Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforskrifta) gjennomfører EUs rammedirektiv for vatn (Vassdirektivet) i norsk rett.

Transkript

1 Vassregion Møre og Romsdal Planprogram Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvatn og kystvatn for perioden Versjon 1.4

2 Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga (vassforskrifta) gjennomfører EUs rammedirektiv for vatn (Vassdirektivet) i norsk rett. På bakgrunn av forvaltningsreforma har utvalte fylkeskommunar frå fått ansvaret for oppfølging av den norske vassforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune har vorte Vassregionmyndigheit(VRM) og er tillagt ansvaret for å samordne forvaltningsplanarbeidet i Møre og Romsdal vassregion. VRM skal koordinere og leie arbeidet med gjennomføringa av den nye vassforvaltninga. Etter reglane i vassforskrifta 23 skal vassregionmyndigheita gje rammer og rettleiing for organisering og gjennomføring av arbeidet i vassregionen, og leggje til rette for at dette skjer på ein forsvarleg måte og innanfor fastsette tidsfristar. Direktivet har som hovudformål å gi rammer for fastsetting av miljømål som sikrer en mest mogleg heilskapleg beskyttelse av vassmiljøet, og bærekraftig bruk av vassforekomstane. Direktivet legg difor konkrete føringar på prosess og kriterier for forvaltning av vassressursene. Veiledningsmaterialet utvikla av direktoratsgruppa er den norske tolkninga av vassdirektivet basert på vassforskrifta. Foto forside: Mardøla om hausten etter at fossen er skrudd av. Copyright: Lars Kringstad. Forvaltningsplan for Vassregion Møre og Romsdal

3 Føreord Møre og Romsdal er i den heldige situasjonen at vi har mykje vatn, men som mange andre naturressursar så er også vatnet under press frå menneskeleg aktivitet. Korleis er eigentleg vasskvaliteten i våre elvar, innsjøar, grunnvatn, kyst og fjordar i Møre og Romsdal? Er alt bra eller er det på tide med eit felles løft for vatnet vårt? Verkar dette interessant for deg? Då vil vi oppmode deg til å engasjere deg i vassforvaltninga i Vassregion Møre og Romsdal. Planprogrammet er eit verktøy for å styrke medverknad og gode planprosessar, og det skal avklare rammer og premisser og klargjere formålet med planarbeidet. Det beskriv korleis myndigheiter, organisasjonar og andre i vassregionen skal samarbeide om ei heilskapleg vassforvaltning for å betre vasskvaliteten og vassmiljøet. Det har tidlegare vorte laga ei forvaltningsplan med tiltaksprogram for nokre delar av fylket. I noverande planperiode skal det også arbeidast i dei resterande områda i Møre og Romsdal vassregion. Planprogrammet vart sendt på høyring i 6 månader frå 15. desember Vassregionmyndigheit Møre og Romsdal ønska i denne perioden spesielt å få innspel til: - Er det tydeleg korleis arbeidet med forvaltningsplanen er lagt opp? - Dekkjer planprogrammet dei tema som bør handsamast i forvaltningsplanen? - Er det tydeleg korleis ein kan delta i arbeidet og finne informasjon? - Er dei ulike interessene ivaretekne i arbeidet? Til saman kom det inn 22 høyringsfråsegn, noko vi er nøgde med. Tilgangen på reint vatn er grunnlaget for alt liv, og ein ressurs som berre blir viktigare i tida som kjem. Derfor er det eit viktig arbeid vi no skal i gang med. Vi håpar at mange vil delta i prosessen både med innspel i høyringsrundane og engasjementet i det vidare arbeidet.

4 Innhald FØREORD...1 INNHALD SKILDRING AV PLANOMRÅDET INNDELING I VASSREGION INNDELING I VASSOMRÅDE MÅL MED PLANARBEIDET BAKGRUNN MÅLET MED DEN NYE VASSFORVALTNINGA HEILSKAPLEG OG ØKOSYSTEMBASERT VASSFORVALTNING FORVALTNINGSPLANENS STATUS PLANPROGRAMMET RESULTAT AV PLANARBEIDET OMSYN TIL RELEVANTE RIKSPOLITISKE RETNINGSLINER, NASJONALE MILJØMÅL M.M ØVRIG REGIONAL SAMFUNNSPLANLEGGING KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING ORGANISERING AV ARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL VASSREGION ORGANISERING AV ARBEIDET PÅ VASSREGIONNIVÅ ORGANISERING AV ARBEIDET PÅ VASSOMRÅDENIVÅ OPPGÅVEFORDELING PRESISERING AV AKTØRANE SINE OPPGÅVER OPPFØLGING AV VEDTEKEN FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM VASSREGIONUTVALET ARBEIDSUTVALET ARBEIDSPROGRAM OG FRAMDRIFTSPLAN FRAMDRIFT ARBEID GJORT PÅ FØREHAND UTGREIINGAR OG OPPGÅVER MILJØMÅL TILTAKSANALYSAR TILTAKSPROGRAM ALLE SEKTORMYNDIGHEITER SITT ANSVAR I FORHOLD TIL VASSFØREKOMSTANE I ALLE VASSOMRÅDA TRE - TRINNS PLANPROSESS MED HØYRING PROSESS FOR FERDIGGJERING AV FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG FORSLAG TIL TILTAKSPROGRAM FOR VASSREGIONEN MEDVERKNAD OG INFORMASJON MEDVERKNAD KOR FINN EIN INFORMASJON? KORLEIS KAN DEN EINSKILDE PÅVERKE? FRAMLEGG TIL TEMA, INKLUDERT AKTIVITETAR OG UTGREIING KONTAKTPERSONAR DEFINISJONAR

5 1 Skildring av planområdet 1.1 Inndeling i vassregion Noreg er delt inn i vassregionar, der Møre og Romsdal er eigen vassregion, samt delar av Sogn og Fjordane, Oppland og Sør-Trøndelag (figur 1). Enkelte delar av Møre og Romsdal har avrenning eller felles sjøområde også til desse fylka. Figur 1. Kart som syner avgrensing av Møre og Romsdal vassregion Som det går fram av kartet så har delar av Selje, Eid, Stryn, Skjåk, Lesja, Dovre, Oppdal, Rennebu, Orkdal, Meldal og Hemne kommunar tilløp til Møre og Romsdal eller felles sjøområde. Kommunegrensene, og dermed fylkesgrensa, er ikkje samanfallande med nedbørfeltavgrensinga mange stadar. 1.2 Inndeling i vassområde Møre og Romsdal vassregion er delt inn i fem vassområde jf. figur 1. Eit vassområde er ein naturleg avgrensa del av ein vassregion, og omfattar eit enkelt, delar av eller fleire nedbørfelt med tilhøyrande grunnvatn og eventuelt kystvatn. 3

6 Søre Sunnmøre vassområde: Omfattar Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Ørsta og Volda, det aller meste av Vanylven, dei delane av Sykkylven og Stranda som drenerer til Hjørundfjorden, den delen av Eid som drenerer til Bjørkedalen, samt den austlege delen av Selje som drenerer til Vanylvsfjorden og Kjødepollen (figur 2). Figur 2. Kart som syner avgrensing av Søre Sunnmøre vassområde 4

