Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune

Transkript

1 Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune

2 Oppdrag Evalueringen er gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Prosjektleder har vært Professor Thomas Nordahl

3 Problemstillinger I hvilken grad og på hvilken måte ivaretar PP-tjenestens arbeid i Bergen de kvalitative aspektene i de nasjonale retningslinjene som er gitt tjenesten? Er det en tilstrekkelig likhet i de ulike PP-kontorenes arbeid som sikrer at barn, unge og voksne i Bergen får realisert sine rettigheter uavhengig av hvor de bor i kommunen? Er organiseringen av PP-tjenesten i kommunen hensiktsmessig ut fra skoler og barnehagers behov og ut fra nasjonale retningslinjer?

4 Metode Kvantitative data: Bemanning ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten. Kompetanseprofil ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten. Andelen av barn og elever som henvises til PP-tjenesten. Andelen av henvisninger som fører til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Levekårsanalyser fra SSB. Dokumentanalyse Policydokumenter som med vekt på virksomhetsplaner. Interne og eksterne rutine- og prosedyrebeskrivelser inklusive styringslinjer og delegasjonsmyndigheter. 130 sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten.

5 Metode Intervjuer Byråd for barnehage og skole Ledere i byrådsavdelingen for barnehage og skole på nivå 1 Ledere ved alle 8 PP-kontorer, To skoleledere fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer) To styrere i barnehager fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer) Leder for fagsentrene.

6 Hovedfunn arbeidsprofil i PP-tjenesten De individuelle sakene er framtredende i tjenestens arbeid og er av god kvalitet. Det er også en viktig del av det arbeidet som PPtjenesten skal utføre ut fra nasjonale bestemmelser. Den pedagogiske kompetansen ser ikke ut til å være like fremtredende som den mer psykologiske og individrelaterte kompetansen. Det kommer fram i sakkyndige vurderinger. Omfanget av det systemiske arbeidet er varierende, og ikke minst i forståelsen av hva systemisk arbeid innebærer for PPtjenesten.

7 Hovedfunn - forskjeller og likheter mellom bydelene Det er også forskjeller mellom skolene i Bergen når det gjelder elevenes levekår og læringsutbytte, og det er viktig å vurdere om PP-tjenestens arbeid og bemanning kan bidra til å redusere disse forskjellene. Det er forskjeller mellom bydelene i systemrettet arbeid, og det er særlig en bydel som peker seg ut med en bevisst satsning på dette. Den største utfordringen tilknyttet likeverd og barns rettigheter er knyttet til styring av PP-tjenesten. Vi kan ikke se at den organisasjons- og styringsmodell som er valgt i Bergen, vil sikre at PP-tjenesten opptrer enhetlig på tvers av bydeler.

8 Hovedfunn - organseringsmodell Vår vurdering er at dagens organisasjonsmodell ikke på en god nok måte sikrer at PP-tjenesten i Bergen dekker de behov barnehager og skoler har og samtidig ivaretar de nasjonale retningslinjene for tjenesten. 1. Organisering ved at to områdeledere har ansvar for tjenesten er ikke særlig hensiktsmessig. 2. Det ser ikke ut til at inndelingen i 8 PP-kontorer gir gode nok muligheter for styring av en enhetlig tjeneste i kommunen.

9 Forslag til endring og utvikling av PP-tjenesten Det bør være en endring i lederlinjen i kommunen slik at det blir tydelig hvem som leder og er ansvarlig for PP-tjenesten. Det bør videre være færre enheter enn de 8 kontorene som eksisterer i dag. Vi mener at tre til fire enheter kan være en hensiktsmessig organisering. Det er gode argumenter for at antallet fagsentre bør være lik antallet PP-enhet, det vil si tre til fire fagsentre. Det bør vektlegges en sterkere prioritering av systemrettet arbeid med fokus på den praksis som foregår der barn og unge er. Dette krever sannsynligvis både aktiv styring av tjenesten og en kompetanseheving av ansatte i PP-tjenesten. Tidlig innsats og forebygging. PP-tjenesten bør arbeide aktivt for at barn og unge skal få hjelp og støtte så tidlig at de senere ikke får behov for en sakkyndig vurdering.