Å RSRÅPPORT MERKUR-PROGRÅMMET 2015

Transkript

1 Å RSRÅPPORT MERKUR-PROGRÅMMET 2015 NOTAT Til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Frå: Programstyret i Merkur

2 ÅRSRAPPORT FOR MERKUR-PROGRAMMET Innleiing Merkur-programmet er eigd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og er eit utviklings- og kompetanseprogram for butikkar i distrikts-norge. Årsrapporten for 2015 gir eit bilete av arbeidet som er gjort i perioden Målet for programmet er å sikre innbyggarane i distrikta tilgang til ein nærliggande daglegvarebutikk med god kvalitet. Programmet skal arbeide for at butikkdrivarar får auka butikkfagleg kompetanse. Programmet skal vidare arbeide for at daglegvarebutikkane kan få tilleggstenester som aukar lønsemda i butikken, og som gir innbyggarane i lokalsamfunnet samla sett betre tenester. Merkurprogrammet skal også vere med på å auke forståinga i lokalsamfunnet for daglegvarebutikken si rolle og tyding, og dermed styrke butikken som sosial arena Styrets arbeid Merkur-programmet har hatt følgjande styre i 2015: Inge Ryan, Fylkesmann i Nord Trøndelag, leiar Ingunn Laumann, kjøpmann i Dønna, nestleiar Aud Lundstad, Coop Malene Aaram Vike, Aaram Consulting Kjell Arne Bjerklund, Norgesgruppen Sylvi Berg Holene, Telemark fylkeskommune John Karsten Hustveit, Åkrafjordtunet Trine Stensen, Bokhandlerforeningen Judith Kortgård har vore Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin observatør. KMD har engasjert Mentor AS, Førde, som sekretariat for styret. Helge Schei er dagleg leiar. Det har i 2015 vore avvikla 6 styremøte og handsama 110 saker. To av møta vart haldne på Gardermoen, eit i KMD sine lokale i Oslo, eit på Vikinggarden Maurenga, eit på Voksenåsen i Oslo og eit på Hamn i Senja. Protokoll frå styremøta er sendt departementet kort tid etter møta. I samband med styremøtet på Voksenåsen i mars vart det gjennomført eit strategimøte. Styremøtet på Hamn vart kombinert med studietur til butikkar i Troms og Nordland, pluss ein tur over grensa til Sverige. Desse butikkane vart besøkt: Matkroken Tovik, Joker Gratangen, Joker Skaland, Joker Liland og i Sverige ICA Nära Riksgrensen og Coop Konsum Katterjåkk. 3. Viktige saker i 2015 Ni nye hovudprogram Programstyret har godkjent 8 nye hovudprogram for daglegvarebutikkar, med 8 deltakarar i dei ordinære programma og 6 deltakarar i eit program i samarbeid med Suldal kommune. Til saman 68 drivarar har på denne måten gjennomgått eit grunnleggande kompetanseprogram som distriktskjøpmenn. Dei nye programma vart starta i Finnmark/Nord-Troms, Troms/Nordre Nordland, Midt- Norge, Sogn og Fjordane/Sunnmøre, Hordaland/Sogn, Rogaland, Agder, Oppland og Søndre Østland. 1 Mandat for Merkur-programmet, Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 2

3 For fire av desse programma vart det først søkt om midlar i 2014, men løyvingane måtte vente til 2015 på grunn av stor pågang etter budsjett-midlar. I 2014 vart det til samanlikning gitt løyving til oppstart av 3 hovudprogram. Tabell: Hovudprogram Region/ Butikk konsulent - tal 2014 Hordaland/Sogn: Per Spillum Rogaland: Lars Helgeland Nordland/Helgeland: Line Tellemann 2015 Finnmark/Nord Troms: Elisabeth Gamst Mathisen Midt-Norge: Stig Olson Sogn og Fjordane/Sunnmøre: Ronny Mowatt Hordaland/Sogn: Per Spillum Rogaland: Lars Helgeland Agder: Roy Michaelsen Oppland: Vigdis Myhre Næsseth Troms/Nordland: Ole Svedenborg Søndre Østland: Jon Hidle Snittomsetn. mill. kr Snittavstand km Tal på kommunar Kjeder Joker, Coop Nærbutikken 10 9, Coop, Joker, Nærbutikken, Uprofilert Joker, Coop, Nærbutikken, Matkroken Nærbutikken, Coop, Matkroken, Uprofilert 8 5,5 11,6 7 Nærbutikken, Joker, Coop, Matkroken Nærbutikken, Joker, Coop, Tank Snarkjøp Nærbutikken, Joker, Coop, Tank Snarkjøp Joker, Nærbutikken Nærbutikken, Joker, Coop Joker, Nærbutikken, Coop Nærbutikken, Joker, Coop/Matkroken 8 5,4 16,4 8 Joker, Nærbutikken, Snarkjøp Merkur Bok Merkurs tilbod til bokhandlar i distrikts-norge omfattar hovudprogram, besøksordning, omstillingsordning, konferansar og prosjektarbeid. I 2015 vart det gjennomført to regionkonferansar, for Nord-Norge i Oslo (7 