Bærum på jakt etter innovative mat-løsninger

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). OI-nyhetene publiseres daglig på nettstedet til Avdeling for offentlige anskaffelser i Difi. Nyhetsbrev nr. 21/2014 Fredag 6.juni 1. Bærum på jakt etter innovative mat-løsninger 2. Pasientformidling kan kreve regelunntak 3. Likevel greit å overprøve det faglige skjønnet? 4. Ny Difi-mal, innovasjon og strategi 5. Grensekryssende innkjøpssamarbeid er ok 6. Kompensasjon til tilbydere ved avbrutt konkurranse? 7. Ikkje nok med skriftlege prov i klagesaker? 8. Kvalitetsdokumentasjon viktigast i det offentlege Bærum på jakt etter innovative mat-løsninger Produktiviteten skal opp og pleie- og omsorgspersonell skal frigjøres slik at de kan konsentrere seg om kjerneoppgavene i Bærum kommunes hjemmebaserte tjenester. Derfor jakter kommunen nå på en innovativ og smart løsning for bestilling og innkjøp av dagligvarer, plukking og pakking av dagligvarer for brukere i denne tjenesten. Et samarbeid med NHO/KS Nasjonale program for leverandørutvikling er derfor innledet, og gjennom dialog med leverandørene skal det skaffes oversikt over hva markedet kan tilby. Det dreier seg om «Smart mat»-prosjektet. Også en betalingsløsning hører med i behovet. Distribusjon til brukerne utføres av kommunens egne enheter. Bærum storkjøkken leverer i dag middagsporsjoner til hjemmeboende kunder. Maten leveres av faste sjåfører og kundene får tilbud om at maten blir plassert i deres kjøleskap. I Bærum kommune er det flere og flere som har behov for pleie- og omsorgstjenester i hjemmet i årene som kommer. Samtidig kreves det produktivitetsforbedringer. Kommunen må ha nok kvalifisert personell for å utføre kjerneoppgavene innen pleie- og omsorgstjenestene. Bærum kommune må være proaktive for å sette organisasjonen i stand til å håndtere disse utfordringene. 1

2 Pilotprosjekt På bakgrunn av dette er det etablert et pilotprosjekt mellom Bærum kommune og NHO/KS Regionalt Program for leverandørutvikling Hovedstadsregionen. Prosjektet er kalt «Smart Mat Innovative løsninger i hjemmebaserte tjenester». En dialogkonferanse skal gjennomføres 13. juni, så følger en-til-en møter i slutten av august og kunngjøring av konkurranse i oktober med valg av leverandør før året er omme. Formålet med dialogkonferansen er å etablere tidlig dialog med markedet og presentere kommunens behov og utfordringer, informere markedet, og få markedets respons og tanker knyttet til behovet. På bakgrunn av denne dialogkonferansen vil kommunen invitere interesserte leverandører til å beskrive alternative løsninger på kommunens beskrevne behov og utfordringer ved et kortfattet skriftlig løsningsforslag på maks 1-3 sider. Dette skal gjøres på et overordnet og funksjonelt nivå. På en-til-en-møtene får de leverandørene som ønsker det, anledning til å presentere sine innsendte løsningsforslag. Målet for leverandørdialogen Målet med dialogen med markedet er å få best mulig kunnskap om mulighetsrommet og alternative løsninger. Ideer som kommer frem i denne prosessen, vil kunne bli brukt i utarbeidelse av en kravspesifikasjon. Valg av gjennomføringsmodell for konkurransen gjør kommunen i etterkant av dialogkonferansen. Hovedmålet er å frigjøre pleie- og omsorgspersonell til å utføre kjerneoppgaver i hjemmebaserte tjenester ved at det utvikles en smart og innovativ løsning for kommunens behov. Løsningen skal dekke brukernes individuelle behov i dag og i årene som kommer. Du finner omtale av Smart mat»-prosjektet her. Pasientformidling kan kreve regelunntak En serie med fylkesvise rammeavtaler er inngått for å sikre at pasienter får nødvendig behandling innen fastsatt frist, men det er noen «hull». Da må HELFO (Helseøkonomiforvaltningen), som skal formidle tilbud til pasienter, ty til unntak fra anskaffelsesregelverket: Når uforutsette omstendigheter gjør at en anskaffelse ikke kan utsettes i den tiden det tar å gjennomføre en konkurranse. Et mulighet er å bruke en leverandør som er på rammeavtale i nabofylket. Dette fremgår av et svar som helse- og omsorgsminister Bent Høie gav på et spørsmål fra stortingsrepresentant Johnny Ingebrigtsen (SV). Poenget hans var hvorfor Finnmarkspasienter forblir hos en privat leverandør når Finnmarkssykehuset ikke har fristbrudd. De regionale helseforetakene har plikt til å sørge for at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester. Pasienter har rett til å få nødvendig helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist. HELFO har oppgaven med å formidle dersom helsetjenestene selv ikke finner tilbud innen fristen. - HELFO pasientformidling har i dag 14 rammeavtaler med leverandører som tilbyr psykisk helsevern eller rusbehandling, opplyste statsråd Høie. Det er lite forutsigbart for leverandøren om de får pasienter eller ikke. Imidlertid må de ha kapasitet tilgjengelig i 2

3 tilfelle det oppstår fristbrudd på den tjenesten de har forpliktet seg til å levere. Markedssituasjonen vil dermed kunne påvirke konkurransesituasjonen og dermed prisdannelsen. På enkelte områder kan det være svært utfordrende for HELFO pasientformidling å skaffe et subsidiært behandlingstilbud. Fylkesvise avtaler Eksisterende rammeavtaler trådte i kraft 1. januar 2012 og gjelder frem til 31. desember Det ble inngått avtaler fylkesvis innenfor de ulike diagnoser som blir behandlet ved poliklinisk psykisk helsevern. Rammeavtalene kan sies opp med en måneds varsel dersom det foreligger saklig grunn. Hvis en eller flere av disse rammeavtalene sies opp i avtaleperioden vil det normalt fortsatt kunne bli foretatt avrop ettersom det er inngått avtaler med flere leverandører per fylke. Når det gjelder Finnmark, opplyste statsråden at det ikke ble mottatt tilfredsstillende tilbud på poliklinisk behandling, og derfor ikke inngått en egen rammeavtale for Finnmark fylke. I januar 2012 mottok HELFO pasientformidling de første henvendelsene fra pasienter som opplevde fristbrudd innenfor psykisk helsevern ved Helse Finnmark HF. Selv om ingen rammeavtale forelå, var HELFO likevel forpliktet til å fremskaffe tilbud til fristbruddpasienter så raskt som mulig. Uforutsette omstendigheter - Selv om, understreket helse- og omsorgsministeren, HELFO som statlig virksomhet er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, har offentlige oppdragsgivere en adgang til å foreta anskaffelser uten å gjennomføre en anbudskonkurranse, for eksempel ved uforutsette omstendigheter som gjør at en anskaffelse ikke kan utsettes i den tiden det tar å gjennomføre en konkurranse. HELFO har i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven plikt til å skaffe behandling uten opphold til pasienter som opplever fristbrudd. For å finne en tilfredsstillende behandling uten opphold for fristbruddpasientene fra Finnmark, ble de behandlingsinstitusjoner/behandlere som nettopp hadde inngått rammeavtaler med HELFO for nærliggende fylker, kontaktet, ifølge statsråden. Bare en av leverandørene kunne gi et behandlingstilbud til de aktuelle pasientene. Med utgangspunkt i den nylig inngåtte rammeavtalen med denne leverandøren ble det gjort avrop om direkte kjøp til den enkelte pasient. Svaret fra statsråd Høie finner du her. Likevel greit å overprøve det faglige skjønnet? Domstolene er likevel ikke så tilbakeholdende med å overprøve oppdragsgivers skjønn som tidligere uttalelser og KOFAs praksis skulle tilsi, og at det kanskje heller ikke er noen grunn til slik tilbakeholdenhet. Tesen fremsettes av dr.jur. Tor-Inge Harbo i en artikkel i siste utgave av Lov og Rett, der han stiller spørsmål rundt domstolenes rettslige overprøving av det innkjøpsfaglige skjønn. Det er partner Bjørg Ven i Advokatfirma Haavind AS som omtaler artikkelen til Harbo i siste utgave av nyhetsbrevet til Haavind. Ven var i mange år leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). 3

