Politisk ledelse ( ) Møtevirksomhet Administrasjon ( )

Transkript

1 Side 1 Årsberetning 2012

2 Politisk ledelse ( ) Møtevirksomhet Administrasjon ( ) Kommunestyret: Ordfører: Ole Martin Norderhaug (Ap) Varaordfører: Marit Nyhuus (SV) Arbeiderpartiet: Turid Backe-Viken Randi Sætre Bjarne Skarpmo Thorbjørn Lysfoss Gry Vanja Eriksen Einar Hyllvang Iselin Solvang Karen Margrethe Tangnæs Fremskrittspartiet:. Bernt Amdal Andreas Akre Høyre: Anders Nyhuus Bjørn Karlsen Liz Bjørseth Kent Bakke Håkan Stengrundet Jorunn O. Graff Bjørnersen Kristelig Folkeparti: Siv Rønningen Senterpartiet: Per Hagebakken Ole André Storsnes Bjørg-Edith Enger Eva Elisabeth Løken Sosialistisk Venstreparti: Maria Buflod Rydje Venstre: Gry O.Nordli Oversikt over antall møter og behandlede saker i de politiske organer gjennom 2012 (2011): Kommunestyret: 9 (7) møter 116 (76) saker Formannskapet: 13(14) møter 80 (110) saker Hovedutvalg for Helse og omsorg: 8 (4) møter 30 (6) saker Hovedutvalg for Plan og næring: 9 (3) møter 115 (3) saker Fondsstyret: 7 (6) møter 37 (22) saker Hovedutvalg for Oppvekst og kultur: 7 (2) møter 58 (2) saker Kontrollutvalget: 5 (5) møter 40 (27) saker Klagenemda: 2(1) Møter 3(2) Saker Eldrerådet: 7 (7) møter 11 (20) saker Rådmann: Kristian Trengereid Kommunalsjef for Plan og teknisk drift: Bjørn Myhre Kommunalsjef for Oppvekst og Kultur: Jo Stuan Kommunalsjef for Helse og Omsorg: Trygve Øverby Stab og støtte: Økonomisjef: David Sande Personalsjef: Heidi Kveen Brustad Side 2

3 Innhold 1 Rådmanns kommentar Innledning Kommunens økonomi Oppsummering Regnskap med finansiell analyse Forklaring av noen sentrale begreper Balanse Kommentar til balansen Finansieringsanalyse tall Resultat Nøkkeltall Investeringsregnskapet Resultatoversikt - virksomhetsområder Budsjett- og regnskapsskjema 1A - Driftsregnskap Avvik fra budsjett på de enkelte rammer Likestilling i Trysil kommune Etisk standard i virksomheten Utvikling i innbyggertall og bosetning...31 Side 3

4 1 Rådmanns kommentar 1.1 Innledning Årsberetningen innholder kun forhold som kreves i henhold til loven og forskriften. I tillegg til årsberetningen legges det frem en årsmelding som presenterer de forskjellige virksomhetsområdene. Alle virksomhetsledere vil i årsmeldingen presentere sin virksomhet i forhold til aktivitet/resultatmål, helse, miljø og sikkerhet og utvikling av tjenestetilbud/omfang frem til nå og behov i tiden som kommer. Årsberetningen og årsmeldingen vil danne grunnlag for starten på prosessen med kommende års budsjett og økonomiplan. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak pålegger foretakene å legge frem eget særregnskap og årsberetning. Disse dokumentene vil bli behandlet av formannskapet og kommunestyret som egen sak. 1.2 Kommunens økonomi Netto driftsresultat ble et tilfredsstillende resultat med 7,8 mill kr. Etter interne finanstransaksjoner ble det regnskapsmessige resultatet redusert til 14,9 mill kroner. Hovedårsaken til resultatet ligger i økte frie inntekter (regnskapsskjema 1A). I tillegg er de enkelte rammeområdene (regnskapsskjema 1B sektor 1-4) gått med overskudd på 6,6 mill kr. De økonomiske avvikene på rammeområdene er kommenter i kapittel 3,2. Generelt er rådmann fornøyd med økonomistyring ute på sektorene, ingen av sektorene har noe merforbruk. I tillegg til virksomhetsområdene har ramme 850 øvrig finans merinntekter på 1,0 mill kr. Noen forhold knyttet til regnskapsresultatet: 4,6 mill kr i merinntekter i frie disponible innekter. Av dette er det 0,7 mill kr i merinntekter på integreringstilskudd og 0,85 mill kr i ekstraordinære skjønnsmidler. 3,1 mill kroner i mindre utgifter knyttet til finans (renteinntekter/utbytte, renteutgifter og avdrag på lån). 0,5 mill kr i merutgifter til avsetning til bunden fond (avsetning av skjønnsmidler for bruk i 2013). 6,6 mill kr i merinntekter/mindre forbruk på sektorene 1-4. Hvert område er kommentert i kapittel 4. Her skulle det vært foretatt en budsjettjustering mellom sektorrammene og ramme 850 i forhold til sykelønnsrefusjoner. En budsjettjustering her ville redusert sektorenes mindre forbruk med 1,6 mill kroner, og økte mindre forbruket på ramme 850 tilsvarende. 1,0 mill kr merinntekter/mindre utgifter ramme 850 øvrige finans. Hovedårsaken mindre behov for midler som ble avsatt til lønnsoppgjør 2012, men også redusert utgifter til med finansiering av spesialist helsetjenesten. I kvartalsrapportene som kommunestyret behandlet er det til sammen flyttet på 24,2 mill kr for å få rammene i budsjettet i samsvar med regnskapet. Årsaken til dette ligger blant annet endringer i frie inntekter og andre endrede budsjettforutsetninger (merutgifter innen hjemmebaserte tjenester, feil i budsjettgrunnlaget for tilskudd til private barnehager, merinntekter fra Eidsiva Energi mv). Hensikten med budsjettreguleringer er å gjøre kommunestyret kjent med endrede budsjettforutsetninger og at det er politiske vedtak bak endringer i budsjettrammer. Netto driftsresultat med 7,8 mill kr i 2012 kan tilsynelatende vise at kommunens økonomi er god. Resultat er 12,3 mill kr bedre enn opprinnelig budsjett. Årsaken ligger i de nevnte forhold over. Side 4