deltakarar) og for Sørvestlandet i Bergen (11 deltakarar). Fleire av bokhandlane har jamleg kontakt med Merkur-konsulentar for rådgjeving og oppfølging. Langsiktig arbeid med sal og økonomi gir resultat. Ni bokhandlar på Sørvestlandet som har deltatt aktivt i Merkur Bok, har stoppa nedgangen i omsetninga, fått betre inntening og ei positiv økonomisk utvikling. Bokhandlane har greidd å halde oppe prisane, fått redusert svinnet og totalt sett fått ei betre drift. Resultatgraden for desse bokhandlane auka frå 3,7 til 4,7 prosent frå 2013 til Små bokhandlarar kan få fleire kundar ved å satse på forfattar-besøk og kultur-arrangement. 1: Merkur-konsulent Lars Helgeland underviser på Tre bokhandlar på Sørvestlandet som deltok i regionkonferanse for Merkur Bok i Bergen. Merkur-prosjektet «Bokhandelen som sosial og kulturell arena» i perioden , har fått vekst i omsetninga og større merksemd i lokalsamfunnet. Bokhandlane opplever at dei har blitt meir synlege i lokalsamfunnet og at dei har Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 3

4 klart å profilere seg som kommunens «litteraturhus». Det har blitt større fokus og auka medvit rundt den lokale bokhandelen både hos kommunen og folk flest. I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2016 vart det foreslått å utfase kompetanseprogrammet for bokhandel. Men kommunalkomiteen på Stortinget gjekk samrøystes inn for at programmet skulle vidareførast. Kring 50 bokhandlarar har deltatt i Merkur Bok. Oppfølging av butikkane 578 distriktsbutikkar er registrert som Merkur-butikkar, ifølgje den siste oppdateringa av Butikkregisteret (jf. Nøkkeltal). Talet på registrerte Merkur-butikkar var ganske stabilt siste år, etter to år med vekst. I løpet av dei siste tre åra har talet på Merkur-butikkar auka med 43. Den største tilveksten har kome i Møre og Romsdal/Sør Trøndelag og har samanheng med opprydding i registeret for denne regionen. I Oppland har det vore ein nedgang i butikk-talet siste år, delvis som eit resultat av nedleggingar. Institutt for Bransjeanalyser (IBA) har registrert 948 aktive distriktsbutikkar i Norge (2014). Kring 60 prosent av desse butikkane er Merkur-butikkar. Merkur har dei to siste åra hatt eit eige butikkregister, basert på opplysingar frå Statistisk Sentralbyrå, IBA og konsulentane. Registeret blir drifta av sekretariatet, som samarbeider med IBA når det gjeld utarbeiding av statistikk og analysar. Besøksordninga Besøksordninga er ein viktig del av arbeidet i Merkur-programmet. Konsulentane skal ha eit årleg besøk i kvar butikk og elles vere tilgjengelege for spørsmål og oppfølging på ulike måtar. Det vart i 2015 løyvd kroner til denne ordninga. Fordelinga dei ulike konsulentane og regionane i mellom er teke ut frå ei vurdering av talet på nærbutikkar og bokhandlarar halde opp mot reiseavstandar. Men ordninga er også slik at konsulentane kan utføre ein del oppgåver frå kontoret, i møte med ulike aktørar etc. 2: Styre, konsulentar og sekretariat var samla til felles studietur til Nord-Norge og Sverige hausten Det er laga reglar, vedtekne av programstyret, for rapportering og korleis tenesta skal utførast. Dette inneberer at konsulentane nærast til ei kvar tid er tilgjengelege for butikkar/lokalsamfunn og kommunar. Omstillingsordninga Fleire lokalsamfunn har fått nytte av omstillingsordninga der ein Merkur-konsulent blir engasjert når det oppstår krevjande situasjonar i form av butikk-nedlegging, re-etablering, generasjonsskifte, eigarskifte eller nyetablering. Konsulentane har god kompetanse på å drive prosessar kombinert med kunnskap om butikkdrift, tilleggsfunksjonar, bygdemobilisering og lokalsamfunnsutvikling som er svært verdifull. Konsulentane jobbar i skjeringspunktet mellom bedriftsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Kombinasjonen av kunnskap/forståing av både butikk- og bedriftsøkonomiske prosessar og lokalsamfunnsprosessar er neppe ein daglegdags ressurs som norske bygder kan nyte godt av. Vi meiner at denne kompetansen er unik. Omstillingsordninga vart av Møreforsking i evaluerings-rapporten trekt fram som kanskje det mest effektive av alle verktøya i Merkur. Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 4

5 Alle konsulentane nyttar seg av dette og brukar denne ordninga når besøksordninga ikkje strekkjer til i høve til ressursbruk pr. butikk. Det har vore gjennomført 9 regionale konferansar for daglegvarebutikkar, på følgjande stader: Førde, Tromsø, Egersund, Kristiansund, Bodø, Hunderfossen, Langesund, Namsos og Bergen. Samla deltakartal ligg på ca Det gir eit gjennomsnitt på 50 personar på kvar samling. Til samanlikning vart det i 2014 gjennomført 8 konferansar med eit samla deltakartal på 400 personar. Konferansane er eit viktig verktøy for fagleg utvikling og nettverksbygging for kjøpmenn som elles har lite kontakt med kollegaer. Styret og sekretariat har understreka overfor konsulentane at alle Merkur-kjøpmenn skal ha tilbod om deltaking på ei fagleg konferanse ein gong for året. Siste året har det blitt etablert ein «program-bank» slik at konsulentane kan få tips av kvarandre når det gjeld utvikling av gode konferanse-program. Rapportar om omsetning og økonomi Institutt for bransjeanalyser (IBA) har på oppdrag frå Merkur utarbeidd analyse av omsetninga for Merkur-butikkar i 2014 og rekneskapsanalyse for butikkane sin økonomi i 2013, samt analyse av den økonomiske utviklinga for ulike distriktsbutikkar for perioden Merkur-butikkane kom i 2014 ut med ei gjennomsnittleg omsetning på 8,3 mill. kr eks. moms. Omsetninga for desse butikkane auka med 5,0 pst. samanlikna med Distriktsbutikkar som stod utanfor Merkur, hadde ei gjennomsnittleg omsetning på 16,7 mill. kr i 2014 og kom ut med ein vekst på 4,8 pst. Butikkane i Merkur-programmet har hatt ein betre gjennomsnittleg prosentvis omsetningsvekst enn andre distriktsbutikkar i alle år etter 2008, sjølv om Merkur-butikkane er berre 3: Nærbutikken på Langangen har etablert eit kafe-tilbod halvparten så store. IBA meiner at dette som har blitt ein viktig samlingsplass for lokalsamfunnet. må tilskrivast Merkurs systematiske arbeid med iverksetting av tiltak som gjer butikkane meir attraktive som innkjøpsstad. Rekneskapsanalysen for 2013 viser at Merkur-butikkane hadde ei gjennomsnittleg bruttoforteneneste på 22,7 pst. I tillegg kom i gjennomsnitt kr i form av andre inntekter, utanom sal av daglegvarer. Tilleggsinntektene utgjorde heile 15 prosent av totalinntekta for dei minste butikkane, med daglegvareomsetning på under 2,5 mill. kr. IBA ser dette som eit resultat av Merkurs arbeid med å tilføre desse butikkane flest mogleg lønsame tilleggstenester. Resultat før skatt var 1,2 pst. for Merkur-butikkane. Større butikkar hadde jamt over betre resultat enn mindre butikkar. 34 pst. av Merkur-butikkane kome ut med negativt resultat i Halvparten av Merkur-butikkane i omsetningsklassa under 2,5 mill. kr og 44 pst. av butikkane med omsetning under 7,5 mill. kr, hadde negativt resultat. Dei to rapportane dokumenterer at Merkurs arbeid med butikkutvikling gir resultat både når det gjeld omsetningsvekst og arbeid med tilleggstenester. Samtidig peikar rapportane på store utfordringar for butikkane i distrikts-norge, når det gjeld negativt driftsresultat. Spesielt er utfordringane store for mange små-butikkar som slit med låg omsetning, sviktande folketal og svak marknad for tilleggstenester. Dei fleste av desse butikkane er lokalisert til Nord-Norge. Investeringsstøtte-ordningane Det er stor etterspørsel etter støtte til butikk-investeringar, utviklings- og aktivitetsstøtte og investeringsstøtte til drivstoffanlegg. Etter at regelverket for støtteordninga vart forbetra i 2013, har Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 5

6 Mill. kroner interessa tatt seg kraftig opp. I løpet av dei tre siste åra har distriktsbutikkane fått 125 mill. kr til utvikling og fornying. Dette har gjort butikkane meir attraktive og robuste slik at dei har kunne gi eit betre tenestetilbod for folk i lokalsamfunnet. Investeringsstøtte til distriktsbutikkar ,8 38,4 43,2 14,4 13,7 17, daglegvarebutikkar fekk tilsegn om støtte til viktige investeringar gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine støtteordningar i Aldri tidlegare har så mange butikkar fått støtte gjennom Merkur. Dei to føregåande åra var det 200 (2014) og 214 (2013) butikkar som fekk tilsegn om støtte. Totalt sett vart det fordelt 43,2 mill. kr i 2015, mot 38,4 mill. kr i 2014 og 43, 8 mill. kr i I statsbudsjettet var det sett av 30 mill. kr til støtteordningane. Men i tillegg vart det overført ledige midlar frå tidlegare år. Tre fylke peika seg ut med ekstra stor investeringsvilje, det var Sogn og Fjordane, Hordaland og Nordland. Desse tre fylka har lege på topp når det gjeld bruk av støtteordningane i mange år. Tilskota frå Merkur fordelte seg på til saman 17 fylke og 148 ulike kommunar. Til samanlikning vart støtta fordelt på 18 fylke og 130 ulike kommunar i Tre kystkommunar toppar tilskots-lista. Flora kommune i Sogn og Fjordane fekk mest støtte, med 1,4 mill. kr fordelt på 5 butikkar. På dei neste plassane kom Loppa i Finnmark og Austevoll i Hordaland. Innvilga søknader fordelte seg slik på dei ulike støtteordningane i 2015: Støtteordning Tilskot 2015 Prosent Butikkar Tilskot 2014 Prosent Butikkar Ordinær investeringsstøtte Investeringsstøtte til drivstoffanlegg Utviklings- og aktivitetsstøtte Butikken som sosial arena * * * Mange butikkar søkte og fekk tilskot frå fleire støtteordningar 35,1 mill. kr vart fordelt som ordinær investeringsstøtte til daglegvarebutikkar. 6,6 mill. kr gjekk til investeringsstøtte til drivstoffanlegg, fordelt på 26 anlegg. Interessa for å satse på drivstoff var noko høgre enn i 2014, men mindre enn i 2012 og 2013, då det vart formidla støtte til høvesvis 41 og 30 Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 6

7 anlegg. Det er store kostnader knytt til etablering av eit nytt drivstoffanlegg og lite forteneste på sal av bensin og diesel. Derfor er det mange butikkar som vegrar seg for slike investeringar, dersom dei ikkje greier å få til eit spleiselag der kommune og lokalsamfunn går inn med betydelege midlar i tillegg til butikken. 1,4 mill. kr gjekk til utviklings- og aktivitetsstøtte, fordelt på 45 butikkar. Det var oppretta 496 søknader gjennom RF på nettportalen regionalforvaltning.no. Ein stor del av desse vart ikkje fullført eller slutthandsama. Av 379 søknadar som vart handsama, vart 315 søknader innvilga, medan 18 søknader vart avslått. Resten av søknadene vart trekt, sletta eller var under arbeid ved årsskiftet. Talet på oppretta søknader er stigande. Spesielt gjeld dette småsøknader. 40 prosent av søknadene i 2015 galdt beløp på under kr. Desse søknadene legg beslag på forholdsvis store administrative ressursar, fordi kravet til sakshandsaming er den same for store og små saker. Sekretariatet arbeider med forslag om omlegging av støtteordningane for å få betre samsvar mellom ressursbruk og effekt av den økonomiske støtta. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for ein søknad var 19 dagar. Dersom ein korrigerer for 9 krevjande søknader med ekstraordinær lang handsamingstid (over 100 dagar), var gjennomsnittleg sakshandsamingstid 15 dagar. Tatt omsyn til at ein ikkje har hatt vikarordning ved fråvær og feriar, må dette kunne seiast å vere akseptabel handsamingstid. RF 13.50: Dei to siste åra har søkjarane nytta elektroniske søknadsskjema på regionalforvaltning.no. Overgangen frå papirbasert skjema til elektronisk skjema har vore meir krevjande enn føresett. Relativt mange kjøpmenn er framleis usikre på korleis dei skal fylle ut skjema riktig. Berre eit fåtal av søknadene (under 10 pst.) kan handsamast etter første gongs innsending. Mange søknader blir sendt fram og tilbake fleire gonger, på grunn av feil eller manglar. Ofte gjeld dette vedlegg som manglar. Mange krav om utbetaling er også mangelfulle. Dette 4. Nordmela på Andøya fekk tilbake lokalbutikken, gjennom samarbeid med Merkur. Butikken ønskjer å profilere seg på sal av fersk fisk. har medført mykje ekstraarbeid både for søkjarane og for sakshandsamar for støttesaker i sekretariatet. Mykje tid må brukast til telefon-support og rettleiing av søkjarar. Det synest som om søknadsskjema og forvaltningsrutinar er lite tilpassa til den hektiske kvardagen for søkjarane. Det er derfor stort behov for å utvikle Merkurs versjon av RF slik at søknadsskjemaet blir enklare å handtere for kjøpmennene. Merkur er i kontakt med programutviklar Spine og KMD for å få til forbetringar av søknadsskjemaet. Forvaltning av tilskotsordninga er fordelt på fleire medarbeidarar hos Mentor AS. Dette skuldast både den store auken i saksomfanget, men òg behovet for å sikre ein optimal prosess i forvaltninga. At det er ulike personar som handsamar og fattar vedtak, samt står for kontroll og utbetaling, gjer også til at systemet er gjennomsiktleg og hindrar moglege uønskte konsekvensar. I tillegg blir det leigd inn eksterne ressursar for autorisert rekneskapsføring, og ein kan i tillegg nytte ressursar i Mentor AS til å foreta stikkontrollar som ein del av internkontrollen. Risikovurdering og minimering knytt til tilskotsordninga, har vore eit fokus også i Nokre støttemottakarar har som resultat av dette betalt tilbake støtte dei har mottatt tidlegare. Rutinane som gjeld rapportering/attestasjon og kontroll før utbetaling av tilsegn, blir stadig forbetra i samråd med departementet. Konsulentane blir oppmoda om å Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 7

8 rapportere inn kjapt ved nedlegging/avvikling av butikkar, slik at det ikkje blir utbetalt tilskot til ein butikk som er avvikla. Handle lokalt-kampanje Laurdag 31.oktober vart det gjennomført ein landsomfattande kampanje for lokal handel, under slagordet «Handle lokalt velg nærbutikken». 275 butikkar over heile Norge takka kundane for at dei handla daglegvarene sine i bygda. Samtidig vart det understreka kor viktig butikken er, både som møteplass og som servicesenter. Aldri tidlegare har så mange butikkar deltatt i Merkurs nærbutikkkampanje. I 2014 deltok 240 butikkar i ein tilsvarande aksjon. Mange butikkar hadde konkurransar, aktivitetar eller ekstra tilbod. Nokre stader stilte lokale lag og organisasjonar opp i butikken, som gode støttespelarar for bygdas butikk. Det vart lagt vekt på å dra heile lokalsamfunnet med i kampanje-aktivitetar, slik at bygda får eit sterkare eigarskap til nærbutikken. Merkur hadde fleire stader eit godt samarbeid med Norges Bygdekvinnelag om praktisk gjennomføring av kampanjen. «Handle lokalt»-kampanjen skapte ikkje berre stort engasjement på mange distriktsbutikkar. Mange lokalaviser tok også utfordringa med å 5: Kampanjen for lokal handel fekk rekordstor besøke nærbutikken for å lage reportasjar. oppslutning i 2015, i det 275 butikkar deltok. Dette har gitt god PR for lokal handel og lokale butikkar. Kampanjen har fått gode tilbakemeldingar både frå kjeder, kjøpmenn og kundar. Det vil bli planlagt ein ny kampanje i Kommunikasjons-arbeid Merkur har dei siste åra satsa sterkt på kommunikasjonsarbeid for at resultata som Merkurprogrammet og investeringsstøtte-ordningane oppnår, skal bli aktivt formidla. Kommunikasjonsrådgjevar har det overordna ansvaret for informasjon og samfunnskontakt. Viktigaste oppgåvene har vore planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak mot kjøpmenn, presse og offentlege styresmakter, utvikling og drift av nettstaden til Merkur, drift av intranett, kampanje for lokal handel, profilering og marknadsføring. Rådgjevaren har eit nært samarbeid med dagleg leiar, konsulentane og pressesenteret i departementet. Han deltek også aktivt i administrasjonen av Merkur-programmet med førebuing av saker til programstyret, deltaking på styremøte og strategiske drøftingar. Kring 1/3 av arbeidstida blir brukt til administrativt arbeid. Det er framleis stort behov for informasjonsarbeid mot kommunar og andre som bør ha kunnskap om lokalbutikkens betydning og Merkurs rolle som støttespelar for bygda og butikken. I 2015 vart det etablert ein ny informasjons-kanal til kommunane. Alle kommunar med butikkar som får meir enn kr i investeringsstøtte, får no eit målretta informasjonsbrev frå sekretariatet, pluss eit notat med tips om korleis kommunane kan støtte opp om utkant-butikkane. Det blir bede om at denne informasjonen blir sendt vidare til ordførar, rådmann, næringssjef og formannskap. Den nye ordninga har gitt Merkur direkte tilbakemelding frå kommunar og lokalbutikken har blitt referatsak i formannsskapet. Fleire brev har dessutan vore utgangspunkt for oppslag i lokalaviser. Media viser bra interesse for Merkurs arbeid. Dette gjeld spesielt NRKs distriktssendingar, Nationen, Klassekampen, Dagligvarehandelen og mange lokalaviser. Det er vanskeleg å få oppslag i dei store regionavisene. Nettside: Trafikken på Merkurs nettside har auka kraftig etter sida vart modernisert og tilpassa responsiv design hausten Talet på brukarar har blitt tredobla, frå i 2013 Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 8

9 til i I fjor vart det registrert sidevisingar fordelt på økter. Nettsida er Merkurs viktigaste mediekommunikasjons-kanal mot kjøpmenn, presse og andre interesserte. Sida har både statisk informasjon om hovudprogram og støtteordningar og dynamisk informasjon om aktuelle saker. Det er ei målsetting at nettsida skal vere eit nyttig verktøy for brukarane, samtidig som den skal vere med på å gi goodwill til nærbutikkane. Facebook blir ein stadig viktigare mediekanal for Merkur. Talet på følgjarar har passert Det blir lagt ut ca. 4 meldingar pr. veke. Erfaringa viser at når gode meldingar blir delt vidare til venner og kjende, kan du nå langt ved hjelp av sosiale medium. Det er ikkje uvanleg at ei melding når fram til personar. Ein artikkel om lokal handel vart delt 1200 gonger og nådde fram til personar. Målsettinga med FB er å informere og inspirere distriktskjøpmenn og andre som er opptatt av lokalsamfunnsutvikling. Facebook er ein viktig døropnar til nettsida. Alle nyhende-saker på nettsida blir delt via FB. Merkur har i dag den viktigaste sida på Facebook for kjøpmenn og andre som er interesserte i framtida til distriktsbutikkane. Nyheitsbrev blir sendt ut kvar månad til kjøpmenn, kommune-representantar og andre som har vore i kontakt med Merkur. Nyheitsbrevet er linka til nettsida, slik at abonnentane på denne måten får med seg den viktigaste informasjonen som blir lagt ut der. Det elektroniske nyheitsbrevet har ca. 600 abonnentar. Samarbeid med KMD Sekretariatet i Merkur har hatt ein tett og god dialog med regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det har også vore godt samarbeid med pressesenteret, ikkje minst når det gjeld utspel frå den politiske leiinga. Styret opplever at Merkur-programmet har stor legitimitet i heile det politiske systemet. Lokalprodusert mat ut i butikk Merkur-konsulent Vigdis Myhre Næsseth har avslutta prosjektet «Lokalprodusert mat ut i butikk». Målsettinga med prosjektet, som starta i 2013, har vore å gi ekstra draghjelp til lokalmatprodusentar i Hedmark/Oppland slik at dei kan få produkta sine ut i lokale butikkar. Prosjektet vart initiert av Norgesgruppen. Coop har også deltatt på deler av prosjektet. Det har vore utført ei omfattande registrering av lokale produsentar og gjennomført ein work-shop for produsentane. Vidare har det vore arbeidd med ulike profileringsaktivitetar og kartlagt utfordringar knytt til logistikk og distribusjon. Merkur-programmet har fått tildelt kr gjennom KMD sitt program for verdiskaping og næringsutvikling i fjellområda. Midlane skal nyttast til utvikling og lansering av ein mobilapplikasjon som skal gjere lokal mat meir tilgjengeleg for hyttekundar. Det er ei målsetting at prosjektet skal føre til større lokal handel og auka verdiskaping hos lokale produsentar. Styret har følgt opp med fullfinansiering av løyvinga Oppland fylkeskommune gjorde på vegne av KMD. Arbeidet startar i Merkur ønskjer å posisjonere distriktsbutikkane som gode tilbydarar av lokalmat, både for fastbuande, tilfeldige kundar og hyttekundar. Satsing på dette vil bidra til utvikling av viktige arbeidsplassar i distrikta. Det er aukande etterspørsel etter lokalmat. Distriktsbutikkane kan ha fortrinn når det gjeld lokalkunnskap, kjennskap til leverandørar og kundar og ei lokal 6: Merkur arbeider for å styrkje distrikts-butikkane som gode tilbydarar av lokalmat. Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 9

10 forankring som gjer dei til truverdige tilbydarar av lokalmat. Men distribusjonen av lokalmat frå produsent til butikk kan vere en utfordring mange stader. Det har skjedd ei positiv utvikling, ved at fleire grossistar no tilbyr lokalmat. Samtidig har fleire kjeder satsa sterkare på lokalmat. Dei små butikkane står i fare for å hamne nedst på bestillingslista hos produsentane, fordi dei omset for små volum. Innskjerpa krav til produktregistrering har øydelagt noko av det konkurransefortrinnet som Merkur-butikkane hadde. Det er behov for skilting av distrikts-butikkar som har ekstra godt utval av lokalmat. Det er eit problem at forbipasserande ikkje får informasjon om det tilbodet som finst langs vegen dei kjører. Offentlege innkjøp Merkur-konsulent Ronny Mowatt har avslutta eit prøveprosjekt for offentlege innkjøp i distriktsbutikken. Prosjektet galdt leveransar av skulebøker og mat/frukt til skular og barnehagar i Sogn og Fjordane. Målsettinga var at nærbutikkar og bokhandlar skulle kunne vere med å konkurrere om offentlege innkjøp. Det vart gjort nokre forsøk, men butikkane nådde ikkje opp i konkurransen. Oppdraga gjekk til sentralt plasserte grossistar. Bokhandlarane fann det for krevjande å gå inn i søknadsprosessen. Prosjektet har gitt nyttige erfaringar og verdifull kunnskap. Rapporten er skriven slik at den skal kunne brukast som eit argumentasjons-dokument i det vidare arbeidet med offentlege innkjøp, både for konsulentane og for sekretariatet. Rapporten vil også kunne vere nyttig for KMD. Kommunar og fylke var opptatt av at også små leverandørar skulle kunne gi anbod. Men det er krevjande for ein vanleg butikk å gå inn i omfattande anbodsprosessar med interkommunale innkjøpsordningar. Det er mogleg å jobbe for å bli underleverandør, dersom ein taper eit anbod. Det er krevjande for større leverandørar å levere til utkantane. Bygdebutikken har den fordelen at den er lokalisert nær kjøpar og kan levere med høg grad av service. Det er vanleg å nytte pris, kvalitet og leveringstryggleik som kriterium for val av leverandør. Det blir ikkje tatt omsyn til om kommunen lir tap i form av færre arbeidsplassar, reduserte skatteinntekter eller dårlegare lokalsamfunns-utvikling. I rapporten blir det stilt spørsmål ved om ikkje redusert lokal handel bør vektleggjast av kommunane i vurderinga av anbod. «Den mest økonomisk fordelaktige løysinga for kommunen» kan vere eit ekstra tildelingskriterium. Dersom «Tap/vinning for kommune/lokalsamfunn ved val av leverandør» vert lagt inn som tildelingskriterium i tillegg til pris, kvalitet og gjennomføringsevne, vil det gjere det lettare for det lokale næringslivet å nå opp i anbodskonkurransar, på objektivt grunnlag. Merkur kan med fordel utfordre kommunane på å sjå offentlege innkjøp i ein vidare samfunnsmessig samanheng. Norsk Tipping Merkur har forhandla fram ein ny avtale med Norsk Tipping som reduserer kravet til omsetning for nye butikkar som vil bli tippe-kommisjonærar. I den nye avtalen er kravet til tippe-omsetning pr. veke redusert frå til kroner. Butikkar som deltek i Merkur sitt arbeid for å utvikle lokalbutikken, har i mange år har hatt langt lågare krav til omsetning enn andre daglegvarebutikkar som ønskjer tippetenester. No har Merkur-butikkane fått endå gunstigare vilkår. Tipping er ei svært populær teneste i dei fleste distriktsbutikkane. Pr. 1.april 2015 var 454 av 586 Merkur-butikkar registrert som kommisjonærar for Norsk Tipping. Tippe-tenester blir oppfatta som ein 7: Ny avtale med Norsk Tipping har redusert kravet til tippe-omsetnad for butikkane. viktig del av servicetilbodet for ein moderne nærbutikk. Små butikkar opplever at når kundane må reise til ein større butikk for å tippe, så handlar dei også daglegvarene sine utanfor bygda. Tilbod om Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 10

11 tipping er viktig for å unngå handelslekkasje. Tilbod om tipping gir også små og utsette butikkar ei viktig tilleggs-inntekt i form av provisjon. Inntekta frå Norsk Tipping kan liggje på mellom og kr, avhengig av kor stor tippe-omsetnaden er. Kontakt med KS Merkur er i dialog med leiinga for Kommunenes Sentralforbund (KS) for å drøfte samarbeid, med utgangspunkt i erfaringane med prosjektet Butikken som sosial arena. Partane er samde om at ein skal vurdere eit felles utgreiingsprosjekt om butikkens betydning for kommunane. I tillegg er det semje om at Merkur bør kunne delta i ulike fora/møte som KS gjennomfører sentralt og regionalt. Søndagsopne butikkar Kulturdepartementet inviterte Merkur-programmet til å kome med høyringsfråsegn til forslaget om søndagsopne butikkar. Styret vedtok ei fråsegn som gjekk imot forslaget. Styret uttrykte frykt for at innføring av søndagsopne butikkar vil medføre ei stor strukturendring i form av nedlegging av mange distriktsbutikkar. Sverige: Forslag om driftsstøtte Styret registrerer at Sverige er i ferd med å utforme ein ny politikk for støtte til kommersiell service i utkant-område. Distriktsbutikkar som fungerer som lokale servicesenter kan etter dette få opptil kr i årleg driftsstøtte, innafor rammene av EU-regelverket. Styret vil følgje nøye med på utviklinga i Sverige og eventuelt vurdere å fremje eventuelle endringar av dei norske støtteordningane. 3. Nøkkeltal Merkur-butikkar, fordelt på fylke ( ) (Kjelde: Butikkregisteret) Fylke 2015* Utvikling Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Totalt * Oppteljing pr Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 11

12 Oversyn over tilskot som det er gitt tilsegn om i 2015: Innvilga støtte pr. fylke kr kr kr Totalt 2014 Totalt 2015 kr kr kr kr kr - 01-Østfold 02-Akershus 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordane 15-Møre og Romsdal 16-Sør Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Totalt 2014: Kr ,-. Totalt 2015: Kr ,-. 4. Oppsummering 2015 har vore eit svært aktivt år for Merkur-programmet, med rekordmange deltakarar i det grunnleggande kompetanseprogrammet og stor aktivitet både gjennom besøksordninga og omstillingsordninga. 222 butikkar fordelt på 148 kommunar har fått økonomisk støtte til utvikling og modernisering. Det er ny rekord når det gjeld tal på butikkar og ei tangering av rekorden frå 2013 når det gjeld storleiken på løyvinga til støtteordningane. To rapportar frå Institutt for bransjeanalysar dokumenterer at Merkurs arbeid med butikkutvikling gir resultat både når det gjeld omsetning og etablering av tilleggstenester. Når butikkane i Merkurprogrammet har hatt ein betre gjennomsnittleg prosentvis omsetningsvekst enn andre Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 12

13 distriktsbutikkar i alle år etter 2008, må dette sjåast som eit direkte resultat av det arbeidet som skjer kompetanseoppbygging og støtte til modernisering av butikkane. Rapportane peikar også på store utfordringar for butikkane i distrikts-norge, når det gjeld svak lønsemd og negativt driftsresultat. Spesielt er utfordringane store for mange små-butikkar som slit med låg omsetning, sviktande folketal og svak marknad for tileggstenester. Styret vil jobbe vidare med desse problemstillingane i Den landsomfattande kampanjen for lokal handel fekk rekordstor oppslutnad. 275 butikkar frå heile Norge takka kundane sine for at dei handla daglegvarene sine i bygda, samtidig som dei understreka kor viktig butikken er, både som møteplass og som servicesenter. Kampanjen fekk gode tilbakemeldingar frå kjeder, kjøpmenn og kundar og vil bli vidareført i Merkur har eit svært kompetent konsulent-korps som gjer ein viktig jobb som rådgjevarar og støttespelarar for kjøpmenn og lokalsamfunn i distrikts-norge. Styret opplever at Merkur i dag står sterkare enn nokon gong i det politiske miljøet og at programmet blir gradvis meir kjent i kommune- Norge. Programstyret har også dette året hatt ein konstruktiv og svært god dialog med dagleg leiing og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved regionalpolitisk avdeling. Støtte og forståing frå departementet er heilt avgjerande i arbeidet med å skape levande butikkar og levande bygder. Med helsing for programstyret Inge Ryan (sign.) Styreleiar Helge Schei Dagleg leiar Vedlegg: Framside-foto: Støttegruppa til Høle Handelslag i Sandnes kommune er opptatt av å skape PR for lokalbutikken. Under sykkelløpet Tour des Fjords stod butikkvenene med fane og flagg langs ruta og heia på syklistane. Årsrapport for Merkur-programmet 2015 Side 13