BARNEHAGE- OG SKOLESKADER I OSLO 2015 OSLO SKADELEGEVAKT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARNEHAGE- OG SKOLESKADER I OSLO 2015 OSLO SKADELEGEVAKT"

Transkript

1 BARNEHAGE- OG SKOLESKADER I OSLO 2015 OSLO SKADELEGEVAKT Knut Melhuus Henrik Siverts Malte Schmidt Martine Enger 13. juni 2016

2 Bakgrunn... 4 Materiale og metode... 4 Resultater og kommentarer... 6 Kjønn og alder... 6 Skadetidspunkt og skadested... 6 Skadealvor og diagnoser... 7 Skadeårsak... 7 Alle... 8 Alder Alle... 8 Kjønn Alle... 9 Kjønn og alder Alle Andel skader i barnehage/skole av totalantall Alle Skadetidspunkt - Alle Skadested Alle Observert av voksen Alle Skadealvor - Alle Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Alle Diagnosegruppe Alle Bruddiagnoser spesifisert Alle Skadelokalisasjon Alle Kontaktårsak Alle Skademekanisme NMD Alle Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Skadealvor og Skademekanisme etter Skadelegevakten Alle Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Alle Subgruppeanalyse av pasienter utsatt for voldstraume Alle Det ble registrert 52 pasienter utsatt for vold, 43 gutter og ni jenter. 41 ble skadet på skolen, en på vei hjem fra skolen og en i barnehagen hadde vært utsatt for slag og spark, fire ble dyttet overende, to ble tatt kvelertak på, en ble rispet med kniv og en ble skalle i ansiktett. Tre ble slått med slagredskap: batong, bordtennisracket og innebandykølle Etter skoletrinn Barnehage Kjønn Barnehage Uke Barnehage Skadetidspunkt Barnehage Skadested Barnehage Observert av voksen Barnehage Skadealvor Barnehage Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barnehage Diagnosegruppe Barnehage Bruddiagnoser spesifisert Barnehage Side 1 av 119

3 Skadelokalisasjon Barnehage Kontaktårsak Barnehage Skademekanisme NMD Barnehage Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barnehage Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Spesifisert fallsted - Barnehage Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barnehage Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barnehage Barneskole Kjønn Barneskole Uke Barneskole Skadetidspunkt Barneskole Skadested Barneskole Sammenheng Barneskole Observert av voksen Barneskole Skadealvor Barneskole Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barneskole Diagnosegruppe Barneskole Bruddiagnoser spesifisert Barneskole Skadelokalisasjon Barneskole Kontaktårsak Barneskole Skademekanisme NMD Barneskole Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barneskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barneskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barneskole SFO/FRIO Kjønn SFO/FRIO Alder SFO/FRIO Uke SFO/FRIO Skadetidspunkt SFO/FRIO Skadested SFO/FRIO Observert av voksen SFO/FRIO Skadealvor SFO/FRIO Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader SFO/FRIO Diagnosegruppe SFO/FRIO Bruddiagnoser spesifisert SFO/FRIO Skadelokalisasjon SFO/FRIO Kontaktårsak SFO/FRIO Skademekanisme NMD SFO/FRIO Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor SFO/FRIO Ungdomsskole Side 2 av 119

4 Kjønn Ungdomsskole Uke Ungdomsskole Skadetidspunkt Ungdomsskole Skadested Ungdomsskole Sammenheng Ungdomsskole Observert av voksen Ungdomsskole Skadealvor Ungdomsskole Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Ungdomsskole Diagnosegruppe Ungdomsskole Bruddiagnoser spesifisert Ungdomsskole Skadelokalisasjon Ungdomsskole Kontaktårsak Ungdomsskole Skademekanisme NMD Ungdomsskole Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Ungdomsskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Ungdomsskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Ungdomsskole Videregående skole Kjønn Videregående skole Uke Videregående skole Skadetidspunkt Videregående skole Skadested Videregående skole Sammenheng Videregående skole Observert av voksen Videregående skole Skadealvor Videregående skole Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Videregående skole Diagnosegruppe Videregående skole Bruddiagnoser spesifisert Videregående skole Skadelokalisasjon Videregående skole Kontaktårsak Videregående skole Skademekanisme NMD Videregående skole Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Videregående skole Traumeteam Ullevål Universitetssykehus Skadealvor mot skademåned Barnehage og Barneskole Skademekanisme NMD Barnehage Skademekanisme NMD Barneskole Sammenheng - Barneskole Side 3 av 119

5 Bakgrunn Materiale og metode Undersøkelsen var en prospektiv befolkningsbasert intern kvalitetssikringsstudie. Fra og med 1. januar 2015 og ett år fremover ble alle pasienter under 19 år som henvendte seg til Oslo skadelegevakt etter skade i barnehage eller skole bedt om å fylle ut et registreringsskjema (se side 120). Skjemaet ble utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Mottakssykepleier ga skjemaet til pasienten ved innskriving, og pasienten eller pårørende fylte ut i ventetiden før legekonsultasjonen. Skjemaet inneholdt ni punkter med informasjon om ulykken, som ble kvalitetssikret og signert av behandlende lege i forbindelse med konsultasjonen. I de tilfellene der det var haket av for skade i undervisningssammenheng i felles minimum datasett (FMD) i den elektroniske pasientjournalen, men hvor det ikke forelå utfylt skjema, ble pasienten kontaktet i etterkant og skjema fylt ut i henhold til muntlig informasjon. De ni variablene var: 1. Skadetidspunkt avrundet til nærmeste time. 2. Hvor skjedde skaden (Oslo eller utenbys) 3. Skadested (Offentlig, privat eller familiebarnehage, offentlig eller privat barne- ungdoms- eller videregående skole, Aktivitetsskole/SFO/FRIO) 4. Skjedde skaden innendørs eller utendørs. Om utendørs hvorvidt den skjedde på eller utenfor barnehage/skoleområdet. 5. Sammenheng skaden skjedde i (undervisning eller friminutt, dersom undervisning kroppsøving, klasserom eller utflukt). 6. Skjedde skaden på vei til eller fra skolen/barnehagen, og var kjøretøy involvert. 7. Ble skaden observert av voksen. 8. Fritekstfelt for bruk ved behov. 9. Navn på barnehage/skole. Tidligere studier har vist at mellom 83 % og 86 % av byens innbyggere henvender seg til Skadelegevakten ved alvorlig skade i overekstremiteten (Lofthus et al 2008, Liavaag et al 2011), og det er grunn til å tro at pasienter med skade i skole/barnehage vil oppsøke Skadelegevakten tilsvarende. Pasienter som har henvendt seg til fastlege eller privat legevakt med mindre skader, og pasienter med moderate skader som er behandlet poliklinisk på Diakonhjemmet eller AHUS er ikke kartlagt. Vi kartla i etterkant av registreringen sammenhengen mellom avstand i luftlinje mellom skadested og legevakten for et utvalg av barnehagene og skolene med høyest registrert grov insidensrate for skader. Ingen signifikant sammenheng mellom avstand og insidensrate ble avdekket. Vi har generalisert ut fra denne analysen, og legger til grunn at avstanden til legevakten ikke øker terskelen for å oppsøke legevakt. Det er likevel rimelig å anta at enkelte mindre skader behandles enten på lokalt legekontor i nærheten til skolen/barnehagen, eller håndteres av helsesøster. Vi har ikke oversikt over disse skadene, men det er rimelig å anta at disse skadene ikke ville påvirket tallene i denne rapporten i vesentlig grad. Skadealvor ble registrert i samsvar med Helsedirektoratets felles minimum datasett (revidert 02/2011) som bygger på AIS (Abbreviated Injury Scale). Eksempler på skader 1 Liten skade Mindre sårskader, mindre brudd i fingre/tær, hodeskade uten bevisstløshet 2 Moderat skade Større sårskader, hodeskade med bevisstløshet (hjernerystelse), Brudd i nese/ribben, brudd for øvrig uten feilstilling 3 Alvorlig skade Sårskader > 10 cm, hodeskade med > 15 minutters bevisstløshet, Brudd med feilstilling av større knokler 4 Meget alvorlig skade Større hodeskader med knusningsbrudd, åpen brystskade, mindre blødninger i buken 5 Kritisk skade Store hodeskader med blødning, skade av rygg/nakke med lammelser, større bryst- eller bukskader 6 Dødelig skade Side 4 av 119

6 Skjemaene var anonyme, men fordi nøyaktig tidspunkt for innregistrering i det elektroniske pasientjournalsystemet (EPJ) ble påført skjema av mottakssykepleier, kunne helsepersonell med lovlig tilgang til EPJ gjenfinne pasienten. Alder i hele år, kjønn, diagnose(r) og skadealvor ble registrert etter journalgjennomgang ved lege. Disse fire variablene, innskrivingstidspunkt og de 9 skjemavariablene ble registrert i Epidata. Registreringen innehold dermed ingen personidentifiserbare data. Etter vasking og kvalitetssikring av dataene ble de lagt inn i IBM SPSS Statistics og analysert. I rapporten presenteres tallene analysert samlet for skader i barnehager og alle skoletrinn. Enkelte tall presenteres også i undergrupper, da delt i barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole enkeltvis, i enkelte tilfeller kombinert. Dette spesifiseres for hver analyse. Side 5 av 119