4 Harbo, som for tiden er gjesteforsker ved UiO, underbygger sin tese ved å vise til en dom avsagt av Borgarting lagmannsrett den 9. januar 2012, LB (Isachsen Transport AS). Saken gjaldt krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse fordi Isachsen mente at de skulle vært tildelt to kontrakter i Drammen om drift og vedlikehold av veinettet i en 5-års periode. Tildelingskriteriene var 50 % pris og 50 % kvalitet, og det var bare tvist om kommunens evaluering av kvalitet. Forskjellen mellom vinnende tilbud og Isachsen var kun 2 poeng for den ene kontrakten (hhv 81 mot 79 poeng) og 5 poeng for den andre kontrakten (81 mot 76). Medlemmer av evalueringsgruppen ble avhørt som vitner, og lagmannsretten går i dommen svært detaljert inn på deres skjønnsutøvelse. Er det så galt? Harbo mener ifølge Ven, at lagmannsretten i sine uttalelser om poengsummen i denne saken går lengre enn å overprøve hvorvidt rammene for skjønnet er korrekt, om skjønnet bygger på feil faktum, er usaklig eller uforsvarlig, slik den gjengse lære har vært. Han stiller spørsmål ved om dette egentlig er så galt. I saker om erstatning for den positive kontraktsinteresse må det sannsynliggjøres at den forbigåtte leverandør ville fått kontrakten dersom feilen ikke var begått. Det innebærer nødvendigvis at man må gå langt i å overprøve oppdragsgivers vurdering. Harbo mener at dommere ikke har mindre kompetanse i en slik vurdering enn i mange andre kompliserte tekniske og økonomiske spørsmål dommere ellers må ta stilling til. Han fastslår videre at det anskaffelsesrettslige skjønnet ikke er det samme som forvaltningens frie skjønn, som ikke skal kunne overprøves av domstolene. Det siste dreier seg jo om offentlig myndighetsutøvelse og respekt for maktfordelingsprinsippet, mens det i anskaffelsessakene dreier seg om kontraktsinngåelse mellom to likeverdige parter. Rettssikkerhetshensyn Harbos argument er at den skjønnsmessige vurdering oppdragsgiver foretar i disse sakene har så stor betydning for tildelingen og den etterfølgende utarbeidelse av kontrakt mellom partene, at rettssikkerhetshensyn tilsier en mulighet for overprøvelse av det anskaffelses-rettslige skjønnet av et uavhengig organ domstolene eller KOFA, skriver Ven, og fortsetter: - De motforestillinger som straks melder seg, stikkes imidlertid ikke under en stol, Han ser at dette standpunkt vil føre til et større antall klager, være prosessdrivende og øke kostnadene ved anskaffelsene. Dette står i kontrast til hensynet om å sikre mest mulig effektiv bruk av det offentliges midler. Artikkelen til partner Bjørg Ven i Advokatfirmaet Haavind kan leses i sin helhet her (side 4 i nyhetsbrevet) Se også KOFA sak 2012/185 4