7 Nordre Sunnmøre vassområde: Omfattar Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Stordal og Norddal, det aller meste av Sykkylven og Stranda, samt dei delane av Stryn, Skjåk, Rauma og Vestnes som drenerer til Storfjorden. I Haram omfattar vassområdet Nordøyane, den delen som drenerer til Grytafjorden, samt vest for strekninga Hildre-Hamnsund (figur 3). Figur 3. Kart som syner avgrensing av Nordre Sunnmøre vassområde 5

8 Romsdal vassområde: Omfattar Aukra, Sandøy, Midsund, det meste av Fræna, Molde, Vestnes, Rauma og Nesset, dei delane av Sunndal og Lesja som drenerer til Aura, dei delane av Skjåk og Lesja som drenerer til Rauma, samt Osmarka og dei andre områda i Gjemnes som drenerer mot Fannefjorden. I Haram omfattar vassområdet strekninga Hildre kommunegrense Vestnes som drenerer til Midfjorden. I Eide er sjøområdet nord for Vevang med (figur 4). Figur 4. Kart som syner avgrensing av Romsdal vassområde 6

9 Søre Nordmøre vassområde: Omfattar Kristiansund og Averøy, det meste av Eide, Gjemnes og Sunndal, dei delane av Nesset og Tingvoll som drenerer mot Sunndalsfjorden/Tingvollfjorden, samt dei delane av Dovre og Oppdal som drenerer til Driva (figur 5). Figur 5. Kart som syner avgrensing av Søre Nordmøre vassområde 7

10 Nordre Nordmøre vassområde: Omfattar Smøla, Aure, Halsa og Surnadal, det meste av Rindal, dei delane av Orkdal, Oppdal, Rennebu og Meldal som drenerer mot Surna, samt dei delane av Hemne og Orkdal som drenerer mot Vinjefjorden. I Hemne er også området frå fylkesgrensa aust til Stamnes med (figur 6). Figur 6. Kart som syner avgrensing av Nordre Nordmøre vassområde Eit vassområde er som sagt ein avgrensa del av vassregionen og som består av eitt enkelt, delar av eller fleire nedbørsfelt med tilhøyrande grunnvatn og eventuelt kystvatn. Innafor kvar vassområde fins fleire vassforekomstar. Ein vassforekomst kan vere ein avgrensa og betydeleg mengde av overflatevatn som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller delar av disse, eller en avgrensa mengde grunnvann. Vassdirektivets miljømål er knytt til den enkelte vassførekomst. Å sjå på Vann-Nett blir ein del av kvardagen framover. Gjer deg kjent med så snart som mogleg. 8

11 Det er fleire utfordringar knytt til dei utvalte vassforekomstane. Dei større utfordringane, dei vi kaller vesentlige vassforvaltningsspørsmål skal vi finne i fellesskap. Disse skal sendast på høyring i

12 2 Mål med planarbeidet 2.1 Bakgrunn Med bakgrunn i forvaltningsreforma har fylkeskommunane frå fått ansvaret for å følgje opp EU sitt vassrammedirektiv og vassforskrifta. Vi er ein del av eit felles europeisk løft for vassmiljøet, der vi arbeider synkronisert med resten av Europa, og der vi samarbeider med naboland om grensekryssande vassdrag. Møre og Romsdal fylkeskommune har vorte vassregionmyndigheit og er tillagt ansvaret for å samordne forvaltningsplanarbeidet i Møre og Romsdal vassregion. Møre og Romsdal vassregion har mykje vatn, og mykje vatn av god kvalitet. Og slik ønskjer vi å ha det i framtida og. Vi innleier no ein ny planperiode med utarbeiding av forvaltningsplan for alle vassområda i regionen, samt at ein skal følgje opp vedteken forvaltningsplan frå førre periode for utvalte vassområde. 2.2 Målet med den nye vassforvaltninga Implementeringa av vassforskrifta skal sørgje for ein meir målretta og samordna innsats på tvers av sektorane på vassregionnivå, innafor eksisterande juridiske og økonomiske handlingsrom. Dette samarbeidet skal resultere i kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk fornuftige og gode tiltak for å betre miljøtilstand i vassførekomstane. Til slutt vert alt samla i ein forvaltningsplan med tiltaksprogram for alt vatn i vassregionen. Ei aktiv vassforvaltning er ikkje noko nytt. Ulike myndigheiter, sektorar og aktørar arbeider for eit betre vassmiljø kvar einaste dag, og har gjort det i lang tid. Det nye er arbeidsforma som no vert presentert gjennom vassforskrifta. 2.3 Heilskapleg og økosystembasert vassforvaltning Målet med vassforskrifta er å oppretthalde og om naudsynt forbetre vasskvaliteten i dei ulike vassførekomstane innan 2015/2021. Det skal skje gjennom ei heilskapleg og økosystembasert vassforvaltning, der ei samla forvaltning på tvers av myndigheitsansvar, arbeider mot eit felles mål om god kjemisk og økologisk vasskvalitet for alt vatn i vassregionen innan 2015/2021. Dette arbeidet pågår kontinuerleg gjennom revisjon av forvaltningsplan i 6- årssyklusar, der målet er å oppretthalde den gode vasskvaliteten. Overvaking av vassførekomstane er viktig for å stadfeste om tiltaka har dei ønska effektane. Ved inngrep i ein vassførekomst er målet at kvaliteten på denne ikkje skal reduserast, men oppretthaldas eller forbetras gjennom gode og konkrete tiltak. 2.4 Forvaltningsplanens status Den nye vassforvaltningsmodellen skal gjennomførast ved utarbeiding av ein forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion. Forvaltningsplanen skal vedtakast som ein regional plan etter plan- og bygningslova i dei 4 fylka som utgjer vassregionen, og leggjast fram for Kongen i statsråd for endeleg godkjenning. Ein stor del av arbeidet med forvaltningsplanen vil skje lokalt, der kommunane vil være den største bidragsytaren. Medverknad frå andre interessentar er samstundes viktig for å få ein teneleg og godt forankra forvaltningsplan. 10

13 Vassforskrifta er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova. Vassforskrifta i sin heilhet finn du her html. Samstundes er også flaumdirektivet eit søsterdirektiv til vassrammedirektivet, og samordning av desse er ein føresetnad. Arbeidet med regionale planprosessar etter vassforskrifta følgjer i all hovudsak prinsippa og krava i plan- og bygningslova. I tillegg har vassforskrifta eigne krav som følgje av vassdirektivet. Naturmangfaldlova, saman med andre relevante lover, er viktig for planarbeidet. I tråd med naturmangfaldlova 7 skal prinsippa i 8-12 leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg mynde, også ved arbeidet med vassforvaltningsplanane. Mål og prinsipp i naturmangfaldlova skal implementerast frå starten av planlegginga. Den godkjente forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal leggjast til grunn for verksemda regionale organ, og vere retningsgivande for kommunal og statleg planlegging og verksemd i vassregionen. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sakshandsaminga til sektormyndigheitene. Der vil det verte vurdert ytterlegare avklaringar og konkrete vurderingar av fordelar og ulemper ved dei enkelte tiltak før endeleg avgjerd om tiltaksgjennomføring vert gjort. Ansvarlege myndigheiter gjer vedtak om gjennomføring av tiltak utifrå relevant regelverk. Blir det utarbeidd planer som er i strid med forvaltningsplana, kan sektormyndigheiter reise motsegn. 2.5 Planprogrammet Planprogrammet skal gje oversikt over framdrift, ansvarsforhold og organisering av arbeidet med å sikre god vasskvalitet i heile vassregionen. Formålet med planprogrammet er å informere om den vidare prosessen med vassforvaltningsoppgåva. Alle partar og interesserte skal gjennom planprogrammet få vite kva som skjer til ulik tid i prosessen, og korleis ein kan komme med innspel til denne. Alle som har interesse knytt til vassressursar, som bekkar, grunnvatn, elvar, vassdrag, innsjøar og kystvatn er målgruppa for planprogrammet. 2.6 Resultat av planarbeidet Resultatet av planarbeidet skal vere ei sektorovergripande regional forvaltningsplan og tiltaksprogram, som til saman skal gje eit fullstendig bilete av: - Miljøtilstand i alt vatn (vassdrag, kystvatn, grunnvatn) i regionen - Vesentlege belastningar på vassmiljøet i regionen, og risikoen for vassmiljøet framover - Overvaking av miljøtilstanden i alt vatn i regionen - Mål for alt vatn i regionen (både miljømål etter vassforskrifta og eventuelle brukarmål), i tillegg til eventuelle unnatak frå miljømåla - Miljøtiltak (både pågåande og vedtekne miljøtiltak, og forslag til nye miljøtiltak) for å nå miljømåla i alt vatn i regionen - Analyse av kostnadar forbundet med føreslåtte tiltak Forvaltningsplanen skal i tillegg innehalde ei oversikt som oppsummerar: - Kva ein vil oppnå av miljøforbetring i vassregionen samla sett - Mengde/type miljøtiltak og samla kostnadar for desse - Betyding for involverte parter, interesser og omsyn (tilpassing av aktivitet, kostnader) t.d. vatn/avløp, landbruk, vasskraft m.m. - Rammer og retningsliner 11

14 Forhold som omhandlar rikspolitiske interesser og som omtalast i tiltaksprogrammet skal samanfattast i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal innehalde ei oppsummering av tiltaksprogrammet som skildrar kven som er ansvarleg for gjennomføring av tiltak og kva for tiltak som ikkje kan koplast opp i mot ein tiltakshavar. Prinsippet om at forureinar skal betale, skal synleggjerast i forvaltningsplana. Den næringa eller sektoren som belastar vassmiljøet er ansvarleg for å gjennomføre både overvaking av vassmiljøet og iverksette tiltak. Slik vert det tydeleg at gjennomføringa av planen avheng av at alle sektorer og verksemder som påverkar eit vassdrag engasjerer seg i planarbeidet. 2.7 Omsyn til relevante rikspolitiske retningsliner, nasjonale miljømål m.m. Planarbeidet skal ta omsyn til relevante rikspolitiske retningsliner, nasjonale miljømål m.m., så langt dei gjeld for arbeidet med forvaltningsplanen: - Rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag gitt ved Kgl. res. 10. november St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringa sin miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - Naturmangfaldlova 8-12 ( ) - Regjeringa sitt mål om å redusere tapet av biologisk mangfald Øvrig regional samfunnsplanlegging Arbeidet med forvaltningsplana skal sjåast i samanheng med anna regional samfunnsplanlegging for å sikre at naudsynte koplingar er på plass, og at moglege synergiar vert utnytta. Andre regionale planar og delplanar i Møre og Romsdal: - Fylkesplan Regional energi- og klimaplan - Fylkesdelplan Dovrefjell - Fylkesdelplan transport - Fylkesdelplan for strand- og kystsone - Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde - Fylkesdelplan for elveoslandskap For komplett liste over aktuelle planar, gå inn på heimesida til Møre og Romsdal fylkeskommune Ein sentral paragraf i vassforskrifta er 12 som omhandlar nye tiltak. Det er lite erfaring med å bruke denne, men ein legg til grunn at det vert stilt krav til utredningar slik paragrafen seier når det gjeld behandling av både plandokument og konkrete søknader om konsesjonar eller løyve til å gjennomføre tiltak som kan påverke vassførekomstane negativt. Fylkesmannen eller fylkeskommunen kan varsle innsigelse til planer som ikkje kan vise til dei vurderingar som 12 krev. I Vann-Nett bør vassforekomstar, der det førelegg omsøkte prosjekter, markerast som risiko, inntil tilfredsstillande dokumentasjon førelegg. Når prosjekta er ferdig behandla hos 12

15 relevant myndigheit jf. gjeldande saksbehandlingsreglar, vert karakteristikken i Vann-Nett endra ut i frå om tiltaket vart anbefalt eller ikkje. 2.9 Krav om konsekvensutgreiing Vassregionmyndigheita trur ikkje at arbeidet med forvaltningsplan for vassregionen vil utløyse krav om konsekvensutgreiing, men det kan undervegs i arbeidet bli gjort framlegg om tiltak som kan utløyse krav om dette. 13

16 3 Organisering av arbeidet i Møre og Romsdal vassregion 3.1 Organisering av arbeidet på vassregionnivå Møre og Romsdal fylkeskommune vart frå vassregionmyndigheit (VRM) og er tillagt ansvaret for å samordne forvaltningsplanarbeidet i Møre og Romsdal vassregion. Vassregionmyndigheita sin viktigaste oppgåve er å være plan- og prosessleiar, samordne utarbeiding og gjennomføring av sektorovergripande regional forvaltningsplan, koordinerande arbeidet i forhold til andre fylke, og ha ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfristar i vassforskrifta vert overheld. Vassregionmyndigheitene i Vassregion Glomma, Vassregion Møre og Romsdal, Vassregion Trøndelag og Vassregion Sogn og Fjordane må også samarbeide i saker som gjeld forvaltning av vassførekomstar som ligg ved felles grenser. Fylkesgrensene og grensene for vassregionar/vassområde vil ofte være avvikande. Vassregionutvalet (VRU) består av kommunar, fylkeskommunar, fylkesmannen, sektormyndigheiter og representantar frå regional referansegruppe (RRG). Leiar for vassregionutvalet i Møre og Romsdal er assisterande fylkesrådmann Willy J. Loftheim. VRU har eit overordna ansvar for koordinering på regionnivå og har i forhold til vassforskrifta fleire oppgåver i samarbeid med vassregionmyndigheita. Arbeidsutvalet (AU) er vassregionen sin administrative arbeidsgruppe med representantar frå vassregionmyndigheita, fylkesmannen, sektormyndigheiter og dei 5 vassområda. Arbeidsutvalet leiast også av assisterande fylkesrådmann Willy J. Loftheim. Arbeidsutvalet rapporterer til vassregionutvalet. Andre interessentar vil verte knytt opp mot VRU gjennom ei regional referansegruppe. Der sit representantar frå ulike organisasjonar, rettigheitshavarar og private og allmenne brukarinteresser (t.d. bondelag, turistforeiningar, naturvernorganisasjonar) og skal komme med innspel under planprosessen og eigne forslag til tiltak jf. vassforskrifta 22. Referansegruppa skal sørgje for at vurderingar som omhandlar særskilte bransje- og samfunnsinteresser kjem fram til avgjerdstakarane. Representanter for regional referansegruppe (RRG) har møterett i VRU. Organisering av Møre og Romsdal vassregion vises i figur 7. 14

17 Figur 7. Skisse til organisering av forvaltningsplanarbeidet i Møre og Romsdal vassregion på regionalt nivå 3.2 Organisering av arbeidet på vassområdenivå Kvart vassområde vil ha eit eige vassområdeutval (VOU) som skal stå for hovuddelen av arbeidet med utarbeiding av forvaltningsplan med tiltaksprogram. Vassområdeutvala vil bestå av kommunane, fylkesmannen, sektormyndigheiter, næringsliv, organisasjonar og interessentar. Vassregionmyndigheita oppfordrar kommunane til å forankre dette arbeidet gjennom politisk deltaking både i Vassregionutvalet (VRU) og vassområdeutvalet (VOU), men også med fagleg administrativ deltaking på dei ulike nivå. Det skal veljast ein politisk leiar frå ein kommune til leiar for kvar av dei 5 vassområdeutvala, desse leiarane av vassområdeutvala deltek også i AU. I Møre og Romsdal vassregion har fylkeskommunen i samarbeid med 3 vertskommunar oppretta sekretariat/prosjektleiarstillingar som skal drifte det daglege arbeidet med vassforvaltningsplanen i vassområda. Dette skjer i tett kontakt med VOU. Sekretariata vil vere i Surnadal kommune for vassområde Nordre Nordmøre (50 % -stilling), i Nesset kommune for Søre Nordmøre og Romsdal vassområde (100 % -stilling) og Nordre Sunnmøre landbrukskontor i Ørskog kommune vil vere sekretariat for Nordre og Søre Sunnmøre vassområde (100 % -stilling). Sekretariata i Nesset og Nordre Sunnmøre landbrukskontor vil arbeide i to vassområde kvar. Stillingane vert finansiert ved midlar frå 15

18 fylkeskommunen og skjønnsmidlar frå fylkesmannen. Vertskommunane står for gratis kontorlokale. Vassregionmyndigheita tek atterhald om at skulle det verte naudsynt med justering av organiseringa i vassregionen på dei ulike nivåa, så kan det gjerast undervegs i planprosessen. Organiseringa på vassområdenivå er ikkje definert i vassforskrifta, men figur 8 viser eit eksempel på korleis denne organiseringa kan vere. Figur 8. Skisse til organisering av forvaltningsplanarbeidet i Møre og Romsdal vassregion på lokalt nivå For kvart vassområde kan det opprettast lokale referansegrupper/temagrupper, der ålmenta kan kome med innspel og forslag til tiltak. Dei særskilde vassområdeutvala og sekretariata vil ved behov etablere desse. 3.3 Oppgåvefordeling Vassregionmyndigheita er i samarbeid med VRU ansvarleg for planprosessen fram til utkast til forvaltningsplan er oversendt fylkestinga for politisk behandling og vedtak. Ansvaret omfattar også utarbeiding av alle bakgrunnsdokument og utgreiingar som ligg til grunn for forvaltningsplana og tiltaksprogrammet. VRM skal ha tett kontakt og oppfølging av sekretariata i vassområda, samstundes er VRM sjølv sekretariat for VRU og referansegruppa. Ei av dei viktigaste oppgåvene er å leggje til rette for dialog og samarbeid, dette skjer gjennom VRU Nokre av VRU sine arbeidsoppgåver vert m.a. å godkjenne utkast til planprogram, vesentlege vassforvaltningsspørsmål og forvaltningsplan, utarbeide miljømål for dei enkelte vassforekomstane, og utarbeide eit tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion. 16

19 Ei oversikt over vesentlege utfordringar knytt til vassforvaltninga i regionen kjem på høyring seinast sommaren Dette kan t.d. vere særlege brukar-/interessekonfliktar som er knytt til vassførekomstar/vassområde og/eller sentrale utviklingstrekk i regionen som kan få mykje å seie for miljøtilstanden i vassområdet. Formålet med å sende dette på høyring er å gje interessentar oversikt over kva utfordringar som det vil verte arbeidd særleg med i planprosessen. Dei vil dermed få betre høve til å komme med synspunkt på forhold som kan vere konfliktfylte. Dette dokumentet vert utarbeidd av VRM i nært samarbeid med sektormyndigheitene, RRG, VOU og VRU. Vassområdeutvala vil ha ansvar for å framskaffe faglege utgreiingar som skal liggje til grunn for avgjerd i VRU. Utgreiingane vil vere viktig for dei miljø- og samfunnsmessige omsyn som VRU legg til grunn for sine vurderingar av behov for tiltak i forvaltningsplanen. Kommunane vil vere svært sentrale i alle vassområdeutvala. Det er sterkt ønskjeleg utifrå både nærleik, lokal kunnskap og ansvar for aktuelle verkemidlar at kommunane tek eit hovudansvar for arbeidet lokalt. Forvaltningsplanen vil mellom anna kunne ha innverknad på prioriteringar til kommunane innan vatn og avløp og aktuelle tiltak i landbruket, då er det viktig at kommunane har ei sentral rolle i utarbeiding av tiltaksplanar og miljømål. Dermed vil kommunane ha god styring på kva som vert dei viktigaste prioriteringane for vassregionen i deira vassområde. Med denne arbeidsforma er det særs viktig at VRM og sektormyndigheiter deltek aktivt med personar og ressursar på møter i vassområda når vassområdeutvala ber om det. Figur 9 viser ei skisse for rollar og oppgåvefordeling i vassregionen. Figur 9. Skisse for rollar og oppgåvefordeling i Møre og Romsdal vassregion 17

20 3.4 Presisering av aktørane sine oppgåver Vassregionmyndigheita (VRM) si oppgåve er: - å leie planprosessen og høyringar - å leie vassregionutvalet og vere sekretariat - sikre semje om roller og forventningar hjå deltakarane. Gjennom dialog med dei ulike sektormyndigheitene bli einige om kva dei skal bidra med i kvar fase til bestemte tidspunkt - samanstille bidrag til sektorovergripande, heilskaplege dokument - prosess som sikrar medverknad, felles forståing, konsensus og samhandling. Legge til rette for å oppnå semje om ei sektorovergripande felles tilstandsskildring, miljømål og tiltaksprogram - samordne gjennomføring av vedteken plan, varsle om avvik - følgje opp dei einskilde vassområda - arbeide etter krav og tidsfristar i vassforskrifta Fylkesmannen (FM) si oppgåve er: - vassfagleg myndigheit - miljøforvaltninga si overvaking og datahandtering for vatn. Samle data og problemvurderingar i databasen Vannmiljø og kartverktøyet Vann-Nett - karakterisering av vassførekomstane - vurderingar av påverknader og risiko - klassifisere miljøtilstand og foreslå miljømål - involvere andre sektorar og lokal kunnskap i arbeidet - forankre resultata i Vassregionutvalet - miljøfagleg rådgivar for andre sektorar påverknad og tiltak - samordne anna relevant vassarbeid - arbeide etter krav og tidsfristar i vassforskrifta Fylkesmannens ansvar endrar seg over tid med endrede regelverk og retningsliner. Oppdatert liste: Vassregionutvalet (VRU): - samlar alle dei sentrale myndigheiter på vassområdet i regionen - sektormyndigheiter i VRU har sjølvstendig ansvar for utgreiing og framdrift innan sitt område ( 22 i Vassforskrifta) - mål om konsensus i VRU, alternativt statleg overprøving ( 26 i Vassforskrifta). Ved usemje i VRU skal dette beskrives i forvaltningsplana og verte avgjort i Kongeleg resolusjon. - heile VRU skal stille seg bak og ha eigarskap til forvaltningsplan og tiltaksprogram - regional diskusjonsforum - arbeide etterkrav og tidsfristar i vassforskrifta Vassområdeutvala (VOU): - utarbeide dei lokale tiltaksanalysane. Gode tiltaksanalysar er heilt avgjerande for kvaliteten på forvaltningsplanen og tiltaksprogram - samlar lokal kunnskap - foreslår tiltak og vurderar dei - foreslår kandidatar til SMVF (sterkt modifiserte vassførekomstar). - kommunane er den viktigaste aktøren i vassområdeutvala 18

21 - vassområdeutvalet skal bidra til å diskutere lokale problemstillingar vedrørande vassforekomstane sin status og utfordringar. Lokale miljømål utover vassforskrifta sine krav bør drøftast i vassområdeutvalet. - arbeide etter krav og tidsfristar i vassforskrifta, særleg 15,16,17,18,23,24,25 og 26 Regional referansegruppe (RRG): - skal sikre medverknad på regionalt nivå og i vassområda - organisasjonane i referansegruppa gir innspel for å ivareta sine interesser Sektormyndigheiter skal: - utgreie forslag til miljøforbetrande tiltak innanfor sitt ansvarsfelt/levere materiale til tiltaksanalysen - utgreie premissane for fastsetting av miljømål - delta i VRU og vassområda - gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt - rapportere til VRM - arbeide etter krav og tidfristar i vassforskrifta Kommunane skal: - utgreie forslag til miljøforbetrande tiltak for sitt ansvarsfelt/levere materiale til tiltaksanalysen - utgreie premissane for fastsetting av miljømål - delta i VRU - ha leiarrolla og delta i vassområda - gjennomføre og finansiere tiltak for sine ansvarsfelt - rapportere til VRM - arbeide etter krav og tidfristar i vassforskrifta - sørgje for at alle innbyggjarane i kommunen får høve til å delta i arbeidet, også barn og unge Prosjektleiarane skal: - saman med leiarane i vassområda, stå for den daglege drifta i vassområda - saman med vassområda framskaffe faglege utgreiingar og vassfagleg informasjon som skal inngå i dei lokale tiltaksanalysane - innkalle/arrangere vassområdeutvalsmøte, skrive referat, utarbeide dei dokument som skal inn til VRM og VRU - saman med vassområdeutvala sørgje for at alle får moglegheit til medverking Mykje er fastlagt i forskrifta, men det er politisk handlingsrom innan: - bruk av unntak (fristutsetting, mindre strenge miljømål) - høve til å sette supplerande miljømål (brukarmål) i tillegg til miljøkvalitetsnormene - val og prioritering av miljøtiltak som ein meiner er best for å nå måla Ordforklaringar og begrep finn ein på under Ord og uttrykk og i kapittel 8. 19

22 3.5 Oppfølging av vedteken forvaltningsplan og tiltaksprogram Forvaltningsplana og tiltaksprogrammet for dei utvalte vassområda Søre Sunnmøre og Aura/Eira vassdraget vart vedtekne av fylkestinga hausten Forvaltningsplanen vart oversendt Miljøverndepartementet og er no godkjent gjennom kongeleg resolusjon. Dei føreslåtte tiltaka skal følgjast opp av ansvarlege sektormyndigheiter. Det skal samtidig utarbeidast årlege handlingsprogram for gjennomføring av vedtekne tiltak, VOU står for dette. Inntil handlingsprogram er laga, så gjeld det vedtekne tiltaksprogrammet som handlingsprogram. Målsettinga er at dei foreslåtte tiltaka skal vere starta seinast tre år etter at tiltaksprogrammet er vedteke, dvs. innan utløpet av 2012 for områda frå førre planperiode. 3.6 Vassregionutvalet Vassregionutvalet har som oppgåve å utreie og utarbeide utkast til forvaltningsplan. Utvalet leiast av vassregionmyndigheita. I vassregionutvalet sit: - Kommunane i Møre og Romsdal vassregion - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Jernbaneverket - Mineraldirektoratet - KLIF - NVE, region Vest - Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal - Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal - Statens Vegvesen - Kystverket Midt-Norge 3.7 Arbeidsutvalet I arbeidsutvalet (AU) sit følgjande: - Vassregionmyndigheita - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Statens Vegvesen - NVE - Mattilsynet - Fiskeridirektoratet - Politisk leiar i Nordre Nordmøre vassområde - Politisk leiar i Søre Nordmøre vassområde - Politisk leiar i Romsdal vassområde - Politisk leiar i Nordre Sunnmøre vassområde - Politisk leiar i Søre Sunnmøre vassområde 20

23 4 Arbeidsprogram og framdriftsplan 4.1 Framdrift Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen er, saman med sjølve plana, det viktigaste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndigheitene og alle som vert berørt av dei ulike vasspørsmåla i regionen. Forvaltningsplanen skal rullerast kvart 6. år jf figur 10. Figur 11 syner den nasjonale framdriftsplanen i vassforvaltningsarbeidet for planperiode Figur 10. Planprosess i vassforvaltningsarbeidet for Møre og Romsdal vassregion Figur 11. Nasjonal framdriftsplan i vassforvaltningsarbeidet for planperiode I figur 12 ser ein ein meir detaljert framdriftsplan for arbeidet i Møre og Romsdal vassregion. 21

24 Aktivitet Ansvar Planprogram X X H H V VRM/VRU Vesentlege Vassforvaltningsspørsmål Fullkarakterisering av vassområda 15 Utarbeide regionalt overvakingsprog. 18 Utarbeide ein økonomisk analyse i samsvar med vedlegg II, 15 Register over beskytta område 16 X X X X X X H H X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X VRM/VRU Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen, VOU Utgreie og prioritere tiltak X X X X X X X X X X X X VOU, sektorar VOU Anbefale miljømål 4,5 og 6 X X X X X X X X VRM/VRU VOU Utarbeide tiltaksanalysar, Samanstille tiltaksprogram 25 Samanstille forslag til forvaltningsplan Forvaltningsplan til behandling i fylkestinga Gjennomføre tiltak X X X X X X X X X X X X X X H H V VOU, Sektorar VRM/VRU VRM/VRU X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Sektorar Figur 12. Framdriftsplan for Møre og Romsdal vassregion. X = arbeidsperiode, H = høyring, V = vedtak. Som det går fram av figur 12, vart planprogrammet sendt på høyring innan , vesentlege vassforvaltningsspørsmål skal sendast på høyring innan 1.juli av 2012, og forvaltningsplan med tiltaksprogram skal sendast på offentleg høyring seinast 1. juli Høyringsfristen for alle tre dokumenta er 6 månader. 4.2 Arbeid gjort på førehand Forvaltningsplanen vil innehalde ei oppsummering av resultata frå arbeid som ligg til grunn for forvaltningsplanarbeidet. Desse arbeida er: - fullkarakterisering av vassførekomstane (frist ) - miljøovervakingsprogram (frist ) - oversikt over beskytta område (frist ) 4.3 Utgreiingar og oppgåver Som del av arbeidet med forvaltningsplan skal dei enkelte myndigheitene utgreie forslag til tiltak innanfor sine ansvarsfelt. Dei har også ansvar for å skaffe bakgrunnsmateriale og utgreie premissar for fastsetting av miljømål. Det skal foreligge forslag til tiltak som kan bidra til forbetring av miljøtilstanden i vassførekomstar som ikkje har god tilstand. Omfanget av tiltaka skal vurderast og det skal utførast kost-/nyttevurderingar. For vassførekomstar som ikkje er sterkt modifisert vil arbeidet i denne fasen også omfatte ei fagleg vurdering av kva for tiltak som er naudsynt for å nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand. For kvart vassområde skal det utarbeidast ein lokal tiltaksanalyse. Tiltaka skal så langt som mogleg prioriterast utifrå kostnadseffektivitet. For å oppnå dette må tiltak frå dei ulike samfunnssektorane utgreiast og vurderast utifrå felles kriteria. Karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet frå fylkesmannen vert baserert på eksisterande og nye miljødata samt 22

25 kunnskap om påverkningar frå dei respektive sektorar, kommunar og øvrige med lokalkunnskap. Dette forutsett aktiv medverkning fra alle relevante aktørar i vassområda 4.4 Miljømål På bakgrunn av utgreiingane frå vassområda, der aktuelle tiltak er prioritert, skal det settast saman eit tiltaksprogram. Tiltaka skal vurderast utifrå miljømessige fordelar, samfunnskostnadar og eventuelle fordelingsverkingar. Dette arbeidet vert gjennomført i vassregionutvalet. Konsekvensane for desse avvegingane skal deretter nedfellast i form av miljømål. For naturlege vassførekomstar er miljømåla i prinsippet gitt når vasstypen er bestemt. Vassforskrifta set opp konkrete kriterium for eventuelt å gjere unntak frå direktivet sine mål. Der det vert gjort unntak er det eit krav at dette vert grunna utifrå kriterium i forskrifta, og det skal med i forvaltningsplana. I påfølgjande myndigheitsutøving etter relevant lovverk vil grunngjevinga for unntaket verte gjenstand for grundig prøving, og det skal inn i planane for neste planperiode, eventuelt i justert form. Forvaltningsplanen skal innehalde ei liste over dei miljømåla som vert fastsett. Måla skal formulerast på ein slik måte at dei verte lette å forstå. Det kan vere at ein ikkje ser det realistisk å nå forskrifta sine generelle miljømål fordi dei naudsynte tiltaka ikkje kan forsvarast samfunnsøkonomisk. Det vil då vere aktuelt å foreslå utsett frist eller mindre strenge miljømål for dei aktuelle vassførekomstane. For sterk modifiserte vassførekomstar vil det vere ei vurdering om kva som er godt økologisk potensial for den einskilde vassførekomst. 4.5 Tiltaksanalysar Formålet med lokale tiltaksanalysar er å levere vassregionmyndigheita eit forslag om ein kombinasjon av tiltak som mest kostnadseffektivt gjer det mogleg å nå og oppretthalde miljømåla for vassførekomstane i vassområda. Tiltaksanalysane skal innehalde miljøtilstand og miljømål i vassområdet, brukarinteresser og brukarmål i vassområdet samt miljøutfordringar (figur 13). Deretter skal det vere ei vurdering av moglege tiltak/tiltakstypar for kvar sektor som utgreiast vidare, vurdering av tiltaka sine effektar, kost/nytte-vurdering og rangering av tiltaka. Skjønnsmessige samfunnsøkonomiske vurderingar av tiltakspakken og vurdering av virkemidlar for å utløyse tiltak i vassområdet skal også utgreiast i tiltaksanalysane. Figur 13. Figuren illustrerer når tilstanden i vassførekomsten tilseier at det er behov for å gjennomføre tiltak 23

26 4.6 Tiltaksprogram Utgreiingane frå vassområda skal liggje til grunn når VRM i samarbeid med VRU skal foreslå ei sektorovergripande prioritering av tiltaka utifrå kostnadseffektivitet for heile vassregionen. Det er berre ei samanfatning av tiltakspakker i form av eit tiltaksprogram som skal takast inn i regionen sin forvaltningsplan. Tiltaksprogrammet skal synleggjere kva som vert forventa av oppfølging innan dei ulike sektorane og kva for tiltak som det utifrå foreliggande kunnskap vert vurdert rett å gjennomføre. Enkelttiltaka som ligg til grunn for tiltaksprogrammet vil gå fram av tiltakspakkene for dei ulike vassområda. 4.7 Alle sektormyndigheiter sitt ansvar i forhold til vassførekomstane i alle vassområda Alle sektormyndigheiter skal bidra med sin vassfaglige kunnskap i tråd med vassforskrifta. Kunnskapen skal brukast til karakterisering av vassførekomstar, fastsetting av miljømål, utarbeiding av tiltaksanalyser, og bidra til felles forståing av vassførekomstane sin tilstand slik at naudsynte tiltak kan settast inn som ein del av forvaltningsplana. Tabellen nedanfor er eit konsentrat av medverkande sektorar sine oppgåver innan vassforvaltning, og som kan danne basis for vurderingar som skal skje i vassområda og i vassregionutvalet sitt arbeid. Norges Vassdrags- og Energidirektorat Mattilsynet Ivareta miljøhensyn gjennom konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivninga. Betre miljøtilstand i eldre inngrep gjennom vassdragslovgivninga som gir anledning til dette i særlege tilfelle der det er sterke miljøhensyn. Dette gjeld både vassdrag med og utan konsesjon. Bruke eige lovverk, samt gje innspel til kommunar etter plan og bygningslova, for å hindre nye bekkelukkingar og å gjenopne vassveger. Overvake landet sine vassressurser (hydrologisk overvakning, temperatur og sediment). Vassdragslovgivninga gir heimel for å overvake den generelle utviklinga i vassdrag i forhold til eksisterande miljøverdiar. Bidra til finansiering av miljøtiltak i vassdrag. Kontrollere at bygging, vedlikehald og drift av vassdragsog energianlegg skjer i henhold til krav i vassdrags-og energilovgivninga (blant anna miljøtilsyn). Tilsyn og godkjenning jf. lakselus, fiskehelse, drikkevatn, kostholdsrestriksjonar pga. miljøgifter 24

27 Statens vegvesen, Møre og Romsdal fylkeskommune Kystverket Fylkesmannen i Møre og Romsdal Ha oversikt over dei viktigaste vassmiljøverknadane av bygging og drift av vegar. Sørge for at nye vegar blir planlagt på ein måte som harmonerer med vassforskrift sine krav, og at gjennomføring av tiltak må innarbeidast i fylkeskommunen sine budsjett. Gjennomføre tiltak innafor eigne ansvarsområde, f.eks. utbetre kulvertar og fyllinger, redusere saltbruk, reinse overvatn for miljøgifter etc. Sikre ein forsvarleg bereiskap mot akutt forureining. Forebyggande tiltak for å hindre ulukker til sjøs. Sørge for at Kystverkets eigne tiltak i statlige fiskerihavner og farledstiltak i statlig regi er i tråd med vassforskrift si intensjon. Bidra gjennom planmedvirkning og bruk av myndighet til at planlagte tiltak i offentlige trafikkhavner vert planlagt og gjennomført i tråd med vassforskrifta sin intensjon. Følge opp verksemder innan fylkesmannen sin myndighetsområde som forureinar vassførekomstane med vilkår etter forureiningslova. Ved behov revidere kommunale utsleppsløyve på avløpssektoren, tilsyn og kontroll. Følgje opp nedlagte deponi med undersøkingar. Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslepp av prioriterte stoff. Sette krav om forsvarleg massedeponering i løyve etter forureiningslova. Gje pålegg om opprydding i forureina grunn og sedimenter. Gje pålegg for å redusere sigevatn og restutslepp frå fyllplassar. Utarbeide retningsliner for dumping, mudring og utfylling. Bruke økonomiske og juridiske verkemidler aktivt for å betre leveforhold for fisk og andre vasslevende organismer i vassdraga. Dei økonomiske verkemidlane omfattar areal og kulturlandskapstillegg (AK), tilskot til spesielle tiltak i landbruket sitt kulturlandskap (SMIL) og regionalt miljøprogram (RMP). Dei juridiske verkemidlane omfattar forskrifter i jordlov, skoglov og forureiningslov. Forskrift om nydyrking er heimla i jordlova, forskriftene om bakkeplanering og 25

28 Mineraldirektoratet Møre og Romsdal fylkeskommune Klima- og forureiningsdirektoratet Direktoratet for naturforvaltning gjødselvarer av organisk opphav er heimla i forureiningslova. Kommunane er lokal forvaltningsmyndighet for både dei økonomiske og juridiske verkemidlane. Legge til rette for gjenintroduksjon av artar som har blitt borte som følge av menneskelege inngrep. Gjennom innspel og fråsegn til andre sektorar sine planar kome med innspel for å sikre naudsynte miljøhensyn i vassdraga. Bruke eige lovverk for å sikre gode levevilkår for fisk og andre vasslevende organismer. Legge større vekt på ivaretaking av kantvegetasjon jf. Vassressurslova 11. Bruke tilskotsordningar aktivt for å betre leveforhold for fisk og andre vasslevende organismer i vassdraga. Planlegge tiltak i nedlagte verksemder, iverksette overvaking Vassregionmyndighet, ansvar for innlandsfiske unntatt anadrom fisk. Konsesjonsmyndighet for havbruksanlegg. Følge opp vedteke regionale planer. Ålmenta sitt friluftsliv, kulturminnevern, inklusive kulturlandskap og kulturminne i vatn og sjø. Regional høyringsinstans - blant anna i høve med konsesjon for vasskraftutbygging (også høve til å påklage vedtak) ansvar for riks-og fylkesvegar (utanom stamveger) Drive basisovervaking av vassførekomstane. Pålegge verksemder som forureinar å bidra med finansiering av overvaking der dette er relevant. Kartlegge forekomst og effekt av miljøfarleg stoff. Følge opp verksemder som forureinar, med løyve, tilsyn og pålegg etter forureininglova. Gje pålegg om opprydding i forureina grunn og sediment. Føre tilsyn med iverksette tiltak for å redusere utslipp av miljøfarleg stoff og andre utslepp som påverkar resipientar negativt. Gje utsleppsløyve til nye verksemder, på definerte vilkår. Drive basisovervaking og pålegge tiltaksovervaking (regulerte vassdrag) av vassførekomstane. Lage informasjonsmateriell, haldningsskapande arbeid. Regulere innføring og utsetting av levande organismer. Behandle søknadar om 26

29 Statens Landbruksforvaltning Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal utsetting til kultiveringsføremål av anadrom laksefisk i sjø. Regulering av fiske av anadrom laksefisk i sjø. Tilsyn, oppsyn og informasjon. Kalking av vassdrag, oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjonar, utarbeiding av handlingsplanar/forvaltningsplanar og iverksetting av skjøtselstiltak, bekjempe framande arter Forskrifter og lover som regulerer aktivitetar. Overvaking og rapporteringsaktivitetar. Veileding og informasjon. Økonomisk støtte til forbetrande og førebyggande tiltak. Tilsyn av akvakulturlokalitetar; MOM (miljøovervaking av matfiskanlegg). Førebyggje negative følgjer av akvakultur ved riktig lokalisering og høg standard på utstyr og driftsrutinar. Følgje opp at område med viktige marine naturtypar/biomangfald vert ivareteke i arealplanlegging. 4.8 Tre - trinns planprosess med høyring Arbeidet med planprosessen etter vassforskrifta følgjer i all hovudsak prinsippa og krava i Plan- og bygningslova. Planprosessen gjennomførast i ein tre-trinns høyringsprosess, kvar på 6 månader: - trinn 1: framdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeiding av forvaltningsplan skal sendast på offentleg høyring innan 31. desember trinn 2: foreløpig oversikt over vesentlige vassforvaltningsspørsmål i vassregionen skal sendast på offentleg høyring innan 1.juli trinn 3: utkast til forvaltningsplan skal sendast på offentleg høyring innan 1. juli Prosess for ferdiggjering av forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram for vassregionen Forslag til Forvaltningsplan og forslag til tiltaksprogram skal vedtakast som regional plan i vassregionen sine fylkesting. Prosessen fram til vedtak i fylkesting følgjer av Vassforskrifta 25-29, samt Plan- og bygningslova kapittel 4,5 og 8. Vedteke Forvaltningsplan skal overleverast Miljøverndepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd. Den framlagte forvaltningsplanen, vedtak i respektive fylkesting og den kongelege resolusjonen utgjer til saman den godkjente forvaltningsplana. Tiltaksprogrammet er ikkje gjenstand for godkjenning. Vassregionmyndigheita vil samanstille forslag til Forvaltningsplan basert på miljømål og lokale tiltaksanalyser frå kvart enkelt vassområde. I arbeidet med samanstilling vil det vere nær kontakt og dialog mellom Vassregionmyndigheita, vassområda, fylkesmann og sektormyndigheitane for å sikre at dei krav som stilles i vassforskrifta og krav til regional plan i plan- og bygningsloven vert oppfylt, samt at dei forbetringspunkta som kongeleg resolusjon av 11. juni 2010 påpeiker. 27

30 5 Medverknad og informasjon 5.1 Medverknad Arbeidet med den nye vassforvaltninga i Noreg skal vere open og inkluderande. Vassregionmyndigheita skal leggje til rette for medverknad frå alle berørte partar. Vedtak om eventuelle tiltak må byggjast på best mogleg informasjon om tilstand og bruk av vassforekomstane. Det er difor viktig å arbeide breitt, med medverknad ifrå og dialog med berørte og interesserte partar jf. vassforskrifta 22 og 27. Planprosessen skal sikre medverknad i samsvar med Plan- og bygningslova 5.1 om medverking og miljøinformasjonslova 8 om tilgjengeleggjering av miljøinformasjon, samt 20 om rett til å delta i avgjerdsprosessar på stadier og tidsrammer som sikrar reel moglegheit til å påverke. Medverknad skjer gjennom at dei tre hovuddokumenta i planprosessen vert sendt ut på høyring, og at Møre og Romsdal vassregion til stadig har ein informativ og oppdatert nettside på dei regionale sidene på I planperioden vert det 3 høyringar: - planprogrammet, frist innan vesentlege vassforvaltningsspørsmål (hovudutfordringar for å oppnå god vasskvalitet), frist innan forvaltningsplan og tiltaksprogram, frist innan Alle høyringsperiodane er på 6 månader. Formelle høyringar vil verte varsla gjennom annonsering i media og på Alle involverte kommunar oppfordrast til å legge inn informasjon om vannportalen.no på sine nettsider. Medverknad vil hovudsakleg skje i vassområda. Der vil det verte haldt informasjonsmøte, møte i VOU og samstundes halde ein god dialog med media for best mogleg profilering av arbeidet. Vassregionmyndigheita og prosjektleiarane i vassområda møter også opp på lokale og regionale møter for lag, bedrifter og organisasjonar. Vassområda gjennomfører lokale møter for å informere om arbeidet og for å få innspel som kan bidra inn i prosessen. Dette kan vere om brukarinteresser, lokal kunnskap om miljøforhold, om synspunkt på tiltak og framtidig bruk av areal. Slike lokale møter bør gjennomførast i samarbeid med lokale lag og foreiningar. Det forutsett også at ein del møteverksemd på regionalt og lokalt nivå vert lagt til ettermiddag/kveldstid slik at organisasjonar og enkeltpersonar kan delta. Det vert laga eit skjema/mal som prosjektleiarane kan fylle ut med informasjon om påverknader/kunnskap om vassførekomstar som kjem fram på møte og befaringar, desse vil bli levert fylkesmannen for vurdering og eventuell innlegging i Vann-Nett. Alle fem vassområda omfattar alt frå høgfjell til kystsone, og ein viktig del av tilrettelegging for medverking og ein fornuftig bruk av tid og ressursar vil verte gjennom bruk av temamøter. Eit generelt prinsipp, i tråd med vassforskrifta, vil vere at dei som det gjeld, og som er interessert, skal kunne delta og påverke arbeidet gjennom informasjon og dialog kring miljømål, tiltaksprogram og overvaking. Det er på lokalt nivå kunnskap og engasjement kan utnyttast best. Motivasjon for deltaking og gjennomføring av tiltak er også størst når ein føler at det er knytt eigennytte til det. Regional referansegruppe skal arbeide direkte mot VRU og 28

31 gje råd med omsyn til aktuelle interesseområde som friluftsliv, ferdselsrettar og/eller økonomiske interesser som reiseliv, energiproduksjon og landbruk. VRM/VRU vil arrangere møte med referansegruppa ved viktige milepelar i planprosessen. I slike periodar vil det vere naturleg å legge fram førebels dokument og resultat slik at RRG kan gi sine synspunkt. VRM vil også informere RRG sine deltakarar om viktig informasjon og undervegs dokument som vert gjort tilgjengeleg på VRM, VRU og RRG utgjer det regionale nivået. Dei konkrete diskusjonane om det enkelte vassdraget, den enkelte vassførekomsten og eventuelle tiltak vil skje på lokalt plan i dei ulike vassområda. VRM Møre og Romsdal oppmodar vassområdeutvala til å trekke inn representantar for referansegruppa og alle med interesse for vatn på møte og synfaringar i så stor grad som mogleg. 5.2 Kor finn ein informasjon? Privatpersonar og organisasjonar som er særleg interessert i planprosessen vil finne informasjon på den nasjonale og regionale nettsidene på vannportalen.no. Her finn ein lover og regelverk m.m., og informasjon om sin vassregion eller vassområde. og Nettsida Vann-Nett gir oversikt over vassmiljøet i din vassførekomst (elv, innsjø, kystvatn eller grunnvatn), Vann-Nett syner vurderingar som er gjort med omsyn på økologisk og kjemisk kvalitet, risiko for ikkje å nå miljømåla med god tilstand i framtida, karakteriseringsresultat, påverknad m.m., Vann-Nett driftast av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). og Vassmiljøsystemet gir grunnlag for kunnskapsbasert og samla forvaltning av vatnet. Vassmiljøsystemet samlar alle miljødata og målingar føretatt i offentleg regi. Systemet brukast som eit verktøy for å systematisere data og informasjon om miljøtilstand og utvikling i elver, innsjøar, kystvatn og grunnvatn. Vannmiljø driftast av Klif (Klima- og forurensingsdirektoratet) Korleis kan den einskilde påverke? Interessentar kan påverke på ulike måtar: - ved å delta på annonserte informasjonsmøte/folkemøte om vassforvaltninga i vassområda - ved å ta direkte kontakt med kontaktpersonar i vassregionmyndigheita og/eller medlemmer i vassregionutvalet, vassområdeutvala, arbeidsgruppa, prosjektleiarane og referansegruppa - ved å gi skriftleg innspel under dei ulike høyringsperiodane - delta på VOU-møte Alle interesserte skal ha moglegheit til å medverke i dei regionale og lokale prosessane. Berørte grupper som bør involveres kan vere: - Næringsaktørar i sjø, herunder oppdrett og fiskeri 29