Nedre Røssåga II - utvidelse av produksjon Vurdering av effekter for fiskebestandene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nedre Røssåga II - utvidelse av produksjon Vurdering av effekter for fiskebestandene"

Transkript

1 . Rapport Nedre Røssåga II - utvidelse av produksjon Vurdering av effekter for fiskebestandene Øyvind Kanstad-Hanssen

2 Rapport nr Antall sider - 40 Tittel - Nedre Røssåga - utvidelse av produksjon. Vurdering av effekter for fiskebestandene. ISBN Forfatter(e) - Oppdragsgiver - Øyvind Kanstad-Hanssen Statkraft Energi AS Referat: Kraftverkene i Røssåga-vassdraget har vært i drift siden slutten av 1950-tallet, og med utgangspunkt i rehabiliteringsbehov beslutta Statkraft å bygge nytt kraftverk (Nedre Røssåga II) nederst i vassdraget samt å rehabilitere tre av seks aggregater i det gamle kraftverket. NVE ga tillatelse til utbyggingsplanen etter Energiloven, og fulle konsekvensutredninger ble derfor ikke avkrevd Statkraft. Imidlertid har Statkraft inngått en utbyggingsavtale med Hemnes kommune som innebærer at det skal utføres undersøkelser av konsekvensene av utbygginga som har et omfang som kan sidestilles med konsekvensutredninger. Konsesjonen for reguleringene i vassdraget ga i 2004 adgang til å fremme krav om vilkårsrevisjon, og i 2007 åpna NVE for vilkårsrevisjon. Prosessene med tillatelse til nu utbygging og vilkårsrevisjon skulle også samordnes i hht. NVE's avklaringer i Med bakgrunn i utførte fiskebiologiske registreringer i elva, og nye registreringer i 2012 og 2013 gir denne rapporten en oversikt over status for fiskebestandene i Røssåga og forhold av stor betydning for fiskeproduksjonen. Reetableringa av bestandene av laks og sjøørret etter rotenonbehandlinga i 2003/2004 har gitt gode resultater, og bestandene har vist en klart positiv utvikling. Laksebestanden oppfylte i 2012 gytebestandsmålet som er satt for elva, men fisket regulers strengt og bestandene er foreløpig ikke tilbake på nivået før rotenonbehandling og før dagens driftsmønster medd hyppige døgnreguleringer ble innført. Planene for drifta av det nye og det rehabiliterte kraftverket viser kraftverkene skal driftes på en slik måte at vannføringa i Røssåga ikke faller under 30 m 3 /s. På denne vannføringa viser undersøkelser at effektene av stuving fra flo sjø er store, og at vanndekt areal er langt lavere når vannføring på 30 m 3 /s sammenfaller med fjære sjø. I rapporten vises det til denne effekten i forbindelse med avbøtende tiltak i driftsfasen av de nye anleggene. Endringene av vanndekt areal fordeles ulikt mellom de ulike habitatklassene ute i elva, og spesielt reduseres arealet av områder godt egna for ungfisk betydelig. Dette har sammenheng med at slike områder primært utgjøres av forbygningene som i stor grad tørrlegges når effekten av stuving er liten (fjære sjø). Forskjellene i vanndekt areal mellom flo og fjære sjø har liten betydning for elvearealet forøvrig. Det anbefales at driftsplanlegginga for kraftverkene også tar hensyn til effektene av stuving. Målinger av vannhastigheter viser at øvre del av lakseførende strekning av Røssåga preges av høye vannhastigheter, som over relativt store områder trolig er så høye at de påvirker ungfisk klart negativt. Utvidelsen av kraftproduksjonen gir økt vannføring i elva, fra maksimalt 128 m 3 /s i dag til 165 m 3 /s, noe som antas å gi negative konsekvenser for ungfisk. For å redusere denne negative effekten foreslås blant annet biotopforbedrende tiltak med utlegging av grovere bunnsubstrat i deler av elva. Plassering av ny kraftstasjon med utløp under Sjøforen vurderes som positivt for fiskeproduksjonen i elva, og antas å øke arealet av middels godt til godt egna områder for ungfisk med om lag 35 %. Dette betinger at vannhastighetene i elvestrekninga fra Sjøforsen ikke blir for høy. Forelagte tekniske planer foreslår bruk av omløpsventil med kapasitet på 15 m 3 /s, mens minste driftsvannføring er forelått til minimum 30 m 3 /s. Dette vil innebære at eventuelle utfall i kraftverkene vil resultere i et kortvarig fall i vannføring før nødslipp over Fallforsen når nedre Røssåga. Enkle registreringer i Røssåga oppstrøms Sjøforsen indikerer at et eventuelt slipp av minstevannføring rundt 10 m 3 /s vil gi gode effekter for fiskeproduksjonen i elva. Lødingen, april 2013 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no

3 Forord I forbindelse med planlagt bygging av nye nedre Røssåga kraftverk har vi med basis i fiskefaglige undersøkelser utført i vassdraget i perioden utarbeidet denne vurderingen av mulige effekter en utvidelse av produksjonen vil ha på fiskebestandene i Røssåga. Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen og skrevet utredningen. Oppdragsgiver har vært Statkraft Energi AS. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Jan Riise og Bjørn Grane. Øyvind K. Hanssen prosjektleder Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Områdebeskrivelse Reguleringsområdet Tekniske planer-utvidelse og rehabilitering 4 3. Røssåga nedstrøms Sjøforsen Fiskebestandene Flo og fjære- stuving og vanndekt areal Vannhastigheter Effekter av utvidelse av produksjon Endringer i driftsmønster og vann- 14 hastigheter Mulige konsekvenser for fiske- 16 samfunnet 3.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i anleggsfasen Avbøtende tiltak i driftsfasen Tiltak ifbm endra driftsmønster Tiltak ifbm utfall og teknsiek drifts- 18 stans 4. Øvre Røssåga (Fallforsen-Sjøforsen) Fiskebestandner og elvas beskaffenhet Effekter av eventuell minstevanføring Litteratur 23 Vedlegg 24 side 2

4 1 Innledning Røssågavassdraget ble tillatt utbygd til kraftproduksjon gjennom reguleringkonsesjon gitt i 1954, og de to kraftverkene (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) ble satt i drift i hhv og Kraftverkene har dermed vært i drift i mer enn 50 år, og aggregatene spesielt i nedre Røssåga kraftverk har et presserende behov for rehabilitering eller utskifting. I og med at reguleringskonsesjonen ble gitt i 1954 kunne det fra og med 2004 fremmes krav om vilkårsrevisjon. På bakgrunn av innkomne krav, blant annet fra kommunene, åpnet NVE for vilkårsrevisjon i Samtidig hadde Statkraft starta planarbeidet for å rehabilitere og eventuelt utvide Nedre Røssåga kraftverk, og ba om at disse prosessene ble samordna med vilkårsrevisjonen. I 2008 innstilte NVE på at vilkårsrevisjon og rehabilitering og utvidelse av Nedre Røssåga kraftverk samordnes. Dette innebar at det ikke ble krav om å søke ny reguleringskonsesjon for nye Nedre Røssåga kraftverk. Med bakgrunn i behovet for rehabilitering og ønske om bedre utnyttelse av fallet ned til nedre Røssåga kraftverk fatta Statkraft i 2012 den endelige investeringsbeslutninga for å bygge ny kraftstasjon (Nedre Røssåga II) samt å rehabilitere tre av seks aggregater i det gamle Nedre Røssåga kraftverk. NVE har gitt tillatelse til utvidelse og rehabilitering av Nedre Røssåga etter Energiloven, og det er dermed ikke krav om gjennomføring av fulle konsekvensutredninger. Gjennom en utbyggingsavtale med Hemnes kommune, og som et viktig element for vilkårsrevisjonen i vassdraget skal imidlertid Statkraft belyse antatte effekter nytt kraftverk og nytt driftsmønster kan få for fiskebestandene i lakseførende del av vassdraget. I tillegg har også forhold knytta til eventuell minstevannføring mellom kraftverkene interesse i forbindelse med vilkårsrevisjonen. I denne rapporten oppsummeres kunnskapsstatus for fiskebestandene i Røssåga, og eksisterende flaskehalser for fiskeproduksjonen belyses sammen med antatte effekter av endra driftsmønster og periodevis økt vannføring. Rapporten skal også gi en vurdering av effekter av slipp av minstevannføring på strekningen mellom Fallforsen og Sjøforsen. 2 Områdebeskrivelse 2.1 Reguleringsområdet Røsvatn/Røssåga-reguleringa består av to kraftverk, Øvre og Nedre Røssåga. I tillegg anser vi Bjerka kraftverk å inngå i samme reguleringsområde siden denne reguleringa påvirker Leirelva som er ei sideelv til Røssåga. Leirelva er også påvirka av overføringer i forbindelse med Ranareguleringene. Øvre Røssåga kraftverk har Røsvatn-Tustervatn som inntaksmagasin (figur 1). Røsvatn får i nord overført vann fra Bleikvatn som tidligere drenerte til Røssåga. I sør overføres vann fra Elsvatn til Uglvatn som naturlig drenerer til Røsvatn. Elsvatn drenerer naturlig til Vefsna. Litt lengre mot vest overføres Østre Fiskelausvatn via Lille Røsvatn til Røsvatn. Lengst i vest overføres vann fra Nordre Svartvatn og tre bekkeinntak til Røsvatn. To av disse bekkeinntakene medfører at vannføringa i Gluggvasselva (sideelva til Vefsna) er redusert. Øvre Røssåga kraftverk har utløp i Stormyrbassenget. Nedre Røssåga kraftverk har Stormyrbassenget som inntaksmagasin, og har utløp tilbake i Røssåga ved Villmoneset om lag 1 km nedstrøms Sjøforsen som er vandringshinder for anadrom fisk. Bjerka kraftverk ligger i øvre del av Leirelva og har Store Målvatn som inntaksmagasin. side 3