5 Aktuelt i kortform om offentlige anskaffelser Ny Difi-mal, innovasjon og strategi Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utviklet mal for kvalifikasjonskrav ved høyrisikoanskaffelser, og Hovedorganisasjonen Virke klager på utformingen av en tjenesteutlysning i Stavanger. Arbeids- og sosialdepartementet inviteres med i innovasjonsprogram, og Asker kommune har hatt dialog med leverandørmarkedet i forbindelse med utforming av kravspesifikasjon knyttet til bygging av svømmehall. Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) har på sin side hatt strategimøte med 60 innkjøpere, i Danmark øker kommunene sin konkurranseutsetting, og i Sverige skjerper fagforbund i det offentlige sine medlemmers kunnskap om anskaffelsesprosesser. Kvalifikasjonskrav ved høyrisikoanskaffelser ny mal Difi har nå publisert formulerings- og dokumentasjonsforslag til kvalifikasjonskrav for sosialt ansvarlig produksjon av høyrisikovarer som kjøpes inn av norske offentlige virksomheter. Malen skal sikre at leverandøren er egnet til å etterleve de sosiale kontraktsvilkårene som regulerer at produksjonen skjer etter internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og arbeidsrett, i tillegg til produsentlandets arbeidsrett og arbeidslovgivning. Malen er utarbeidet av Difi i samarbeid med en referansegruppe med representanter fra offentlige virksomheter, leverandører og sivilsamfunn. Du finner malen her. Kritiserer tjenesteutlysning I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet klager Hovedorganisasjonen Virke på en anbudsutlysning i regi av Stavanger kommune. Den gjelder kjøp av tjenester i forbindelse med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Virke mener at utlysningen undergraver ordningen. BPA etterspørres, heter det, men de vilkårene som settes, går på tvers av det som kjennetegner BPA. Kravene ligner mer på anbud om fastlagte helsetjenester som denne gruppen av mennesker også kan trenge, men som ikke har noe med BPA å gjøre. Dette vil kunne få dramatiske følge for brukere av tjenesten, mener Virke, og ber departementet ta forholdene opp med kommunen snarest. Invitasjon til innovasjons-samarbeid NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling inviterer Arbeids- og sosialdepartementet til å bidra i deres arbeid for produktivitetsgevinster ved en mer effektiv, innovativ og fremtidsrettet bruk av offentlige anskaffelser. I en e-post til departementet skriver programmet at deltakelsen enten kan være støtte til innsatsen eller deltakelse i arbeidet på arbeids- og velferdssiden. Programmet er i ferd med å avslutte et fem-årig program og arbeider i disse dager med en eventuelt utvidet satsing på en ny fem-årig periode. Erfaringene med metoden som er utviklet og praksis fra 40 pilotprosjekter ønskes videreført. Leverandørdialog om svømmehall Asker kommune holdt nylig dialogkonferanse i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling. Kommunen skal bygge Holmen svømmehall og valgte å gå i dialog med markedet for å få mer kjennskap til markedet og få innspill på løsninger innenfor 5

6 renseteknologi, energiløsninger, basseng- og varme-/ventilasjonsløsninger. Det er første gang en oppdragsgiver/byggherre med svømmeanlegg henvender seg til markedet på en slik måte i forkant av konkurranseutlysningen, og det ble godt mottatt av leverandørene. Hele 26 leverandørbedrifter deltok på konferansen, og de representerte flere bransjer. Flere kommuner deltok også: Fosnes kommune fra Nord-Trøndelag, Røyken og Aurskog- Høland fra regionen. Veien videre for HINAS Over 60 innkjøpere var nylig samlet på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Deres oppgave var å bistå HINAS i å velge ut de hvilke anbudsområder som HINAS sammen med helseforetakene bør satse på i de to nærmeste årene. Bakgrunnen for samlingen var oppdragsdokumentet som HINAS har fått for 2014 og det kategoriarbeidet som er gjort av Helse Vest. Arbeidet videre vil nå bestå i å lage strategier for de forskjellige anbudspakkene og arbeidet med å berede grunnen for de utvalgte områdene. Dansk