aktivitet og sosial tilhørighet for svært mange. Arbeidet skal være basert på frivillighet og gleden ved å delta. Men frivilligheten er i endring, og særlig barneforeldre opplever å komme i tidsklemma. Vi ønsker å framstå som et inkluderende samfunn, men utfordres av større nærhet til mange kulturer gjennom økt innvandring og et mangfold av livsstiler. Vi må utvikle arenaer og møteplasser der vi alle kan framstå som ressurser, og til berikelse for hverandre. Frivillige organisasjoner og ikke minst idretten bør løftes fram som viktige arenaer for integrering. I vår del av verden endres våre kultur- og fritidsvaner, og det gode liv innebærer forventninger om et variert og attraktivt kulturtilbud. Vi søker og verdsetter opplevelser, men blir samtidig stadig mer kravstore til det som tilbys oss. Både som konsumerende publikummere og som deltakere. Vi ønsker flere studenter til byen, og vi vet unge gjerne tiltrekkes av pulserende byliv. Det ligger utfordringer i å utvikle en mer urban kultur, og skape gode sirkler mellom studenter og innbyggere, kultur- og utelivet, og næringslivet. Kulturarven blir gjerne trukket fram som ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling. Da ligger det en utfordring i å gjøre kulturarven bedre kjent og formidle den på nye måter. De kulturhistoriske stedene Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er høyt verdsatt av lokalbefolkning og besøkende og eksempel på miljøer med stort potensial knyttet til kulturturisme og historiefortelling. Fredrikstad har mange minneverdige steder som kan tilstrebes å finne sin form for gjenbruk. 8. Kultur prioritert i kommuneplanen Bystyret har nylig vedtatt kommuneplan og prioritert 3 innsatsområder: 10

149 Kunnskap Kultur Klima Det årnær sæ i Fredrikstad gjennom en bevisst prioritering av: Kultur Attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene. Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Attraktive kulturbegivenheter og arrangementer. Å løfte fram vår fremste kulturarv. Et godt ry som arrangørby. Et synlig og levende studentmiljø. Arenaer for kulturbaserte opplevelser. Hovedidrettsanlegg som er tilgjengelig for alle. Kunnskap Å videreutvikle Fredrikstad som studentby. Å motivere barn og unge til kunnskap. Å tiltrekke høykompetent arbeidskraft og kunnskapsbaserte arbeidsplasser til regionen. Å utvikle næringsklynger basert på kompetanse. Klima Samarbeidet Framtidens byer for å redusere klimagassutslippene og utvikle et bedre bymiljø. Et attraktivt lokalt og regionalt kollektivtilbud (ferge og buss) Et sammenhengende sykkelveinett. 9. Sentrum som kulturarena Kommunedelplan for Fredrikstad byområde (sentrumsplanen) utarbeides parallelt med kulturplanen og omhandler blant annet krav til utforming av byens arkitektur, bevaring av bygninger og anlegg, forbindelser og tilgang til byens fellesrom. Arkitektur gir fysiske rammer vi ønsker skal være vakre og innbydende, men disse skaper ikke i seg selv byens liv og kvaliteter. Begge planer fokuser derfor gjensidig på hvordan byens arkitektur og kultur kan virke sammen for å gjøre Fredrikstad attraktiv. Vi må styrke det sosiale liv, tilby varierte 11

150 kulturopplevelser, og gi byen særpreg og identitet. Kultur blir tydelig som en drivkraft i byutviklingen. Bykjernen som møtested Livet i byens offentlige rom har på få tiår skiftet karakter. Et overordnet trekk, er et skifte fra vårt bilde av byen som sted for nødvendige aktiviteter (arbeid og produksjon) til byen som sted vi selv velger å oppsøke i fritiden og for fornøyelser (urban rekreasjon). Dette nye byliv (Byforsker Jan Gehl) gjelder særlig sommerstid, da rekreasjon og fornøyelser i overveiende grad er et sommerfenomen. Byrommet i form av gater, parker og plasser, danner da rammen rundt folks møter med hverandre. Vi ser og blir sett seende, treffer på kjente, og kanskje mer ukjente. En vellykket utvikling av dette nye byliv i Fredrikstad gir trolig den beste garanti for en trygg og trivelig by, og også for opplevelsen av en inkludrende og demokratisk by. Det er når steder er tomme for folk vi opplever dem utrygge og utrivelige. I vårt klima stiller dette bylivet særlige krav til omtanke, sammenheng og kvalitet ved etablering av de enkelte byrom og gateløp. Det kan handle om beplantning, god belegning og gatemøblering, og bryggelangs kan eksempelvis restaurantene utvide utesesongen med overdekninger og varmelamper. Og vi må avsette plasser for skiftende arrangementer og spontane begivenheter. Særlig på våre torv og plasser. Vi tiltrekkes av livet i sentrum fordi det er rikt på impulser og overraskelser. Bykjernen er også stedet vi særlig blir påminnet om og kan venne oss til at vårt samfunn i økende grad er mangfoldig og flerkulturelt. Livsstilene florerer, og særlig hos de unge brer nye kulturelle strømninger seg raskt. Og innvandrere bidrar bla. til et utvidet butikk- og restauranttilbud. Byhistorien synlig Skal steder og bygningsmiljøer gi oss følelsen av å høre til i Fredrikstad må de ikke være pregløse og utflytende, men gis karakter og avgrensning. Vi kan ikke minst gjøre synlig at Fredrikstad har vokst fram over mange hundre år. Innslag fra gamle dagers Fredrikstad ivaretar erindringen, stedr og bygninger hefter ved seg historier som kan gjenfortelles for nye generasjoner. Ny arkitektur og bygningsarven blir på sett og vis to sider av samme sak, der samtidsarkitekturen tilføyer noe som vil utgjøre morgendagens kulturminner. Dermed bevarer vi kontinuiteten i utviklingen. Målbeskrivelsen i sentrumsplanen Sentrumsplanen setter som mål at det skal utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Vitalisere og styrke bykjernen som mangfoldig kulturarena og møtested, og med gode formidlingsmuligheter for kunst og kultur. Bygge et nettverk av attraktive møtesteder ute, der utvalgte plassrom, deler av gater eller parker, opparbeides for å invitere til lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter Offentlige bygninger, kulturhus, kirker, skulpturale anlegg og utescener må gis god utforming, og framheves som landemerker og knutepunkter i bylandskapet. Kulturhusene må annonsere og åpne seg ut mot byen, og nye bygninger, scener og anlegg skal gis bymessig karakter, og tilby gode presentasjonsmuligheter for ulike uttrykk og begivenheter. Elvelangs urban rekreasjon Gamlebyen, dagens sentrum og gamle FMV-området behandles i sentrumsplanen som tyngdepunkter i byformingen, og der Vesterelva binder sammen og bidrar til byens særpreg. Planen foreslår blant annet å sikre muligheten til å bevege oss elvelangs til fots/med sykkel, eller på elven, og med innslag av tilgrensende parker og oppholdsplasser for å åpne opp 12

151 underveis. På den bakgrunn skal det arbeides tverrfaglig og helst sammen med eiendomsbesittere og næringsaktører i prosjektet Elvelangs. Prosjektet er del av et interreg.prosjekt og skal belyse positive muligheter ved en utvikling av områdene langs Vesterelva sett under ett som et urbant rekreasjonsområde. Prosjektet søker mot å forsterke de fortrinn elverommet har som naturgitt og historisk sted, med båtliv på elven, varierte tilbud om servering og handel, og med interessante kulturinnslag. Vi må kunne promerere, jogge, sykle langsetter elven, i omgivelser preget av at folk promenerer, barn leker, eksamenslesende studenter, med mer. Elvelangs fokuserer på byhistorien og kulturmiljøer som ressurs for kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling, kombinert med et styrket friluftsliv i sentrum. Samtidig er det gitt at sentrum skal fortettes i årene framover. Og mange parter og aktører har planer og ideer for utnyttelse av eiendommer langsetter elven. Elvelangs studerer mulighetene ved å samle en del tråder og spinne videre på disse. Prosjektet lykkes i den grad ulike parter/aktører velger å se seg tjent med å inngå i dette større tenkte rekreasjonsområdet. 10. Hovedmål Kultur og identitet Fredrikstad i 2023: Den lille storbyen Fredrikstad har befestet sitt ry som rikholdig og dynamisk kultursamfunn. Byen har puls, og det skjer stadig noe i den lille storbyen. Mange gode krefter har arbeidet sammen. Vi har innbydende og offensive kulturarenaer i omfang og formater vi kan være stolte av. Vi er kjent som god arrangørby. Byarrangementer og festivaler er godt besøkt. Flere konferanser krydret med kultur legges til byen. Fredrikstad = den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Vi har bygget videre på våre fortrinn som den sjarmerende byen ved Glommas utløp. Med varierte og levende lokalsamfunn, og med skjærgården og fine naturomgivelser rundt byen. Elven gir Fredrikstad særpreg og identitet, og Gamlebyen er viden kjent. Ikke bare bydannelsen, men også vår dype kulturhistorie og vårt lynne er nært knyttet til Ælva. Stolt by Vi er som innbyggere stolte av hjembyen vår og har en aktiv og engasjerte befolkning som føler for byen sin. Gode krefter innen idrett og kultur fostres stadig fram. Vi oppleves som et inkluderende samfunn der alle ønskes velkommen til å delta i et rikholdig lag- og foreningsliv. Tilreisende ser på oss som hjemmekjære, men imøtekommende. Vi er et inkluderende og lite selvhøytidelig folkeferd. Kultur- og handelssenter I bykjernen ferdes vi i et attraktivt og levende sentrum. Bylivet har puls, og det skjer stadig noe. Folk i alle aldre benytter sentrum på fritiden. Sommer n er herlig i Fredrikstad, og opplevelsene bryggelangs er viden kjent. Handel og kulturopplevelser går hånd i hånd. Utesteder og kafélivet tar seg stadig opp. Flere velger også å legge konferanser og møter til Fredrikstad. Alle er ispedd kulturinnslag. Blåser liv i kulturminnene Regionen er kjent for sine mange fornminner og rikholdige kulturarv. Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran er utviklet som godt besøkte kulturarenaer. Også andre steder elvelangs er ulike deler av kulturhistorien godt synlig. Dette gir historisk sus, og vitner om Glommas betydning for utviklingen av byen vår. Også andre kulturminner, som Oldtidsveien mellom Solbergtårnet og Gamlebyen er etablert som innholdsrike besøksmål. Studentvennlig 13

152 Stadig flere unge mennesker bor og trives i Fredrikstad. Antallet studenter øker og de kreative studiene er etterspurt. Vi har godt omdømme som kultur- og kunnskapsby, og byen bærer preg av studentliv. Vi er bevisst på å løfte fram unge krefter, og vi fostrer stadig dyktige kulturutøvere i mange sjangere. Vi benytter oss av ung kompetanse som har nese for skiftende tegn i tiden, og som gir oss urbane impulser. Fredrikstad betegnes som byen du vender tilbake til. Opplevelser og rekreasjon ælvelangs Bryggepromenaden er forlenget på begge sider av Vesterelven og framkommelig for alle. Gamlebyen, dagens sentrum og FMV-området er dermed bundet sterkere sammen. Vi nyter utsikten, møtes på Brygga, promenerer og utfolder oss i friluft. Med god broforbindelse og hyppig byferge framstår området som et sammenhengende urbant rekreasjonsområde med opplevelsestilbud og skiftende kulturinnslag. 11. Strategier og satsingsområder Kultur for alle Styrke tilskuddsordninger for å stimulere et levende lokalt kulturliv og støtte opp om ildsjelarbeid og frivillighet. Utvikle gode oppvekstmiljøer og møtearenaer som oppleves inkluderende. Sats på varierte og gode øvingslokaler og konsertlokaler for det frivillige musikklivet. Støtte opp om større festivaler og byarrangementer, og styrke vårt ry som god arrangørby. Utvikle Fredrikstad sin utgave av kulturnatten, en modell der kulturlivet presenterer seg gjennom et mangfold av begivenheter som finner sted i sentrum innenfor et døgn. Tiltaket bør skje i samarbeid med byens utesteder og handelsstanden. Utenlandske artister kan trekkes inn gjennom våre kulturaktørers nettverk. Samarbeide med studentsamskipnaden om attraktive kultur- og fritidstilbud for studenter, eldre ungdom og unge bosettere. Etablere ordning for å stimulere Ung kunst og kompetanse der kreativ ungdom enkelt kan søke bidrag for å realisere sin idè og presentere denne. Fremme ønske fra Fredrikstad kommune om en videregående skole privat/offentlig for dans/scenekunst/drama på Værste området. Kirkene representerer steder med stor kulturaktivitet. Forruten gudstjenester arrangeres konserter for flere titalls tusen tilhørere. Profesjonelle musikere er ansatt (kantorer), og det er etablert rundt 30 kor. Kirken vil særlig styrke sitt samarbeid med Rikskonsertene med sikte på å opprettholde et godt og variert konserttilbud i Domkirken. De kommunale virksomheter 14

153 Kulturhusene Blå Grotte og St. Croix ønsker å sikre byen et kulturelt mangfold av forestillinger og konserter, med sine ulike lokaler og størrelser på scenene. Ambisjonen vil kreve ytterligere profilbygging og programmering. St. Croix-huset legger også til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter, slik at alle kan gis en mulighet til deltagelse og opplevelser. Huset har et særskilt fokus på å gi barn og ungdom en mulighet til å øve og utvikle kunnskap og talent. Man må dermed være lydhøre i dialogen og samspillet med de unge som har nese for nye impulser og skiftende tegn i tiden. Hovedbiblioteket er ikke bare utlån av bøker, men bør bli utviklet bredere som uforpliktende møtested og base for kunnskap. Hovedbiblioteket må ses i en moderne sammenheng og det bør utredes å bygge et nytt, moderne bibliotek som rommer morgendagens utfordringer på området, gjerne i samarbeid med andre aktører. Etterbruken av dagens bibliotek bør ses i sammenheng med byens behov for et fremtidig kunstgalleri. Fredrikstad Kino skal være et levende kulturknutepunkt i Fredrikstad som bidrar til liv i sentrum hver dag gjennom hele året. Kinoen skal presentere et aktuelt og allsidig tilbud for alle deler av befolkningen og samarbeider med mange kulturaktører. Her er også hele byens billettluke med billettsalg for alle typer arrangementer. Kinoen er en viktig del av Fredrikstad som filmby, og er samarbeidspartner for lokale filmprosjekter og arena for lokale filmskapere. Gjennom premiérer og andre arrangementer markerer kinoen seg både lokalt og nasjonalt. Kinoen er også arena for Fredrikstad Animation Festival. Fritidsklubbene bør være en viktig ungdomsarena. Struktur og modell for framtidens fritidsklubber bør kontinuerlig vurderes. De yngste må ha sitt tilbud i nærheten av bosted. For de eldre kan det vurderes en dreining mot færre klubber, men med mer attraktivt innhold. Kulturskolen gir kulturfaglig opplæring til barn og unge som utvikler elevenes sanser og skapende evner. Dermed styrkes selvfølelsen og opplevelsen av å lykkes med noe. Kulturskolen i Fredrikstad har en unik faglig bredde i tilbudet, med musikk og instrumentopplæring, dans,nysirkus og animasjon. E6 Østfold medieverksted er støttet av fylkeskommunen, og innlemmet i kulturskolen. Sammen med foreldre, skole og kulturliv bidrar kulturskolen til å skape optimale oppvekstvilkår for elevene. Kulturskolen i Fredrikstad skal videreutvikles som et faglig ressurssenter i samarbeid med skole/sfo og kulturlivet ellers slik at alle barn og unge i Fredrikstad får muligheten til å utvikle sine kreative evner. Mangfoldet i kulturskolen utvikler dyktige, modige mennesker, og gir næring til et fordomsfritt og livskraftig lokalmiljø. Skolen deltar også i en rekke internasjonale prosjekter. Viktige samarbeidsområder kommune næringsliv (m.flere) Fredrikstad bør ta posisjonen som regionens dynamiske senter for kunst- og kultur. Det må satses på så vel tradisjonsbundne som mer samtidsorienterte og internasjonale kulturuttrykk. Kommunen skal være en bidragyter til å utvikle nye arenaer og produksjonsmiljøer. Byen mangler egnede utstillingslokaler for billedkunst. 15

154 Samarbeidet kommune-næringsliv må styrkes for å utvikle kulturhus og arenaer i et omfang og etter en standard vi forventer av en attraktiv by. Kulturlivet skal være med å gjøre Fredrikstad til en ledende by for kurs og konferanser. Maskinhallen på Værste realiseres som fylkesscene og fleksibel multibrukssal i storstilte historiske industrilokaler. Et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen, samt hotellnæringen og Fredrikstad stadion. Østfold teater, Østfold kulturproduksjon og Østfold fylkesbibliotek lokaliseres på Værste sammen med kulturskolen i Fredrikstad. Med Høgskolen og Akademi for scenekunst som naboer kan utvikles en kulturklynge som gir mange synergier. Også friteatergruppen Studium Actoris må regnes med. Gruppen mottar støtte fra stat og fylket for blant annet å bidra til å utvikle scenekunsttilbudet i Østfold. Film og mediebransjen utvikles og vil kunne motta produksjonsstøtte gjennom at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune samarbeider om å drive Østfolds avdeling av nytt regionalt filmsenter for søndre østlandet. I interregionale prosjekter kan fokuseres på samarbeidslinjer fra de unge kreatører på E6-Østfold medieverksted, medieelever på videregående skole, og til høgskoletilbud og film/mediebransjen. Hydrogenfabrikken på Øra er i gang med å bygges opp som senter for samtidskunst og unikt produksjonsmiljø for kunstnere. Det skal tilbys atelierer og fellesverksteder til en overkommelig leiepris, noe særlig unge kunstnere vil kunne nyte godt av. Det fokuseres på økt innovasjonskraft og kreativitet. Hydrogenfabrikken skaper samtidig et levende kulturmiljø i ombygde historiske industrilokaler. Det er god gjenbruk og dermed også det beste kulturvern. Litteraturhus i sentrum etableres i privat regi i nytt bygg ferdigstilt innen Det er stor interesse for å få presentert og debattert litteratur, filosofi og aktuelle temaer. Litteraturhuset vil således berike kulturtilbudet, og befeste byen som kultur- og kunnskapsby. På brakkesletta på Mineberget vokser fram et bedriftsnettverk som samler flere av de viktige profesjonelle produksjonsmiljøene i Fredrikstad. Herunder Måneproduksjoner, Østfold Teater, Karivold Film, Kulturværste, Sceneteppe med flere. Det vil være avgjørende at kommunen som eier av området legger tilrette for videre utvikling gjennom å gi tilgang på lokaler over tid. Flere regionale kulturinstitusjoner flytter ut av Gamlebyen. Kommunen bør oppjustere sin strategi for kultur og utdanning i Gamlebyen. Gjenetablering av den tradisjonsrike PLUS-skolen i Gamlebyen med utdanning i tradisjonsbårne håndverksfag knyttet til kunst og kultur representerer trolig et viktig tiltak. Fredrikstad mangler en fastere form for samarbeid mellom kulturarrangører, næringsliv og kommunen med tanke på synergier. Oppgaver kan være å tydeliggjøre byens kulturprofil, styrket profesjonalisering, og støtte opp om noen bærekraftige og profilerende festivaler og byarrangementer. Synspunkter fra studenter og ungdom må også lyttes til. Fredrikstad kan i sterkere grad utnytte sin gode plassering i forhold til Europa og EU med sine kultur- og interreg.programmer. Fredrikstad har kulturkrefter og kompetansemiljøer med gode nettverk, og kan bli en attraktiv by for samarbeid med internasjonale aktører. 16

155 Kulturarv og bymiljø Gjøre våre fremste historiske ressurser levende og synlig for oss selv og tilreisende. Styrke Fredrikstad som turistdestinasjon, særlig knyttet opp mot vår kulturarv og byhistorie. De kulturhistoriske stedene Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran videreutvikles som kulturarenaer fmed fokus på kulturturisme og fortellermagi. Et samarbeid mellom Fredrikstad museum, Nasjonale festningsverk, Riksantikvaren og næringslivet. Den maritime kulturarven vil bli ivaretatt og videreutviklet i Viken kystkultursenter som er etablert på Isegran. Østfoldmuseenes satsning på kystkultur er også lagt til Fredrikstad og Isegran. Det legges til rette for elev- og studietilbud rettet mot kultur-, håndverks- og miljøfag i tilknytning til fagmiljøer som for eksempel Isegran og PLUS-skolen i Gamlebyen. Fylkeskommunen, Statens veikontor, Sarpsborg og Fredrikstad har samarbeidet om realisering av Solbergtårnet, en unik rasteplass med formidling av regionens kulturminner, med særlig fokus på helleristninger og førhistoriske levninger. Solbergtårnet utvikles videre som formidlingsarena. Den rike herregårdskulturen i regionen utvikles som besøksmål, og dette kan skje ved å føre videre etablerte aktiviteter på Elingaard. Kirkene i Fredrikstad representerer en sentral del av vår kulturhistorie og bygningsarv som må bevares. Anleggene spenner stort i tid og rom fra Gamle Glemmen kirke til byens storslagne kirker. Fortellinger fra vår kristne kulturarv knytter seg også til steder som Roald Amundsens Minde og krigskirkegården. Utvikle i felleskap et variert og pulserende bymiljø, som tiltrekker seg folk i alle aldre. Vektlegge sentrum som kombinert handelsted og folkelig møteplass, og utformet for små og store kulturbegivenheter. Utvide bryggepromenaden med tanke på framkommelighet for alle, friluftsliv langs elven, og for å binde dagens sentrum sammen med Gamlebyen og FMV-området. Styrket fokus på våre kommunale kulturhus som uformelle og innbydende treffsteder for brede lag av befolkningen. Utforme gågater, parker og plassrom med tanke på å kunne iscenesette sentrum som felles storstue og møteplass. Rehabilitere Stortorvet med tanke på trivelig opphold, noe torvhandel, og avvikling av såvel spontane opptredender som større arrangementer. Tilstrebe fornying gjennom bevaring og gjenbruk når sentrum fortettes. Utvikle gamle FMV-området med fokus på utdanning, kultur og kunnskap. En bydel som markerer Fredrikstad som framtidsrettet by. 17

156 Etablere flere sykkelstier, bedre det kollektive transporttilbudet, og utvikle fergetilbudet. 18

157 Oppsummering og svar på høringsinnspill kommunedelplan for kultur Fra Hovedtrekk Kommentar Østfold fylkeskommune Satsingsområder i hovedsak knyttet til kulturarenaer i sentrum harmonerer med fylkekommunens ønsker. Fredrikstad bør med det kunne bli en attraktiv kulturaktør. Særlig nevnes samarbeid om fylkesscene og utvikling av kulturklynge på Værste. Dagens hovedbiblioteket bør kunne rustes opp til moderne bibliotek. Positivt samarbeid om Solbergtårnet. Fylkesrådmannen kan ikke se det er varslet oppstart og utarbeidet planprogram (Pbl og 4-1) Det er ikke beskrevet hvordan for eksempel barn og unge, personer med fremmedkulturell bakgrunn er søkt involvert. Gode koblinger mellom mål for samfunnsutvikling, regionale føringer og satsinger. Positivt med viktige grep i byplanleggingen for å tilrettelegge for kulturlivets utvikling. Forslag: Oppfordring om mer helhetlige overordnede strategier som bedre tilrettelegger for målrettede handlinger og tiltak og synergier. Virksomhet ved og videreutvikling av Fredrikstad museum bør inkluderes. Kulturminnevernet i Østfold fylkeskommune er også naturlig samarbeidspartner ved skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer. Fredrikstad anmodes om å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Føringer fra regionale planer bør trekkes sterkere inn i kulturplanen. Temaer knyttet til fremmedkulturell befolkning og utveksling av kulturuttrykk bør utvides. Det er varslet oppstart og utarbeidet planprogram. Kulturutvalget vedtok desember 2009 forslag til planprogram, med høringsfrist 1.februar (sak 2005/15598). Involvering av grupper som krever spesiell tilrettelegging er kun ivaretatt gjennom ordinær medvirkning i folkemøter og høringsuttalelser, og kunne således vært bedre. Fremmedkulturelle spørsmål bør kunne belyses og konkretiseres i kommunal plan for kommunens arbeid med innvandrerbefolkningen. Museet og kulturminnevernet innlemmes. Spørsmål om kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer må avklares med sms-seksjonen.

158 Måneproduksjoner AS Anne Louise Andreassen Fredrikstad Musikkråd Fredrikstad kirkelige fellesråd Sarpsborg kommune På Mineberget etableres et bedriftsnettverk for kulturbaserte produksjonsmiljøer. Miljøet representerer flere profesjonelle aktører. Det utvikles utstyr, teknikk- og infrastrukturkompetanse, knyttet til gode lokaler på Brakkesletta. Kommunen bør tilrettelegge og styrke miljøet på Mineberget Bedriftsnettverk. Savner spesielt tilrettelagte anlegg for den store gruppen skatere. Mange drar til anlegg i Horten, Bekkestua og Haugenstua. Anleggene er i robust betong, og gunstig for lyd. Som urbant kulturuttrykk bør beliggenhet være sentral. Savner musikk og musikklivet nevnt i planen, kun generelt om kulturtilbud til barn og unge. Fredrikstad Musikkråd organiserer korps og kor. Det frivillige musikklivet oppleves å bli stemoderlig behandlet. Liten satsing på tilfredsstillende lokaliteter for musikk. Musikk en kilde til glede livet ut. Sats på det musiske mennesket! Det omfattende kulturarbeidet som foregår i kirkene må nevnes. Tall: 650 gudstjenester,130 konserter, 29 kor,10 musikere/kantorer heltidsansatt. Fredrikstad domkirke og Østre Fredrikstad kirke de fremste konsertlokaler. Mange store artister gjester kommunen. Kirkene bør nevnes som stedlig kulturarv. Gamle Glemmen kirke er Fredrikstads eldste bygning. Rolvsøy og Hans Nilsen Hauge. Strategi å styrke Domkirkens samarbeid med Rikskonsertene om konserttilbud. Påpeker at regionale samarbeidsområder synes med få unntak å være avgrenset til fylkeskommunens innsatser. Unntak er deler av kulturminneområdet (fornminner, herregårder, industriminner), og samarbeidet om Solbergtårnet. Tas inn som ny arena. Nevnes som typisk urbant kulturuttrykk. Bør som anlegg spilles inn til idrettsplanen. Musikklivets behov og ønsker synliggjøres. Gis plass i planen. Samarbeid med Sarpsborg (og Hvaler) poengteres. Kan bla. knyttes til interreg prosjekter.

159 Østfold Arkitektforening Egil Syversen Det pekes på noen nærliggende samarbeidsområder. Offentlig byggeri har et særlig ansvar for å gå foran med arkitektonisk kvalitet. Oppfordre til utsmykning og kunst i offentlige rom. Diskutere tyngdepunkter særlig knyttet til mulig fylkesscene og hovedbibliotekets framtid. Gamlebyen kan utarmes kulturelt. Hydrogenfabrikken kan kompensere som ny kulturarena. Tydeliggjøre flere temaer som bør gis prioritering: Vertskommune for profesjonelle grupper og kunstnere. Styrket samarbeid kommune og næringsliv. Et åpent vindu mot verden utenfor. Impulser utenfra. Utdanning med kontinuerlig utvikling (v.g.skolekulturbransjer). Tydeligere strategi for kultur i Gamlebyen. Isegran og vesterelvas potensiale (fartøyvern, kystkulturen). Tiltak og synspunkter er relevante og er i stor grad innlemmet i planen. Er til dels innlemmet, men gjøres tydeligere. Karivold Film Østfoldmuseene Fredrikstad museum Planen mangler visjoner og ambisjoner og kunsten. Byen må henge sammen, for eksempel elvemetro. Gamlebyen tappes for kreative næringer. Disse er viktige. Yrkesaktive filmarbeidere må nevnes. Benytte og synliggjøre disse. Framheve dokumentarfilm og kvalifiserte filmskaper. Fokusere også utenfor sentrum, for eksempel Oldtidsveien, Elingaard, Kjøkøy fort. Nettverksprosjekter med næringsaktører ( IKON) viktig. Fokus på festnings- og fortifikasjonshistorie, herregårdskulturen og kystkulturen. Østfoldmuseene lokaliserer sin satsning på kystkultur til Isegran, og skal utvikles som arena for formidling og opplevelse. Samarbeid også med Maritime center og båteiere. Tilskuddsordning viktig. Herregårdskulturen et særmerke i Østfold. Innlemmes i hovedsak. Innlemmes i stor grad.

160 Ann kristin Adolfsen styreleder NMF Østfold (Norges Musikkorps Forbund) Helga Akre Høgskolen i Østfold akademi for scenekunst Studium Actoris Fredrikstad Utvikling Ressursgruppe for kultur og næring Bruke museet som fagressurs. Musikklivet og Fredrikstad Musikkråd bør framheves som det frivillige kulturlivets samlende organisasjon. Korpsene sliter med rekruttering, og noen grep bør tas. Skape gode øve- og konsertlokaler. Utvikle tilskuddsordninger Skape felles arena (kulturuke?) for det frivillige kulturliv. Etablering av nettverk innen kulturnæringer viktig. Samarbeide og dele kompetanse rundt produksjon, ledelse,press,lys og lyd, scene. Framhever Værsteklyngen og Øraklyngen, og behov for kommunikasjon mellom klyngene og studenter. Akademiet har visjon om et senter for fremragende utdanning. Koble senteret bla til helse- og sosialfag, og til design og arkitektur. Ønsker å bidra til mangfoldig og inspirerende kulturutvikling på Værste. Ber om å synliggjøres i planen som kompetent friteatergruppe, støttet av fylke og stat. Bidratt med bla. SAFT og Folk i gate, og Førstehjelpklovn. Påpeker muligheter for internasjonalt samarbeid, særlig med vår beliggenhet nær Europa og EU. Ønsker tydeligere konkrete målsettinger og tiltak ift temaene. De foreslåtte strategier og tiltak vil ikke være tilstrekkelige for å nå målene, som framstår som et drømmescenario. Målene må evne å prioritere noen innsatsområder. Bli tydeligere på samhandling mellom kultur og næring, og vise handlekraft og gjennomføringsevne. Ikke tilstrekkelig sammenheng mål, strategier og handlingsdel. Det presenteres bla strategier som ikke overføres til handling. Kommunen bør tilrettelegge for utvikling i stedet for å styre den. Innlemmes i stor grad. Er i stor grad innlemmet. Er i stor grad innlemmet. Synliggjøres som kompetansemiljø med nettverk. Delvis enig, men mål og strategier i planen er visjonære/retningsgivende mål og avhengig av partnerskap. Prioritering av tiltak og konkret samarbeid privat-offentlig er i stor grad henvist til diskusjoner i ordinære budsjett og handlingsplanprosesser. Planen foreslår nettopp en form for samarbeid om satsinger, for eksempel festivaler, sponsing, studentvennlig by med mer.

161 Invitere til samhandling og partnerskap. Profesjonalisering av miljøene innen utøvelse og gjennomføring og salg. Mangler arenaer for visning og formidling av samtidskunst og egen kunstsamling. Byområdeplanen og kulturplanen bør fokusere på utforming og utsmykking av bygg og deres omgivelser. Og våge å representere sin samtid. Filmmiljøet bør nevnes, da film og levende bilder er stadig viktigere måte vi kommuniserer på. Samtidsarkitektur tas inn. Planen foreslår elverommet som urbant rekreasjonsområde. (prosjekt Ælvelangs.). Øvrige kommentarer blir i stor grad ivaretatt.

162 Saksnr.: 2011/7381 Dokumentnr.: 11 Løpenr.: 63154/2011 Klassering: 223 Saksbehandler: Bjørn Heidenstrøm Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kulturutvalget /11 Fordeling av tilskudd til kulturminner 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Rådmannens innstilling til fordeling av tilskuddsmidler vedtas Fredrikstad, *dato Sammendrag Tilskudd fra kulturminneposten skal gis til bevaring av kulturminner, kulturmiljøer samt fartøyvernobjekter hjemmehørende i Fredrikstad kommune. Tilskuddsrammen 2011 for faste kulturminner/kulturmiljøer er kr ,-, mens rammen for maritime kulturminner er kr ,-. Det forelå ved søknadsfrist 6 søknader til faste kulturminner, og 5 søknader knyttet til maritime kulturminner. Dessuten er støtte til nødvendig reparasjon av båtslippen på Isegran innlemmet i vurderingen. Rådmannen foreslår med dette fordeling av de avsatte midler. Vedlegg Retningslinjer for tildeling fra kulturminneposten. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 6 søknader om tilskudd til bygningsvern. 5 søknader om tilskudd i tilknytning til fartøyvern. Notat fra Fredrikstad Museum om båtslippen på Isegran Saksopplysninger Tilskudd fra kulturminneposten gis årlig, og med bekjentgjort søknadsfrist 1.mai. Tilskudd skal i følge retningslinjene gis til bevaring av kulturminner, kulturmiljøer samt fartøyvernobjekter hjemmehørende i Fredrikstad kommune. Fredrikstad museum konfereres faglig om søknadens berettigelse, og vektlegging ved fordeling av midlene. Det forelå ved søknadsfrist 6 søknader til faste kulturminner og miljøer. Her er det 2011 satt av kr ,- til fordeling. Det forelå 5 søknader om støtte til maritime kulturminner. Tilskuddsrammen for 2011 er her kr ,-.

163 Økonomiske konsekvenser Ved den foreslåtte tildeling av støtte, vil alle midlene for 2011 være disponert. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Nr Objekt, tiltak Støtte Budsjett Søknadssum Innstilling FASTE KULTURMINNER Torvgaten 69 Ikke åpent Reelle arbeider på yttervegg og grunnmur. kalkyle 2 Voldgaten åpent Kalkyler for ulike oppgaver. Eier holder også bakgård og malerverksted åpen for publikum. 3 Rådhusgaten 20/ Reparere gjerde/vegg mot nabo. 4 Toldbodgaten 36B åpent Utførte arbeider. (2010) 5 Voldportgaten 75 Ikke Sameie. Til maling,panel,vinduer. kalkyle 6 Donkejon Ikke Div.istandsetting v/ Foreningen Gamle Fredrikstad. Lokalet kan leies/brukes av alle til ulike formål. kalkyle SUMMERT: MARITIME KULTURMINNER Seilskøyta Kyrre Reparasjon av hudbord. (anslag) 8 Mindre Alv. IOD seilbåt (Bjarne Aas) åpent Restaurere cockpit. 9 Losskøyta Flekkerøy Nye dekksbord. 10 Anna Minde åpent avslag 11 Jelsa avslag 12 Nødvendig reparasjon av Båtslippen på Isegran SUMMERT: Kommentar: Fredrikstad museum har i tråd med praksis vært faglig konsultert i saken. Man har vurdert alle de 6 søknader knyttet til bygningsobjekter i Gamlebyen berettiget til støtte som faste kulturminner. Alle søknader har ikke vedlagt kalkyler og finansieringsplan. En har likevel valgt å akseptere disse, da de omsøkte arbeider er reelle og bidrar til å styrke opplevelsen

164 av Gamlebyen som godt bevart by. Gårdeierne / foreninger vil bli påminnet om at ordningens retningslinjer foreligger og skal følges. Av de 5 søknader knyttet til maritime kulturminner har man funnet 3 berettiget til støtte, da disse representerer direkte fartøyvern. De 2 resterende søknader representerer begge prisverdige tiltak innen maritim kulturarv, men vurderes å være innrettet på drift og formidling og ikke restaurering av fartøyene. På det grunnlag kombinert med begrensede midler til rådighet er innstilt på avslag for disse. I forbindelse med Isegran og fartøyvernet har båtslippen stått sentralt. Den har vært i kontinuerlig bruk siden år 2000, og ved langt de fleste reparasjoner er man avhengig av slippen. Svillene under slippskinna er nå nedbrutt og modne for utskiftning, og det er i ferd med å bli uforsvarlig å bruke slippen, særlig for de tyngre båtene. Siden alle er avhengige av slippen, vil rådmannen foreslå å bruke deler av midlene til maritime kulturminner til å dekke materialinnkjøpet. En slipp som ikke er operativ genererer også inntektstap. Det arbeides fra museets side samtidig videre med å skaffe midler til arbeidskostnaden, som er estimert til kr ,-.