5 Røssåga har et nedslagsfelt på om lag 2100 km 2, og er lakseførende opp til Sjøforsen i Korgen. Dette utgjør en strekning på om lag 14 km. I tillegg har sideelva Leirelva en lakseførende strekning på om lag 17 km. Leirelva ble nylig gjenåpna for anadrom fisk etter at en fiskesperre bygd i forbindelse med bekjempelsen av Gyrodactylus salaris ble ødelagt av en flom i Store deler av Røssåga er relativt dyp og stilleflytende, og kun de øvre 2,5 km samt noen kortere strekninger lengre ned i elva har et bunnsubstrat som domineres av stein og grovere grus. Elva påvirkes av stuving i forbindelse med flo sjø nesten helt opp til Sjøforsen, og er i tillegg betydelig påvirka av vassdragsregulering. De beste områdene for ungfiskproduksjon antas å ligge i de øvre 2 km av elva. Leirelva er stilleflytende i nedre del, mens de øvre km har mer fall og grovere substrat. Også Leirelva er påvirka av vassdragsreguleringer. Figur 1 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Øvre og Nedre Røssåga kraftverk 2.2 Tekniske planer - utvidelse og rehabilitering Med dagens installasjoner i Øvre og Nedre Røssåga kraftverk har det øvre kraftverket større slukeevne (158 m 3 /s) enn det nedre (128 m 3 /s). De vedtatte utbyggingsplanene innebærer at slukeevnen blir tilnærma lik, noe som vil gi både økt kraftproduksjon og enklere kraftverksdrift. En ny, separat tunnel drives fra inntaket i Stormyrbassenget og ned til ny kraftstasjon under Sjøforsen. Installert effekt i det nye kraftverket vil bli 225 MW, og maksimal slukeevne for kraftverket side 4

6 vil bli 105 m 3 /s. I eksisterende Nedre Røssåga kraftverk vil tre av dagens seks aggregater rehabiliteres, mens tre legges ned. Dette innebærer at maksimal slukeevne for Nedre Røssåga I og II til sammen blir 165 m 3 /s, og at maksimal ytelse økes fra dagens 250 MW til 350 MW. Figur 2 Kart som viser planlagt ny tunnel og eksisterende tunnel, og flyfoto som viser plassering av ny utløpskanal. side 5

7 3 Røssåga nedstrøms Sjøforsen 3.1 Fiskebestandene Etter bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (rotenonbehandling i 2003 og 2004) har bestandene av laks og sjøørret bygd seg opp igjen til å nå et høstbart nivå i Røssåga. Oppvandringa av anadrom fisk har siden 2008 blitt registrert gjennom drivtelling (snorkling) av voksen fisk/gytefisk fra utløpskanalen til Nedre Røssåga kraftverk og ned til samløpet med Leirelva (Lamberg m.fl. 2010, Kanstad Hanssen & Lamberg 2012). Antall laks og sjøørret har øka fra hhv. 351 og 208 individer i 2008 til 572 laks og 1805 sjøørret i 2012 (Kanstad Hanssen & Lamberg 2013). I 2012 ble gytebestandsmålet for laks for første gang oppnådd i elva, og måloppnåelsen var på 115 %. Det er imidlertid fortsatt relativt strenge reguleringer av fisket, og laksebestanden anses ikke å være på samme nivå som før lakseparasitten kom til elva. Basert på registreringene av død fisk under rotenonbehandlinga av elva er størrelsen på sjøørretbestanden foreløpig langt under nivået før behandlinga. Selv om utvikinga for bestandene av voksen laks og sjøørret er positiv, viser undersøkelsene av ungfisksamfunnet at bildet ikke er udelt positivt. Som en del av overvåking av reetableringa av laksebestanden har undersøkelsene også omfatta ungfisken i elva. I 2011, etter at nær 2 millioner rogn hadde blitt planta ut gjennom de fem foregående årene, ble ungfisktetthetene vurdert som generelt lave (estimert tetthet av laks og ørret > 1+ var 8 individer/100 m 2 ) og årsyngel ble knapt påvist (Kanstad Hanssen & Lamberg 2012). I 2012 var tetthetene noe bedre (20 individer/100 m 2 ) og fangstene av årsyngel var noe høyere (Kanstad Hanssen & Lamberg 2013). I 2002 (før rotenonbehandlinga) ble det utført en ungfiskregistrering der 7 lokaliteter, primært i forbygningene, ble fiska en omgang og ga en gjennomsnittlig estimert fangst på 39 ungfisk der nesten alle var ørretunger (Halvorsen 2003). Dette viser at fisketetthetene i elva ennå ikke er kommet opp på samme nivå som før behandlinga. Resultatene fra ungfiskundersøkelsene indikerer at den utplanta rogna har hatt relativt dårlig tilslag de seinere årene, noe som sammen med de generelt lave registrerte tetthetene av årsyngel fra naturlig gyting i elva ga grunn til å diskutere om de store variasjonene i vannføring og lange perioder med lave vannføringer (15-30 m 3 /s) har vært svært skadelige for ungfisken. I 2012 ble det derfor utført registreringer gjennom sommeren for å registrere endringene i årsyngeltettheter for å avdekke eventuell unormalt høy dødelighet. Imidlertid var vannføringa uvanlig stabil i perioden juni-september på grunn av svært høy vannstand i Røssvatn og fare for overløp og flomskader. Sommer/høst 2012 representerte derfor et i utgangspunktet gunstig elvemiljø siden raske vannstandsendringer og tørrlegginger av årsyngelhabitat knapt forekom. I tabell 1 er resultatene av "årsyngelkontrollen" gjengitt, og det fremgår at dødeligheten uttrykt som reduksjon i tetthet gjennom sommeren varierte fra 91 % på Breigrunnen til 56 % ved butikken (Eitran). Dette er en relativt enkel undersøkelse som ikke skal tillegges for stor betydning, men resultatene gjenspeiler områdenes eksponering ved raske vannstandsendringer og indikerer hvor stor dødeligheten er når elva ikke utsettes for omfattende døgnreguleringer av vannføring. Resultatene fra ungfiskregistreringene for overvåkingsprogrammet for reetablering støtter opp om vurderinga at stabil elv gir økt overlevelse hos årsyngel ved å gi høyere fangster av årsyngel i 2012 enn i 2011 (Kanstad Hanssen & Lamberg 2013). Store deler av Røssåga har dybder som gjør at tradisjonelt elektrofiske ikke kan benyttes for å registrere ungfisktetthet. Relativt store deler av Røssåga har dyp som overstiger 2-3 meter, og de dypeste områdene i elva har dyp mellom 5 og 8 meter. Gjennom dykking nedover elva og bruk av undervannsvideokamera har det blitt gjort forsøk på å fremskaffe mer kunnskap om forekomstene av ungfisk i disse dype områdene av elva (Kanstad-Hanssen & Lamberg 2012,2013). Dykkerregistreringene har vist at det er vanligere å observere større forekomster av ungfisk i de dypeste områdene av elva (>5 m) enn på dyp mellom 2 og 4 meter. Under disse registreringene er det også registrert store stimer (mer enn 50 individer) av ungfisk. I 2012 ble to av områdene med hyppigst påvisning av mye ungfisk ved dykking undersøkt med videoovervåking. I det ene området, i pumphushøla, ble det knapt registrert fisk i 2012, til tross for at en enkel registrering med undervannskamera i 2011 vist svært høye tettheter av ungfisk (Kanstad-Hanssen & Lamberg 2013). side 6

8 I kanalen viste videoovervåkinga at de gjennomsnittlige tetthetene av ungfisk tilsvarte i overkant av 80 ind./100 m 2 i august, nær 70 individer i september mens ungfisken ikke benytta de dype områdene i oktober. Undersøkelsene har så langt vist at de dype områdene i Røssåga kan ha relativt høye tettheter av ungfisk, men det samla arealet av slike områder er foreløpig ikke grundig nok kartlagt til å avgjøre om de dype områdene kan gi et betydelig bidrag til ungfiskproduksjonen. Tabell 1 Fangst av årsyngel på tre kontrollområder i Røssåga gjennom sommeren På to av kontrollområdene var ikke fangstene suksessivt avtagende, og her ble gjennomsnittlig fangst 17/7 og 3/8 benyttet for å beregna endring til 15/9. Lokalitet Dato Areal Fangst Fangst Akkumulert /100 m 2 % endring Breigrunnen 17. juni august september v/ gapahuken 17. juni august september v/butikken 17. juni august september Elva er av både Halvorsen (2003) og Kanstad-Hanssen & Lamberg (2012) vurdert å ha et underskudd av gode oppvekstområder for ungfisk, og en stor del av ungfiskproduksjonen anses å være knytta til forbygningene. Videre er det rådende driftsmønsteret, med døgnreguleringer og relativt hyppige endringer i vannførnig, ansett som uheldig for fiskeproduksjonen. Rådene driftsmønster har vært vanlig siden tidlig på 2000-tallet, mens driftsmønsteret før dette i langt mindre grad var prega av døgnreguleringer og raske vannføringsendringer. Dette er forhold som bør tas i betraktning når dagens produksjonen av ungfisk og voksen fisk sammenlignes med statusen for elva før gyro-smitte og før nytt driftsmønster etablerte seg. side 7

9 3.2 Flo og fjære - stuving og vanndekt areal Det meste av den lakseførende strekinga av Røssåga påvirkes av flo og fjære gjennom varierende grad av stuving i elva. Effektene på både vannhastighet og vanndybde er normalt godt synlige helt opp til og med Breigrunnen, men også på områdene helt opp mot kanalen og det gamle elveløpet fra Sjøforsen kan stuving ved flo sjø gi en målbar vannstandsøkning. Når kraftverket går med full last (128 m 3 /s) har effektene av stuving liten betydning for vanndekt areal og dybdeprofilene i elva, men stuving påvirker elvas funksjon som leveområde for fisk merkbart ved lastreduksjon. For å synliggjøre denne effekten ble det i august 2012 gjennomført fotografering av elva for å kartlegge endringene i vanndekt areal, samt å relatere disse endringene til boniteringene av leveområder for fisk nedover elva. Dokumentasjonen ble utført ved en vannføring på m 3 /s (64-66 MW) fra kraftverket pluss 4,5-5,5 m 3 /s fra Sjøforsen, og fotografering fra helikopter ble utført på full fjære og full flo. Ved bruk av fotomaterialet og digitalt kartverktøy (ArcGis 9.3) ble vanndekt areal ved henholdsvis fjære og flo beregna, og disse endringene i vanndekt areal ble relatert til vurderinger av elvas beskaffenhet som leveområde for ungfisk. Boniteringa ble utført på bakgrunn av bunnsubstrat. Det vil si at vannhastighet, vanndyp, begroing og hulrom ikke inngår i boniteringa. Imidlertid kan man i de fleste tilfeller sette et likhetstegn mellom økende grovhet i bunnsubstratet og økende vannhastighet, og boniteringa gir i så måte også et uttrykk for vannhastigheter. Vi benytta fem ulike kategorier under registreringa i vassdraget: 0= Dynn/sand 1= Grus 2= Grov grus (2-10 cm) 3= Stein (5-40 cm) 4= Blokk/berg I praktisk anvendelse innebærer en slik inndeling at et område kan få en vurdering med flere substratkategori, og vi har overført registreringene til en subjektiv skala for egnethet (tabell 2). Det er substratkombinasjoner som dekker tre eller alle kategorier (eks. 2/1/3, 1/2/0) som ikke er nevnt i inndelinga over, og slike kombinasjoner er vurdert fra tilfelle til tilfelle. Tabell 2 Eksempler på vurdering av egnethet som oppvekstområde for ungfisk ut fra substratkategorier. Dominerende substratkategori er oppgitt først når et område angis med flere substratkategorier. Egnethet Substratkategorier Uegna 0, 0/1, 0/2, 1/0, 0/3, 0/4, 4 Dårlig egna - årsyngel 1, 1/2, 2/0 Godt egna - årsyngel 2, 2/1 Middels egna - ungfisk 2, 2/3, 3/1 Godt egna - ungfisk 3, 3/2, 3/4 Et område som defineres som uegna har typisk dominans av sand og fin-kornet grus, og kan også ha spredte innslag av blokk og stein. I sistnevnte tilfelle vil som regel sand fylle eventuelle hulrom som stein og blokk kunne skapt, og dermed reduseres verdien av mindre steingrupper som leveområde for ungfisk. Områder benevnt som "dårlig egna-årsyngel" har dominans av finkornet grus og sand, og mangler generelt hulrom som selv årsyngel kan gjemme seg i. Områder som vurderes som "godt egna-årsyngel" har typisk grus/grov grus og lite eller intet innslag av sand. Et område som benevnes som godt egna for årsyngel vil samtidig være et dårlig til middels egna område for eldre ungfisk (eks. vil ett-åringer kunne utnytte slike områder mens eldre ungfisk vil finne lite skjul). Det vil derfor ofte være et visst overlapp i vurderingsgrunnlaget for "godt egna-årsyngel" og "middels egna-ungfisk". I område C i Røssåga tilsier bunnsubstratet, som nesten utelukkende består av dynn/sand og fin-kornet grus, at området i vesentlig grad er uegna som leveområde for side 8

10 årsyngel og ungfisk av laksefisk. Imidlertid har deler av område C partier med relativt rik makrovegetasjon som kan skape en del skjul for ungfisk. Slike områder med makrovegetasjon er ikke kartlagt i denne undersøkelsen. Breigrunnen Figur 3 Kart med soneinndeling av Røssåga, samt fremstilling av endring i vanndekt areal i elva mellom flo og fjære sjø ved en vannføring på m 3 /s. side 9

11 Elva ble inndelt i tre områder, der område A strekker seg fra samløpet mellom kanal og gammelt elveløp og ned til bro ovenfor E6, område B videre ned til samløpet med Leirelva og område C videre ned til sjøen (figur 3). Når vannføringa i Røssåga var m 2 /s viste våre registreringer at det vanndekte arealet endra seg med % avhengig av område av elva (tabell 3). Endringa var som forventa lavest øverst i elva, og innenfor område A var endringa ovenfor Breigrunnen 10 % mens endringa nedstrøms Breigrunnen var 20 %. Som det fremgår av tabell 4 var disse endringene primært knytta til arealer vurdert som uegna og som godt egna for ungfisk. Endringene i uegna habitat var i stor grad forbundet med et større sammenhengende areal på spissen av Korgauren, mens endringene i arealer godt egna for ungfisk oppstår ved tørrlegging av forbygninger når effekten av stuving er lavest (fjære sjø). I område B var endringene i vanndekt areal størst på arealer vurdert som middels godt og godt egna for ungfisk. Arealer vurdert som middels godt egna er her knytta til en holme ved utløpet av Valåga, og som det fremgår av figur 4 er den arealmessige betydningen av habitatklassen lav innenfor område B. Som i område A er også arealer vurdert som godt egna for ungfisk i område B forbundet med forbygningene, og endringene her er også knytta til tørrlegging av forbygningene ved fjære sjø. I område C er den største prosentvise endringa av vanndekt areal knytta til forbygningene, arealer som er vurdert som godt egna for ungfisk. Gitt en bredde på 2-3 m representerer forbygningene i område C et areal som er godt egna for ungfisk på m 2, mens arealet av tilsvarende habitatklasse i område A og B kun utgjør m 2. Tabell 3 Beregna vanndekt areal (m 2 ) ved flo og fjære sjø når vannføringa i elva var m 3 /s ved samløp kanal og gammelt elveløp fra Sjøforsen. Område A er splitta i to delområder, der A-1 er området oppstrøms Breigrunnen og A-2 nedstrøms Breigrunnen. Område A-1 Område A-2 Område B Område C Hele elva Høg vannstand (flo) Lav vannstand (fjære) Differanse 10,2 % 20,3 % 17,9 % 41,9 % 36,1 % Tabell 4 Prosentvis endring av arealet av ulike habitatklasser ved høy og lav vannstand (stuving fra flo sjø) når vannføringa i Røssåga er m 3 /s. Habitatklasser Område A Område B Område C Uegna 126,8 % 16,7 % 41,7 % Dårlig egna årsyngel 4,4 % 0 % 13,1 % Godt egna årsyngel 5,0 % 6,1 % 46,0 % Middels godt egna ungfisk 4,3 % 93,3 % 12,0 % Godt egna ungfisk 128,2 % 53,6 % 210,0 % m 2 Figur 4 Arealmessig betydning av de ulike habitatklassene ved "høy vannstand" innenfor hver område i Røssåga. side 10

12 Oppsummering og konklusjoner Registreringene av endringer i vanndekt areal og boniteringa av elva viser at de viktigste oppvekstområdene for ungfisk av laks og sjøørret ligger innenfor område A, altså på strekninga fra kraftverksutløp til bro (v/eitran). Imidlertid ligger nær 60 % av områder vurdert som godt egna for ungfisk i område C, og da i form av forbygninger. Endringene i vanndekt areal ved flo og fjøre sjø påvirker forbygningene kraftig, og nesten uten unntak tørrlegges forbygningene i område C ved fjære og liten effekt av stuving. I Område A berøres områder vurdert som dårlig egna og godt egna for årsyngel og middels gode for ungfisk i liten grad (4,3-5 %) av endring i vanndekt areal som følge av stuving. Imidlertid endres arealet av godt egna områder for ungfisk betydelig (tabell 4). Disse endringene er forbundet med full eller delvis tørrlegging av forbygningene, og da spesielt på partiene i yttersving rundt Korgauren, i nedre m av område A og i yttersving oppstrøms Breigrunnen. 3.3 Vannhastigheter Gjennom overvåkingsprogrammet for reetablering av laks i Røssåga etter rotenonbehandling er det utført ungfiskregistreringer langs store deler av øvre Røssåga (tilsvarende område A- jfr pkt 3.1.2). En generell oppfatning basert på disse undersøkelsene har vært at elva preges av relativt høye vannhastigheter, og at dette i kombinasjon med et bunnsubstrat bestående primært av grus og små stein gir ugunstige levebetingelser for ungfisk (Kanstad-Hanssen & Lamberg 2013). Ved en utvidelse av produksjonen i Nedre Røssåga vil den periodevis økte vannføringa kunne medføre at vannhastighetene øker utover dagens nivå, og for å belyse effekten økt vannføring vil få for vannhastighetene i elva ble det utført målinger i elva i mars Hydrateam AS ble engasjert til å utføre målingene og metodikk og tolking av resultater fra målingene fremgår av notat fra Hydrateam (vedlegg 1). Resultater gjengitt i dette kapitelet er i sin helhet basert på Hydrateam's fremstillinger (notat-fjeldstad 2013). Tidspunktet for målingene ble tilpasset fjære sjø for i størst mulig grad gjenspeile vannhastigheter med lav påvirkning av stuving fra sjøen, og målingene ble utført over to døgn ved hhv. 60 m 3 /s og 120 m 3 /s som ønska vannføring ut fra Nedre Røssåga kraftverk. Oppmålte transekter og enkeltpunkter (vertikalmålinger og kalibreringsmålinger) fremgår av figur 5. Steinrankene Bak camping Breigrunnen Gapahuken Camping Figur 5 Markering av transekter (røde og grønne linjer) og enkeltpunkter (rødt punkt-vertikalmålinger) for måling av vannhastighet. Med unntak for kalibreringsmålingene (grått punkt) er alle målinger utført med akustisk dopplerinstrument. Kalibreringsmålingene er utført med Flygel. side 11

13 Det ble utført tre ulike typer målinger for å kartlegge vannhastighetene. Tverrsnittsmålinger er målinger som gir vannhastigheter innenfor celler (størrelse 5-10 cm) over hele tverrsnittet, og dermed et totalt bilde av gjennomsnittlige vannhastigheter for et hvert punkt i elva representert av en celle (figur 6). Målingene har en begrensning forbundet med målinger ned mot bunnen, og er derfor alene ikke egna til å beskrive vannhastigheter relevante for vurdering av effekter for fisk. Teoretisk vil vannhastigheten måtte være 0 m/s helt nede ved bunnen, og en kurve for målte vannhastigheter ned gjennom vannsøyla vil bøye av mot null når man nærmer seg bunnen. Ofte vil en slik kurve få et mer eller mindre markert knekkpunkt hvis høyde over bunn avhenger av grovheten av bunnsubstratet (store steine skaper mye turbulens som bremser vannhastighetene). For å få et mål for vannhastighetene nede ved bunnen i Røssåga ble det i tillegg til tverrsnittsmålingene også utført vertikalmålinger med akustisk dopplerinstrument (figur 7), samt kontrollmålinger med flygel ca. 10 cm over bunnen. 120 m 3 /s Figur 6 Eksempel på tverrsnittsmålinger. Vannhastigheter er her målt 15. mars (120 m 3 /s) på transekt om lag 100 m oppstrøms Breigrunnen. Fargekodinga i figuren gjenspeiler målte vannhastigheter mellom 0 (lilla) og 2,0 m/s (rødt). Den sorte tykke linja viser faktisk bunn (fra Fjeldstad 2013). Figur 7 Eksempel på vertikalmåling med akustisk dopplerinstrument. Her fra en måling på Breigrunnen (fra Fjeldstad 2013). side 12

14 Resultatene fra tverrsnittsmålingene viste at vannhastighetene generelt øker ved økende vannføring, men vertikalmålingene viste også at på de mest strømrike partiene i elva avtar ikke nødvendigvis vannhastighetene selv om vannføringa avtar. Dette forklares av at vannmassene følger djupålene i elva og at vannhastighetene i stor grad der opprettholdes selv om vannføringa ble redusert fra 120 til 60 m 3 /s. Mellom camping og holmen økte faktisk vannhastighetene når vannføringa avtok. Ved 120 m 3 /s viste tverrsnittsmålingene ved Breigrunnen, som har vært et av de viktigste rognplanteområdene, vannhastigheter opp mot 2 m/s (figur 6). I store deler av tverrsnittet var vannhastighetene høyere enn 1 m/s. Vertikalmålinger på selve Breigrunnen (profil P1-3, se vedlegg) viste vannhastigheter mellom 1-1,3 m/s allerede 10 cm over bunnen, og oppe i vannsøyla var hastighetene rundt 2 m/s (figur 7). Ved gapahuken viste tverrsnittsmålingene at vannhastigheter rundt 0,9-1,6 m/s dominerte ved en vannføring på 120 m 3 /s, og at lavere vannhastigheter stort sett var å finne når avstanden fra land var mindre enn 3-5 m (vedlegg 1). Ved 60 m 3 /s økte andelen av tverrsnittet med vannhastigheter mellom 0,4-0,8 m/s, og randsonen inne ved land med generelt lavere vannhastigheter (<0,7 m/s) trakk seg om lag 1 m lengre ut i elva. Vertikalmålingene i dette området (profil G1-4) viste at vannhastighetene 10 cm over bunn var høyere enn 0,8-1 m/s uavhengig av om vannføringa var 60 eller 120 m 3 /s, og oppover i vannsøyla var hastighetene mellom 1 og 1,8 m/s uavhengig av vannføring. Tverrsnittsmålingen ved 120 m 3 /s ved Korgen camping (nedenfor holmen) viste at midtpartiet av elva hadde vannhastigheter mellom 1-1,5 m/s, mens områdene inn mot land mot øst stort sett hadde vannhastigheter mellom 0,5 og 1 m/s. Partiet inn mot campingplassen er en bakevje, og her stod vannet mer eller mindre i ro. Når vannføringa sank til 60 m 3 /s flytta vannmassene seg mot den østlige elvebredden, og dels ble det målt høyere vannhastigheter i enkeltceller enn hva det ble ved 120 m 3 /s. Midt i elvetverrsnittet ble elva vesentlig grunnere ved 60 m 3 /s, og her falt vannhastighetene betydelig når vannføringa avtok. Vertikalmålingene (C1-6) viste at vannhastighetene 5-10 cm over bunnen var mellom 0,4 og 0,8 m/s når vannføringa var 120 m 3 /s, og vannhastighetene opp gjennom vannsøyla varierte fra 0,5 til 1,7 m/s avhengig av målepunkt (profil C5 og 6 hadde de høyeste vannhastighetene). Tverrsnittsmålingene bak Korgen camping viste at ved 120 m 3 /s var det kun midt ute i elva at vannhastighetene oversteg 0,6-0,7 m/s, mens vannhastighetene mot land stort sett var mellom 0,3 og 0,6 m/s. Når vannføringa var 60 m 3 /s var midtpartiet av elva dominert av vannhastigheter under 0,7 m/s, og inn mot land var hastighetene stort sett lavere enn 0,3 m/s. Ved strømviserene (steinrankene) var bildet nær identisk med transektet ovenfor. Det ble utført kontrollmålinger av vannhastigheter helt nede ved bunnen på grunn av at målingene med akustisk dopplerinstrument kun gir en beregna vannhastighet for dyp som ligger under 6% av totaldybden (jfr metodebeskrivelse vedlegg 1). Kontrollmålingene med flygel ble utført ved at måleinstrumentet ble satt så langt ned mot bunnen som mulig uten av vingene på "propellen" berørte bunnen. Dette ga en gjennomsnittsmåling for vannhastighetene mellom 2-3 og 15 cm over bunnen. På målepunktene K1-5 (jfr vedlegg 1) ga målingene vannhastigheter mellom 0,38 m/s og 0,75 m/s (tabell 5). Tabell 5 Vannhastigheter målt med Flygel satt på bunnen av elva. K1 K2 K3 K4 K5 Vannhastighet 0,53 m/s 0,59 m/s 0,38 m/s 0,75 m/s 0,52 m/s side 13

15 Oppsummering og konklusjoner Målingene av vannhastigheter viser at de gjennomsnittlige vannhastighetene i elvetverrsnittet er relativt høye når kraftverket går for fullt. Fra Korgauren og videre opp elva var vannhastighetene stort sett mellom 1 og 2 m/s, mens vannhastighetene nedstrøms Korgauren var i størrelsesorden 0,7-1,2 m/s. Generelt for alle undersøkte tverrsnitt avtok vannhastighetene inn mot land, og stort sett var hastighetene lavere enn 0,5-0,7 m/s opp til 3-5 meter fra land. Når vannføringa reduseres til 60 m 3 /s falt de gjennomsnittlige vannhastighetene, men på grunn av at vannmassene følger dypålene i elva viste flere av registreringene at områdevis økte vannhastighetene når vannføringa avtok. Tverrsnittsmålingene viste klart at grovere substrat inne ved land (forbygninger) gir lavere vannhastigheter. Vertikalmålingene og kontrollmålingene med flygel viste at vannhastighetene gjennomgående er høye helt ned mot bunnen, og selv 5-10 cm over bunnen er vannhastighetene stort sett høyere enn 0,5 m/s. Oppstrøms Korgen camping viste bunn-målingene stort sett hastigheter i området 0,8-1,3 m/s. De høyeste målingene ble gjort på Breigrunnen, i samme område som en stor del av rognplantinga har blitt utført på opp gjennom årene. Observerte, prefererte vannhastigheter hos gytende laks ligger innenfor 0,35-0,8 m/s (Armstrong m fl. 2003). For laksyngel ligger prefererte vannhastigheter målt som snutehastighet hos fisken innenfor 0,05-0,3 m/s, mens vannhastigheter i vannsøyla yngelen oppholder seg i ligger i området 0,2-0,4 m/s. Yngel anses ikke å utnytte områder med vannhastigheter større enn 0,7-1 m/s, og yngel mindre enn 4-5 cm tåler ikke vannhastigheter over 0,5 m/s (Crisp & Hurley 1991, Armstrong m.fl. 2003). For parr viser undersøkelser at prefererte snutehastigheter er i området 0,03-0,25 m/s, mens prefererte vannhastigheter i vannsøyla er 0,1-0,65 m/s (Heggenes m.fl. 1999, Armstrong m.fl. 2003). Parr anses ikke å utnytte områder med vannhastigheter som overstiger 1,2-1,4 m/s. Ørret utnytter normalt områder med lavere vannhastigheter enn laks, og yngel (<7 cm) beskrives å ikke utnytte områder med vannhastigheter høyere enn 0,5 m/s og snutehastigheter ikke høyere enn 0,1 m/s. Større ørret (parr) oppholder seg sjelden på områder der snutehastigheten overstiger 0,2 m/s (Heggenes m.fl. 1999). Det er med andre ord grunn til å anta at relativt store deler av elva oppstrøms campingplassen (Holmen) har vannhastigheter som ligger høyere enn hva laks og spesielt ørret normalt er vist å preferere. 3.4 Effekter av utvidelse av produksjon Endringer i driftsmønster og vannhastigheter Den planlagte utvidelsen av kraftproduksjonen i Røssåga innebærer etablering av Nedre Røssåga II, som skal ha utløp under Sjøforsen. Dette medfører at elveløpet fra Sjøforsen og ned til kanalen fra Nedre Røssåga I igjen vil få en vedvarende høy vannføring. I dag har denne elvestrekninga normalt svært lav vannføring, og elvebunnen som domineres av stein preges av strek tilslamming. Maksimal driftsvannføring i elveløpet vil bli 105 m 3 /s, men under normal drift vil Nedre Røssåga I og II samkjøres, og produksjonen vil fordeles mellom kraftverkene slik at både elveløpet fra Sjøforsen og den gamle kanalen vil ha vannføring. I og med at den maksimale slukeevnen og produksjonen økes uten at magasinkapasiteten er forandra vil antall timer produksjonsevnen utnyttes maksimalt måtte reduseres i forhold til dagens situasjon. Dette betyr at et nytt driftsmønster vil oppstå, der driftstiden med "lave" vannføringer i elva vil øke samtidig som variasjonene i vannføring kan bli hyppigere (figur 8). Simuleringene av nytt driftsregime tilsier også at det vil være en klar forskjell mellom sommer- og vinterhalvåret, der vannføringene generelt vil være lavere i sommerhalvåret (figur 9). Ved at maksimal driftsvannføring øker fra dagens 128 m 3 /s til 165 m 3 /s vil de gjennomsnittlige vannhastighetene øke med 20 til 40 % (vedlegg 1). Andelen av året vannføringene vil være lik eller større enn 120 m 3 /s vil øke fra 40 % til 60 %, og andelen av året med vannføringer under 40 m 3 /s vil øke fra om lag 5 % til 25 % (figur 8). I sommerhalvåret vil andelen av tida vannføringa er lavere enn 40 m 3 /s bli om lag 35 %, mens i 45 % av tiden vil vannføringa være høyere enn 120 m 3 /s (figur 9). side 14

16 Vannføring Vannføring Ferskvannsbiologen Rapport Statkraft har i sine planer for det nye kraftverket og det renoverte kraftverket lagt opp til at vannføringa i Røssåga ikke skal falle under 30 m 3 /s andel av tiden (%) Historisk Simulert (1) Simulert(2) Figur 8 Illustrering av driftsregimet i Nedre Røssåga kraftverk. Kurvene viser andel av driftstiden en gitt vannføring vil forekomme. De to simulerte kurvene viser forventa driftsvannføringer ut i Røssåga gjennom året ved to ulike prisprognoser. Den blå kurven viser hvordan driftsvannføringene faktisk har vart det siste ti-året Simulert driftsvannføring, Nedre Røssåga (m3/s), fordelt på sesong andel av tiden (%) simulert(1)-vinter simulert(1)-sommer Figur 9 Simulert driftsvannføring ut i Røssåga i sommer- og vinterhalvåret fra Nedre Røssåga I og II. Sommerhalvåret består av fem måneder mens vinterhalvåret består av syv måneder. side 15

17 3.4.2 Mulige konsekvenser for fiskesamfunnet Det gamle elveløpet fra Sjøforsen og ned til utløpskanalen har et bunnsubstrat som i stor grad består av stein, grov grus og blokk, og har potensial for å bli et godt leveområde for ungfisk. I dag er elvestrekninga betydelig tilslamma på grunn av generelt lave vannføringer. Når Nedre Røssåga II settes i drift vil elvestrekninga få permanent vannføring som ikke vil falle under en gitt minste driftsvannføring. Det er foreslått at den laveste driftsvannføringa ut i Røssåga skal være 30 m 3 /s, men hvordan en slik vannføring vil fordeles mellom kraftverkene er ikke klart på nåværende tidspunkt. Hva som i praksis vil bli minstevannføring på strekninga fra Sjøforsen og ned til kanalen er dermed uvisst. Elvestrekninga vil uansett bli utsatt for relativt store vannføringsendringer, anslagsvis fra m 3 /s til 105 m 3 /s. Elvestrekninga har et areal på om lag m 2 som i utgangspunktet kan klassifiseres som middels til godt egna for ungfisk, gitt at ikke vannhastighetene blir alt for høye. Det innebærer i så fall at det totale arealet av områder middels til godt egna for ungfisk øker med om lag 35 % i Røssåga. Plassering av Nedre Røssåga II under Sjøforsen må derfor anses å ha positive effekter for fiskeproduksjonen i elva. Kartlegginga av vanndekt areal (ved m 3 /s jfr pkt 3.2) og boniteringa viser at den viktigste effekten av stuving fra flo sjø på denne vannføringa er omfanget av hel eller delvis tørrlegging av forbygninger. Ved flo sjø er omfanget av tørrlegginger lite, mens omfanget øker markert ved fjære sjø. Det nye driftsmønsteret vil kunne komme til å forsterke den negative konsekvensen slike tørrlegginger har for fiskeproduksjonen ved at de laveste vannføringene (<40 m 3 /s) vil opptre i større del av året, og endringene mellom høy og lav vannføring vil komme hyppigere. Forbygningene er attraktive leveområder for ungfisken på grunn av at det her er godt skjul og vannhastigheter som er innenfor preferanseområdet (jfr. pkt. 3.3). Det vil derfor være en kontinuerlig tilstrømning av fisk til forbygningene, og hvis hvert tilfelle av tørrlegging av en forbygning medfører noe dødelighet hos ungfisken som står i forbygninga vil hyppigere tørrlegginger av forbygningene kunne medføre også økt dødelighet for det totale ungfisksamfunnet. Så lenge vannføringa holdes over m 3 /s anses imidlertid ikke økt hyppighet i store vannføringsendringer å få en klar negativ effekt for ungfiskproduksjonen. Kartlegginga av vanndekt areal viser at tilpasning av de laveste vannføringer til periodene av døgnet med flø sjø og stuving av elva vil redusere de negative effektene av lave vannføringer. Økninga i vannføring vil gi en generell økning i vannhastigheter på % (jfr.vedlegg 1). Målingene av vannhastigheter i øvre del av lakseførende strekning i Røssåga viste at store områder både ved 120 og 60 m 3 /s har vannhastigheter som er høyere enn hva ungfisk (yngel og parr) er vist å preferere. Når vannføringa og vannhastighetene øker som følge av utvidelsen av produksjonen kan klare negative konsekvenser for utbredelsen av områder som ungfisk av laks og spesielt ørret kan utnytte. Spesielt vurderer vi at overlevelsen hos årsyngel, som allerede i dag er vist dårlig i et normat driftsår, kan reduseres som følge av økte vannhastigheter. De forventa negative effektene av økte vannhastigheter er vanskelig å kvantifisere, men allerede i dag gir elektrofiske svært lave fangster når overfisket område trekkes ut i elva og bort fra forbygningene. Vi har ikke gode tall som beskriver faktisk fisketetthet ute i elva, men fisketetthetene er utvilsomt lave. Videoovervåking har vist at de dypeste områdene i elva kan ha høye tettheter av ungfisk, men det påvises svært få fisk som er under 8-10 cm i dypet (Kanstad-Hanssen & Lamberg 2013). Vi forventer derfor at en generell økning i vannhastigheter vil få størst negativ betydning for årsyngel og ett-åringer. Spesielt vil årsyngel med lav egenbevegelse være utsatt. Selv om det simulerte, nye driftsmønsteret gir en økning av tiden med lave vannføringer (<40 m 3 /s), vil høye vannføringer utgjøre om lag 45 % av tiden i sommerhalvåret. side 16

18 3.5 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i anleggsfasen Anleggsarbeidene forbundet med etableringa av Nedre Røssåga II (tunnelarbeid og etablering av utløpskanal) vil kunne medføre en del slamtilførsel i området rett nedstrøms Sjøforsen. Det bør iverksettes tiltak for å redusere transport av slam videre nedover elva, og eventuelle sedimenterte masser gjennom anleggsfasen bør vurderes fjerna før kraftverket settes i drift. Det bør også tas hensyn til de normale høye vannføringene over Sjøforsen forbundet med smelteflommer, slik at avlagra sedimenter eventuelt tas ut i forkant av slike flommer. Vi er ikke kjent med at anleggsarbeidet vil berøre andre deler av elva Avbøtende tiltak i driftsfasen Tiltak knytta til endra driftsvannføring Når Nedre Røssåga II blir satt i drift og Nedre Røssåga I er ferdig rehabilitert er det forventa at kraftproduksjonen fordeles mellom kraftverkene, det vil si at begge kraftverkene i store deler av året vil gå samtidig. Det er ikke utarbeida noen prognose for hvordan produksjonen vil fordeles mellom kraftverkene, men det er sannsynlig at Nedre Røssåga II vil få prioritet. Det betyr at elvestrekningen fra Sjøforsen til samløpet med utløpskanalen til Nedre Røssåga I gjennomgående vil ha høyere vannføring enn utløpskanalen fra Nedre Røssåga II vil ha. Det er kan forventes at vannhastighetene vil bli relativt høye på elvestrekninga fra Sjøforsen, i og med at strømningsarealet her er lavere enn lengre ned i elva der høye vannhastigheter er registrert som et generelt problem (jfr pkt. 3.3). For at produksjonspotensialet for elvestrekninga skal utnyttes vil det være en fordel å unngå lange perioder med høye vannføringer og for høye vannhastigheter. Sett i lys av registreringene lengre ned i elva er det ikke gitt at de høyeste vannhastighetene oppstår på de høyeste vannføringer. Vi anbefaler derfor at vannhastighetsmålinger utføres ved ulike vannføringer for å fremskaffe kunnskap om kritiske nivåer. Dersom det er en positiv korrelasjon mellom vannføring og vannhastigheter på de beste oppvekstområdene for ungfisk anbefales fordeling av kraftproduksjon mellom kraftverkene innretta mot å holde vannføringa på strekninga fra Sjøforsen under eventuelle kritiske nivåer med hensyn til vannhastigheter. Som simuleringene av nytt driftsmønster tilsier, vil midlere vannføringer i fremtiden inntre sjeldnere og variasjonene i vannføring vil bli større og opptre hyppigere. For å unngå store negative konsekvenser av det nye driftsmønsteret må raske vannstandsendringer unngås i så stor grad som mulig. Registreringene i vassdraget har vist at tørrlegging av elvebunn er et lite problem ved vannføringer over m 3 /s, mens full eller delvis tørrlegging av forbygninger inntrer på noe høyere vannføring. Raske vannstandsendringer anses derfor primært å være et problem for vannføringer under m 3 /s. Restriksjoner knytta til nedtappingshastighet anbefales iverksatt når vannføringer går under dette nivået. De negative effektene av lave vannføringer er vist å avhenge av graden av stuving ved flo sjø (jfr. pkt 3.2). Det er ikke utført målinger som gir god informasjon av sammenhengen mellom tidspunkt for flo sjø og høyeste vannstand i Røssåga oppstrøms Korgauren. Vannstandsmåleren som står under E6-brua gir en god beskrivelse for elva nedstrøms Korgauren. Registreringa og beregninga av vanndekt areal ved flo og fjære sjø viser at graden at tørrlegging er liten ved full effekt av stuving, og dette kan tas hensyn til i den daglige kraftverksdriften. Elva tåler større og raskere vannføringsendringer når effekten av stuving er størst, og lastreduksjoner i kraftverkene bør etterstrebes tilpasset dette. Undersøkelser i elva har vist at områder kategorisert som godt egna for ungfisk er i underskudd i elva, og store områder preges at et bunnsubstrat som gir for lite hulrom og skjul for fisken. Effekten av de generelt høye vannhastighetene i elva forsterkes av at bunnsubstratet er for fint og skaper lite turbulens nede ved bunnen. Målingene av vannhastigheter (tverrsnittsmålingene) og kartlegginga av side 17

19 bunnsubstrat (bonitering) viser at de beste områdene for ungfisk ligger helt inne mot land og oftest i tilknytning til forbygningene. Et grovere bunnsubstrat i elva vil skape mer turbulens og bremse vannhastighetene høyere opp fra elvebunnen. Samtidig vil tiltak som forbinder forbygningene med egna leveområder for ungfisk ute i elva trolig gi en positiv effekt i forhold til negative konsekvenser av tørrlegging ved lave vannføringer. Vi foreslår derfor at biotopforbedrende tiltak i form av utlegging av nytt toppdekke over større områder av elva (primært oppstrøms E6-brua), spesielt i tilknytning til forbygningene, vurderes som avbøtende og fiskeforsterknede tiltak i elva Tiltak knytta til utfall og tekniske driftsstans Uforutsette tekniske driftsstans i kraftverk vil kunne forekomme, og vil da medføre at driftsvannføringa ut fra kraftverket faller mot null. Normalt sikres vannføring i elvestrekninger nedstrøms kraftverksinntak/-utløp med omløpsventiler som automatisk åpnes ved stans i kraftverket. Eksisterende kraftverk i Røssåga har ingen slike installasjoner, og Statkraft legger derfor opp til å installere omløpsventil i nye nedre Røssåga kraftverk. Den foreslåtte løsninga fra Statkraft innebærer at det etableres en omløpsventil med kapasitet på 15 m 3 /s. En slik løsning vil innebære at minstevannføringa i elva blir 15 m 3 /s pluss vannføring over Sjøforsen og fra Svartåga ved eventuelle tilfeller med tekniske utfall i begge kraftverkene samtidig (nye og gamle nedre Røssåga kv.). Denne minstevannføringa må ikke forveksles med den foreslåtte "minste driftsvannføring" som vil være den normalt laveste vannføringa knytta til normal kraftverksdrift, revisjonsbehov og døgnreguleringer ("effektkjøring"). I og med at omløpsventilen vil ha lavere kapasitet enn "minste driftsvannføring" må det slippes vann fra Fallforsen for å raskest mulig oppnå en vannføring nedstrøms Sjøforsen som tilsvarer "minste driftsvannføring". Det vil imidlertid oppstå et fall i vannføringa i elva ned mot 15 m 3 /s før vannet fra Fallfosen når Sjøforsen. Ved stans av kraftverkene (nye og gamle nedre Røssåga kv.) vil tunnelene tømmes gradvis og når laveste vannføring/vannstand registreres ute i elva ved Villmoneset vil avhenge av vannføringa før utfall/stans og eventuell stuving av vann på grunn av tidevann. Vi har forsøkt å benytte vannstandsmåleren ved E6-brua sammen med logg fra kraftverket (MW/vannføring) for å beregne tida det tar fra kraftverket kjøres ned til vannstanden/vannføringa stabiliseres lengre ned i elva. Analysene viser at vannstandsmåleren nede ved E6-brua i større grad påvirkes av flo/fjære enn av vannføring ut av kraftverket. Vi har derfor ikke fått muligheten til å dokumentere hvor lang tid som går fra kraftverket kjøres ned eller stanses til laveste vannføring/vannstand stabiliseres ute i elva. Udokumenterte erfaringer ved nedkjøring av kraftverket i forbindelse ulike fiskefaglige undersøkelser og aktiviteter i elva tilsier imidlertid at vannføring/vannstand i området oppstrøms Breigrunnen først stabiliseres med en forsinkelse på om lag 1 time. Ved kraftig stuving fra tidevann kan det gå enda lengre tid, og i tillegg påvirkes forsinkelsen av om kraftverket har blitt kjørt ned fra 120 m 3 /s eller 60 m 3 /s. Tunnelen mellom turbinene og kanalen er m lang, mens strekninga fra tunnelåpninga til Breigrunnen er om lag 800 m. Dersom forsinkelsen ligger rundt 1 time tilsier det at den gjennomsnittlige vannhastigheten på den samla strekninga er om lag 1 m/s, noe som ikke fremstår som urimelig. På samme måte som effektene av nedkjøring eller stans i kraftverket har en forsinkelse ute i elva, har også slipp av vann over Fallforsen en forsinkelse ned til Sjøforsen. Vannføringa over Sjøforsen måles kontinuerlig, og ved å sammenligne logg for slipp av vann fra Fallforsen med målingene på Sjøforsen kan denne forsinkelsen leses direkte. Når det slippes 30 m 3 /s over Fallforsen tar det normalt 2,5 timer før vannføringa over Sjøforsen passerer m 3 /s. Dersom vannslippet økes til 50 m 3 /s reduseres tiden til 2 timer. Tiden øker noe vinterstid, avhengig av isforhold i elveleiet og vannmengde i elva når slippet startes. Den planlagte omløpsventilen vil bli bygget i forbindelse med det nye kraftverket. Den nye avløpstunnelen vil ha om lag samme lengde som tunnelen fra eksisterende nedre Røssåga side 18

20 kraftverk. Med dette som bakgrunn antar vi at forsinkelsen ut av tunnelen til det nye kraftverket vil være like den for den eksisterende tunnelen. Det vil da ta om lag 1 time før vannføring/vannstand faller ned mot 15 m 3 /s. Det vil så gå ytterligere 1 time før slipp av vann fra Fallforsen når ned til lakseførende del av Røssåga. Det vil med andre ord bli et tidsrom på om lag 1 time der elva vil få en vannføring som ligger nært 15 m 3 /s før den igjen stiger som følge av vannet fra Fallforsen. Effekten av en slik dipp i vannføring under "minste driftsvannføring" vil forsinkes videre nedover elva, og vil også i større grad påvirkes av tidvanns-stuving lengre ned i elva. Fyllingsgraden/vannføringa i elva før utfall av kraftverkene vil også få betydning for varighetene av vannføringer ned mot 15 m 3 /s. Figur 10 Endringer i vanndekt areal mellom vannføringer på 30 m 3 /s (+Sjøforsen og Svartåga) og 15 m 3 /s på strekninga fra kanalen og ned til Statoilsvingen. Når vannføringa i Røssåga faller under m 3 /s øker graden av tørrlegging av leveområder for ungfisk, og vanndekt areal reduseres med om lag 10 % (figur 10, tabell 6). Om lag 40 % av denne økte tørrlegginga berører områder som er middels gode eller gode leveområder for ungfsik. De samme områdene er også viktige for bunnfauna. Varigheten av tørrlegginger er av stor betydning for hvor stor den negative effekten blir, og virkningene vil også variere med årstiden (temperatur). Så lenge substratet inneholder mye fuktighet vil både yngel og insekter kunne overleve kortere perioder med tørrlegging. Effektene av ett kortvarig fall i vannføring kan vanskelig kvantifiseres, men siden slike episoder må antas å forekomme sjelden og ha relativt kort varighet vil negativ effekt reduseres. Beregninger av sannsynligheten for utfall/teknisk driftsstans på begge kraftverkene samtidig tilsier at frekvensen blir svært lav, og beregninger utført av Statkraft tilsier at utfall forårsaket av nettutfall eller svikt i komponenter felles for begge kraftverkene vil inntre sjeldnere enn hvert 10. år. Utfall forårsaka side 19

21 av ising på inntak antas å forekomme sjeldnere enn 25 år når nytt inntak i Stormyrbassenget er ferdigstilt.. Relativt kort varighet av lav vannføring og lang tid mellom hver hendelse tilsier at de negative effektene ikke trenger å bli store. Den foreslåtte løsningen med en omløpsventil som gir 15 m 3 /s og slipp av vann fra Fallforsen vil uansett ikke være en optimal løsning for lakseførende del av Røssåga. Sikrere beregninger av forsinkelsen ut av tunnelen og dermed for varighet av lav vannføring vil belyse mulige virkninger bedre. Mulighetene for avbøtende, fysiske tiltak knytta til hendelser med driftsstans bør vurderes i de mest sårbare områdene i elva. Mulighetene for økt vannslipp fra Fallforsen (>50 m 3 /s) for å redusere forsinkelsen ned til Sjøforsen, og eventuelle negative effekter av dette i øvre del av elva, bør utredes. side 20

22 4 Øvre Røssåga (Fallforsen-Sjøforsen) 4.1 Fiskebestandene og elvas beskaffenhet Det er kun utført enkle fiskebiologiske undersøkelser i form av registreringer av ungfiskforekomster (Halvorsen 2003). Ungfiskregistreringene viste at tetthetene av ungfisk var lave nedstrøms Kjukkelmoen, mens tetthetene var relativt gode ovenfor Kjukkelmoen. På grunn av lave vannføringer, spesielt om vinteren, ble et fremtidig behov for styrkende utsettinger ikke utelukka (Halvorsen 2003). Ut fra opplysninger fra lokale fiskere og registreringene av ungfisk er fiskesamfunnet i Røssåga oppstrøms sjøforsen klart dominert av en ørretbestand som omtales som en viktig sportsfiskeressurs. Det utøves et betydelig sportsfiske basert på ørretbestanden, og det fanges jevnlig stor fisk (>1 kg) av fin kvalitet. Det er også noe røye i elva, men denne har liten betydning for det fiske som utøves. I 2010 ble elva befart på strekninga fra Sjøforsen til Stabbforsen med fokus på potensial for ungfiskproduksjon. Vannføringa over Sjøforsen under befaringa var 1,5 m 3 /s. Øvre Røssåga domineres av terskelbasseng og stilleflytende partier, og flere av strykpartiene preges av blokk og bart fjell (figur 11). Strykpartiene i nedre del av Øvre Røssåga domineres av mye reinskura berg og store steinblokker og kulper med korte stryk i mellom. Strykpartiene i øvre del har større variasjon, og spesielt et parti fra Rundselbukta og ned mot Kjukkelmoen samt et parti ved Rundselforsen har godt ungfisksubstrat. Dette samsvarer med ungfiskregistreringene utført i 2002 (Halvorsen 2003). Terskelbassengene og de stilleflytende partiene i elva har verdi som leveområde for større/voksen ørret, men som Halvorsen (2003) påpeker har trolig lave vannføringer, spesielt på vinteren, betydning for rekrutteringen av ungfisk. 4.2 Effekter av eventuelt slipp av minstevannføring For å belyse effektene av en eventuell minstevannføring på denne elvestrekninga ble det utført en fotografering av elvestrekninga fra Fallforsen og ned til Sjøforsen når det ble sluppet m 3 /s og m 3 /s over Fallforsen (fra Stormyrbassenget). Bildene viser at endringene i vanndekt areal har liten betydning på de stilleflytende partiene og i terskelbassengene (figur 12), men vanndekt areal økte noe på strykpartiene mellom m 3 /s og 30-35m 3 /s (figur 13). Den største endringa mellom de to vannføringene var vannhastighetene. Ved m 3 /s fremsto elva med stor variasjon på strykpartiene, og økninga til m 3 /s ga ikke nødvendigvis en klar positiv effekt. Områder med hvit, fossende vann økte markert mellom vannslippene. Sammenligna med forholdene i elva uten slipp fra Fallforsen (1,5 m 3 /s over Sjøforsen) gir et vannslipp på m 3 /s et inntrykk av et levende og variert elvemiljø. Slipp av m 3 /s anses ikke å gi en økt gevinst i form av økning av gode leveområder for ungfisk. Vi har ikke dokumentasjon av hvordan et vannslipp lavere enn m 3 /s vil utarte seg, men vil ikke utelukke at også et lavere vannslipp kan gi en ønska positiv effekt. side 21

23 Figur 11 Øvre Røssåga med markering av strykpartier (rødt) og terskelbasseng/stilleflytende partier (grått). side 22

24 Figur 12 Bilder fra flyfotografering av øvre Røssåga. Bildene til venstre viser terskelbasseng og stilleflytende partier av elva ved slipp av m 3 /s fra Fallforsen. Bildene til høyre viser tilsvarende partier av elva ved slipp av m 3 /s. Figur 13 Bilder fra flyfotografering av øvre Røssåga. Bildene til venstre viser strykpartier av elva ved slipp av m 3 /s fra Fallforsen. Bildene til høyre viser tilsvarende partier av elva ved slipp av m 3 /s. side 23