5 Til tross for det positive resultatet er rådmann bekymret. Til grunn for resultatet ligger det en inntektsføring av 15,8 mill kr i premeiavvik. Dette er midler som kommunen skal betale tilbake til seg selv over 10 år og medfører en likviditetsmessig utfordring men også en fremtid budsjettmessig utfordring. Resultatet for 2012 styrker ikke kommunens arbeidskapital og svekker dermed kommunens handlingsrom på sikt. Kommunene skal føre pensjonspremiene etter de samme prinsipper som private selskaper. Regler følger prinsippene i Norsk Regnskapsstandard nr 6 (NRS6). Dette betyr at kommunen skal føre pensjonskostnadene, men korrigere for avvik i forhold til et normal år. Det er aktuarer som beregner dette avviket. Bokført premieavvik i regnskap 2012 er på 15,9 mill kr. inkl. arbeidsgiveravgift, budsjettert beløp var på 17,5 mill kr. Akkumulert premieavvik i perioden er 71,5 mill kr dette er midler som kommunen har inntektsført uten at det er kommet penger inn på bankkonto. Dette svekker kommunens likviditet og er et forhold som rådmann er bekymret for. I forhold til beregning av arbeidskapital gir det akkumulerte premieavviket en positiv effekt, men inndekningen av dette skjer er over 10 til 15 år. En beregning av arbeidskapital korrigert for premieavvik, ubrukte lånemidler og bundne fond gir kommunen en negativ arbeidskapital på 41,2 mill kroner, dvs 7,9 %. Gjennom finansieringsanalysen og kommentarene til balanseregnskapet er det redegjort for hvordan kommunenes økonomi har utviklet seg i løpet av 2012, og hvordan kommunens økonomiske situasjon er i forhold til fylkesmannens anbefalte normer. Nedgang i andel av landets innbyggere medfører redusert løpende driftsinntekter. Dette vil sette krav om økt effektivitet og rasjonell drift for å få ned kommunens løpende driftsutgifter. Rådmannen ser med bekymring at kommuneøkonomien er anstrengt. Det er viktig at aktiviteten planlegges i forhold til de økonomiske rammer kommunen har å forholde seg til. Kommunens aktivitet må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som vedtas av Storting. Inntektene er mer dynamiske og svinger i takt med innbyggertallet, mens utgiftene til kommunen er mer statiske, dvs de henger nøye sammen med tjenesteproduksjon og organisering av denne. Det må iverksettes effektiviseringstiltak/aktivitetsreduksjon innenfor flere områder. Dette vil være utfordrende, ikke nødvendigvis i forhold til det lovpålagte, men måten tjenester er organisert på som må endres for å kunne bli mer effektiv. Effektiviseringstiltak er ikke nok, det må også gjennomføres en reel aktivitetsreduksjon. Dette kan oppfattes som svært uheldig når en ser på de behov som etterspørres innenfor skole og oppvekst, pleie og omsorg, plan/bygg/oppmåling, næring, boliger/tomter etc. Rådmannen vil trekke frem følgende ved den økonomiske situasjonen i kommunen: Kommunens driftsregnskap for 2012 ble gjort opp med et tilfredsstillende netto driftsresultat på 7,8 mill kr. Det regnskapsmessige mer-/mindreforbruk ble 14,9 mill kr og disponeres av kommunestyret. Dersom merinntekter og reduserte utgifter hadde vært kjent/rapportert i siste kvartalsrapport ville rådmann foreslått for kommunestyret å endre budsjettet i forhold til bruk av fond. Av de 14,9 mill kr som skal disponeres er det 7,6 mill kr i bruk av fond. Det er mange forhold/faktorer som spiller inn på kommunens drift. Det å treffe med budsjettet slik at det er i samsvar med regnskapet ved årets slutt er krevende. Sett i forhold til usikre forhold og avsetninger av midler til fremtidige investeringer er ikke resultatet for 2012 mer enn delvis tilfredsstillende. I 2012 hadde kommunen 36,1 mill i inntekter som kommer i tillegg til de overføringer som Staten gir kommunen. Det er eiendomsskatt (20,4), utbytte fra Eidsiva (4,8), overføringer fra Trysil kommuneskoger (7,5), konsesjonskraftsinntekter (3,4). Arbeidskapitalen ble svekket med 39,9 mill kr i løpet av 2012, og var ved utgangen av året på 105 mill kr. Arbeidskapitalen er ikke svak, men i denne ligger det 9,7 mill kr i ubrukte lånemidler og Side 5

6 71,5 mill kr akkumulert premieavvik (positive og negative premeieavvik) og 13,3 mill kr i fiskefondsmidler kommunen har i sammen med Engerdal kommune som ikke er reelle omløpsmidler. Kommunens likviditet er anstrengt. Omløpsmidler fratrukket ubrukte lånemidler og andre bundne midler er negativ med 15,2 mill kr. Årsaken til dette ligger i svake driftsresultater de siste årene, bruk av fondsmidler og ordningen med premieavvik. Ved utgangen av 2012 hadde kommunen 75,5 mill kr i bokførte positive premieavvik (omløpsmidler), midler som har finansiert tidligere års drift og som kommunen må betale tilbake til seg selv og de neste årene. Kommunens langsiktige gjeld er redusert med 18,3 mill kr til 522,1 mill kr. Den langsiktige gjelden utgjør 98,4 % av driftsinntektene. Norm fra fylkesmannen er maks. 50 %. Den samlede lånegjelden er høy. 68,9 % av gjelden, 359,8 mill kr, er knyttet til formidlings lån, investeringer i botilbud (omsorgsboliger og sykehjem), skole og innen vann og avløp. Økonomistyring på virksomhetsområdene (skjema 1B) er totalt sett tilfredsstillende, men innenfor enkelte virksomhetsområder er det for store avvik. Virksomhetsledernes månedsrapportering til rådmann og kvartalsrapporter til kommunestyret må bli bedre, rådmann ser at det er behov for å sette inn mer ressurser inn på enkelte områder. Enkelte avvik ville vært avdekket og håndtert bedre dersom de hadde vært tatt tak i på et tidligere tidspunkt. Kommunen har generelt god oversikt over egne inntekter og ikke minst utgifter. 1.3 Oppsummering Kommunens økonomi er svært anstrengt og det er krevende å følge opp alle av styringssignaler som staten gir. Årsaken til dette ligger blant annet i reduserte statlige overføringer som følge endringer i innbyggertall i Trysil og på landsbasis, uten at kommunens utgiftsbehov/tjenesteproduksjon endres tilsvarende. Kommunens evne til å gjennomføre fremtidige investeringer er sterkt begrenset sett i forhold til kommunens generelle driftsøkonomi. Det må settes fokus på å bedre kommunens netto driftsresultat i årene som kommer. Ressursmangel vil være noe kommunen må håndtere også i tiden som kommer. Utfordringen blir å prioritere og omprioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne, kompetanseutvikling og effektivitet må skjerpes. Det er nødvendig å få ervervet og vedlikeholdt kompetanse i det å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået lovgiver gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Innbyggernes forventningsnivå til kommunalt tjenestetilbud må også reduseres som følge av kommunens anstrengte økonomi. Kristian Trengereid Rådmann Side 6

7 2 Regnskap med finansiell analyse Denne delen av årsrapporten beskriver kommunens balanse for 2012, finansieringsanalyse med avviksanalyse, resultatregnskap og nøkkeltall. Det vises forøvrig til regnskapet for Forklaring av noen sentrale begreper Balansen Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendeler består av omløpsmidler (kasse, bank, kortsiktige fordringer og premieavvik) og anleggsmidler (utlån og langsiktige plasseringer, samt faste eiendommer og anlegg). Gjelden er delt inn i kortsiktig og langsiktig, hvor den kortsiktige omfatter varegjeld med betalingsfrist ca 30 dager fram i tid, samt avsatte feriepenger og arbeidsgiveravgift av disse. I egenkapitalen inngår fond, regnskapsmessig resultat og kapitalkonto. Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det er den kapitalen kommunen har til disposisjon på et bestemt tidspunkt til å dekke sine løpende utgifter. Endringer i arbeidskapitalen uttrykkes som differansen mellom kommunens anskaffelse og anvendelse av midler korrigert for endringer i beholdningen av ubrukte lån. Finansieringsanalysen Finansieringsanalysen gir uttrykk for hvordan pengene er kommet inn i kommunen, og på hvilken måte de er benyttet. Oversikten er delt inn i to hoveddeler, drift og investeringer (i henhold til kravet i kommuneloven om å vise netto driftsresultat og hvilket driftstilskudd en benytter til investeringsformål). Dette oppsettet er i tråd med budsjett- og regnskapsforskriftene. Da det ikke er lov å låne penger til driftsformål, skal netto driftsresultat være positivt. Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer som differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og mottatte avdrag på utlån og summen av driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån. Resultatbegrepet er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom løpende drift til avsetninger og fremtidige investeringer. Kommunalt regnskapsresultat Kommunalt regnskapsresultat er merforbruk (merutgifter/mindreinntekter) eller mindre forbruk (mindre utgifter / merinntekter) som fremkommer i henhold til forskriftene for kommunal regnskapsføring. Slik det er presentert her, er det tatt utgangspunkt i endringer i arbeidskapital og justert denne for avsetninger og bruk av tidligere avsetninger, de såkalte interne finansieringstransaksjoner. Nøkkeltallene Nøkkeltallene gir uttrykk for hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene, basert på forskjellige analyseobjekter. Side 7

8 2.2 Balanse Balanse Endring Endringi % Tall i hele tusen EIENDELER Anleggsmidler - kap. 2.2 Faste eiendommer og anlegg ,0 % Utstyr, maskiner, transportmidler ,8% Utlån ,0 % Aksjer og andeler* ,4% Pensjonsmidler ,9 % Sum anleggsmidler ,2 % Omløpsmidler- kap 2.1 Kortsiktige fordringer ,1 % Premieavvik ,2% Aksjer og andeler ,0% Kasse, bank, postgiro ,7% Sum omløpsmidler ,7 % SUMEINDELER ,5 % EGENKAPITAL Egenkapital- kap 2.5 Disposisjonsfond ,4% Bundne driftsfond ,5 % Ubundne investeringsfond ,1% Bundne investeringsfond ,1% Udisponert ,0% Udekket ,1% Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk ,5% Likviditetsreserve 0 - Kapitalkonto ,5% Endring i regnskapsprinsipp ,0 % Sum egenkapital ,1 % GJELD Langsiktig gjeld - kap. 2.4 Pensjonsforpliktelse ,6 % Sertifikatlån ,7% Andre lån ,6% Sum langsiktig gjeld ,7 % Kortsiktig gjeld - kap. 2.3 Annen kortsiktig gjeld ,5% Premieavvik ,0% Sum kortsiktig gjeld ,6% SUMGJELD/EGENKAPITAL ,4 % MEMORIAKONTI Memoriakonti- kap- 2.9 Ubrukte lånemidler ,2% Motkonto memoriakontiene Side 8

9 2.2.1 Kommentar til balansen Kapitalstruktur Sammensetningen av balanseregnskapets aktiva (eiendeler) og passiva (gjeld og egenkapital) pr er et resultat av kommunens økonomiske virksomhet i året som har gått. Totalkapitalen i kommunens balanse økte med 33,1 mill kr fra 2011 til Veksten i balansens aktivaside kommer fra en økning i kommunens anleggsmidler på 61,1 mill kr, og en reduksjon i kommunens omløpsmidler på 28 mill kr. På passivasiden er økningen fordelt med 44,7 mill kr i langsiktig gjeld, herav 63 mill kr i pensjonsforpliktelser, og egenkapitalen er redusert med 23,5 mill kr. Kortsiktig gjeld er økt med 4 mill kr. Omløpsmidler er redusert med 28 mill kr i løpet av fjoråret. Akkumulert premieavvik økte med 11,5 mill kr til 75,3. Kortsiktige fordringer er økt med 3,2 mill kr og kontantbeholdningen er redusert med 28,9 mill kr. Omløpsmidlenes andel av kommunens eiendeler utgjør 13,5 % mot 15,8 % for ett år siden. Omløpsmidlene står bokført med 193,1 mill kr ved regnskapsårets utgang. Verdien av anleggsmidlene økte med 61,1 mill kr etter aktivering/avskrivning og opp-/nedskrivinger. Anleggsmidlenes andel av eiendelene utgjør 86,5 % ved regnskapsårets utgang. Bokført verdi av kommunens anleggsmidler utgjør 1 236,8 mill kr. Kortsiktig gjeld er økt med 11,9 mill kr og er pr oppført med 88,1 mill kr. Av den samlede gjelden, inkl pensjonsforpliktelser, på 1 330,5 mill kr utgjør kortsiktig gjeld 6,3 %, mens den utgjør 5,9 % av de samlede finansieringskilder for kommunens eiendeler. Langsiktig gjeld, inkl pensjonsforpliktelser og etter avdrag, er 1 242,4 mill kr. Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser utgjør ved årsskiftet 522,1 mill kr, eller 36,5 % av balanseregnskapets passivaside. Kommunene fører brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen. Pensjonspremien skal først utgiftsføres, men i tillegg skal det, etter nærmere angitte regler, beregnes en netto pensjonskostnad, og avviket mellom denne og den betalte pensjonspremien (premieavviket) skal også inntekts- eller utgiftsføres. I en situasjon hvor pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad skal premieavviket inntektsføres (og balanseføres mot kortsiktige fordringer), og nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien. I en situasjon hvor pensjonspremien er lavere enn netto pensjonskostnad skal premieavviket utgiftsføres (og balanseføres mot kortsiktig gjeld), og det utgiftsføres dermed et høyere beløp enn den faktiske premien. Det som faktisk blir ført som samlet pensjonskostnad er netto pensjonskostnad tillagt amortisering av premieavviket fra tidligere år og administrasjonskostnader. Forskriftens 13-5 gir nærmere regler om de forutsetninger som skal benyttes ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad. Det er aktuarer som foretar beregninger og de legger mange faktorer inn når de gjør sine beregninger. Eksempler på faktorer er: Antall medlemmer, gjennomsnittsalder, gjennomsnittslønn, avkastning av pensjonsmidler, årlig lønnsvekst, årlig økning i Folketrygdens grunnbeløp, årlig regulering av pensjoner, død og uførhetsutvikling, fratredelseshyppighet. Kommunens pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er balanseført med h.h.v. 527,6 mill kr og 720,3 mill kr. Pensjonsmidler er økt med 38,4 mill kr mens pensjonsforpliktelser er økt med 63 mill kr. Differansen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser dekkes inn av fremtidig avkastning av pensjonsmidler og fremtidige premieinnbetalinger. Fra den nye ordningen med å bokføre beregnet gjennomsnittskostnad på pensjonsutgifter har Trysil kommune pr et samlet premieavvik på 71,5 Side 9

10 mill kr. Dette er beløp som er inntektsført over de siste 10 år og somvi må tilbakebetale til oss selv i de kommende år. Egenkapitalen er i løpet av året redusert med 23,5 mill kr til 99,4 mill kr. Årsaken til negativ utvikling i egenkapitalen ligger i bruk av lån og økningen i pensjonsforpliktelser. Egenkapitalen utgjør 7 % av balanseregnskapets passivaside. I forhold til Fylkesmannens norm er gjeldsgraden for høy og egenkapitalgraden for lav. Det bør arbeides for høyere egenkapitalgrad. Regnskapsåret 2012 svekket egenkapitalgraden Omløpsmidler Betalingsmidler Ved utgangen av regnskapsåret utgjør samlede betalingsmidler, inklusiv fiskefondsmidler og ubrukte lånemidler, 62,1 mill kr. Dette er en reduksjon på 28,8 mill kr i forhold til beholdningen ved starten av året. For kommunene har man det særlige forholdet at en del av likviditeten ikke bare skal dekke behovet for løpende drift. Ved bestemmelser i forskrifter er en del reservert til investeringsformål. Dette gjelder deler av fondsmidler og ubrukte lån. I tillegg er en del av likviditeten bundet i ikke-disponible bankinnskudd som f.eks. skattetrekk, gavekonto m.m. Nedenfor er en beregning av kommunens frie likviditet. Frilikviditet- tall i hele tusen Totale betalingsmidler Likviditetsplassering - Fiskefond Ubrukte lånemidler Bundne fondsmidler Skattetrekksmidler Div. ikkedisp. midler Fri likviditet Kommunens frie likviditet er negativt, men den svekket seg med 3,5 mill kr i løpet av fjoråret. Ved årsskiftet var den frie likviditeten negativ med 15,2 mill kr. Siden 2007 er den frie likviditeten blitt redusert med hele 97,4 mill kr. Nedgangen skyldes bl.a negativt netto driftsresultat, negativt premieavvik, bruk av fond og bruk av ubrukte lånemidler. Beholdningen og sammensetningen av kommunens betalingsmidler gjør at alle betalingsforpliktelser oppfylles til rett tid. Kommunens likviditet er plassert med innskudd i bank som har en avkastning godt over markedsrente. Kommunens innskuddsrente er styrt av 1 mnd-nibor pluss en rentemargin Kortsiktige fordringer Kommunens beholdning av kortsiktige fordringer er sammensatt av ulike krav overfor staten, fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og private husholdninger/personer. I denne beholdningen inngår månedsoppgjør for skatt i desember som blir inntektsført på året 2012, mens overføring fra skatteregnskapet skjer på nytt regnskapsår. Det samme forholdet gjelder inntektsutjevnende tilskudd fra Staten mv. Kortsiktige fordringer utgjør 55,7 mill kr pr Dette er en økning fra foregående år med 3,2 mill kr Anleggsmidler I forhold til anleggsmidlenes inngangsverdi i 2012 på 1 175,7 mill kr, har investeringer i nybygg og nyanlegg, eiendomssalg, aksjesalg/kjøp, avskrivninger, opp-/nedskrivinger og økning i kommunens Side 10

11 utlånsmasse medført at beholdningen pr har økt til 1 236,8 mill kr, en økning på 61,1 mill kr. Endring i pensjonsmidler utgjør 38,4 mill kr. Anleggsmidler- tall i hele tusen Faste eiendommer/anlegg Utstyr/maskiner/tranportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum Gjeld Kommunens samlede gjeld har økt med 56,6 mill kr. Kortsiktige gjeld har økt med 11,9 mill kr, langsiktig gjeld er redusert med 18,3 mill kr og pensjonsforpliktelsene økte med 63 mill kr. Den langsiktige gjelden, ekskl. pensjonsforpliktelser, har utviklet seg slik: Gjeld- tall i hele tusen Langsiktig gjeld pr. 1. jan herav formidlingslån(startlån) herav Husbank (komp.tilskudd) herav gjeld knyttet til selvkost Låneopptak Ordinære avdrag Ekstraordinæreavdrag/refinansiering Langsiktig gjeld pr. 31. des Ubrukte lån pr. 31.des Gjeldi kr. pr.innbygger Gjeldi % avdriftsinntekter 71,70 % 77,70 % 100,25 % 107,07 % 106,78 % 98,40 % Ubrukte lånemidler pr er 9,8 mill kr. Dette er midler som står udisponerte inntil planlagte investeringer medfører utbetaling. Ved årsskifte hadde kommunen kr ,- i gjeld pr innbygger. Fylkesmann med flere har uttrykt bekymring for kommunens høye langsiktige gjeld i forhold til driftsinntekter var det 359,8 mill i gjeld knyttet til formidlings lån og investeringer i botilbud (omsorgsboliger og sykehjem), skole og innen vann og avløp. Dette utgjør 68,9 % av samlet gjeld og betjenes med tilskudd fra Husbanken, avdrag fra lånetakere og gebyrinntekter innen vann og avløp (selvkost). Beregningsgrunnlaget til Husbanken på tilskudd for finansieringer innen botilbud og skole var 36 mill kr pr Formidlings lån/startlån var på 14,6 mill kr. Innen vann og avløp var det 309,1 mill kr som dekkes med gebyrinntekter. Resterende gjeld på 162,4 mill kr må dekkes av ordinære driftsinntekter. Tilskuddsordningene knyttet til botilbud og skole dekker ikke 100 % av kommunens renter og avdrag. I den delen av låneporteføljen som ikke betjenes med tilskudd og gebyrinntekter ligger kommunens egenandel knyttet til disse investeringene. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet KOSTRA tall på netto lånegjeld pr innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Siste tall fra SSB, pr og , viser følgende sammenligning med andre kommuner: Side 11

12 Trysil Løten Åmot Stor-Elvdal Engerdal Gj.snitt Hedmark Gj.snitt kommunegruppe Kilde: SSB, tall for 2012 er foreløpige tall Egenkapital Trysil kommunes egenkapital ble i 2012 redusert med 23,5 mill kr. Utvikling i egenkapital har sammenheng med investeringsnivået, avsetninger til fond, årets regnskapsmessige resultat og beregningstekniske forhold knyttet til pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser. Egenkapitalen er satt sammen av flere konti: fond, regnskapsmessig resultat og kapitalkonto. Utviklingen i de ulike egenkapitalkonti vises i tabellen nedenfor. Egenkapital- tall i hele tusen Bundet driftsfond Ubundet investeringsfond Bundet investeringsfond Disposisjonsfond Udisponert/merforbruk Likviditetsreserve / endr. i regnsk.prinsipp Kapitalkonto Sum Kommunens totale beholdning av fond har en netto reduksjon på 0,4 mill kr. Den delen av netto driftsresultat som ikke er avsatt til fond eller brukt til finansiering av investeringer, fremkommer som et regnskapsmessig mindre forbruk (mindre utgift/merinntekt). I egenkapital er det en konto som heter kapitalkonto. På denne kontoen korrigeres egenkapitalen som følge av endringer i langsiktig gjeld, anleggsmidler og pensjonsforpliktelser. Sistnevnte forhold er en teknisk beregning som gjøres av aktuarer. Ettersom beløpet varierer relativt mye fra år til år og dette påvirker kommunens egenkapital relativt mye vanskeliggjør en vurdering/analyse av kommunens egenkapitalsituasjon. Side 12

13 2.3 Finansieringsanalyse tall Tall i hele tusen Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Investeringsinntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum investeringsinntekter Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst Finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag på formidlingslån Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Sum finansinntekter SUM ANSKAFFELSEAV MIDLER Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kom. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Investeringsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kom. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum investeringsutgifter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Sum finansutgifter SUM ANVENDELSEAV MIDLER ANSKAFELSE - ANVENDELSEAV MIDLER Endring i ubrukte lånemidler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Side 13

14 2.3.1 Resultat Netto driftsresultat, slik det fremkommer i kommuneregnskapet, beskriver resultatet av den økonomiske virksomheten i året som har gått. Hva det endelige resultatet blir til slutt, avhenger av størrelsen på avsetninger og bruk av tidligere avsetninger, de såkalte interne finanstransaksjoner, og hva som er planlagt brukt av driftsinntekter til finansiering av investeringer. Disse transaksjonene gjennomføres med utgangspunkt i netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer som differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og avdrag på utlån på den ene siden, og driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån på den andre siden. Netto driftsresultat gir uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. I tillegg til å fokusere på netto driftsresultat i beskrivelsen av den økonomiske situasjonen, er det viktig å ha fokus på utviklingen i kommunens arbeidskapital. Denne gir et bilde av kommunens likviditetssituasjon. Det er viktig at den finansielle styringen er slik at arbeidskapitalen er stor nok til at kommunen kan betale sine forpliktelser til rett tid Netto driftsresultat Trysil kommunes driftsregnskap for 2012 viser et positivt netto driftsresultat på 7,8 mill kr. I 2011 var det også et positivt netto driftsresultat, men de var i all hovedsak engangsinntekter som bidro til dette. Netto driftsresultats andel av de totale driftsinntekter utgjør 1,5 %, og dette bør være 3 % av driftsinntektene. En lavere resultatgrad vil ikke frigjøre tilstrekkelig med driftsmidler til avsetninger og fremtidige investeringer. Netto driftsresultat Sumdriftsinntekter - i hele tusen Nettoresultat Netto resultatgrad -0,09% -0,49% -0,95% -0,39% 3,01% 1,48% Tabellen viser utviklingen i kommunens netto driftsresultat og netto resultatgrad i perioden Tabellen ovenfor viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er dekket opp. Netto driftsresultat og netto resultatgrad er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer. Netto driftsresultat 2012 ligger under det Fylkesmann har som norm på hva som er sunn kommuneøkonomi. I 2011 var det ekstraordinære inntekter som i hovedsak bidro til et positivt netto driftsresultat, i 2012 er det noe merinntekter og mindre utgifter som er årsaken. Til grunn for resultatet ligger det en bevist styring av ressursene og en stram budsjett budsjettdisiplin ute på sektorene. Side 14