165 Retningslinjer for tildeling fra Kulturminneposten 1. Midler fra Kulturminneposten kan tildeles alle kategorier kulturminner og kulturmiljøer samt fartøyvernobjekter hjemmehørende i Fredrikstad kommune. 2. Støtte til bygninger/anlegg i offentlig eie kan vurderes hvis de har en allmennyttig funksjon. 3. Hvis et objekt krever tillatelser/dispensasjoner fra kulturminneforvaltningen og/eller planog bygningsmyndigheten må slike tillatelser foreligge før midler kan utbetales. Slike tillatelser må dokumenteres i søknaden. 4. Gårdeiere i spesialregulerte områder (eks Gamlebyen) kan søke merutgifter til vedlikehold og restaurering som følger av krav til en antikvarisk riktig utførelse av arbeidene. 5. Ordningen omfattes av arbeider med gate-, gårdsromsfasader samt takflater normalt ikke til interiørarbeider. 6. Midler til verneverdige fartøyer hjemmehørende i Fredrikstad distriktet kan tildeles prosjekter innen restaurering/tilbakeføring, reparasjoner/utbedringer. Både lyst- og tidligere nyttefartøy kan søke. Søknadsfrist 1. mai Hvem kan søke: Private eiere, forvaltere, frivillige grupper, lag, organisasjoner og stiftelser kan søke. Prosjektene må utløse private midler eller betydelig egeninnsats tilsvarende min 50%. Det bør dokumenteres at søknadsprosjektene kan fullføres, har faglig kompetanse og dokumentere et opplegg for finansiering. Kommunen må få anledning til å formidle kulturminneinteressene i prosjektene som får støtte. Søknaden må inneholde fullstendig prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan samt budsjett, finansieringsplan og søknadssum. Det skal fremgå hvem som er ansvarlig for planlegging, økonomi og gjennomføring av prosjektet. Omkostningsoverslaget skal være utarbeidet av fagkyndig håndverker. Rapport med regnskapsoversikt skal sendes tildelingsmyndigheten ved prosjektets ferdigstillelse for utbetaling av midlene. Søknad sendes Fredrikstad kommune, Kultur- og næringsseksjonen, Postboks 1405, 1602 Fredrikstad, og er offentlige.

166 Saksnr.: 2004/1703 Dokumentnr.: 50 Løpenr.: 55662/2011 Klassering: 300/688 Saksbehandler: Tormod Bjørkelo Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Teknisk utvalg /11 Kulturutvalget /11 Rehabilitering av bibliotekets aula Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Kulturutvalget og Teknisk utvalg å fatte slikt vedtak: 1. Forprosjekt med oppdatert kalkyle tas til orientering. Fredrikstad, 5. mai 2011 Sammendrag I 2002 ble det gjennomført en kostnadsberegning i forhold til hva det ville koste å restaurere bibliotekets aula. På bakgrunn av bystyrets verbalforslag er det gjennomført en revidering av disse planene. I tillegg er det gjennomført en akustikk sjekk av lokalene. Det reviderte kostnadsoverslaget viser at det vil koste ca 10 millioner kroner å sette aulaen i stand. Rapporten har ikke revurdert de kulturpolitiske bruksområdene, men har fokusert på de rene tekniske løsningene. Akustikk rapporten peker på at det ligger klare begrensninger i bruksområdet for aulaen. Den viser seg å være spesielt godt egnet for kammermusikk. Salen vurderes som bevaringsverdig for sine akustiske egenskaper. I forbindelse med en eventuell restaurering av aulaen er det viktig at man gjør en grundig revurdering av bruksområdene for salen ut i fra både kultur- og biblioteksmessige behov. Vedlegg 1 Forprosjekt for restaurering og ombygging av aulafløyen i Fredrikstad bibliotek 2 Rapport - akustikkmåling av aulafløyen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Fredrikstad bibliotek stod ferdig bygget i Biblioteket er bygget med en bibliotekdel og en kulturhusfløy aulafløy. Aulafløyen har siden etableringen vært brukt til mange ulike kultur arrangementer. Erfaringene viser at det har vært varierende tilbakemeldinger på hva lokalet har egnet seg brukt til. Etter hvert som andre kulturarenaer er etablert har bruken også gått gradvis ned. De siste 5 årene har man ikke kunnet benytte kulturhusfløyen i det hele tatt og den har stått avstengt. I 2002 ble det laget en rapport som så på kostnadene ved

167 å restaurere aulafløyen. Denne ble ikke fulgt opp på grunn av økonomien i kommunen. Som et ledd i oppfølgingen av bystyrets verbalforslag har RTD bedt om en revidert rapport i Bystyret har i sine verbalforslag også bestilt en gjennomgang av akustikken i ulike kommunale lokaler. For å følge opp dette er det samtidig engasjert en konsulent for å måle akustikken i aulaen. Rapporten viser at salen har egenskapene som skal til for å være en kammermusikksal i verdensklasse. I tillegg peker rapporten på at nettopp disse egenskapene gjør den mindre egnet til mange andre former for bruk. Konsulenten legger vekt på at man ved restaurering bør vurdere alle tiltak mhp akustikk hvis salen planlegges brukt til dette formål. Bibliotekdelen har hatt en omfattende innvendig restaurering og modernisering på slutten av 1990-årene. Utvendig er alle fasadene pusset opp. Nytt overvanns- og drenssystem ble ferdigstilt for bygget i fjor, da ble også noen takrenner og beslag byttet ut. Ny hyllebelysning i 1. etasje ble montert ferdig i år. Biblioteket ble for øvrig fredet i I aulafløyen er det ikke gjennomført rehabiliteringer i den samme perioden. Rapporten peker på et omfattende behov for restaurering og rehabilitering. Det er gjort et poeng ut av at man ønsker å knytte sammen bibliotekfløyen med aulafløyen med en gjennomgang via den gamle vaktmesterleiligheten. Høydeforskjeller medfører behov for en heis. Det er videre i rapporten knyttet noe usikkerhet til arbeidet med å tilrettelegge for et rullestoltilgjengelig publikumstoalett. Det fremkommer ikke hvor store kostnader som kan være forbundet med dette. En eventuell sluttføring av dreneringen er heller ikke medtatt i kostnadsgrunnlaget. Med riktig restaurering fremhever konsulentene at aulaen vil kunne bli en godt brukt festsal i kommunen. De trekker frem mange bruksområder som blant annet inkluderer forestillinger, musikk og enkle teaterforestillinger. Sett i lys av de begrensede scenemulighetene og akustikk rapporten er det trolig at salen i hovedsak vil egne seg til folkemøter, arrangementer, utstillinger, og spesialtilpasset kammermusikk. Rent kulturfaglig er det derfor usikkert hvor stor bruksverdi aulafløyen vil ha i forhold til å være en ren kulturarena. Økonomiske konsekvenser Den oppdaterte kalkylen for restaurering aulaen viser en kostnad på drøye 10 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til møblering og resterende arbeider med drenering og avløp. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Rapporten som tar for seg restaurering og ombygging av Aulafløyen ved Fredrikstad bibliotek er opprinnelig laget i mai På dette tidspunktet var det betydelig færre scener i Fredrikstad enn det er nå. Det var også et større fokus på behovet for en lesesal. Når rapporten er revidert pr mai 2011 har man i grunnen ikke tatt hensyn til de endringene som har skjedd i Fredrikstads kulturliv siden sist rapport. Man har heller ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i bibliotekets behov siden den gang. Isolert sett påvirker ikke den nevnte utviklingen på kultursiden behovet for en restaurering av aulafløyen. Når bygningsmassen nå står ubrukt forfaller den meget fort. Dette blir verre og verre for hvert år som går. Sett i lys av hvordan Fredrikstads kulturliv i dag fungerer, og det de to rapportene konkluderer med, er det et relativt begrenset bruksområde for en restaurert kultur sal. Det har vært en rivende utvikling på ulike scener som er tilrettelagt for teater, sang, dans og ulike

168 former for musikk. Kommunen driver innenfor rammen av Blå Grotte og St. Croix huset flere scener som er med og kompletterer det totale bildet i byen. I den grad det er behov for en ny festsal er dette primært knyttet til arrangementer, sermonier og fester. I tillegg er det innenfor enkelte musikkområder et ønske om å kunne bruke salen til konserter. Det er som påpekt i akustikkrapporten begrensninger i hvilke typer arrangementer som egner seg gjennomført der. I forbindelse med en eventuell restaurering er det viktig at det gjennomføres en kulturfaglig evaluering av hvilke behov man har for en ny festsal og scene. Bibliotekets behov for en lesesal har også endret seg betydelig de siste årene. Det har pågått en betydelig restaureringsjobb i og rundt bibliotekets lokaler. Innvendig har man også tilrettelagt slik at man har fått lesesalen integrert i de eksisterende lokalene. Bibliotekets største utfordring er i dag at man opererer med lokaler som går over flere etasjer. Tilgjengeligheten til barneavdelingen er således ett viktig element å vurdere i forbindelse med en restaurering. Når man skal ta stilling til fremtidig bruk av aulafløyen er det derfor viktig at det gjøres en totalvurdering knyttet til bruk som også innebefatter bibliotekets fremtidige plassbehov.

169 FORPROSJEKT for Restaurering og ombygging av AULAFLØYEN Fredrikstad Bibliotek Fredrikstad mai 2002 revidert mai 2011

170 Typisk utsnitt av vegg med brystpanel i aulaen. Typisk utsnitt av himling og øvre del av vegg i aulaen. Kryperom i kjeller under aulaene hvor framføring av tekniske installasjoner skal skje.

171 RAPPORT Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Kunde: Fredrikstad Kommune v/ Tormod Bjørkelo Sammendrag: Brekke og Strand har hatt i oppdrag av Fredrikstad Kommune å utføre målinger og beregninger av akustikken i Bibliotekets Aula, og å gjøre en vurdering av dens kvalitet med objektive kriterier og ved sammenligning med referansesaler. På bakgrunn av de vurderinger som gjort, som beskrevet i kapittel 3, anses Aulaen å ha de grunnleggende egenskaper som skal til for å være en ypperlig kammermusikksal av internasjonalt format. De fysiske egenskapene dette bunner i er salens grunnkonstruksjon, overflatematerialer og dens geometriske utforming. Sparsomt polstrede stoler på flatt gulv er en vesentlig faktor. De tre lysekronene antas å være gunstige for å hindre sterke enkeltrefleksjoner fra himling og vegger. Det finnes få slike saler i Norge. Gamle Losjen i Oslo er på flere måter sammenlignbar, men den har gallerier som gjør en viss forskjell. Salen vurderes som bevaringsverdig for sine akustiske egenskaper. For å utnytte kvalitetene av en dedikert kammermusikksal må programmet velges slik at musikken (stilart, tempi, ensemblestørrelser, lydstyrke) passer til salen. Med dette utgangspunkt kan varierbar akustikk tilrettelegge for mindre klangkrevende bruk. Det anbefales å se nærmere på hvilke mindre korreksjoner som kan optimalisere salen akustisk sett, og de muligheter for utvidet bruk som finnes. Ved eventuell restaurering må alle tiltak vurderes med hensyn på akustikk. Oppdragsnr: 1983 Dato: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: Oppdragsansvarlig: Magne Skålevik Utført av: Kontrollert av: Magne Skålevik Lars Strand Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

172 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar Mas utkast Mas Klargjøring til utsendelse IT arkiv: Document2 Innhold 1 Bakgrunn Grunnlag Akustiske tilstandsbeskrivelse og vurderinger av Aula Etterklangstid (global) T30 i fullsatt sal Lytteforhold og utøverforhold, fullsatt sal Vurdering av Aula som kammersal Generelle anbefalinger, etterklangstider for saler til musikk Etterklangstid og etterklangsnivå Byggforsk (NBI Anvisning 20) Norsk Musikkråd Vurdering av variasjon over tilhørerområdet Annet Konklusjon og videre arbeid Videre arbeid Mindre korreksjoner Mulig flerbruk Ikke-akustiske vurderinger Målinger og simuleringer ODEON-modellen Odeon data Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 2 av 14

173 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 1 Bakgrunn Aulaen i Fredrikstad bibliotek er fredet. Alternativer for videre utnyttelse utredes. Som ledd i dette har Brekke & Strand fått i oppdrag av Fredrikstad Kommune, RTD-bygg og eiendom, v/ Tormod Bjørkelo, å vurdere Aulaens akustsike kvaliteter med hensyn til bruksmuligheter. Tilbakemeldinger om salen spenner fra meget gode til dårlige. Noen tilbakemeldinger går i retning av at salen har akustikk i absolutt toppklasse. De sprikende tilbakemeldingene antas å skyldes at det er kritisk hva Aulaen brukes til, og at det finnes en god del musikk og annen bruk som den er mindre godt egnet til. Dette er vanlig problemstilling for saler som enten er svært klangfulle eller svært klangfattige de er spesialrom med dedikert bruk. 2 Grunnlag Brekke & Strand utførte romakustiske målinger i tomt rom, i tillegg til inspeksjon og fotografering, Det ble deretter bygget en computermodell i ODEON 10 som kalibreres ved hjelp av målte etterklangstider. Deretter ble det i modellen lagt inn tilhørerflate og orkesterflate i modellen og simuleringer av lydforholdene i fullsatt sal i typisk konsertformat ble utført. Resultatene danner grunnlag for denne rapporten. Det er mottatt plan og tverrsnitt av Aulaen, pdf format, Subjektivt inntrykk fra befaring , relatert til erfaring med mange saler, var at salen har akustiske egenskaper som vanskelig å finne, og i praksis ikke mulig å realisere gjennom moderne kulturhusbygging. Salen er i utgangspunktet en sal som kan passe til kammermusikk, en type bruk som ikke utgjør stor nok andel av aktiviteten i dagens kulturhus til at dagens flerbrukssaler kan bygges på denne måten. 3 Akustiske tilstandsbeskrivelse og vurderinger av Aula Simuleringer i ODEON med fullsatt sal og orkester som dekker 35m 2 av podiet (20 musikere), gir resultater som angitt i dette kapitlet. 3.1 Etterklangstid (global) T30 i fullsatt sal Etterklangstider (T30) per oktavbånd, målt i sekunder (s), er angitt grafisk og i tabell i Figur 1. Dette er en såkalt global parameter, som i hht ISO 3382 beskriver aulaens overordnede akustiske klangegenskaper. Mens etterklangstiden kun høres direkte ved stopp i et musikkstykke eller ved avslutningen, er Reverberansen (EDT) det som oppfattes som den løpende etterklang mens musikken spilles. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 3 av 14

174 Etterklangstid T30(s) Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Oktavbånd (Hz) 0, T30 (s) 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1,2 0,8 Figur 1 Etterklangstider per oktavbånd (Hz) i fullsatt Aula 3.2 Lytteforhold og utøverforhold, fullsatt sal De fem parametrene som i følge ISO3382 beskriver relevante lytteaspekter ved framføring av musikk vil generelt variere med lytteposisjon. De fem lytteaspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, gjennomsnittsverdier over hele tilhørerområdet, er angitt i Tabell 1. Grafisk framstilling av stedsvariasjon av parameterverdiene, uttrykt ved minste hørbare forskjell (JND),som funksjon av avstand r(m) fra en kilde på podiet, hhv solist og orkester, er gitt i Tabell 5 under. I hvert diagram tilsvarer 0 JND salens gjennomsnittsverdi for respektive parameter. Variasjoner innenfor ± 1 JND regnes som umerkbare. Legg merke til at med unntak av Reverberans er variasjonen umerkbar fra sted til sted over store deler av salen. De to utøveraspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, verdier for utøver sentralt på podiet ca 2m fra scenekant, er angitt i Tabell 2. Tabell 1 De fem lytteaspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, gjennomsnittsverdier over hele tilhørerområdet. Lytteaspekt Lydnivå Reverberans Klarhet Kildebredde Omhylling Måleparameter G EDT C LF G late Solist 9 1,2 2 0,25 5 Orkester 10 1,2 0 0,28 6 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 4 av 14

175 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Tabell 2 De to utøveraspektene i ISO 3382 ved fullsatt sal og orkester med 20 musikere på podiet, verdier for utøver sentralt på podiet ca 2m fra scenekant. Utøveraspekt Parameter verdi (db) Anbefalt minimum 1 Støtte for samspill ST early Utøvers reverberans ST late Vurdering av Aula som kammersal Sammenligning med grunnleggende parametre i de 18 internasjonale kammersalene som Beranek 2 refererer til, indikerer at Aulaen er en kammersal av internasjonalt format. Alle verdiene i Aulaen er innenfor referanseverdiene, se Tabell 3 og Tabell 4, med unntak av BR (Bass ratio) som er såvidt over utenfor. Det er imidlertid vist at G M er en bedre egnet parameter enn BR til å bedømme bassgjengivelsen i en sal (Beranek 2004), og G M er som man kan se godt innenfor. Tabell 3 Grunnleggende parametere i Aula sammenlignet med statistikk over de 18 internasjonale kammersalene som Beranek referer til. Fra A Buen: V [m3] N V/N [m3] RTocc, M [s] BR Aula ,8 1,34 1,25 Aula Hidaka and Nishihara Chamber halls (n=18) 4096 ± ± ± ± ± 0.1 Tabell 4 Som Tabell 3, men kun akustiske parametre i tom sal. Aula har her tomme stoler med tynn polstring trukket med lær eller kunstlær. EDTunocc, M [s] C80, 3B [db] GLow [db] GM [db] G late [db] ST early [db] Aula 1, Aula Hidaka and Nishihara Chamber halls (n=18) 1.79 ± ± ± ± ± ± Generelle anbefalinger, etterklangstider for saler til musikk Etterklangstid og etterklangsnivå Hvert musikkstykke vil ha en optimal etterklangstid (T) og reverberans (EDT), men likevel med en relativt stor toleranse. Når etterklangstiden i en sal er gitt, vil man finne at salen er optimal for en viss samling av musikkstykker og stilarter. Hvilken stilart som egner seg for salens reverberans bestemmes blant annet av stilartens tempi og balansen mellom artikulasjon og klang. Hurtig, høyartikulert musikk kan kreve kortere etterklang enn mindre artikulert, langsom musikk som utmaler klangbilder. Utfra data for de 18 kammersalene i Tabell 3 kan man slutte at etterklangstiden 1.5s er optimal for kammermusikk, men med toleransen ± 0.3s. En kammersal bør derfor i fullsatt tilstand ha etterklangstid sentralt i intervallet s. I de fleste gode saler vil verdien av EDT ligge nokså nær etterklangstiden T. 1 Manual til ODEON 10.0: ST early > -13dB og ST total >-12 for symfonisk musikk, full sal. Derav følger ST late > -18dB. 2 L Beranek, Concert Halls and Opera Houses, 2. utgave 2004 Springer-Verlag New York, side 551. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 5 av 14

176 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Lydnivået som skapes av et musikkstykke spilt av et uforsterket ensemble vil være bestemt av instrumentbesetningen og rommets absorpsjonsmengde. Men i et rom med optimal etterklangstid kan man ikke endre absorpsjonsmengden, og passende lydnivå må derfor kontrolleres ved valg av stilart og passende ensemblestørrelse. I en fullsatt sal med volum V og etterklangstid T bør ikke ensemblestørrelsen overstige N<V/(100*T) hvis musikken er mer enn gjennomsnittlig lydsterk. Med V=3500 og T=1.34 er N<26. For å utnytte kvalitetene av en dedikert kammermusikksal må altså programmet velges slik at musikken passer til salen. Med dette utgangspunkt kan man med varierbar absorpsjon dempe ned salen for å tilpasse den til musikk som passer til etterklangstider T<1.3s. Da vil også ensemblestørrelser N>26, eller mer enn gjennomsnittlig lydsterk (evt forsterket) musikk være mulig Byggforsk (NBI Anvisning 20) NBI Anvisning 20 (1979) anbefaler minst 8-10 kubikkmeter volum per tilhører og etterklangstid s i (tomme) konsertsaler. Aulaen tilfredstille begge disse kriteriene Norsk Musikkråd Norsk Musikkråds reviderte anbefalinger relaterer etterklangstider til romvolum og til musikkens kildestyrke (Moderate, Loud, Ampliufied), som vist ved kurvene i Figur 2 (etter A Buen: Aulaens etterklangstid på 1.6s med tomme stoler plasserer den midt i Musikkrådets anbefalte område for lydsterke grupper (Loud groups, mellom blå kurver). Plottene av internasjonale kammermusikksaler viser at de fleste faller i Norsk Musikkråds kategori av lydsterke grupper, mens noen legger seg såvidt over i kategorien for moderat lydstyrke. Videre kan Musikkrådets grenseverdier indikere at salen ikke er egnet for grupper med moderat lydstyrke. Forsterket musikk (Amplified music) ville i Aulaen innebære bruk av varierbare absorbenter hvis den skal tilfredstille Musikkrådets anbefalinger. Figur 2 Diagram som sammenstiller anbefalte verdier for etterklangstid T30(s) relatert til volum, tomme saler. Aulaen har volum 3500m (markert med vertikal rød stiplet linje). Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 6 av 14

177 JND JND JND JND JND JND Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 3.5 Vurdering av variasjon over tilhørerområdet Under er det gjengitt en grafisk framstilling av stedsvariasjon av de 5 parameterverdiene i fullsatt sal (avsnitt 3.2 over). Dette er de 5 lytteraspektene i ISO 3382, her uttrykt ved minste hørbare forskjell (JND), som funksjon av avstand r(m) fra en kilde på podiet, hhv solist og orkester. Verdien 0 JND tilsvarer i hvert diagram salens gjennomsnittsverdi for respektive parameter. Legg merke til at med unntak av Reverberans er variasjonen innenfor ± 1 JND (dvs umerkbar variasjon) i store deler av salen. Dette vurderes som meget tilfredsstillende. Tabell 5 Grafisk framstilling av stedsvariasjon av parameterverdiene, uttrykt ved minste hørbare forskjell (JND),som funksjon av avstand r(m) fra en kilde på podiet, hhv solist og orkester. Verdien 0JND tilsvarer i hvert diagram salens gjennomsnittsverdi for respektive parameter. Legg merke til at med unntak av Reverberans er variasjonen innenfor ± 1 JND (dvs umerkbar variasjon) i store deler av salen. Aspekt /Parameter Solist Orkester Subjektivt lydnivå G SPL r(m) 0,0 10,0 20,0 30, SPL r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 Reverberans EDT Klarhet C80 3 EDT r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 C r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 EDT r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 C r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 7 av 14

178 JND JND JND JND Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Aspekt /Parameter Solist Orkester Subjektiv kildebredde (ASW) LF Omhylling G late 3 LF r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3 G late r(m) 0,0 10,0 20,0 30, LF r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 G late r(m) 0,0 10,0 20,0 30,0 3.6 Annet Subjektive tilbakemeldinger er ikke systematisk kartlagt. Det foreligger kommentar om at korpsmusikk ikke fungerer bra i Aulaen. Dette kan skyldes flere forhold. For det første at optimal orkesterstørrelse av hensyn til passende lydnivå er omlag 20 instrumenter. Korps blir ofte større. For det andre kan bakveggen i salen gi ekko tilbake til scenen som kan bli forstyrrende for utøvelse av musikk med betydelig innslag av perkusiv lyd, typisk fra slaginsturmenter (rytmeinstrumenter), ikke minst skarptromme. 4 Konklusjon og videre arbeid På bakgrunn av de vurderinger som gjort, som beskrevet i kapittel 3, anses Aulaen å ha de grunnleggende egenskaper som skal til for å være en ypperlig kammermusikksal av internasjonalt format. De fysiske egenskapene dette bunner i er salens grunnkonstruksjon, overflatematerialer og dens geometriske utforming. Sparsomt polstrede stoler på flatt gulv er en evsentlig faktor. De tre lysekronene antas å være gunstige for å hindre sterke enkeltrefleksjoner fra himling og vegger. Det finnes få slike saler i Norge. Gamle Losjen i Oslo er på flere måter sammenlignbar, men den har gallerier som gjør en viss forskjell. Salen vurderes som bevaringsverdig for sine akustiske egenskaper. For å utnytte kvalitetene av en dedikert kammermusikksal må programmet velges slik at musikken (stilart, tempi, ensemblestørrelser, lydstyrke) passer til salen. Med dette utgangspunkt kan varierbar akustikk tilrettelegge for mindre klangkrevende bruk. Det anbefales å se nærmere på hvilke mindre korreksjoner som kan optimalisere salen akustisk sett, og de muligheter for utvidet bruk som finnes. Ved eventuell restaurering må alle tiltak vurderes med hensyn på akustikk. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 8 av 14

179 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 4.1 Videre arbeid Mindre korreksjoner Noen mindre omfattende korreksjoner kan være verdt å se nærmere på. Dette gjelder blant annet variasjonen i klarhet som ses i lytteposisjoner bakerst i salen. Hvis man beslutter å satse på konsertbruk av salen vil det være noen sjekkpunkter vi vil anbefale å gjennomgå. Varierbare teppegardiner eller lydspredende tiltak på bakvegg er eksempel på begrensede, reversible tiltak som bør ses på Mulig flerbruk Varierbar absorpsjon på bakveggen kan være en mulighet for å utvide salens egnethet utover det å være en ypperlig kammermusikksal. Dette kan utredes ved hjelp av den ODEON-modellen som er etablert Ikke-akustiske vurderinger Økonomiske vurderinger og mulighetsstudier av drift av en kammersal har ikke vært del av det oppdrag som omfattes av denne rapporten, men forventes å være nødvendig i en eventuell realisering av Aulaens akustiske potensiale. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 9 av 14

180 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula 5 Målinger og simuleringer. Her beskrives grunnlaget for å beregne lydforholdene som inngår i vurderingene over. Brekke & Strand utførte romakustiske målinger i tomt rom, i tillegg til inspeksjon og fotografering, Det ble deretter bygget en computermodell i ODEON 10 som kalibreres ved hjelp av målte etterklangstider. Deretter ble det i modellen lagt inn tilhørerflate og orkesterflate i modellen og simuleringer av lydforholdene i fullsatt sal i typisk konsertformat ble utført. Det ble også simulert lydforhold i tom sal med 400 tynt polstrede stoler trukket med lær eller kunstlær. Resultatene danner grunnlag for denne rapporten. 5.1 ODEON-modellen Computermodellen er kjørt i programmet ODEON versjon 10.0, og består av totalt 83 delflater med 113 knutepunkter, se Figur 3. Odeon Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Odeon Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Figur 3 ODEON modellen. Trådmodell (øverst) og visualisering av fullsatt sal, sett fra bakre venstre hjørne i salen. Mørkere farger indikerer mer lydabsorpsjon. Varmere farger indikerer mer høyfrekvensbetont absorpsjon, mens kaldere farger indikerer lavfrekvensbetont absorpsjon (bassabsorpsjon). Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 10 av 14

181 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Figur 4 Salen sett fra podiets høyre side nær hjørnet av rommet. Fotagrafi Under: Tilsvarende bilde i ODEON. Odeon Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 11 av 14

182 Fredrikstad Bibliotek Akustikk i Aula Solist på podiet, ca 2m fra scenekanten: Odeon Licensed to: Brekke & Strand Akustikk AS, Norway Figur 5 Salen sett fra solists posisjon på podiet Receiver Number: 2 støtte front (x,y,z) = (4,00, 5,00, 2,50) Tabell 6 Lydforhold for solist: Point respons parametre og simulerte verdier i avstand 1m fra solist PARAM sing EDT 0,28 0,28 0,24 0,07 0,07 0,06 0,06 0,05 0,07 T30 1,7 1,72 1,61 1,35 1,31 1,3 1,13 0,79 1,33 SPL 20,9 20,9 20,8 20,7 20,7 20,6 20,6 20,4 21 C80 11,6 11,4 12,6 13,9 14,7 14,7 15,3 18,9 14 D50 0,91 0,91 0,93 0,94 0,95 0,95 0,96 0,98 0,95 Ts LF80 0,019 0,017 0,012 0,008 0,008 0,008 0,008 0,006 0,01 STearly -10,27-10,46-11,15-11,79-12,24-12,48-12,71-14,05-12 STlate -12,01-11,86-13,08-14,62-15,45-15,57-16,36-20,69-15 STtotal -8,04-8, ,97-10,54-10,74-11,15-13,2-10 SPL(A) 27,6 28 LG80* 2,6 3 STI 0,89 0,89 Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 12 av 14

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010 et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Forord Alle barn fortjener en bra start i livet. I dag er det for mange barn og unge som opplever

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

M ANIFEST M OT M OBBING

M ANIFEST M OT M OBBING Udir-Tiltak_06-08_bokm 29-08-06 10:29 Side 1 M ANIFEST M OT M OBBING TILTAKSPLAN 2006 2008 Udir-Tiltak_06-08_bokm 29-08-06 10:29 Side 2 2 FORORD Fortsatt er det mange barn og unge som blir utsatt for mobbing

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing 1 Innhold Arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform... 3 Formål... 3 Mobbing definisjon... 3 Lovverk... 3 Forebyggende tiltak...

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST!

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! 1) INNLEDNING MANIFEST MOT MOBBING 2011-2014 at barn og unge har rett til utvikling medvirkning ikke-diskriminering omsorg

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Mobbeplan for Kopperå- og Tollmoen barnehage

Mobbeplan for Kopperå- og Tollmoen barnehage Mobbeplan for Kopperå- og Tollmoen barnehage Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal ha nulltoleranse

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

VVerran kommune HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. erran. Del 1: Grunnskolen og Kulturskolen Del 2: Barnehagen. Oppvekst

VVerran kommune HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. erran. Del 1: Grunnskolen og Kulturskolen Del 2: Barnehagen. Oppvekst VVerran kommune erran HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Del 1: Grunnskolen og Kulturskolen Del 2: Barnehagen Utarbeidet våren 2012 UVerran kommune -vs erran PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ VED SKOLEN OG BARNEHAGEN I

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. august 2010 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Vedtektene gjøres gjeldende fra 1. august 2010 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING å skape et inkluderende miljø i barnehagen PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER HARSTAD KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING å skape et inkluderende miljø i barnehagen PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER HARSTAD KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING å skape et inkluderende miljø i barnehagen 1 PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER HARSTAD KOMMUNE INNHOLD Innledning s. 3 Definisjon av mobbing s. 4 Målsetting s. 4 Forslag til forebyggende

Detaljer

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE Pr 01.01.14 1. ADRESSE / EIERFORHOLD Familiebarnehagens adresse er Løvsangerveien 15b., 4626 Kr. sand. Tlf: 380 12886 / 97 67 16 97 Barnehagen eies og drives av

Detaljer

MANIFEST MOT MOBBING et forpliktende samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø TILTAKSPLAN 2005 2007

MANIFEST MOT MOBBING et forpliktende samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø TILTAKSPLAN 2005 2007 MANIFEST MOT MOBBING et forpliktende samarbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø TILTAKSPLAN 2005 2007 2 FORORD 23. september 2002 ble det første Manifest mot mobbing undertegnet. Ved undertegnelsen

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. VEDTEKTER FOR WERGELANDSVEIEN BARNEHAGE Vedtatt av årsmøtet 29.03.2012 1. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av Wergelandsveien Barnehage SA. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager,

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Vedtekter kommunale barnehager

Vedtekter kommunale barnehager Vedtekter kommunale barnehager Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. K-sak 98/0036 Endringer vedtatt av Formannskapet 25.06.03. Endringer vedtatt av Kommunestyret 27.04.05. Endringer vedtatt av Driftsutvalget

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. VEDTEKTER Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. Eierforhold Jåddåren gårdsbarnehage er eid av Ona Margrete Myhr Haugnes og ligger på gården Heltuv på sør- Jåddåren, i Steinkjer Kommune. Barnehagens

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN (Vedtatt av Skien bystyre 09.09. og 30.09.76 med endringer vedtatt 10.11.77, 18.02.82, 13.10.83, 16.04.85, 30.08.88, 16.11.95, 20.06.96, 04.09.97, 15.01 og 21.02.02,

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/224-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: 31.01.2012 Endringer av vedtekter for barnehagene. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstkomitéen

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2013 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 12.12.2012 Revidert Kommunestyret 25.12.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN KOMMUNE 1 EIERFORHOLD Barnehagene

Detaljer

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Fredrikstad Rådhus, 4. etg. møterom Gutzeit Tidspunkt: Tirsdag 21.09.2010 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87, eller

Detaljer

«VÆRE SAMMEN» Handlingsplan mot mobbing, for vennskap FLÅKLYPA BARNEHAGE

«VÆRE SAMMEN» Handlingsplan mot mobbing, for vennskap FLÅKLYPA BARNEHAGE «VÆRE SAMMEN» Handlingsplan mot mobbing, for vennskap FLÅKLYPA BARNEHAGE Flåklypa barnehage 2016 Innhold Innledning... 2 Hva er mobbing... 3 Være sammen- handlingsplan mot mobbing, for vennskap... 3 Forebygging:

Detaljer

Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling. Nissedal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 18:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND

PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR-HELGELAND Side 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. NÅR SKAL DET SØKES OM GODKJENNING?... 3 3. HVEM ER GODKJENNINGSMYNDIGHET?...

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE 2012 Innholdsfortegnelse, vedtekter Vedtekter for Skaugdalen barnehage... 1 1 Eierforhold... 2 2 Formål... 2 3 Opptaksmyndighet... 2 4 Opptakskrets og opptakskriterier...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet Heggin I Møtedato: 07.02.12 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet Heggin I Møtedato: 07.02.12 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for kultur og oppvekst MØTEINNKALLING 30.01.12/TOA Møtested: Politikerrommet Heggin I Møtedato: 07.02.12 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

VEDTEKTER for Bekkelaget Menighets Barnehage Gjeldende fra 01. november 2012

VEDTEKTER for Bekkelaget Menighets Barnehage Gjeldende fra 01. november 2012 VEDTEKTER for Bekkelaget Menighets Barnehage Gjeldende fra 01. november 2012 Bekkelaget menighetsråd har fastsatt disse vedtekter for Bekkelaget Menighets Barnehage i samsvar med Barnehageloven av 17.

Detaljer

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø

MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010. eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø MANIFEST MOT MOBBING 2009 2010 eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø Føreord Alle barn fortener ein bra start i livet. I dag er det for mange barn og unge som

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal Vedtekter for kommunale barnehager i Nore og Uvdal 1. A. Eierforhold. Nore og Uvdal kommune er eier av de kommunale barnehagene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE Gjeldende fra 01.01.2011 Vedtak i Tinn kommunestyre 02.12.10 sak 118/2010 saksnr 2010/ 3056 0 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Tinn kommune

Detaljer

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL Vedtatt av utvalg for oppvekst og kultur i sak 13/10 2010 og Kommunestyret i sak xx/2010 1 Hjemmel 1.1 De kommunale barnehagene eies og drives av

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 13.2.2014 Reglene er gjeldende fra 1.1.2014. 1. FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1) INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Side 8 Visjon Formål og innhold Mål Kulturbegrepet Samfunnsmandat og danning Satsningsområder Kort historikk om barnehagen Barns rett til medvirkning

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no VEDTEKTER 2015/2016 www.grenaderstubben.no VEDTEKTER FOR GRENADERSTUBBEN BARNEHAGE AS (Fastsatt av styret 01.08.2015) 1 INNLEDNING (Jfr. barnehagelovens 7) Vedtektene gjelder for Grenaderstubben Barnehage

Detaljer