25 5 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. Armstrong,J.D., Kemp, P.S., Kennedy, G.J.A., Ladle, M. & Milner, N.J Habitt requirements of Atlanticc salmon and brown trout in rivers and streams. Fisheries Research 62: Crisp, D.T. & Hurley M.A Stream channel experiments on downstream movements of recently emerged trout (Salmo trutta) and salmon (Salmo salar). I. Effekcts of four different vater velocity treatments on disperseal rate. J. Fish Biol. 39: Halvorsen, M Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Rapport nr sider. Heggenes, J., Baglinière, J.L. & Cunjak, R.A Spatial niche variability for young Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in heterogeneous streams. Ecol. Freshw. Fish 8:1-21. Lamberg, A., Bjørnbet, S., Gjertsen, V., Kanstad-Hanssen, Ø., Kibsgaard, B. & Øksenberg, S Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til Vilt og fiskeinfo AS. VFI-rapport 15/ sider. Kanstad Hanssen, Ø. & Lamberg, A Overvåking av reetablerte laksebestander i Røssåga og Ranaelva i Ferskvannsbiologen AS. Rapport sider. Kanstad Hanssen, Ø. & Lamberg, A Overvåking av reetablerte laksebestander i Røssåga og Ranaelva i Ferskvannsbiologen AS. Rapport x sider. side 24

26 Vedlegg 1 side 25

27 side 26

28 side 27

29 side 28

30 side 29

31 side 30

32 side 31

33 side 32

34 side 33

35 side 34

36 side 35

37 side 36

38 side 37

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen . Rapport 2013-02 Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-02 Antall sider - 36 Tittel - Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen. Forfatter(e)

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Habitatfremmende tiltak ved Sjøforsen i Røssåga ifbm. bygging av nye Nedre Røssåga kraftverk. - Del 1. Rapport

Habitatfremmende tiltak ved Sjøforsen i Røssåga ifbm. bygging av nye Nedre Røssåga kraftverk. - Del 1. Rapport . Rapport 2014-05 Habitatfremmende tiltak ved Sjøforsen i Røssåga ifbm. bygging av nye Nedre Røssåga kraftverk - Del 1 Øyvind Kanstad-Hanssen Lars Jenssen Tor Næss Rapport nr. 2014-05 Antall sider - xx

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget

Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget . Rapport 2016-13 Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-13 Antall sider - 20 Tittel - Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget. ISBN- 978-82-8312-083-7

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 . Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015 Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 20. juli 2016 Stjørdalsvassdragets elveeierlag v/ Gunnar Daniel Fordal Befaringsnotat Stjørdalselva ved Avelsgård/Fulsetmo På forespørsel fra elveeierlaget

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen . Rapport 2012-06 Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-06 Antall sider - 8 Tittel - Detaljplan for miljøtiltak

Detaljer

NOTAT KU Åseralprosjektene

NOTAT KU Åseralprosjektene NOTAT Notat nr.: Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Aleksander Andersen AEP Kopi til: Olav Brunvatne AEP Fra: Jan-Petter Magnell Sweco Korttidsvariasjoner i vannstander og vannføringer på lakseførende

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider

Detaljer

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune Rapport 2009-01 Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-01 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Rapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak. Øyvind Kanstad-Hanssen

Rapport Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i oppfølging av utførte habitattiltak. Øyvind Kanstad-Hanssen . Rapport 2016-12 Drivtelling av gytefisk i Oustoelva i 2016 - oppfølging av utførte habitattiltak Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-12 Antall sider - 7 Tittel Drivtelling av gytefisk i Oustoelva

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013 . Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Dokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla

Dokumentasjon på konsekvenser av dagens vannføring i Heddøla Notodden Jeger og Fisk Notodden 10.12.2018 Fiskeutvalget NVE Konsesjonssaker Frank Jørgensen SAK 201104735 Innspill til konsesjonssak, Hjartdøla revisjon av vilkår Dokumentasjon på konsekvenser av dagens

Detaljer

a llorges Statkraft Energi AS Søknad om tillatelse til å etablere biotopforbedrende tiltak i Røssåga Hemnes kommune, Nordland

a llorges Statkraft Energi AS Søknad om tillatelse til å etablere biotopforbedrende tiltak i Røssåga Hemnes kommune, Nordland a llorges N V E vassdrags- og energidirektorat Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 2 4' JUL 2009 Vår ref.: NVE 200903868-3 ki/elha Arkiv: 312 Saksbehandlere: Deres dato: 17.6.2009

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL?

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL? HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL? Lars Midttun Seniorrådgiver miljøtilsyn vassdragsanlegg Foto: Sweco AS Innledning Hvorfor omløpsventiler er viktige i kraftverk Resultater fra FoU-prosjekt og NVEs arbeid

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA

HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/426-35 K60 HK/TEKN/MHA 16.12.2016 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I VALAN OG

Detaljer

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -

Detaljer

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune

Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune Rapport 2009-02, Utbygging av Grønnlielva og Røyrelva i Salangen kommune - utvidet konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-02 Antall sider - 25 Tittel - Utbygging av Grønnlievla

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 2016 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Oppdragsrapport B nr 4-2016 Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål NOTAT Notat, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Atle Wahl Fjellkraft AS Kopi til: Fra: Hans Mack Berger Sweco Norge AS Bakgrunn Fjellkraft AS planlegger

Detaljer

Effektkjøring og miljø

Effektkjøring og miljø Effektkjøring og miljø Svært god kunnskap om virkninger i elver Endringene i vannstand overskrider det som skjer naturlig i ei elv Effektkjøring er alltid en tilleggsbelastning for elveøkosystemet i et

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål

Detaljer

Phone: Tlf

Phone: Tlf UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering

Detaljer

NOTAT. Innspill til svar til høringsuttalelser VANNDEKKET AREAL OG STRØMNINGSMØNSTER. Hafslund Produksjon v/fridjar Molle

NOTAT. Innspill til svar til høringsuttalelser VANNDEKKET AREAL OG STRØMNINGSMØNSTER. Hafslund Produksjon v/fridjar Molle Til: Hafslund Produksjon v/fridjar Molle Fra: Norconsult v/franziska Ludescher-Huber Dato: 2014-05-22 Innspill til svar til høringsuttalelser Høringsuttalelsen fra Skiptvet og Askim kommune, datert 28.mars

Detaljer

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Orkdal Kommune GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Utgave: 1. Dato: 2016-02-09 Side 2 av 7 Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Oppdrag: 530465-01 Supplerende grunnvannsundersøkelser

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka Bygdefeskarlag Ved leder Terje Ånonli Breivikveen 23 8643 Bjerka NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka 12.05 2017 Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka

Detaljer

Rapport Durmålsbekken som gyte- og oppvekstområde for laksefisk etter overføring av deler av nedslagsfeltet.

Rapport Durmålsbekken som gyte- og oppvekstområde for laksefisk etter overføring av deler av nedslagsfeltet. . Rapport 216-1 Durmålsbekken som gyte- og oppvekstområde for laksefisk etter overføring av deler av nedslagsfeltet. Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 216-1 Antall sider - 2 Tittel - Durmålsbekken som

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017 . Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga høsten 2016

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga høsten 2016 Notat Dato: 27.01.2017 Til: Kopi til: Fra: Vannområdet Nordre Fosen v/ingrid Hjorth Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Skauga elveeierlag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne:

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune

Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune Den Grønne Dalen Kartlegging av elvemusling i Numedalslågen, Rollag kommune fra Mykstufoss til Bergsjø Oppdragsnr.: 5164523 Dokumentnr.: 5164523-01 Versjon: J01 2017-02-17 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen

Detaljer

Hva kan være flaskehalsen og hva

Hva kan være flaskehalsen og hva Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Rapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016

Rapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 . Rapport 2017-08 Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2017-08 Antall sider - 11 Tittel - Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2016 ISBN- 978-82-8312-091-2

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Vurderinger av flom og vannstand

Vurderinger av flom og vannstand 1 Vurderinger av flom og vannstand For reguleringsplanene på Møllendal er det gjort vurderinger av hvordan området kan bli utsatt for økende havnivå og flom i Møllendalselven Havnivå DMNI (2006) har gjort

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

Overvåking av laks og sjøørret i Røssåga og Ranaelva - sluttrapport for årene med reetablering,

Overvåking av laks og sjøørret i Røssåga og Ranaelva - sluttrapport for årene med reetablering, . Rapport 216-8 Overvåking av laks og sjøørret i Røssåga og Ranaelva - sluttrapport for årene med reetablering, 211-215 Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg Rapport nr. 216-8 Antall sider - 59 Tittel

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Lyseelva i Tørvikbygd, Kvam kommune. Vurdering av funksjon for anadrom laksefisk kontra planlagt småkraftutbygging

Lyseelva i Tørvikbygd, Kvam kommune. Vurdering av funksjon for anadrom laksefisk kontra planlagt småkraftutbygging NNI-Notat 59 Lyseelva i Tørvikbygd, Kvam kommune. Vurdering av funksjon for anadrom laksefisk kontra planlagt småkraftutbygging Arnold Håland NNI-Notat 59 Bergen, juni 2014 NNI Resources AS NNI-Notat 59

Detaljer