15 2.3.2 Nøkkeltall Arbeidskapital Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles for arbeidskapital. En god regel er at kortsiktig gjeld ikke bør gå til finansiering av anleggsmidler. Arbeidskapitalen bør derfor ikke i noen tilfeller være negativ. Er arbeidskapitalen negativ, vil likviditeten normalt være svak, slik at den daglige drift vil oppleves som vanskelig. Endringer i arbeidskapital kan fortelle noe om utviklingen i kommunens likviditet. Trysil kommunes arbeidskapital er pr på 105 mill kr. Dette er den kapitalen som kommunen har til dekning av sine løpende betalingsforpliktelser. Arbeidskapitalen er redusert med 39,9 mill kr i løpet av Premieavvik inngår i arbeidskapitalen, dvs under omløpsmidler. Trysil kommune hadde pr bokført 75,3 mill kr i premieavvik. Dette er midler som kommunen skal betale tilbake til seg selv over 10 og 15 år. Andre utlån kommunen har er plassert under anleggsmidler og er ikke med i beregning av arbeidskapitalen. Det er anskaffet midler for 601,4 mill kr, mens det er anvendt midler for 585,1 mill kr. Dette gir en positiv påvirkning av arbeidskapitalen på 16,3 mill kr, endring i ubrukte lånemidler 56,2 mill kroner. Beregninger av arbeidskapitalen ut i fra balansen viser en reduksjon på 39,9 mill kroner. I neste tabell fremkommer endringer i arbeidskapital de seks siste årene, og en oversikt over endring i arbeidskapital i Arbeidskapital- tall i hele tusen Omløpsmidler Omløpsmidler Endringi omløpsmidler Kortsiktig gjeld pr Kortsiktig gjeld pr Endringi kortisiktig gjeld Endring i ubrukte lån Endring i arbeidskapital Arbeidskapital Arbeidskapitali % avdr.inntekter 28,8 % 30,1 % 34,6 % 26,9 % 28,6 % 19,8 % Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler 5,6 % -4,5 % -7,2 % -9,1 % -8,8 % -7,9 % Tabellen viser arbeidskapital i Av beholdning av arbeidskapital på 105 mill kr er 75,3 mill kr i akkumulert premieavvik, 9,8 mill kr ubrukte lånemidler og 36,8 mill bundne fondsmidler. Korrigerer vi arbeidskapitalen for premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler er arbeidskapitalen negativ med 41,8 mill kr eller 7,9 % av driftsinntektene. Fylkesmannens norm sier at denne andelen bør være 8-10 %. Dersom kommunestyret vil kan deler av arbeidskapitalen gjøres om til langsiktige finansielle aktiva, dvs. at disse midlene kan da forvaltes/plasseres i henhold til kommunens økonomireglement. For at det skal kunne vurderes om midler kan defineres som langsiktige finansielle aktiva må horisonten være minimum 5-10 år, dvs bruk eller planlagt bruk av disse midlene kan ikke gjøres innenfor nevnte periode. Midler som er lånt til Trysil kommune Holding AS er midler som i sin tid ble definert som langsiktige finansielle aktiva. Sett i forhold til korrigert arbeidskapitalen bør kommunestyret hente inn igjen disse midlene før det gjøres vedtak om bruk av investeringsfond. Side 15

16 Likviditet Kommunen har hatt en meget negativ utvikling i likviditet de siste årene, i 2012 ble den svekket ytterligere. Varierende regnskapsresultater, premieavvik, bruk av ubrukte lånemidler og bruk av fond har bidratt til dette. Positive regnskapsresultater er en forutsetning for å bedre likviditeten. Under er det vist nøkketall for kommunens likviditet siden Det må bemerkes at det i kommunens omløpsmidler ligger ubrukte lån, akkumulert premieavvik, fiskefondet kommunen har sammen med Engerdal kommune og andre bundne midler. Nøkkeltallene sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Likviditetsgrad Likviditetsgrad 1 2,50 2,59 3,34 2,81 2,90 2,19 Likviditetsgrad 2 1,49 1,29 1,80 1,01 1,19 0,70 Likviditetsgrad 1 - korrigert for for ubrukte lånemidler Likviditetsgrad og bundne 2 - korrigert fond for ubrukte 1,82 1,90 1,76 1,54 1,59 1,66 lånemidler 1,30 0,99 0,72 0,21 0,33 0,59 Tabellen viser likviditetsgrad 1 og 2 i årene Likviditetsgrad 1 (balanselikviditet) viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Kravet er at omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelden, dvs. større enn 2. Kommunen har en likviditetsgrad 1 som har tilfredsstilt kravet, men ikke om vi korrigerer for ubrukte lånemidler og bundne fond. I 2012 er likviditetsgrad 1 på 2,2, korrigerer vi for ubrukte lånemidler og bundne fond er likviditetsgrad 1 på 1,6. Likviditetsgrad 2 (kasselikviditet) viser de mest likvide midler (kasse, bank) i forhold til kortsiktig gjeld. Et krav som stilles til likviditeten er at de mest likvide omløpsmidlene minst bør være lik den kortsiktige gjelden, dvs større enn 1. Kommunen tilfredsstiller ikke dette kravet pr ved at likviditetsgrad 2 er på 0,7, korrigerer vi for ubrukte lånemidler er likviditetsgrad 2 på 0,59. Kommunens likvide situasjon er anstrengt og lite tilfredsstillende. Når alle ubrukte lånemidler og ubrukte fond (se side 10) er brukt opp vil kommunen måtte ta opp kassekreditt for å betale sine løpende forpliktelser Anleggsdekning Anleggsmidler omfatter langsiktig plasseringer (aksjer, andeler og utlån) og varige eiendeler. Fordi disse anleggene har en langsiktig varighet, bør også finansieringen av anleggsmidler være varig og/eller langsiktig. Egenkapitalen er i seg selv en varig form for finansiering. Det samme er langsiktig gjeld. Finansieringsgrad 1 viser forhold mellom anleggsmidler og langsiktig finansiering (langsiktig gjeld og egenkapital). Kravet er at anleggsmidler må være finansiert av egenkapital og/eller langsiktig gjeld. Finansieringsgraden har denne utviklingen de siste seks årene: Anleggsdekning Finansieringsgrad 1 0,87 0,87 0,86 0,90 0,89 0,92 Tabellen viser finansieringsgrad Finansieringsgraden må være mindre enn 1 for at kravet skal være oppfylt, noe som kommunen tilfredsstiller. Side 16

17 Soliditet Et mål for kommunens soliditet er forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Desto større egenkapitalprosenten er, desto bedre er soliditeten. Egenkapitalprosenten fremgår av balansen. I neste tabell vises egenkapitalprosenten og gjeldsgrad fra 2007 til 2012: Soliditet Egenkapitalprosent 16,9 % 17,6 % 15,2 % 15,2 % 8,8 % 7,0 % Gjeldsgrad 4,93 4,67 5,58 5,56 10,37 13,39 Tabellen viser egenkapitalprosent og gjeldsgrad i Egenkapitalen bør utgjøre 30 % av totalkapitalen. Tabellen viser at Trysil kommune har en for lav egenkapitalprosent, det må arbeides aktivt for å endre finansieringsstrukturen fra høy lånegjeld til større egenkapital. Det bør skje gjennom å frigjøre midler fra den løpende drift. Bruk av fond for finansiering av drift og investeringer svekker soliditeten. Soliditeten kan også uttrykkes med gjeldsgraden, som er forholdet mellom gjeld og egenkapital. Den forteller hvor mange kroner det er i gjeld pr egenkapital. Er gjeldsgraden høy og stadig økende, vil dette svekke kommunens soliditet. Gjeldsgraden fikk en kraftig økning i 2011, og dette skyldes først og fremst endring i de beregnede pensjonsforpliktelsene men også låneopptak knyttet til investeringer Renter og avdrag Rente- og avdragsprosenten viser hvor stor andel av driftsinntektene som må brukes til å dekke renter og avdrag på kommunens lån. Renter og avdrag Renter og avdrag i % av driftsinntekter * 6,6 % 6,0 % 5,4 % 6,6 % 7,7 % 7,3 % Renter i % av driftsinntekter 3,3 % 3,6 % 2,8 % 3,3 % 3,8 % 3,7 % Avdrag i % av driftsinntekter 3,3 % 2,4 % 2,6 % 3,3 % 3,9 % 3,7 % * Norm fra FM er maks 7% Rente- og avdragsprosenten kom i 2011 over Fylkesmannens anbefalte norm på maksimalt 7 %. Lånegjelden til kommunen er høy og en renteøkning vil endre dette bildet vesentlig. Renter og avdrag Avdrag - i hele tusen Renter - i hele tusen Langsiktig gjeld Gjeld i forhold til driftsinntekter 71,7 % 77,7 % 100,2 % 107,1% 106,8% 98,4 % Avdragsprosent 4,6 % 3,1 % 2,6 % 3,1 % 3,6 % 3,7 % Renteprosent 4,6 % 4,6 % 2,8 % 3,1 % 3,6 % 3,7 % Kommunens lånegjeld har hatt en sterk vekst de siste årene hadde kommunen langsiktig gjeld som tilsvarte 98,4 % av driftsinntektene. Veksten må imidlertid ses i sammenheng med at en del låneopptak ikke vil ha netto effekt på driftsresultatet, da renter og avdrag dekkes av statstilskudd, i form av kompensasjonstilskudd i forbindelse med investeringer innen skole og eldre omsorg. Renter og avdrag på lån innen vann og avløp skal dekkes av økte gebyrinntekter. Formidlingslån/startlån påvirker heller ikke driftsresultatet. 68,9 % av gjelden betjenes gjennom avdrag på formidlingslån/startlån, tilskuddsordninger fra Husbanken (50,6 mill kr) og gebyrinntekter innen vann og avløp (309,1 mill kr). Betalte avdrag i 2012 i forhold til lånegjeld pr gir en gjennomsnittlig tilbakebetaling på 27,8 år. Gjeldene kommuneplan har følgende målformuleringer knyttet til lånegjeld: Side 17

18 Siden kommunens lånegjeld er relativ høy vil framtidige investeringer kreve nye og utradisjonelle finansieringsløsninger og strategiske partnerskap. Kommunen skal benytte utbyggingsavtaler som et styrings- og finansieringsverktøy for å sikre gjennomføring av vedtatt utbyggingspolitikk og etablere finansieringsordninger /avtaleverk mellom kommunen, offentlige myndigheter, utbyggere og brukere Frie inntekter - skatt og rammetilskudd De frie inntektenes andel av driftsutgiftene har variert noe mellom de enkelte år i perioden. Det samme har forholdet mellom skattedekningsgrad og rammetilskuddsgrad. At variasjoner er så vidt små, har bl.a. sammenheng med inntektssystemets inntektsutjevningselement. Dette betyr at kommuner som har skatt pr. innbygger under landsgjennomsnittet får kompensert deler av denne forskjellen løpende gjennom året. Frie inntekter Skatteinntekter - tall i hele tusen Rammetilskudd- tall i hele tusen Sum frie inntekter - tall i hele tusen Antall innbygger Skatteinntekter pr. innbygger Frie inntekter pr. innbygger Driftsutgifter - tall i hele tusen Skatteinntekter i % 31,8% 28,8% 26,2% 27,4% 23,6% 23,3% Rammetilskuddi % 27,5% 28,5% 33,6% 33,1% 42,4% 43,9% Frie inntekter i % 59,4% 57,4% 59,9% 60,5% 66,0% 67,2% Kommunens frie inntekters andel av driftsutgiftene er relativt stabil. Økningen i 2011 skyldes blant annet innlemming av midler til finansiering av barnehager. Utgiftsveksten de siste årene har vært betydelig, hovedårsaken til dette er nye lovpålagte oppgaver og lønnsvekst. Det å opprettholde tjenestetilbudet på samme nivå til tross for en nedgang i andel av frie innekter tilsier at kommunen har tatt i bruk andre inntekter. Dette er inntekter i form av mva-kompensasjon på investeringer, eiendomsskatt, overføringer fra Trysil kommuneskoger og konsesjonskraftinntekter. Sum frie inntekter utgjorde 346,2 mill kr i 2012, noe som er en økning på 20,7 mill kr i forhold til Økningen i driftsutgifter var på 21,8 mill kr. Vekst i utgifter er høyere enn økning i frie inntekter. Side 18