konkurranseutsetting øker Mer enn hver fjerde oppgave i danske kommuner ble konkurranseutsatt i 2013, viser en oversikt fra Kommunernes Landsforening. I 2013 konkurranseutsatte kommunene 25,9 prosent av deres oppgaver, mens det året før var 25,4. Omfanget av konkurranseutsettingen har økt hvert år siden kommunereformen i Danmark i 2007, heter det, da omfanget av konkurranseutsettingen var 22, 6 prosent. Økningen skjer i hovedsak på oppgaver som rengjøring i institusjoner, vedlikehold av veier og matproduksjon/-levering til eldre. Styrker medlemmenes kompetanse Forhandlingsrådet til offentlige ansatte i Sverige ønsker å styrke sine medlemmers kompetanse innenfor anskaffelsesspørsmål. I samarbeid med sine fjorten medlemsforbund har Offentliganställdas Förhandlingsråd (OFR) utviklet en faglig håndbok for bedre offentlige anskaffelser. Poenget er at arbeidet med offentlige anskaffelser representerer helt nye arbeidsoppgaver for lokale tillitsvalgte. Fagforbundenes uttalte vilje er at de ønsker å være med tidlig i anskaffelsesprosessen og til det kreves kunnskap. OFR er en faglig, oppdragsstyrt forhandlingsorganisasjon, og er den organisasjon som representerer flest medlemmer i det offentlige Sverige - drøyt medlemmer. Grensekryssende innkjøpssamarbeid er ok Gjeldende EU-regler og dermed nasjonale regler for offentlige anskaffelser hverken åpner eller stenger for et grensekryssende anskaffelsessamarbeid. Heller ikke er det praksis å hente fra EU-domstolen. Derimot åpner det nylig vedtatte EU-direktivet for offentlige anskaffelser for slike prosjekter, skriver Konkurrensverket i en granskingsrapport. Det er et norsk/svensk forsvarssamarbeid om kjøp av lastebiler som har vært under de svenske konkurransemyndighetenes lupe. Samarbeidet som sådant får 6

7 «godkjent». Det var i 2008 at Försvarets materielverk (FMV) fikk den svenske regjeringens aksept for å innlede et samarbeid med norske FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) om å inngå en samarbeidsavtale med sikte på å kjøpe lastebiler for de to lands forsvar. Samarbeidsavtalen gikk ut på at FMV og FLO sammen skulle inngå en rammeavtale som begge kunne gjøre avrop på. FLO skulle stå for prosjektledelsen, og anbudskonkurransen skulle gjennomføres etter norsk lov. FMVs bidrag var teknisk personell. Gransking I november 2013 ble en avtale sluttet og noen dager senere innkom det en klage til det svenske klagedomstol-systemet. Klageren mente at FMV måtte gjennomføre en konkurranse etter svensk lov, mens FMV på sin side poengterte at det ikke var foretatt noen anskaffelse etter svensk regelverk i denne anledningen. Klagen ble deretter kalt tilbake og domstolen har avskrevet klagen uten å prøve den. Nå har imidlertid Konkurrensverket foretatt en gransking av FMVs handlemåte. Prøvingen omfatter ikke norske forhold, men om en svensk myndighet har gjennomført en handling som strider mot svensk lov eller berørte EU-rettslige bestemmelser eller ei. Spørsmålet er om det etter gjeldende regler er tillatt for offentlige oppdragsgivere å gjennomføre grenseoverskridende samarbeid slik som FLO og FMV gjorde. Konkurrensverket konstaterer at det ikke fins veiledning hverken i gjeldende EU-direktiv eller svensk lovgivning for et slikt samrbeid. Det foreligger ikke praksis fra EU-domstolen som kan tolkes som et forbud mot et slikt samarbeid. Derimot fins et slikt samarbeid omtalt i det nye direktivet for offentlige anskaffelser det som skal være på plass i den enkelte nasjons regelverk i løpet av Det nye direktivet I det nye direktivet åpnes det for muligheter til et slikt grensekryssende samarbeid. Det understrekes rett nok at et slikt samarbeid byr på store juridiske og praktiske utfordringer. Konkurrensverket slår fast at selv om det ikke står noe om slikt samarbeid i det gjeldende direktivet, kan ikke det hindre et slikt samarbeid. Forutsetningen må være at de grunnleggende prinsippene for offentlige anskaffelser ivaretas. At det gjelder et samarbeid med en myndighet i et ikke-medlemsland som er et EØS-land, er også akseptabelt, ifølge de svenske konkurransemyndighetene. Når det slikt samarbeid gjennomføres, er det viktig at prinsippet om innsyn legges til grunn. Det må være klart for alle mulige tilbydere hvilket av de to lands lovgivning som skal gjelde, likeledes forhold knyttet til selve konkurransen og hvilke sanksjonsregler som skal legges til grunn. Konkurrensverket kommer til at samarbeidet mellom FMV og FLO har levd opp til kravet om transparens. Likeledes er partenes ansvarsområde tydeliggjort. Ettersom et slikt samarbeid ennå ikke er gjeldende rett, påpeker Konkurrensverket at hvert slikt samarbeidsprosjekt må vurderes i hvert tilfelle. Selve gjennomføringen av anskaffelsen i et slikt samarbeid skal vurderes ut fra den nasjons regelverk som følges, heter det. Les Konkurrensverkets vurdering her. 7

8 Kompensasjon til tilbydere ved avbrutt konkurranse? Når en offentlig oppdragsgiver avbryter en anskaffelsesprosess, bør tilbyderne i konkurransen få anledning til å anlegge erstatningssøksmål mot oppdragsgiveren. Problemstillingen reises av to svenske advokater i en artikkel. Deres poeng er å styrke leverandørenes rett til kompensasjon i slike tilfeller. Spørsmålet er berettiget ettersom det i en slik situasjon faktisk er oppdragsgiveren som har påført leverandøren en unødig kostnad, skriver de to. Etter europeisk rettspraksis kan en offentlig oppdragsgiver avlyse en påbegynt anskaffelsesprosess. Det er opp til oppdragsgiveren selv å avgjøre, men det må foreligge saklige grunner, de grunnleggende EU-prinsippene må iakttas og det må ikke være basert på skjønn. Muligheten for å avlyse er ikke forbeholdt unntakssituasjoner eller der det foreligger tungtveiende grunner (EU-domstolen C-27/98 Fracasso og Leitschutz). I en artikkel på upphandling24.idg.se skriver advokatene Joakim Lavér og Therese Eriksson, Hannes Snellmann advokatbyrå, om retten til å avbryte anskaffelsesprosesser. De tar utgangspunkt i fire svenske dommer i perioden mars-april i år. De forsvarer oppdragsgiverens relativt store muligheter til å avlyse en påbegynt prosess. Det ville være forkastelig og fremfor alt feilaktig, heter det i artikkelen, å bruke ressurser og skattepenger til å påtvinge en oppdragsgiver å fullføre en anskaffelse som viser seg å være feil eller som ellers risikerer å skade konkurransen i markedet og de grunnleggende prinsippene i EU-retten. Hindrer tap av skattepenger Ved å tillate avlysning av en anskaffelsesprosess som ikke kan tilgodese de behov som den hadde til hensikt å oppfylle, kan det til og med hindres at skattepenger brukes til anskaffelser som har tapt sitt formål eller som ikke fører med seg de fordeler og den nytte som anskaffelsesretten faktisk er til for. Men, skriver de to, det bør overveies om ikke leverandørenes rett til kompensasjon for utarbeidet tilbud bør styrkes i forbindelse med at en oppdragsgiver avlyser en anskaffelsesprosess. Er det f.eks. rimelig at en leverandør skal behøve å stå for sine tilbudskostnader når en oppdragsgiver avlyser anskaffelsen på grunn av at han har benyttet feilaktig eller dårlig evalueringsmodell? Spørsmålet er berettiget ettersom det i en slik situasjon faktisk er oppdragsgiveren som har påført leverandøren en unødig kostnad. Sivilrettslig erstatningssøksmål? En ikke helt urimelig tanke, fremholder artikkelforfatterne, er det at det i en slik situasjon som beskrevet er og skal være anskaffelsesrettslig akseptabelt å avbryte anskaffelsen, men at leverandørene samtidig på sivilrettslig grunnlag kan anlegge erstatningssøksmål mot oppdragsgiveren på samme vilkår som det er mulig i rent sivilrettslige sammenhenger. Artikkelen med lenker til de omtalte svenske dommene finner du her. 8

9 Ikkje nok med skriftlege prov i klagesaker? I dei svenske domstolane som drøftar klagemål om offentlege innkjøp er det skriftleg dokumentasjon som gjeld, nett slik som i KOFA her heime. Ein dom i ein domstol i grannelandet har gjort at advokatar har reist spørsmålet om det er naudsynt med større innslag av munnlege tingingar i klagemål-domstolane. Det gjeld når ein klagar kjem med påstandar som treng høg grad av prov frå til dømes tekniske ekspertar. Då krev domstolen at klagaren klart må syne at oppdragsgjevaren har teke feil eller teke utanforliggande omsyn. Det er to av advokatane i Hannes Snellman, Andes Johansson og Erik Gadman, som kommenterer domsavgjerda i Upphandling24. Saka gjaldt ein svensk kommune som skulle kjøpe digitale trafikkskilt. Ei rekkje tekniske krav til produkta vart stilte. Leverandøren som kom på fjerdeplass i tevlinga, klaga kontraktstildelinga inn for dosmtolen. Etter det han meinte hadde alle dei tre føre han på lista alvorlege feil i tilboda sine, mellom anna var det «skal»-krav som ikkje var fylde, det var ikkje rett referansar og det var tekniske krav som ikkje var fylde. Då første steget i klagesystemet i Sverige, förvaltningsrätten, ikkje gav klagaren medhald, klaga han vidare til kammarrätten. Heller ikkje her fekk han rett, og no ligg saka i Högsta förvaltningsdomstolen (mål nr ). Grunngjevinga Grunngjevinga som kammarrätten gav då klagaren ikkje fekk medhald, har interessert dei to advokatane. Når det gjeld tekniske krav, heiter det, må ein leverandør «klart» syne at oppdragsgjevaren har teke feil i vurderinga av tilbodet eller teke omsyn som ikkje høyrer med. Spørsmål som geld påstandar som det etter sin natur ikkje er mogeleg å vurdere truverde av utan teknisk eller annen særleg sakkunne, er det leverandøren som har ansvaret for ved sakkunnige prov eller på annan måte å styrkje påstandane sine. Advokatane er samde i at dette må vere ein hovudregel, men dei strekar under at det kan vere vanskeleg for ein leverandør å sikre gode nok prov. I nokre tilfelle kan det då godt vere føremålstenleg å plasere provbøra på oppdragsgjevaren, skriv dei, men ikkje i denne saka. Domstolen legg provbøra på leverandøren, og advokatane tolkar bruken av «klart» slik at det gjeld styrkjen i provet, ikkje at ansvaret ligg hos leverandøren i staden for hos oppdragsgjevaren. Det er leverandøren, klagaren, som må sjå til å styrkje sine prov gjennom bruk av sakkunnige eller på annan måte. Understrekinga tolkast som ei melding til leverandøren om når det er særskilt viktig å kome med prov. Vanskeleg Dette gjeld, skriv advokatane, spørsmål som er av ein slik karakter at vanlege menneske skal kunne avgjere truverdet og kva slags påstandar som høyrer heime i den kategorien. Det er, meiner dei, vanskeleg å ha noka meining på førehand om når det er naudsynt på kome med sakkunnige i slike saker, og kva som skal til for å styrkje ein påstand. Det kan reisast spørsmål om ein påstand som det vert kravd særskilt sakkunnskap for å kunne avgjere truverde verkeleg krev ein annan form for prov enn andre påstandard eller om det snarare er krav om argumentasjon, presentasjon og retorikk som gjer at desse skil seg får andre påstandar. I Sverige er ein förvaltingsprosess som slike klagemål er, kjennteikna med skriftlege prov. Munnlege tingingar høyrer sjeldan med. Med bakgrunn i denne trafikkskilt-saka reiser advokatane spørsmålet om det er naudsynt med fleire innslag av munnlege 9