7 Resultater og kommentarer I løpet av 2015 ble 5725 barn og ungdom behandlet ved Oslo Skadelegevakt etter å ha pådratt seg skade i undervisningssammenheng. I tillegg er det registrert 47 skader fra akuttmottaket på Ullevål sykehus som ikke har vært vurdert på Skadelegevakten (se side 117). Kjønn og alder Av det totale antallet pasienter var 58 % gutter. Kjønnsfordelingen mellom de forskjellige alderstrinnene var relativt konstant, unntatt i aldersgruppene 9 og 10 år, der jenter skadet seg like ofte som gutter. Medianalder for gutter var 8 år, for jenter 9 år. Gjennomsnittsalder for hele gruppen var 8 år og 6 måneder. Aldersfordelingen tilsvarer grovt sett det en over lang tid har observert for alle skadetyper hos barn og ungdom, med en skadetopp i det barna begynner å gå, før et fall går over i en gradvis økning av antall skader frem mot pubertetsalder. Deretter er skadefrekvensen avtagende, frem til den igjen øker etter 20-års alder. Andelen skader som skjer i barnehage/skole er for første leveår neglisjerbar, dette som uttrykk for at få barn har begynt i barnehage. Deretter er andelen skader i barnehage gradvis økende opp mot ca 40 % av det totale antallet skader i aldersgruppen. Gjennom skoletiden ligger andelen skader som skjer i skolesammenheng relativt stabilt mellom 40 og 50 %, frem til 12-års alder. Etter dette faller andelen jevnt. Dette kan sannsynligvis forklares av to faktorer, nemlig at fritidsaktiviteter og idrett utenom utdanning står for en relativt større andel av tiden brukt i aktivitet, og for videregåendetrinnet at en andel av personene i aldersgruppene ikke velger eller faller ut av videregående utdanning. Skadetidspunkt og skadested Fordelingen av skader gjennom året følger, som forventet, avvikling av skoleferier, med kraftig fall i skadeantall på sommerstid og i ferieukene. Skadetidspunktet på dagen fordeler seg noe forskjellig i de forskjellige utdanningstrinnene. I barnehagealder er det noe færre skader de to første timene av åpningstiden, før skadene så fordeler seg relativt jevnt gjennom resten av åpningstiden. Dette er et uttrykk for det jevne aktivitetsnivået i barnehager. I motsetning til dette ser en i barneskoler en normalfordeling av skadetidspunkt, med timen rundt klokken 12 som toppunkt. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at de fleste skader i barneskolen skjer i forbindelse med friminutt. Gjennom ungdomsskolen og videregående mister kurven igjen sin normalfordelte fasong, da skadene i økende grad skjer i forbindelse med undervisning/kroppsøving. Et særtilfelle er SFO/FRIO, der skadene naturlig nok skjer etter ordinær skoletid. Over 99 % av skadene skjedde i Oslo by. De få skadene som skjedde utenbys skjedde på utflukter fra Osloskoler, og er derfor inkludert i rapporten. I barnehage er fordelingen mellom innendørs og utendørs skader omtrent likedelt, med en lett overvekt for utendørs skader. Dette illustrerer sannsynligvis at de mindre barna ofte skader seg på grunn av fall og sammenstøt som skyldes manglende balanse og koordinasjon, snarere enn høy energi. I barneskole og SFO/FRIO er det derimot en klar overvekt av utendørs skader fordi en stor andel skjer i forbindelse med friminutt. Ved overgang til ungdomsskole, og især til videregående skole, skjer en stadig økende andel av skadene innendørs, da i undervisningssammenheng. Analogt til dette ble 70 % av skadene i barnehage observert av voksne, rundt halvparten av skadene i barneskolen ble observert av en voksen, og i ungdoms- og videregående skole var det igjen en økning i andel av skader som ble observert av en voksen. 318 skader (5,6 % av totalmaterialet) skjedde på vei til eller fra barnehage/skole. Av disse var 51 registrert som trafikkulykke = kjøretøy i bevegelse inkludert sykkel. 37 ble skadet på egen sykkel hvorav 33 eneulykker og fire som ble påkjørt av bil. Av de øvrige 14 var ni fotgjengere: fem fikk foten overkjørt av bilhjul, tre ble påkjørt av bil og en ble påkjørt av syklist. I tillegg satt tre i bil som kolliderte med annen bil, en satt i en buss som bråbremset og en kjørte motorsykkel på skoletur og kolliderte. Av disse 51 trafikkulykkene ble 42 registrert som liten skade, åtte som moderat skade og en som alvorlig skade (en gutt påkjørt av bil med brudd i leggen). I tillegg ble fire behandlet i akuttmottaket på Ullevål sykehus etter skade til eller fra barnehage/skole: to med moderat skade etter påkjørsel av bil, en med fall fra sykkel med liten skade og en med fall på sparkesykkel med moderat skade (se side 117). Side 6 av 119

8 Skadealvor og diagnoser Det store flertallet av skader ble definert som liten skade. Kun ett barn ble registrert ved Skadelegevakten med en meget alvorlig skade, dette var et barnehagebarn med bukskade etter et mindre fall. Det bemerkes at pasienter som av ambulanse eller annet prehospitalt helsepersonell vurderes som meget alvorlig eller kritisk skadet skal transporteres direkte til traumesenter ved Ullevål sykehus. Disse pasientene er ikke tatt med i totalmaterialet, men presenteres summarisk i en separat del av rapporten. Fordelingen i skadealvor var tilnærmet lik i de forskjellige skoletrinnene, unntaket er SFO/FRIO, der det er relativt høy andel av moderate og alvorlige skader sammenlignet med øvrige skadesteder. Relativt flere av de moderate og alvorlige skadene i SFO/FRIO skjer utendørs sammenlignet med øvrige skadesteder. Brudd i underarmen utgjør nesten 60 % av skader registrert som alvorlige skader. Dette er generelt skader som sjelden gir senkomplikasjoner, men i NMD graderes som «Alvorlige» da det dreier seg om «brudd med feilstilling av større knokler». Nesten halvparten av pasientene i totalmaterialet pådro seg forstuinger eller støtskader uten skjelettskade. Generelt er dette lite alvorlige skader, som behandles med avlasting og eventuelt skinnebehandling. Rundt 15 % av pasientene pådro seg hodeskader, men kun 1 % ble registrert som hjernerystelse. Resten av hodeskadene var overflateskader, mindre kontusjoner av hodet eller sår der det var nødvendig å sy. Rundt 1/4 av bruddene var håndleddsbrudd, noe som tilsvarer fordelingen en ser i internasjonale studier. Av skadene i barnehager var en relativt stor andel sårskader og hodeskader, mens andelen kontusjoner/forstuinger var halvparten av hva den var på SFO/FRIO, og en tredjedel av hva den var på skolene. Dette er igjen uttrykk for at skader i barnehage skjer med liten energi, hos pasienter med lav egen kroppsvekt. Elevene i videregående skole har en relativt høy andel luksasjoner, med 2,7 % av skadene, mot 0,6 % i barneskolen. Dette er som forventet, da skjelettet i større grad har modnet i denne aldersgruppen, og skade som gir brudd i de yngre aldersgruppene oftere gir luksasjoner i de eldre aldersgruppene. Det må kommenteres at forekomsten av luksasjoner i barnehagen synes urimelig høy, med 4,1 % av alle skader. Imidlertid er 69 av de 70 registrerte luksasjonene såkalt «pulled elbow», en særegenhet for barn under 5 år, og en minimal skade så godt som helt uten potensiale for følgetilstander. Skadeårsak Som forventet dominerer ulykkesskadene med 5670 skader i løpet av året. 52 pasienter er registrert som utsatt for vold 0,9 % av totalmaterialet), og tre pasienter med kuttskade er registrert som villet egenskade. Alle skader i barnehage unntatt én er registrert som ulykkesskade. Hos den ene pasienten dreier det seg om et barn som med overlegg ble sparket gjentatte ganger av andre barn. I barneskolen er det registrert 23 voldsskader (0,8 %), i ungdomsskolen 17( 2,2 %), og i videregående 11 (3,0 %). Av spesifiserte skadeårsaker er det hos de yngste pasientene mange fall, og en del sammenstøt som årsak til skade. Med økende alder reduseres andelen fallskader, og sammenstøt og akutte overbelastninger (ankelovertråkk o.l.) overtar. Dette er igjen uttrykk for økende vekt hos pasienten, og dermed energi i skaden, og økende andel av idrettsskader. Av de 912 pasientene som kom etter fall fra høyde hadde 391 (42,7 %) falt fra klatrestativ, huske eller tre. Dette er 6,7 % av totalmaterialet. Av disse hadde 147 (37,5 %) pådratt seg moderat eller alvorlig skade, dette utgjør 18,9 % av alle pasienter med moderate eller alvorlige skader. 43 av 52 pasienter med alvorlig skade etter fall fra høyde hadde brudd i underarm eller håndledd. I tillegg hadde seks av pasientene brudd i overarmsbenet, hvorav fem i albuenivå. To av pasientene hadde albuen ute av ledd, mens én pasient hadde leggbrudd. Side 7 av 119

