Dokumentasjon som juridisk dokument. Likhetstegn settes mellom den helsehjelp som er dokumentert og den helsehjelp pasienten har fått.
|
|
- Gro Helgesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dokumentasjon som juridisk dokument Likhetstegn settes mellom den helsehjelp som er dokumentert og den helsehjelp pasienten har fått.
2 Øvingsoppgave daglig journalføring 2 Det kommer en ny pasient til avdeling. Pasienten har vært rammet av hjerneslag og trenger mye praktisk hjelp i de fleste situasjonene. Pasienten har afasi og har problemer med å gjøre seg forstått. Pårørende følger pasienten og gir deg informasjon om hvordan pasienten bruker å gjøre ting. De presiserer at det er viktig for pasienten at det blir gjort på denne måten. Hvordan vil du håndtere denne informasjonen?
3 Svaralternativ A. Du skriver informasjonen pårørende har gitt inn i daglig journalføring og gir muntlig rapport til dine kolleger B. Du undersøker om denne informasjonen faktisk stemmer, når du hjelper pasienten med stell. Deretter beskriver du dette pasientens tiltaksplan. C. Du undersøker om denne informasjonen faktisk stemmer, når du hjelper pasienten med stell. Du snakker med andre kolleger som har hjulpet han på denne vakta og undersøker videre hva som står i papirene som følger pasienten fra sykehus. Deretter beskriver du dette i pasientens tiltaksplan og formidler dette til dine kolleger.
4 Faglige krav og prinsipper i praksis
5 Faglige krav og prinsipper i praksis 1. Hvem skal dokumentere når? 2. Hva skal dokumenteres av sykepleie? 3. Hvor skal man dokumentere? 4. Når skal man dokumentere? 5. Hvordan ivaretar man kravene til dokumentasjonsplikt i praksis?
6 Dokumentasjon av helsehjelp - et faglig dokument Avspeile pasientens fysiske, psykiske/kulturelle behov og ressurser Gjenspeile kontinuitet i sykepleien som bidrar til kvalitet og sikkerhet for pasienten Bidra til at sykepleien planlegges og gjennomføres systematisk
7 Hva påvirker innholdet i dokumentasjonen Pasientens funksjonsnivå, generelle helsetilstand og sykdommens alvorlighetsgrad Helsepersonellets kunnskap, erfaring og ferdigheter Faglige behov, arbeidsmengde, arbeidsfordeling og lokale dokumentasjonstradisjoner
8 Helsepersonellets ulike funksjoner i sykepleie Selvstendige funksjoner: vurderinger og handlinger som er initiert på grunnlag sykepleiekunnskap, erfaring og kompetanse Samarbeidende funksjoner: handlinger og vurderinger som gjøres i samarbeid med annet helsepersonell Delegerte funksjoner: Handlinger utført på forordning på andre, yter teknisk hjelp eller assistanse
9 1. Hvem skal dokumentere når? Handler man på selvstendig grunnlag? Du som helsepersonell avdekker et behov og retter et tiltak mot det. Samarbeider man med andre om en oppgave/tiltak Arbeider under veiledning av lege eller sykepleier Delegerte oppgaver i fra lege eller sykepleier du dokumenterer Den som er faglig ansvarlig/ leder/initierer arbeidet i situasjonen dokumenterer den som veileder dokumenterer den som utfører dokumenterer
10 Uklart? Avtal med kollegene hvem som skal dokumentere, rapporter muntlig til den som skriver. Sjekk at det som er skrevet stemmer (skrive sammen?) Målet er å sikre at nødvendige og relevante opplysninger er skrevet for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
11 Hva skal dokumenteres Dataguide: RESPIRASJON SIRKULASJON/KROPPSTEMPERATUR ERNÆRING/VÆSKE/ELIMINASJON HYGIENE/HUD SMERTER/UBEHAG FYSISK AKTIVITET/SØVN/HVILE BEVISSTHET/CNS/SANSER PSYKISK/MENTAL TILSTAND/PASIENTES SUBJEKTIVE OPPFATNINGER LIVSSYN/VERDIER/ÅNDELIGE BEHOV SOSIALE FORHOLD
12 2. Hva skal dokumenteres av helsehjelp/sykepleie. Tenk på definisjonen om helsehjelp! Hva du observerte Hva du vurderte /fant du ut av Hva prioriterte du Hva du gjorde du/planlegger å gjøre Hvordan gikk det?
13 Hvor skal man dokumentere Tiltaksplan Daglig journalføring - rett område, tjeneste Kurver
14 Når skal man dokumentere Journalføringsplikten inntrer når det utføres pasientrettede tiltak, og nedtegnelsene er nødvendige og relevante både for den framtidige behandling, pleie, og oppfølging av pasienten, og for å vurdere tiltakene i ettertid
15 Bestemmelsen må ikke tolkes som om kun aktiv handling skal dokumenteres. Observasjoner og vurderinger omfattes også av plikten.
16 Praktiske råd Vanligvis vil det være naturlig og forsvarlig å dokumentere i slutten av hver vakt. Situasjonen avgjør: - Trenger noen andre denne informasjonen i løpet av vakta? - Er det mye som skal dokumenteres, fare for å utelate noe.
17 Sykepleieprosessen (Den problemløsende prosessen) Et verktøy for å strukturere sykepleiepraksis og sykepleiedokumentasjon
18
19 Problemløsende metode Hva er brukerens mål? Hva er mulig å oppnå? Hva kan dere få til sammen? Hvilke tiltak må settes inn? Hvem er samarbeidspartnerne (pårørende, kolleger, andre profesjoner, nettverk)?
20
21 Datainnsamling/vurderingsfase Problemer og behov blir identifisert Skal baseres på pasientens subjektive opplevelse og pleierens objektive observasjoner Er det samsvar mellom pasientens opplevelse og pleierens observasjon? Hva er gyldig?
22
23 Planleggingsfase Problemprioritering Hvilke ressurser har pasienten Sette opp realistiske behandlingsmål (hvis nødvendig) Bestemme tiltak
24
25 Handlingsfase Hva som skal gjøres Hvordan det gjøres Hvem som skal gjøre det Når skal det gjøres
26
27 Evalueringsfase Vurderer måloppnåelse Forutsetter at det er klart definerte mål i forhold til pasienten Måler effektivitet = grad av måloppnåelse i forhold til valg av tiltak og bruk av tid (prioriteringsperspektivet). Vurdere om man må endre strategi
28 Oppsummering Sykepleieprosessens faser er en måte å arbeide på og et verktøy for å strukturere dokumentasjonen. Det som er dokumentert = det er observert, vurdert, planlagt, gjennomført og evaluert
29 Dokumentasjon i Profil -Sykepleieplan/plan for helsehjelpen - Daglig journalføring
30 Hvilke utfordringer har vi som helsepersonell? Daglig journalføring tenderer til å bli retrospektiv (hva som er gjort/ skjedd i forhold til pasient denne dagen. Muntlig rapport er mer prospektiv ( forventet utvikling, hva som skal gjøres) Den skriftlige rapporten bør om mulig innholde en prospektiv del. ( pasientens synspunkter, faglige vurderinger forventninger (planer)
31 Daglig journalføring med fritekst Fritt fram? Krav til at dokumentasjonen er oversiktlig og systematisk Skal henvise til sykepleieplan mål for helshjelpen
32 Fortløpende dokumentasjon Daglig journalføring Dokumenterer hva som er utført av tiltak ovenfor brukeren. Beskriver utvikling i henhold til målene som er satt i tiltaksplan Beskriver helsepersonellets vurderinger Pasientens og pårørendes opplevelser, forventninger og ressurser
33 Tiltaksplan (Sykepleieplan) med eks. fra Gerica Bygger på sykepleieprosessen Er aktuell å bruke i forhold til problemstillinger av et vist omfang Forenkler dokumentasjonsarbeidet Bidrar til kvalitetssikring
34 Øvingsoppgave daglig journalføring 1 I tiltaksplanen til pasienten står det følgende: Mål: Pasienten skal trene opp gangfunksjon Tiltak: Pasienten skal ha hjelp til gåtrening i trapp 10 minutter x 3 hver dag. Har behov for støtte fra 2 personer. Den dagen du var på jobb var pasienten i god form, siden han opplevde å ha mindre smerter ved bevegelse. På vakten din trener pasienten 15 minutter x2, og trenger mindre støtte en det han vanligvis har hatt når han trener. Hvordan vil dokumentere helsehjelpen i daglig journalføring.
35 Svaralternativ A.Oppdrag utført i henhold til plan B.Ingen anmerking. Har vært i fin form i dag, trent mye C. Pasienten forteller at han har mindre smerter i dag. Han viser framgang med treningen av gangfunksjonen i dag. Har trent i trappa 15 min x2, med støtte fra kun en pleier.
36
37 Tiltaksplan Beskrive aktuelle problem og behov Eks. Klarer ikke å vaske seg, fordi.(lite heldig formulering) Eks. Har behov for hjelp til å få vasket seg, på grunn av. Behovsformulert Kort og konkret I nåtid Unngå bruk av medisinske diagnoser, tenk funksjonsevne.
38
39
40 Tiltaksplan I størst mulig grad føres i samråd med pasient (eller pårørende). Husk at pasienten alltid har innsynsrett! Sikre at vi jobber mot samme mål. Gi pasienten mulighet til mestring på grunnlag av egne vurderinger.
41 Tiltaksplan Målene Skal si noe om fremtidig tilstand Skal være realistiske og stå i forhold til tiltakene
42 Tiltaksplan Tiltakene Beskriver hva som skal gjøres og på hvilken måte Kan hente inn ferdige prosedyrer i fra beslutningstøtte f.eks PPS Må være målrettet, konkret, realistisk, Være basert på vitenskapelig kunnskap og erfaring.
43 Ressurser Beskriver de ressursene som er aktuelle i forhold til de problemstillingene pasienten har
44 Evaluering Effekten av tiltak dokumenteres i forhold til ønsket resultat. Hvis målet er presist formulert vil det være forholdsvis enkelt å vurdere om målet er oppnådd. Hvis målene ikke er nådd, må en vurdere hvorfor.
45 Dokumentasjon Skal skille tydelig mellom observasjoner og vurderinger Formuleringer skal være presise og respektfulle pasienten kan kreve feilaktige og utilbørlige opplysninger rettet eller slettet Skal være saklig og gi et best mulig bilde av situasjonen
46 Objektiv dokumentasjon Observasjon uten tolkning Føring av registreringer i pasientens Kurver For eksempel: Temperatur Røntgen Vekt Puls / BT Blodprøver Urinprøver
47 Subjektiv dokumentasjon Helsepersonellets tolkning av observasjoner av pasienten Hva gir pasienten uttrykk for hans opplevelse Egne vurderinger (obs! ta alltid med hva vurderingene bygger på ( observasjoner sammen med pasientens utrykk.
48 Gode råd for rapportskriving Hvordan ivaretar man kravene til journalføring Begrepene vi bruker i forhold til å beskrive tiltak, pasient er ikke entydige. Eks. forskjeller i dialekt. Semantikk: måten man formulerer setningene på gjør at de får tvetydig meningsinnhold.
49 Utfordringer: - Lokale diagnoser/språk Pasienten var fin i kontakten Pasienten var kjekk
50 Relevant og nødvendig ift. helsehjelpen Bruker har spist 2 skiver brød og drukket 1 glass melk. Har hatt besøk av pårørende i dag. Bruker har ikke gitt utrykk for å være kvalm i dag og har spist
51 Øvingsoppgave 2 En eldre kvinne kommer inn på avdelingen etter at almenntilstanden har blitt forverret den siste tiden. Hun har blitt dårligere til å gå og har fått økende problem med å ivareta seg selv, når det gjelder ernæring og personlig hygiene. Pasienten ble enke for 2 måneder siden. Når du som helsepersonell møter pasienten senere på kvelden ligger hun i sengen og gråter. Hun vil ikke ha mat eller drikke og har ikke spist siden hun kom på formiddagen. Du snakker til pasienten og forsøker trøste. Pasienten vil ikke prate og drar dyna over hodet. Du setter deg ved sengen og sitter der stund i påvente av en mulighet for å få snakket med pasienten. Du snakker til pasienten og forteller at du gjerne vil hjelpe henne. Etter en stund forteller pasienten at hun er å trist og lei i forhold til sin egen situasjon. Hun sier Jeg vil så gjerne klare meg selv, men jeg klarer det ikke. Etter en stund får du hjulpet henne opp på sengekanten og hun drikker et halvt glass vann. Hvordan vil dokumentere denne situasjonen?
52 Svaralternativ A. Pasienten gråter og er deprimert. Har ikke spist i dag, og har kun drukket et halvt glass vann B. Kom inn til pasienten i 18 tiden. Da lå hun i sengen og gråt. Pasienten forteller at hun er trist og lei på grunn situasjonen hun er i. Pasienten har drukket et halvt glass vann, men har ikke spist. Pasienten sier hun ønsker å klare seg selv. Pasienten har behov for støtte og motivasjon for å greie å ivareta personlige funksjoner. C. Pasienten har holdt senga det meste av vakta. Lå og gråt da jeg kom inn. Har ikke spist, har kun drukket et halvt glass vann.
53 Beskrive funksjon Rapporten skal inneholde en beskrivelse av funksjon i forhold til det som er definert som et problem/ behov. 1. Bruker har dusjet i dag 2. Bruker ble dusjet av personalet 3. Bruker fikk hjelp til å dusje 4. Bruker har dusjet uten hjelp i fra personalet.
54 Særlige utfordringer i forhold til å skrive daglig journalføring 1. Hvordan skal jeg forklare/skrive om pasientens mentale/kognitive situasjon. Eks. Pasienten er deprimert (nei. Dette er en diagnose) ikke tråd med forsvarlighetskrav Pasienten gir uttrykk for han er trist og lei. Gråt når jeg snakket med ham Pasienten sier han er deprimert
55 Alt skal dokumenteres - Hva som skrives, og hva det kan bety. Sovet ved tilsyn = Vi gløtta innom og det så ut som om pasienten sov. Tilsynelatende sovet = Vi har rett og slett ikke peiling,regner med pasienten sov,har ikke sett snurten av han/henne. Noe forvirret = Helt på bærtur. Avføring x 2 = Over hele rommet. Har virket irritabel = Kastet ting,høylydt bannskap. Avgått tarmgass = Vindu i vinkel på firemannsrom. Noe forvirret og snakket om å dra hjem = Satt ferdig påkledd og venta på hurtigbåten fra klokka Motorisk urolig = Måtte holdes nede av 2 stk. Noe puss i såret = Det velter ut guffe.
56 Konkrete observasjoner og beskrivelser 1. Bruker gråt i dag 2. Bruker var lei seg i dag 3. Bruker sier at han er lei seg i dag 4. Bruker gråt og var lei seg i dag
57 Hvordan bli bedre på å dokumentere Bruk dokumentasjonen aktivt - Reflektere og lære - Diskutere med kolleger i forhold til hvordan dokumentere - Det dokumentere er å se tilbake på sitt arbeid. - Hva kunne jeg har gjort bedre? - Er det noe jeg har glemt?
58 Kollegavurdering ga bedre journaler! Ved Psykiatrisk legevakt i Oslo har legene vurdert hverandres journaler og gitt klare tilbakemeldinger. Resultatet ble bedre journaler. innføring av skriftlige retningslinjer for journalføring, bli enige om hva en god journal er! kartlegge nivået på journaldokumentasjonen.
59 Oppsummering De faglige kravene innebærer at dokumentasjonen er skrevet på en måte som viser god omsorgpraksis, og faglig forsvarlighet. Den inneholder nødvendige og relevante opplysninger i forhold det som har vært utført, det som utføres og det som planlegges å utføres av helsehjelp Den beskriver pasientens ressurser, ønsker og behov.
60 Muntlig Rapport
61 Hva muntlig rapport ikke skal være En erstatning for skriftlig rapport En erstatning for manglende skriftlige sykepleieplaner
62 Sikre kontinuitet og kvalitet Et fora for erfaringsutveksling Utdyping og presisering i forhold til oppgaver som skal gjøres på neste vakt En plass for å reflektere og planlegge rundt sykepleieplan og pasientforløp i forhold til dagen hendelser.