10 tingingar i klagemål om offentlege innkjøp enn kva som gjeld i dag for at domstolen skal kunne høyre sakkunnige og vurdere kompetansen og truverde deira. Vurderingane til dei to advokatane finn du her. Kvalitetsdokumentasjon viktigast i det offentlege Offentlege innkjøpssjefar legg meir vekt på kvalitetsdokumentasjon enn kollegaene i det private når dei gjer tenestekjøp. Det går fram av ei dansk undersøking. Men det er vanskeleg å gjennomskode om tenesteverksemdene verkeleg lever opp til dei kvalitetskrava som vert stilte, heiter det, og i begge leirane ønskjer dei seg ei særskilt kvalitetsmerking for tenestebransjen. Undersøkinga er gjort av Operate A/S på vegner av Servicebranchens Arbejdsgivere i oktober-november førre året. Det var synspunkt på kvalitet i private og offentlege innkjøp som foreininga var oppteken av. 326 innkjøpssjefar i det private og 88 i det offentlege er med i undersøkinga. Resultata av undersøkinga tyder på at åtte av ti private og offentlege innkjøpssjefar er svært samde eller samde i at dei til vanleg har tillit til tenesteytarar. Men 55 prosent av dei private og 40 prosent av dei offentlege seier at det óg er dei i bransjen dei ikkje kan ha tillit til. Dei skuldast melom anna at kvar sjette har høyrt om andre som har dårlege røynsler ved kjøp av slike ytingar. Seie opp ein avtale Om lag kvar åttande innkjøpssjef har opplevd å måtte seie opp ein avtale med ein leverandør av tenesteytingar på grunn av problem. Hos det offentlege gjeld det oftast svart arbeid (13 pst.), ulovgleg arbeidskraft (13 pst.) og dårleg danskkunnskapar (6 prosent). Sistnemnde er den vanlegaste grunnen til at private seier opp tenesteytarar, går det fram av undersøkinga. 43 prosent av dei private og offentlege innkjøparane er samde i at pris og kvalitet skal telje like mykje ved kjøp av tenestetytingar. For 30 prosent er kvalitet viktigare og for 27 prosent pris. Gode referansar er eit av dei viktigaste kvalitetskriterium for både dei private og dei offentlege innkjøparane. Offentlege innkjøparar vektar dokumentasjon særleg høgt 47 prosent. Det gjeld dokumentasjon i form av undersøkingar som syner nøgde brukarar. Dei legg like eins vekt på at leverandøren lever opp til ILO-konvensjon nr 94, dvs at medarbeidarane har arbeidsvilkår etter gjeldande danske avtalar iarbeidslivet. 41 prosent av dei offentlege innkjøparane legg vekt på det. Dokumentasjon i det private Også private legg vekt på dokumentasjon i samband med kvalitet 39 prosent, men førehandskunnskap om leverandøren er viktigare for desse enn for dei offentlege innkjøparane. 10

11 Det er både tidkrevjande og vanskeleg å kjøpe tenesteytingar, sier både dei private og dei offetlege innkjøparane. 94 prosent av innkjøparane i det offentlege har ein skriftleg innkjøpspolitikk dei nyttar når dei kjøper, og oftast nyttar dei open tilbodstevling (58 prosent), og avgrensa tevling med førehandskvalifikasjon ( 28 prosent). Berre 20 prosent avd ei private har ein innkjøpspolitikk å støtte seg til. Det er vanskeleg og tidkrevjande å få rede på den kvaliteten som tenesteytarane verkeleg har å tilby. Meir enn sju av ti seier at det tek tid å sjå om tenesteverksemdene lever opp til kvalitetskrava på arbeidsplassen og 55 prosent finn det mykje krevjande å gjennomskode dette. Åtte av ti innkjøpssjefar meiner det er ein god ide å innføre ei felles kvalitetsmerking for denne bransjen. Undersøkinga finn du her. 11