9 Alle I det følgende presenteres tall med oversikt over samtlige skader registrert, uavhengig av alder, skoletrinn og undervisningsform. Alder Alle Side 8 av 119

10 Kjønn Alle 58 % av pasientene var gutter. Side 9 av 119

11 Kjønn og alder Alle Side 10 av 119

12 Andel skader i barnehage/skole av totalantall Alle Alder Skader totalt Skader i barnehage/skole Andel i barnehage/skole % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Villet egenskade er ekskludert fra oversikten. Andel skader som skjer i barnehage/skoletid ligger frem til ungdomsskolen rundt 40 %, noe som grovt sett tilsvarer andel av våken tid tilbrakt i barnehage/skole. Andelen faller ved overgang til ungdomstrinnet og utover, noe som sannsynligvis er uttrykk for økt intensitet og nivå av fritidsaktiviteter, samt mindre lek og fokus på fysisk utfoldelse i skoletiden. Side 11 av 119

13 Skadetidspunkt - Alle Som forventet er skadefrekvensen meget lav om sommeren og i ferieukene. Det var ingen forskjell i skadefrekvens mellom ukedagene. Side 12 av 119

14 Skadetidspunktet er avrundet til nærmeste hele time. Det er ingen forskjell i skadetidspunkt mellom ukedagene. Side 13 av 119

15 Skadested Alle Fordelingen gjenspeiler aldersfordelingen av skader. Det er viktig å huske at dette ikke er insidenstall justert for antall barn i de forskjellige skole-/barnehageformene, men totalantall. Dette diagrammet bør således ikke benyttes til å dra konklusjoner f.eks. om skadefrekvens i det offentlige mot det private. Side 14 av 119

16 Side 15 av 119

17 Observert av voksen Alle 55 % av skadene ble observert av voksne. Side 16 av 119

18 Skadealvor - Alle Antall Prosent Liten skade ,4 Moderat skade ,5 Alvorlig skade 116 2,0 Meget alvorlig skade 1,0 Totalt ,0 Det store flertallet av skader ble definert som liten skade. Kun ett barn ble registrert ved skadelegevakten med en meget alvorlig skade, dette var et barnehagebarn med bukskade etter et mindre fall. Det bemerkes at pasienter som av ambulanse eller annet prehospitalt helsepersonell vurderes som meget alvorlig eller kritisk skadet skal transporteres direkte til traumesenter ved Ullevål sykehus. Disse pasientene er ikke tatt med i totalmaterialet, men presenteres summarisk i en separat del av rapporten. Fordelingen i skadealvor var tilnærmet lik i de forskjellige skoletrinnene, unntaket er SFO/FRIO, der det er relativt høy andel av moderate og alvorlige skader sammenlignet med øvrige skadesteder. Relativt flere av de moderate og alvorlige skadene i SFO/FRIO skjer utendørs sammenlignet med øvrige skadesteder. Side 17 av 119

19 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Alle Antall Prosent Brudd mandibula 1,9 Brudd hodeskalle/ansikt uspes 1,9 Brudd krageben 1,9 Brudd proksimale overarmsben 1,9 Brudd i overarmsbenets skaft 1,9 Brudd distale overarmsben 10 8,6 Dislokasjon skulderledd 4 3,4 Brudd proksimale ulna 1,9 Brudd proksimale radius 1,9 Brudd både ulna- og radiusskaft 35 30,2 Brudd distale radius 30 25,9 Brudd distale ulna og radius 13 11,2 Brudd underarm, uspes 1,9 Albueluksasjon 3 2,6 Amputasjonsskade finger 1,9 Brudd annen finger 1,9 Brudd lårbensskaft 1,9 Brudd proksimale tibia/fibula 3 2,6 Brudd skaft tibia/fibula 2 1,7 Brudd distale tibia/fibula, lukket 3 2,6 Brudd bi/trimalleolær 1,9 Brudd andre fotrotsben 1,9 Totalt ,0 Tabellen viser at brudd i underarmen utgjør nesten 60 % av skade registrert som alvorlige skader. Dette er generelt skader som gir få eller ingen senkomplikasjoner, men i AIS-systemet graderes som «Alvorlige» da det dreier seg om «brudd med feilstilling av større knokler». Side 18 av 119

20 Diagnosegruppe Alle Antall Prosent Brudd ,9 Luksasjon 107 1,9 Kontusjon/forstuing ,0 Sår ,9 Brann/skoldingsskade 23,4 Hodeskade ,5 Annet 21,4 Totalt ,0 Nesten halvparten av pasientene pådro seg forstuinger eller støtskader uten skjelettskade. Generelt er dette lite alvorlige skader, som behandles med avlasting og eventuelt skinnebehandling. Rundt 15 % av pasientene pådro seg hodeskader, men kun 1 % ble diagnostisert med hjernerystelse. Resten av hodeskadene var overflateskader og kontusjoner av hodet uten hjernerystelse eller sår der det var nødvendig å sy. Rundt 1/4 av bruddene var håndleddsbrudd, noe som tilsvarer fordelingen en ser i internasjonale studier. Side 19 av 119

21 Bruddiagnoser spesifisert Alle Side 20 av 119

22 Antall Prosent Brudd korsben 1,1 Brudd krageben 70 7,2 Brudd skulderblad 3,3 Brudd proksimale overarmsben 30 3,1 Brudd i overarmsbenets skaft 2,2 Brudd distale overarmsben 64 6,6 Brudd proksimale ulna 8,8 Brudd proksimale radius 11 1,1 Brudd ulnaskaft 5,5 Brudd radiusskaft 2,2 Brudd både ulna- og radiusskaft 60 6,2 Brudd distale radius ,8 Brudd distale ulna og radius 90 9,3 Brudd underarm, uspes 2,2 Brudd båtben 8,8 Brudd annet håndrotsben 2,2 Brudd første metakarp 5,5 Brudd annen metakarp 48 5,0 Brudd tommel 20 2,1 Brudd annen finger ,5 Brudd lårbensskaft 1,1 Brudd nedre del av lårben 2,2 Brudd patella 1,1 Brudd proksimale tibia/fibula 6,6 Brudd skaft tibia/fibula 7,7 Brudd distale tibia/fibula, lukket 50 5,2 Brudd laterale malleol 6,6 Brudd bi/trimalleolær 1,1 Brudd talus 3,3 Brudd andre fotrotsben 10 1,0 Brudd metatars 48 5,0 Brudd stortå 23 2,4 Brudd annen tå 29 3,0 Totalt ,0 Side 21 av 119

23 Skadelokalisasjon Alle Side 22 av 119

24 Antall Prosent Hode ,8 Nakke/hals 67 1,2 Truncus 179 3,1 Armer ,5 Ben ,0 Ikke angitt 21,4 Totalt ,0 Side 23 av 119

25 Kontaktårsak Alle Antall Prosent Ulykke ,0 Vold/overfall 52 1,0 Ukjent 4,1 Totalt ,0 Andelen av voldsskader er økende med alder, med 3,8 % av kontaktårsak i videregående skole. Side 24 av 119

26 Skademekanisme NMD Alle Antall Prosent Fall fra høyde ,9 Annet fall ,0 Sammenstøt/påkjørsel ,9 Klemt, fanget, knust 230 4,0 Kutt, bitt, stikk, skutt 155 2,7 Kvelning, drukning 1,0 Skolding, forbrenning 22,4 Akutt overbelastning ,4 Fall på is 195 3,4 Annen skademekanisme 33,6 Ukjent skademekanisme 89 1,6 Totalt ,0 Oppgitt er skademekanisme slik det er registrert i NMD. Ved den ene pasienten som er registrert med kvelningsskade dreier det seg om et barnehagebarn som under lekeslossing med andre barn ble holdt kvelertak på. Side 25 av 119

27 Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Skadealvor og Skademekanisme etter Skadelegevakten Alle Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,0% 50,0% 0,0% 100,0% Alpint ,0% 50,0% 0,0% 100,0% Langrenn ,0% 0,0% 0,0% 100,0% Snowboard ,0% 100,0% 0,0% 100,0% Trampoline ,0% 0,0% 0,0% 100,0% Trapp ,1% 10,8% 2,2% 100,0% Lekestativ/Klatrestativ ,0% 26,9% 8,1% 100,0% Huske ,2% 35,4% 9,4% 100,0% Fall fra tre ,1% 37,1% 5,7% 100,0% Sklie ,0% 18,8% 6,2% 100,0% Annen idrett ,7% 23,5% 11,8% 100,0% Annet ,2% 17,0% 3,8% 100,0% Totalt ,3% 22,0% 5,7% 100,0% 43 av 52 pasienter med alvorlig skade etter fall fra høyde hadde brudd i underarm eller håndledd. I tillegg hadde seks av pasientene brudd i overarmsbenet, hvorav fem i albuenivå. To av pasientene hadde albuen ute av ledd, mens én pasient hadde leggbrudd. Av de 912 pasientene som kom etter fall fra høyde hadde 391 (42,7 %) falt fra klatrestativ, huske eller tre. Dette er 6,7 % av totalmaterialet. Av disse hadde 147 (37,5 %) pådratt seg moderat eller alvorlig skade, dette utgjør 18,9 % av alle pasienter med moderate eller alvorlige skader. Side 26 av 119

28 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Alle Skadealvor Liten Moderat Alvorlig Meget alvorlig skade skade skade skade Fotgjenger ,1% 2,4% 1,7% 0,0% 2,1% Sykkel ,1% 2,0% 1,7% 0,0% 2,1% Motorsykkel ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,0% Bil ,2% 0,2% 0,0% 0,0% 0,2% Fotball ,8% 9,4% 6,9% 0,0% 8,8% Håndball ,5% 0,2% 0,9% 0,0% 0,5% Basketball ,2% 0,8% 0,9% 0,0% 2,8% Jogging ,1% 0,5% 0,0% 0,0% 0,2% Kampsport ,1% 0,3% 0,0% 0,0% 0,1% Alpint ,2% 1,4% 0,0% 0,0% 0,4% Langrenn ,4% 0,8% 0,0% 0,0% 0,4% Snowboard ,0% 0,5% 0,0% 0,0% 0,1% Aking ,3% 3,8% 2,6% 0,0% 2,5% Ishockey ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,0% Rullebrett ,2% 0,0% 0,9% 0,0% 0,2% Rulleskøyter ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,1% Sparkesykkel ,7% 0,3% 0,0% 0,0% 0,7% Side 27 av 119

29 Trampoline ,3% 0,2% 0,0% 0,0% 0,2% Innebandy ,5% 0,5% 0,0% 0,0% 0,5% Dans ,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,2% Bitt hund ,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Bitt annet dyr ,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Volleyball ,8% 0,5% 0,9% 0,0% 0,7% Glass ,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Kjøkken ,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,2% Lekesloss ,6% 0,3% 0,9% 0,0% 0,6% Trapp ,7% 2,4% 2,6% 0,0% 3,5% Bandy ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,0% Skøyter ,6% 0,8% 0,0% 0,0% 0,6% Lekestativ/Klatrestativ ,9% 10,6% 18,1% 0,0% 5,0% Huske ,9% 5,8% 8,6% 0,0% 2,5% Fall fra tre ,4% 2,0% 1,7% 0,0% 0,6% Sklie ,8% 1,2% 1,7% 0,0% 0,9% Annen idrett ,7% 7,6% 9,5% 0,0% 6,9% Annet ,2% 43,0% 39,7% 100,0% 53,5% Ukjent ,4% 0,8% 0,9% 0,0% 1,3% Side 28 av 119

30 Stikkball/kanonball ,6% 1,7% 0,0% 0,0% 1,6% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Oppgitt er skadeårsak registrert etter Skadelegevaktens eget skjema. Kun 37 av pasientene som er registrert som sykkelskader skadet seg på vei til eller fra barnehagen/skolen. Side 29 av 119

31 Subgruppeanalyse av pasienter utsatt for voldstraume Alle Det ble registrert 52 pasienter utsatt for vold, 43 gutter og ni jenter. 41 ble skadet på skolen, en på vei hjem fra skolen og en i barnehagen. Alder Det var to alvorlige skader: kjevebrudd med feilstilling, og åtte moderate skader: en hjernerystelse og syv brudd (fire nesebrudd, to brudd i hånden og et brudd i kravebenet). De øvrige 42 ble registrert med liten fysisk skade. 44 hadde vært utsatt for slag og spark, fire ble dyttet overende, to ble tatt kvelertak på, en ble rispet med kniv og en ble skalle i ansiktett. Tre ble slått med slagredskap: batong, bordtennisracket og innebandykølle. 40 ble utsatt for vold fra én medelev, 10 ble utsatt for vold fra to eller flere medelever mens 2 ble utsatt for vold fra kjente voksne. I tillegg ble tre gutter behandlet i akuttmottaket på Ullevål sykehus med voldsskade (se side 117). En gutt på 17 år ble knivstukket på vei til skolen og påført kritisk skade, en gutt på 7 år ble slått med stokk av en medelev og en gutt på 16 år ble sparket i ansiktet av en medelev og påført øyeskade - begge de to siste med liten fysisk skade. Side 30 av 119

32 Etter skoletrinn I det følgende presenteres tall spesifisert for de enkelte undervisningstrinn, altså barnehage, barneskole, SFO/FRIO, ungdomsskole og videregående skole. Side 31 av 119

33 Barnehage Kjønn Barnehage 61 % av pasientene var gutter. Side 32 av 119

34 Uke Barnehage Side 33 av 119

35 Skadetidspunkt Barnehage En ser i barnehage en jevnere fordeling av skadetidspunktene ut over dagen sammenlignet med øvrige skadesteder. Dette fordi aktiviteten i barnehagen ikke er like avhengig av friminutt ol. Side 34 av 119

36 Skadested Barnehage Antall Prosent Inne ,8 Ute - på barnehageområdet ,1 Ute - utenfor barnehageområdet 135 7,9 Ukjent 21 1,2 Totalt ,0 Side 35 av 119

37 Observert av voksen Barnehage 70 % av skadene i barnehage ble observert av voksne. Side 36 av 119

38 Skadealvor Barnehage Antall Prosent Liten skade ,6 Moderat skade ,7 Alvorlig skade 28 1,6 Meget alvorlig skade 1,1 Totalt ,0 Side 37 av 119

39 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barnehage Antall Prosent Brudd krageben 1 3,6 Brudd i overarmsbenets skaft 1 3,6 Brudd distale overarmsben 4 14,3 Brudd både ulna- og radiusskaft 9 32,1 Brudd distale radius 3 10,7 Brudd distale ulna og radius 7 25,0 Brudd underarm, uspes 1 3,6 Brudd lårbensskaft 1 3,6 Brudd skaft tibia/fibula 1 3,6 Totalt ,0 Side 38 av 119

40 Diagnosegruppe Barnehage Antall Prosent Brudd ,1 Luksasjon 70 4,1 Kontusjon/forstuing ,4 Sår ,2 Brann/skoldingsskade 12,7 Hodeskade ,8 Annet 11,6 Totalt ,0 Det er i barnehage relativt høy andel av sår, hodeskader og luksasjoner, disse tallene er nesten dobbelt så høye som i totalmaterialet.. Imidlertid var 69 av de 70 registrerte luksasjonene såkalt «pulled elbow», en særegenhet for barn under 5 år, og en minimal skade så godt som helt uten potensiale for følgetilstander. Til gjengjeld er andelen kontusjoner og forstuinger relativt lav, andelen bruddskader er også en del lavere enn i totalmaterialet. Dette er som forventet, da barnehagebarn relativt ofte pådrar seg skader med minimal energi. Side 39 av 119

41 Bruddiagnoser spesifisert Barnehage Side 40 av 119

42 Antall Prosent Brudd krageben 34 16,4 Brudd proksimale overarmsben 9 4,3 Brudd i overarmsbenets skaft 1,5 Brudd distale overarmsben 25 12,1 Brudd proksimale ulna 5 2,4 Brudd proksimale radius 3 1,4 Brudd ulnaskaft 2 1,0 Brudd både ulna- og radiusskaft 16 7,7 Brudd distale radius 22 10,6 Brudd distale ulna og radius 28 13,5 Brudd underarm, uspes 1,5 Brudd første metakarp 1,5 Brudd annen metakarp 2 1,0 Brudd annen finger 18 8,7 Brudd lårbensskaft 1,5 Brudd proksimale tibia/fibula 1,5 Brudd skaft tibia/fibula 4 1,9 Brudd distale tibia/fibula, lukket 11 5,3 Brudd andre fotrotsben 1,5 Brudd metatars 19 9,2 Brudd stortå 2 1,0 Brudd annen tå 1,5 Totalt ,0 Side 41 av 119

43 Skadelokalisasjon Barnehage Antall Prosent Hode ,5 Nakke/hals 13,8 Trunkus 44 2,6 Armer ,4 Ben ,1 Ikke angitt 11,6 Totalt ,0 Side 42 av 119

44 Kontaktårsak Barnehage Alle skader i barnehage unntatt én er registrert som ulykkesskade. Hos den ene pasienten dreier det seg om et barn som med overlegg ble sparket gjentatte ganger av andre barn. Side 43 av 119

45 Skademekanisme NMD Barnehage Antall Prosent Fall fra høyde ,5 Annet fall ,0 Sammenstøt/påkjørsel ,8 Klemt, fanget, knust 89 5,2 Kutt, bitt, stikk, skutt 71 4,2 Kvelning, drukning 1,1 Skolding, forbrenning 12,7 Akutt overbelastning 68 4,0 Fall på is 19 1,1 Annen skademekanisme 8,5 Ukjent skademekanisme 68 4,0 Totalt ,0 Side 44 av 119

46 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barnehage Skadealvor Liten Moderat Alvorlig Meget alvorlig skade skade skade skade Totalt Fotgjenger ,9% 1,1% 3,6% 0,0% 1,0% Sykkel ,0% 2,2% 3,6% 0,0% 3,8% Bil ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Fotball ,5% 0,5% 0,0% 0,0% 0,5% Aking ,9% 7,1% 3,6% 0,0% 2,5% Rullebrett ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Sparkesykkel ,2% 0,5% 0,0% 0,0% 1,1% Trampoline ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Innebandy ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Dans ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Bitt annet dyr ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Kjøkken ,3% 0,0% 0,0% 0,0% 0,2% Lekesloss ,5% 0,0% 0,0% 0,0% 0,4% Trapp ,3% 3,8% 3,6% 0,0% 2,5% Skøyter ,2% 0,5% 0,0% 0,0% 0,2% Lekestativ/Klatrestativ ,7% 13,7% 17,9% 0,0% 5,9% Huske ,9% 10,9% 14,3% 0,0% 3,9% Side 45 av 119

47 Fall fra tre ,2% 2,7% 0,0% 0,0% 0,5% Sklie ,0% 3,3% 7,1% 0,0% 2,2% Annen idrett ,2% 0,5% 0,0% 0,0% 0,2% Annet ,5% 50,3% 42,9% 100,0% 70,5% Ukjent ,0% 2,7% 3,6% 0,0% 3,8% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 46 av 119

48 Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Spesifisert fallsted - Barnehage Antall Trampoline 2 Trapp 38 Lekestativ/Klatrestativ 95 Huske 49 Fall fra tre 8 Sklie 13 Fall av annen person 9 Barnevogn 5 Bord, Kjøkkenbenk, Stellebord 18 Gjerde, Gelender, Hems 10 Lekehus o.l. 7 Murkant 4 Ribbe-/Klatrevegg 5 Stol, Krakk, Benk, Sofa o.l. 63 Vinduskarm 9 Annet 49 Totalt 384 Side 47 av 119

49 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barnehage Antall Prosent Liten skade 50 92,6 Moderat skade 3 5,6 Alvorlig skade 1 1,9 Totalt ,0 Side 48 av 119

50 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barnehage Antall Prosent Fall fra høyde 9 16,7 Annet fall 27 50,0 Sammenstøt/påkjørsel 7 13,0 Klemt, fanget, knust 3 5,6 Akutt overbelastning 4 7,4 Fall på is 2 3,7 Annen skademekanisme 1 1,9 Ukjent skademekanisme 1 1,9 Totalt ,0 Side 49 av 119

51 Barneskole Kjønn Barneskole 56 % av pasientene var gutter. Side 50 av 119

52 Uke Barneskole Side 51 av 119

53 Skadetidspunkt Barneskole Side 52 av 119

54 Skadested Barneskole Antall Prosent Valid Inne ,9 Ute - på skoleområdet ,9 Ute - utenfor skoleområdet ,1 Total ,9 Ukjent 3,1 Totalt ,0 Side 53 av 119

55 Sammenheng Barneskole Antall Prosent Friminutt ,9 Kroppsøving ,4 Klasseromsundervisning 116 4,9 Utflukt/klassetur 157 6,6 Til/fra skole 159 6,7 Annet 20,8 Ukjent 18,8 Totalt ,0 Side 54 av 119

56 Observert av voksen Barneskole 47,3 % av skadene i barneskole ble observert av voksne. Side 55 av 119

57 Skadealvor Barneskole Antall Prosent Liten skade ,1 Moderat skade ,9 Alvorlig skade 48 2,0 Totalt ,0 Side 56 av 119

58 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barneskole Antall Prosent Brudd proksimale overarmsben 1 2,1 Brudd distale overarmsben 1 2,1 Brudd proksimale ulna 1 2,1 Brudd proksimale radius 1 2,1 Brudd både ulna- og radiusskaft 18 37,5 Brudd distale radius 14 29,2 Brudd distale ulna og radius 4 8,3 Albueluksasjon 3 6,3 Brudd annen finger 1 2,1 Brudd proksimale tibia/fibula 1 2,1 Brudd skaft tibia/fibula 1 2,1 Brudd distale tibia/fibula, lukket 2 4,2 Totalt ,0 Side 57 av 119

59 Diagnosegruppe Barneskole Antall Prosent Brudd ,1 Luksasjon 14,6 Kontusjon/forstuing ,0 Sår ,5 Brann/skoldingsskade 6,3 Hodeskade ,4 Annet 4,2 Totalt ,0 Side 58 av 119

60 Bruddiagnoser spesifisert Barneskole Side 59 av 119

61 Antall Prosent Brudd krageben 20 4,7 Brudd skulderblad 1,2 Brudd proksimale overarmsben 14 3,3 Brudd i overarmsbenets skaft 1,2 Brudd distale overarmsben 25 5,8 Brudd proksimale ulna 3,7 Brudd proksimale radius 4,9 Brudd ulnaskaft 3,7 Brudd radiusskaft 2,5 Brudd både ulna- og radiusskaft 26 6,0 Brudd distale radius 83 19,3 Brudd distale ulna og radius 45 10,5 Brudd underarm, uspes 1,2 Brudd båtben 2,5 Brudd annet håndrotsben 2,5 Brudd første metakarp 2,5 Brudd annen metakarp 23 5,3 Brudd tommel 9 2,1 Brudd annen finger 80 18,6 Brudd nedre del av lårben 1,2 Brudd patella 1,2 Brudd proksimale tibia/fibula 2,5 Brudd skaft tibia/fibula 2,5 Brudd distale tibia/fibula, lukket 24 5,6 Brudd laterale malleol 3,7 Brudd talus 1,2 Brudd andre fotrotsben 6 1,4 Brudd metatars 17 4,0 Brudd stortå 11 2,6 Brudd annen tå 16 3,7 Totalt ,0 Side 60 av 119

62 Skadelokalisasjon Barneskole Antall Prosent Hode ,0 Nakke/hals 36 1,5 Trunkus 71 3,0 Armer ,7 Ben ,6 Ikke angitt 4,2 Totalt ,0 Side 61 av 119

63 Kontaktårsak Barneskole Antall Prosent Ulykke ,1 Vold/overfall 21,9 Totalt ,0 Side 62 av 119

64 Skademekanisme NMD Barneskole Antall Prosent Fall fra høyde ,4 Annet fall ,3 Sammenstøt/påkjørsel ,6 Klemt, fanget, knust 91 3,8 Kutt, bitt, stikk, skutt 33 1,4 Skolding, forbrenning 6,3 Akutt overbelastning ,7 Fall på is 114 4,8 Annen skademekanisme 9,4 Ukjent skademekanisme 11,5 Totalt ,0 Side 63 av 119

65 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barneskole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,5% 2,5% 0,0% 1,6% Sykkel ,5% 2,5% 2,1% 1,6% Motorsykkel ,0% 0,4% 0,0% 0,0% Bil ,2% 0,0% 0,0% 0,2% Fotball ,9% 12,7% 8,3% 12,0% Håndball ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Basketball ,3% 0,7% 0,0% 2,1% Jogging ,0% 0,0% 0,0% 0,0% Alpint ,2% 1,1% 0,0% 0,3% Langrenn ,8% 1,1% 0,0% 0,8% Aking ,4% 2,5% 2,1% 3,2% Ishockey ,0% 0,4% 0,0% 0,0% Rullebrett ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Rulleskøyter ,1% 0,4% 0,0% 0,1% Sparkesykkel ,5% 0,4% 0,0% 0,5% Trampoline ,2% 0,0% 0,0% 0,2% Innebandy ,5% 0,0% 0,0% 0,4% Side 64 av 119

66 Dans ,2% 0,0% 0,0% 0,2% Bitt hund ,0% 0,0% 0,0% 0,0% Volleyball ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Kjøkken ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Lekesloss ,2% 0,4% 2,1% 0,3% Trapp ,9% 2,5% 4,2% 3,7% Skøyter ,9% 0,7% 0,0% 0,9% Lekestativ/Klatrestativ ,4% 9,2% 27,1% 5,5% Huske ,0% 5,3% 10,4% 2,6% Fall fra tre ,6% 1,8% 2,1% 0,8% Sklie ,5% 0,7% 0,0% 0,5% Annen idrett ,2% 6,7% 10,4% 8,1% Annet ,2% 46,6% 31,2% 51,1% Ukjent ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Stikkball/kanonball ,5% 1,8% 0,0% 2,4% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 65 av 119

67 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barneskole Antall Prosent Liten skade ,9 Moderat skade 23 16,4 Alvorlig skade 1,7 Totalt ,0 Side 66 av 119

68 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barneskole Antall Prosent Fall fra høyde 17 12,1 Annet fall 70 50,0 Sammenstøt/påkjørsel 33 23,6 Klemt, fanget, knust 1,7 Akutt overbelastning 7 5,0 Fall på is 12 8,6 Totalt ,0 Side 67 av 119

69 SFO/FRIO Kjønn SFO/FRIO 59 % av pasientene var gutter. Side 68 av 119

70 Alder SFO/FRIO Side 69 av 119

71 Uke SFO/FRIO Side 70 av 119

72 Skadetidspunkt SFO/FRIO Side 71 av 119

73 Skadested SFO/FRIO Antall Prosent Inne ,8 Ute - på skoleområdet ,7 Ute - utenfor skoleområdet 38 9,0 Ukjent 2,5 Totalt ,0 Side 72 av 119

74 Observert av voksen SFO/FRIO 54 % av skadene ble observert av voksne. Side 73 av 119

75 Skadealvor SFO/FRIO Antall Prosent Liten skade ,2 Moderat skade 63 15,0 Alvorlig skade 16 3,8 Totalt ,0 En relativt høy andel av skadene som skjedde i SFO/FRIO var moderate eller alvorlige. Slik en ser i resten av materialet dreier dette seg i det vesentlige om brudd i lange rørknokler. Side 74 av 119

76 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader SFO/FRIO Antall Prosent Brudd distale overarmsben 4 25,0 Brudd både ulna- og radiusskaft 6 37,5 Brudd distale radius 3 18,8 Brudd distale ulna og radius 2 12,5 Brudd proksimale tibia/fibula 1 6,3 Totalt ,0 Side 75 av 119

77 Diagnosegruppe SFO/FRIO Antall Prosent Brudd 93 22,1 Kontusjon/forstuing ,6 Sår 97 23,0 Hodeskade 55 13,1 Annet 1,2 Totalt ,0 Side 76 av 119

78 Bruddiagnoser spesifisert SFO/FRIO Side 77 av 119

79 Antall Prosent Valid Brudd korsben 1 1,1 Brudd krageben 8 8,6 Brudd proksimale overarmsben 4 4,3 Brudd distale overarmsben 11 11,8 Brudd proksimale radius 1 1,1 Brudd både ulna- og radiusskaft 13 14,0 Brudd distale radius 18 19,4 Brudd distale ulna og radius 9 9,7 Brudd båtben 1 1,1 Brudd annen metakarp 5 5,4 Brudd tommel 1 1,1 Brudd annen finger 9 9,7 Brudd proksimale tibia/fibula 1 1,1 Brudd skaft tibia/fibula 1 1,1 Brudd distale tibia/fibula, lukket 3 3,2 Brudd metatars 2 2,2 Brudd stortå 1 1,1 Brudd annen tå 4 4,3 Totalt ,0 Side 78 av 119

80 Skadelokalisasjon SFO/FRIO Antall Prosent Hode ,2 Nakke/hals 3,7 Trunkus 19 4,5 Armer ,3 Ben ,0 Ikke angitt 1,2 Totalt ,0 Side 79 av 119

81 Kontaktårsak SFO/FRIO Antall Prosent Valid Ulykke ,0 Vold/overfall 4 1,0 Totalt ,0 Side 80 av 119

82 Skademekanisme NMD SFO/FRIO Antall Prosent Fall fra høyde ,5 Annet fall ,9 Sammenstøt/påkjørsel ,8 Klemt, fanget, knust 20 4,8 Kutt, bitt, stikk, skutt 16 3,8 Akutt overbelastning 40 9,5 Fall på is 11 2,6 Annen skademekanisme 5 1,2 Totalt ,0 Det var en relativt høy andel av skader i SFO/FRIO som skjer etter fall fra høyde, dette har sammenheng med at en stor andel av skadene skjedde utendørs. Side 81 av 119

83 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor SFO/FRIO Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Sykkel ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Fotball ,6% 6,3% 6,2% 7,4% Basketball ,0% 0,0% 0,0% 1,7% Kampsport ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Alpint ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Langrenn ,3% 1,6% 0,0% 0,5% Aking ,6% 4,8% 6,2% 3,1% Sparkesykkel ,9% 0,0% 0,0% 0,7% Trampoline ,0% 1,6% 0,0% 0,2% Bitt hund ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Glass ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Kjøkken ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Lekesloss ,5% 0,0% 0,0% 1,2% Trapp ,1% 0,0% 0,0% 3,3% Skøyter ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Side 82 av 119

84 Lekestativ/ Klatrestativ ,8% 30,2% 18,8% 12,4% Huske ,6% 4,8% 0,0% 2,9% Fall fra tre ,5% 4,8% 6,2% 2,1% Sklie ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Annen idrett ,6% 1,6% 6,2% 2,6% Annet ,9% 42,9% 56,2% 57,2% Stikkball/kanon ball 2,0% 1,6% 0,0% 1,9% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 83 av 119

85 Ungdomsskole Kjønn Ungdomsskole 56 % av pasientene var gutter. Side 84 av 119

86 Uke Ungdomsskole Side 85 av 119

87 Skadetidspunkt Ungdomsskole Side 86 av 119

88 Skadested Ungdomsskole Antall Prosent Inne ,8 Ute - på skoleområdet ,6 Ute - utenfor skoleområdet ,8 Ikke aktuell 1,1 Ukjent 5,6 Totalt ,0 En relativt stor andel av skadene i ungdomsskolen skjer innendørs, dette har sammenheng med at mange skader skjer i forbindelse med kroppsøving. Samme tendens, bare sterkere, ses i videregående skole. Side 87 av 119

89 Sammenheng Ungdomsskole Antall Prosent Friminutt ,0 Kroppsøving ,6 Klasseromsundervisning 42 5,3 Utflukt/klassetur 49 6,2 Ikke aktuell 61 7,8 Ukjent 8 1,0 Totalt ,0 Side 88 av 119

90 Observert av voksen Ungdomsskole 55 % av skadene ble observert av voksne. Side 89 av 119

91 Skadealvor Ungdomsskole Antall Prosent Valid Liten skade ,5 Moderat skade 91 11,6 Alvorlig skade 15 1,9 Totalt ,0 Side 90 av 119

92 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Ungdomsskole Antall Prosent Brudd mandibula 1 6,7 Brudd distale overarmsben 1 6,7 Dislokasjon skulderledd 2 13,3 Brudd både ulna- og radiusskaft 1 6,7 Brudd distale radius 8 53,3 Brudd proksimale tibia/fibula 1 6,7 Brudd bi/trimalleolær 1 6,7 Totalt ,0 Side 91 av 119

93 Diagnosegruppe Ungdomsskole Antall Prosent Brudd ,4 Luksasjon 11 1,4 Kontusjon/forstuing ,7 Sår 64 8,1 Brann/skoldingsskade 4,5 Hodeskade 58 7,4 Annet 4,5 Totalt ,0 Side 92 av 119

94 Bruddiagnoser spesifisert Ungdomsskole Side 93 av 119

95 Antall Prosent Brudd krageben 7 4,0 Brudd skulderblad 2 1,1 Brudd proksimale overarmsben 3 1,7 Brudd distale overarmsben 2 1,1 Brudd proksimale radius 2 1,1 Brudd både ulna- og radiusskaft 4 2,3 Brudd distale radius 38 21,6 Brudd distale ulna og radius 7 4,0 Brudd båtben 5 2,8 Brudd første metakarp 2 1,1 Brudd annen metakarp 16 9,1 Brudd tommel 8 4,5 Brudd annen finger 46 26,1 Brudd nedre del av lårben 1,6 Brudd proksimale tibia/fibula 2 1,1 Brudd distale tibia/fibula, lukket 8 4,5 Brudd laterale malleol 1,6 Brudd bi/trimalleolær 1,6 Brudd andre fotrotsben 1,6 Brudd metatars 6 3,4 Brudd stortå 9 5,1 Brudd annen tå 5 2,8 Totalt ,0 Side 94 av 119

96 Skadelokalisasjon Ungdomsskole Antall Prosent Valid Hode 83 10,6 Nakke/hals 10 1,3 Trunkus 30 3,8 Armer ,6 Ben ,3 Ikke angitt 4,5 Totalt ,0 Side 95 av 119

97 Kontaktårsak Ungdomsskole Antall Prosent Ulykke ,8 Vold/overfall 17 2,2 Totalt ,0 Side 96 av 119

98 Skademekanisme NMD Ungdomsskole Antall Prosent Fall fra høyde 53 6,7 Annet fall ,3 Sammenstøt/påkjørsel ,9 Klemt, fanget, knust 23 2,9 Kutt, bitt, stikk, skutt 19 2,4 Skolding, forbrenning 3,4 Akutt overbelastning ,0 Fall på is 27 3,4 Annen skademekanisme 8 1,0 Ukjent skademekanisme 7,9 Totalt ,0 Side 97 av 119

99 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Ungdomsskole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,1% 4,4% 0,0% 4,1% Sykkel ,3% 2,2% 0,0% 1,4% Bil ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Fotball ,1% 17,6% 20,0% 14,6% Håndball ,3% 0,0% 0,0% 1,1% Basketball ,6% 2,2% 0,0% 8,5% Jogging ,6% 2,2% 0,0% 0,8% Kampsport ,3% 1,1% 0,0% 0,4% Alpint ,7% 4,4% 0,0% 1,1% Langrenn ,1% 1,1% 0,0% 0,3% Snowboard ,1% 2,2% 0,0% 0,4% Aking ,9% 2,2% 0,0% 1,0% Ishockey ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Rullebrett ,6% 0,0% 6,7% 0,6% Sparkesykkel ,4% 0,0% 0,0% 0,4% Trampoline ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Innebandy Side 98 av 119

100 1,5% 3,3% 0,0% 1,7% Dans ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Volleyball ,8% 2,2% 6,7% 2,8% Kjøkken ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Lekesloss ,6% 1,1% 0,0% 1,5% Trapp ,6% 2,2% 0,0% 4,2% Skøyter ,6% 1,1% 0,0% 0,6% Lekestativ/ Klatrestativ ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Huske ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Annen idrett ,6% 25,3% 20,0% 15,9% Annet ,4% 20,9% 46,7% 34,0% Ukjent ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Stikkball/kanonball ,5% 4,4% 0,0% 2,7% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 99 av 119

101 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Ungdomsskole Antall Prosent Liten skade 49 87,5 Moderat skade 7 12,5 Total ,0 Side 100 av 119

102 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Ungdomsskole Antall Prosent Fall fra høyde 4 7,1 Annet fall 21 37,5 Sammenstøt/påkjørsel 6 10,7 Akutt overbelastning 8 14,3 Fall på is 17 30,4 Total ,0 Side 101 av 119

103 Videregående skole Kjønn Videregående skole 55 % av pasientene var gutter. Side 102 av 119

104 Uke Videregående skole Side 103 av 119

105 Skadetidspunkt Videregående skole Det var i videregående skole relativt færre skader midt på dagen enn i yngre klassetrinn. Dette oppfattes å være relatert til at relativt flere skader skjer i undervisningssammenheng, og færre i friminutt. Side 104 av 119

106 Skadested Videregående skole Antall Prosent Inne ,3 Ute - på skoleområdet 38 10,3 Ute - utenfor skoleområdet 78 21,1 Ikke aktuell 3,8 Ukjent 2,5 Totalt ,0 En relativt stor andel av skadene i videregående skole skjer innendørs, dette har sammenheng med at mange skader skjer i forbindelse med kroppsøving. Samme tendens, bare svakere, ses i ungdomsskolen. Side 105 av 119

107 Sammenheng Videregående skole Antall Prosent Friminutt 71 19,2 Kroppsøving ,2 Klasseromsundervisning 25 6,8 Utflukt/klassetur 20 5,4 Ikke aktuell 45 12,2 Ukjent 1,3 Totalt ,0 Side 106 av 119

108 Observert av voksen Videregående skole 61 % av skadene ble observert av voksne. Side 107 av 119

109 Skadealvor Videregående skole Antall Prosent Valid Liten skade ,9 Moderat skade 33 8,9 Alvorlig skade 8 2,2 Totalt ,0 Side 108 av 119

110 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Videregående skole Antall Prosent Brudd hodeskalle/ansikt uspes 1 12,5 Dislokasjon skulderledd 2 25,0 Brudd distale radius 2 25,0 Kontusjon finger 1 12,5 Brudd distale tibia/fibula, lukket 1 12,5 Brudd andre fotrotsben 1 12,5 Totalt 8 100,0 Side 109 av 119

111 Diagnosegruppe Videregående skole Antall Prosent Brudd 58 15,7 Luksasjon 10 2,7 Kontusjon/forstuing ,9 Sår 36 9,7 Hodeskade 36 9,7 Annet 1,3 Totalt ,0 Side 110 av 119

112 Bruddiagnoser spesifisert Videregående skole Antall Prosent Brudd proksimale radius 1 1,7 Brudd distale radius 11 19,0 Brudd distale ulna og radius 1 1,7 Brudd annen metakarp 2 3,4 Brudd tommel 2 3,4 Brudd annen finger 24 41,4 Brudd distale tibia/fibula, lukket 4 6,9 Brudd laterale malleol 2 3,4 Brudd talus 2 3,4 Brudd andre fotrotsben 2 3,4 Brudd metatars 4 6,9 Brudd annen tå 3 5,2 Totalt ,0 Side 111 av 119

113 Skadelokalisasjon Videregående skole Antall Prosent Valid Hode 52 14,1 Nakke/hals 5 1,4 Trunkus 14 3,8 Armer ,1 Ben ,5 Ikke angitt 1,3 Totalt ,0 Side 112 av 119

114 Kontaktårsak Videregående skole Antall Prosent Valid Ulykke ,2 Vold/overfall 14 3,8 Totalt ,0 Side 113 av 119

115 Skademekanisme NMD Videregående skole Antall Prosent Fall fra høyde 23 6,2 Annet fall 68 18,4 Sammenstøt/påkjørsel ,3 Klemt, fanget, knust 6 1,6 Kutt, bitt, stikk, skutt 13 3,5 Akutt overbelastning ,4 Fall på is 15 4,1 Annen skademekanisme 2,5 Totalt ,0 Side 114 av 119

116 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Videregående skole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,9% 3,0% 12,5% 7,6% Sykkel ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Motorsykkel ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Bil ,3% 3,0% 0,0% 0,5% Fotball ,4% 12,1% 0,0% 15,7% Håndball ,1% 0,0% 12,5% 2,2% Basketball ,6% 3,0% 12,5% 10,0% Jogging ,3% 3,0% 0,0% 0,5% Kampsport ,9% 3,0% 0,0% 1,1% Alpint ,3% 6,1% 0,0% 0,8% Snowboard ,0% 3,0% 0,0% 0,3% Rullebrett ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Trampoline ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Innebandy ,5% 0,0% 0,0% 1,4% Dans ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Volleyball ,6% 3,0% 0,0% 4,3% Kjøkken ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Side 115 av 119

117 Lekesloss ,2% 0,0% 0,0% 1,1% Trapp ,7% 0,0% 0,0% 5,9% Bandy ,0% 3,0% 0,0% 0,3% Skøyter ,6% 3,0% 0,0% 0,8% Annen idrett ,5% 18,2% 25,0% 15,9% Annet ,7% 33,3% 37,5% 27,6% Ukjent ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Stikkball/kanonball ,9% 3,0% 0,0% 1,1% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 116 av 119

118 Traumeteam Ullevål Universitetssykehus I det følgende presenteres en summarisk oversikt over pasienter som skadet seg i skole/barnehage i 2015 og ble sendt direkte til vurdering ved traumeteamet på Ullevål universitetssykehus, uten å ha vært vurdert ved Skadelegevakten først. Som det fremgår av tallene dreier det seg om relativt få skader, med vesentlig lavt skadealvor. Helhetsinntrykket med meget få alvorlige skader i barnehager og skoler endres ikke av disse tallene. Skadealvor mot skademåned Barnehage og Barneskole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig Kritisk skade skade skade skade Totalt Skademåned Januar Februar Mars April Mai Juni August September Oktober November Desember Totalt Skademekanisme NMD Barnehage Antall Prosent Fall fra høyde 6 37,5 Annet fall 5 31,3 Annet 5 31,3 Totalt ,0 Side 117 av 119

119 Skademekanisme NMD Barneskole Antall Prosent Fall fra høyde 7 22,6 Annet fall 8 25,8 Annet 13 41,9 Vold/overfall 3 9,7 Totalt ,0 Sammenheng - Barneskole Antall Prosent Til/fra skole 7 22,6 På skolen 20 64,5 På skolen, gym 4 12,9 Totalt ,0 Side 118 av 119

120 Side 119 av 119

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985

Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skadejournal Kvalitetssikring av data Registrering inn i databasen Formidling av statistikk / rapporter / dokumentasjon Forebygging Intervensjon / tiltak

Detaljer

VOLD I OSLO 2012 OSLO SKADELEGEVAKT

VOLD I OSLO 2012 OSLO SKADELEGEVAKT VOLD I OSLO 2012 OSLO SKADELEGEVAKT Knut Melhuus Henrik Siverts Martine Enger 30. oktober 2013 Side 1 av 26 SAMMENDRAG 3334 personer ble i 2012 behandlet ved Oslo skadelegevakt etter en voldsepisode. Økningen

Detaljer

SYKKELSKADER I OSLO 2014 OSLO SKADELEGEVAKT

SYKKELSKADER I OSLO 2014 OSLO SKADELEGEVAKT SYKKELSKADER I OSLO 2014 OSLO SKADELEGEVAKT Knut Melhuus Henrik Siverts Martine Enger Malte Schmidt 11. juni 2015 Side 1 av 80 SAMMENDRAG Bakgrunn og hensikt I Norge er det bred politisk enighet om å fremme

Detaljer

«SNØEN SOM FALT I FJOR»

«SNØEN SOM FALT I FJOR» «SNØEN SOM FALT I FJOR» FOTGJENGERSKADER I OSLO 2016 OSLO SKADELEGEVAKT 28. juni 2017 IS-0617 BAKGRUNN... 3 PASIENTER OG METODE... 4 RESULTATER - VINTER... 6 Kjønn og alder vinter... 6 Skadetidspunkt og

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver

Personskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver Personskadedata i Norsk pasientregister Bente Urfjell, rådgiver Grunnmodellen Felles minimum datasett (FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Registrering og rapportering til NPR trafikkskader

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset Skader og ulykker i barnehager Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset Operasjonalisering av skadebegrepet Grad 1 - Enkel behandling/førstehjelp av barnehageansatte

Detaljer

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære?

Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Fagdag om sykkel i Bergen 9.6.17 Johan Lund, dr. philos., seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

IS Personskadedata i Norsk pasientregister

IS Personskadedata i Norsk pasientregister IS-1845 Personskadedata i Norsk pasientregister Heftets tittel: Personskadedata i Norsk pasientregister Utgitt: 09/2010 Bestillingsnummer: IS-1845 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Skadestueregistreringer af ulykker med cyklister i Oslo. Lárus Ágústsson, COWI A/S Plan og Trafik

Skadestueregistreringer af ulykker med cyklister i Oslo. Lárus Ágústsson, COWI A/S Plan og Trafik Skadestueregistreringer af ulykker med cyklister i Oslo Lárus Ágústsson, COWI A/S Plan og Trafik Innhold BEST Materiale og metode Utvalgte resultater Videre arbeid og anbefalinger Alle slides er på Norsk!

Detaljer

Barnebrudd Epidemiologi og behandling. Kongress for sykepleiere Lillestrøm, 25-27 April 2014

Barnebrudd Epidemiologi og behandling. Kongress for sykepleiere Lillestrøm, 25-27 April 2014 Barnebrudd Epidemiologi og behandling Kongress for sykepleiere Lillestrøm, 25-27 April 2014 Per- Henrik Randsborg Ortoped, overlege Ahus (permisjon) Post. Dok. ved HØKH (Avdeling for helsetjenesteforskning)

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Rapport IS-2621 Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2016 Utgitt: 04/2017 Bestillingsnummer: IS-2621 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Sykkelulykker i Oslo. Sykkelseminar Vegdirektoratet, Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap

Sykkelulykker i Oslo. Sykkelseminar Vegdirektoratet, Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap Sykkelulykker i Oslo Sykkelseminar Vegdirektoratet, 17.02.2017 Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap «tror økt sykkelinteresse, et oppsving i sykkelritt og høyere fart kan forklare tendensen»

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2473 Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2015 Utgitt: 05/2016 Bestillingsnummer: IS-2473 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet

Detaljer

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister

IS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister IS-2082 Personskadedata 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Personskadedata 2012 Utgitt: 05/2013 Bestillingsnummer: IS-2082 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

3. Egenaktivitet på kulturområdet

3. Egenaktivitet på kulturområdet Kultur- og mediebruk i forandring Egenaktivitet på kulturområdet 3. Egenaktivitet på kulturområdet 3.1. Kunstaktiviteter En av tre kan spille instrument Tabell 3.1 viser at 36 prosent av befolkningen kunne

Detaljer

Plexusskade etter fødsel

Plexusskade etter fødsel Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen.

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen. PBL-oppgave # 12006: Adolfine Julie Persen Utarbeidet av Vilh. Finsen jan 98 Revidert feb.2002 Fagmiljø: Ortopedisk avdeling Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

CASE 1. Inneholder 2 bilder

CASE 1. Inneholder 2 bilder HOTSEAT CASE 1 Inneholder 2 bilder Falt fra egen høyde og slått høyre hofte. FCF? KLINISK PROBLEMSTILLING BILDER BESKRIVELSE Det foreligger en udislosert medial collumfemoris fraktur i høyre proximale

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport

Detaljer

VÅGSBYGD SKOLE Konkrete læringsmål Verktøy/hjelpemidler/ Uke Fag Kompetansemål L06 (aktivitet og læringsmål) metoder Høstferie

VÅGSBYGD SKOLE  Konkrete læringsmål Verktøy/hjelpemidler/ Uke Fag Kompetansemål L06 (aktivitet og læringsmål) metoder Høstferie VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i koppsøving - Klasse 5. Uke Fag Kompetansemål L06 34 Oppstart av skoleåret 35 36 37 38 39 Ballspill Sykkeltur til naturmuseet 40 Høstferie 41 42 Tarzantikken

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man

Detaljer

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Norsk kulturbarometer 2004 Idrettsarrangement 55 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike

Detaljer

Kompetansesamling Førde 29/2-2012. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Kompetansesamling Førde 29/2-2012. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. Kompetansesamling Førde 29/2-2012 Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. I det nord-østre hjørne av Hedmark 2050 innbyggere, spredt bebyggelse.

Detaljer

NORSAFETY 19/10-2011. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin.

NORSAFETY 19/10-2011. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. NORSAFETY 19/10-2011 Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. I nordøstre hjørne av Hedmark 2150 inb., spredt bebyggelse. Ett helsesenter og liten

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Rapport IS Norsk pasientregister

Rapport IS Norsk pasientregister Rapport IS-2197 Personskadedata 2013 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2013 Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2197 Helsedirektoratet

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2014. Hvorfor en forenklet utgave av veileder for rapportering Norsk

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater 1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november

Detaljer

Notater. Odd Frank Vaage. Barns og unges idrettsdeltakelse og foreldres inntekt Analyse med data fra Levekårsundersøkelsen /37 Notater 2006

Notater. Odd Frank Vaage. Barns og unges idrettsdeltakelse og foreldres inntekt Analyse med data fra Levekårsundersøkelsen /37 Notater 2006 2006/37 Notater 2006 Odd Frank Vaage Notater Barns og unges idrettsdeltakelse og foreldres inntekt Analyse med data fra Levekårsundersøkelsen 2004 Seksjon for levekårsstatistikk Sammendrag og konklusjon

Detaljer

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2335 e Personskadedata 2014 Norsk pasientregister 2 Publikasjonens tittel: Personskadedata 2014 Utgitt: 05/15 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2335 Helsedirektoratet

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 31 /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 HEBE ESARK-0702-200817335-13 Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Skader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98

Skader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98 Skaderegisteret LFS 1 Skader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98 Roar Rønning Skaderegisteret Lillehammer fylkessykehus April 1999 Skaderegisteret LFS 2 Innhold INNLEDNING 3 REGISTRERINGSMETODE

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER. Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER Kolbjørn Rafoss Idrettshøgskolen, UIT Norges Arktiske universitet Nærmiljø og folkehelse

Detaljer

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement. 57 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. Aldersgruppen 16-19 år går mest på slike arrangement. Utdanning har liten sammenheng med

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Ordensregler. Grunnleggende ordensregler

Ordensregler. Grunnleggende ordensregler Ordensregler Steinerskolen i Ås har valgt å ha fire grunnleggende ordensregler istedenfor en liste over forbud og påbud. Disse fire grunnreglene er utdypet nedenfor. Ordensreglene for Steinerskolen i Ås

Detaljer

Smerte hos barn Legevakt og håndtering av smerte Årlige vårseminar for Nasjonalt kompetansenetttverk for legemidler til barn Oslo, 16 Juni 2014

Smerte hos barn Legevakt og håndtering av smerte Årlige vårseminar for Nasjonalt kompetansenetttverk for legemidler til barn Oslo, 16 Juni 2014 Smerte hos barn Legevakt og håndtering av smerte Årlige vårseminar for Nasjonalt kompetansenetttverk for legemidler til barn Oslo, 16 Juni 2014 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Trafikkulykker alvorligst lengden

Trafikkulykker alvorligst lengden Helse Samfunnsspeilet 2/97 Trafikkulykker alvorligst lengden 7 prosent av den norske befolkning har vært utsatt for ulykker som har gitt varige skader. Trafikkulykkene er ikke de som gir opphav til flest

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 481 31 892 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.02.2015 Møtetid:

Detaljer

Nasjonal standard for triagering

Nasjonal standard for triagering SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Jentene er mest hjemme

Jentene er mest hjemme Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld

Detaljer

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34 Håndball/basketball Friidrett LEKPREGEDE AKTIVITETER Uke 34 skal kunne samarbeide samarbeidstrening gjøre sine medelever gode lekpregete 35 gjennom fairplay vise engasjement Stafett resultatene 36 39 bruke

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER

RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2016. NB! Veilederen tar utgangspunkt i siste versjon av NPR-melding,

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skade for hele 2011.

Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skade for hele 2011. HAMU /12 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skade for hele 2011. MAAN SARK-0702-200817335-7 Hva saken gjelder: I denne sak presenteres oversikt over meldte tilfeller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving:

Lokal læreplan i kroppsøving: Lokal læreplan i kroppsøving: Leik Ute Inne Friidrett 60 meter 800 meter Stafett Liten ball Kulestøt Lengde Høyde Fotball Skape relasjoner og bli bedre kjent med hverandre. Trene til idrettsdagen på Dalgård.

Detaljer

Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 27. september 2007

Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 27. september 2007 Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 7. september 007 7.09.007 Gjennom 0 år har vi i Norsk Monitor målt nordmenns utfoldelser og vaner

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer