b i r d w a t c h - l o f o t e n
|
|
- Harald Simensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 b i r d w a t c h - l o f o t e n
2 w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m j o n o l a v l a r s e n - j o h n s t e n e r s e n l o f o t e n b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike naturopplevelser i Lofoten kombinert med kunnskapsformidling og informasjon om miljøutfrodringene vi står overfor. I 2011 starter en base med utstilling, bokkafe og servering av lokal, økologisk mat og drikke midt i Lofoten. I løpet av 2011 og kommende år vil det tilbys reiser og overnatting på vakre steder med nær tilgang til fugleobervasjon og sterke naturopplevelser. Som øverste ledd i næringskjeden er fuglebestandene, og sjøfuglbestandende i særdeleshet, sterke miljøindikatorer. navnet spiller på vokterrollen og de sårbare naturverdiene som er under hardt press - lokalt og globalt. Det er en sterk sammenheng mellom nedgangen i sjøfuglbestandene, forurensing, klimaendringer, og forvaltning av havressursene lokalt og internasjonalt,
3 Takk til Netprint as for støtte til printing av kalenderen Overskudd av kalendersalg går til finansiering av utstilling om sjøfuglbestandene sett i et helhetlig miljøperspektiv. Helligdager, høytidsdager og andre merkedager 2011 Skarv på Røst Foto: T.Dyring 1. jan - nyttårsdag - New Year s Day 6. mars - fastelavn - Carnival 17. apr - palmesøndag - Palm Sunday 21. apr - skjærtorsdag - Maundy Thursday 22. apr - langfredag - Good Friday 24. apr - 1.påskedag - Easter Day 25. apr - 2.påskedag - Easter Monday 1. mai - offentlig høytidsdag - Official holiday 8. mai - frigjøringsdag Day of liberation 17. mai - grunnlovsdag - Constitution Day 2. jun - Kristi Himmelfartsdag - Ascension Day 12. jun - 1. pinsedag - Whit Sunday 13. jun - 2. pinsedag - Whit Monday 24. des - julaften - Christmas Eve 25. des - 1. juledag - Christmas Day 26. des - 2. juledag Boxing Day 31. des - nyttårsaften - New Year s Eve Fullmåne / full moon 2011 : 19. januar 18. februar 19.mars 18.april 17.mai 15.juni 13.august 12.september 12.oktober 10.november 10.deesember
4 Januar - Kongeørn (Aquila chrysaetos) Foto: Tom Dyring Kongeørn er den nest største fuglen i Norge. Vekt på 3-6 kg og et vingespenn på opp til 225 cm. Reiret ligger som regel utilgjengelig til under et overheng i en bratt fjellvegg. Kongeørna er utbredd i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørna i Norge, og bestanden gikk kraftig tilbake. I 1968 ble kongeørna freda og i dag er bestanden stabil. Februar - Skarv (Phalacrocorax carbo) på Vedøya - Røst Foto: Tom Dyring Toppskarven hekker i kolonier og er vanlig i Lofoten året rundt. Den største konsentrasjonen av hekkende toppskarv finnes i fuglefjellene på Røst, hvor den legger reiret mellom store steiner, gjerne i steinur. Rundt 1700 par hekker ifølge tall fra NINA på Røst, og dette gjør at Røst kvalifiserer til å være et globalt IBA (Important Bird Area) for toppskarv. Ellers hekker den i mindre antall i alle de andre kommunene, mest i Moskenes med rundt 300 par. Spiser kun fisk, foretrekker å fange små stimfisk i de åpne vannmassene som yngel av torskefisker og sil. Mars - Tjeld (Haematopus ostralegus ) Foto: Tom Dyring Tjelden er Lofotens vanligste vadefugl, og er den første trekkfuglen som kommer om våren - allerede i mars er den på plass. Den hekker ved hele kysten, men også inne i lavlandet på steder med god tilgang på meitemark, som ved jordbruksland eller plener. Reiret ligger åpent og er ei grop i sand eller gressmark. Den kan til og med legge egg i for eksempel blomsterkasser eller oppe på tak. Under vårtrekket samles tjelden i flokker i fjæreområder med god tilgang på føde som i Kilanleira i Flakstad. Der kan noen ganger over 100 ind kan sees rundt månedsskiftet marsapril. Tjelden spiser mye muslinger med lengde på inntil 6 cm, spesielt hjerteskjell, blåskjell og fjæreskjell, men også annet som strandsnegl, fjæremark og og meitemark. April - Fjæreplytt (Calidris maritima) i sommerdrakt Foto: Tom Dyring Fjæreplytten er en hardfør høyarktisk vadefugl, og Norskekysten er dens viktigste overvintringsplass i Europa. I Lofoten overvintrer den i relativt stort antall, mest på yttersia. Den liker seg ytterst ute ved havet på klippe- og rullesteinsstrender og tarevoller. Røst, Eggum og Vinjevika på Gimsøya er gode lokaliteter. De første som dukker opp ute i skjærgården i august har fortsatt sommerdrakten på. mai - Lunde (Fratercula arctica) utenfor Vedøya på røst, med tobis i nebbet Foto: John stenersen Lunden, også kjent som sjøpapegøye eller lundefugl, hører til alkefuglene.navnet Fratercula arctica betyr «arktisk lillebror», noe som muligens refererer til den sorte og hvite fjærdrakten som kan minne om munkekutter. Lundefuglen hekker i kolonier og er utbredt i Nordsjøen, Nord-Atlanteren og Nordishavet til 80 N. I Norge hekker lundefuglen på Vestlandet, men de store koloniene finner vi fra Lofoten og nordover. I Nordland gjøres det beregninger på lundebestanden på Røst, Sklinna (på grensa til Nord-Trøndelag) og Anda. Kraftig nedgang observert. Den eneste av alkefuglene våre som graver ut huler hvor de hekker. Legger ett egg som ruges av begge foreldre i hele 42 døgn. Lundefuglen er på Nasjonal rødliste for truete arter i Norge. Juni - Svømmesnipe (Phalaropus lobatus) på Røstlandet Foto: Jon Olav Larsen Svømmesnipe er en liten vadefugl som hekker på vierbevokste bløte myrer, vannansamlinger og deltaer i fjellet og på tundraen i arktiske regioner i Nord-Amerika og Eurasia. Den er trekkfugl, og uvanlig for en vadefugl overvintrer den på sjøen i tropiske havområder. Sees fåtallig på Røst om sommeren, kommer i begynnelsen juni. Tidligere hekket opptil et titalls par på Røstlandet, men bestanden har fra slutten av 90-tallet gått ned til ett til to par. Hovedgrunnen til dette er trolig inngrep som utgraving av vannbasseng og dreneringsgrøfter som har ført til uttørring. De har lapper rundt tærne for å hjelpe til med svømminga.
5 Juli - Rødnebbterne (Sterna Paradisaea) Foto: Tom Dyring Rødnebbterna hekker på holmer og skjær i Norge fra Nord-Vestlandet til Finnmarkskysten med hovedvekt av bestanden i de 3 nordligste fylkene. Spiser hovedsakelig småfisk og pelagiske krepsdyr. Rødnebbterna skilles fra sin nære slektning Makrellterna ved sitt røde nebb uten svart tupp og vinger som er lengre enn stjertspydene i sammenslått tilstand. Den arktiske fuglen er en eminent flyver, overvintrer i antarktiske farvann mot Sydpolen og er en av artene som trekker lengst mellom sommer-og vinteroppholdsplass. De individene som hekker lengst mot nord overvintrer også lengst mot syd. Det er registrert en markant nedgang i hekking og bestand på Røst. August - Alke (Alca torda) på Innersida av Vestvågøy - lofoten Foto:Jon Olav Larsen Alken er en sjøfugl som hekker på begge sider av den nordlige Nord-Atlanteren. I Norge hekker den langs store deler av kysten nord for Bergen, på Bjørnøya og Jan Mayen. Hekker i kolonier helt vest i Lofoten. I 2008 estimerte NINA at 592 par hekker på Røst, 118 par på Værøy, 16 par i Moskenes og 7 par i Flakstad. Hekkingen foregår mest i fuglefjell, og helst i sprekker eller hulrom i berg og steinur. Eggene legges enkeltvis på fjellhyller. Vinteren tilbringes på det åpne hav, spredt over store deler av Nordatlanteren.Fjærdrakten og nebbet er svart-hvite. Fuglene veier rundt 700 gram og er 40 cm lange.alken lever av fisk, mest lodde, tobis, sild og ung torsk. Alker kan dykke til dybder på over 100 m, men mest vanlig er dybder på 25 m. Mars - Sandløper (Calidris alba) på utakeliv, vestvågøy - Lofoten Foto: Jon Olav Larsen Sandløperen hekker spredt som enkeltpar sirkumpolart i høyarktiske deler av Alaska, Canada, Nord- og Øst-Grønland, Svalbard, og vestlige og sentrale deler av Sibir. Arten er en trekkfugl som overvintrer langs kysten på den sørlige halvkule til Sør-Amerika, Afrika og Australia. Et betydelig antall sandløpere passerer norskekysten under trekket vår og høst, de raster da på sandstrender og fjæreområder med mudder. Påtreffes under høsttrekket i Lofoten, mest på Røstlandet og på Hadselsand på Autsvågøya. oktober - Havørn (Haliaeetus albicilla) Foto: Tom Dyring Havørn er en rovfugl som kan bli opptil 1 meter lang, med et vingespenn på opptil to og en halv meter. Havørna er Nord-Europas største rovfugl. Norge har i dag 50% av havørnbestandene i Europa, og Nordland har verdens største konsentrasjon av havørn. Havørna i Norge hekker langs kysten fra Rogaland til Sør-Varanger. I 1968 ble havørnen fredet i Norge, og regnes i dag som livskraftig, fra å ha vært nær utrydning etter omfattende jakt og opptak av miljøgifter som bl.a ddt. November - Overvintrende Ærfugl (Somateria mollissima) flakstad i lofoten Foto: jon olav larsen Ærfugl er en stor marin dykkand, og en vanlig hekkefugl langs kysten av Lofoten. Den foretrekker å hekke på holmer og øyer med ganske flat strandlinje, med grunne områder med marin hardbunn og mye blåskjell. Om vinteren kommer mange ærfugler til Lofoten og tilbringer den kalde årstiden på yttersia og i havner. Store flokker overvintrer blant annet ved Røstlandet, i Nappstraumen og Gimsøystraumen. Den norske ærfuglbestanden er forholdsvis stabil, men bestandsutviklingen varierer mellom de forskjellige deler av landet, og på Svalbard har det vært en bekymringsfull nedgang. I Norge er ærfuglen totalfredet i mesteparten av landet. Ærfuglen er svært utsatt for oljesøl når den skifter vingefjær, en annen kritisk fase er rugetiden da hunnen og eggene er lett bytte for mink, rødrev, oter, kråke, måse og andre predatorer. Ærfuglen har en kroppslengde på 58 cm og veier i gjennomsnitt 2,2 kg. Dyktig dykker og svømmer. Desember - gråmåke (Larus argentatus) Foto: Tom Dyring Gråmåken finnes i Nord-Amerika, Europa og Asia. I Lofoten er den vanlig ved kysten hele året. Flest hekker i kolonier på øyer, holmer og skjær som i Borgværet Naturreservat på Vestvågøy. Om høsten og vinteren sees den ofte i større ansamlinger ved fiskeindustri eller ved holmer hvor de venter på fiskebåter som skal sløye.mellom nebb og stjert er det mellom 55 til 67 cm og mellom vingespissene mellom 140 til 155 cm. Normal vekt for en voksen er rundt 1200 gram. Gråmåken ligner en stor fiskemåke men har bredere vinger, lysere øyne, grårosa bein og et kraftigere nebb med rød markering på undersiden.
6 j a n u a r
7 j F e b r u a r f e b r u a r
8 m a r s
9 a p r i l
10 m a i
11 j u n i
12 j u l i
13 a u g u s t
14 s e p t e m b e r
15 a p r i l o k t o b e r
16 n o v e m b e r
17 d e s e m b e r
18 Januar 2011 Februar 2011 Mars April 2011 Mai 2011 Juni Juli 2011 August 2011 September Oktober 2011 November 2011 Desember
19 Januar 2012 Februar 2012 Mars April 2012 Mai 2012 Juni Juli 2012 August 2012 September Oktober 2012 November 2012 Desember
2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s
2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerKrykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerVIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN
VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt
DetaljerSjøfugl i Norge hvor er de?
18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,
DetaljerSjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerJakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder
Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerTeatersalen, Prøvesal (gamle), Prøvesal (ny nede), Prøvesal (ny oppe), Helligdager i Norge, Week Numbers
des 2016 (Oslo) 28 29 30 1 2 3 4 Uke 48 i 2016 Lørdagsbarn Andre søndag i 5 6 7 8 9 10 11 Den kulturelle skolesekken "Pavlows Tispe" Tadas Romeika Tredje søndag i Uke 49 i 2016 12:00 - NOKU 12 13 14 15
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerKartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
DetaljerVandrefalk (falco peregrinus)
Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=
DetaljerTerna måkenes elegante kusine
Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerGjess i Agder: Lista Fuglestasjon
Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerOrnitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden.
Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. for Kystverket Nordland / Senter for utbygging av Biotope AS - arkitektur & natur August 2016 / www.biotope.no Båtsfjord er et viktig
DetaljerStatus for sjøfuglene i Norge
28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om
DetaljerNOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:
NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske
DetaljerHekkende sjøfugl i Rogaland 2008
Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland
DetaljerHva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer
Hvordan man definerer en sjøfugl er avhengig av hvem man henvender seg til. At en havhest er en sjøfugl er det ingen tvil om. Men hva med gråmåsen og fiskemåsen som vi finner både i innlandet og langt
DetaljerFlaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerBalsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra
Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerHekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016
Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerHekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden
Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %
DetaljerI internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad
Innledning Sjøfuglene er i fokus som aldri før. Økt interesse for sjøfugl skyldes mange forhold. Stor tilbakegang i nordnorske sjøfugl-bestander har vært en tankevekker for mange. Sjøfuglene oppfattes
DetaljerResultater i store trekk
SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerFAKTA. Vintertemperaturene i perioden
8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210
DetaljerOnsdag/Lørdag:Trening/Ranking Ranking SJFF Merkeskyting Stordmeisterskap NJFF Hordalandsranking JegerTrap
2014 Generel Info: 1. Treningstider er vekedager klokka 17:00 og Laurdag klokka 10:00 2. På vanlige treninger vil det være mulig og kjøpe skudd fra oppstart og to timer utover. 3. Skyting på vanlige treninger
Detaljer2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars.
1 2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars. 2 1.Sjøorren har en utbreisle som ligner svartandas,
DetaljerStrategiplan prioritert område
Strategiplan prioritert område Andøya Utarbeidet 01.02.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Andøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...
DetaljerRødnebbterne eller makrellterne?
Rødnebbterne eller makrellterne? Valget av Årets Fugl for 2006 falt som kjent på terna. Disse elegante fuglene er med sine karakteristiske skrik et kjent og kjært vårtegn langs hele kysten fra svenskegrensa
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 211 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen 211. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerHUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.
HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerLofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv
Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper
DetaljerFor ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da
WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var
DetaljerTareskogens betydning for sjøfugl
Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog
DetaljerForslag til prøvetakingsprogram nasjonal miljøprøvebank for miljøgifter
Notat Til: CIENS v/niva, NINA, NILU Norsk polarinstitutt Havforskningsinstituttet Fra: Klif v/ Norith H. Eckbo, Jon L. Fuglestad Dato: 03.02.2012 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep,
Detaljer11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG
1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
Detaljeroljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet
Vedlegg til Rapport Det norske oljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet Langlitinden i Troms fylke Vedlegg Innhold 1 Teknisk informasjon om brønnen...
DetaljerEn tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen
En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker
DetaljerOrnitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
DetaljerSjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerSjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerSjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerErling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen
Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping
DetaljerI Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerOvervåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
DetaljerHvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
DetaljerSupplerende informasjon for Gåsflestaren i Bindal kommune
2017 Supplerende informasjon for Gåsflestaren i Bindal kommune Midt Norsk Havbruk AS Rapportens tittel: Supplerende informasjon ved Gåsflestaren i Bindal kommune Oppdragsgiver: Midt Norsk Havbruk AS, v/anne
DetaljerDen sjette coinen fra i Grenlandsmafiaens Telemark-serie har Jomfruland som tema
Den sjette coinen fra i Grenlandsmafiaens Telemark-serie har Jomfruland som tema Framsiden viser de to fyrtårnene med et fugletrekk i bakgrunnen. På baksiden ser vi Jomfruland fra lufta med den karakteristiske
DetaljerHøring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerJarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
DetaljerKartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark i juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerØstfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis
Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.
DetaljerHavørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes
Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerSjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard
1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,
Detaljernyaas.fjellfolk.no Kalender for alle som setter pris på natur og bilder Epost:
nyaas.fjellfolk.no 2018 Kalender for alle som setter pris på natur og bilder Epost: arne@fjellfolk.no fotokalenderen.nov/karl Skartveit, 2219 Brandval - Tlf.: 62 82 67 71 Utsikt vestover fra Østgarden
DetaljerUndersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R
Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Sør-Fugløy, Rebbenesøy, Grøtøy, Måsvær og Nord-Kvaløy i Karlsøy Kommune 03-04.02.2000 Morten Helberg Jann-Oskar Granheim
DetaljerÆrfuglen hekker langs hele kysten av Norge og
Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerMellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019
Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019 Innhold Hvordan skille mellom- og storskarv? Utbredelse (globalt, Europa, Norge)
DetaljerNasjonal handlingsplan for hubro
Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerNÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson
NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED
DetaljerSjøfugl og fiskerier må vi velge?
66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav
DetaljerSEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011
SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Sjøfugl og tareskog -og taretråling Svein-Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Tare / tareskog I 4 arter i Norge, hvorav to høstes
DetaljerEffekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen
Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen Rekrutteringsdynamikk hos pelagisk fisk (2004-2008) Årsaker til variasjon i årsklassestyrke Høy dødelighet i de tidlige livsfaser hos
Detaljer