Stavanger Kommune. Energiutredning Jåttåvågen 2. Utgave: 1 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger Kommune. Energiutredning Jåttåvågen 2. Utgave: 1 Dato: 2011-04-04"

Transkript

1 Energiutredning Jåttåvågen 2 Utgave: 1 Dato:

2 Energiutredning Jåttåvågen 2 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energiutredning Jåttåvågen 2 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Energiutredning Jåttåvågen 2 Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud ): Utredning av energibruk og energiløsninger i Jåttåvågen 2, Stavanger kommune Oppdragsleder: Groth Lisa Henden Fag: Utredning Tema Energi Leveranse: Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Lisa Henden Groth og Mari Lyseid Authen Per F. Jørgensen

3 Energiutredning Jåttåvågen 2 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Stavanger kommune for å utrede energi og klima for Jåttåvågen 2. Wencke Østensen Clarke har vært Stavanger kommunes kontaktperson for oppdraget. Lisa Henden Groth har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Lisa Henden Groth Oppdragsleder Per F. Jørgensen Kvalitetssikrer

4 Energiutredning Jåttåvågen 2 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Analyse av energi- og effektbehov Energiforsyningsløsninger Bioenergi Geotermisk energi Varmepumpeløsninger Tidevannsenergi Solenergi utvalgte løsninger Sjøvannsvarmepumpe, biogass og frikjøling Bioenergi, solfangere, biogass og frikjøling Fjernvarme og fjernkjøling Life Cycle Cost (LCC)-analyse Investering i nærvarme- og nærkjølenett Sjøvannsvarmepumpe til oppvarming og kjøling Solfangere, bioenergi, gass og frikjøling Fjernvarme og fjernkjøling Oppsummering LCC Klimagassanalyse Sjøvannsvarmepumpe til oppvarming og kjøling Bioenergi, solfangere og frikjøling Fjernvarme og fjernkjøling Oppsummering klimagassutslipp Arkitektur og klimatilpasning Klimatilpasning av bebyggelse Oppsummering Vedlegg A Infrastruktur nærvarme og nærkjøling...37

5 Energiutredning Jåttåvågen Vedlegg B...39

6 Energiutredning Jåttåvågen INNLEDNING I forbindelse med områderegulering av Jåttåvågen 2 ønsker Stavanger kommune en utredning av ulike alternative kilder for den termiske energiforsyningen til området. Området skal bebygges med totalt ca m 2, hvorav ca, m 2 boliger og m 2 næringsareal. Det antas ca 1250 boliger, hvor maksimalt 20 % er rekkehus; resten er fordelt på 3-5 etasjes lavblokker. Næringsbyggene vil ha 3-6 etasjer. Prosjektets løsninger skal være fremtidsrettet der klimatilpasset arkitektur, redusert energibehov, fornybare energiløsninger og lavt CO 2 -utslipp er hovedpilarer. Denne rapporten inneholder en overordnet analyse av energi- og effektbehovet for området basert på opplysninger om areal og bruksområde, en beskrivelse av alternative energiforsyningsløsninger for å dekke det termiske behovet for Jåttåvågen 2, samt en analyse av klima og arkitektur.

7 Energiutredning Jåttåvågen ANALYSE AV ENERGI- OG EFFEKTBEHOV Det er gjort en analyse av energi- og effektbehovet til Jåttåvågen 2. Det er tatt utgangspunkt i passivhusnivå for alle byggene. Tabell 1 viser at det er tatt utgangspunkt i et BRA for bygningsmassen på m 2 fordelt ca. 50/50 mellom boliger og næringsbygg. Energibehov per år for passivhusnivå Tabell 1 Energibehov passivhusstandard BRA [m 2 ] Varme [GWh/år] El [GWh/år] Kjøling [GWh/år] SUM [GWh/år] Boliger ,6 3,59 0,00 9,2 Kontorer ,5 9,01 1,03 12,5 Svømmehall ,4 1,59 0,00 3,0 SUM ,1 12,6 1,0 21,7 Det er gått utifra en trinnvis utbygging av området. I trinn 1 bygges badeanlegget, dette skjer i I trinn 2 bygges bygges resten av byggene, byggestart er satt til Tabell 2 Energi- og effektbehov trinn 1 Trinn 1 Energibehov [GWh th /år] 1,4 Fullastdriftstid [timer] 4 000,0 Samtidsfaktor 1,0 Effektbehov [MW th ] 0,35 Tabell 3 Energi- og effektbehov trinn 2 Trinn 2 Energibehov [GWh th /år] 6,7 Fullastdriftstid [timer] 1300 Samtidsfaktor 0,8 Effektbehov [MW th ] 4,1 I badeanlegget er det benyttet en høy fullastdriftstid, siden det er i drift kontinuerlig over året. Resten av utbygging av boliger og næringbygg vil få en laverere fullastdriftstid og effektbehovet vil variere mye mer over året. Utbyggingen vil også ha en samtidighetsfaktor på 0,8 da det er en god miks av næringsbygg og boliger som ikke vil kreve maksimal effekt på samme tid. Resultatet for energi- og effektbehovet for trinn 1 og 2 er vist i Tabell 2 og Tabell 3.

8 Energiutredning Jåttåvågen ENERGIFORSYNINGSLØSNINGER De energiløsninger som er vurdert for å dekke behovet for stasjonær termisk energi i planområdet, er vist under. Basert på tilbudsinnbydelsen vil vi se på følgende energiløsninger. Bioenergi Geotermisk energi Varmepumper (luft-luft, luft-vann og vann-vann) Sjøvarme/tidevann Solenergi termisk og fotovoltaisk Vindenergi Analysen vil starte med en overordnet gjennomgang av løsningenes egnethet for bruk i Jåttåvågen, og basert på denne gjennomgangen, er det valgt et mindre antall alternativer som anses som de mest aktuelle. For disse alternativene gjennomføres en mer detaljert sammenligning. 3.1 Bioenergi Biobrensel et et samlebegrep for biologisk masse som brukes til energiformål. Ved, pellets, briketter og halm er eksempler på biobrensel. I Norge er tilveksten av biomasse større enn det som tas ut. Det er derfor ingen begrensninger totalt sett i landet, men lokal tilgang kan variere og bør vurderes for hvert enkelt utbyggingsområde. Biobrensel kan brukes både som punktoppvarming (lokalt i hver bolig) og i større biobrenselanlegg. Ved og pellets egner seg best som punktoppvarmingskilder. Forbruk i pelletsovner lagres i intern tank i ovnen og etterfylles ved behov. Briketter, halm og flis egner seg best i større anlegg. Disse har større varmelagre med manuell eller automatisk påfylling. Disse kobles ofte til vannbårne oppvarmingssystemer Vedovn Brenselsved er primært stammevirke fra lauv- eller bartrær. Ulike treslag har ulik brennverdi. Anslagsvis 25 % av norske boliger har vedfyring som en viktig oppvarmingskilde. Det meste av vedfyringen foregår som punktoppvarming i tradisjonelle vedovner. Vedovner må tilfredsstiller utslippskravene som er gitt i NS Vedovner egner seg for eneboliger og småhus Pellets og briketter Pellets og briketter er komprimert eller presset biomasse. Standard diameter for pellets er 6-12 mm. Briketter har vanligvis en diameter på mmog lengde på 1-3 cm. Energiinnholdet i pellets er ca 3 ganger så høyt som for ved. Pellets brenner svært rent med lave verdier av sot og partikler. Sammenlignet med flis gir briketter et mer kvalitetssikret brensel som medfører enklere håndtering og lavere risiko for driftstans. Pellets skiller seg fra briketter ved at de er enklere å håndtere i transportsystemer. På grunn av de små dimensjonene, får pellets tilnærmet samme håndteringsegenskaper som fyringsolje, men

9 Energiutredning Jåttåvågen 2 9 med ca 50% av brennverdien. Pellets kan fraktes med tankbiler og losses over i lukkede lagercontainere/tanker gjennom rør. Produksjon av pellets og briketter i hovedsak basert på råstoff fra trelastindustri, som sagflis, bark, kutterspon og skogsflis. Pellets og briketter kan brukes både i lokale enkeltstående anlegg og i større biobrenselsanlegg. Anbefaling I Jåttåvågen vil biobrenselanlegg basert på pellets være en av energikildene som utredes grundig Flis Skogsflis er fellesbetegnelsen på brenselsflis som har sin opprinnelse i skogsvirke. Skogflis kan ha en varierende foredlingsgrad mhp fuktighet, flisstørrelse og form, askeinnhold, densititet, andel finfraksjoner og energiinnhold. Skogsflis kan benyttes i alle anleggsstørrelser avhengig av foredlingsgrad og fuktighetsgrad. Flis som brensel vil normalt kreve mer driftsoppmerksomhet sammenlignet med mer foredlede biobrensler, som pellets og briketter. Fuktigheten for skogsflis kan være et problem dersom den ligger over ca. 35 % pga økt utslipp av partikler. Anbefaling Skogsflis anbefales ikke i tettbebygd områder som Jåttåvågen. Dette skyldes lokale utslipp av partikler og støv. Høy fuktighet fører til høyere utslipp. Flisen bør derfor tørkes, noe som fører til høye investeringskostnader til tørkeutstyr. Flis er et volumiøst produkt, det er derfor en utfordringen gode transportsystemer med høy leveringshyppighet for å få råvaren fra skogen til den lokale varmesentralen. Biogass Biogass produseres fra avløpsslam og våtorganisk avfall. Ved sentralrenseanlegget for Nord-Jæren - IVAR produseres biogass. Siden 2009 kan anlegget oppgradere biogass til såkalt biometan som mates inn og distribueres gjennom Lyse sitt 400 km lange naturgassnett. Dermed kan produksjon og bruk av biogass skje på ulike steder. Anlegget hos IVAR er dimensjonert for å kunne levere opp til 30 GWh biogass til gassnettet. Anvendelse av biometan kan skje i alle anlegg som er beregnet for bruk av naturgass, dvs. i kjeler til oppvarming av boliger og varmt tappevann, til industrielle prosesser, til drift av kjøretøy og til produksjon av både elektrisitet og varme i gassmotorer. Bruk av biogass innebærer flere foredeler. I forhold til naturgass: Reduksjon av klimagassutslipp. Utslippsfaktor for biogass kan antas å være 0 g CO 2 /kwh. (Dette varierer, avhengig av alternativ behandlingsmetode)

10 Energiutredning Jåttåvågen 2 10 I forhold fast biomasse (flis, pellets): Lavere utslipp av partikler, NO x og SO 2, mindre plassbehov. Ved produksjon av el og varme i et kogenanlegg oppnås ca % høyere virkningsgrad for elproduksjon Anbefaling For tiden planlegger Ivar også bygging av et biogassanlegg i Hå. Også dette anlegget vil mest sannsynlig produsere biometan. Råstoff til produksjon av biogass vil bestå av slam fra vannrenseanlegg, våtorganisk avfall og gjødsel fra landbruket. Vi har valgt å ikke gå videre med biogass pga usikkerheten i når anlegget blir realisert og hvort stort anlegget i Hå vil være. Uansett vil spisslastkjeler basert på naturgass kunne benytte biogass også som grunnlast om det skulle være aktuelt i fremtiden. 3.2 Geotermisk energi 1 Geotermisk energi er varme fra jordas indre. Energien utnyttes ved å bore hull ned i jordskorpa og pumpe et medium som tar opp varme gjennom et kretsløp. Varmen benyttes til enten produksjon av strøm, oppvarming av fjernvarmenett eller varmeveksling med varmepumper. Temperaturen i jordskorpen stiger nedover fra overflaten (bortsett fra i de øverste lagene, hvor temperaturen varierer med årstidene). I gjennomsnitt øker temperaturen med ca grader per kilometer innover fra jordas overflate. Jorda har en indre kjernetemperatur på ca grader. For å utnytte den geotermiske energien til strømproduksjon må man bore dype brønner på rundt 3-5 kilometer hvor temperauren er rundt grader avhengig av lokale forhold. Den mest høyverdige geotermiske ressursen er brønner som produserer tørr damp. Dampen kan drive en standard dampturbin med generator. Landene med høyest kraftproduksjon fra geotermisk energi er USA, Filippinene og Mexico. Island har flere kraftverk som utnytter geotermisk energi til elektrisitetsproduksjon i stor skala. Norge har helt andre geologiske forhold enn Island, noe som har ført til at geotermisk energi ikke er i bruk her. I tillegg anvendes geotermisk energi direkte til oppvarming ved å utnytte damp og varmt vann som kommer til jordoverflaten. Eksempeler på land som utnytter varme til oppvarming er Frankrike og Island. I Norge utnyttes geotermisk energi kun i form av grunnvarme der en ikke går så dypt ned i jordskorpen. Grunnvarme er i prinsippet ikke ren geotermisk energi, men en kombinasjon av geotermisk energi og solenergi lagret i bakken. Dette er nærmere beskrevet i kapittel om vann-til-vann-varmepumper. Anbefaling Ren geotermisk energi anbefales ikke å gå videre med. Løsningen er relativt dyr og det er i Norge en ung teknologi. 1 Kilde:

11 Energiutredning Jåttåvågen Varmepumpeløsninger Varmepumper henter energi fra omgivelsene, fra uteluft, fra vann (sjøvann eller grunnvann) eller fra grunnvarme (jord eller fjell). Ved hjelp av varmepumpen omdannes energien i f. eks. sjøvannet til et høyere nivå som kan anvendes til romoppvarming. Oppvarmingen av bygget skjer via luft eller normalt via vannbåren varme. Virkningsgraden til varmepumpen avhenger av temperaturnivået til mediet, f. eks. temperaturen på sjøvannet, som varmen skal hentes fra og temperaturnivået mediet skal heves til. Lavt temperaturløft betyr høy varmefaktor. Varmefaktoren = avgitt effekt/tilført elektrisk energi til kompressoren(e). Typisk varmefaktor er 2,5-3, Luft-til-luft-varmepumpe En luft til luft varmepumpe henter energien fra uteluften, og leverer varmen inn i bygget i form av varm luft. I en typisk luft/luft-varmepumpe vil typisk ha en varmefaktur på Varmepumpene kan hente energi helt ned til ca -20 C uteluft, men da vil varmefaktoren være lavere. Anbefaling Luft - luft varmepumper egner seg til bruk i eneboliger og småhus, lokale enkeltstående anlegg. Derfor omtales ikke luft-luft varmepumper videre i utredningen Luft-til-vann-varmepumpe En luft-til-vann-varmepumpe henter varmen fra uteluft og distribuerer den i bygget via vannbåren gulvvarme eller radiatorer. Varmepumpen kan også brukes til oppvarming av tappevann opp til ca 80 o C. En avtrekksvarmepumpe henter varme fra ventilasjonsluft. Varmen brukes som oftest til oppvarming av tappevann og til oppvarming av selve boligen via et vannbårent system. Investeringskostnadene til en luft til vann varmepumpe er noe høyere enn for luft til luft varmepumper. Anbefaling Pga. salgsvolum holder de små luft-vann varmepumpene et høyere teknologisk nivå enn de større. Store luft-vann varmepumper krever store utendørs installasjoner. Det anbefales ikke å vurdere luft-vann varmepumper som sentral varmekildeløsning for Jåttåvågen Vann-til-vann varmepumpe Grunnvarme er energi lagret i berggrunn, grunnvann og sjøvann. En vann-til-vann varmepumpe henter energien fra disse kildene. Energien kan også utnyttes direkte uten varmepumpe. Sjøvann Sjøvann er en bra varmekilde med en mye jevnere temperatur enn luft, i tillegg har vann en mye høyere temperatur enn luft om vinteren. Vann har 4 ganger så høy varmekapasitet som luft, og varmeegenskapene er betydelig bedre.

12 Energiutredning Jåttåvågen 2 12 Fjordklima gir store årsvariasjoner og det grunne vannet gir store svingninger over året, men temperatursvingningene jevnes ut når dybden økes. Det er derfor viktig å legge inntaket til sjøvannsvarmepumpen så dypt som mulig for å unngå for store svingninger og for lave minimumstemperaturer vinterstid. Ekstremt kalde vintre kan også forekomme i sjøen og må tas hensyn til. Begroing og korrosjon kan være et problem, men det finnes metoder som kan miske/fjerne disse problemene, og reduseres begroing ved å plassere sjøvannsinntaket på lave dyp. Det gir også bedre lønnsomhet å installere en større varmepumpe kontra mindre enkeltstående varmepumper, men ved trinnvisutbygging bør sistnevnte vurderes. Det skal også vurderes muligheter for frikjøling. Anbefaling Jåttåvågen ligger ved sjøen og det er derfor naturlig å se på sjøvann som en mulig kilde til varme og kjøling. Dette alternativet vil derfor beskrives og analyseres videre, se kapittel 4. Berggrunn Varmen hentes fra borehull (energibrønner) i fjellet. Energipotensialet avhenger av berggrunnens egenskaper. Et borehullsbasert grunnvarmeanlegg trekker varmeenergi ut av fjellet gjennom vinterhalvåret, mens om sommeren kan det nedkjølte fjellvolumet brukes til kjøling. Antall borehull og dybde avhenger av behovet og størrelse på bygget/boligen. Fordelen med slike anlegg er at de er driftssikre, har lang levetid og stabil temperatur. Investeringskostnadene varier i forhold til størrelsen på anlegget. Anleggene kan dimensjoneres og bygges ut trinnvis etter behov. Anbefaling Grunnvarme i form av borehull med kollektorslange vil være et godt alternativ for varme- og kjøleleveranser til Jåttåvågen. Løsmassekartet fra NGU viser at løsmassetykkelsen trolig er begrenset (anslagsvis mindre enn 10 meter til fjelloverflaten), slik at ekstrakostnader forbundet med løsmasseboring ikke vil påvirke investeringskostnadene. Dette alternativet kan til en viss grad sammenlignes med sjøvannsvarmepumpe. Siden Jåttåvågen ligger så nært sjøene er sjøvannsvarmepumpe det alternativet som analysers videre. Dersom valget utfra de alternativene som presenteres senere i den rapporten skulle være sjøvannsvarmepumpe bør en i en mer utdypende studie også se på et borehullsbasert grunnvarmeanlegg. Grunnvann Store energimengder kan hentes ut fra grunnvannsbrønner med høy kapasitet. Energipotensialet er bestemt av mengde vann som kan pumpes opp og temperaturen på vannet. Vannkvaliteten har også betydning for drift av anlegget, og må undersøkes. Områder med sand og grus er best egnet for grunnvannsvarme. Slike løsmasser finnes i breelv-, elve-, og i enkelte tilfeller, moreneavsetninger. Generelt er det vanskelig å pumpe opp tilstrekkelig mengder grunnvann fra norsk berggrunn, men det finnes unntak. Det er også mulig å bore seg inn i store vannførende sprekker i andre bergarter, men det er vanskelig å forutsi om og hvor man vil treffe slike sprekkesoner i fjellet.

13 Energiutredning Jåttåvågen 2 13 Grunnvannstemperaturen er stabil gjennom året og vanligvis 1-2 grader høyere enn årsmiddeltemperaturen på stedet. I Stavangerområdet ligger grunnvannstemperaturen på rundt 6 0 C i følge Norges Geologiske Institutt og egner seg for utnyttelse utfra temperaturnivå. Anbefaling Det anbefales ikke å gå videre med grunnvannsbrønner. 3.4 Tidevannsenergi 2 Månens bevegelse rundt jorda skaper tidevann. Tidevannskraft er utnyttelse av energi fra flo og fjære langs kysten. Energien kan tas ut på to måter: ved å utnytte fallhøyden til vannet mellom høyvann og lavvann ved å trekke ut energi fra rasktrennede tidevannsstrømmer. Tidevannskraft er fortsatt en ny teknologi, og det er lite utnyttelse av tidevann til energiformål på verdensbasis. Men det finnes noen anlegg, der det største er La Rance tidevannskraftverk i Frankrike. Dette baserer seg på fallhøyden til vannet mellom høyvann og lavvann, og består av en stor demning som samler opp vannet under høyvann, og sett generatorer som produserer elektrisitet når vannet renner inn eller ut av demningen. I tillegg har en Strangford Lough i Storbritannia. I Norge er det generelt liten forskjellen mellom flo og fjære, men vi har noen sterke tidevannsstrømmer. Det satses derfor mest på satses det mest på å utnytte hastighetsenergien ( bevegelsesenergien ) som oppstår når tidevannsstrømmen går inn og ut av trange og dype fjorder. Energien kan omformes til elektrisk kraft på samme måte som vindenergien i et vindkraftverk de to kan faktisk bruke samme type turbiner. Hastigheten på tidevannet er mindre enn vindhastigheten, men vann er tyngre enn luft, så kreftene som virker i tidevannsturbinen er derfor større. I Norge finnes noen få anlegg, bl.a. Gimsøystraumen i Lofoten som er verdens første flytende tidevannskraftverk og Kvalsundet tidevannskraftverk i Kvalsundet ved Hammerfest. Anbefaling I Jåttåvågen er tidekraft lite aktuelt. Teknologien er for ung og kostbar, og tidevannsstrømmene ansees for lave. 3.5 Solenergi Solenergi kan deles inn i to hoveddområder: Termisk solenergi solfangere produserer varme Photovoltaisk solenergi solceller produserer strøm 2

14 Energiutredning Jåttåvågen 2 14 Solfangere Solfangere integrert i fasade eller på tak kan dekke deler av oppvarmingsbehovet og tappevannsbehovet. Solvarmeanlegg egner for småhus, lavblokker, skoler, næringsbygg etc. Et solvarmeanlegg består i hovedsak av en solfanger, en lagertank, en sirkulasjonspumpe og et reguleringssystem. I en solfanger overføres varme fra solen til det varmeførende mediet, for eksempel vann, som sirkuleres gjennom solfangeren. Til å fordele varmen fra et solvarmeanlegg brukes et distribusjonsnett koblet til vannbåren gulvvarme, radiatorer eller ventilasjonsluft. Den samme teknologien som brukes til å varme opp vannet, kan også brukes til å kjøle ned hus med kulde fra atmosfæren. Solfangeren brukes til å kjøle ned vann om nettene, slik at det kalde vannet kan trekke ut varme fra bygget på hete sommerdager. Termisk solenergi kan dekke store deler av behovet for romoppvarming og varmt tappevann fra mars til oktober. Solfangere kan integreres i fasader og tak-konstruksjon. De kan erstatte vanlige bygningsmaterialer og gi spennende arkitektoniske løsninger. I Norge dimensjoneres et tappevannsystem ofte slik at det dekker ca prosent av behovet. I kombinerte systemer, som gir både tappevann og varme dekkes ca prosent. Hvor mye nyttiggjort energi som kan tilgodegjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av hvilken type solfanger som benyttes, bruksmønster og systemets geografiske plassering. Typiske tall for Sør-Norge er ca kwh per kvadratmeter. Anbefaling I Jåttåvågen anbefales det å gå videre med løsninger hvor termisk solenergi inngår som en del av energiforsyningssystemet. Solenergi kan dekke % av det termiske energibehovet gjennom året. Solceller Solceller eller photovoltaiske (PV) systemer produserer elektrisk energi fra sollyset. Størrelsen på energien som produseres avhenger av solinnstråling, effektiviteten til solcellene, orienteriing av solcellene og arealet. Effektiviteten til solcellene varier fra 10-20%. Den elektriske energien kan benyttes direkte i husholdningen og/eller den kan levers til elektrisitets-nettet og benyttes av andre. Solceller kan i likhet med solfangere integreres i tak og fasader og gi spennende arkitektoniske løsninger. Solinnstråling i Stavangerområdet ligger i området kwh/m 2. Utbytte i solcelleanlegg ligger i størrelsesorden kwh/m 2 år. Anbefaling Solceller anbefales ikke å gå videre med. Investeringskostnadene sammenlignet med energiutbytte er for stort.

15 Energiutredning Jåttåvågen Vindenergi Vindkraft er energi som er omformet fra den fornybare bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi ved hjelp av en vindturbin. Vinden beveger vingene som via en rotor driver en generator inne i maskinhuset. Fra generatoren overføres den elektriske kraften i kabler og nett til forbrukeren. Noen av fordelene med vindkraft er at det i store deler av Norge er meget gode vindressurser tilgjengelig. Vindressursene er bedre vintertid, når behovet er høyt enn sommerstid. Produksjonen av vindenergi er utslippsfri. Noen av ulempene med vindkraft er at vindkraftverk vil være veldig synlig i terrenget. Det kan være negative konsekvensene for fugl og flora, men skadene varierer og mer dokumentasjon er nødvendig. Kraftverkene skaper støy for bebyggelse nærmere enn 1-2 km, men dette avhengig av planområdet. Vinden varier og fører til en ujevn og delvis ukjent produksjon. Dette gjør at man må ha kraftverk i reserve som kan produsere når det blåser lite. Anbefaling Vindkraftproduksjon er ikke aktuelt i et tettbebygd område som Jåttåvågen.

16 Energiutredning Jåttåvågen UTVALGTE LØSNINGER 4.1 Sjøvannsvarmepumpe, biogass og frikjøling Det første alternativet som utredes er en løsning med sjøvannsvarmepumpe for å dekke energibehovet til området, med biogass som reserveløsning. Frikjøling vil benyttes for å levere kjøling til næringsbyggene. Fordelen med en varmepumpe er at den kan også levere kjøling dersom det er nødvendig å supplere frikjølingen Dybder, temperaturforhold og plassering av varmesentral Figur 1 Utfylliger Jåttåvågen Figur 1 viser utfyllinger som er planlagt i området. Dette vil gjøre at varmesentralen kan plasseres mer gunstig i forhold til dypere vann.

17 Energiutredning Jåttåvågen 2 17 Figur 2 Dybder Jåttåvågen Fjordklima gir store årsvariasjoner og det grunne vannet gir også store svingninger over året. Temperaturen vil normalt øke nedover i sjøen inntil en viss dybde (50-100m). Når dybden økes, går minimumstemperaturen opp og temperatursvingningene over året jevnes ut. Begroing kan også bli et problem når sjøvannsinntaket legges på grunt vann. Vanligvis settes det en grense på 20 m for å redusere begroing i systemet. Det vil derfor være hensiktsmessig å strekke vannopptaket ut til dybder på over 50 m, som vist i Figur 2. Her vil temperaturene ligge stabilt rundt 7-8 grader 3, dette er ideelle forhold for sjøvannsvarmepumper og frikjøling. Ved utbygging av større varmepumpeinstallasjoner bør det gjennomføres temperturmålinger over ett eller flere år for å få et best mulig dimensjoneringsgrunnlag for varmepumpen. For å sikre tilgang til kaldest mulig vann om sommeren er det viktig å logge temperaturmålinger over flere sesonger og på ulike steder. Det kan være store lokale forskjeller i sjøvannstemperaturen grunnet vertikale omrøringer, strømningsforhold og lignende Figur 2 viser da at sjøvannsinntaket blir ca 600m. Begroing blir da ungått og kravet om stabile vanntemperaturer blir ivaretatt. Biogass som reservelast Ambisjonsnivået for Jåttåvågen er høyt og bruk av fornybare kilder er derfor en prioritet. Det antas derfor at biogass benyttes for å dekke topplasten. 3 Miljøundersøkelse av marine resipienter i Sandnes kommune, Rogalandsforskning.

18 Energiutredning Jåttåvågen Teknisk løsning Da det tas utgangspunkt i at hele kjølebehovet dekkes av frikjøling vil varmepumpen bli dimmensjonert ut i fra varmebehovet til Jåttåvågen 2. Inntaksledningen dimmensjoneres ut fra kjølebehovet da temperaturdiffetransen her er minst. Varmepumpen vil bygges ut i to trinn ut i fra effektbehovet fra kapittel 2. I trinn 1 vil varmepumpen bygges ut for å dekke effektbehovet til badeanlegget. Dette innebærer også legging av inntaksledning, utbygging av infrastruktur til badeanlegget og investering i reservelast. I trinn 2 vil en større varmepumpe bygges ut slik at varmepumpene sammen dekker energi- og effektbehovet til området. Det antas at varmepumpen vil dekke 90 % av energibehovet til oppvarming. Gasskjelen benyttes ved driftstans, vedlikehold og service, og dermed dekker de resterende 10 % av varmebehovet over året. 4.2 Bioenergi, solfangere, biogass og frikjøling I dette alternativet benyttes bioenergi i 1. trinn sammen med biogass som reservelast. I 2. byggetrinn bygges det ut solfangeranlegg som dekke store deler av energibehovet til byggene om sommeren. Det bygges også ut en større biopelletskjel for å dekke effektbehovet til området om vinteren. Biogass vil bli benyttet som reserve. Frikjøling fra Gandsfjorden vil benyttes til kjøling av næringsbyggene i 2. byggetrinn Muligheter i området Sol I Norge dimensjoneres et tappevannsystem ofte slik at det dekker ca prosent av behovet. I kombinerte systemer, som gir både tappevann og varme dekkes ca prosent. Hvor mye nyttiggjort energi som kan tilgodegjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av hvilken type solfanger som benyttes, bruksmønster og systemets geografiske plassering. Typiske tall for Stavangerområdet er ca kwh per kvadratmeter. Biopellets Da området er tettbebygd tas det utgangspunkt i utbygging av en biopelletskjel. Biopellets gir mindre lokale utslipp, har lavere investerigskostnad og noe høyere brenselkostnad. Sentralen må plasseres i forhold til lett tilgang for lastebil med biopellets. Biogass som reservelast Det benyttes også i dette alternativet biogass til spisslast Teknisk løsningen Biopelletskjelen vil bygges ut i to trinn. I trinn 1 vil pelletskjelen bygges ut for å dekke effektbehovet til badeanlegget. Dette innebærer også utbygging av infrastruktur til badeanlegget og investering i reservelast. I trinn 1 vil pelletskjelen dekke 90 % av

19 Energiutredning Jåttåvågen 2 19 energibehovet mens gasskjelen benyttes ved driftstans, vedlikehold og service og dermed dekker de resterende 10 % av varmebehovet over året. I trinn 2 bygges næringsbygg og boliger ut med solfangere. Solfangerene vil dekke mye av varmebehovet om sommeren og det er beregnet at solfangeren dekker ca 33 % av det totale energibehovet til området etter utbygging i trinn 2. Pelletskjelen blir allikevel dimmensjonert ut i fra maksimalt effektbehov for området da solen varmer mest om sommeren og effekttoppene er om vinteren En større pelletskjel bygges ut i trinn 2 slik at energi- og effektbehovet til området blir dekket. I dette trinnet vil næringsbyggene ha et kjølebehov og frikjøling blir bygget ut med inntaksledning og infrastruktur. Pelletskjelen vil da dekke 57 % av energibehovet etter trinn 2 er bygd ut. Biogasskjelen vil fremdelses dekke ca 10 % av energibehovet Kjøleløsning Da Jåttåvågen 2 ligger nær vannet og er et relativt tettbebygd område, vil det være mer effektivt å tilby sentral kjøling til utbyggerne. Alternativet er lokal kjøling som installeres i hvert bygg og benytter strøm er mindre effektiv og benytter strøm som gir betraktelig høyere CO 2 - utslipp. Frikjøling fra sjøvannet er det da løsningen som analyseres. Frikjølingen vil ha utbyggingskostnader som inkluderer inntak av saltvann fra 50 m dyp, varmeveksler, pumper, og infrastruktur for nærkjøling. Infrastrukturkostnadene vil bli like for begge alternativene og er gjennomgått i kapittel Fjernvarme og fjernkjøling Muligheter i området Lyse har konsesjon i området og har planer om å bygge ut fjernvarme og fjernkjøling i området. Det blir utredet et alternativ der byggene tilknyttes fjernvarme og fjernkjølenettet. Denne løningen vil ikke innebære noe investering fra utbygges siden da Lyse dekker alle kostnader inkludert kundesentraler for kjøling og oppvarming i byggene.

20 Energiutredning Jåttåvågen LIFE CYCLE COST (LCC)-ANALYSE Livssykluskostnader eller LCC er et samlebegrep for alle kostnader som opptrer i et anleggs levetid. Livssykluskostnader er altså summen av prosjektkostnader ved oppføring og rehabilitering samt alle årlige kostnader i driftsperioden, inkludert ev. riving/avhending eller restverdi.for eksempel kan løsninger med en høy investeringskostnad, men lave vedlikeholdskostnader og lang levetid, gi lavere livssykluskostnad enn et materiale med lavere investeringskostnad, men der man forventer mer kostnader for vedlikehold. Livssykluskostnader bør aktivt brukes i prosjektet som beslutningsstøtte ved bl.a. alternativsvurderinger. Resultatet er at man velger den løsningen som gir den mest kostnadseffektive balansen mellom kapital- og driftskostnader, samtidig som også må ta hensyn til klimagassutslipp for de forskjellige alternativene. Når man i tidligfaser står skal vurdere valg av ulike løsninger er forenklede LCC- beregninger som tilstrekkelig. Målet med analysen er å finne hvilket energiforsyningsalternativ som har lavest livsløpskostnader. Analysen er utført i henhold til Finansdepartementets Veileder for samfunnsøkonomiske analyser. For å kunne sammenligne de to alternativene skal det estimeres investeringskostnader og fremtidige inntekter. I tillegg til økonomiske vurderinger skal det gjøres vurderinger av klimagassutslipp for de ulike alternativene. 1. Investeringskostnader 2. Kapitalkostnadene; a. Levetider b. Kalkulasjonsrente 8 % 4 c. Kroneverdi: Driftskostnader; a. Fremtidige energipriser fastsettes på basis av en forventet utvikling. b. Virkningsgrad 4. Vedlikeholdskostnadene vil være avhengig av tekniske løsninger, påvirking av bruk, etc. Analysen vil blir gjort over en 20 års periode for å se hvilket alternativ som får de laveste livsløpskostnadene. Dersom Lyse ikke benytter seg av konsesjonen innen tre år, er det mulig å søke støtte fra Enova. En evt støtte vil kunne gjøre alternativene med varmepumpe og sol/biopellets mer lønnsomme sammenlignet med fjernvarme. Trinnvis utbygging Det blir i beregningen tatt utgangspunkt i en trinnvis utbygging der svømmehallen blir bygd ut i 2016 og resten av byggene blir bygd i Samfunnsøkonomisk analyse av energiprisjekter fra NVE med utgangspunkt i Veileder for samfunnsøkonomiske analyser og NOU 1997:27 Nyttekostanalyser

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam memo01.docx 2012-03-28-14 NOTAT OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 09.12.2013 S-33 Strateginotat energi Frognerhagen

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

K L I M A A N A L Y S E R

K L I M A A N A L Y S E R K L I M A A N A L Y S E R Metoder Prosjekteksempler Hensikt Hva innebærer lokalklimahensyn og hvorfor er det så viktig? Viktige forhold og begreper Sted, tomt, lokalklimatiske forhold; fremherskende vind,

Detaljer

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID

KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID KLIMATILPASNING OG KLIMANØYTRALITET I KLIMAENDRINGENS TID FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING NORGES UTSLIPP AV CO2 1975-2005 Fra 1990 2008 8% økning 2009 ned 2,2% 1 KLIMAENDRINGER

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

SØLVKNUTEN AS. Energiutredning Sildetomta. Utgave: 2 Dato:

SØLVKNUTEN AS. Energiutredning Sildetomta. Utgave: 2 Dato: Energiutredning Sildetomta Utgave: 2 Dato: 2015-03-18 Energiutredning Sildetomta 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Energiutredning Sildetomta Utgave/dato: 2 / 18. mar. 2015 Arkivreferanse:

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer