Mat og Helse, første 30 studiepoeng

Transkript

1 Mat og Helse, første 30 studiepoeng Innledning I den tverrdepartementale handlingsplanen for et bedre kosthold i befolkningen legges det vekt på å utjevne sosiale forskjeller i helse. Skolen er den eneste arena som når alle barn og unge, uansett kulturell bakgrunn og sosial tilhørighet. Større mangfold på matvaremarkedet stiller også større krav til kompetanse hos forbrukeren, for å gjøre bevisste valg rundt egen helse og eget miljø. Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsen til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan føre til en reduksjon av helseforskjeller i befolkningen. Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. Faget mat og helse er en viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. Praktisk skapende arbeid, der en legger vekt på ferdigheter, utprøving og kreativitet, er sentralt. Matvanene våre reflekterer både individuelle valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger, og er på den måten en sentral del av identiteten vår. I et flerkulturelt samfunn er det viktig med kunnskap om norsk matkultur samt det å ha kunnskap om og respekt for mattradisjoner i andre kulturer. Den faglige kompetansen til lærere som underviser i mat og helse har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er derfor nødvendig å styrke mat og helsefaget gjennom kompetanseheving av lærerne i faget. Dette vil oppnås gjennom undervisning i praktisk matlaging, råvarekunnskap, grunnleggende ernæringskunnskap, innføring i kostholdsrelaterte sykdommer og metoder for forebyggende og helsefremmende arbeid. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat og skape arbeidsglede og gode arbeidsvaner, samt å bli bevisste forbrukere. Opplæringen i faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Som skapende fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knyttet til mat og måltid. På den måten kan det inspirere elevene til å bruke kompetansen sin utenfor skolen og senere i livet. Studiet vil sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Fagdidaktisk tilnærming vil ha en sentral plass i studiet og viktige tema vil være mat og helsefagets legitimering, samt mål, innhold og struktur i gjeldende læreplan for grunnskolen. Studiet skal utvikle ferdigheter for undervisning av barn og unge med ulike forutsetninger. Studiet legger til rette for at lærerne skal nå de mål for fagområdet, som er nedfelt i skolens ulike planer. Studiet er delt inn i moduler bestående av sp. Modulene vil bli gjennomført i løpet av høsten 2009 og våren 2010, utenom ordinær semesterinndeling. Fra høsten 2010 vil nye sp bli tilbudt etter samme mønster. Ansvarlig institutt: Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk 1

2 Målgruppe: Målgruppe for studiet er lærere som underviser i mat og helse i grunnskolen med fullført allmennlærerutdanning. Studiet søker å gi lærere i mat og helse økte kunnskaper og bedre forutsetninger for å støtte barn og unges læring og utvikling i mat og helse, samt motivere og utfordre til et utvidet lokalt samarbeid omkring barn og unges kosthold og helse. Læringsmiljø, undervisning og læringsformer Studiet organiseres med 4 samlinger a 3 dager i løpet av to semester. Det vil legges til rette for kombinasjon av praktiske og teoretiske leksjoner under samlingene. I undervisningen vil det bli benyttet samlinger på UiS, og Måltidets hus i Stavanger. Det vil i det nettbaserte studiet legges til rette for bruk av podcast og videoopptak av forelesninger. Arbeidskravene vil også være knyttet til video og podcast av forelesningene som vil bli gjort tilgjengelig som materiale mellom samlingene. Det legges vekt på nettbasert studentsamarbeid mellom samlingene basert på individuelle praktiske og teoretiske oppgaver. Det er en forutsetning for studiet at studentene bruker IKT som arbeidsverktøy ved innlevering av skriftlige arbeider, til veiledning og drøfting samt ved innlevering av eksamensprosjekt. It`s learning vil bli brukt som nettverktøy. Emne 1 Mat i et læringsperspektiv Sept - nov studiepoeng Grunnleggende teknikker og matvarekunnskap Hygiene Mikroorganismer i mat Måltider og estetikk Matvaregruppene fisk, frukt og grønnsaker Læreplanarbeid Fagets historie og utvikling IKT Didaktiske komponenter i planlegging av faget Smak- barns utvikling av smaksopplevelser Emne 2 Ernæring og livsstil Nov 2009-februar studiepoeng Ernæringslære Ernæringspolitikk Vitaminer og mineraler Energiomsetningen Livsstilssykdommer Spiseforstyrrelser Barn og unges kosthold Atferdsrelatert kostholdsplanlegging Eksperimentell matlaging Matvaregruppen lyst kjøtt, egg og korn Emne 3 Forbruk og mattrygghet Mars- mai studiepoeng Tilsetningsstoffer i mat Kontaminanter i mat Genmodifisering av mat Næringsmiddelkontroll/ Mattilsynet Matallergier Hel- og halvfabrikata Naturen og nærmiljøet som ressurs for mat helse i skolen Sensorikk Måltidets hus Følgende pensumlitteratur er gjennomgående for hele studiet, og vil bli brukt som basis i tillegg til litteratur spesifisert under hvert emne. 2

3 Amland, A. G., Kongsten, L. G., Osa, H., & Aarum, A. O. (2007). Kokebok for alle: fra boller til burritos. Oslo: Sosial-og helsedirektoratet. Andersen, W., Karterudseter, E. (red). (2006) Cappelens nye kokebok. Cappelen, Oslo Ask A.M.S, Bjerketvedt, N.M., Jensen, I.L.F. (2006) Matlyst Mat og helse for ungdomstrinnet. Det Norske Samlaget. ISBN Ask A.M.S, Bjerketvedt, N.M., Jensen, I.L.F. (2006) Matlyst Ressursperm for læraren. Samlaget Fortin, F., Sunde, B. Ulshagen, T. (2000) Matvareguiden. Fortin, F. (redaksjonsledelse), Sunde, B. (oversettelse til norsk) ISBN , ib Hernes, S., Harman, B. (2000) Mat, kultur, helse: ressursbok for lærere. Fagbokforlaget. ISBN Korsnes, B. (2009) Mat og helse. Cappelen Akademiske Forlag. ISBN Kunnskapsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet Læreplan i mat og helse. Hentet 18. mai 2009 fra denne nettsiden Mat på Data. Mattilsynet, Sosial og helsedirektoratet & Avdeling for ernæringsvitenskap (2008) Matvaretabellen. Oslo: Gyldendal Wilhelmsen, B.U., Korsnes, B., Woldstad, Å. (2001) Heimkunnskap for lærerutdanningen NKS Forlaget. ISBN Arbeidskrav gjeldende for hele studieåret: Hver student skal i løpet av gjennomført 30 studiepoeng (2009/2010) gi en muntlig presentasjon i plenum av en oppgave/ eller undervisningsopplegg relatert til de aktuelle emnene. Det legges vekt på faglig kunnskap, samt kreativ og fagdidaktisk god fremstillingsmåte. Presentasjonene vil bli lagt til fellessamlingene. Fordeling av tidspunkt utføres ved første samling. Evaluering: Det legges opp til evaluering av studiet etter hvert emne. Evalueringen vil foregå som en kombinasjon av samtale/diskusjon og skriftlige evalueringsskjema. Emne 1 Mat i et læringsperspektiv Læringsutbytte emne 1, 10 studiepoeng: Ved fullført studium skal studentene Beherske grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk og kunne anvende dette i egen undervisning og formidle det til elevene. Kunne legge til rette for og formidle hygienisk trygg og sikker matlaging Planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i Mat og helse i grunnskolen med matvaregruppene fisk, frukt og grønnsaker. Kjenne til og kritisk vurdere prosjektet Fiskesprell. Kunne gjøre rede for fagets historie og utvikling i skolen og kunne se faget mat og helse i et kulturperspektiv. Demonstrere og formidle estetiske verdier ved måltider og godt bordsete. 3

4 Anvende IKT i egen læring Innhold: Grunnleggende teknikker og matvarekunnskap Hygiene Mikroorganismer i mat Måltider og estetikk Matvaregruppene fisk, frukt og grønnsaker Læreplanarbeid Fagets historie og utvikling IKT som hjelpemiddel Didaktiske komponenter i planlegging av faget Smak; - barns utvikling av smaksopplevelser Arbeidskrav emne 1: For å bli vurdert må studenten ha Levert individuelt planlagt undervisningsopplegg basert på matvaregruppene fisk, frukt eller grønnsaker. Undervisningsopplegget skal være teoretisk forankret i den aktuelle litteratur og praktisk gjennomførbart i en reel undervisningssituasjon. Studentene skal kommentere en medstudents arbeid skriftlig på inntil 1 side basert på den aktuelle teori. Arbeidskravet graderes bestått/ ikke bestått. Sluttvurdering emne 1: Sluttvurdering gjøres på grunnlag av den individuelle oppgaven fra arbeidskravet. Den skal være bearbeidet og forbedret etter kommentar fra medstudent og egenevaluering fra gjennomført undervisningsopplegg. Oppgaven vurderes med bokstavkarakter A-F. Pensum: Bugge, A., & Døving, R. (2000). Det norske måltidsmønsteret: ideal og praksis. Lysaker: Statens institutt for forbruksforskning. (Utvalgte kap.) Bugge, A. (2006). Julens mat og måltider. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning. Brunborg, L. A. (2007). Ungdom, sjømat og mental helse. Mat og helse i skolen (Årg. 1, nr 1).Finnes også elektronisk: Hentet 18.mai 2009, fra (Se under "Hva skjer på fagfeltet?") Eksportutvalget for fisk, Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning og helsedirektoratet. (2009) Fiskesprell- lærerveiledning for ungdomsskolen Fauskange, J., Mosvold, R., Reikerås, E. (2009) Å regne i alle fag. Universitetsforlaget Halvorsen, E.M. (2008) Didaktikk for grunnskolen. Fagbokforlaget 4

5 Holthe, A. (2004) Måltidet som sosial konstruksjon i heimkunnskapsfaget. I: G.O.Hole & T.T.T. Sudmann (Red.) Vitenskapsteoretiske refleksjoner: essaysamling (s ). Bergen: Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag. Hygieneforskriften (1997). Forskrift om næringsmiddelhygiene. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 12. november 1997 med hjemmel lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Innli, K.E. (2006) Fra råvare til mat og drikke. (2. utg). Oslo: Yrkeslitteratur (kap1: s.47-52, 59-61, kap 6 til s. 277) Notaker, H. (2006). Mat og måltid. Oslo, Aschehough (Del 1 og 2) Repstad, K. Tallaksen, I.M. (2006) Variert undervisning mer læring. Lærerens metodebok. Fagbokforlaget Bergen. ISBN Selvåg, H.J. (2007) Mat og Helse på trinn. Hvordan gjør vi det? Mat og helse i skolen (1) 5

6 Emne 2 Ernæring og livsstil Læringsutbytte emne 2, 10 studiepoeng: Ved fullført studium skal studentene Redegjøre for og vurdere matvarenes innhold av næringsstoffer Kunne vurdere kritisk norsk ernæringspolitikk Ha forståelse av og kunne drøfte ernæringsmessig sammensetning i barn og unges kosthold i Norge i dag. Kunne redegjøre for matvaregruppene lyst kjøtt, korn og egg. Kunne registrere, beregne og vurdere næringsinnhold i ulike retter og måltider. Beherske grunnleggende baketekniske elementer og anvende dem i fagdidaktiske undervisningsopplegg i skolen. Kunne søke etter og finne relevante faglige/ vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale databaser. Demonstrere kritisk bruk av kostholdsinformasjon fra ulike kilder. Innhold: Ernæringslære Ernæringspolitikk Vitaminer og mineraler Energiomsetningen Livsstilssykdommer Spiseforstyrrelser Barn og unges kosthold Atferdsrelatert kostholdsplanlegging Sensorikk Eksperimentell matlaging Matvaregruppen lyst kjøtt, egg og korn Arbeidskrav emne 2: Oppgaver i tilknytning til film om en Baker fra Bergen Videoen viser fremgangsmåte for baking av grove rundstykker (lyd, video, grunnoppskrift) Videoen kan brukes som grunnlag for videre arbeid som her er skissert: Ingrediensvalget: Hvilke kornslag skal jeg bruke, hvilke væske, hvilket fett, hvilket salt, hvilket hevemiddel? Hva er de ernæringsmessige fordelene av de ulike valgene? Hvordan har bruken av råvarer endret seg over tid i Norge? Hvor kommer ingrediensene fra og er det betydelig prisforskjeller? Det baketekniske: Hva betyr valg av ingredienser for bakekvalitet, smak og utseende. Hvilke endringer kan jeg gjøre for å få et annet produkt (ingredienser og utforming) Bruksområde: Hvor kan produktet brukes, hva kan det brukes sammen med, hvilke merkeregler gjelder for denne type produkt? I forbindelse med filmen skal det være mulig å gjøre stopp eller lignende som viser til spørsmål eller litteratur, som gir grunnlag for refleksjon. 6

7 1. Studenten skal bidra med minst et diskusjonsinnlegg og et svarinnlegg til en annen students diskusjonsinnlegg i den nettbaserte ressursen om baking. 2. Med utgangspunkt i filmen om grovbakst skal den enkelte student utvikle et undervisningsopplegg som innebærer eksperimentering eller kreativitet. 3. Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i egen klasse hvor hovedfokus er kompetansemål innenfor hovedområdet korn og baking. Sluttvurdering emne 2: Multiple choice basert på fakta som vurderes med gradert karakter A-F Innlevering av det skisserte og gjennomførte undervisningsopplegget skal vurderes til bestått/ ikke bestått. Pensum: Dahl, L. (2006). Fisk - ikke bare omega-3. Tidsskrift for Den norske lægeforening (Årg. 126, nr 3), s.309-[311]. Departementene. (2007). Oppskrift for et sunnere kosthold: handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ). Drevon, C. A., Bjørneboe, G.-E. A., & Blomhoff, R. (Red.). (2007). Mat og medisin: nordisk lærebok i generell og klinisk ernæring (5. utg.). Kristiansand: Høyskoleforl. (Kap. 28 og 34) Frost Andersen, L., & Nina, C. Ø. (2002). Ungkost -2000: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. - og 8. Klasse i Norge. Oslo: Institutt for ernæringsforskning, UIO. Genmodifisert mat (nettside Halvorsen, M., & Larsen, H. K. (2003). Mattilbud i skolen: Anbefalinger og oppskrifter. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2009) Rapport: Utviklingen i norsk kosthold - kortversjon. IS 1657 Internkontrollforskriften for næringsmidler (1994). Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. Fastsatt av Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartementet 15. desember 1994 med hjemmel i lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. og lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Jacobs, D. R., Jr., Meyer, H. E., & Solvoll, K. (2004). Inntak av fullkorn og kronisk sykdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(10), Jensen, I. L. F., Fjær, M. (2007). Vurdering i faget mat og helse. Mat og helse i skolen 1, Kolset, S.O. (2003) Glykemisk indeks. Tidsskrift for Den norske lægeforening (Årg. 123, nr 22) s Finnes elektronisk Meltzer, H. M. (2004). Fra hypotese til kostråd - veier, snarveier og blindveier. Tidsskrift for Den norske lægeforening (Årg. 124, nr 9), s

8 Nes, M., Muller, H., Pedersen, J., Eeg-Larsen, N. (2006) Ernæringslære. 5. utg. Gyldendal Akademisk. ISBN Prøven, R. E. (2006). Hygiene og mikrobiologi. Oslo, Gyldendal Sosial- og helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen: Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosial- og helsedirektoratet (2005) Rapport: Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. IS-1219 Thommessen, M. Arsky, G.H., Borchsenius, C. (2006) Takk for mat. Damm ISBN: Aarskog, D., & Bjerknes, R. (2004). Overvekt og fedme hos barn og unge. Pediatrisk endokrinologi, 18,

9 Emne 3 Forbruk og mattrygghet Læringsutbytte emne 3, 10 studiepoeng: Ved fullført studium skal studentene: Kunne videreformidle matens ernæringsmessige betydning i hjem/skolesammenheng (foreldremøter, eller andre samlinger der foreldre er spesielt tilstede) Beskrive sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold Redegjøre og kritisk vurdere bruk av tilsetningsstoffer i mat Demonstrere en kreativ og faglig kritisk tilnærming til hel- og halvfabrikata Demonstrere og redegjøre for eksperimentell menyutvikling på bakgrunn av kunnskap tilegnet gjennom emne 1, 2 og 3. Innhold: Tilsetningsstoffer i mat Kontaminanter i mat Genmodifisering av mat Næringsmiddelkontroll/ Mattilsynet Matallergier Hel- og halvfabrikata Naturen og nærmiljøet som ressurs for mat og helse i skolen Sensorikk Måltidets hus Arbeidskrav emne 3: Det skal gjennom emnet utarbeides et fagdidaktisk undervisningsopplegg på grunnlag av faglig innhold og krav til læringsutbytte fra studiet. Det kan inneholde elementer fra de foregående emnene. Innholdet i det fagdidaktiske opplegget skal være teoretisk fundamentert og praktisk gjennomførbart etter de lokale rammebetingelser. Undervisningsopplegget skal være knyttet til hjem skole arena. Sluttvurdering emne 3: Studenten skal levere inn undervisningsopplegget for veiledning fra lærer. Opplegget skal deretter videreutvikles og gjennomføres. Oppgaven skal inneholde en to siders teoretisk fundamentert refleksjon rundt rollen som lærer i mat og helse. Sluttproduktet kan presenteres som skriftlig materiale, men det oppfordres til å benytte IKT eller andre relevante metoder. Presentasjonsform avtales med faglærer på forhånd. Vurderingen utføres på bakgrunn av faglig utvikling i henhold til kursets kompetansemål og oppgaven tilknyttet hjem skole samarbeid fra emne 3. Mappen vurderes med gradert karakter A-F. 9

10 Pensum: Almås, R., Nygård, B. (2003) Etiske spørsmål rundt genmodifisere jordbær. I: Jacobsen, E., Almås, R., Johnsen, J.P. (Red.). Den Politiserte maten. Oslo, Abstrakt forlag. Berg, E.W. (1997) Sensorisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 3) Birch, L.L. (1999) Development of food preferences. Annual Review of Nutrition, 19:41-62 Birch, L.L., Fisher, J.O. (1998) Development of eating behaviors among children and adolescents. Pediatrics. 101: Ek, J., Hovdenak, N, Lundin, K.E.A. Hva du bør vite om cøliaki. Norsk Cøliakiforening (NCF) Hveem, M., Ledsaak,O. (1994): Kompendium i eksperimentell matlaging. (Kap 2) Høgskolen i Akershus Jonsson, I.M., Ekström, M.P., Gustafsson, I.-B (2005) Appetizing learning in Swedish comprehensive schools: an attempt to employ food and tasting in a new form of experimental education. International Journal of Consumer Studies, 29 (1); Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet i samarbeid med Norges astma- og allergiforbund. Kostråd ved melkeallergi Thougaard, H., Varlund, V., Madsen, R.M. (2007) Mikrobiologi Fødevarer, Hygiejne, Genteknologi. Nyt teknisk forlag. ISBN Torjusen, H. (2004). Tillit til mat i det norske markedet: Hvordan oppfatter forbrukere trygg mat? : en kvalitativ metode. Oslo, Statens institutt for forbruksforskning. Utdelt litteratur og nettsteder Tilleggslitteratur: Bjønnes, E.L (1998) Glutenfri mat godt og sunt. Kolibri Forlag. ISBN Bjønnes, E.L (1999) Allergikokeboken. Kolibri Forlag. ISBN Hox, M., Motzfeldt, K., Aas, K. (1997) Melkefri mat godt og sunt. Kolibri Forlag. ISBN Vi gjør oppmerksom på at det under hvert emne kan bli endringer/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder godkjenner endringene. 1