Innspill fra Barneombudets ungdomspanel til Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet
|
|
- Ola Knutsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill fra Barneombudets ungdomspanel til Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Departementet har bedt Barneombudet om innspill fra barneombudets ungdomspanel i forbindelse med planlegging av barne- og ungdomspolitikken framover. Barneombudet har holdt to møter med ungdomspanelet for å få fram deres tanker og anbefalinger. Hvert møte har vært på rundt to timer. Tre av Barneombudets ansatte har fungert som tilretteleggere, men har ikke tatt aktivt del i diskusjonene og innleggene. Vi har brukt deltakende metoder for å få fram hva ungdomspanelet mener. Les mer om disse metodene på våre nettsider. Ungdompanelet begynte arbeidet med å definere fem viktige fokusområder for barn og unge. Deretter prioriterte de tre områder innenfor hvert fokusområde som de mente det var viktig å lage god politikk på. Så fikk de i oppgave å komme med konkrete ting som kan forbedres innenfor de tre fokusområdene. Her følger en oppsummering av deres arbeid. 1. Oppvekst For at barn og unge skal ha en god oppvekst, er ungdomspanelet spesielt opptatt av tre temaer: godt lokalmiljø, godt sikkerhetsnett og god barnehage til alle. Godt lokalmiljø Ungdomspanelet beskriver lokalmiljøet som «der de er». Det er området man bor i, der man går på skole og der det er mulig å komme seg lett frem. Det er med andre ord ikke snakk om store avstander. For å forbedre lokalmiljøet foreslår ungdomspanelet disse konkrete tiltakene: For å sikre barns skolevei trengs det flere trafikkvakter på spesielt travle og trafikkerte steder og områder uten gode fortau. Man må også ha gode fotgjengerfelt og overganger. Fartsgrenser i områder med mye barn og unge må reflektere dette. Bilkjøring til og fra skoler bør også begrenses i gitte tidspunkt. For eksempel når barna kommer og går for dagen. «Det kan være forbudt å kjøre helt frem til skolen i rushet.»
2 Et annet tiltak som foreslås er flere nattravner. De må være flere, mer synlige, være oftere ute og gjerne ekstra lenge i helgene. Lokalmiljøene må tilrettelegge bedre for arbeidsplasser for ungdom. Det er vanskelig nok å få en jobb ved siden av skolen når man er 18 år- for 14 åringer og oppover kan det ofte være nærmest umulig. Bedrifter må oppfordres til å ansette personer under 18 år. Arbeidserfaringen og økonomisk selvstendighet er viktig for ungdom. Ett av tiltakene ungdommene er spesielt opptatt av er bedre kollektivtransport: «Det er en fordel å kunne komme seg fra et sted til et annet.» For å oppnå dette må man utvide kjøretidene. Kollektivtransport må være tilgjengelig oftere og de seneste avgangene må gå senere på kvelden.. Det er ikke alltid like kult å måtte stikke hjem to timer før alle andre fordi du må rekke siste buss. Kollektivtransporten må også bli billigere. Som nevnt i tiltaket over, er ungdom i en spesiell økonomisk situasjon. Ikke alle får støtte hjemmefra, ikke alle får stipend og ikke alle har jobb og tjener egne penger. De er derfor helt avhengige av billig kollektiv transport. Hvordan skal de kunne komme seg rundt i lokalmiljøet og utnytte det som er der hvis det er for dyrt? Godt sikkerhetsnett Barn og unge opplever mye forskjellig. Mange går gjennom hele oppveksten uten noen gang å måtte benytte seg av hjelpetilbud i lokalmiljøet, mens andre er helt avhengige av disse i hverdagen. Hvordan kan vi sikre at sikkerhetsnettet for barn og unge er godt nok og faktisk funker når de må benytte seg av det? For det første, og ganske åpenlyst, så må helsestasjonenes åpningstider utvides. Hva gjør du hvis du som 16 åringer får en krise på torsdag etter kl. 16? Da må du vente til kontoret er åpent neste tirsdag fra 9 til 15. Helse- og hjelpetilbudene til barn og unge må være tilgjengelig når de trenger dem, og har mulighet til å benytte seg av dem. Det er også viktig at kommuner og lokalmiljø promoterer de tilbudene som er på en slik måte at alle barn og unge vet hvor de skal henvende seg. Det samme gjelder andre offentlige og kommunale kontorer. Åpningstidene er så begrenset at de som trenger å bruke dem må legge alt annet til side så lenge. Alle elever burde få flere samtaler med en sosiallærer. Disse samtalene kan kanskje kobles opp mot helsestasjonen eller BUP. Sosiallæreren må også ha kunnskap om hvilke tilbud som finnes. Noen av ungdommene er også opptatt av at barn og unge skal få den hjelpen de trenger fra barnevernet. Her er de spesielt opptatt av at det må bli lavterskel for å sende bekymringsmelding til barnevernet, og at det å flytte barn fra familier skal være aller siste utvei. De ønsker også fokus på å hjelpe barn gjennom å hjelpe voksne. «Kanskje man kan sende en alkoholisert far på avrusning i stedet for at barnet ender opp i barnevernet.»
3 God barnehage til alle For å bedre oppveksten for barn og unge må det være tilbud om, og tilgang på gode barnehager for alle. Hvordan oppnår vi det? Ungdomspanelet mener det må være flere opptak i året. Det må også være flere barnehageplasser i områder hvor det er stor etterspørsel. Som et tiltak for å lette børen for foreldre som opplever at man ikke får barnehageplass, foreslår ungdommene innføring av søknadspenger. Så lenge du søker barnehageplass, men ikke får det på grunn av ting utenfor din kontroll, bør det deles ut søknadspenger eller en slags stønad, så foreldre kan være hjemme med barna. Så fort man slutter å søke eller får plass, opphører utbetalingen av søknadspenger. Barnehagen bør også gjøre gratis, i hvert fall for dem som trenger det. Det bør også tilrettelegges bedre for barnehageplass i nærmiljøet. I store kommuner risikerer barn å få barnehageplass langt fra hjemmet og det de ser på som sitt nærmiljø. Barnehage er et viktig sted for utvikling, integrering og sosialisering. Ungdommene mener derfor det må gjøres mindre attraktivt å ha barn hjemme. Dette kan oppnås ved å fjerne kontantstøtten. 2. Påvirkning Ungdomsråd i alle kommuner Barn og unge lever på mange måter på andres nåde frem til de er 18 år og kan bestemme selv. Dette gjelder særlig i kommuner og lokalmiljø. For å bedre barn og unges mulighet til å påvirke hva som foregår rundt dem, ønsker ungdomspanelet å innføre ungdomsråd i alle kommuner. For å unngå at ungdomsrådet bare blir en greie kommunen sier at de tar på alvor, men i virkeligheten ikke bryr seg om, må lederen av ungdomsrådet ha en formell innvirkning på formannskapet. Ungdommene foreslår møte-, tale- og forslagsrett i formannskapet. Ungdomsrådet må informeres om alle saker, og ungdomsrådet må få bestemme hvilke saker de ønsker å bli hørt i. Kommunene kan ikke bestemme hvilke saker som gjelder ungdom. Nye veier, mer penger til byplanlegging eller andre tiltak i kommuner har innvirkning på ungdom, selv om kommunen kanskje ikke tror det. I saker som direkte berører barn og unge, må ungdomsrådet involveres. For å bedre stillingen til ungdomsrådet og øke legitimiteten og interessen, foreslår ungdommene å innføre ungdomsrådsvalg i forbindelse med skolevalgene. Skoler gjennomfører valg annethvert år i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget og stortingsvalget. I den forbindelse bør man åpne for å stille til valg til ungdomsrådet i kommunene. Hvem som helst kan stille uten å måtte offentliggjøre dette på forhånd. Alt dette er vel og bra, men hva gjør man når de fleste barn og unge ikke en gang vet hva ungdomsråd er? Jo, man øker innsatsen for å informere dem om det.
4 Nasjonalt ungdomsråd. Ungdommene ønsker ikke bare muligheten til å påvirke i kommunen, de ønsker også å kunne påvirke på et nasjonalt nivå. For å gjøre dette, foreslår de et nasjonalt ungdomsråd. Strukturen bør være lokale ungdomsråd som har representanter i et fylkesråd, som igjen velger representanter til et nasjonalt råd. Ungdommene anbefaler også at skoleklasser brukes mer for å få frem barn og unges mening - både lokalt og nasjonalt. Ved prosjekter om lokalmiljø eller andre ting som påvirker ungdom på nasjonalt nivå, bør og må ungdom få si sin mening. Å benytte skoleklasser er en enkel og grei måte å sikre representative innspill på. Politikere prioriterer barn og unge For at barn og unge skal ha en reell påvirkningskraft, må de tas på alvor. De må bli hørt, og politikerne må prioritere barn og unge. Det er en selvfølge at politikerne har en seniorpolitikk, men hvorfor er det ingen ungdomspolitikk? Ungdommene mener det er fordi eldre kan stemme og faktisk kan gjøre noe med det de er misfornøyd med, mens ungdom bare må sitte der og vente til de blir 18 år. Ved å innføre stemmerett for 16-åringer, involverer man ikke bare ungdom i viktig politiske prosesser som angår dem, man tvinger også politikerne til å ta denne gruppen på alvor. Hvis stemmerett for 16- åringer skal fungere i praksis, må skolene og kommunene på banen. Undervisning i politikk og norsk samfunn må prioriteres av skolene på en helt annen måte enn i dag. Et argument som ofte brukes mot å innføre stemmerett for 16-åringer, er at de ikke er modne nok eller klare til å ta slike valg. Da sier det seg nesten selv at det er de voksnes jobb å gjøre dem klare for dette. Hvis stemmerett for 16-åringer blir innført, vil ønske om å involvere seg politisk melde seg tidligere blant barn og unge. Hva er vitsen med å være politisk engasjert og aktiv som 14-åring når det uansett er evig lenge til du får stemme? 3. Helse Tilgjengelig helsetilbud Et av temaene hvor ungdommene har flest forslag og ønsker, er helse. For det første ønsker de gode helsetjenester i kommunene. Men hva er gode helsetjenester? Tilgjengelighet er det aller viktigste når det gjelder helsetjenester. Helsestasjonen for ungdom trenger utvidede åpningstider, og skolehelsetjenesten må være tilgjengelig hver dag. Det må være mulig å få den hjelpen man trenger når man trenger den. Ungdommene ønsker også bedre rekruttering av mannlige helsesøstre. Både jentene og guttene i panelet var enige i dette. Det kan ofte være vanskelig nok å skulle snakke med helsesøster om ting, for mange gutter vil det være ekstra høy terskel for å kontakte en kvinnelig helsesøster. Et annet tema under helse som henger sammen med ønske om tilgjengelige helsetilbud, er prioritering av psykisk helse. Mange barn og unge sliter i dag med problemer og utfordringer knyttet til psykisk helse. Det er mange som er ensomme, eller føler seg stressa eller mislykket. Mange opplever de psykiske problemene som hemmende og vanskelige å gjøre noe med. Hva kan vi gjøre for å gjøre det lettere for barn og unge å få hjelp til å takle psykiske problemer? Ungdommer er avhengige av
5 fastlegen for å få hjelp hos BUP. Ungdomspanelet ønsker å fjerne kravet om henvisning fra fastlege til BUP. Dette er en helt unødvendig prosess. «På BUP vet de hva de driver med, mens en fastlege har masse pasienter i alle aldre. De er ikke spesialisert på psykisk helse blant barn og unge.» For at flere barn og unge skal få den hjelpen de trenger, må vi gjøre psykisk helse mer stuerent. Flere av ungdommene kommenterte at psykisk helse og problemer knyttet til dette er tabubelagt, og det snakkes lite om det. Det er altfor lite fokus på psykisk helse, hvordan man kan bevare god psykisk helse eller hva man skal gjøre hvis man sliter. Det er derfor ønskelig at psykisk helse blir en del av undervisningen, og at man har tilgang på hjelpetjenester i lokalmiljøet og på skolen. Ungdom på sykehus Ungdommene ønsker å sette fokus på hvordan det er for ungdom på sykehus. På sykehus er man enten barn eller voksen. Det er ingen tilbud til de som faller mellom disse to kategoriene. Overgangen fra å være barn til å bli 18 år og voksen, er også vanskelig å takle. Man går fra barneavdelingen til plutselig å dele rom med noen over 60. Det må være et tilrettelagt tilbud for ungdom, de som ikke er barn, men likevel ikke helt voksne. Ungdommene foreslår en egen ungdomsklinikk. Her kan det være tilgang på wifi, plass til å få besøk av venner, tv, spill, data osv. Sykehus er ofte ganske upersonlige og kjipe, det er ingen grunn til at dette ikke kan gjøres noe med. Det er også slik at ungdom ikke alltid har tid til å besøke venner på sykehuset i besøkstidene. Ungdomsklinikken kan være mer fleksibel på slike ting. Ungdommene ønsker seg også mindre og mer lokale sykehus. Sykehus er i seg selv et kjipt sted å være. Ofte er de upersonlige og skumle. Hvis det ikke er like mange korridorer og øde rom, er det lettere å føle seg vel og fokusere på å bli frisk. Et annet viktig punkt er tilrettelegging av ungdommenes hverdag rundt ting som skjer på sykehus. Hvis man skal ha en operasjon, er det ugunstig om denne kommer to uker før avsluttende eksamener eller tentamener. Fravær på skolen er noe ungdommene er opptatt av og bekymret for. Det går utover karakterer, ødelegger for undervisningen og gjør det vanskeligere å følge med i enkelte fag. Kommunikasjon mellom barn og leger er også noe ungdommene er opptatt av. Altfor ofte møter de leger som ikke klarer skille mellom det å snakke til en 5-åring eller en voksen person. Det er også stor forskjell på en 12-åring og en 16-åring. Det handler om respekt og forståelse mellom lege og barn, og ungdommenes mulighet til å delta i beslutninger om egen helse. Det er også viktig at de får den informasjonen de ønsker eller trenger.
6 4. Fritid Billigere/gratis idrettstilbud og kulturarrangementer Da vi diskuterte fritid som tema, var det særlig en ting ungdommene var spesielt opptatt av, nemlig økonomi. Penger og økonomi er viktige temaer for ungdommene, og deltagelse i fritidsaktiviteter gjenspeiler dette. De fleste fritidstilbudene er altfor dyre. Dette gjelder alt fra organisert idrett til tilbud i kommunene som kino, svømmehall og museer. Det samme gjelder kulturarrangementer som konserter og skuespill. Ungdommene har noen forslag til hvordan flere unge kan få benytte seg av fritidstilbudene. For å gjøre idrett billigere, må det kommunal støtte til. Det er også viktig at det legges vekt på mangfold blant idrettene som får støtte. Det kan ikke bare være fotball og håndball. Det må også tilrettelegges bedre for uformell eller frivillig idrett. Altså sosialt samvær uten alt styret med riktig utstyr, turneringer, resultater og turer. Det må finnes tilgjengelige baner, så barn og unge kan spille fotball uten å være medlem av et idrettslag. Det må være åpningstider i svømmehallen som gjør at alle kan komme inn uten å måtte være på svømmelaget. Det må være mulig å leie haller, gymsaler og andre arenaer uten at man er medlem av et idrettslag, eller skal spille offisiell turnering. Kommuner er egentlig ganske kjedelige greier. De virker i hvert fall veldig ofte ganske trauste og gammeldagse. (kanskje dette har noe med at det ikke er noen involvering av ungdomsrådene?) Uansett, så ønsker ungdommene at kommunene arbeider bedre for å promotere de tilbudene som faktisk finnes i kommunen for barn og unge. Ikke bare må kommunene reklamere bedre, de må også snakke med ungdom om hva de faktisk vil skal skje i kommunene. Kommuner bruker ofte penger og ressurser på ting de tror ungdom ønsker seg, men når det kommer til stykke er tilbakemeldingene fra barn og unge negative. Noen ganger velger da kommunene ikke å prioritere denne gruppen lenger, med begrunnelsen at de er utakknemlige og ikke benytter seg av de tilbudene som faktisk finnes. Problemet er bare at ingen ønsker akkurat disse tilbudene. En måte å løse problemet på er å forbedre samarbeidet mellom ungdomsrådet og kommunene. Det er også mulig å involvere skolene i kommunen. Hva ønsker de forskjellige alderstrinnene? Andre konkrete ønsker fra ungdommene er billigere kino, lavere aldersgrense på konserter og flere studentrabatter. De ønsker også at det tilrettelegges bedre for møtesteder blant barn og unge som ikke nødvendigvis innebærer idrett. Ungdomskafe, ungdomshus eller bare fysiske steder hvor man kan oppholde seg sammen med andre. Billigere kulturskole med flere plasser i alle kommuner Et annet viktig punkt er et bedre kulturskoletilbud. Kulturskolen må utvides, altså få flere plasser og ikke høyere avgifter. Enkelte steder i landet er ventelistene for å komme inn på kulturskolen flere måneder, og i noen tilfeller år. Samtidig skrus prisene opp i håp om at folk dropper ut av ventelistene. Hvis kulturskolen er full, med lange ventelister, hva med å inngå avtaler med personer i lokalmiljøet som kan undervise innen kultur?
7 5. Skole Ikke mobbing De fleste barn og unge, også ungdommene i panelet, har sett eller opplevd mobbing. For å gjøre skolen tryggere og bedre, er det viktig å få slutt på mobbing. Ungdommene har noen konkrete tiltak til hvordan dette kan gjennomføres. Det må være mer info om mobbing i lærerutdanningen. Det må undervises i hvordan mobbing foregår, hvordan man kan avdekke det og hvordan man bør håndtere det. Elever må også får undervisning om skader eller konsekvenser av mobbing. Ungdommene mener det bør innføres sanksjoner mot mobbere og voksne som ikke vil se eller erkjenne problemet. Det er i dag ikke nok konsekvenser for ikke å gjøre noe med mobbing. Ungdommene ønsker også at lærerne skal være pliktige til å gjøre noe med mobbing, særlig i barneskolen. Det er viktig at mobbing blir tatt på alvor. Skolene må ta ansvar og innse at mobbing finnes. Det holder ikke å si at «nei, her på skolen har vi ikke mobbing, så dette trenger vi ikke gjøre noe med.» Et annet viktig poeng når det gjelder diskusjonen rundt skole, er elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen brukes ofte av flere instanser for å si noe om hvordan det står til i norsk skole og med norske elev. Likevel er undersøkelsen ganske dårlig, ifølge ungdommene. Den er ikke særlig anonym, selv om dette skal være premisset. Flere av ungdommene forteller at de må gjennomføre elevundersøkelse i et klasserom med mange andre, og med en lærer som går rundt og titter over skulderen. Dette går ikke. Hvordan skal man kunne svare ærlig på noe når man er redd for at læreren du kanskje er misfornøyd med ser alt du skriver? Ungdommene foreslår at undersøkelsen gjennomføres hjemmefra, eller på en annen måte for å sikre anonymitet. De ønsker også at undersøkelsen tilrettelegges bedre til fag og linje. Et eksempel er matte. Hvordan skal man gjøre noe annet enn å regne i matte? Likevel må man svare på spørsmål om hvilke virkemidler som brukes i undervisningen, eller om undervisningen varierer. På spørsmål om tekniske virkemidler brukes er det også helt unaturlig at dette er en del av for eksempel dramaundervisning. Hvorfor skal man bruke pc når man driver med drama? Mer elevmedvirkning For at elevene skal kunne delta i skolehverdagen på alle plan, må det mer elevmedvirkning inn i skolen. Elevrådet må bli tatt seriøst, både fra lærerne og elevene. Det vil si at elevrådet må ha jevnlige møter og en voksen person som bryr seg og er engasjert. Det må også informeres bedre om hva elevrådet er, og hva det kan gjøre. Mange barn og unge på skolen vet antageligvis ikke at elevrådet kan ta opp ting som lekser og friminutt med skoleledelsen. Ungdommene mener det må være flere elevorganisasjoner og en bedre satsning på disse. Det må informeres bedre, og samarbeidet i mellom organisasjonene, organisasjonene og skolene og mellom organisasjonene og kommunene må bli bedre. Barn og unge har rett til å bli hørt. Det står i barnekonvensjonen, og gjelder like mye på skolen som hjemme. Barn og unge skal få si sin mening i saker som gjelder dem. Skolen er vel et av de stedene hvor det alle meste angår elevene. Ungdommene ønsker at lærerne skal gi rom for at elevene skal få si
8 hva de mener. Det må være lavere terskel for å si ifra om ting man er misfornøyd med. Det må være lov å komme med ris eller ros til lærerne, eller kommentere på undervisningen. Dette henger sammen med det nesten punktet ungdommene presiserte, nemlig at «hverdagsungdommen» må representeres bedre. Et elevråd er ofte sammensatt av de populære på skolen. Mange av disse bryr seg ikke, eller er med noe ufrivillig. Andre ganger er elevrådet fullt av elever med masse gode forslag og driv. Det er viktig at også de som ikke er de mest populære eller aktive får si sin mening og være med å bestemme det som skjer på skolen. Mer tilpasset opplæring Et annet viktig punkt ungdommene er opptatt av i diskusjonen om skole, er tilpasset opplæring. De ønsker info om andre linjer, eller utdanninger på alle linjer. Altså ønsker de en slags avkryssningsordning som gjør det mulig å få vite mer om andre linjer selv om du går på en gitt linje. Dette kan gjøre det lettere for elevene å vurdere om de har valgt riktig, om de ønsker å prøve noe nytt, eller det kan gi tips og et hint om hva de eventuelt kan gå videre til senere. Ungdommene ønsker også mer nivåbasert og tilpasset opplæring. Med dette mener de at elevene må ha mer kontroll over sin egen opplæring. Noen lærer bedre ved tavleundervisning, mens andre får med seg mest hvis de leser for seg selv hjemme. Hva med å gjøre det mulig å kunne legge opp skoledagen etter hva som funker for den enkelte eleven? Lekser kommer også inn under dette. Lærerne må bli flinkere til å informere elevene om at lekser kan og skal tilpasses den enkelte elev. Noen bruker lenger tid enn andre, og har kanskje mer nytte av å bruke en halv time ekstra på skolen. Dette er ting elevene må få informasjon om. De må også få en reell mulighet til å kunne si noe om, og påvirke hvordan lekser brukes. Det er også stor forskjell på fag. I noen fag er det mer hensiktsmessig å gi oppgaver for repetisjon eller forberedelser, mens det i andre fag kan være helt unødvendig å måtte bruke tid på oppgaver og repetisjon. Det er alltid noen som henger litt etter på en skole. Det er også alltid noen som ligger et godt stykke foran. Skoler må tilrettelegge bedre for de som ligger foran på samme måte som de tilrettelegge for de som henger litt etter. Det er frustrerende og unødvendig å måtte regne oppgaver på et gitt nivå, når du du er mer kapabel å regne oppgaver på et høyre nivå. Elever som er spesielt gode i enkelte fag, bør få muligheten til å utfordre seg selv ved å delta i undervisning sammen med andre på sitt nivå. Dette kan for eksempel være at en ungdomsskoleelev får undervisning i matte sammen med videregående. Eller at en elev på videregående tar universitets- eller høyskolefag. Det er stor forskjell på elever i den norske skolen. Og som nevnt tidligere, lærer de fleste på forskjellige måter. En ting ungdommene etterspør, er kurs i studieteknikk og muligheten til å utvikle seg som studenter. Elevene trenger verktøy for å kunne utnytte egenskapene sine på best mulig måte i læringen. Hvordan kan en som er kreativ lære seg matte på en like god måte som en som er praktisk anlagt og elsker to streker under svaret? Dette er ting ungdommene og elevene trenger hjelp og veiledning til.
Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com
Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerPrinsipprogram 2018/2019
www.facebook.com/ufrtroms tromsfylke.no/ Snap: ufrtroms Prinsipprogram 2018/2019 Troms Fylkeskommune Respekt Rettferdighet Samhold Engasjement Bærekraftig Ungdommens Fylkesråd skal jobbe med følgende:
DetaljerForslag: siste del av tredje setning «og være hjemmehørende i skolekretsene Høvik eller Gullaug» strykes.
Forslag om endring i 5 i husfondets vedtekter: Paragrafen lyder som følger: Fondets styre skal bestå av 3 tre medlemmer. Ett av medlemmene skal være den til enhver tid valgte leder av Lier Arbeiderparti.
DetaljerHva synes du er det beste med å være ungdom i dag? Er det noen ting du gjerne kunne tenke deg var annerledes?
Hva synes du er det beste med å være ungdom i dag? Er det noen ting du gjerne kunne tenke deg var annerledes? - Samfunnet er mer tolerant i dagens samfunn. Flere mennesker er ulike, og det er lettere å
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
Detaljer2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5
DetaljerUngdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no
Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets
DetaljerKommunedelplan oppvekst
Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerBARNEVERNET. Til barnets beste
BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
DetaljerUngdommens Bystyremøte 2010 Protokoll
Ungdommens Bystyremøte 2010 Protokoll 10. februrar 2010 De fem prioriterte sakene fra Ungdommens Bystyremøte 2010: Sak 1: Ungdommens nasjonalforsamling På Ungdommens Bystyremøte diskuteres det mange saker
Detaljermotivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.
Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,
DetaljerHøringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski
Høringsuttalelse til kommuneplan Nordre Follo 2019-2030 fra Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski Den 22. november 2018, var Barn og unges kommunestyre i Oppegård (BUK)
DetaljerVelkommen til klassedebatt!
Velkommen til klassedebatt! UngMed varer fra januar til april Klassedebatter Skolekonferanser Grorud ungdomskonferanse Elevrådskurs Fritidskonferansen Eksempel på saker Mangfold: Kulturdag/uke Nærmiljø:
DetaljerOm FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo
Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller
DetaljerARBEIDSPROGRAM, UNGDOMMENS FYLKESTING 2017
ARBEIDSPROGRAM, UNGDOMMENS FYLKESTING 2017 INNLEDNING Dette programmet er tiltenkt å være et sett politiske retningslinjer som UFU i den kommende perioden skal forholde seg til, jamfør vedtektene 3.4).
DetaljerGRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015
1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig
DetaljerKommunedelplan oppvekst fagutvalget
Kommunedelplan oppvekst fagutvalget 11.4.18 Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes
DetaljerKARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL
KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL At alle barn har rett til det samme uansett hvor i verden de bor, engasjerer Karsten og Petra. ALLE BARN HAR RETT TIL Vi i SOS-barnebyer er kjempestolte over
DetaljerDelprosjekt Politisk Organisering, barn og unges representasjon
Delprosjekt Politisk organisering Barn og unges representasjon Møtereferat Styre/organ: Delprosjekt Politisk Organisering, barn og unges representasjon Dato/sted: 15.01.2018 Deltakere: Forfall: Distribusjon
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerUngdomsskoleelever i Levanger kommune
Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter
DetaljerUngdata junior Meløy kommune
Ungdata junior Meløy kommune Rapporten er utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Nord Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata Ungdatasenteret Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet storbyuniversitetet
DetaljerEn presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom?
En presentasjon fra NOVA Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom? Hvor fornøyd er dagens unge med foreldrene sine? 100 90 80 0 69 60 0 40 30 20 10 14 0 Svært fornøyd Litt fornøyd
DetaljerUngdommer i Verdal kommune
Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju
DetaljerHandlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal
Handlingsprogram For ungdommens bystyre i Arendal 2013-2014 Om UB Ungdommens Bystyre (UB) ble etablert i 1997 og består av medlemmer fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Arendal. Mål for ungdommens
DetaljerBarns rettigheter i SKOLEN
Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i SKOLEN Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerUng i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune
Ung i Telemark 2018 Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune /ung-i-telemark 10 368 svar 91% på ungdomsskolen 79% på videregående skole 86% «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har det» 98%
DetaljerHva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?
Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerUng i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm
Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Kvam
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Tidspunkt: Uke 13-14 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 326 Svarprosent: 87% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever
DetaljerMøteprotokoll. Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: Fra 18:15 til 20:15. Utvalg:
Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 09.12.2014 Tidspunkt: Fra 18:15 til 20:15 Faste medlemmer som møtte: Helga Ystad Derås Bård Fossvik Magnus Ystad Derås Joachim
DetaljerUngdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene
Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić
ET TRYGT HJEM Foto: Senad Gubelić ET TRYGT HJEM 1 Alle land som har skrevet under Barnekonvensjonen er enige om at det er best for alle barn å vokse opp i en familie og i et trygt hjem. Det er voksne som
DetaljerPRINSIPPROGRAM, UNGDOMMENS FYLKESTING 2016
PRINSIPPROGRAM, UNGDOMMENS FYLKESTING 2016 INNLEDNING Den 25. november 2012, ble det vedtatt at Ungdommens fylkesutvalg (UFU) skal jobbe etter et satt prinsipprogram utarbeidet av Ungdommens fylkesting.
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerUngdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk
Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?
DetaljerVelkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,
Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerForberedelser til Ungdommens Bystyremøte
Frem en sak! Forberedelser til Ungdommens Bystyremøte Opplegget er laget spesielt for skoler, men kan godt brukes av ungdomsråd, organisasjoner og klubbstyrer for å finne gode saker til Ungdommens Bystyremøte.
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerHøringsnotat «skolestruktursaken» fra elevrådet ved
Høringsnotat «skolestruktursaken» fra elevrådet ved Stiklestad skole Dette mener vi om skolesaken i Verdal: 1A - Riv skolen på øra, så de kommer hit. - Jeg vil gå oppi Vuku! Pappa jobber der. - Jeg vil
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerOlweusprogrammet. Mobberingen. Om Yvonne, Arne og Erik ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa)
Olweusprogrammet Mobberingen Om Yvonne, Arne og Erik ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa) Rollespill og situasjonsspill En kort innføring i forskjellen mellom rollespill og situasjonsspill Prosess
DetaljerUngdommens Fylkesting
Ungdommens Fylkesting Hva er UFT For over 10 år siden vedtok Fylkestinget den 18. januar 2005 å opprette UFT. Og det første UFT ble arrangert helga 1.-2. oktober samme år. Ungdommens fylkesting skal være
DetaljerBARNEHAGE OG SKOLE I ASKØY KOMMUNE KLOKE GREP. For å sikre gratisprinsippet i barnehage og skole i Askøy kommune
BARNEHAGE OG SKOLE I ASKØY KOMMUNE KLOKE GREP For å sikre gratisprinsippet i barnehage og skole i Askøy kommune 1 GRATISPRINSIPPET KLOKE GREP Kloke grep i barnehagen Reflektere over hvordan gratisprinsippet
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,
DetaljerVelkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)
Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerLongyearbyen Ungdomsråd. - Vi passer på at ungdommen blir hørt! Innholdsfortegnelse
Longyearbyen Ungdomsråd - Vi passer på at ungdommen blir hørt! Innholdsfortegnelse Kilder Hva er ungdomsrådet? Rådets oppgaver Ungdom og medvirkning Verv Møter Ungdomsrådets tildelingsmidler Barneombudet.
DetaljerTrivselsundersøkelsene 2012-13
Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerØstsamung Oslo, 9. desember 2013
Østsamung Oslo, 9. desember 2013 Thomas Wrigglesworth @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them to do it» Harry S. Truman Alle
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane
Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:
DetaljerVi gikk på Steinerskolen i Arendal
Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Læring Endre TIP Endre valgte Teknikk og industriell produksjon ved Sam Eyde videregående skole. Han trekker fram forholdet til læring. Jeg synes det var helt topp å
DetaljerBUFT sitt høringssvar på Lovfesting av medvirkningsordning for Ungdom Sak 13/1969.
+ BUFT sitt høringssvar på Lovfesting av medvirkningsordning for Ungdom Sak 13/1969. + Ungdommens fylkesting Buskerud Metode Vi snakket med mange ungdommer om høringen og alle sa de synes det var viktig.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2016 2030 ULLENSAKER KOMMUNE HØRING I BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE 14.3.16 Det var viktig at flere barn og unge skulle få uttale seg om planutkastet, slik at kulturplanen også er
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig
DetaljerHandlingsprogram 2013
Handlingsprogram 2013 Vedtatt på Ungdommens fylkesting 27. januar 2013 Opplæring og helse Fraværsreglement UFT går inn for at alle elever og lærere ved de videregående skolene i Hordaland skal bli opplyst
DetaljerFrivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1
Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerPlan- og miljøleder hadde først en kort presentasjon om hva en kommuneplan er, og litt om hvordan klassen skulle komme med innspill til den.
Evje ungdomsskole- 9. klasse. 14. september 2017 kl 09.00-11.30. 47 stk, 9-1, 9-2, 9-3. Plan- og miljøleder hadde først en kort presentasjon om hva en kommuneplan er, og litt om hvordan klassen skulle
DetaljerNulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering
Nulltoleranse for mobbing Vikeså skule Et egnet system for håndtering Målsetning Formidle et eksempel på om god håndtering system Forebyggende system sikre et godt læringsmiljø Vaktordninger Elevsamtale
DetaljerSkolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret
Del I Side 1 Skolebilde for Brandbu ungdomsskole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 257 2013 265 2014 248 Årsverk undervisningspersonale med godkjent
DetaljerMestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING
Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig
DetaljerRapport fra utdanningsmessen i Trondheim
Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5
DetaljerSosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?
Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerVelkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)
Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er
DetaljerNy generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Andebu 2013
Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk
DetaljerSeniorrådgiver, Barneombudet ELIN SAGA KJØRHOLT. BTI samling, 6. november 2018
Seniorrådgiver, Barneombudet ELIN SAGA KJØRHOLT BTI samling, 6. november 2018 Erfaringer fra barn og unge utsatt for vold og overgrep - 2018 «HADDE VI FÅTT HJELP TIDLIGERE, HADDE ALT VÆRT ANNERLEDES» Å
DetaljerSak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016
Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.
Detaljerkjensgjerninger om tjenestene
7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10
DetaljerFødt som en mester født som en helt å nei det ble da ingen!
Født som en mester født som en helt å nei det ble da ingen! Sammen for fysisk aktivitet Trondheim 17.nov 2005 Maj-Kristin Nygård Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite Norges Idrettsforbunds arbeid
DetaljerResolusjoner vedtatt på Landsting 2019
Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019 Resolusjon 1: «Større kommuner må gi bedre fritid»... 2 Resolusjon 2: «Kultur på unges premisser»... 3 Resolusjon 3: «Gi ungdom ekte idealer»... 4 Resolusjon 4: «Lovfesting
DetaljerBARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage
BARNS MEDVIRKNING Litt om våre tanker i Eide barnehage BARNET I FOKUS Dette er vår visjon for alle barnehagene i Eide kommune. Ulike endringer i samfunnet skjer hele tiden og vil og skal påvirke oss.
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerNullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014
Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever
DetaljerSkoleåret 2012/2013
Skoleåret 2012/2013 Elevtall: 334 elever, 165 jenter, 169 elever 43 ansatte, 3 i ledelsen, 27 lærere, 10 assistenter 1.trinn: 53 elever, 3 klasser 3 kontaktlærere 2.trinn: 39 elever, 2 klasser 3 kontaktlærere
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
Detaljer