63 Synliggjør resultat av helsehjelpen/sykepleie Fortell om resultatene av det som har gjort Hva fungerte ikke og hvorfor Hva fungerte godt - Del erfaringer og beskriv framgangsmåte
64 Gi god muntlig rapport - hva vil neste vakt høre? Gjengi kort og konsist innholdet i helsehjelpen som gitt og som er relevant for framtidig behandling. Hvilke behov har pasienten gitt uttrykk for Hva trenger neste vakt å vite? Diskutere observasjoner og inntrykk som usikre.
Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg
Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke
DetaljerCosDoc Skien kommune
CosDoc Skien kommune Før og nå Lange og omfattende tiltaksplaner Bruk av «u.a.» og «ingen endring» Ble tiltaksplanene lest? 2014 omformulering av tiltakene «Lest og fulgt tiltaksplanen» Dokumentasjon av
DetaljerDokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC
Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerHvordan sikre god dokumentasjon i kommunehelsetjenesten
Vestfold Sandefjord kommune Hvordan sikre god dokumentasjon i kommunehelsetjenesten Hvor står vi og hvor går vi? Sandefjord kommune Vestfold Vestfold 14 kommuner 3 fagsystemer hos kommunene, 4 fagsystemer
DetaljerHvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke
26.04.2018 Hvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke Ikkebruketsålangtogvanskelignavnpåprosjekt Mangler knyttet til interne forhold 1. Ledelse 2.
DetaljerPresentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)
Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og
DetaljerGod dokumentasjonspraksis
God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerGod dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus
God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men
DetaljerRAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN
RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer
DetaljerPrinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI
Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI IKT løsninger/systemer i pasientforløpet HSØ EPJ Modernisering
DetaljerDokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering
Dokumentasjon og litt til Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Snakke om: Hvorfor dokumentere? Lovverk Hva er pasientjournalen Innhold i pasientjournalen Innsyn, sletting,
DetaljerDisposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi
Dokumentasjonsplikt Holdninger Eletronisk Pasientjournal Mari S. Berge Leder NSFs Faggruppe for IKT og Dokumentasjon (NSFID) Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling
DetaljerElektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori
Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,
DetaljerRefleksjonsoppgaver modul C
r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
DetaljerLandsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013
Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerPasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold
Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?
DetaljerJournalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer
Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer Flere spørsmål: Formålet med journalføring Å synliggjøre underbygge eller begrunne helsehjelpen Sikre forsvarlig pasientbehandling Sikre at
DetaljerDu kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR/MARS 2019 2 Blodtrykk og puls Denne utgaven av Underveis handler om blodtrykk og puls. Vi har tatt utgangspunkt i ipraksis Filmnettsted som inneholder grunnleggende prosedyrer
DetaljerSY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------
DetaljerStrukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs
Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs Hamar kommune Ca 29 000 innbyggere Pleie- og omsorgsavdeling Hjemmetjenesten: - 3 distrikter
DetaljerDokumentasjon og innsyn
1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:
DetaljerGjør denne presentasjonen til DIN EGEN
Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Gjør denne presentasjonen til DIN EGEN 1. Sjekk ut tips i kommentarboblene, klikk på dem 2. Sjekk referanser og mer informasjon i notatfeltet
DetaljerHva er viktig for deg - samtalen
Hva er viktig for deg - samtalen Wenche Høghaug, leder korttidsavdelingen 2 vest, Eigersund Kommune Avdelingen har en kombinasjon av pasienter i ØHD-senger, lindring og rehabilitering. For å få bedre pasientforløp,
DetaljerDagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein
Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerGenerelle spørsmål om deg som pårørende
Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann
DetaljerSPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus
SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerNr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV
Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
DetaljerDagsplan. for deg som er operert i hofta
Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.
DetaljerDokumentasjon i sykepleie med behandlingsplan somatikk (SO) (0701)
() (0701) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 18.08.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Øygunn Kallevik Bakgrunn Rutine
DetaljerSykepleiedokumentasjon Prosjekt i Setesdal
Sykepleiedokumentasjon Prosjekt i Setesdal 2010-2012 Erfaringskonferanse Kragerø Resort Kragerø Resort 4.desember 2014 Interkommunalt helseprosjekt i Setesdal Bakgrunn Forstudie høsten 2009 Sammen om utfordringene
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerRiktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger?
Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Harstad kommune Opplysninger om pasienten Under arkfane bruker Navn og andre måter å kunne kontakte pasienten på. Her kan vi
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerSykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
DetaljerAnne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
DetaljerDokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms
Dokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms Oktober 2016 Bakgrunn, hensikt og mål for prosjektet Bakgrunn for prosjektet: Oppfatning av mangelfull dokumentasjon
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.
1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerFagutvikling. Ofte blir det enkle vanskelig. Bydel Sagene
Fagutvikling Ofte blir det enkle vanskelig. Bydel Sagene Enhet for tilrettelagte tjenester (ETT) 5 boliger og et dagsenter for mennesker med psykisk utviklingshemming. 140 ansatte yter tjenester til 40
DetaljerKOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD
KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerBruk av denne powerpointen
Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg
DetaljerKjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen
Kjernejournal Ehelse 2019 8.5.19 Bent A. Larsen Samhandlingsreformen - fundament for Kjernejournal Med kjernejournal skal helsepersonell kunne forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
Detaljer- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem?
- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? «Legene derimot har lang erfaring med bruk av elektroniske journalsystem og dokumentasjon» For mange systemer som bare delvis snakker sammen Pleieplaner
DetaljerKUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1
KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 KONTRASTENES ÅRSTID BASE 1 TIDSROM: April juni 2018 2018 Mål Innføre enkle rammer for hvordan vi skal ta vare på naturen. Vi skal arbeide med grunnleggende matematisk
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerErfaringer fra Trondheim kommune
20170927 Oslo kommune Erfaringer fra Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Hva slags kompetanse trenger vi i kommunen? Samhandlingsreformen: den utskrivningsklare pasienten med fokus på videreføring
Detaljer(napha.no, mars 2016)
(napha.no, mars 2016) RUNDSKRIV I-4/2017 OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVGIVNINGENS ANVENDELSE VED LAVTERSKELTILBUD SÆRLIG OM KRAV TIL DOKUMENTASJON OG DIAGNOSTISERING BAKGRUNN FOR RUNDSKRIVET «Helse- og
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerAlvorlige syke med CFS/ME
Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerVedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerErnæring til eldre erfaringer fra tilsyn
Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes
DetaljerTID og tvang. Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget. B.Lichtwarck, TID for refleksjon
TID og tvang Hvordan bruke TID-møtet som del av beslutningsgrunnlaget B.Lichtwarck, TID for refleksjon 16.06.17 Tvang hva er det? (etter Pasient og brukerrettighetsloven) Gjennomføring av helsehjelp mot
DetaljerDokumentasjon i sykepleie uten behandlingsplan somatikk (SO) (0702)
() (0702) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 06.07.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Øygunn Kallevik Bakgrunn Rutine
DetaljerProsjektet «Framsynt tilsyn»
Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?
DetaljerDet gjelder livet. Lettlestversjon
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON
DetaljerForebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet januar 2019
Forebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet 22.-23. januar 2019 Torunn Wibe, fagkonsulent Trykksår - definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
DetaljerDEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.
DetaljerEmnekurs helserett for allmennmedisin
Emnekurs helserett for allmennmedisin I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale
Detaljer23.09.2010. Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Mål. Film
Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Kjetil Andreas Hansen Side 1 Mål Bli bevisst betydningen av å gjennomføre effektive teammøter Bli bevisst bevarings-
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging
DetaljerAurskog-Høland og Rømskog legevakt. Undersøkelse om pasienters erfaringer med bruk av legevakten
Aurskog-Høland og Rømskog legevakt Undersøkelse om pasienters erfaringer med bruk av legevakten Hensikten med undersøkelsen er å få vite mer om dine erfaringer med legevakten, enten du hadde kontakt med
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerSkolekonkurranse Halvårs-vurdering
Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring
DetaljerDu koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.
Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav
DetaljerFokus p å overvekt og fedme:
Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger
DetaljerAnbefalt IPLOS-registrering på case - Petter
Anbefalt IPLOS-registrering på case - Petter Når man setter skår på bistandsvariablene husk alltid på: Ta alltid utgangspunkt i søker/tjenestemottakers ressurser her og nå. Ikke hvordan personen har fungert
DetaljerHvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet?
Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet? Perinataldag Helse Sør-Øst 14. april 2016 Lars T Johansen Seniorrådgiver Spesialist fødselshjelp og kvinnesykdommer Statens
Detaljer