FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE STRAND KOMMUNE SEPTEMBER 2010

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Kommunens barnehagetilbud Organisering av tilbudet Krav til bemanning Plan for kompetanseheving Kommunens tilsynsansvar Likebehandling av offentlige tilskudd Likebehandling ved samordnet opptak Brukeropplevelsen Vurderinger og anbefalinger Vedlegg Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

4 SAMMENDRAG I denne rapporten gjennomgås kvaliteten på barnehagetjenestene i Strand kommune slik kvaliteten oppleves av brukerne og slik kvaliteten styres av administrasjonen. Barnehagetilbudet Strand kommune har som de fleste andre kommuner nå full barnehagedekning. Alle barn som har rett på barnehageplass, fikk for barnehageåret 2010/11 plass i barnehagen. I Strand kommune finnes det tre kommunale og syv ikke-kommunale barnehager. Utgifter Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunale barnehager er kr i Strand kommune. 1 Gjennomsnitt i kommunegruppe åtte er kr per barn. Når det gjelder brutto driftsutgifter til førskolebarn som får ekstra ressurser, bruker Strand kommune mer enn dobbelt så mye per barn i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe åtte, kr per barn mot kr i kommunegruppe åtte. En del av forklaringen på dette er at Strand kommune inkluderer enkelte lønnsutgifter til administrasjon i dette tallet, noe som ikke er vanlig blant andre kommuner. Men dette er ikke nok til å forklare forskjellen. Andre mulige forklaringer kan være hvordan tilbudet er organisert, ulik terskel for å få ressurser og omfanget av tilbudet som gis. Bemanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning, er 51,4 prosent i Strand kommune, mot 84,9 prosent i kommunegruppe åtte. Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning, eller annen pedagogisk utdanning, er 9,3 prosent mot 27,2 prosent. Det er søkt dispensasjon for til sammen 20,9 stillinger i barnehageåret 2010/11. Ca 8,2 stillinger det er søkt dispensasjon for, er dispensasjoner i vikariat for pedagoger som er i permisjon. Det betyr at 12,7 stillinger er ubesatt. I 2010 er behovet for førskolelærere 50,63 stillinger. Antallet dispensasjoner er størst i de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen vil om kort tid legge frem forslag til rekrutteringstiltak. Tiltakene omhandler både arbeidsmiljø, kompetanse, karrieremuligheter og lønn. I tillegg vil kommunen forsøke å få alle barnehagene til å samarbeide om sine rekrutteringsplaner. Kompetanseheving Barnehagestyrerne møtes månedlig for å utveksle erfaringer. Styrerne har utarbeidet en felles kompetansehevingsplan. Planen omhandler sentrale tema som språklæring og overgangen fra barnehage til skole. Både de ikke-kommunale og de kommunale bar- 1 I dette tallet ligger modul 201, 211 og 221. Tallene er hentet fra KOSTRA. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

5 nehagene forteller at kompetansehevingsplanen er i aktiv bruk i det daglige arbeidet i barnehagen. Kommunens tilsynsansvar I henhold til kommunens plan for tilsyn, skal kommunen gjennomføre tilsyn i tre barnehager per år. Ved utløpet av planperioden, som strekker seg fra , vil kun fire av 11 barnehager ha fått tilsynsbesøk. I tillegg til tilsyn, har kommunen pålagt alle barnehagene å fylle ut et egenerklæringsskjema hvert år. Barnehagene sier seg svært fornøyde med denne ordningen. Vår stikkprøve viser at påviste avvik blir fulgt opp. Denne ordningen kompenserer delvis for manglende tilsyn. Likebehandling med hensyn til offentlige tilskudd Kommunen har plikt til å gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Det samlede offentlige tilskuddet må utgjøre minst 85 prosent av det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Barnehagene revisjonen har snakket med, opplever at det er reell likebehandling med hensyn til offentlige tilskudd. Fem barnehager har fått 85 prosent i perioden To barnehager har fått kostnadsdekning tilsvarerende mer enn 85 prosent. Fra vil alle få minimum 88 prosent. Endelig vedtak om driftstilskudd vil være klart når tildelingen av eventuelle skjønnsmidler for 2010 er gjennomført. Likebehandling ved opptak Kommunen forsøker å samordne opptaket ved å arrangere et felles opptaksmøte hvor alle barnehagene deltar. Det er utarbeidet en felles brosjyre og søknadsskjema. Med noen få unntak, deltar de ikke-kommunale barnehagene i opptaket på lik linje med de kommunale. Brukeropplevelsen Kommunens brukerundersøkelser viser at brukertilfredsheten blant foreldrene er høyere enn landsgjennomsnittet. Av 30 av 31 spørsmål ved siste undersøkelse i 2010, er den gjennomsnittlige scoren for barnehagene i Strand høyere enn landsgjennomsnittet. Revisjonen får opplyst at alle barnehagene er forpliktet til å diskutere resultatet i egen barnehage og gi avgi rapport til kommunen i løpet av høsten Spesialpedagogisk førskoleteam forsøker gjennom ulike tiltak å arbeide i tett dialog med foreldrene. Forslag til individuell opplæringsplan sendes til foreldrene som gis anledning til å komme med innspill. Hvis foreldrene har behov for et møte, stiller teamet opp, får revisjonen opplyst. Teamet deltar også på halvårlige evalueringsmøter for oppsummering av status. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

6 Etterlevelse av regelverk og internkontrollsystem Barnehageloven pålegger kommunen en rekke plikter, deriblant tilsyn med de ikkekommunale og kommunale barnehagene, jf barnhageloven 16. Syv av 11 barnehager vil ikke få tilsynsbesøk i tråd med kommunens egen plan for tilsyn. Strand kommune har et eget internkontrollsystem. Systemet har ingen mål som utelukkende gjelder barnehagene i kommunen, men flere av målsettingene gjelder likefullt for barnehagene. Internkontrollsystemet inneholder rutiner på avvikshåndtering. Barnehagene registrerer betydelig færre avvik enn hva som er tilfelle i virksomhetene innenfor omsorg og pleie. Kommunen har derfor satt i verk tiltak for å få barnehagene til å benytte avviksrutinene i større grad enn hva som er tilfelle i dag. Rammebetingelsene i barnehagesektoren er i endring. Nye regler legger begrensninger på eiere av ikke-kommunale barnehager og deres mulighet til å ta ut verdier. Barnehagen vil ikke kunne føre over verdier til eierne (eller deres nærstående), som går utover rimelig avkastning på egenkapital, verken når barnehagen er i drift, selges eller opphører. Barnehagen vil heller ikke kunne kjøpe varer og tjenester fra eierne eller deres nærstående til en kostnad som overstiger rimelig vederlag. Anbefalinger Kommunen bør utforme rekrutteringstiltak som sikrer barnehagene kompetent arbeidskraft Kommunen bør utforme tiltak for å redusere forskjellene mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning Kommunen bør i framtiden gjennomføre flere tilsyn Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rapporten bekrefter at barnehagene i Strand kommune holder et høyt og tilfredsstillende nivå i forhold til brukertilfredshet. Brukerundersøkelsene gir en indikasjon på brukertilfredshet blant foreldre og barn hvor vi blant annet ligger over landsgjennomsnittet. Brukertilfredshet er en kompleks og sammensatt indikator som skyldes mange faktorer. Det går på bemanningsressurs, økonomi, barnehagenes beliggenhet, utforminger og sist, men ikke minst barnehagens pedagogiske innhold. Fram til 2010 har barnehagefinansieringen vært en tredelt finansiering som baserer seg på foreldrebetaling, statlige- og kommunale tilskudd. Fra budsjett året 2011 vil den statlige delen bli overført som en del av rammetilskuddet og ikke lenger som øremerkede midler. Dette vil føre til at kommunene selv vil få et større forvalter- og tildelingsansvar til barnehagene, men også en større frihet til å påvirke utformingen i dem. Kommunen bør ha som mål at vi i fremtiden ønsker å opprettholde et godt kvalitativt tjenestetilbud på barnehagesiden. Det må være en institusjon som jobber med forebyggende tiltak, skaper trygghet for et gode leke- og læringsmiljø i reflekterte rammer. Barnehagene må ha et sunt og spennende konkurranse forhold hvor det konkurreres på pedagogisk innhold og ikke ulike økonomiske rammer. Rammefinansieringen på barnehagesektoren vil gjøre den første tiden utfordrende i med at den pr i dag er uforutsigbar og vil kreve en organisatorisk omlegging på barnehagefeltet. Dette må vi gjøre i et tett og godt samarbeid med våre private samarbeidspartnere, men med felles målsetting om å holde kvalitetsnivået på et tilfredsstillende nivå. Intensjonen med barnehagereformen var at den skulle være fullfinansiert av staten. Det vil si at innføring av makspris, krav om søskenmoderasjon og utgifter til alle nye plasser uavhengig av privat eller kommunal drift, skulle dekkes av økte overføringer fra staten. Dette har vært tilfelle for Strand kommune. Alle økte utgifter til nye ordinære barnehageplasser er blitt fullt ut finansiert. KOSTRA tallene i punkt i rapporten, viser at Strand kommune har økte utgifter på barnehagesektoren. Dette skyldes i all hovedsak økte utgifter til spesialpedagogisk hjelp til barnehagebarn. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

8 RAPPORTEN Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

9 1.1 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med prosjektet er å vurdere kvaliteten på barnehagetjenestene slik den oppleves av brukere og styres av administrasjonen. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er Strands barnehagetilbud statistisk sammenlignet med andre kommuner (økonomi, dekningsgrader mv)? Hvordan styres innholdet i tilbudet (kvalitetssystem, planer, organisering, kompetanse (herunder andel med godkjent utdanning) mv)? Overfor kommunale og ikke-kommunale barnehager: o Hvordan følger kommunen opp sitt tilsynsansvar o Hvordan sikres likebehandling i forhold til offentlige tilskudd og samordnet opptak? Hvordan opplever brukerne (barn/foresatte) barnehagetilbudet i kommunen? I hvilken grad etterlever kommunen berørte krav i lov og regelverk? REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. I dette prosjektet er følgende hovedkilder lagt til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Barnehageloven med forskrift Nasjonalpolitiske vedtak, mål og føringer Administrative retningslinjer, mål, føringer og lignende En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

10 1.2 KOMMUNENS BARNEHAGETILBUD ORGANISERING AV TILBUDET OVERORDNET LEDELSE AV BARNEHAGETILBUDET Levekårsutvalget er kommunenens hovedutvalg for områdene skole, barnehage, helse og sosialsaker. Administrativt sorterer barnehagesektoren under Oppvekst og levekår. Kommunen har ansatt en barnehagekonsulent i 100 prosent stilling fra Kommunen har ingen egen politisk vedtatt barnehageplan som beskriver innholdet i tilbudet. I Strand kommune finnes det tre kommunale og syv ikke-kommunale barnehager: BARNEHAGETILBUDET Kommunale barnehager: Nordre Strand oppvekstsenter, Eikehaugen barnehage, på Fiskå Førland barnehage, på Jørpeland Jørpeland barnehage, på Jørpeland I tillegg har kommunen en Åpen barnehage, som er en dag til dag barnehage der barn og foresatte er sammen. De kommunale barnehagene eies og drives av Strand kommune. Ikke-kommunale barnehager: Barnas Kulturhage, på Jørpeland Bikubå barnehage BA, på Jørpeland Espira Fjeldebakkane barnehage, på Jørpeland Fjordsyn barnehage, på Tau Miniklubben Naturbarnehage, på Jørpeland Rødlandsmyrå barnehage BA, på Tau Espira Tau barnehage, på Tau De ikke-kommunale barnehagene eies av ulike private aktører som driver barnehagene ut fra ulike formål. Dette er menigheter, organisasjoner og kommersielle selskaper. Antall barn i ikke-kommunale og kommunale barnehager (eksl. åpen barnehage) Kilde: Driftsplan 2010 Felles barnehage: Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

11 2006/ / / /10 Ikke-kommunale Kommunale Sum Kommentar: Den prosentvise økningen har vært størst i de kommunale barnehagene, som har hatt en økning på 38 prosent. I de ikke-kommunale barnehagene er økningen på 15 prosent. De sistnevnte tilbyr omtrent 3 av 4 barnehageplasser i Strand. Antall barnehager (inkl. åpen barnehage) Kilde: Driftsplan 2010 Felles barnehage: 2006/ / / /10 Ikke-kommunale Kommunale Sum ØKONOMI OG DEKNINGSGRADER Strand kommune har høsten 2010 full barnehagedekning. Alle barn som har rett på barnehageplass har fått plass i barnehagen. Barnehagedekning 2009 (Kilde ssb.no): Kommunen Fylket Landet Barnehagedekning 1-2 år. Prosent 64,8 74,9 77,1 Barnehagedekning 3-5 år. Prosent 95,4 95,6 96,2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass (Kilde Driftsplan 2010 Felles barnehage): Jan Jan Jan Jan Antall barn 1-5 år Dekning 74% 76% 88% 84% Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage er kr i Strand kommune. 2 Gjennomsnittet i kommunegruppe åtte er kr per barn. I følge KOSTRA er brutto driftsutgifter til førskolebarn som får ekstra ressurser, kr per barn, mens snittet i kommunegruppe 8 3 er kr Dette er gjennomsnittlige utgifter, der både de ikke-kommunale og de kommunale barnehagene i Strand er 2 I dette tallet ligger modul 201, 211 og 221. Tallene er hentet fra KOSTRA. 3 En kommunegruppe er SSB og KOSTRA sin oppstilling av hvilke norske kommuner som er mest like. Strand er plassert i gruppe 8. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

12 tatt med. Strand kommune bruker med andre ord mer enn dobbelt så mye per barn i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe åtte. I tallet på kr per barn, er også minoritetsspråklige barn som får ekstra ressurser tatt med. Ofte blir det brukt mindre ressurser til minoritetsspråklige barn enn barn som er tatt opp ved prioritet eller barn med nedsatt funksjonsevne. Dersom en kommune har et høyt antall minoritetsspråklige barn, kan dette gi lavere tall per barn enn kommuner med lavt antall minoritetsspråklige. I Strand kommune ligger andelen minoritetspråklige barn på 4,1 prosent, mot 5,7 prosent i kommunegruppe åtte. Forskjellen er ikke så stor, så dette kan ikke forklare forskjellen. I kommunegruppe åtte får 11,8 prosent av alle barn i barnehage ekstra ressurser. I Strand kommune er det tilsvarende tallet 8,8 prosent. Dette betyr at det ikke er flere barn som får ekstra ressurser i barnehagene i Strand, snarere tvert imot. En del av forklaringen på forskjellen er at Strand kommune inkluderer lønnsutgifter til administrasjon i dette tallet, noe som ikke er vanlig blant andre kommuner. Likevel er dette ikke nok til å forklare forskjellen, da det kun dreier seg om cirka 3 av 19 stillinger. Andre mulige forklaringer kan være hvordan tilbudet er organisert, ulik terskel for å få ressurser og omfanget av tilbudet som gis. Vurdering: Det synes å være slik at de barna som får ekstra ressurser i Strand, får forholdsvis mye ressurser sammenlignet med liknende kommuner ellers i landet. Målt gjennom brutto driftsutgifter til førskolebarn som får ekstra ressurser, bruker Strand kommune 2,5 ganger så mye per barn som andre kommuner (Kr per barn, mens snittet i kommunegruppe åtte er kr per barn). Mulige forklaringer på dette kan være hvordan tilbudet er organisert, ulik terskel for å få ressurser og omfanget av tilbudet som gis. Selv om det ligger i ytterkant av mandatet for rapporten, har revisjonen sett nærmere på organiseringen av det spesialpedagogiske tilbudet. Det følger nedenfor: SPESIALPEDAGOGISK FØRSKOLETEAM Kommunen har et eget spesialpedagogisk førskoleteam som arbeider overfor barn fra null til seks år. Teamet er spredt rundt på barnehagene i kommunen og består av seks spesialpedagoger, 25 assistenter og en leder fordelt på 19 stillinger (2010). De seks spesialpedagogene er utdannet allmennlærere eller førskolelærere med videreutdanning innen spesialpedagogikk. De fleste assistentene har fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere, noen har treårig utdanning som miljøarbeidere og noen er utdannet hjelpepleiere. 4 4 En fagarbeider har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Undervisningen går over to år med praksis og vedkommende går opp til en fagprøve. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

13 Assistentene skal først og fremst være tilstede i kjernetiden mellom klokken , så det er vanskelig å fylle opp disse jobbene til en 100 prosents stilling. De fleste assistentene har mellom 32 prosent til 100 prosent stilling. Organisatorisk er teamet lagt inn under Resahaugen skole. Formelt sett er det rektor på Resahaugen skole som skriver under vedtakene, i tillegg til leder for teamet. Strand kommune sin organisering av spesialpedagoger og assistenter i et felles team har sine fordeler og ulemper. Etter hva vi får opplyst fra teamet selv, trekkes gjerne fram følgende fordeler og ulemper: Fordeler med dagens team-organisering: Teamet får et godt overblikk over hele behovet for ekstraressurser i kommunen, både i de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen kan sette inn ekstra bemanning der det er behov til enhver tid og en jevn fordling av ressursene blir sikret. De ansatte i teamet kan finne sine spesialområder og bli gode på det. Problemene viser seg ofte ikke før barnet har begynt i barnehagen. Behovene i barnehagene varierer mye. For barnehagen kan det være vanskelig å få tak i kvalifisert personell. Dersom barnehagen ikke hadde fått ekstra mannskaper fra teamet, ville barnehagene vært nødt til å benytte seg av midlertidige vikarer i større grad. Foreldrene kan søke på den barnehagen de vil og slipper dermed lengre reisevei. Ulemper med dagens team-organisering: De ansatte i teamet må forholde seg til to sjefer. Barnehagen har det daglige ansvaret for assistenten, mens leder for teamet har det overordnede ansvaret. Barnehagen får ikke anledning til å bestemme hvem som kommer og hvordan arbeidet blir organisert. For barnehagen vil det være gunstigere å ha én person innom, fremfor to personer i løpet av dagen. Dersom det er behov for å ansette flere til teamet, tar det lengre tid å få denne personen på plass i barnehagen enn det ville tatt om den ikke-kommunale barnehagen kunne ansatt vedkommende selv. Det kan være vanskelig å flytte på assistentene. De har ulik stillingsbrøk og kompetanse. Det kan derfor være vanskelig å få kabalen til å gå opp. Dersom det totale behovet for spesialpedagogisk hjelp minker (ved at færre barn vil ha behov for hjelp), blir det vanskeligere å redusere bemanningen, sammenlignet med en ordning hvor de ikke-kommunale barnehagene får tilskudd til å ansatte en assistent i en midlertidig stilling. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

14 Spesialpedagogisk førskoleteam har sitt eget budsjett. Teamet sender ikke regning til barnehagen. Barnehagen kan sende regning til teamet dersom en av de teamansatte er blitt syk og vikar må tilkalles. Ansatte i teamet inngår ikke i barnehagens antall ansatte. Leder for teamet trekker frem følgende årsaker til økningen i budsjettet deres: For syv år siden var det fire små barnehager i kommunen. Nå har kommunen fått flere og større barnehager. Kravene har økt, og det er nå et krav om å sette inn ekstra innsats på et veldig tidlig tidspunkt. Som følge av full barnehagedekning, kommer flere barn i barnehage, og barna kommer tidligere. Dette fører til at flere tilfeller blir oppdaget. Dette kan for eksempel være forskjellig språkutvikling eller forhold som går på barnets evne til sosialt samspill. Dersom man avdekker forhold før skolestart, kan forholdene legges til rette når barnet begynner på skolen. Å avdekke problemer på et veldig tidlig tidspunkt anses å være mer økonomisk enn å bruke mye ressurser når barnet blir eldre. Saksgang Både barnehagen, helsestasjonen eller foreldrene kan henvise barnet til PP-tjenesten. Barnehagen må imidlertid ha samtykke fra foreldrene for å kunne henvise barnet til PP-tjenesten. PP-tjenesten observerer barnet og har samtaler med barnehagen og foreldrene. De utarbeider en sakkyndig vurdering/tilråing som inneholder følgende: En beskrivelse av vanskene til barnet, hva som er årsaken til henvisningen og diagnose Hvilke tester er som foretatt Hvilken spesialpedagogisk hjelp som er gitt tidligere Konkret timeantall per uke på spesialpedagogisk hjelp og assistenthjelp Organisering, som for eksempel om barnet skal få timer én til én, hvor stor del av tiden barnet skal skjermes for andre barn og hva en skal gjøre med hensyn til språk Mål for læring og utvikling Etter å ha mottatt den sakkyndige vurderingen, fatter leder for det spesialpedagogiske teamet et enkeltvedtak, i samråd med kommunalleder. Revisjonen får opplyst at det som regel er samsvar mellom hva som står i vurderingen og vedtaket. Det eneste unntaket er i tilfeller hvor det er mangel på førskolelærere. Det hender at PP-tjenesten tilrår at barnet får hjelp av en førskolelærer, men dersom det er mangel på førskolelærere, så er dette umulig i få til i praksis. Da blir en assistent fra teamet satt inn isteden. Dette gjøres i samråd med kommunalleder i kommunen. Enkeltvedtaket gjelder vanligvis ett skoleår, men kan være av varierende lengde, siden barnet utvikler seg mye i løpet av kort tid. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

15 Til hjelp for samarbeidet med foreldrene utarbeides en individuell opplæringsplan. Planen kan inneholde informasjon om: Motorisk utvikling Sosial/ emosjonell utvikling Språk/ kommunikasjon Selvhjulpenhet KRAV TIL BEMANNING Revisjonskriterier: Barnehagelovens 17 stiller krav til at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Daglig leder skal ha utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. 18 stiller videre krav om at pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere, eventuelt ha annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Funn: Når det gjelder antall ansatte med dispensasjon for kravet om førskolelærerutdanning, er tallet 26 i de ikke-kommunale barnehagene, mot syv i kommunale barnehagene, per (Kilde: KOSTRA). Per har Strand kommune gitt dispensasjon med hensyn til følgende førskolestillinger: Syv ikke-kommunale barnehager: 18,6 stillinger av 38,4 stillinger på pedagoger. Med andre ord; over halvparten av stillingene på pedagogene er på dispensasjon. Tre kommunale barnehager: 2,3 stillinger av 11,9 stillinger pedagoger. Her er det lavere andel dispensasjoner (1 av 5). Det er med andre ord søkt dispensasjon for til sammen 20,9 stillinger i barnehageåret 2010/11. Ca 8,2 stillinger det er søkt dispensasjon for, er dispensasjoner i vikariat for pedagoger som er i permisjon. Det betyr at 12,7 stillinger er ubesatt. I 2009 var behovet for førskolelærere ca 46 stillinger. I 2010 er tallet økt til 50,63. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

16 Antallet dispensasjoner er størst i de ikke-kommunale barnehagene, noe som skyldes at de kvalifiserte søkerne i større grad søker seg til de kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene er attraktive fordi de har: Bedre pensjonsordninger Ikke så mye press på å ta inn flere barn Mer stabilitet med hensyn til hvilke barn som er i barnehagen. Barna blir værende over lengre tid. De ikke-kommunale barnehagene tilbyr som regel ikke høyere lønn Kommunens nytilsatte barnehagekonsulent vil om kort tid legge frem forslag til ulike rekrutteringstiltak. Tiltakene omhandler både arbeidsmiljø, kompetanse, karrieremuligheter og lønn. I tillegg vil konsulenten forsøke å få alle barnehagene til å samarbeide om sine rekrutteringsplaner. Vurdering: Kommunen vil om kort tid legge frem forslag til rekrutteringstiltak. Kommunen vil forsøke å samordne planene barnehagene måtte ha for rekruttering, men det er trolig ikke nok til å redusere forskjellen på antallet dispensasjoner i de ikke-kommunale og i de kommunale PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Revisjonskriterier: Kompetansehevingsplan for Strand kommunes barnehager : o Delmål 1: Pedagogisk ledelse. Både ledere og barnehageansatte skal dele på sin erfaringskompetanse, samt ta i bruk ny kompetanse. o Delmål 2: Sikre sammenheng i læring fra barnehage til skole. Egen plan for siste år i barnehagen før skole utarbeides. o Delmål 3: Språklæring/norsklæring for alle barn før skolestart. Pedagogisk personale i barnehagen skal observere og kunne vurdere språkutviklingen, eventuelt kartlegge språkkompetanse og språkutvikling for alle barn i barnehagen. Funn med hensyn til delmål 1: Styrerne i de kommunale og ikke-kommunale barnehagene har månedlige møter sammen med en representant fra kommunens administrasjon. Her diskuteres ulike saker. Hva barnehagene ønsker å lære mer om, er nedfelt i kompetansehevingsplanen, som deltakerne i fellesskap har utarbeidet. For høsten 2009 og våren 2010 ble det tilført rundt kr av statlige midler på grunnlag av planen. Flere kurs for alle barnehageansatte, samt veiledningskurs for pedagogisk personale ble gjennomført. Barnehagene opplyser at de bruker kompetansehevingsplanen aktivt. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

17 Funn med hensyn til delmål 2: Revisjonen har intervjuet styrerne i Førland barnehage, Espira Tau barnehage og Barnas kulturhage. Barnehagene opplyser at de forsøker å gi barna en forsmak på hva som møter dem i første klasse. De får anledning til å besøke skolen, ta bilder og lage bok. I tillegg får barna leke på skolens lekeplass og hilse på lærere. De barna som skal begynne på skolen året etter, blir ført sammen i en førskolegruppe. Gruppa følger en førskoleplan hvor de skal innom ulike fagområder. Barna i gruppa blir sammensveiset gjennom ulike aktiviteter, som for eksempel felles overnattingsturer, slik at de blir godt kjent hverandre før de begynner på skolen. I tilfeller hvor barnet har spesielle behov, har barnehagen et møte med skolen, slik at skolen får nødvendig informasjon. Alle barna har et kartleggingsskjema som følger med dem til skolen. Skjemaet omhandler barnets utvikling generelt, sosialt, språklig og motorisk. Skjemaet brukes også i samtaler med foreldrene. Funn med hensyn til delmål 3: Kommunen har en 40 prosents stilling som brukes på minoritetsspråklige barn. Stillingen ligger under barnehagekonsulenten. Barnehagene melder inn sine behov, og i samarbeid med barnehagekonsulenten, blir det opprettet en gruppe eller barnet får undervisning én til én. Kommunens spesialpedagogiske team tilbyr norsk 2 for minoritetsspråklige. Kommunen har også arrangert kurs for barnehageansatte, hvor de har lært om barn med minoritetsspråklig bakgrunn. I tillegg har dette vært et tema på noen av planleggingsdagene. Antall minoritetsspråklige barn, det vil si barn med annet morsmål enn norsk, svensk, dansk eller engelsk (Kilde: Driftsplan 2010 Felles barnehage): 2006/ / / / (aug.) Barnehagene revisjonen har vært i kontakt med, opplyser at de har en egen språkplan og at de benytter Snakkepakken. Dette er et pedagogisk verktøy som brukes for å styrke barnas språkutvikling og er bygd opp på følgende prinsipper: Barna oppfatter og utvikler større forståelse for språket dersom begrepene de ser og hører, knyttes til konkrete handlinger. Innholdet i snakkepakken er lagt opp slik at språktilegnelsen skjer gjennom illustrasjoner, sanger, rim, regler og fortellinger. Mange av aktivitetene i snakkepakken er basert på lek. Vurdering: Barnehagestyrenes månedlige samlinger sikrer utveksling av erfaringer og felles kompetanse. Kompetansehevingsplanen som er blitt utarbeidet på disse møtene, omhandler tema som: overgang barnehage - skole og språklæring. De ikke-kommunale og de Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

18 kommunale barnehagene revisjonen har besøkt, forteller at kompetansehevingsplanen blir aktivt brukt i det daglige arbeidet i barnehagen. Vi har ikke kontrollert dette nærmere KOMMUNENS TILSYNSANSVAR Revisjonskriterier: Barnehageloven gir kommunen som barnehageeier et ansvar for at virksomhetene drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk ( 7). Kommunen skal føre tilsyn med barnehagene, og gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold, jf barnhageloven 16. Strand kommune sin plan for tilsyn med barnehagene , fastsetter følgende: - Tilsynsintervaller for planlagte tilsyn på tre år - I tilknytning til hvert tilsyn skal det utarbeides en rapport - Hver barnehage må levere en årsrapport i desember hvert år - Brukerundersøkelse hvert andre år for alle barnehagene, og hver barnehage må avgi rapport med forslag til tiltak for å bedre resultatene. - Tilsynet gjennomføres av barnehageansvarlig - Både varslede og uanmeldte tilsyn - Ulike temaer kan i perioder få økt fokus Funn: Kommunen har kun gjennomført to tilsyn i tråd med sin egen plan for tilsyn siden I plan for tilsyn ble det forutsatt at man gjennomfører tilsyn i tre barnehager per år. Revisjonen får opplyst at oppgaven er lagt til barnehagekonsulenten i kommunen, som har måttet prioritere andre gjøremål i sin 40 prosents stilling. Fra har kommunen fått på plass en ny barnehagekonsulent i 100 prosents stilling, og den nye barnehagekonsulenten har planer om å gjennomføre to tilsyn i løpet av høsten I tillegg til tilsyn hvert tredje år, må barnehagene sende inn en årsmelding/ egenerklæring til kommunen. Dette tiltaket er blitt gjennomført i tråd med gjeldende plan for tilsyn. Kommunen oppfatter egenerklæringen som en delvis kompensasjon for manglende ordinære tilsynsbesøk. Strand kommune har et eget internkontrollsystem. Systemet har ingen mål som utelukkende gjelder barnehagene i kommunen, men flere av målsettingene gjelder likefullt for barnehagene. Internkontrollsystemet inneholder rutiner på avvikshåndtering, men barnehagene registrerer betydelig færre avvik enn hva som er tilfelle i virksomheter innenfor pleie og omsorg. Kommunen har derfor satt i verk tiltak for å få barnehagene til å benytte avviksrutinene i større grad enn hva som er tilfelle i dag. Som nevnt møtes barnehagestyrerne én gang i måneden. Møtet ledes av barnehagekonsulenten, som også skriver referat. Styrerne får veiledning med hensyn til barn, Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

19 forholdet barn foreldre og personalsaker. Kommunen bruker møtet til å gi nødvendig informasjon og styrerne har anledning til å komme med innspill til sakslisten. Andre instanser, som for eksempel PP-tjenesten eller leder for Spesialpedagogisk team, deltar på møtene av og til. Det samme gjelder ansatte fra helsestasjonen, Oppvekst og rådmann. Fra barnehagene får revisjonen opplyst at de kjenner til kommunens plan for besøkstilsyn. Flere har fått beskjed om at kommunen vil komme på tilsynsbesøk til høsten. De opplever å ha en god dialog med kommunen og er fornøyde med egenerklæringsskjemaet, som må fylles ut én gang i året. Skjemaet fungerer både som årsrapportering og som kvalitetssikring. Barnehagene opplever at læringssløyfa blir sikret. I egenerklæringsskjemaet fra desember 2009 svarte Førland barnehage at de ikke hadde noen faste rutiner for kontroll av lekeutstyr og lekeplass etter at kontrolløren sluttet i kommunen. På spørsmål fra revisjonen, svarer Førland barnehage at dette nå er ordnet. Den tidligere kontrolløren er leid inn som konsulent. Vurdering: I kommunens plan for tilsyn er det forutsatt at kommunen gjennomfører tilsyn i tre barnehager per år. Ved utløpet av planperioden vil fire barnehager ha fått tilsynsbesøk fra kommunen. Dermed vil det være syv barnehager som ikke får tilsyn i hele planperioden fra Barnehagene er fornøyd med ordningen med egenerklæringsskjema. Vår stikkprøve viser at avvik blir fulgt opp LIKEBEHANDLING AV OFFENTLIGE TILSKUDD Revisjonskriterier: Barnehagelovens 14, samt forskrift 5 pålegger kommunen et ansvar for å sørge for likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Kommunen har plikt til å gi tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Utmåling av minimumstilskudd til de ikke-kommunale skal skje på bakgrunn av hva det koster å drive en kommunal barnehage 6. Det samlede offentlige tilskuddet må utgjøre minst 85 prosent av det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Fra og med skal det 5 Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (2005) 6 Rundskriv Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (2006) (KD) Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

20 kommunale tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene utgjøre minimum 88 % av det kommunale barnehager mottar. Funn: De øremerkede tilskuddene til barnehagene vil fra 2011 bli innlemmet i rammetilskuddet. I tråd med regjeringens opptrappingsplan skal de ikke-kommunale barnehagene bli likestillt med de kommunale over en periode på 5 år. Barnehager som driver rimelig, får 85 prosent av det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Dersom kostnadene i den ikkekommunale barnehagen er høyere enn dette, får barnehagen dekket kostnadene, dog begrenset oppad til 100 prosent av kostnadene i de kommunale barnehagene. I henhold til rundskriv for beregning av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for 2010, kan kommunen ta utgangspunkt i de ikke-kommunale barnehagenes regnskap for 2003 og prisjustere dette opp til 2010-nivå etter satser fastsatt i rundskriv. Dersom det har forekommet endringer i antall barn eller andre større aktivitetsendringer, må nyere regnskap eller budsjett for 2010 legges til grunn. Strand kommune har lagt regnskapet for 2006 til grunn for Bikubå barnehage, Espira Fjeldebakkane barnehage og Rødlandsmyrå barnehage. Regnskapet for 2008 er lagt til grunn for Miniklubben naturbarnehage. Regnskapet for 2009 er lagt til grunn for Fjordsyn barnehage og Barnas Kulturhage. For Espira Tau barnehage er budsjettet for 2010 lagt til grunn. I Strand kommune det syv ikke-kommunale barnehager. Fem av disse har lavere kostnader enn 85 prosent av kostnadene i de kommunale barnehagene. Disse barnehagene får utbetalt denne satsen. To av de ikke-kommunale barnehagene har høyere kostnader og får dermed et tilskudd som utgjør mer enn minimumskravet, men ikke mer enn 100 prosent av det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. I det nye finansieringssystemet ligger det sterke insitamenter for kommunene til å presse ned kostnadene i de kommunale barnehagene. Dersom kommunen reduserer gjennomsnittsprisen i de kommunale barnehagene, vil det også slå ut på tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. I Strand kommune er om lag en fjerdedel av barna i kommunale barnehager og tre fjerdedeler av barna i ikke-kommunale barnehager. Dette innebærer at én krone spart i kommunal barnehagedrift vil gi fire kroner i sparte kostnader totalt sett. Årsakene til at de kommunale barnehagene vanligvis har et høyere kostnadsnivå enn de ikke-kommunale barnehagene, vil som regel bestå av flere faktorer. Dette kan være: Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

21 Høyere pensjonskostnader Lavere barnetetthet Færre dispensasjoner for utdanningskrav Større administrative ressurser Størrelsen på de årlige tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene i Strand kommune har variert fra år til år. Dette har sin årsak i størrelsen på skjønnsmidler og et politisk vedtak om å dekke opp til 100 prosent av kostnadene i de kommunale barnehagene, dersom dette kan dekkes innenfor rammen av utdelte skjønnsmidler. De årlige tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i Strand har hatt følgende utvikling i kostnadsdekning, sett i forhold til de kommunale barnehagene: 2006: Vedtak om 97 prosent 2007: Vedtak om 100 prosent 2008: Vedtak om 90 prosent 2009: Fire barnehager fikk minimumsnivået på 85 prosent, mens tre barnehager fikk cirka 90 prosent da behovet for kostnadsdekning var høyere enn minimumsnivået. 2010: Fem barnehager har fått 85 prosent i perioden To barnehager har fått kostnadsdekning tilsvarende mer enn 85 prosent. Fra vil alle få minimum 88 prosent. Endelig vedtak om driftstilskudd vil være klart når tildelingen av eventuelle skjønnsmidler for 2010 er gjennomført. (Kilde: Driftsplan 2010 Felles barnehage og mail fra kommunen v/ barnehagekonsulenten ). Dersom kommunen ønsker å kutte kostnadene på barnehagesektoren, finnes hovedsaklig to alternativer: Effektivisering av drift i de kommunale barnehagene og/eller vedtak i kommunestyret om utbetaling av minimum i henhold til lovverk og rundskriv. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

22 Tabellen under omhandler barnehagesektoren i Strand kommune de 5 siste år (Kilde KOSTRA): Alle beløp i Kommunale overføringer av driftsmidler til ikke-kommunale barnehager Kommunens egenfinansiering av barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager Netto driftsutgifter barnehagesektoren Overføringer uten krav til motytelser til ikkekommunale barnehager Statstilskudd kommunale barnehager Barn i kommunale barnehager korrigert for alder Barn i ikke-kommunale barnehager korrigert for alder Kommentar: Som vi ser av tabellen har de kommunale tilskuddene til de ikkekommunale barnehagene økt fra 3,3 millioner i 2005 til 11,6 millioner i Samtidig som de ikke-kommunale barnehagene har fått utbetalt et mindre beløp per barn enn de kommunale barnehagene, har de ikke-kommunale barnehagene i Strand kommune stort sett hatt god økonomi og gått med relativt store overskudd. En kontroll av fire av de syv ikke-kommunale barnehagenes regnskaper i perioden , viser at resultatet av driften i prosent av driftsinntektene kan karakteriseres som meget godt i ni av 14 driftsår (Hvor et resultat på syv prosent eller bedre av driftsinntektene vurderes som et meget godt resultat). Vurdering: Barnehagene revisjonen har snakket med, opplever at det er reell likebehandling med hensyn til offentlige tilskudd. Kommunens tilskudd ligger i flere tilfeller over minstekravet på 85 prosent. Fra vil det offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehagene tildeles med utgangspunkt i et minimumsnivå på 88 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. De økonomiske rammevilkårene i Strand kommune for drift av ikke-kommunale barnehager anses som gode. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

23 1.2.6 LIKEBEHANDLING VED SAMORDNET OPPTAK Revisjonskriterier: I henhold til barnehageloven 12 skal alle godkjente barnehager i kommunen samarbeide om opptak av barn og kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager sikres. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å samordne opptaket. Søkere må være bosatt i Strand kommune og prioriteres/vektes ut fra følgende, jf informasjonsskriv på kommunens nettside: Barn med ulike funksjonshemninger iflg. 13 i barnehageloven. (Må dokumenteres fra fagkyndig instans)(120 poeng) Anbefalt plass. 13 i barnehageloven. Barn det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd. (Må dokumenteres fra fagkyndig instans)(110 poeng) Tilbud om barnehageplass kan bli brukt i rekrutteringsøyemed. (Må dokumenteres av styrer evt. personalkontor)(90 poeng) Minoritetsspråklige barn, 2 siste førskoleårene. (Må dokumenteres) (50 poeng) Enslige foreldre i arbeid eller i /søker utdanning (24 poeng) Begge foreldre i arbeid/utdanning (16 poeng) Siste år før skolestart (14 poeng) Søsken i søkte barnehage samme barnehageår (12 poeng) Boforhold (Grisgrendt strøk m. m.) (2 poeng) Annet (1 poeng) Funn: Så lenge barnehagelovens 13 om prioritet ved opptak og kontraktsvilkår for barnehageplass i kommunen blir ivaretatt, står de ikke-kommunale barnehagene fritt til selv å definere opptakskrets og kritierier. Revisjonen får imidlertid opplyst at både de ikkekommunale og de kommunale barnehagene i hovedsak følger ovenfor nevnte retningslinjer for opptak. Det skal være tilrettelagt for funksjonshemmede i alle barnehagene, og slik sett skal det være mulig for foreldrene å velge fritt. Kommunen samordner opptaket og arrangerer et felles opptaksmøte hvor alle barnehagene deltar. Opplysninger om barnehagene, plasstype, priser etc. er oppgitt i en felles brosjyre. Det søkes på et felles skjema som sendes kommunen. Hovedopptaket skjer i perioden mars - juni hvert år og søknadsfristen er 15. februar. Ellers i året foretas opptak etter hvert som plasser blir ledige. Styrerne i de enkelte barnehagene fungerer også som opptaksnemnd. De har månedlige møter sammen med en representant fra kommunens administrasjon. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

24 Fremmedspråklige foreldre søker gjerne om barnehageplass for sine barn i Jørpeland barnehage. Barnehagen har en stor andel barn med norsk som andrespråk og er geografisk plassert i et område med høy innvandrertetthet, sett i forhold til andre deler av kommunen. Barnas kulturhage som drives av Klippen menighet, opplyser at de har ingen reserverte plasser. Bygget barnehagen holder til i, er satt opp på dugnad og store deler av vaktmestertjenesten er dugnadsbasert. Medlemmer av menigheten er til tross for dette ikke sikret plass i barnehagen. I andelsbarnehager vil barn av foreldre som har kjøpt andeler, være garantert plass. Denne eieformen åpner for dette. Vurdering: Vår gjennomgang viser at kommunen har lagt godt til rette for en samordnet opptaksprosess, gjennom et felles system og en felles samling hvor samtlige kommunale og ikke-kommunale barnehager deltar. Med noen få unntak, deltar de ikke-kommunale barnehagene i opptaket på lik linje med de kommunale. Det er revisjonens vurdering at kommunen tilfredsstiller krav til likebehandling av ikke-kommunale og kommunale barnehager med hensyn til samordnet opptak BRUKEROPPLEVELSEN Revisjonskriterie: Brukerundersøkelser gjennomført i regi av nettstedet bedrekommune.no og sammenligning med landsgjennomsnittet. Funn: Strand kommune gjennomfører rutinemessig brukerundersøkelser av barnehagene hvert andre år. Det er gjennomført en ny brukerundersøkelse i Undersøkelsene er knyttet opp til nettstedet bedrekommune.no og viser at brukertilfredsheten blant foreldrene er høyere enn landsgjennomsnittet. Både de ikke-kommunale og de kommunale barnehagene har deltatt. Brukermedvirkning (samarbeid med hjemmet, foreldrenes muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen mv.): 4,9 (landsgjennomsnitt 4,6) Fysisk miljø (støy, renhold, om foreldrene er fornøyd med inne- og uteområder): 4,8 (landsgjennomsnitt 4,5). Informasjon (om barnet og hva som skjer i barnehagen): Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

25 4,8 (landsgjennomsnitt 4,7) Respektfull behandling (i hvor stor grad behandler barn og foreldre med respekt/ ta på alvor): 5,4 (landsgjennomsnitt 5,3) Resultat for brukerne (ansattes kompetanse, aktiviteter for barna, læring og mat): 5,2 (landsgjennomsnitt 4,9) Tilgjengelighet (åpningstider): 5,7 (landsgjennomsnitt 5,3) Trivsel (om barnet ser ut til å trives): 5,3 (landsgjennomsnitt 5,1) Innenfor hver kategori er det flere spørsmål, slik at det totale antallet spørsmål i undersøkelsen er 31. Kun ved ett av disse spørsmålene ligger barnehagene i Strand på linje med landsgjennomsnittet, i resterende spørsmål har barnehagene fått enn høyere score enn landsgjennomsnittet. Alle barnehagene er forpliktet til å diskutere resultatet i egen barnehage og å gi rapport til kommunen i løpet av høsten Spesialpedagogisk førskoleteam deltar på ansvarsgruppemøter der det er aktuelt. Dette er barn hvor flere etater er inne, for eksempel barnevern og fysioterapeut. Individuell opplæringsplan utarbeides av teamet i samarbeid med barnehagen og forslaget sendes til foreldrene, som gis anledning til å komme med innspill. Revisjonen får opplyst, at teamet stiller opp dersom foreldrene har behov for et møte. Teamet deltar også på halvårlige evalueringsmøter. Vurdering: Gjennomførte brukerundersøkelser viser at brukertilfredsheten blant foreldrene er høyere enn landsgjennomsnittet. Av 30 av 31 spørsmål ved siste undersøkelse, er den gjennomsnittlige scoren for barnehagene i Strand høyere enn landsgjennomsnittet. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

26 1.3 VURDERINGER OG ANBEFALINGER Barnehagetilbudet Strand kommune har nå full barnehagedekning. Alle barn som har rett på barnehageplass, har for skoleåret 2010/11 fått plass i barnehagen. Når det gjelder brutto driftsutgifter til førskolebarn som får ekstra ressurser, bruker Strand kommune 2,5 ganger så mye per barn i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe åtte. Bemanning Behovet for førskolelærere var ca. 33 stillinger i mars Antallet dispensasjoner er størst i de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen vil om kort tid legge frem forslag til rekrutteringstiltak. Tiltakene omhandler både arbeidsmiljø, kompetanse, karrieremuligheter og lønn. I tillegg vil kommunen forsøke å få alle barnehagene til å samarbeide om rekrutteringsplanen. Kompetanseheving Barnehagestyrerne møtes månedlig for å utveksle erfaringer og kompetanse. Styrerne har utarbeidet en felles kompetansehevingsplan. Planen omhandler sentrale tema som språklæring og overgang barnehage - skole. Både de ikke-kommunale og de kommunale barnehagene forteller at kompetansehevingsplanen blir brukt aktivt i det daglige arbeidet i barnehagen. Kommunens tilsynsansvar Sju av 11 barnehager vil ikke få tilsynsbesøk fra kommunen i inneværende planperiode, slik plan for tilsyn foreskriver. I henhold til planen skal kommunen gjennomføre tilsyn i tre barnehager per år. Ved utløpet av planperioden, som strekker seg fra , vil kun fire av 11 barnehager ha fått tilsynsbesøk totalt. I tillegg til tilsyn, har kommunen pålagt alle barnehagene å fylle ut et egenerklæringsskjema hvert år. Barnehagene sier seg svært fornøyde med denne ordningen. Vår stikkprøve viser at påviste avvik blir fulgt opp. Likebehandling med hensyn til offentlige tilskudd Barnehagene revisjonen har snakket med, opplever at det er reell likebehandling med hensyn til offentlige tilskudd. Fem barnehager har fått 85 prosent i perioden To barnehager har fått kostnadsdekning tilsvarerende mer enn 85 prosent. Fra vil alle få minimum 88 prosent. Endelig vedtak om driftstilskudd vil være klart når tildelingen av eventuelle skjønnsmidler for 2010 er gjennomført. Likebehandling ved opptak Kommunen forsøker å samordne opptaket ved å arrangere et felles opptaksmøte hvor alle barnehagene deltar. Det er utarbeidet en felles brosjyre og søknadsskjema. Med Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

27 noen få unntak, deltar de ikke-kommunale barnehagene i opptaket på lik linje med de kommunale. Brukeropplevelsen Gjennomførte brukerundersøkelser viser at brukertilfredsheten blant foreldrene er høyere enn landsgjennomsnittet. Av 30 av 31 spørsmål ved siste undersøkelse, er den gjennomsnittlige scoren for barnehagene i Strand høyere enn landsgjennomsnittet. Revisjonen får opplyst at alle barnehagene er forpliktet til å diskutere resultatet i egen barnehage og gi avgi rapport til kommunen i løpet av høsten Etterlevelse av regelverk Vår hovedkonklusjon er at kommunen følger opp det regelverk som gjelder på området, med de unntak som er beskrevet ovenfor hva gjelder tilsyn. Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

28 VEDLEGG Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune

29 Om forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon IKS I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Frode K. Gøthesen under ledelse av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bård Humberset, og er gjennomgått av oppdragsleder Tore Kristensen. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Metode Tilnærmingen er basert seg på en gjennomgang av relevante planer og dokumenter fra kommunen, og intervjuer med nøkkelpersoner. Statistiske data som kan bidra til å belyse problemstillingene, er også blitt tatt med i vurderingsgrunnlaget. Først og fremst gjelder det KOSTRA, men også bedrekommune.no og kommunens egne tall. Intervjuer: 7 personer: o Rådmann i Strand kommune, Jon Ola Syrstad o Kommunalleder oppvekst: Marianne Skogerbø o Leder Spesialpedagogisk team, Ragnhild Tjemsland o Barnehagestyrer i Barnas kulturhage, Liv Marit Barka o Barnehagestyrer i Espira Tau barnehage, Inger Lise Lunde o Barnehagestyrer i Førland barnehage, Berit Bringaker o Telefonsamtale og mailkorrespondanse med barnehagekonsulent Arild Johannesen Skriftlige kilder: Resultater fra brukerundersøkelser utført i regi av nettstedet bedrekommune.no //Mye mer enn dette vel? Kvaliteten på barnehagetjenestene Strand kommune