19 2.3.3 Investeringsregnskapet I 2012 ble det investert i anleggsmidler tilsvarende 50,7 mill kr fordelt på svært mange prosjekter. Regnskapet viser at det er over 23 prosjekt med transaksjoner. Det vises til regnskapsdokumentet når det gjelder detaljering av alle investeringsprosjekter gjennomført i Investeringsbehov er stort på grunn av stort etterslep fra tidligere år og stadig nye utfordringer. Innenfor vann og avløpssektoren er det 9 pågående prosjekter. Det er to som skiller seg ut i forhold til kostnader og det er overføringsledning fra Fageråsen og nye Innbygda vannverk. Kommunens utfordringer er å finne finansiering av fremtidige investeringer. På grunn av allerede høy gjeldsgrad bør fremtidige investeringer tilstrebes finansiert av noe annet enn lån, for eksempel løpende driftsinntekter, overføringer fra egne selskaper eller investeringsfond. Regnskapsforskrift og regnskapsstandard har medført en reduksjon i antall investeringsprosjekter. Det settes strengere krav til hva som kan føres i investeringsregnskap, kravet vil være at kostnadene ved investeringene må være over kr ,-, og ha en økonomisk levetid på over tre år. Dette vil få stor betydning for Trysil kommune. I fremtiden må slike prosjekter innarbeides i driftsbudsjettet. Ny forskrift vil derfor hjelpe osstil å få ensunnereøkonomi,mendet vil krevetøffereprioriteringerslik at alle behovfor vedlikeholdog små investeringer blir finansiert gjennom driftsbudsjettet. I investeringsregnskapet er det avvik i forhold til budsjett og regnskap, mye av det skyldes budsjetterte prosjekter som ikke er igangsatt eller som ikke er fullført til tross for at budsjettet viser total kostnad/full finansiering for hele prosjektet. Det er også en del prosjekter som har bevilgninger fra tidligere år, disse er ikke budsjettert opp igjen. I regnskapsskjema 2B investeringsregnskap er det innarbeidet en egen kollene som viser hva som er ubrukt og som overføres til bruk senere år. Dette for å synliggjøre hva som må overføres av midler på prosjekter som går over flere år. Prosjekter som er avsluttet i 2012 vil bli kommentert i saksfremlegget knyttet til regnskapet for 2012, med forslag til inndekning av prosjekter med underskudd (udekket) og disponering av udisponerte beløp Side 19

20 3 Resultatoversikt - virksomhetsområder 3.1 Budsjett- og regnskapsskjema 1A - Driftsregnskap Det er et positivt avvik på frie inntekter med 4,6 mill kr i forhold til budsjett. Hovedårsaken til dette ligger i merinntekter på integreringstilskudd og økt rammetilskudd på grunn av økt inntektsutjevning mellom kommunene. Det å komme helt likt ut med budsjettet ved årets slutt er vanskelig. Årsaken til dette er at vi ikke vet eksakt skatteinngang før året er over. Det samme gjelder for inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet, dette fastsettes endelig når samlet skatteinngang på landsbasis er kjent. Netto finansinntekter/-utgifter har også et positivt avvik, og det skyldes laver renteutgifter enn budsjettforutsetning og noe mindre avdrag på lån enn det budsjettet forutsatte. Ved årets slutt ble det rullert et sertifikatlån og i den forbindelse skulle det vært tatt opp et nytt og mindre lån slik at sum avdrag samsvarer med budsjettet. Det ble avsatt 0,5 mill kr til bundne driftsfond, som er øremerkede midler fra Fylkesmannen. De øvrige avsetningene er disponering av resultatet for 2011, idrettfond, selvkostfond og kraftfond. Bruk av ubundne avsetninger er i henhold til budsjett. Dersom de positive avvikene mellom regnskap og budsjett hadde vært avdekket tidligere ville rådmann bedt kommunestyret om å endre budsjettet her. Resultatet for 2012 viser at det ikke var nødvendig med bruk av disposisjonsfond. I sum viser regnskapsskjema 1A 7,4 mill kr i mer midler til disposisjon enn revidert budsjett forutsatte. Disse midlene og netto resultat i regnskapsskjema 1B bidrar til kommunens samlede resultat på 14,9 mill kr i merinntekter/mindreugifter. 3.2 Avvik fra budsjett på de enkelte rammer Sektor Regnskap 2012 Avvik Avviki % Justert budsj Oppr.budsj 2012 Regnskap Administrasjon,inkl. Kirkelig fellesråd ,8 % Sentraladministrasjon ,8% Oppvekstog kultur ,9 % Grunnskolene i Trysil ,6% Trysil kulturtjenester ,4% Sønsthagen skole ,2% Barnehagene i Trysil ,4% Helse og omsorg ,4 % Institusjon, sykehjem og aldershjem ,8% Psykisk helse, psykisk utviklingshemmede ,5% Helse/barnevern ,6% Hjemmebasertetjeneste ,4% Sosialtjenesten ,6% Plan og næring ,9 % Forvaltningsavdeling ,7% Teknisk driftsavdeling ,1% Øvrig finans ,8 % Øvrige finansposter m.m ,9% Trysil kommuneskogerkf ,0% SUM ,2 % Ingen av sektorene har negative avvik, men innenfor de enkelte sektorer er det to områder som har negative avvik. Netto resultat for alle virksomheter var positivt 7,5 mill kr. Positive avvik kan være like ille som negative avvik, da et kommunalt regnskap ideelt sett skal samsvare med budsjett. Rådmann generelt tilfreds med økonomistyring ute på sektorene. Enkelte Side 20